Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Transkript

1 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Omtale av søknadar våren 2013 (del 2) Innhald 1 Restaurering av stølshus Restaurering av stølhus, Bakkedalen Restaurering av Åsaselet på Dalastølen i Kinsedalen Prosjekt på kulturmark Rydding av beite på Bergheim Særeigne kulturlandskapselement Oppattmuring av mur mellom kårhus og bustadhus på Heggestad Ferdselsvegar Vedlikehald av stølssti til Røykjadalen i Krundalen Andre kulturhistoriske verdifulle bygningar knytte til landbruksdrift Istandsetjing av fjøsen i Vad

2 1 Restaurering av stølshus 1.1 Restaurering av stølhus, Bakkedalen 13/2215 Ove Haugen Omsøkt Godkjent , , ,- Ove Haugen er eigar av eit sel på Bakkedelen i Jostedalen. Selet, som er bygd i 1924, blir blant anna brukt i sauegjetinga. Selet er lafta med kledning utanpå. Søkjar vil restaurere brystveggen på stølshuset for blant anna å unngå meir råteskade. Restaureringa omfattar ny vindtetting, lekter og kledning av vegg, utskifting av vindauge og skott, utskifting av vindskeier, beising, ny pipe og omn, samt transport av materiale. Eit av føremåla med prosjektet er å bevara selet som eit viktig element i stølsbiletet, noko som samsvarer godt med føremålet med SMIL- ordninga. I tiltaksstrategien for økonomiske verkemidlar i landbruket er restaurering av stølshus høgt prioritert. Administrasjonen har i samsvar med tiltaksstrategien til Luster kommune gjort frådrag for omn og pipe, samt eigeninnsatsen som er rekna til riving og montering av eldstad. Timesatsen for eigeninnsats er korrigert til liks med standardisert sats for tilsvarande prosjekt. Dette utgjer eit godkjent kostnadsoverslag på kr ,-. Rådmannen gjer framlegg om å løyva kr ,- til restaurering av selet. Bilete teke på synfaring

3 1.2 Restaurering av Åsaselet på Dalastølen i Kinsedalen 13/627 Kaare Røysi Omsøkt Godkjent , , ,- Kaare Røysi har søkt om SMIL- midlar til å utbetre Åsaselet på Dalastølen i Kinsedalen. Søknaden omfattar mellom anna utbetring av utrasa steinmur, råteskade i vegger, utbetring av tak, vindauge og diverse andre postar. Postane går fram av kostnadsvurderinga som er vedlagt søknaden. Kostnadsoverslaget er utarbeida av MJ Arkitekt og Ingeniørkontor og er svært oversiktleg og detaljert. Taket er tekt med bølgjeblekk. Ein av utbetringane består av å demontere taket, fjerne råte, leggje undertak med papp og gjenbruka ca. 50 % av noverande platetak supplert med innkjøp av gamalt bølgjeblekk. Den utrasa muren skal i fylgje kostnadsoverslaget plukkast ned og tørrmur stablast opp att. Søkjar poengterer at det er av betydeleg interesse for ålmenta at bygningen blir vedlikehalden for å behalde ein del av det gamle stølsmiljøet. Arbeidet er planlagt gjennomført i 2013 og Restaurering av Åsaselet vil samsvara godt med føremålet med SMIL- ordninga, som er å fremja kultur- og naturminneverdiane i kulturlandskap knytt til jordbruk. Administrasjon har trekt frå arbeid som allereie er utført. Det gjeld midlertidig sikring og tiltaksvurderingar, til samen kr Det er gjort fråtrekk for ekstratiltak med røykrøyr inkludert gjennomføring og røyr. I kostnadsoverslaget er det anbefalt å setje av kr 5000,- til prisauke dersom arbeidet blir fordelt over 2 sesongar. Administrasjon har til samanlikning med andre prosjekt ikkje teke omsyn til prisauke. Administrasjonen godkjenner eit kostnadsoverslag på kr ,-. Søkjar er ikkje berettiga produksjonstilskot. løyving på kr ,-. Bilete av Åsaselet teke sommaren

4 2 Prosjekt på kulturmark 2.1 Rydding av beite på Bergheim 13/705 John Arne F. Bolstad Omsøkt Godkjent 6 000, , ,- John Arne F. Bolstad har søkt om SMIL- tilskot til å rydda gjengrodd beite på Bergheim, samt rydde stølsveg via Bergheim til Feigedal. Den delen som omfattar rydding av stølsveg innfrir krava for å kunne søkje om støtte etter ordninga om organisert beitebruk og er difor vidaresendt fylkesmannen. Den delen av søknaden gjeld beiterydding på Bergheim er vurdert etter SMIL- forskrifta. Område det er søkt om midlar til skal nyttast til vår- og sommarbeite for sau, og skal vedlikehaldas ved beiting. Søkjar er forpaktar av garden Sørheim og starta opp med sau hausten Han vil ha behov for meir beite neste beitesesong ettersom planen er å auke husdyrhaldet. Område det er søkt om SMIL- midlar til er på ca. 15 daa. Området er fullt av tubber og er stort sett dekt av tett bringebærkratt. Søkjar vil rydde område med krattknusar, og reknar med å bruke ca. 4 arbeidsdagar på arbeidet. Høgdegarden Bergheim er ein viktig og framtredande del av Lustralandskapet, og høgdegardane ein av dei kulturlandskapsverdiane som Luster kommune ynskjer å framheve spesielt jf. tiltaksstrategien for SMIL i Luster. Rydding og skjøtsel av slåtte- og beitemark er av høgste prioritet i tiltaksstrategien. Søkjar har levert eit beskjedent kostnadsoverslag. Administrasjon har til samanlikning med andre prosjekt rekna det om etter standardisert sats. Etter nytt timeanslag frå søkjar har ein lagt til grunn eit timeforbruk på 30 t a kr 400,-. Ettersom søkjar nyleg har starta opp drift har han enno ikkje motteke produksjonstilskot. I tiltaksstrategien for SMIL i Luster kommune er det ein føresetnad at SMIL- ordninga skal koma det aktive landbruket til gode. Søkjarar med rett på produksjontilskot skal prioriterast framfor andre søkjarar. Ettersom søkjar driv aktiv landbruksdrift og han i ein overgangsfase ikkje er produksjonsberettiga har administrasjon likevel vurdert søkjar på lik linje med dei som er produksjonsberettiga. Tilråding på 70 % av godkjent tilskotsgrunnlag, kr 8 000,-. Beite på Bergheim, store deler av området er dekka med tett bringebærkratt. 4

5 3 Særeigne kulturlandskapselement 3.1 Oppattmuring av mur mellom kårhus og bustadhus på Heggestad 13/639 Edith Heggestad Aardal Omsøkt Godkjent , , ,- Edith Heggestad Aardal søkjer om SMIL- midlar til restaurering av mur mellom kårhus og bustadhus på Heggestad på Veitastrond. Muren er år, ca. 20 m lang og 2 m høg. Den er i ferd med å ramle ut. Området er bratt med gang og køyreveg til nabo under, og plen mellom kårhus og noverande bustadhus over. Plenen ikkje vore i bruk sidan sommaren 2012 grunna søkk i marka og fare for utrasing. Muren er av fyllt med naturstein og støypt utanpå i to omgangar. Det vart støypt då muren byrja å rase ut på talet. Kostnadsoverslaget på kr (eks. mva.) dekkjer 60 m2 mur med bakfyll i naturstein av lokal stein, samt transport av stein, køyring av masse og fundamentering. Søkjar vil rive muren, bruke opp att steinen som ligg i muren og nytta stein frå eit nedrive naust i nærleiken dersom det er behov for meir stein. Arbeidet med oppattmuringa vil bli gjort av entreprenør og utført med maskin. I kommunen sin SMIL- strategi er restaurering av bakkemurar eit høgt prioritert tiltak. I gjennom tiltaksstrategien ynskjer Luster kommune å framheve bindande strukturar som natur- og landskapsverdi. Bindande strukturar som gamle bakkemurar skapar samanheng og heilskap i landskapet. Det skal leggjast vekt på at elementa framleis gjer nytte for seg i samband med beitenæring og rekreasjon. I gjeldande tilfelle er søkjar ikkje produksjonsberettiga, men bur på ein landbrukseigedom. Muren vil bli tilbakeført tilnærma lik slik den var opphavleg. Ei tilbakeføring av muren vil vere med på å skape heilskap i kulturlandskapet. løyving på kr ,-. Bilete mellom bustadhus og kårhus. Bakfyll med naturstein, deretter støypt i 2 omgangar. 5

6 4 Ferdselsvegar 4.1 Vedlikehald av stølssti til Røykjadalen i Krundalen Omsøkt tilskot Godkjent tilskotsgrunnlag løyving 13/558 Vidar Åsen og Edvin Brun , , ,- Vidar Åsen og Edvin Brun søkjer om SMIL- midlar til vedlikehald av stølssti til Røykjadalen. Søknaden er kortfatta og inneheld eit kostnadsoverslag i overkant av kommunen sine satsar. Stølsstien til Røykjadalen treng oppgradering i form av å veite vekk vatn som renn etter stien og eventuelt leggje om deler av stien. Ved å leggje om deler av stien vil dette medføre noko skogrydding. Målet til søkjar er å oppgradere stien til kløvjeveg for hest. Det er 3 stadar det er for høge opptak for hest pga. store steinar. Heile prosjektet omfattar ei strekning på ca m, frå muren midtvegs og gjennom «Grisauri». På synfaring viste deg seg at deler av stien like under stølen har rasa ut og at stien bør leggjast om. Fjellområde over Røykjadalen blir brukt til tradisjonell beitenæring, hyttene på stølen blir aktivt brukt og stølstrimmen har trimpost her. Administrasjon har justert kostnadsoverslaget i tråd med kommunen sine satsar. I Luster kommune sin tiltaksstrategi er restaurering av gamle ferdselsvegar knytt til jordbruk av høgste prioritet. I fylgje det som omhandlar ferdselsvegar i tiltaksstrategien er det berre tiltak relatert til jordbruksdrift eller tiltak som knyter saman kulturlandskap som kvalifiserer til SMIL- tilskot. Det skal leggjast vekt på at stølsvegane gjer nytte for seg i samband med beitenæring og rekreasjon. I gjeldande tilfelle er ikkje søkjarane berettiga produksjonstilskot, men tiltaket vil komme dei som driv tradisjonell beitenæring der til gode. Stien er mykje nytta til rekreasjon. Forutan den delen av stien som har rasa ut like under stølen er det ynskjeleg at stien skal fylgje den gamle traseen. løyving på kr ,- Del av stien er utrasa like under stølen. Søkjarane ynskjer å veite vekk vatnet etter stien, helst ved å endre hovudløpet. 6

7 5 Andre kulturhistoriske verdifulle bygningar knytte til landbruksdrift 5.1 Istandsetjing av fjøsen i Vad 13/691 Jan Erik Haug- Toklum Omsøkt Godkjent Ikkje påført , ,- Jan Erik Haug-Toklum har søkt om SMIL- midlar til å setje fjøsen i Vad i stand. Fjøsen er representativ for dei gamle småbruka. Me har mange slike fjøsar i kommunen, men tilstanden er mange stader svært dårleg. Det er normalt dårleg lønsemd i å setja i stand desse små fjøsane med tanke på husdyrhald, og utfordrande å klara å byggja om til å møta dagens krav. Difor vert dei ofte rivne. Jan Erik Haug-Toklum har nyss overteke garden, og er i startfasen når det gjeld å etablera drift. I hans tilfelle kan den gamle fjøsen gjera nytte ettersom han gjerne vil satsa på eit lite tal dyr av fleire ulike slag (sau, alpakka, hest, høns), der dei fleste er utegangarar. Dyra skal etter planen inngå i eit inn-på-tunet-tiltak. Planen er å få bygningen i brukbar stand utan å endra inntrykket. Søkjar har vore i kontakt med Norsk Landbruksrådgjeving, og kostnadsoverslag er utarbeida av ein konsulent frå Landbruksrådgjevinga som har synfart bygningen. Overslaget omfattar kalkyle for restaurering av driftsbygningen utvendig og sikring av konstruksjonen. Prosjektet handlar i hovudsak om å oppgradere fjøsen utvendig og utføre naudsynt vedlikehald. Eit SMIL-tilskot kan bidra til at Haug-Toklum kan velja å gjera dette slik at bygningen sitt ytre særmerke vert ivareteke. Bygningen er eit godt døme på eit typisk Sognasmåbruk og det blir sett vilkår om at fasaden ikkje skal endrast. Tilråding på kr ,- Fjøsen i Vad er eit godt døme på eit typisk Sogna- småbruk.. 7

8 8