Møteinnkalling. OBS: Kommunestyret kalles inn til informasjonsmøte fra NUPRO kl samme dag. Dette også på kommunestyresalen.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 OBS: Kommunestyret kalles inn til informasjonsmøte fra NUPRO kl samme dag. Dette også på kommunestyresalen. Innstilling i sakene som skal behandles i formannskapet og i hovedutvalget for NMK deles ut på gruppemøtene. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 36/09 Reguleringsplan Seterdalen I. Sluttbehandling. PS 37/09 Reguleringsplan Seterdalen II. Sluttbehandling. PS 38/09 Reguleringsplan Seterdalen III. Sluttbehandling. PS 39/09 Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun kjøp av parsell av gnr/bnr 73/4 og eiendommen gnr/bnr 73/8 PS 40/09 Grevsgard Utbyggingslag BA. PS 41/09 Vedrørende utbetaling av kommunalt lån gitt til utviklingen av Grevsgård Hyttegrend. PS 42/09 Utviklingsprosjekt Tunhovd sluttrapport. PS 43/09 Tertialrapport , Budsjettreguleringer PS 44/09 Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. PS 45/09 Oppnevnelse av kommunalt klageorgan PS 46/09 Planprogram Revisjon kommuneplan Høringer etter kunngjort oppstart. PS 47/09 Opptak av startlån 2009 PS 48/09 Tilsetting av fagsjef Lukket behandling i h.h.til kommunelovens 31.3 Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2009/283 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Seterdalen I. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan Seterdalen I for del eiendommene gnr/bnr. 188/1 og 190/1, 191/3, 191/5. Planområdet ligger i Åsbøseterdalen. Fakta: Planforslaget ble første gang behandlet av Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) i møte 23/4-09. NMK vedtok å legge planforslaget ut til off. ettersyn. Planområdet inngår i kommunedelplan Myrset Ånesgarden som ble godkjent av kommunestyret 16/3-09. Planområdet omfatter de sørligste byggeområdene i kommunedelplanen. Innen høringsfristens utløp er det innkommet merknader fra Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Begge anser at antall tuntomter i planen er for høyt, 30 av samtlige 30 nye tomter. Fylkesmannen mener at antallet tuntomter bør reduseres til 1/3, fylkeskommunen anbefaler at antall tuntomter reduseres betydelig. I den forbindelse vises det bla til at noen tomter ikke er egnet, eller er for små, til å være tuntomter, eksempelvis tomtene B22, B26, B28, B31 og B33 der disponibelt areal begrenses av tomtestørrelse og myrlendt terreng. Fylkesmannen mener dessuten at å plassere hyttetun på de minste tomtene er i strid med kommunedelplanens bestemmelse 2.12 om at i nye planer kan tunløsninger vurderes der forholdene ligger til rette for det, herunder vurdering av tomtestørrelse. Det påpekes også at det bør skje enkelte mindre endringer av reguleringsbestemmelsene, bla hvordan størrelsen

4 på hyttene er beskrevet samt høyde på skjæring og fylling. Det er ikke fremmet innsigelse til planforslaget. En merknad fra en privat hytteeier i området, Arvid John Simonsen, ber om at allemannsretten, stier, våtmarksområder og trekkveier for villrein blir ivaretatt. Planlegger har i eget brev av 12/6-09 kommentert merknadene. Forslaget om at samtlige tomter skal være tuntomter opprettholdes. Det er imidlertid gjort en revisjon av reguleringsbestemmelsene om fordelingen av tuntomtene og mengden av bygninger på dem. Forslag til reguleringsplan Seterdalen I er felles for to eiendommer, Bakke sameige og Medgarden. Det er tidligere godkjent separate reguleringsplaner disse eiendommene, godkjent hhv. i 2008 og Planforslaget nå vil erstatte begge disse planene. Planforslaget inneholder 21 tidligere godkjente tomter og 30 nye tomter, tilsammen 51 tomter. Tomtene fordeler seg på eiendommene slik: Bakke: 15 eks. tomter + 18 nye tomter. Medgarden: 6 eks. tomter + 12 nye tomter. Samtlige 30 nye tomter er foreslått som tuntomter, altså at de kan ha flere enn 2 bygninger (hytte og uthus). Det er foreslått 4 forskjellig kategorier av tuntomter med forskjellig antall bygninger. Etter en revisjon av reguleringsbestemmelsene foreslås denne fordelingen av tuntomtene: 12 tuntomter (tidl.11): Hytte 80 m2 + anneks 40 m2 + uthus 20 m2. 7 tuntomter (tidl. 3): Hytte 80 m2 + 2 stk. anneks hver på 40 m2 + uthus på 20 m2. 5 tuntomter ( tidl. 6): Hytte 120 m2 + anneks 40 m2 + anneks el. uthus 40 m2. 6 tuntomter (tidl.10): Hytte 120 m2 + anneks 50 m2 + anneks 40 m2 + uthus 20 m2. Revisjonen av planbestemmelsene medfører at samlet antall m2 bruksareal (BRA) reduseres fra 5800 til For 8 tuntomter foreslås mønehøyden for hovedhytta til 5m. over ferdig planert terreng. For de øvrige tomtene foreslås mønehøyden til 6m. for hovedhytta og 4m for anneks og uthus. 6m/4m vil også bli gjeldene for tidligere godkjente tomter og vil medføre en økning av mønehøyden for noen av disse tomtene på 0,5m. Noen tomter vil få en økning av mønehøyden på 1m. Takvinkel er foreslått som tidligere, grader. Området er planlagt utbygd med høy standard med innlagt strøm, vann og avløp. Det skal foreligge godkjent VA-plan før byggetillatelser kan gis. Nødvendige teknisk anlegg skal være satt i drift før det kan gis brukstillatelser. Alle tomtene ligger innenfor kommunedelplanens godkjente byggeområde. Det har vært gjennomført registrering av kulturminner i området og det er regulert 3 områder som bevaringsområde kulturminne. Fylkeskommunen har i sin merknad påpekt at ett kulturminne ligger tett inntil en veg. De anbefaler derfor at det søkes Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven mot vilkår om arkeologisk utgraving. Revidert plankart og reguleringsbestemmelser er dat. 12/6-09.

5 Saksbehandlers vurdering: I kommunedelplanen Myrset - Ånesgarden er det ikke fastsatt hvor mange tomter som kan planlegges. Totaltallet vil være avhengig av det som fastsettes ved behandling av den enkelte reguleringsplan. I NMK-sak 49/09, da Seterdalen I ble lagt ut til off. ettersyn, ble det påpekt at 30 nye tomter synes å være svært mange når man ser det i forhold til samtlige byggeområder i kommunedelplan Myrset-Ånesgarden. Dersom tomtetallet i Seterdalen I skulle være tilsvarende som antall nye tomter i de foreslåtte planene Seterdalen II og III, sett i forhold til byggeområdenes størrelse, burde planen vært redusert fra 30 til 25 tomter. Planleggingen av Seterdalen I har bla. hatt som mål å ivareta det særegne kulturlandskapet og å bruke kultur- og naturbaserte tradisjoner aktivt i profileringen av området. På denne bakgrunn er det derfor fullt forståelig at det også planlegges tuntomter. Når imidlertid alle tomtene er foreslått som tuntomter kan det stilles spørsmål om områdets seterkarakter blir videreført med dette. Det kan dessuten virke som om det ikke har skjedd en nøye vurdering av hvilke som egner seg som tuntomter, og hvilke som bør være ordinære tomter. I de to andre planene i området, Seterdalen II og Seterdalen III, er det foreslått 8 tuntomter av i alt 26 tomter. Tilsvarende fordeling burde det nok vært også for Seterdalen I om intensjonene i planen skal kunne oppfylles. Det bebyggbare arealet på de 5 tomtene B22, B26, B28, B31 og B33 er begrenset av tomtestørrelsen, byggegrense mot veg og myrlendt terreng. For 4 av tomtene er det bebyggbare arealet mellom ca. 0,6 da. og ca. 1 da. På disse tomtene er det foreslått at det kan bygges inntil 3 bygninger med samlet areal 140 m2 ( 80m2 + 40m2 + 20m2). Dette er noe mindre enn en ordinær hytte og uthus/anneks (150m2 + 20m2), men likevel vil nok 3 bygninger på slike små tomter oppleves som svært høy utnytting. Når da i tillegg hovedhytta på 3 av tomtene (B22, B31 og B33) kan ha mønehøyde på 6 m. er det nok en grunn til å spørre om områdets seterkarakter føres videre. På tomt B 26 bør det være aksept for de foreslåtte 3 bygningene. I kommunestyrets føringer av 14/3-05 er det sagt at i nye felt i LNF-områder med spredt hyttebebyggelse kan inntil 1/3 av tomtene være tuntomter. For byggeområder ble det ikke foreslått en slik begrensning. Ut fra de intensjoner man har i plan Seterdalen I om å ivareta kulturlandskap mm, synes en fordeling med 1/3 tuntomter å være tjenelig også her. Denne vurdering støttes av fylkesmannen i hans uttalelse til planen. Fylkeskommunen er av den oppfatning at antall tuntomter bør reduseres vesentlig for å oppfylle planens intensjoner. Ved oppstart av planarbeidet kom det en merknad fra naboer nord for Seterdalen I som tok opp spørsmålet om fordeling av tomter etter eiendommenes areal. Denne merknaden er imidlertid ikke lenger aktuell i og med at tomtetallet skal fastsettes gjennom behandling av den enkelte reguleringsplan. Det er muntlig opplyst at det ikke blir et felles VA-anlegg for samtlige tomter, men flere mindre anlegg der terreng- og plasseringsmessig gjør det naturlig å samarbeide om fellesanlegg. Det synes greit. Til merknaden fra Simonsen er å si at kommunedelplan Myrset-Ånesgarden er godkjent etter en lang planprosess der alle interesser knyttet til friluft og villrein har vært vurdert. Etter kontakt med kulturminnemyndighetene har det skjedd en liten planendring slik at det aktuelle kulturminnet nå i sin helhet ligger i landbruksområdet. Det er da ikke aktuelt med arkeologisk utgraving.

6 På bakgrunn av en del av merknadene overfor er det under sterk tvil at det foreslås at planen godkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Seterdalen I. Plankart og bestemmelser er dat. 12/6-09. Vedlegg. 1. Planforslag dat. 12/ Reguleringsbestemmelser, 12/ Beskrivelse, 12/ NMK-sak 49/ Buskerud Fylkeskommune, 7/ Arvid John Simonsen, 2/ Fylkesmannen i Buskerud, 5/ Vidda Ressurs, 12/ Notat om arealer og tomter i Seterdalen, 12/6-09.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2009/285 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Seterdalen II. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan Seterdalen II for del eiendommene gnr/bnr. 194/2 og 197/4. Planområdet ligger i Åsbøseterdalen. Fakta: Planforslaget ble første gang behandlet av Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) i møte 23/4-09. NMK vedtok å legge planforslaget ut til off. ettersyn. Kommunedelplan Myrset Ånesgarden ble godkjent av kommunestyret 16/3-09. Planområdet Seterdalen II omfatter et byggeområde om lag i midten av kommunedelplanen. Innen høringsfristens utløp 5/6-09 er det innkommet merknader fra Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Fra begge er det påpekt at det bør skje enkelte mindre endringer av reguleringsbestemmelsene, bla. hvordan størrelsen av hyttene er beskrevet og høyde på skjæring/fylling. Fylkesmannen minner også om byggeforbudssonen langs vassdrag og behovet for å ta hensyn til kantvegetasjonen og biologisk mangfold. Fylkeskommunen og Fylkesmannen anser at planen er i tråd med kommunedelplan Myrset Ånesgarden. En merknad fra en privat hytteeier i området, Bjørg og Steinar Engedahl, går på spørsmål omkring gjerder rundt hyttene, belysning og plassering av tomter nær vassdrag. Forslag til reguleringsplan Seterdalen II er felles for to eiendommer, Sandelien og Hvamssetra. Det er samme eier. Det er tidligere godkjent separate reguleringsplaner for eiendommene, godkjent hhv i 2004 og Planforslaget nå vil erstatte begge disse planene.

8 Planforslaget inneholder 10 tidligere godkjente tomter og 12 nye tomter, tilsammen 22 tomter. Tomtene fordeler seg på eiendommene slik: Sandelien: 8 eks. tomter + 1 nye tomter. Hvamssetra: 2 eks. tomter + 11 nye tomter. Av de 12 nye tomtene er 4 tomter er foreslått som tuntomter. På disse er det foreslått oppføring av 3 bygninger: Hytte 120 m2 + anneks 40 m2 + anneks eller uthus 40 m2. På de øvrige tomtene foreslås bebyggelse på 150 m2 for hytte og 20 m2 for uthus eller anneks. Mønehøyden foreslås for hovedhytta til 6m over ferdig planert terreng og 4m for anneks og uthus. 6m/4m vil også bli gjeldene for tidligere godkjente tomter og vil medføre en økning av mønehøyden for hytter på noen av disse tomtene med 1m. Takvinkel er foreslått som tidligere, grader. Området er planlagt utbygd med høy standard med innlagt strøm, vann og avløp. Det skal foreligge godkjent VA-plan før byggetillatelser kan gis. Nødvendige teknisk anlegg skal være satt i drift før det kan gis brukstillatelser. Alle tomtene ligger innenfor kommuneplanens godkjente byggeområde. Det har vært gjennomført registrering av kulturminner i området og det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner. Plankartet er dat. 30/3-09 og reviderte reguleringsbestemmelsene er dat. 11/6-09. Reguleringsbestemmelsene er revidert i samsvar med det som fylkesmannen og fylkeskommunen har påpekt i sine merknader. Saksbehandlers vurdering: I kommunedelplanen Myrset - Ånesgarden er det ikke fastsatt hvor mange tomter som kan planlegges. Totaltallet vil være avhengig av det som fastsettes ved behandling av den enkelte reguleringsplan. Tomtetallet 12, hvorav 4 tuntomter, må sies å være et akseptabelt antall i denne planen. Det samme gjelder for antall av bygninger på tuntomtene, totalt 12 bygninger på de 4 tuntomtene. Ved oppstart av planarbeidet kom det merknad fra naboer nord for Seterdalen I som tok opp spørsmålet om fordeling av tomter etter eiendommenes areal. Denne merknaden er imidlertid ikke lenger aktuell i og med at tomtetallet skal fastsettes gjennom behandling av den enkelte reguleringsplan. Det er muntlig opplyst at det ikke blir et felles VA-anlegg for samtlige tomter, men flere mindre anlegg der terreng- og plasseringsmessig gjør det naturlig å samarbeide om fellesanlegg. Det synes greit. Når det gjelder merknaden fra Bjørg og Steinar Engedal vedr. muligheten for å oppføre gjerde rundt et begrenset areal av tomtene for å hindre at beitedyr kommer inn til bygningene, så må bestemmelsen klart forstås slik at det ikke skal være mulighet til å ha gjerde rundt hele tomta. Et begrenset lite gjerde kan ikke sies å være i motstrid med kommunedelplanens generelle bestemmelse om at Det er ikke tillatt med gjerde rundt hele fritidseiendommen. I motsatt fall ville det ville det også være i motstrid med intensjonen i planen om å bevare et åpent kulturlandskap.

9 Fra Engedahl påpekes også det fordelaktige i at eventuell utebelysning skal slås av når hytta ikke er i bruk. Dette er en god idé, men en slik detalj hører ikke hjemme i reguleringsbestemmelsene. Engedahl ønsker bla. av hensyn til friluftsinteressene at tuntomt T-9 tas ut av planen da denne ligger nærmere et tjern enn 100m. Avstanden mellom tomta og tjernet er ca. 40m og i dette området går skiløypa og hovedvegen videre sørover i planområdet. På denne bakgrunn er det neppe tomta alene som i tilfelle vil begrense friluftsaktiviteten i området. Kommunedel-planen viser for øvrig at tomt T-9 er plassert i et område som er avsatt til byggeområde. Med de endringer som har skjedd i reguleringsbestemmelsene, samt de vurdering som er gjort ovenfor, ligger det til rette for å godkjenne planen. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Seterdalen II. Plankartet er dat. 30/3-09 reguleringsbestemmelsene 11/6-09. Vedlegg. 1. Planforslag dat. 30/ Reguleringsbestemmelser, 11/ Beskrivelse, 12/ NMK-sak 50/ Buskerud Fylkeskommune, 12/ Bjørg og Steinar Engedahl, 3/ Fylkesmannen i Buskerud, 5/6-09.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L12 Saksmappe : 2009/286 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Sverre Heimdal Reguleringsplan Seterdalen III. Sluttbehandling. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg Næring, miljø og kom.tek /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Sluttbehandling av forslag til reguleringsplan Seterdalen III for del eiendommene gnr/bnr. 198/9 og 200/26. Planområdet ligger i Åsbøseterdalen. Fakta: Planforslaget ble første gang behandlet av Hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK) i møte 23/4-09. NMK vedtok å legge planforslaget ut til off. ettersyn. Kommunedelplan Myrset Ånesgarden ble godkjent av kommunestyret 16/3-09. Planområdet omfatter et byggeområde om lag i midten av i kommunedelplanen. Innen høringsfristens utløp 5/6-09 er det innkommet merknader fra Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud. Fra begge er det påpekt at det bør skje enkelte mindre endringer av reguleringsbestemmelsene, bla. hvordan størrelsen av hyttene er beskrevet samt høyde på skjæring og fylling. Fylkeskommunen og Fylkesmannen anser at planen er i tråd med kommunedelplan Myrset Ånesgarden. Det er ikke mottatt noen merknader fra eksisterende hytteeiere i området. Forslag til reguleringsplan Seterdalen III er felles for to eiendommer, 198/9 og Hallandseter. For sistnevnte ble en reguleringsplan godkjent i Det framlagte planforslaget vil erstatte denne. 198/9 har ikke tidligere hatt godkjent plan.

11 Planforslaget inneholder 10 tidligere godkjente tomter og 16 nye tomter, tilsammen 26 tomter. Tomtene fordeler seg på eiendommene slik: Gnr/bnr.198/9: 1 eks. tomter + 4 nye tomter. Hallandseter: 9 eks. tomter + 12 nye tomter. Av de 16 nye tomtene er 4 tomter er foreslått som tuntomter. På disse er det foreslått oppføring av 3 bygninger: Hytte 120 m2 + anneks 40 m2 + anneks eller uthus 40 m2. På de øvrige tomtene foreslås bebyggelse på 150 m2 for hytte og 20 m2 for uthus eller anneks. Mønehøyden foreslås for hovedhytta til 6m over ferdig planert terreng og 4m for anneks og uthus. 6m/4m vil også bli gjeldene for tidligere godkjente tomter og vil medføre en økning av mønehøyden for noen av disse tomtene på 1m. Takvinkel er foreslått som tidligere, grader. I bestemmelsene til kommunedelplanen er det fastsatt at Det tillates ikke fortetting med nye tomter for fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder. I denne plan Seterdalen III er det plassert nye 4 tomter i et slikt eksisterende byggeområde i plan Hallandseter Tomtene ligger nord og sør for 3 tidligere godkjente tomter. Plasseringen av de nye tomtene er i strid med bestemmelsene til kommunedelplanen. Området er planlagt utbygd med høy standard med innlagt strøm, vann og avløp. Det skal foreligge godkjent VA-plan før byggetillatelser kan gis. Nødvendige teknisk anlegg skal være satt i drift før det kan gis brukstillatelser. Alle tomtene ligger innefor kommuneplanens godkjent byggeområde. Det har vært gjennomført registrering av kulturminner i området og det er regulert 1 område som bevaringsområde kulturminne. Plankartet er dat. 30/3-09 og reviderte reguleringsbestemmelsene er dat. 11/6-09. Reguleringsbestemmelsene er revidert i samsvar med det som fylkesmannen og fylkeskommunen har påpekt i sine merknader. Saksbehandlers vurdering: I kommunedelplanen Myrset - Ånesgarden er det ikke fastsatt hvor mange tomter som kan planlegges. Totaltallet vil være avhengig av det som fastsettes ved behandling av den enkelte reguleringsplan. Tomtetallet 12, hvorav 4 tuntomter, må sies å være et akseptabelt antall i denne planen. Det samme gjelder for antall av bygninger på tuntomtene, totalt 12 bygninger på de 4 tuntomtene. De 4 nye tomtene som er innenfor det byggeområdet som ble godkjent i plan Hallandseter 2005, har tomtenr. H-10, H-11, H-15 og H-16. Plasseringen av disse er altså i strid med bestemmelsene til kommunedelplanen om at det ikke er tillatt med nye hytter i eksisterende byggeområder. I denne konkrete planen er denne bestemmelsen lite tjenelig ettersom de nye tomtene ikke er plassert inne blant eksisterende bebyggelse, men nord og sør for dem. Med tanke på arealbruken synes det fornuftig å bruke et allerede godkjent byggeområde for plassering av nye tomter. Eierne av de aktuelle nabotomtene har da heller ikke protestert mot dette. Det burde derfor ligge til rette for å godkjenne de foreslåtte 4 tomteplasseringene.

12 Ved oppstart av planarbeidet kom det merknad fra naboer nord for Seterdalen I som tok opp spørsmålet om fordeling av tomter etter eiendommenes areal, vedlegg 5. Denne merknaden er imidlertid ikke lenger aktuell i og med at tomtetallet skal fastsettes gjennom behandling av den enkelte reguleringsplan. Det er muntlig opplyst at det ikke blir et felles VA-anlegg for samtlige tomter, men flere mindre anlegg der terreng- og plasseringsmessig gjør det naturlig å samarbeide om fellesanlegg. Det synes greit. Med de endringer som har skjedd i reguleringsbestemmelsene, samt de vurderinger som er gjort ovenfor, ligger det til rette for å godkjenne planen. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 27-2 godkjenner kommunestyret reguleringsplan Seterdalen III. Plankartet er dat. 30/3-09 reguleringsbestemmelsene 11/6-09. Vedlegg. 1. Planforslag dat. 30/ Reguleringsbestemmelser, 11/ Beskrivelse, 12/ NMK-sak 51/ Buskerud Fylkeskommune, 12/ Fylkesmannen i Buskerud, 5/6-09.

13 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q52 Saksmappe : 2005/73 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Markussen Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun - kjøp av parsell av gnr/bnr 73/4 og eiendommen gnr/bnr 73/8 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kulturarvstyret /09 Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Trafikksikkerhetstiltak og parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun. Kjøp av parsell av gnr 73bnr 4 og eiendommen gnr 73 bnr 8 Storskola. Fakta: Plassering av parkeringsplass ved Nore og Uvdal bygdetun har vært til grundige vurderinger. Kulturarvstyret gjennomførte i 2007 et forprosjekt for parkering og trafikksikkerhetstiltak for Nore og Uvdal bygdetun og Uvdal stavkirke. Tre alternative plasser ble vurdert. Prestegårdsjordet var et av alternativene. Området ved Eiterklep ble valgt. Konklusjonene ble lagt frem for kommunestyret i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Rådmannens forslag til gjennomføring i 2008 til en sum av kroner, ble vedtatt til gjennomføring i Samtidig ønsket kommunestyret en ny vurdering av stedsvalget. Kommunestyret fattet følgende vedtak:

14 Prosjekt 8555 Parkeringsplass gjennomføres i Det skal forhandles om ny parkering ved bygdetunet. Grunneier har sagt seg positiv til å utvide eksisterende parkeringsplass, men han ønsker å være med i planleggingen slik at hans interesser blir ivaretatt. Begrunnelse: Trafikksikkerhet og nærhet til bygdetunet. Mindre terrenginngrep. Kulturarvstyret gjenopptok forhandlinger med grunneier til Prestegårdsjordet. I løpet av prosessen ble fordeler ved kjøp av gnr 73 bnr 8 kalt Storskola belyst. Parkeringsplassen med tilhørende trafikk vil ligge tett inntil denne eiendommens bygning. Foran huset er det en opparbeidet plass som i utgangspunktet kan romme 17 biler. Bygningen består av en leilighet og en skolefløy. Da Storskola allerede har et opparbeidet areal med muligheter for parkering, en sterk historisk tilknytning til skolestua på bygdetunet og kan romme magasinerte gjenstander for utstilling og formidling, er det innledet forhandlinger med tanke på kjøp av både parsell av gnr 73 bnr 4 og hele eiendommen gnr 73 bnr 8. Takst for begge objektene er holdt. Grunneier har fått tilbud om kjøpesum tilsvarende markedsverdi for begge objekter. Økonomiplanen for har avsatt kroner i år til parkeringsplass til bygdetunet. Prosjekt Midlene anses tilstrekkelige for opparbeiding av parkeringsplass. Det er ikke avsatt midler til kjøp av annen eiendom relatert til parkeringsplass og formidlingsfunksjoner. Tidligere bevilgninger til servicebygg er tatt ut av økonomiplanen Utvalgte funksjoner som et servicebygg kunne dekket, vil kunne dekkes gjennom Storskola. Bygningen inneholder en boligdel som kan leies ut. Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal bygdetun har i mange år hatt en positiv utvikling. Bygdetunet spiller en aktiv og viktig rolle både for fastboende, fritidsbeboere og tilreisende. Antall aktiviteter gjennom hele året og gjesters fornøyde tilbakemeldinger, bekrefter at Bygdetunet er en viktig og stor aktør i lokalsamfunnet og for besøkende fra Norge for øvrig samt store deler av verden. Midler til opparbeidelse av parkeringsplass, beplantning og generell ferdigstillelse er bevilget for Et eventuelt kjøp av 73/8 Storskola med tomt, gir mulighet for en helhetlig og funksjonell utnyttelse av området. Den historiske sammenhengen mellom skolestua på Bygdetunet og Storskola er allerede i dag en naturlig del av formidlingen av bygdas skolehistorie. Skolens lokaler er utmerket egnet for utstilling av objekter som i dag er magasinert og ikke tilgjengelige for publikum. Opparbeidet område foran bygningen gir mulighet for utforming av en fleksibel parkeringsløsning som tar maksimalt hensyn til terrenget.

15 Husets leilighet kan generere inntekter ved utleie. Med en forbedring av formidlingskapasiteten samt en mer funksjonell parkering vil Bygdetunet og Nore og Uvdal kommune fremstå som en moderne og livskraftig aktør. Budsjett ved kjøp av eiendommen gnr 73 bnr 8 Storskola : Kjøp av gnr 73 bnr 8 inkl. dokumentavift og kr tinglysingsgebyr Kjøp av nødvendig tilleggsareal ca 1,5 da kr inkl. oppmålingsavgift og tinglysningsgebyr Totalt kr Finansiering: Omdisponering av restmidler til kr Forprosjekt servicebygg prosjekt 8552 Restmidler kr Prosjekt parkering/trafikksikkerhetsplan prosjekt 8555 Øvrig finansiering kr Totalt kr Fordi tre av bygningens sider ligger i eiendomsgrensen, bør det vurderes å anskaffe en sone på ca 2-4 meter langs disse sidene for ettersyn og vedlikehold. Rådmannens vurdering: Rådmannen anser vedtaket av som gjennomført med ovenstående saksframlegg og konstaterer at det ikke er lagt fram sak som skrinlegger de øvrige alternativene som tidligere er framlagt. Videre konstateres det at alternativet Prestegårdsjordet går ut over de fullmakter og bevilgninger som administrasjonen har. Det synes åpenbart at Prestegårdsjordet er et godt alternativ, men at ervervet av Storskola gjør saken mer omfattende. Dette vil innebære at kommunen overtar ytterligere bygningsmasse som i dette tilfellet også omfatter en boligenhet. Det skal ikke utelukkes at det kan være en bra start på et mer omfattende prosjekt å erverve Storskola, men i så fall bør det muligens vurderes om det fører til en forskyving eller mer permanent sletting av tanken om et eget servicebygg på Bygdetunet.

16 Rådmannens forslag til innstilling: Det foreligger ikke tidligere vedtak som gir grunnlag for å utvide kommunens bygningsmasse og det foreligger heller ikke budsjettdekning for erverv av areal/bygningsmasse av et slikt omfang som kjøp av tidligere Kirkebygda Storskole m/tomt krever. Rådmannen gis derfor i oppdrag å forhandle videre med grunneier om erverv av nødvendig areal til parkeringsplass, uten kjøp av bygningsmassen. Dersom forhandlingene ikke fører fram bes rådmannen vurdere tidligere alternative løsninger for parkeringsplassen på nytt. Saken har i sin nåværende form ikke vært fremmet for politisk behandling tidligere og det er ikke anvist dekning for merutgifter. Rådmannen videresender Kulturarvstyrets forslag til politisk behandling. Vedtak Kulturarvstyret I og med at servicebygg er tatt ut av økonomiplanen for , ser Kulturarvstyret på andre muligheter som delvis kan erstatte de funksjonene som dette bygget skulle ivareta. Gamle Kirkebygda Storskole møter flere av museets behov uten at byggets historiske funksjon eller autentisitet går tapt. Bygget kan blant annet tilfredsstille noe av behovet for utstillingslokaler og utvidet formidling av bygdas skolehistorie. Gamle Kirkebygda Storskole med tomt og deler av omkringliggende jordbruksareal vil bidra til å dekke nødvendig areal til etablering av parkeringsplass. Ved å legge parkeringsplassen i tilknytning til skoletomta, vil det kun bli bagatellmessige inngrep i terrenget. Kulturarvstyret ønsker å kjøpe Gamle Kirkebygda Skole med nødvendig areal med parkering og arrondering. Kulturarvstyret innstiller overfor Nore og Uvdal kommunestyre at skole med tilleggsareal kjøpes med nødvendig ny finansiering.

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 280 Saksmappe : 2009/505 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Frank Pedersen Grevsgard Utbyggingslag BA. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Kontrollutvalget har hatt til behandling en henvendelse fra Nore og Uvdal Fremskrittsparti om Grevsgard Utbyggingslag BA og Grevsgard Utvikling AS etter konkursen i sistnevnte selskap. Saken fremmes til kommunestyret til orientering Fakta: Nore og Uvdal Fremskrittsparti har i brev til kontrollutvalget av stilt en del spørsmålet om virksomheten i Grevsgard Utbyggingslag BA. Utvalget mottok brevet i sitt møte og ba rådmannen om å vurdere saken nærmere. Kopi av brevet fra Nore og Uvdal Fremskrittsparti ligger ved. Kontrollutvalget fikk i møte en muntlig redegjørelse av rådmannen samt kopi av en vurdering gjort av kommuneadvokaten. Utvalget ba om at ordfører og rådmann vurderer hvordan kommunestyret skal informeres om saken. Vurdering: Rådmannen ser kommuneadvokatens svar som dekkende og legger dette ved i kopi. Det har blitt vurdert om kommuneadvokatens redegjørelse skal unntas offentlighet som internt dokument etter Offentleglova 14. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at orienteringen bør gis med størst mulig grad av offentlighet og har derfor valgt å legge fram redegjørelsen og kun unnlate offentlighet på et av avsnittene som dreier seg om utbyggingslagets vurdering av

18 konkurssituasjonen i utviklingsselskapet. Dette avsnittet er tatt ut i herværende vedlegg og unntatt offentlighet etter Offentleglova 23 Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m. Rådmannen viser til vedlagte redegjørelse fra kommuneadvokaten og har lagt til grunn at: Det foreligger et vedtak i kommunestyret om å etablere selskapet, forretningsideen og kommunens engasjement Dagens situasjon med konkurs i utviklingsselskapet later til å bli håndtert på hensiktsmessig måte. Ny styreleder er engasjert og det er levert et revisorgodkjent regnskap for Selskapets måloppnåelse etter alt å dømme må vurderes på lengre sikt og med et bredere vurderingsgrunnlag enn det som has i dag. Rådmannens forslag til innstilling: Det vises til at saken er behandlet i kontrollutvalget og den legges fra rådmannens side fram til orientering for kommunestyret. Vedlegg: Redegjørelse fra kommuneadvokaten.

19 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2009/139 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Vedrørende utbetaling av kommunalt lån gitt til utviklingen av Grevsgård Hyttegrend. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Søknad fra Grevsgård Utbyggingslag BA om refinansiering lån gitt til infrastruktur investeringer i Grevsgård hyttegrend. Fakta: Nore og Uvdal kommunestyre bevilget ved behandling av budsjett 2006 og kommunens økonomiplan for kr i rentebærende lån til infrastruktur investeringer i Grevsgård hyttegrend, vedtaket ga ingen instruks om lånets betingelser. Det ble utbetalt kr i juli 2006 og kr i november Rentesatsen er satt til 0,5 % over den renten som oppnås ved plassering av kommunens næringsfond.av dette er kr eks. renter innbetalt i 2008, kr eks. renter forfaller til betaling 15 juni Det søkes om utbetaling av resterende lån kr og utsettelse av tilbakebetalingstiden til desember Søker begrunner søknaden med generell uro i finansmarkedet, begrenset etterspørsel etter hyttetomter, behov for oppussing i hyttefeltet, samt å oppføre et overbygg over et renseanlegg.

20 Grevsgård Utbyggingslag BA eies av tre grunneiere og kommunen med like store andeler, flesteparten av de regulerte tomtene ligger på kommunens grunn. Saksbehandlers vurdering: I hyttefeltet ved Grevsgård er i dag regulert inn 30 tomter, med et potensial om å innregulere ytterligere 20. Sju av tomtene er solgt, infrastruktur er etablert til 15 av de regulerte tomtene, noe arbeid gjenstår før flere av tomtene i hyttefeltet framstår som salgbare. I den situasjonen vi nå opplever, med anstrengt finansmarked, et stort utbud av usolgte hytteprosjekter og tomter, kan lånebetingelsene virke krevende. Utbyggingslaget har i pr dag begrensede muligheter til å tilbakebetale renter og avdrag som avtalt. En refinansiering av det kommunale lånet anbefales slik at selskapet får mulighet til å gjennomføre nødvendig arbeid, oppnå salg og gjennomføre den videre utviklingen av hyttefeltet som planlagt. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune kommunestyre aksepterer at etablerte lån gitt til Grevsgård Utbyggingslag refinansieres. Første avdrag forfaller til betaling 1 desember 2010, lånet tilbakebetales de påfølgende 6 år med like store halvårlige avdrag. Rentesatsen settes til 0,5 % over den renten kommunen oppnår ved plassering av næringsfondet, renter betales fortløpende av utestående beløp to ganger årlig. Restlån kr kan utbetales. Vedlegg: Søknad og årsregnskap.

21 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L60 Saksmappe : 2004/27 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Utviklingsprosjekt Tunhovd - sluttrapport. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Utviklingsprosjekt Tunhovd. Fakta: I budsjettet for 2001 ble det avsatt kr til et forprosjekt for utvikling av Tunhovd. Forprosjektet skulle se på mulighetene for utvikling av næringsliv, reiseliv og turisme, samt andre tiltak som ville gjøre Tunhovd til et levende, attraktivt og trivelig sted. Det ble nedsatt et plankomite bestående av: Vigdis S. Lindborg, leder valgt av formannskapet. Kirsten G. Hovda, valgt av hovedutvalget NMK. Ellen Medgård, repr. for brukerne/innbyggerne. Johan Brandsgård, repr. for brukerne/innbyggerne. Svein Sporan, adm. teknisk (fram til år 2002) Oddbjørn Fønnebø, adm. næring og miljø (NMK fra 2002) Bente Næverdal, sekretær for komiteen fra Prosjektgruppa har hatt 10 møter, i tillegg til 2 åpne folkemøter.

22 Prosjektrapporten viser aktuelle tiltak med status pr. juni I ettertid har det vært jobbet med enkelte av tiltakene, med følgende status pr. juni 2009: El-nettet. Det er bygget ny linje til Tunhovd. Denne gir mer stabil strømforsyning. Gjennomgangsboliger. Det er bygget ny kommunal bolig med 2 leiligheter i boligfeltet. Tunhovdbrygga. Numedallaugens brugseierforening har lagt til rette for båtopptrekk her. Trafikksikkerhetsplanen. Er rullert. Billige boligtomter. Tomter i boligfeltet er omregulert og gjort større. Tomtene er sammen med tomter i andre boligfelt lagt ut til salg for kr. 1 på bestemte vilkår. Bedre vedlikehold av vegnettet. Statens Vegvesen har nylig rustet opp fylkesveg 120 til Tunhovd. Veg til Tunhovdbrygga. Kommunen har tatt initiativ til dannelse av et vegselskap sammen med de private grunneierne. Så langt har ikke dette arbeidet kommet i mål. Løypenett. Kommunen har øket sitt bidrag til løypekjøring. Status på økonomien i forprosjektet er at det pr. juni 2009 står kr igjen av bevilget ramme. Nylig har det kommet noen henvendelser om bruk av resterende prosjektmidler til konkrete tiltak: Tunhovd oppvekstsenter ønsker i samarbeide med skolens Samarbeidsutvalg å benytte disse pengene til forskjønning av inngangspartiet/parkeringsplassen ved Oppvekstsenteret. Ungdomslaget ønsker å bruke pengene til div. tilretteleggingstiltak ved Tunhovdbrygga. Tunhovdbutikken ønsker at pengene skal dekke utgifter til etablering av en borebrønn ved butikken, slik at hyttefolk kan reise dit for å hente drikkevann. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler vil innledningsvis beklage at prosjektrapporten ikke er framlagt tidligere. Til tross for dette har det imidlertid vært jobbet med noen av de konkrete tiltakene som er foreslått. Tunhovdbrygga har vært et prioritert aktivitetsområde for innbyggerne i Tunhovd. Resterende prosjektmidler var tenkt øremerket til utarbeidelse av en reguleringsplan ved Tunhovdbrygga, i tillegg til eventuelt å opparbeide en bedre parkeringsplass der. Dette arbeidet kom ikke i gang, delvis med bakgrunn i at det ikke lyktes å få på plass et vegselskap som kunne ta ansvaret for drift og vedlikehold av vegen ned dit. Som en del av prosjektarbeidet ble det også jobbet med mulig plassering av ny branngarasje, samt forbedret innkjøring og parkering for oppvekstsenteret og samfunnshuset. Branngarasjen ble ikke bygd fordi byggestart ble forsinket og

23 innbyggernes andel av kostnadene, gjennom midler fra oppløsning av det lokale elverket, ikke lenger stod til disposisjon. En optimal forbedring av innkjøring og parkering for oppvekstsenteret og samfunnshuset betinger at den såkalte Hagaboligen blir revet. Dette forutsetter at biblioteket, som har tilhold i huset, må gis en annen plassering. Dette var tenkt løst gjennom prosjektet for utbedring av skolene, men er for Tunhovds vedkommende ikke kommet til konklusjoner enda. Forbedring av parkering og trafikkforholdene må derfor sees i sammenheng med midler til forbedring av skolen. Mindre forskjønning/beplanting må kunne skje over årlig driftsbudsjett. Henvendelsen om etablering av vannbrønn for hytteeierne er et tilretteleggingstiltak som må kunne vurderes som et næringstiltak og eventuelt kunne søke om midler fra næringsfondet. Ut fra en samlet vurdering vil saksbehandler fortsatt anbefale å prioritere utvikling av aktivitetsområdet ved Tunhovdbrygga og at ubrukte prosjektmidler i hovedsak benyttes til dette. Rådmannens forslag til vedtak: Rapporten for Utviklingsprosjekt Tunhovd tas til orientering. Gjennomføring av tiltak i kommunal regi må eventuelt prioriteres gjennom fremtidig budsjett og økonomiplanarbeid. Kr av ubrukte prosjektmidler avsettes til sluttføring av en reguleringsplan for området Tunhovdbrygga. Resterende prosjektmidler kr øremerkes for enkle tilretteleggingstiltak ved Tunhovdbrygga, under forutsetning av det organiseres et dugnadsarbeide av minst tilsvarende omfang. Vedlegg: - Prosjektrapport av juni Skisseforslag for avkjøring og parkering ved skole/samfunnshus. Saksdokumenter: - Møtereferater m.v.

24 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 210 Saksmappe : 2005/532 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Tertialrapport , Budsjettreguleringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Rådmannen viser til vedlagte tertialrapport med kommentarer. Oversikt over fagavdelingenes driftsregnskap og kommentarer fra fagavdelingene følger i rapporten. Rapporten inneholder også oversikt over inntektene (skatt, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter, netto rente og avdragsutgifter etc) til kommunen. Det er utarbeidet egen oversikt på investeringsprosjekter som inneholder rest bevilgning pr prosjekt og kommentarer til prosjektet. I tillegg følger status på kommunens næringsfond, oversikt over plassering av kommunens midler og betingelser på kommunens langsiktige gjeld. Rapporten inneholder også fraværsoversikt fra 2007 til.30 april Saksbehandlers vurdering: Driftsregnskap Rådmannen konstaterer at det ligger an til følgende betydelige avvik:

25 Fagavdelingen for helse, sosial og barnevern: Det kan ventes et merforbruk på inntil kroner som følge av sak som er overført til kommunen fra Fylkesmannen i Buskerud. Saken er fortsatt under forberedelse og det vil bli søkt utgiftsdekning hos fylkesmannen. Det føres derfor ikke opp forslag til regulering nå. Økte utgifter til sosialhjelp vil bli ført mot økte statlige overføringer (regulering som følge av tiltakspakken ). Fagavdelingen for pleie, rehabilitering og omsorg: Det antas at samlet merforbruk kan bli på inntil 1 million kroner i 2009, men tiltak er under iverksetting. Det foreslås derfor ingen regulering nå, men vil bli fremmet sak til 2. tertial dersom utgiftene ikke lar seg dempe. Fagavdelingen for skole, barnehage og kultur: Det kan ventes et merforbruk på omtrent kroner dersom det ikke iverksettes tiltak. Tiltak er utarbeidet, men ventes ikke å gi effekt før i neste skoleår med start august Det foreslås at det ikke foretas regulering før effekten av tiltakene er kjent i 2. tertial Fagavdelingen for næring, miljø og kommunalteknikk: Fagavdelingens utgifter ser ut til å være under god kontroll, men en framskrevet utvikling av inntektene kan gi en inntektssvikt på om lag 1 million kroner i Mulige tiltak kan være å begrense utgiftene på løpende vedlikehold. Rådmannen ser ikke dette som en hensiktsmessig løsning og vil foreslå at det tilleggsbevilges 1 million kroner fra netto avsetning. Skatteinngangen pr 30. april er 1,8 % høyere enn samme tidspunkt i fjor. Kommunens budsjettanslag er 3,6 % høyere enn skatteinngang for I revidert nasjonalbudsjett er forventet økning i skatteinngang korrigert til 5,5 % for landet og 1,8 % for Nore og Uvdal kommune. Rådmannen foreslår at kommunens skatteanslag endres i tråd med revidert nasjonalbudsjett til 67,2 millioner kroner. Rammetilskudd: Kommunen får økning i frie inntekter gjennom rammetilskuddet med 1,7 millioner kroner. Dette er krisepakken som kom i januar mnd og økte bevilgninger gjennom forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette utgjør til sammen 1,9 millioner kroner, samtidig trekkes kommunen med økt bidrag til inntektsutjevning på 0,2 millioner kroner. Øremerkede midler til vedlikehold på 1,6 millioner kroner holdes utenfor rammetilskuddet og kommer i tillegg. Det foreslås at rammetilskuddet reguleres i tråd med forslag til revidert nasjonalbudsjett som er 41,2 millioner kroner. Utskrevet eiendomsskatt 2009 er 34,8 millioner kroner mot budsjettert 35 millioner kroner. Budsjettet reguleres i tråd med utskrevet eiendomsskatt. Fast avtale på salg av konsesjonskraft gir årlig inntekt på 11,3 millioner kroner mens utgifter til kjøp av kraft utgjør ca 6,3 millioner kroner. Netto inntekt 5 millioner kroner. I tillegg har vi sikringsavtale som gir oss differansen på spotpris og 22 øre pr. kwh av 1/3 av kraften, dvs 20 Gwh. Det er anslått at sikringsavtalen vil gi oss merinntekt på 2 millioner kroner i Pr 1. tertial har kommunen mottatt kroner gjennom avtalen. Det er budsjettert med 2,2 millioner i kompensasjonstilskudd i forbindelse med utbygging av omsorgsboliger og Bergtun omsorgsentrer. Siden renten er redusert kraftig første del av 2009

26 vil også kompensasjonstilskuddet bli lavere. Det foreslås at tilskuddet nedjusteres med kroner. Det er budsjettert med 2,4 millioner kroner i positivt premieavvik fra KLP for Revidert anslag fra KLP viser at dette må reduseres med 1,5 millioner kroner. Renteutviklingen i 2009 påvirker finansinntekter og utgifter. Renteutgiftene er budsjettert med 7,5 millioner kroner i 2009, dersom vi tar utgangspunkt i snitt rente på ca 3,2 % i året på lån med flytende rente kan utgiften reduseres til 4,5 millioner kroner. Samtidig reduseres anslått renteinntekt fra budsjettert 3,1 millioner kroner til 1,6 millioner kroner. Vurdert avvik 2009 på 1 million kroner finansieres ved redusert avsetning til disposisjonsfond. Forslag til budsjettreguleringer Oppsummering av forslag til budsjettreguleringer: Skatteinntekter reduseres Rammetilskudd økes Eiendomsskatt reduseres Kompensasjonstilskudd reduseres Premieavvik KLP reduseres Netto finanskostnader reduseres Vurdert avvik tilleggsbevilges: Reduserte inntekter kommunalteknikk Redusert avsetning til disposisjonsfond Investeringsregnskapet Kommunen har total investeringsramme på 36 millioner kroner i Pr 1 tertial er det gjennomført prosjekter for til sammen 4,5 millioner kroner, det vil si at vi har rest investeringsramme på 31 millioner kroner. Viser til egen oversikt med kommentarer på alle investeringsprosjektene fra side 32 i rapporten. Sykefravær Totalt sykefravær de 4 første månedene i år er på 5,28 %. Dette er litt høyere enn ved 1. tertial i fjor. For 2008 var sykefraværet 5,26 %, altså nesten samme nivå som 1. tertial Det lave sykefraværet er meget positivt. 0 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rapporten tas til etterretning 2. Følgende budsjettreguleringer gjennomføres: Skatteinntekter reduseres Rammetilskudd økes Eiendomsskatt reduseres Kompensasjonstilskudd reduseres Premieavvik KLP reduseres Netto finanskostnader reduseres Reduserte inntekter kommunalteknikk

27 Redusert avsetning til disposisjonsfond Vedlegg Tertialrapport legges ved i eget hefte

28 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K12 Saksmappe : 2008/1454 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Frank Pedersen Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Det foreslås retningslinjer for forvaltning og bruk av utviklingsfondet for de tre kommunene som omfattes av vernet av Trillemarka/Rollagsfjell. Forslaget fremmes likelydende i de tre kommunene. De to andre kommunene har hatt saken til behandling i formannskapene. Rådmennenes forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas. 1. Generelt Forvaltningen av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal er organisert som er interkommunalt samarbeid med representanter fra kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. Innovasjon Norge er også representert i styret. 2. Fondsstyret Fondsstyret består av kommunenes tre ordførerne med varaordførerne som vararepresentanter og to representanter fra Innovasjon Norge. 3. Formål

29 Den årlige avkastningen av Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal (senere benevnt fondet) skal nyttes til næringsrettede tiltak til beste for befolkningen i kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. 4. Kapital Fondet består av avsatte midler fra staten i forbindelse med vern av barskogvernområdet Trillemarka- Rollagsfjell. Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). Antatt realavkastning settes til 4 prosent per år, dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. 5. Bruken av midler Det prioriteres støtte til fellestiltak og/eller bedriftsrettede tiltak i de tre kommunene. Næringsutvikling med tilknytning til Trillemarka-Rollagsfjell prioriteres. I tillegg støttes kompetansekrevende og kunnskapsbasert virksomhet og virksomheter som bidrar til sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Tilskuddet skal ikke ha konkurransevridende virkning, jfr. EØS regelverket for statsstøtte. Fondet skal ikke brukes til årlige driftstilskudd, eller ordinær drift i kommunene. Kostnader knyttet til administrasjon kan dekkes av fondet. 6. Vilkår Tilskudd fra fondet gis på grunnlag av innkomne søknader. Søknaden skal bl.a. inneholde: Budsjett for driften Regnskap for eksisterende virksomhet Kostnadsoverslag for det omsøkte tiltak Opplysninger som kan gi grunnlag for økonomisk og faglig vurdering av søknaden, herunder forretningsplan og synliggjøring av gevinster. Tilskuddet utbetales i 2 like deler. Første del ved tildeling/oppstart og det resterende ved framlagt regnskap og rapport. Tilskudd kan gis med inntil 30 prosent av kostnadene til bedriftsrettede tiltak og 50 prosent av kostnadene til fellestiltak. Samlet støtte fra fondet og andre offentlige støtteordninger skal som hovedregel ikke overstige 50 prosent av det totale kapitalbehovet. Det kan imidlertid gis inntil 75 prosent til prosjekter rettet mot kompetanseheving, miljørettede tiltak eller prosjekt av særlig betydning for kvinner og ungdom. Styret kan fastsette søknadsfrister for innsending av søknader dersom de finner dette hensiktsmessig Informasjon om fondet og eventuelle tidsfrister skal bekjentgjøres gjennom lokale aviser og kommunenes hjemmesider. Fondet kan ikke benyttes til tiltak som gir negative effekter for truede naturtyper eller leveområder for truede arter, eller som fører til reduksjon av inngrepsfrie områder (INON) eller har negative effekter for andre viktige miljøverdier. 7. Behandling

30 Fondsstyret gis fullmakt til å disponere fondets realavkastning (jmf. pkt. 4). Søknader om støtte sendes Sigdal kommune. Rådmennene i de tre kommunene forbereder og legger fram sakene for fondsstyret med forslag til vedtak. Alle tildelinger er enkeltvedtak, og kan påklages etter forvaltningsloven kapittel VI. Klageinnsats er Klagenemnda i Nore og Uvdal kommune. Sigdal kommune er ansvarlig for at alle dokumenter behandles i samsvar med offentlighetslovens bestemmelser. 8. Regnskap og årsmelding Bruken av midlene framlegges for kommunestyrene sammen med behandlingen av kommunenes ordinære regnskap og i årsmelding. Sigdal kommune fører regnskap for fondet. Bruken av midler fra fondet, med opplysninger om støttebeløp til ulike prosjekter/tiltak, rapporteres årlig innen 1. april til Fylkesmannen i Buskerud med kopi til Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. 9. Evaluering Retningslinjene for bruk av fondet evalueres etter 3 år (høsten 2012). Behandling: Ved styrets behandling kom det opp følgende forslag til endringer i retningslinjene: Punkt 5: I første setning legges eller mellom inn etter tiltak i. Punkt 6: Punkt 3 settes inn først. Budsjett for driften endres til Budsjett for prosjektet og budsjettet settes inn i punkt 3. I tredje avsnitt strykes kan i første setning. I siste avsnitt tas følgende setning inn Fondet skal bidra til prosjekter som ivaretar bærekraftig bygdeutvikling. Som nytt punkt 10: Ikrafttreden. Retningslinjene trer i kraft når saken er sluttbehandlet i de tre kommunestyrene. Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdals forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal vedtas. 1. Generelt Forvaltningen av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal er organisert som er interkommunalt samarbeid med representanter fra kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. Innovasjon Norge er også representert i styret. 2. Fondsstyret Fondsstyret består av kommunenes tre ordførerne med varaordførerne som vararepresentanter og to representanter fra Innovasjon Norge. 3. Formål Den årlige avkastningen av Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal (senere benevnt fondet) skal nyttes til næringsrettede tiltak til beste for befolkningen i kommunene Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. 4. Kapital