S AK S F R AM L E G G

Transkript

1 S AK S F R AM L E G G Sakshandsamar: Inger Moe Arkiv: 243 V08 Arkivsaksnr.: 17 / 135 Fordeling av tilskot til miljøtiltak i landbruket ( SMIL) våren 2017 Rådmannen si tilråding: I medhald til Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket av nr 448, gjer Luster kommune fylgj ande SMIL - tildelingar våren 2017 : Tabell 1: Tildeling av tilskot våren 2017 Arkivsaknr. Søkjar Prosjekt Løyving (i kr) Prosjekt på kulturmark * 17/684 Thomas Urnes Rydding av innmarksbeite på Holmestad gbnr. 5/3, i Fortun /1887 Liv Judith Bolstad Rydding av beite på Fortun gbnr. 13/1, i Fortun /1869 Anders Olav Ekrene Ryddings langs slåttemark og beite i Råumsli, gbnr. 73/ /887 Ole Arne Haugen Rydding av gamal kulturmark på Brunestegane, gbnr. 83/ /1841 Inger Marie og Jon Evjestad Rydding av beite ved Gruvla, gbnr. 91/1 i Leirdalen /1837 Knut Hauge Rydding av beite på Ugulen, gbnr. 115/ /4376 Steinar Schanke Rydding av innmarksbeite på Li nedre, gbnr. 123/ /1174 Nils Asbjørn Nes Rydding av skog tilhøyrande Heggestad gbnr. 132/11, på Veitastrond /1945 Anja Irene Hilleren Rydding av skog på Hilleren- Vårstølen, gbnr. 133/3 på Veitastrond /1846 Claus Moe Tilleggssøknad- oppsetjing av gjerde til innmarksbeite på Rupheim, gbnr. 148/ /1847 Per Fridolf Hillestad Rydding rundt gamal slåttemark tilhøyrande Hillestad, gbnr. 155/ /1596 Bjørn Ove Nytun Leirdal Rydding av innmarksbeite på Ormbergstøl, gbnr. 187/ /1819 Ove Haugen Rydding av beite og restaurering av jordkjellar tilhøyrande Jostedal prestegard, gbnr. 193/ Sum *Alle prosjekt som gjeld rydding av attgrodd kulturmark har som vilkår at områda skal haldast i hevd og vedlikehaldast til dømes ved beite, stubbebehandling eller slått. Restaurering av stølshus og løer ** 17/1856 Ronny Thunes Restaurering av gamal uteløe tilhøyrande Fuglesteg gbnr. 15/ /1723 Oddvar Vigdal Vøling av stølshus på Vigdalsfjellstølen, gbnr. 36/ Sum Tiltak på bygningar som ikkje knyter seg til utmark** 17/1818 Inger Lise Fladhammer Restaurering av vegg på driftsbygning på Fladhammer, gbnr. 54/ /1389 Margit Flåten Oppattbygging av banebru på Øina, gbnr. 155/67 0 Sum **Antikvariske prinsipp skal liggje til grunn ved gjennomføring av alle restaureringsprosjekt som får stønad gjennom SMIL-ordninga. Det vil seie at restaureringa skal vere ei tilbakeføring av objektet til opphavleg utsjånad. Det skal nyttast same type materialar som opphavleg er brukt, med mindre anna er godkjent på førehand ved særlege høve. Ferdselsvegar\ landbruksrealaterte vegar 17/1289 Lars Erik Espe Rydding av gamal ferdselsveg mellom Espe og Kroken 9000 Sum 9000 Samla beløp i kr

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Omtale av alle søknader til SMIL - ordninga for våren 2017 Uprenta vedlegg : Søknader Tiltaksstrategi for økonomiske verkemidlar i landbruket Kommunal ramme for SMIL - midlar og tilskot til drenering i 2017, brev frå Fylkesmannen datert Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket av nr. 448 Kommentar til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket, rundskriv Samandrag: For 2017 fekk Luster kommune ei disposisjonsramme på kr til støtteordninga for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). I 2015 vart SMIL - ordninga avgrensa til søkjarar som kan får produksjonstilskot. Det vart gjort endringar i forskrifta frå Frå 2017 kan tilskot løyvast til føretak der det føregår ein tilskotsberettiga produksjon på landbrukseigedomen og som oppfyller vilkåra i forskrift om produksjonstilskot og i forskrift om gjødselplanlegging. Det har vore eit prinsipp om at midlane skal fordelast slik at alle som innfrir krava får tilsk ot. Det kom inn 18 søknader ved søknadsfristen 01.mai. Det har blitt gjort nokre endringar i søknadane i samråd med administrasjonen. 17 søknader er innvilga, ein søknad er gjeve avslag. Alle er omtala i vedlagte prosjektomtale, og framlegg til fordelinga av midlar går fram av tabell 1. Føreslegne løyvingar er til saman kr Heile ramma for SMIL vert f ordelt i denne søknadsomgangen saman med inndregne midlar i I nndregne midlar i løpet av år et v il utgjere ramma for hausttildelinga. Utval som har vedtaksmynde: Plan og forvaltningsstyret Mynde til utvalet er gjeve i k - sak 10/17. Fakta og vurderingsgrunnlag: Føremålet med SMIL - ordninga er fastslegen i Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket av 4. februar 2004, 1, med endringar januar 2017 : «Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur - og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jord bruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal priori teres ut fra lokale målsettinger og strategie r». I tiltaksstrategi for økonomis ke verkemidlar i landbruket har Luster kommune lagt eigne før ingar for korleis SMIL - midlane skal brukast. SMIL - ordninga skal koma det aktive landbruket til gode. Prioriteringa er som fylgjer (utdrag frå strategien, lista er ikkje ekskluderande): Prioritet 1: Restaurering av eldre stølshus og stølsmiljø Restaurering av løer Restaurering/ rehabilitering av steingardar og bakkemurar Rydding av slåtte - og beitemark Restaurering av gamle ferdselsvegar knytt til jordbruk

3 Tiltak som hindrar/reduserer ureining, som til dømes avrenning Prioritet 2: Andre kulturhistorisk verdifulle bygningar knytte til gardsdrift Tiltak som bidreg til å ta vare på biologisk mangfald i Luster kommune Utarbeiding av skjøtselsplanar for spesielt verdifulle område Prioritet 3: Tiltak som bidreg til auka allmenn kjenn skap til husmannsvesenet Fjerning av forvilla førekomstar av framande artar Tiltak på hus som er i bruk til bustad skal nedprioriterast, men ikkje utelukkast. Det skal normalt ikkje gjevast tilskot til rekonstruksjon av bygningar som ligg nede. Det kan gjerast unnatak i særlege høve, til dømes dersom tufta utgjer ein del av eit gamalt bygningsmiljø som er særleg autentisk. For alle tiltak: Søkjarar som har rett på produksjonstilskot prioriterast framfor and re søkjarar. med tiltak på eige bruk eller leigejord skal I vurderinga skal det takast omsyn til tiltaket sin ålmenne verdi i form av synleggjering/tilgjengeleggjering av kulturlandskapskvaliteten det er snakk om. Dersom tiltaket er knytt til eit nasjonalt, regionalt eller lokalt verdifullt natur - og kulturlandskap, skal dette vektleggjast i vurderinga. Rammetildelinga fo r SMIL til Luster kommune i 2017 er på kr , og med det er Luster også i år den kommunen i fylket som får mest. Årets kommunerammer er utrekna med utgangspunkt i jordbruks areal i drift pr. kommune og tildelt ramme dei siste 4 år. Det er vekta 50 \ 50. Det er samstundes nytta skjøn der vurderinga mellom anna er tufta på føring frå direktoratet om å prioritere kommunar med god gjennomføringsevne. Midlar som blir inndregne i står kommunen fritt til å omdisponer e til andre SMIL - prosjekt i Det er pr. i dag kr i inndregne midlar for Tildelinga av SMIL - midlar til Luster kommune dei 5 siste åra går fram av tabellen under: Tabell 2 Kommunal ramme for SMIL Beløp i kr Ved søknadsfrist 01. mai hadde kommunen motteke 18 søknader. Det er nokre fleire søknader enn for våren av prosjekta gjeld r ydding, 4 gjeld restaurering av bygningar og 1 gjeld ferdselsveg. Ein søknad er gjeve avslag då søkjar ikkje oppfyller kriteria for få inn vilga tilskot etter forskrifta. Søknadane er kort presenterte i vedlagde prosjektomtale, med framl egg på løyving på til saman kr Som vanleg er det lagt opp til at alle prosjekt som støttar føremålet med SMIL - ordninga og innfrir søkjekriteria ska l få tilskot. Løyvingane er justerte i samsvar med forskrift og rekkefylgja av prioritering jf. kommunal strategi. Prosjekt på kulturmark har høgst prioritet og har fått tildelt 70 % av godkjent tilskotsgrunnlag. Tilskotsbeløpet for dei som har søkt om tilskot til restaurering av bygningar er justert ned til liks med andre tilsvarande prosjekt etter SMIL - ordninga.

4 I saker som gjeld rydding av slåtte - og beite mark har administrasjonen lagt til side søkjarane sine eigne kostnadsoverslag som varierer my kje. I staden opererer ein med eigne satsar for å gjera tilskotsutmålinga meir rettvis. Godkjend kostnadsgrunnlag er høvesvis kr 2 000, 4 000, eller 6 000, etter om prosjektet vert vurdert som lett, middels eller krevjande. Administrasjon vurderer klassifi sering ved synfaring av dei enkelte prosjekta. For to søknader som gjeld prosjekt på kulturmark er tiltaka delt opp, og søkjarane får tilskot til rydding av ein del no. Dette er gjort med bakgrunn i å avgrense tilskotssummen i høve ramma som skal forde last. Søkjarane kan ved seinare høve søkje om tilskot til å rydde det resterande område. I kostnadsoverslaga har kommunen godkjent fylgjande timesatsar: Manuelt utført eige arbeid: kr 300 Arbeid med traktor: kr 450 Satsane er justert tilnærma satsane In novasjon Norge brukar. Luster kommune har i hovudsak hatt to årlege tildelingar. Som det går fram av tabell 2 er tildelingane stadig redusert, og ein har auka satsar som grunnlag for tildelingane. Samla sum av tilskotsgrunnlag etter søknadsfrist 01. mai tilseier at årets tildelte SMIL - ramme vert fordelt i vår. Det er pr. i dag eit restbeløp av inndregne midlar på kr Saman med dette vil evt. ytterlegare inndregne midlar i løpet av året utgjere ramma for hausttildelinga. Vurdering: Kvar søknad er individuelt vurdert i vedlagte prosjektomtale. Vurdering etter naturmangfaldlova I samsvar med naturmangfaldlova 7 skal fylgjande prinsipp vurderast ved utøving av offentleg mynde, inkludert tildeling av tilskot: 8 om kunnskapsgrunnlaget: Mange artar som er knytte til kulturlandskapet er i dag truga som fylgje av moderniseringa i landbruket. Kunnskapen om desse peikar eintydig i retning av at ivaretaking og restaurering av biotopar som utgjer levestadene deira er det som skal til for å sikra mang faldet vidare. 9 om føre - var - prinsippet: Ettersom det i alle SMIL - saker er tale om å ivareta eller tilbakeføra, kan ein vanskeleg sjå for seg utilsikta negative konsekvensar for naturmangfaldet. 10 om økosystemtilnærming og samla belastning: Den samla be lastninga vert vurdert å vera lita. SMIL medfører ingen nye inngrep i natur - og kulturmiljø, sett i historisk perspektiv. 11 om at kostnadane ved at miljøverdiar tapar seg skal berast av søkjar: Punktet vert vurdert å ikkje vera relevant i denne saka. 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar: Dette punktet er fyrst og fremst relevant i høve til motorisert transport av byggjematerialar til bygningar i utmark og bruk av gravemaskin og traktor. Tilskot frå SMIL - ordninga gjev ikkje automatisk løyve t il motorferdsel i utmark i dei sakane det er aktuelt. Slik transport lyt handsamast etter vanlege søkerutinar. Dato: Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann Landbrukssjef Særutskrift skal sendast:

5 Søkjarane Fylkesmannen m/kopi til: Kultursjef, Erling Bjørnetun