Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket"

Transkript

1 Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Omtale av søknader våren 2014 Innhald 1 Prosjekt på kulturmark Rydding av skog til beite på gnr. 3, bnr. 1 på Bjørk i Fortun Rydding av innmarksbeite på gnr. 3, bnr. 2 i Fortun Rydding av beite på Øygarden i Mørkridsdalen, gnr. 25, bnr Rydding av gamalt beite på Joranger, gnr. 95, bnr Rydding av skog til beite og slåttemark på Nedrelid i Jostedal, gnr. 191, bnr Stølshus og løer Restaurering av løe på Vassvollande i Engjadalen Rekonstruksjon av løe i Lid på Hafslo Istandsetjing av sommarfjøs/løe på Tubbemyri i indre Kroken Skifte tak på sel på Surnasete i Kroken Tiltak på bygningar som ikkje knyter seg til utmark Restaurering av eldre vogn- og eldhus på Røneid i Gaupne Ferdselsrelaterte veger Sti mellom Nes og Høyheim

2 1 Prosjekt på kulturmark 1.1 Rydding av skog til beite på gnr. 3, bnr. 1 på Bjørk i Fortun 14/856 Jan Norvald Steig Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Ikkje påført Jan Norvald Steig søkjer om SMIL- midlar for å rydde skog på eit område som skal nyttast til beite for storfe. Området skal sprøytast/ stubbebehandlast. Området det er søkt om SMIL- midlar til går fram av kart under og utgjer 34 daa (jf. gardskart). På gardskart er arealet klassifisert som 29 daa som skog med høg bonitet og 5 daa som uproduktiv skog. Deler av område er prega etter ekstremveret Dagmar i Administrasjon har rekna område som lett tilgjengeleg og prosjektet er vurdert etter den midtarste satsen for rydding. Det er tett skog på eigedomen, og søkjar vil få mykje ved. Etter kommunen sine standardsatsar er kostnadane sett til kr ,- Eit maksimaltilskot på 70 % utgjer kr Administrasjon har gjort eit skjønnsmessigt fråtrekk for verdi av ved. Ein rår til tilskot på kr ,- Flyfoto (Skog og landskap) av område som skal ryddast. Del av område som skal ryddast. 2

3 1.2 Rydding av innmarksbeite på gnr. 3, bnr. 2 i Fortun 14/389 John Rolf Bjørnevåg Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Ikkje påført John Rolf Bjørnevåg søkjer om SMIL - midlar til rydding av skog og kratt for å auke innmarksbeite på garden. Det aktuelle område ligg inne i eit større innmarksbeite. Område vil bli skjøtta i form hogst, sprøyting og beiting. Området det blir søkt om SMIL- midlar til er todelt. På bortsida av elva vil søkjar setje igjen trea nærmast elva og rydde opp til granene. Områda består i hovudsak av or og bjørk med nokre eineklynger innimellom. Søkjar avslutta i 2013 eit tidlegare SMIL- prosjekt i same området. Arbeidet er vel utført. Søkjar driv med sau, og området skal nyttast til utvida beite. Område er til saman 11 daa. Terrenget er steinete, og det er ein del opne flater på området. Det er ikkje tett skog, og det er greitt framkomeleg med traktor. Ut i frå skjønn vurderer administrasjon at omlag 6 daa er skogdekt. Som grunnlag for kostnadane har administrasjon gått ut i frå den lågaste satsen for rydding. Søkjar mottek produksjonstilskot. Etter synfaring har administrasjon vurdert søknaden etter kommunen sine standardsatsar, kostnadane er sett til kr Ein rår til maksimaltilskot på 70 %, dette gjev ei støtte på kr 8 000,-. Ortofoto av området som skal ryddast. Bilete frå synfaring (del av området på 10 daa) 3

4 1.3 Rydding av beite på Øygarden i Mørkridsdalen, gnr. 25, bnr. 2 14/1040 Kjell Einar Ormberg Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Ikkje påført , ,- Kjell Einar Ormberg har søkt om SMIL-midlar til å rydde eit beiteområde på Øygarden i Mørkridsdalen. Område, som allereie er inngjerda, ligg i grensa til Mørkridsdalen landskapsvernområde. Området vert i dag nytta til beite for sau, same bruksområdet som det får etter ryddinga. Omsøkte område ligg på andre sida av elva for Hyrnavollen, parkeringsplassen som er eit populært utgangspunkt for turgåarar. Ope kulturlandskap har ein høg trivselsverdi og er ein viktig natur- og landskapsverdi Luster kommune ynskjer å framheve spesielt jf. kommunal strategi. Område vil etter rydding syne eit aktivt kulturlandskap til glede for dei mange aktive turgåarane. Målt i kartet på Skog og landskap utgjer arealet om lag 11 daa, kartet vart korrigert noko under synfaring Området som skal ryddast er bratt og ulendt. Område består av lauvskog av middels storleik. Område går fram av kart under, det er ei forlenging av område som allereie er rydda. Ryddinga skal fylgje ryggen over granene og endar i hjørne på området som på gardskart er registrert som fulldyrka. Prosjektet er kostnadsrekna etter den midtarste satsen for ryddeprosjekt. Søkjar har visst fram miljøplan trinn 2 den Søkjar mottek produksjonstilskot og er i målgruppa for SMIL- ordninga. Tilråding på 70 % av godkjent kostnadsoverslag, kr ,- Område som skal ryddast er markert med raudt og raud pil. Søkjar har tidlegare fått SMILmidlar til å rydde område markert med blå pil, dette område er no fritt for skog. 4

5 1.4 Rydding av gamalt beite på Joranger, gnr. 95, bnr. 1 Omsøkt tilskot Godkjent tilskotsgrunnlag løyving 14/207 Øystein Urnes Ikkje påført Øystein Urnes søkjer om SMIL- midlar for å rydde fram att ein gamalt beite på i Hestadalen på Joranger. Han har tidlegare fått SMIL-midlar til å rydde beite i same område. Søknaden er dermed å sjå som ei fortsetjing av det førre ryddeprosjektet som vart avslutta i Det er sett opp gjerde rundt området som no skal ryddast, og søkjar vil nytta det til sauebeite. Søkjar vil sprøyte mot lauvkratt ved behov. Området det er søkt om SMIL-mildar til er todelt, sjå kart under. Området vart synfart i januar Området del 1 er blandingsskog med varierande storleik, men mykje krattskog. Det er eit tilplanta granfelt mot område som har vorte rydda tidlegare, det vert gjort eit skjønnsmessig fråtrekk frå det. Del 1 er bratt og utilgjengeleg med traktor. I fylgje søkjar er det ikkje aktuelt å ta ut ved grunna at det er vanskeleg framkommeleg. Del 1 vert rekna som svært arbeidskrevjande å rydde. Del 2 er greitt tilgjengeleg med traktor, dette område er å rekna som middels krevjande å rydde. Del 1 er ca. 15 daa målt i gardskart. Administrasjon gjer fråtrekk for ope beite øvst på ca. 1,5 daa og ca. 1,5 daa tilplanta gran. Del 2 er ca. 1 daa. Til saman ca. 13 daa. Miljøplan trinn 2 er sett den Etter synfaring har administrasjon har vurdert søknaden etter kommunen sine standardsatsar, kostnadane er sett til kr ,-. Ein rår til maksimaltilskot på 70 %, dette gjev ei støtte på kr ,-. løyving på kr ,-. Kart over omsøkt området, del 1 og del 2. Den skraverte delen er ferdig rydda. Del 2, her skal det ryddast opp til granene. 5

6 1.5 Rydding av skog til beite og slåttemark på Nedrelid i Jostedal, gnr. 191, bnr. 1 Omsøkt tilskot Godkjent tilskotsgrunnlag løyving 14/1020 John Geir Sperle John Geir Sperle søkjer om SMIL- midlar til rydding av skog for å betre beite og slåttemarka på eigedomen gnr. 191, bnr. 1. I fylgje søkjar er det mykje areal som tidlegare vart nytta som grovforareal som no er attgrodd. I samband med bygging av ny driftsbygning og produksjonsauke ynskjer søkjar å utnytte arealet betre. Område skal etter rydding nyttast til beiting og maskinell innhausting av grovfôr. Det er søkt om nydyrkingstilskot til deler av området. Søkjar har søkt om SMIL- midlar til rydding av omlag 44 daa skog. Kostnadsoverslaget som ligg ved søknaden omfattar skogrydding, utkøyring, administrasjonskostnader samt permanent elektrisk gjerde mot sau og storfe. Etter synfaring vart det endra noko på kartvedlegget som fylgde søknaden. Søkjar mottek produksjonstilskot og er i målgruppa for SMIL- ordninga. Med utgangspunkt i ortofoto frå Skog og landskap har administrasjon lagt til grunn at omsøkte område utgjer 44 daa skog. Området består av lauvskog, i hovudsak bjørk av middels storleik. Samanlikna med andre tilsvarande ryddeprosjekt har administrasjon gått ut i frå kommunen sine standardsatsar. Kostnadane er rekna ut i frå at 50 % er lett arbeidskrevjande og 50 % av området er middels krevjande å rydde. Etter kommunen sine standardsatsar er kostnadane sett til kr Til liks med tilsvarande prosjekt vert det ikkje gjeve tilskot til ytterlegare administrasjonskostnader og utkøyring. Der vert heller ikkje gjeve tilskot til gjerdehald då gjerdeplikt er heimla i lov om grannegjerde. Å fylgje lovpålagde krav vert rekna som ein del av den ordinære jordbruksverksemda medan SMIL- ordninga skal bidra til å gjennomføre tiltak utover det som kan forventast gjennom vanleg jordbruksdrift. Eit maksimaltilskot på 70% av kostnadsoverslaget utgjer kr Administrasjon har gjort eit skjønnsmessig fråtrekk for verdi av ved. Tilråding på kr ,- 6

7 Området som skal ryddast er markert med blått. Det er søkt om nydyrkingstilskot til deler av området. Deler av området som skal ryddast, sett frå Nedrelid. 7

8 2 Stølshus og løer 2.1 Restaurering av løe på Vassvollande i Engjadalen Omsøkt tilskot Godkjent tilskotsgrunnlag løyving 14/1013 Sverre Orra Sverre Orra har søkt om SMIL- midlar til å restaurere ei eldre løe på Vassvollane i Engjadalen. Søkjar vil i hovudsak skifta tak og kledning. Søkjar ynskjer å bevare den som eit kulturminne frå eldre tiders drift. Løa vart i si tid brukt til oppbevaring av høy som vart hausta i Engjadalen og køyrt til Raaum med hest før det var veg mellom Raaum og Engjadalen. Kostnadsoverslag utarbeida av søkjar ligg vedlagt. Søkar har i ettertid opplyst at han ser føre seg å skifte ut heile kledningen grunna råte, og at han ser føre seg å legge på nye takplater, type plannja. Løer er blant dei høgst prioriterte kulturlandskapselementa på kommunen si eiga prioriteringsliste. Ein viktig grunn til det er at løene ikkje har noko nyttefunksjon i det moderne landbruket, og ofte heller ikkje noko alternativ bruksmåte. Løene forsvinn difor i større omfang enn dei fleste andre bygningar knytt til gamal gardsdrift. Kostnadsoverslaget er sett til kr Dette synes lågt samanlikna med andre tilsvarande prosjekt. Administrasjon har difor justert opp og godkjent eit kostnadsoverslag på kr Administrasjon meiner det bør leggjast til grunn at kledningsbord og takplater (gamaldags bylgjeblekk) skal vere av same type som er der frå før, og at fasaden ikkje skal endrast. Søkjar mottek ikkje produksjonstilskot, og tilskotssatsen vert dermed redusert noko i tråd med at SMIL- ordninga skal koma det aktive jordbruket til gode. At løa er i augefallande i eit mykje brukt turområde verkar positivt på utmålinga av tilskotet. Administrasjon tilrår eit tilskot på kr ,- Miljøverdien av prosjektet tilseier at søkjar kan søkje om midlar frå kulturminnefondet og kommunen sitt tilskot om kulturminnevern. Løa på Vassvollane i Engjadalen, på nedsida av vegen der avstikkaren opp mot parkering for Flatningane tek til. Løa er såleis lett iaugefallande for det mykje brukte turområdet. 8

9 2.2 Rekonstruksjon av løe i Lid på Hafslo 14/852 Nils Geir Fossheim Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Ikkje påført Fossheim søkjer om SMIL- midlar for restaurere\ rekonstruere ei gamal løe i Lid på Hafslo. Etter Dagmar i 2011 bles løa ned frå murane, men den står framleis. Murane er utrasa og må takast att. Søkjar ser føre seg å nytta den tidlegare løa til lagring av material og gjerdestolpar. Bilete fylgjer søknaden. Søkjar har innhenta eit kostnadsoverslag som er utarbeida etter antikvariske prinsipp, frå Solvorn Laft. Han har samstundes sett opp eige kostnadsoverslag dersom han vel å utføre arbeidet sjølv. Skilnaden mellom desse er omlag kr I tiltaksstrategien for økonomiske verkemidlar i landbruket er løer lista opp under fyrste prioritet. Fossheim mottek produksjonstilskot. Det skal jf. tiltaksstrategien ikkje gjevast tilskot til rekonstruksjon av bygningar som ligg nede. Løa er prega av ekstremveret Dagmar i 2011, men står framleis. For at den skal ha ein nyttefunksjon framover må ein ta ned løa og ta igjen murane før restaurering. Søkjar skriv i søknaden at mesteparten av kledningen må skiftast ut. Truleg vil løa kome i gråsona mellom restaurering og rekonstruksjon. Til liks med prosjekt som fell i same kategori har administrasjon justert ned tilskotssatsen. løyving på kr Det vert lagt til grunn at kledningsbord og takplater er av same type som er der frå før, og fasaden ikkje skal endrast. Etter antikvariske prinsipp skal ein endre så lite som mogeleg på bygningen. Reperasjon og gjenbruk av materiale skal føretrekkast framfor utskifting. Bilete av løa i Lid 9

10 2.4 Istandsetjing av sommarfjøs/løe på Tubbemyri i indre Kroken 14/932 Valborg Heløy Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Valborg Heløy søkjer om SMIL- midlar til å setje i stand ein sommarfjøs\ løe på Tubbemyri indre Kroken. Prosjektet omfattar fjerning av 3 tre og lage dreneringsgrøft i nærleiken av bygningen. Søkjar vil ta vekk bylgjeblekktak og innvending golv, deretter jekk opp løa. Ho vil restaurere muren som er i ferd med å rasa ut, samt rette opp og avstive løa. Deretter skal golvet og taket på plass igjen, lufteluker og dør skal setjast i stand. Ho vil ta vare på dei gamle båsskiljene i fjøsen. Løa skal deretter målast i opphaveleg farge. Kostnadsoverslag på dette fylgjer søknaden. Eigeninnsatsen utgjer ca. 60 t, og 2 ulike entreprenørar har vurdert kostnaden på restaurering av muren og arbeid med tredelen på løa. I dag vert løa nytta til lager av utstyr til stell og bruk av område, til tørking av lauv til sauefòr. Løa ligg på innmarksbeite. Restaurering av løer er av fyrste prioritet jf. tiltaksstrategi for Luster kommune. Søkjar mottek produksjonstilskot. Til liks med tilsvarande prosjekt er tilskotssatsen justert ned. Det vert lagt til grunn at kledningsbord og takplater er av same type som er der frå før, og fasaden ikkje skal endrast. løyving på kr ,- Sommarfjøsen på Tubbemyri. T.v sørveggen, i midten veggen mot aust og t.h røstveggen mot nord. 10

11 2.5 Skifte tak på sel på Surnasete i Kroken Søkjar Omsøkt tilskot Godkjent Arkivsaknr. tilskotsgrunnlag løyving 14/940 Jens Veberg Ikkje påført Jens Veberg søkjer om SMIL- tilskot for å skifte tak på sel på Surnasete. Taket i dag består av halvparten bylgjeblekk og halvparten torvtak. Det må nyttast helikopter for å få opp material. Søkjar vil no leggje bylgjeblekktak på heile taket. I seinare tid er det berre Veberg som har sel på Surnasete, som har vore vårstøl til bruket Veberg. Det fylgjer detaljert kostnadsoverslag over material med søknaden. Søkjar har opplyst om at han vil bruke om lag 70 timar til utføring av tiltaket. Jf. tiltaksstrategi for Luster kommune er restaurering av eldre stølshus av 1. prioritet, og det bør det alltid liggja antikvariske prinsipp til grunn for utføringa. I kostnadsoverslaget er det ført opp at det skal nyttast plannja takplater. Søkjar skriv i søknaden at han ynskjer å erstatte heile taket med bylgjeblekktak. For at restaureringa skal vere i tråd med antikvariske prinsipp tilrår administrasjon til å setje vilkår om at det vert nytta gamaldags bylgjeblekk eller at det vert lagt torvtak. Plannja takplater vil ikkje bli godkjent jf. antikvariske prinsipp. Søkjar skriv at han må nytte helikoptertransport, kostnader til det er ikkje teke med i kostnadsoverslaget. Administrasjon har difor lagt til ein post på kr til transport. Søkjar mottek produksjonstilskot og er såleis i målgruppa for SMIL- ordninga. løyving på kr ,- Taket på selet består i dag halvparten av bylgjeblekk og halvparten torvtak. Søkjar ynskjer å skifte ut heile taket med bylgjeblekk. 11

12 3 Tiltak på bygningar som ikkje knyter seg til utmark 3.1 Restaurering av eldre vogn- og eldhus på Røneid i Gaupne 14/992 Hanna Kristina Molland Edvardsen Omsøkt Godkjent tilskot tilskotsgrunnlag løyving Eigar av gnr. 88, bnr. 5 og 30 har søkt om SMIL- midlar til å restaurere eit eldre vogn- og eldhus. Målet er å stoppe lekkasjar og forfall for å bevare bygningen. Bygningen er todelt, vognhuset vart tidlegare nytta som oppbevaring for reiskap og lausøyre, medan eldhuset vart nytta til slakting, koking, baking, klesvask og varme vatn til dyra. Bygningen ligg inne på garden Røneid, og er ikkje iaugefallande frå vegen. Skifertaket skal takast av for å kunne skifte ut rotne delar i tak og andre bygningsdeler før taket blir lagt på igjen. Takrennene skal erstattast med nye. Det er setningsskader der botnstokkar skal skiftast og mur skal reparerast. Dårlege hjørnebord og vindskeier skal reparerast. Dårleg kledning skal skiftast. Pipe på eldhus skal rivast ned og byggjast opp att. Den har på eitt tidspunkt blitt forlenga, og eigar ynskjer å restaurere den tilbake til opphavleg høgd. Grue i eldstad er skada av lekkasjar rundt pipe og må reparerast slik at den kan brukast. Bygningen må målast. I dag vert vognhuset nytta som oppbevaring til lausøyre og gardsreiskap. Søkjar har samanfatta kostnadsoverslag beståande av overslag frå to ulike entreprenørar som gjeld hhv. pipe og snikkararbeid, samt andre kostnader. Andre kulturhistoriske bygningar knytt til gardsdrift er av 2. prioritet i kommunal strategi. Kombinasjon av vogn- og eldhus finn ein ikkje mange igjen av på gardane i Luster. Søkjar mottek produksjonstilskot. Tilskotssummen er justert til liks med samanliknbare prosjekt. løyving på kr ,-. Miljøverdien av prosjektet tilseier at søkjar kan søkje om midlar etter kommunen sitt tilskot til kulturminnevern. 12

13 Vogn- og eldhuset på Røneid. Vognhuset er til venstre og eldhuset til høgre. Detaljar frå utskjeringane. 4 Ferdselsrelaterte veger 4.1 Sti mellom Nes og Høyheim Omsøkt tilskot Godkjent tilskotsgrunnlag løyving 14/1023 Nes og Høyheimsvik bygdelag Nes og Høyheimsvik bygdelag søkjer om midlar til å rydde skog langs stiar og veger, samt utkikspostane langs vegane og stiane mellom Råum og Høyheimsvik. Prosjektet er starta opp, men ein del tre har blåse ned og det trengst meir rydding enn fyrst planlagt. Dei vil setje opp skilt og lage kart, samt vedlikehalde stiane etter stimerkestandard. Søknaden inneheld ikkje noko spesifisert kostnadsoverslag. Dei fekk i 2009 tildelt SMILmidlar på kr for å rydde ein del skog i området mellom Råum og Høyheimsvik. Prosjektet har arbeidsfrist , og gjeldande søknad er ein tilleggssøknad til søknaden frå Bygdelaget har i ettertid opplyst om at dei har rekna omlag 120 arbeidstimar (4 dagar på 4 mann), og at dei i hovudsak vil leggje vekt på stien mellom Nes og Høyheim jf. kart vedlagt søknaden frå Dei har tidlegare rydda litt på dei andre stiane, og nokre stikkveger, men ingen av stiane er ferdig rydda. Ved synfaring på stien mellom Nes og Høyheim vart det lagt til grunn ei ny vurdering på 2 dagar på 2 mann, altså 4 dagsverk. Det er ikkje naudsynt med mykje rydding då store deler av 13

14 stien går i open furuskog. Stien vert lagt noko om i starten då den gamle ferdselsvegen går gjennom innmarksbeite. Det må lagast nokre gjerdeklyvarar (2 stk.) og setjast opp 3 skilt ( i begge endane, samt ved vegskilje). Administrasjon har korrigert kostnadsoverslaget til kr Det inkluderer 30 arbeidstimar, samt eit skjønnsmessig overslag av kostnader til gjerdeklyvarar og skilt. løyving på kr 5000 med vilkår om at bygdelaget må setja opp skilt/ merking slik at stien vert kjend og tilgjengeleg for ålmenta. Administrasjon set vilkår om at tildelte midlar gjeld stien mellom Nes og Høyheim. Bygdelaget har ansvar for at det føreligg løyve frå eller avtale med grunneigarar eller andre som har rettigheitar i området. Luster kommune oppfordrar bygdelaget til å registrera merka stiar i anleggsregisteret. Det gjev grunnlag for å kunne søkje om tippemidlar og midlar til drift og vedlikehald av idrettsanlegg. Utgangspunktet for stien mellom Nes og Høyheim, fyrste delen fylgjer skogsvegen. Store deler av stien går i open furuskog. 14