Støyutredning. Kjønstadmarka II / III Levanger kommune. Reguleringsplan. Kjønstadmarka III Støyrapport

Transkript

1 Støyutredning Kjønstadmarka II / III Levanger kommune Reguleringsplan Prosjektnummer: 726 Dokumentnummer: 726- Revisjon: A Dato: Utarbeidet av: Egil Vanvik Kontrollert av: Hanne R. Brobak - -

2 Forord ÅF Engineering AS (tidligere ÅF Reinertsen AS) har fått i oppgave å utrede støy for reguleringsplan for strekningen Kjønstadmarka II/ III i Levanger kommune. Det er utarbeidet støysonekart for framtidig trafikk ved full utbygging av boligområdet. Dette for å kartlegge behovet for eventuelle støytiltak for ny situasjon på strekningen. Alle støyberegninger er gjort for «driftsfasen» dvs trafikk for fremtidig situasjon når vegen er bygd med trafikkprognose for år Reglene/retningslinjene for håndtering av støy i byggefasen er tatt med i kapittel 2. Denne problematikken håndteres av faget anleggsteknikk. Grunnlaget for beregningene er basert på følgende gjeldende reguleringsplaner med bestemmelser: - Områderegulering for Kjønstadmarka Bygg for støyfølsom bruk i gul/rød støysone (> 55 db) må utredes nærmere for lokale tiltak på byggeplan. Hvilke hus/tomter dette gjelder fremgår av tegningn X0. Støyberegningene er gjennomført ved hjelp av beregningsverktøyet Trimble Novapoint støy versjon FP6a er som er basert på Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Denne rapporten omhandler luftbåren lyd. en er utarbeidet av ÅF Engineering AS ved disiplinleder Egil Vanvik, etter oppdrag fra Levanger kommune. Revisjonsliste Rev. Dato Endring/tilføyelse Utarb. Kont. A Ny beregning med nye trafikktall og nye sideveger. KM EV - 2 -

3 Innholdsfortegnelse Forord 2 Retningslinjer og grenseverdier 4. Målestørrelser og definisjoner 4.2 Utendørs lydnivå 4.3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder 5 2 Støy i byggeperioden 6 2. Støygrenser ved større arbeider Arbeider om natten Innendørs støygrenser Impulslyd og rentoner Avbøtende tiltak Regler for mindre arbeider Varsling av naboer m.fl. 8 3 Grunnlag og forutsetninger 9 3. Grunnlagsmateriale Metode og modell Beregningsforutsetninger Veger i modellen 0 4 Beregninger av utendørs lydnivå 4. Støysoner 4m over bakken 4.2 Detaljert beregning Gnr/Bnr 2 Vedlegg 3 Tegning X0: Støysonekart 4m over bakken 3 Tegning X02: Støykart. Detaljert beregning Gnr/Bnr 3-3 -

4 Retningslinjer og grenseverdier. Målestørrelser og definisjoner Lyd er en energitransport gjennom luft og beskrives ved nivå og frekvens. Lydtrykknivå (eller bare lydnivå) måles i desibel, db, og er en logaritmisk skala med et referanselydtrykk på 20 μpa. Hørbar lyd ligger i frekvensområdet 20 Hz til Hz, men vi hører lyd med lave frekvenser dårligere enn midlere frekvenser, Hz. Støy er definert som uønsket lyd. For å få en målestørrelse som mest mulig svarer til det menneskelige ørets frekvensfølsomhet benyttes A-veiekurven. Dette er en frekvensveiekurve som demper nivået for lave frekvenser på samme måte som vår hørsel. Desibel A, dba, er nå så mye brukt at i alle målestørrelsene under er det underforstått at det er dba det dreier seg om. LpAeqT (LAekv) Ekvivalent lydnivå. Det ekvivalente lydnivået LpAeqT er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlede) lydtrykknivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode, T. Ekvivalentnivå er A-veid og gjelder for en viss tidsperiode T, f.eks. /2 time, 8 timer, 24 timer. Lden Definert som ekvivalent lydnivå med 5 db tillegg på kveldstid kl. 9 23, og 0 db tillegg på natt kl (den = day, evening, night). Lden er A-veid. L5AF Maksimalnivå. Det A-veide nivået målt med tidskonstant Fast på 25 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lnight A-veid ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl Er definert i EUs rammedirektiv for støy (2002/49/EC )..2 Utendørs lydnivå Miljøverndepartementets krav til utendørs støynivåer, T-442:202, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, angir anbefalte grenseverdier for lydnivå utenfor rom til støyfølsom bruk og på utendørs oppholdsareal. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av Lden og Lnight. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK). TEK henviser til NS 875:202 klasse C for preaksepterte ytelser

5 Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kapittel 6 i T-442. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn ti hendelser per natt Støy fremstilles gjerne som støysoner definert i tabell : Tabell : Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Veg Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF Rød sone: nærmest støykilden. Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone: angir en sone med tilfredsstillende lydnivå hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy.3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Når det gjelder kravet til innendørs støynivå gjelder byggeforskriftene, TEK 0, som henviser til klasse C i NS 875:202. Det er krav om at innendørs ekvivalent lydnivå i oppholdsrom ikke skal overstige Lp,A,eq,24t = 30 db og Lp,AF,max = 45 db i tidsrommet for boliger. Se tabell 2 for detaljer. Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger, skolebygninger og kontorer i lydklasse C er angitt i tabell 2. Tabell 2: Lydklasser for boliger, skoler og kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AF,max og Lp,A,eqT, fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Bolig I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,eq,24h (db) 30 Bolig I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AF,max (db) natt, kl Kontor I kontor og møterom fra utendørs lydkilder Lp,A eqt (db) 35 Skole I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder Lp,A eqt (db)

6 2 Støy i byggeperioden Retningslinjene for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. Se utdrag fra kapittel 4 i T-442 under. 2. Støygrenser ved større arbeider Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 3. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 4. Tabell 3: Anbefalte basisstøygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq2h 07-9) Støykrav på kveld (LpAeq4h 9-23) eller søn- /helligdag (LpAeq6h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Tabell 4: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 mndr Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 4 skjerpes med 0 db 3 db 5 db Dersom flere bygg- og anleggsprosjekter berører samme nabolag samtidig eller like etter hverandre i tid, skal disse behandles som en sammenhengende anleggsperiode, forutsatt at det ikke er lengre opphold i arbeidet enn måned. Byggherre/tiltakshaver skal være ansvarlig for at de enkelte entreprenører følger opp kravene. 2.2 Arbeider om natten Støyende drift og aktiviteter bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillates avvik fra dette, og støygrensen i tabell 4 overskrides, gjelder regelen om varsling, se kapittel 2.7. Avvik bør bare tillates dersom nattarbeidene er kortvarige. Støygrensen kan da heves fra 45 til 50 dba for mindre enn 2 ukers drift og til 55 dba for mindre enn ukes drift. Maksimalt støynivå, LAFmax, i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 5 db

7 2.3 Innendørs støygrenser For bygningskategorier hvor utendørs grenser er angitt bør disse som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det likevel bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der et høyt utendørs støynivå bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Anbefalte grenseverdier i tabell 5 gjelder generelt og korrigeres ikke for langvarige arbeider. Grenseverdiene gjelder også i bebyggelse over tunneler. Tabell 5: Anbefalte innendørs støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi for rommet) i db, i rom for støyfølsom bruksformål. For tunnelanlegg skal tydelig borelyd og piggelyd gi en skjerping av grensene med 5 db. Bygningstype Støykrav på dagtid (LpAeq2h 07-9) Støykrav på kveld (LpAeq4h 9-23) eller søn- /helligdag (LpAeq6h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus, pleieinstitusjoner Arbeidsplass med krav om lavt støynivå i brukstid Dersom støygrensene i tabell 5 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, gjelder regelen om varsling, se kapittel 2.7. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 db. Sprengning som gir støynivå mer enn LAFmax 50 db innendørs (som fra tunnel med ca. 200 m overdekning) blir frarådet om natta. 2.4 Impulslyd og rentoner Dersom lyden i eller ved bebyggelse med støyfølsom bruksformål inneholder tydelige innslag av impulslyd eller rentoner, bør støygrensene i kapittel 2. skjerpes med 5 db. Skjerpingen bør gjøres gjeldende for driftssituasjoner der impulslyd og/eller rentoner er et karakterisk trekk ved driften. Når slike driftsituasjoner/-perioder har lang varighet, kan impulslydkorreksjon alternativt beregnes ut fra metode gitt i ISO 996-:2003 og Nordtest-metode NT ACOU 2. Skjerping er ikke nødvendig for sjeldne eller utypiske hendelser. 2.5 Avbøtende tiltak For arbeidsoperasjoner hvor det ikke er mulig å overholde grenseverdiene, bør det benyttes driftstidsbegrensninger og eventuelt tilbud om alternativt oppholdssted for dem som blir berørt. 2.6 Regler for mindre arbeider Ved mindre arbeider kan støykravene i kapittel 2. fravikes. Som mindre arbeider regnes aktivitet som oppfyller følgende kriterier: - 7 -

8 Kun drift på dagtid (07-9), hverdager. Aktiviteten berører ikke andre naboformål enn boliger, overnattingssteder eller arbeidsplasser. Støyende fase har en varighet på maksimalt 2 uker med LpAeq mindre enn 70 db alle dager, eller en varighet på maksimalt uke med LpAeq mindre enn 75 db alle dager. Aktivitetens omfang er ikke større enn tilsvarende oppføring av to eneboliger. Boring/pigging/spunting/pelling og aktivitet med tilsvarende dominans drives høyst 2 dager og med avstand minst 30 m fra nærmeste bygning. Naboer varsles som anvist i kapittel 2.7. For arbeidsplass med krav om lavt støynivå (kontor) kan støykravene ikke fravikes. Reglene må prognoseres og etterleves fra dag. I praksis overskrides innendørs støy LpAeq 45 db når utendørs støy overskrider LpAeq 75 db. 2.7 Varsling av naboer m.fl. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer m.fl. som er utsatt for vesentlig støy. Varsling bør alltid omfatte oppslag ved byggeplassen, og brev/personlig informasjon til de mest berørte naboene. Informasjon til større antall husstander og bruk av lokalavis m.m. vurderes når prosjektets størrelse tilsier dette. Ved store prosjekter, for eksempel med varighet over /2 år, nattdrift eller med spesielt støyende aktiviteter, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter for berørte beboere. Varsling bør minst inneholde: o Henvisning til regelverket. o Arbeidets art og herunder hvorfor de støyende arbeidene er nødvendige. o Stipulert periode for støyende aktivitet (kalenderdager). o Daglig arbeidstid og type aktivitet. o Hvem som er ansvarlig (tlf. og arbeidssted). Det bør også fremgå at man kan få innsyn i støyprognosene som er utarbeidet. I tillegg bør det informeres om hva som er gjort for å redusere støyen (for eksempel valg av støysvak metode/maskin, eventuell skjerming, eventuell redusert driftstid, mv.). Den ansvarlige for arbeidet skal alltid være tilgjengelig når arbeid pågår, og skal ha myndighet til å stanse arbeidet om nødvendig. Tidspunkt for varsling: Offentlig informasjon om store og/eller spesielt støyende aktiviteter bør gis som en naturlig del av selve planleggingsprosessen, slik at berørte naboer har mulighet til å påvirke og ta sine forholdsregler. Når selve driften skal startes gjelder følgende: o Spesielt støyende aktiviteter som sprenging, spunting/pelling, alt arbeid på kveld eller natt og alt arbeid med boring eller pigging bør varsles separat og seinest uke før arbeidet starter. o Mindre arbeider bør varsles -2 dager før, og seinest når arbeidet starter. o Andre støyende aktivitet bør varsles seinest 3 arbeidsdager før driftsstart

9 3 Grunnlag og forutsetninger 3. Grunnlagsmateriale Trafikktall for prognoseår 2036 er beregnet av ÅF Engineering AS, se tabell 6. Tabell 6: Trafikktall, hastighet, prosent tunge kjøretøy Parsell/veg ÅDT206 (kjt/d) ÅDT2036 (kjt/d) Hastighet (km/t) Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Kjønstadvegen pr Nordsidevegen A B pr B pr B B B B Tunge (%) Figur 3.: Oversikt trafikktall ÅDT

10 Trafikkfordeling over døgnet er som vist i tabell 7. Tabell 7 Trafikkfordeling over døgnet Veg Dag kl 07-9 Kveld kl 9-23 Natt kl Kjønstadvegen 80 % 2 % 8 % 3.2 Metode og modell Beregningene av vegtrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Dataprogrammet Trimble Novapoint støy versjon FP6a er benyttet til beregningene. Input i programmet er digitale kart, trafikkdata, hastighet, vegmodeller samt 3D-filer fra vegmodell. 3.3 Beregningsforutsetninger Markabsorpsjon er satt til, dvs. myk mark langs strekningen. Fjellskjæringer er satt som «hard flate». Absorpsjonsfaktor blir ikke tatt hensyn til i Nordisk Beregningsmeode for vegtrafikkstøy av 996. Det er beregnet med førsteordens refleksjoner for støysonekart og tredjeordens refleksjoner for bygning Gnr/Bnr. Beregningspunkthøyden er 4 meter over terreng for støysoneberegningene, jamfør T Veger i modellen Det er vurdert støy fra nye veger inne i boligfeltet, Kjønstadvegen og stikkveger (se figur 3.). Det er også regnet støybidrag fra eksisterende veg Norsidevegen, men ikke Skrivarbergvegen og Nordengbakkan

11 4 Beregninger av utendørs lydnivå 4. Støysoner 4m over bakken Støysonekart (tegningen X0) viser støysoner for framtidig utbygd område 4 m over bakken, ÅDT Gul sone (55-65 dba) indikerer at vi har et belte med bredde ca 0-40m langs Kjønstadvegen fram til først kryss samt et smalere belte på enkelte stikkveger som støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone (< 55 dba) angir en sone med tilfredsstillende lydnivå hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy. Avbøtende tiltak kan være lokale støyskjermer, voller, (se figur 4. og 4.2) samt vurdering av plassering av garasjer/ hus på tomten. Figur 4. Voll, alene eller i kombinasjon med vegetasjon, er mest aktuell i områder med mer spredt bebyggelse Figur 4.2 Skjerm/mur kombinasjoner forholder seg mer direkte til bebyggelsen og må tilpasses denne i form og fargebruk - -

12 4.2 Detaljert beregning Gnr/Bnr Bygning Gnr/Bnr Det er beregnet detaljert støy for eksisterende bygning Gnr/Bnr på grunn av nærhet til framtidig kryssområde. Støyberegningen tar ikke hensyn til framtidige renovasjonsanlegg lokalisert nær eiendommen. Det er beregnet refleksjon fra eksisterende fjellskjæringer, lagt inn som «hard flate». Det er beregnet med 3. ordens refleksjon. Oppdaterte beregninger (ref. tegning X02) viser at støynivå ved fasdade (, 2 og 3 etg) samt uteplass (terrasse 2 etg) ligger under 55 dba, og får dermed tilfredstillende støynivå ihht kravene i T-442. Revidert støysonekart indikerer at en ligger under 55 dba ved garasje/ gårdsplass. Oppdatertet trafikkgrunnlag viser mindre trafikk i dette området enn ved første utredning i 206. Støyverdier er avrundet oppover til hele tall, dvs 54.2 db blir 55 db. Behovet for en lokal skjerm mot eiendommen i dette området er dermed blitt redusert. Detaljert beregning Gnr/Bnr Støysoner for Gnr/Bnr - 2 -

13 Vedlegg Tegning X0: Støysonekart 4m over bakken Tegning X02: Støykart. Detaljert beregning Gnr/Bnr - 3 -

14 Postadresse: 7462 TRONDHEIM TLF.: Besøksadresse: LEIV EIRIKSSON SENTER 700 TRONDHEIM B A A A 69B B B ,9, Nordvik Kjønstad Fagerheim Øra

15 Besøksadresse: LEIV EIRIKSSON SENTER 700 TRONDHEIM Postadresse: 7462 TRONDHEIM TLF.: