Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet overføres i Radio Hallingdal. Orienteringer: - Prosjekt «Kunstlandskap Nesbyen» v/prosjektleder Torill Thømt. Sakskart Side Saker til behandling 61/18 18/ Rullering av plan for idrett og fysisk aktivitet /18 12/ Inkludering og barnefattigdom - forebygging og tiltak i Nes 6 63/18 18/ Revidering av vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) 10 64/18 15/ Samlokalisering av allmennlegetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester 15 65/18 18/ Ombygging Helse- og servicesenteret 19 66/18 18/ Kommunestyre- og fylkestingsvalg fastsetting av valgdag /18 18/ Tertialrapport 2. tertial 24 Referatsaker 66/18 15/ Referat fra møte i Eldrerådet side 1 av 26

2 67/18 16/ Referat fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 16/ Signert møteprotokoll Hallingdal Kraftnett 26 69/18 16/ Signert møteprotokoll Hallingdal Kraftnett 26 70/18 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget /18 16/ Møteprotokoll representantskapet Kommunerevisjon IKS Valdres/ Hallingdal 26 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 26

3 Saker til behandling 61/18 Rullering av plan for idrett og fysisk aktivitet 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 2 Kommunestyret /18 RULLERING AV PLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2019 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utdrag av Plan for idrett og fysisk aktivitet Nes kommune: Oversikt over prioriterte og uprioriterte idretts-/friluftsanlegg. Vedtatt i kommunestyret Dokument i saken: Plan for idrett og fysisk aktivitet Nes kommune. Vedtatt i kommunestyret Se sak 17/ Saksopplysninger: I 2017 ble plan for idrett og fysisk aktivitet revidert og vedtatt i kommunestyret. Planen skal rulleres hvert år og revideres hvert fjerde år. Varsel om rullering av planen har blitt sendt til aktuelle lag/foreninger, samt annonsert i Hallingdølen og på Nes kommunes hjemmesider. Idretts-/friluftsanlegg som skal delfinansieres av spillemidler i 2019 må være med i planen, som prioritert tiltak. Administrasjonen viser til «vedlegg» og «dokument i saken» for mer informasjon om planinnhold. Anlegg som står på «uprioriterte tiltak» medfører ingen føringer eller forpliktelser for Nes kommune. Disse kan flyttes til prioritert liste når finansiering og andre forhold er avklart. I fjorårets revidering ble følgende anlegg vedtatt (i kommunestyret ) som prioriterte tiltak: Ordinære anlegg: 1.Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Ansvarlig: Nes kommune/nesbyen IL. 2. Skytebane Trytetjern. Rehabilitering. Ansvarlig: Nes og Bromma skytterlag 3.Revidering av Synstevannkartet. Ansvarlig: Nesbyen IL side 3 av 26

4 Nærmiljøanlegg: 1.Terrengsykkelsti Trytetjern. Ansvarlig: Nes kommune 2.Sandvolleyballbane Trytetjern. Ansvarlig: Nes kommune Friluftsliv: 1.Tursti/terrengsykkelsti østsiden. Ansvarlig: Nes kommune 2.Tursti Syningen Nesbyen sentrum: Ansvarlig: Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse 3.Oppføre lavvo ved badeplassen v/trytetjern. Ansvarlig: Nes jakt- og fiskeforening. Følgende prosjekter fikk spillemidler i 2018 og tas ut av planen: -Skytebane Trytetjern. -Terrengsykkelsti Trytetjern -Oppføring av lavvo. NB! Dette prosjektet har ikke fått spillemidler, men Nes JJ har bedt om at det fjernes fra planen, da de vil prioritere andre anlegg på Trytetjern Øvrige anlegg som sto som prioriterte tiltak videreføres i rullering av planen i Merknad!: *Kunstgressbane: Det ble ikke sendt spillemiddelsøknad i 2018 grunnet ufullstendig kostnadsberegning (og dermed finansiering) og manglende grunneieravtale. *Tursti Syningen Nesbyen sentrum. Spillemiddelsøknad ble sendt, men denne var ikke formelt i orden, da det manglet noen grunneieravtaler og regulering av området. *Revidering av Synstevannkartet. Det ble ikke sendt spillemiddelsøknad i 2018, da finansiering ikke var i orden. Forhold til overordnet plan: Plan for idrett og fysisk aktivitet er underordnet kommuneplan med arealplan, økonomiplan og årsbudsjettene og må forholde seg til disse ved eventuell realisering av anleggsprosjektene. Vurdering: I og med at det ikke er kommet inn nye anleggsprosjekter for 2019, gjøres vurderingen fra rullering i 2018 fortsatt gjeldende (i.f.t. de prosjektene som gjenstår): -Ordinære anlegg: Revidering av Synstevannkartet prioriteres lavere enn kunstgressbaneprosjektet, da kunstgressbaneprosjektet ble satt på toppen av prioriteringslista av kommunestyret i Nærmiljøanlegg: Sandvolleyballbane Trytetjern er et anleggsprosjekt som vil utvikle Trytetjernområdet -Friluftsanlegg: Tursti/terrengsykkelsti østsiden prioriteres foran tursti Syningen sentrum, da dette tiltaket er en del av konseptplan for sykling som kommunestyret vedtok i april 2017, sak 15/17, arkivsak 17/ Rådmannens innstilling: I rullering av plan for idrett/fysisk aktivitet for Nes for anleggsåret 2019, blir tiltak under pkt Prioriterte tiltak satt opp i følgende prioriterte rekkefølge: side 4 av 26

5 Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Ansvarlig: Nes kommune 2. Revidering av Synstevannkartet. Ansvarlig: Nesbyen IL Nærmiljøanlegg: 1. Sandvolleyballbane Trytetjern. Ansvarlig: Nes kommune Friluftsliv: 1. Tursti/terrengsykkelsti østsiden. Ansvarlig: Nes kommune 2.Tursti Syningen Nesbyen sentrum. Ansvarlig: Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 18/18 Innstilling I rullering av plan for idrett/fysisk aktivitet for Nes for anleggsåret 2019, blir tiltak under pkt Prioriterte tiltak satt opp i følgende prioriterte rekkefølge: Ordinære anlegg: 1. Kunstgressbane, Nesbyen idrettssenter. Ansvarlig: Nes kommune 2. Revidering av Synstevannkartet. Ansvarlig: Nesbyen IL Nærmiljøanlegg: 1. Sandvolleyballbane Trytetjern. Ansvarlig: Nes kommune Friluftsliv: 1. Tursti/terrengsykkelsti østsiden. Ansvarlig: Nes kommune 2.Tursti Syningen Nesbyen sentrum. Ansvarlig: Stiftelsen Norges flotteste sykkelopplevelse side 5 av 26

6 62/18 Inkludering og barnefattigdom - forebygging og tiltak i Nes Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 2 Kommunestyret /18 INKLUDERING OG BARNEFATTIGDOM - FOREBYGGING OG TILTAK I NES Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utskrift fra barnefattigdom.no vedr. Nes Dokument i saken: Ungdataundersøkelsen2017 Elevundersøkelsen Buf.dir. Oppvekstrapporten 2017 Saksopplysninger: Nes kommune har mange gode tjenester og tiltak for barn og unge 0-18 år, så de kan ha et meningsfylt og godt liv både i barnehage, skole og i fritiden. Men vi vet også at noen i denne aldersgruppen av ulike grunner kjenner på utenforskap, sliter psykisk eller ikke kan delta i aktiviteter på fritiden på grunn av familiens økonomi. Det er samtidig mange tiltak i gang, både nasjonalt og lokalt, rettet mot denne målgruppa. De siste årene er det bevilget mange midler over statsbudsjettet til bekjempelse av barnefattigdom, og for 2019 er denne posten vesentlig økt til 292 millioner kroner. Nes har fått bevilget statlige midler til bl.a. ungdomslos (avsluttet regionalt prosjekt), aktivitetsuke i sommerferien for barn i klasse og utlånsordning av fritidsutstyr til barn og unge (fra 2019). Gratis kjernetid i barnehage er nå utvidet til å gjelde 0-2 år. I tillegg har kommunestyret bevilget gratis inngang på ungdomsklubben og bibliotekets tjenester er gratis. Barnehager og skoler jobber med økt inkludering og forebygging av mobbing, samt at helsestasjonen bl.a. jobber med å avdekke familiens behov og risikoområder så tidlig som mulig, slik at gode tiltak kan iverksettes. Barnevernet har også ulike forebyggende tiltak og tilbud. Se også egen sak vedr. endring i betalingsordning på SFO. Spørsmålet nå er om vi kan klare å gjøre mer for at alle barn og unge som ønsker og trenger det, kan delta på ulike fritidstilbud - uavhengig av familien økonomi? Tallgrunnlag vedr. barnefattigdom i Nes kommune finnes på søk på Nes kommune. Tallene fra 2016 viser bl.a. at 66 side 6 av 26

7 barn levde i husholdninger der mer enn 50% av inntekten kom fra offentlige ytelser, 91 barn (15,4%) levde i husholdninger med enslige forsørgere og 42 barn bodde i leid bolig. Dette temaet er drøftet på samlinger og møter i regionale fora politisk, regional folkehelsegruppe, i tverretatlig forum, med barnevernet, NAV og i interne kommunale tjenester. Det har også vært litt dialog mellom Nes IL og oppvekst og kultur. Barn og unge er sårbare når det gjelder familiens økonomi. Forsker og sosiolog Karin Gustavsen har introdusert begrepet «barnehjernevern», som tilkjennegir at det er viktig å få ned ytre stressfaktorer som f.eks. familieøkonomi for at barn skal være i stand til å omsette ny kunnskap til læring. Nå som vi alle har fått mer kunnskap om virkninger av barnefattigdom, må vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i verk. Da er det mest nærliggende å begynne med å vurdere om de tilbudene og tiltakene vi allerede, kan innrettes på en annen måte slik at familiens økonomi ikke er avgjørende for om barn og unge skal kunne delta på ulike fritidsaktiviteter. Andre kommuner har iverksatt ulike satsinger som det er noe å lære av, bl.a. har Ringerike et prosjekt kalt «Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier» som har fått statlig støtte. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel, bl.a. kap. 12.3: Hovedmål 3: Gode levekår med like muligheter for alle. Mål: Trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Tiltak: Redusere barnefattigdom og levekårsforskjeller. Gi alle mulighet til å delta i kulturskolen og andre kultur- og fritidstilbud. Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hallingdal : Område 3 Bokvalitet/stedsutvikling. Målsetting: SFO-, kulturskole- og idrettstilbud for alle. Tiltak h: Redusert betaling på lik linje med barnehagene. Søskenmoderasjon, behovsprøving. Økonomiske konsekvenser: Nes har vært aktive i å søke på statlige midler innenfor dette formålet og vil fortsatt være det. Dersom kommunen har en helhetlig oversikt over hva en ønsker å gjøre på ulike områder og kombinerer kommunens egeninnsats (timeverk) og driftsbudsjett med å søke statlige midler, så bør det være rom for både å dreie betalingsordningene på eksisterende tjenester og å iverksette nye tiltak. NAV skal også utvikle sine sosiale tjenester og bør kunne bidra på dette området. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har administratortilgang til søknads-/rapporteringsportalen til Bufdir på vegne av Nes kommune og vil sikre at søknader og rapportering følges opp. Vurdering: Barnefattigdom og årsakene til utenforskap henger tett sammen, jf. Oppvekstrapporten 2017 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Nes kommune har allerede økt bevissthet om dette gjennom folkehelsearbeidet og andre tjenester og tiltak. Men det er viktig at vi holder fokuset oppe og fortsetter med å iverksette tiltak som kan sikre barn og ungdom en likeverdig deltakelse på ulike arenaer. Noen tjenester er allerede på plass. Statlige rammer sikrer barn i lavinntektsfamilier mulighet for barnehageplass. Helsestasjonen inkl. psykisk helse for barn og unge er gratis og legetjenester er relativt rimelige. Skolehelsetjenesten er styrket gjennom statlige overføringer og skolen skal være gratis. Ungdomsklubben har gratis inngang. Hvis vi skal prioritere hvor det nå er mest nærliggende å side 7 av 26

8 gjøre noe, så er det fritidstilbudet til barn og unge som det ennå gjenstår en del på. SFO og kulturskole er kommunale fritidstilbud som fortsatt er basert på egenbetaling, uten moderasjonsordninger. Idretten er en annen viktig aktør på fritidsarenaen. Det kan også være aktuelt å involvere andre aktører innen frivillig sektor etter hvert, slik at en får styrket bredden av fritidstilbud. For å komme videre i dette arbeidet, så er det ønskelig at både politikere og administrasjon kjenner eierskap og ønsker å gjøre mer for denne målgruppen. Ulike prosjekter kan søkes om og settes i gang, men det er viktig at noen ivaretar koordinering, informasjon og involvering på tvers. For å gjøre dette så effektivt som mulig, så bør dagens møteplasser og fora brukes i så stor grad som mulig. Kunnskapsbasert tilnærming gjennom tallgrunnlag, statistikk og forskning vil være viktig. Arbeidet med barnefattigdom kan f.eks. ivaretas på denne måten: Kommunestyret mottar rapportering gjennom tertial- og årsrapport + en årlig orientering. OSK fast orientering om status på hvert møte + i relevante saker. Tverretatlig forum i Nes fast tema og koordinering på møter 2-3 ganger pr år. Oppvekst og kultur i samarbeid med evt. folkehelsekoordinator koordinering, informasjon og involvering mellom møtene, på alle nivå i kommunen. Prosjekter og tiltak knyttet til barnefattigdom, rapporteres til oppvekst og kultur. En helhetlig tilnærming til utenforskap og barnefattigdom vil være viktig forebygging. Fokus på dette området kan være med på å gi barn og unge ei bedre framtid. Det vil også være en viktig innsats for inkludering, både for den enkelte og for Nes som samfunn, og et bidrag til bo- og bli-lysten i Nes! Rådmannens innstilling: Nes kommune vil styrke arbeidet med inkludering av barn og unge på ulike fritidsarenaer og å dempe virkningene av barnefattigdom gjennom et mer helhetlig og systematisk arbeid. Kommunestyret vil motta informasjon gjennom ordinær rapportering og saksbehandling, samt få en årlig orientering. OSK setter temaet som fast orientering i sine møter. Tverretatlig forum i Nes har dette som fast tema og koordinerer ulike tiltak i sine faste møter. Oppvekst og kultur (i samarbeid med evt. folkehelsekoordinator) koordinerer, informerer og involverer løpende alle nivå i kommunen og andre involverte instanser. Prosjekter og tiltak knyttet til barnefattigdom, rapporteres til oppvekst og kultur. Ekstern finansiering søkes aktivt av kommunen. Ulike tilskuddsmuligheter formidles også til lag og organisasjoner. Nye behov for kommunale midler fremmes i ordinær budsjettprosess. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 20/18 Innstilling Nes kommune vil styrke arbeidet med inkludering av barn og unge på ulike fritidsarenaer og å dempe virkningene av barnefattigdom gjennom et mer helhetlig og systematisk arbeid. Kommunestyret vil motta informasjon gjennom ordinær rapportering og saksbehandling, samt få en årlig orientering. OSK setter temaet som fast orientering i sine møter. Tverretatlig forum i Nes har dette som fast tema og koordinerer ulike tiltak i sine faste møter. side 8 av 26

9 Oppvekst og kultur (i samarbeid med evt. folkehelsekoordinator) koordinerer, informerer og involverer løpende alle nivå i kommunen og andre involverte instanser. Prosjekter og tiltak knyttet til barnefattigdom rapporteres til oppvekst og kultur. Ekstern finansiering søkes aktivt av kommunen. Ulike tilskuddsmuligheter formidles også til lag og organisasjoner. Nye behov for kommunale midler fremmes i ordinær budsjettprosess. side 9 av 26

10 63/18 Revidering av vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 2 Kommunestyret /18 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter for skolefritidsordningen i Nes kommune (revidert april 2009 og oktober 2018) Dokument i saken: Vedtekter for skolefritidsordningen i Nes kommune (revidert april 2009 og oktober 2018) Opplæringslova Folkehelseprofil 2018 Nes (Buskerud) Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hallingdal Saksopplysninger: Alle kommuner plikter å ha et SFO-tilbud jf. opplæringslova 13-7: 13-7.Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike- og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing side 10 av 26

11 Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. For krav om politiattest gjeld reglane i Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. Gjeldende vedtekter ble sist vedtatt i 2009 og det er derfor behov for en fullstendig revidering nå. Forslaget er drøftet med folkehelsekoordinator, rektor ved Nes barneskole, SFO-leder, samarbeidsutvalget (SU) og tillitsvalgte. Viktige innholdsmessige endringer framkommer under punktene om søknad/inntak av barn ( 6) og betaling ( 8). I 6 med kriterier for prioritering av søkere, er det tatt inn et nytt punkt 3 om minoritetsspråklige barn. I 8 er det lagt inn bestemmelser om betalingsmoderasjon lik det som gjelder for barnehage (unntatt gratis kjernetid). Det er lagt inn friplass, søskenmoderasjon og betaling som reguleres etter inntekt, en av disse eller begge kan tas med i vedtektene etter valgt modell. Folkehelseprofil for Nes kommune 2018 viser at 12% av husholdninger med barn 0-17 år har lavere inntekt enn gjennomsnittsbefolkningen og at vi har 18% aleneforeldre. Begge faktorene er kjente risikofaktorer mht. barnefattigdom og stressfaktorer som motvirker læring. SFO er et trygt omsorgsog fritidstilbud med lek og frie aktiviteter, der barn også styrkes språklig og sosialt. På lang sikt kan SFO ha en forebyggende rolle for enkelte barn. Det er 45 barn i SFO skoleåret 2018/2019, påmeldt plass varierer. Svært få har full plass hele uka og noen deltar kun i nåværende gratistilbud om morgenen. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel, bl.a. kap. 12.3: Hovedmål 3: Gode levekår med like muligheter for alle. Mål: Trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge. Tiltak: Redusere barnefattigdom og levekårsforskjeller. Gi alle mulighet til å delta i kulturskolen og andre kultur- og fritidstilbud. Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hallingdal : Område 3 Bokvalitet/stedsutvikling. Målsetting: SFO-, kulturskole- og idrettstilbud for alle. Tiltak h: Redusert betaling på lik linje med barnehagene. Søskenmoderasjon, behovsprøving. Økonomiske konsekvenser: SFO er et viktig tilbud for barn, men det muliggjør også at flere kan jobbe i større/hel stilling som igjen gir økte skatteinntekter til kommunen. Det er bemanning som utgjør mesteparten av kostnaden i SFO-tilbudet. Av beredskaps- og sikkerhetshensyn skal det være en grunnbemanning på 2 personer i SFO før og etter skoletid når ikke annet personale er tilgjengelig. Bemanningen styrkes på de deler av dagen hvor antall barn overstiger 24 eller en har barn med særskilte behov (etter vedtak). Hensikten med den endrede betalingsbestemmelsen i 8 er å gjøre SFO til et billigere tilbud for lavinntektsfamilier og familier med flere barn, slik at flere kan benytte seg av SFO. Det er økende inntektsforskjeller i samfunnet, samtidig som barnetrygden ikke er økt på mange år og er nå på kr side 11 av 26

12 870 kr pr måned for ett barn. Enslige forsørgere med full overgangsstønad (2,25G = ca kr pr år) får også et småbarnstillegg på 660 kr pr måned (0-3 år). Med moderasjonsordninger og dagens satser vil f.eks. en aleneforelder med ett barn og årslønn på kr måtte betale maks kr pr måned i stedet for kr (maks. 6% av inntekt, 11 måneder). Innslagspunkt for samlet inntekt i husholdning med rett til dette beregnes som for barnehage, dvs. for inntekt lavere enn kr (2018). Dersom en ønsker å vektlegge motvirkning av barnefattigdom enda sterkere, kan Nes ha gratis SFO-plass for husstander med inntekt under 3G ( kr, f.eks. Sigdal har dette). En kan også innføre søskenmoderasjon for SFO-betaling, der barn 2 får 30% moderasjon og 3. eller flere barn får 50% moderasjon En kan også ha felles betalingsordning i barnehage og SFO, slik at de familiene som har barn begge steder får billigere plass for barn nr 2 osv. uansett hvor de går. En SFO-plass koster månedlig fra 450 kr for en ettermiddag pr uke til kr for 4 ettermiddager + en hel dag (se gjeldende priser på kommunens nettside). Til sammenligning er maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage kr. Betalingssatser for ordinær SFO-plass vedtas i kommunens betalingsregulativ i den årlige budsjettbehandlingen. Det vil bli fremmet forslag til omlegging av SFOsatser ved budsjettbehandlingen i høst. Med dagens SFO-barn, ville de ulike moderasjonsmodellene slått slik ut i regnskapet (pr år): Maks. 6% til Søskenmoderasjon i SFO Søskenmoderasjon i SFO, inkl. søsken i barnehage kr/gratis under 3G 30% for søsken 2 50% for søsken 3+ 30% for søsken 2 50% for søsken 3+ Barn i SFO høst 2018 Årskostnad Hvis denne omleggingen samtidig fører til at flere starter på SFO, vil f.eks. 3 nye elever på full plass med 30% reduksjon og 2 med 50% kunne gi en merinntekt på kr Det går an å legge om betalingsordningen som en prøveordning til og med skoleåret 2020/2021 (2 år), med mål om at det samtidig melder seg flere barn på SFO eller at flere velger større plass. Siden bemanningen er konstant opp til 25 barn, vil økt påmelding kunne veie opp hele eller deler av inntektstapet ved omleggingen. Eventuell ny betalingsordning kan iverksettes fra 1. august Vurdering: Administrasjonen er kjent med eksempler på at f.eks. eldre barn ikke får deltatt i fritidsaktiviteter fordi det må hjem og passe yngre søsken som kunne gått i SFO, eller at svært unge barn er alene hjemme etter skoletid fordi foresatte ikke har råd til noe annet. Med tanke på utviklingen av barnas sosiale og språklige ferdigheter og mulighet for likeverdig deltakelse i fritidsaktiviteter så er dette svært uheldig, også for samfunnet som helhet. Kommunen vil ha andre tiltak for å redusere barnefattigdom (gratis inngang på klubben, gratis sommeraktivitetsuke for barn i klasse, gratis utlånsordning av fritidsutstyr). Men det er viktig at vi også er åpne for å innføre tiltak som monner økonomisk for dem med lav inntekt, da det gir størst direkte effekt. Ulempene for kommunen ser ut til å bli minimale jf. tabell for årets barnegruppe, samtidig som flere barn forhåpentligvis kan få begynne i SFO etter denne endringen. Kanskje kan dette tiltaket også bidra til tilflytting? side 12 av 26

13 De fleste av paragrafene i vedtektene er kun revidert språklig og i henhold til opplæringsloven, men et par av paragrafene har en vesentlig endring: Endring av 6: Å legge inn prioritet nr 3 på inntak av minoritetsspråklige barn er et viktig bidrag for å styrke barnets språklige og sosiale ferdigheter, med mål om bedre læring og integrering. Endring av 8: Gradert betalingsordning for SFO vil være et viktig tiltak i bekjempelse av barnefattigdom og dermed også et viktig tiltak for den enkelte, for familien og for samfunnet. Moderasjonen kan løses på flere måter, som virker litt ulikt og som må prioriteres politisk (evt. kan dagens ordning beholdes, men minimum alt. a) bør vedtas): a) Foreldrebetaling i SFO på maks. 6% av samlet inntekt i husholdningen, jf. nasjonale retningslinjer for beregning av betaling i barnehager. Husstander med inntekt under 3G får gratis SFO. Har den mest direkte virkningen for lavinntektsfamilier med barn i SFO. Administrasjonen anbefaler at minimum denne moderasjonen legges til grunn for å motvirke barnefattigdom. Vil ha minimal budsjettmessig konsekvens. b) Foreldrebetaling i SFO på maks. 6% av samlet inntekt i husholdningen, jf. nasjonale retningslinjer for beregning av betaling i barnehager. Husstander med inntekt under 3G får gratis SFO. Søskenmoderasjon på 30% for barn 2 i SFO og deretter 50% moderasjon for 3. og flere barn. Gir enda større virkning for lavinntektshusholdninger som har flere barn i SFO. Det er maks. 6% av husholdningsinntekt samtidig som en får søskenmoderasjon. Den treffer også bredere ved at alle sikres søskenmoderasjon, uavhengig av inntekt. Vil ha en liten budsjettmessig konsekvens. c) Foreldrebetaling i SFO på maks. 6% av samlet inntekt i husholdningen, jf. nasjonale retningslinjer for beregning av betaling i barnehager. Husstander med inntekt under 3G får gratis SFO. Søskenmoderasjon på 30% for barn 2 og deretter 50% moderasjon for 3. og flere barn. Dersom husholdningen også har barn i barnehage, vil det samtidig utløse søskenmoderasjon i SFO. Er den mest familievennlige modellen. For familier med flere barn kan det være krevende økonomisk å ha barn begge steder. Samordning av foreldrebetaling i barnehage og SFO ivaretar både lavinntektshusholdninger og familier med flere barn. Gir størst budsjettmessig konsekvens med ca i tapte inntekter ut fra dagens betalingsmodell/elevmasse, men økt opphold/antall elever vil muligens kunne dekke tapet. Gradert foreldrebetaling medfører minimalt med administrasjon, da vi allerede må innhente inntektsopplysninger ved barnehageopptak og kan koordinere dette med SFO-opptaket. Rådmannens innstilling: Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Nes kommune vedtas. Gradert foreldrebetaling i skolefritidsordningen innføres som en prøveordning fra 1. august 2019 til 31. juli Modell c velges og innarbeides i vedtektene: Ingen skal betale mer enn 6% av inntekten for en ordinær SFO-plass, med maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage som øvre inntektsgrense for moderasjon. Husstander med inntekt under 3G får gratis SFO. Det gis søskenmoderasjon på 30% for barn 2 og deretter 50% moderasjon for 3 eller flere barn. Dersom husholdningen også har barn i barnehage, vil det samtidig utløse søskenmoderasjon i SFO. Endret betalingsmodell dekkes innenfor vedtatt budsjettramme. Dersom moderasjonsordningen resulterer i økte kostnader/underskudd for , fremmes sak i ordinær budsjettbehandling eller ved budsjettrevisjon. side 13 av 26

14 Ordningen evalueres våren Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 21/18 Innstilling Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Nes kommune vedtas. Gradert foreldrebetaling i skolefritidsordningen innføres som en prøveordning fra 1. august 2019 til 31. juli Modell c velges og innarbeides i vedtektene: Ingen skal betale mer enn 6% av inntekten for en ordinær SFO-plass, med maksimalgrensen for foreldrebetaling i barnehage som øvre inntektsgrense for moderasjon. Husstander med inntekt under 3G får gratis SFO. Det gis søskenmoderasjon på 30% for barn 2 og deretter 50% moderasjon for 3 eller flere barn. Dersom husholdningen også har barn i barnehage, vil det samtidig utløse søskenmoderasjon i SFO. Endret betalingsmodell dekkes innenfor vedtatt budsjettramme. Dersom moderasjonsordningen resulterer i økte kostnader/underskudd for , fremmes sak i ordinær budsjettbehandling eller ved budsjettrevisjon. Ordningen evalueres våren side 14 av 26

15 64/18 Samlokalisering av allmennlegetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 SAMLOKALISERING AV ALLMENNLEGETJENESTEN OG KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Mulighetsstudie- Nytt helsehus Helse og omsorg- prosjektplan Saksopplysninger: Bakgrunn: Meld St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet: En helhetlig helse og omsorgstjeneste Pressemelding: «regjeringen vil skape en sammenhengende helse og omsorgstjeneste med helsepersonell som arbeider i flerfaglig team. Dette vil kreve økt kompetanse og bedre ledelse. I Stortingsmeldingen legger regjeringen frem en plan for å skape en helhetlig helse og omsorgstjeneste i kommunen. Utgangspunktet er at den kommunale helse og omsorgstjenestene er gode hver for seg, men tjenestene er for oppstykket og helheten mangler. Dette rammer særlig dem med sammensatte behov. De kommunale helse og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse, stadig mer komplekse helse og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Regjeringen foreslår derfor flere tiltak for å øke de ansattes kompetanse. Ansatte i helse og omsorgstjenesten gjør mer enn å yte omsorg. De diagnostiserer og behandler sykdom og hjelper mennesker til å mestre kroniske lidelser og funksjonsnedsettelser. Skal vi heve kompetansen på side 15 av 26

16 tjenestene, må vi heve kompetansen til dem som gjør jobben», (Bent Høye, helse- og omsorgsminister) I denne pressemeldingen viste man også til manglene ledelse og derfor behovet for et lederløft, flere tjenestemottakere av helse og omsorgstjenester opplevde tjenestene alt for dårlig koordinerte og lite tilgjengelig, dette særlig for de av våre innbyggere med store omfattende behov, vi kunne hatt færre sykehusinnleggelser om tjenestene våre hadde vært bedre organisert og at vi i større grad må bli flinkere til å utvikle helse og omsorgstjenestene ut fra tjenestemottakerne behov og ikke utfra diagnoser og deltjenester. For å starte denne jobben mot «pasienten helsetjeneste» var et av tiltakene til helse og omsorgsdepartementet «stimulere til samlokalisering av allmennlegetjenesten og helse og omsorgstjenesten». Dette ble vårt utgangspunkt for å starte med å utrede mulighet for en samlokalisering av fastlegen og helse og omsorgstjenestene. Det ble lagt ut tilskuddsmidler på helsedirektoratet Maks kr per kommune. Nes kommune fikk kr Det ble satt ned en Prosjektgruppe tverretatlig samt hovedverneombud og politikere fra Helse og sosialutvalget. Kommunalsjef for helse og omsorg var prosjektleder. Det ble planlagt et forprosjekt og en mulighetsstudie som startet i november 2015 og ble avsluttet 31 desember Mulighetsstudien ble foretatt for å avklare nærmere om et helsehus/senter kunne etableres i området ved Elverhøy Helsetun. Det ble også viktig for prosjektgruppa og se på alternative løsninger for bruk av nåværende helse og servicesenter om man skulle flytte helsetjenestene lokalisert i dette bygget i dag Helse og omsorg er en fremtidsrettet og effektiv helse og omsorgstjeneste, men med dagens organisering er det vanskelig å jobbe mer effektivt og fleksibelt. Geografiske avstander mellom ulike fagkompetanser og tjenester stopper for et nærmere fleksibelt samarbeide. Nes kommune står overfor omfattende utfordringer der vi må tilpasse organisasjon og driftsnivå i samsvar med demografisk utvikling, samhandlingsreformen og kommunal økonomi. Intensjonen til enhet helse og omsorg er planlegging av en mer helhetlig tilnærming til tjenestemottakernes behov for tjenester og vi ønsker å kunne tilrettelegge for en mer teambasert helse og omsorgstjeneste. Ved en samlokalisering vil tjenestemottakere med langvarig og/eller kroniske tilstander få et smidig pasientforløp der man får sam-praksis med leger, sykepleiere og øvrig helsepersonell i nærheten til hverandre. Dette kan bidra til økt kvalitet, økt pasientsikkerhet og kostnadseffektiv pasientbehandling. Kompetanse: Den kommunale helse og omsorgstjenesten står overfor kompetanse og personellmessige utfordringer som får betydning for kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet. Dette dreier seg både om å få rekruttert nok mennesker inn i systemet og at de som blir rekruttert og ansatt, har eller ønsker å tilegne seg riktig og nødvendig kompetanse. I konkurranse med andre kommuner vil rekruttering av nødvendig kompetanse og ivaretakelse av allerede ansatte bety tilbud om kompetanseheving og utvikling, utfordrende og spennende faglige oppgaver, god legekontakt og et godt tverrfaglig miljø. I den kommunale helse og omsorgstjenesten er om lag en firedel av årsverkene i den brukerrettede delen uten helse og- og sosialfaglig utdanning. Analyser og framskrivinger viser at kommunene vil stå side 16 av 26

17 overfor utfordringer med å skaffe tilstrekkelig og kompetent bemanning i tjenesten i årene som kommer. Det vil være betydelig underdekning av sykepleiere/vernepleiere og helsefagarbeidere samt mangel på, helsesøstre, jordmødre og leger. Det vises også til omfattende beskrivelser av personellog kompetanseutfordringer i sykehjem og hjemmetjeneste, (Meld. St. 29 ( ) morgendagens omsorg). De ansatte er tjenestens viktigste ressurs og tjenestenes kvalitet er helt avhengig av de ansattes kvalifikasjoner, kunnskap og holdninger. God kompetanse på riktig nivå og riktig sted og til riktig tid er en forutsetning for gode, effektive, fleksible og trygge tjenester. Primærgevinst for kommunens helse og omsorgstjenester Samlokalisering av helse og omsorg vil kunne gi et godt utviklet fagmiljø som igjen gir tjenestemottakerne i Nes kommune en smidig og lettere tilgjengelig pasientbehandling. Helse og omsorg i Nes kommune vil kunne presenteres som en spennende arbeidsplass med muligheter, der både arbeidsmiljø og de faglige tjenestene er tilrettelagt for intern kompetanseflyt og teamarbeid. Miljøkonsekvenser: Nes ønsker en samfunnsøkonomisk analyse av forhold knyttet til flytting av helse tjenestene som i dag ligger sentrumsnært, over til Nesbyen østside ved Elverhøy helsetun. Dette med bakgrunn i: 1. Kostnader knyttet til investeringer av drift ved videreføring av dagens situasjon vs ved samhandling 2. Ulempen knyttet til flytting fra sentrum i et byutviklingsperspektiv 3. Potensialet for bedre tjenester/økt effektivitet som en følge av større fagmiljø og økt samhandling 4. Organisering av de trafikale forholdene Det er vanskelig å se at en samfunnsøkonomisk analyse vil kunne gi et entydig svar på disse spørsmålene. Dette har sammenheng med hva man vil legge vekt på. Har man entydig et ønske om et levende sentrum vil det ikke være riktig å samlokalisere. Om man derimot har fokus på en tett samhandling der man bruker ressurser effektivt og fleksibelt, økonomi, tenker sikkerhet for helsepersonell i vakttjenester, samt organisere og planlegge «pasientens helsetjeneste» vil en samlokalisering være det optimale. Økonomiske konsekvenser: Tre ulike firmaer er kontaktet med spørsmål om utarbeidelse av en samfunnsøkonomisk analyse. Dette er firmaer hvor noen har erfaring fra helse feltet og er godt rustet til å gjennomføre en slik analyse. Normalt brukes det fra 250 til 700 timer på å utarbeide en analyse som tilsvarer en kostnadsramme i størrelsesordenen kr inkl. mva inkl. mva. Vi kan få en analyse som er mer avgrenset der det da blir skrevet om samfunnsvirkningene i forhold til de fire punktene det er vist til over, og som kan svare ut spørsmålene på en god måte. En avgrenset vurdering/analyse har en kostnadsramme tilsvarende kr inkl. mva. Vurdering: Om man entydig har ønske om et levende sentrum vil det ikke være riktig å samlokalisere og dermed vil satsingen på en samfunnsøkonomisk analyse ikke være nødvendig. Om man derimot har fokus på en bedret ressursutnyttelse av helse og omsorgs tjenestene samt tett samhandling, effektivitet og fleksibilitet, tenker sikkerhet for helsepersonell i vakttjenester, samt organisere og planlegge «pasientens helsetjeneste» vil en samlokalisering være det optimale. Når det gjelder kostnader til en samfunnsøkonomisk analyse er det to valg: 1. En avgrenset analyse basert på spørsmål: 1. Kostnader knyttet til investeringer av drift ved videreføring av dagens situasjon vs ved samhandling 2. Ulempen knyttet til flytting fra sentrum i et byutviklingsperspektiv side 17 av 26

18 3. Potensialet for bedre tjenester/økt effektivitet som en følge av større fagmiljø og økt samhandling 4. Organisering av de trafikale forholdene Dette vil ha en kostnadsramme tilsvarende kr inkl. mva. 2. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse i størrelsesordenen timer med en kostnadsramme kr inkl. mva inkl. mva. Rådmannens innstilling: Det avsettes økonomiske midler til gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse- en total analyse vs en avgrenset analyse. 1. En avgrenset analyse basert på spørsmål: 1. Kostnader knyttet til investeringer av drift ved videreføring av dagens situasjon vs ved samhandling 2. Ulempen knyttet til flytting fra sentrum i et byutviklingsperspektiv 3. Potensialet for bedre tjenester/økt effektivitet som en følge av større fagmiljø og økt samhandling 4. Organisering av de trafikale forholdene Dette vil ha en kostnadsramme tilsvarende kr inkl. mva. 2. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse i størrelsesordenen timer med en kostnadsramme kr inkl. mva inkl. mva. 3. Ser bort fra kostnader knyttet til en samfunnsøkonomisk analyse og flytting/bygging av helsehus ved en samlokalisering av helse og omsorgstjenester. Det utarbeides planer for utbygging/rehabilitering av eksisterende lokaler på helse og servicesenteret. Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 11/18 Innstilling Det sees bort fra kostnader knyttet til en samfunnsøkonomisk analyse og flytting/bygging av helsehus ved en samlokalisering av helse og omsorgstjenester. Det utarbeides planer for utbygging/rehabilitering av eksisterende lokaler på helse og servicesenteret. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 54/18 Vedtak Arbeid knyttet til prosjekt samlokalisering avsluttes. side 18 av 26

19 65/18 Ombygging Helse- og servicesenteret Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Formannskapet /18 3 Kommunestyret /18 4 Kommunestyret /18 OMBYGGING HELSE- OG SERVICESENTERET Saken avgjøres av: Kommunestyret behandler saken som en del av økonomiplan Vedlegg: Tegninger underetasjen- romløsning- Årstidene Saksopplysninger: Saken ble utredet og lagt inn som del av økonomiplan , (se sak 13/ ) Saken ble utsatt med blant annet bakgrunn i prosjekt «utrede mulighetene for samlokalisering av allmennlegetjenesten og kommunale helse og omsorgstjenester». Helse og omsorgstjenesten søkte tilskudd via helsedirektoratet og fikk innvilget kr til dette prosjektet. Prosjektet var oppe politisk der det kom ønske om gjennomføring av en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet slik at man i større grad sikret alle forhold rundt det å flytte helse og omsorgstjenesten fra sentrum til Nesbyens Øst-side, Elverhøy området. Helt uavhengig av hvordan saken ender rundt en samlokaliseringen, er det helt nødvendig å starte prosessen med planlegging av ombygging/restaurering av nåværende helse og servicesenter. Denne saken har vært på sakskartet lenge og lå inne som en ny investering i økonomiplanen Helse og servicesenteret ble bygd på midten av tallet og siden den gang har bygget hvert igjennom flere ombygninger. Underetasjen ble i sin tid omgjort til kontor for oppvekst, barnevern og administrasjon for enhet helsetjenester. Det kom et tilbygg for ambulansetjeneste i 1 etasje og endring av miljømessige forhold av NAV- kontor og servicekontor. Lokalene til legetjenesten, helsestasjonen og fysikalsk institutt har ikke hatt bygningsmessige endringer og det har vært minimalt med vedlikehold av bygget. Siden tallet og frem til i dag har utviklingen av helse og omsorgstjenesten økt og gitt helsepersonell og kommunen nye og mer krevende oppgaver, og lovreguleringer som er svært krevende å imøtekomme. Her hos oss har det blitt flere ansatte for å utføre lab- tjenester og yte service til publikum/pasientene og vi har økt med ett årsverk fastlege. I tillegg har kommunen investert i nytt teknologisk utstyr slik at våre leger kan tilby pasientene/innbyggere mer avansert medisinske undersøkelser. side 19 av 26

20 I dag har Nes legekontor 4 fastlegestillinger der 80 % er kommunal lege pluss en turnuskandidat, i tillegg 3,5 årsverk helsepersonell som blant annet dekker, lab- tjenester, ekspedisjonsarbeid og pasientmottak. Ekspedisjonen bør bygges om spesielt i forhold til taushetsplikt og sikkerhet. Det er montert ny lydisolert dør inn til ekspedisjonen, men tilbakemeldinger er at dette ikke er optimalt. Jordmortjenester tilbys pasienter fra et kontor i kjelleren noe som ikke er god pasientbehandling. Årsaken til at jordmor ble flyttet til et kontor i kjelleren var ansettelse av en ny 100 % fastlege som måtte ha kontoret jordmor disponerte på legekontoret. Ideelt sett bør jordmor ha kontor og undersøkelsesrom helt i nærheten av legene. Helsestasjonen har ca. 4,4- årsverk helsesøster hvor 1,5 årsverk er prosjetbasert i tillegg 100 % jordmor, 2 årsverk kommunal fysioterapeut og 1 årsverk ergoterapeut. Disse har ikke kontorlokaler eller møterom som fyller dagens krav om lydtette rom for å ivareta taushetsplikten. For å dekke dagens behov trenger helse og servicesenterets underetasje 9 kontorer til helsesøstre, fysio/ergoterapeuttjenester, nye møterom, et nytt lab rom med rein og urein sone, venterom med plass til 15 personer, stellerom, og lager og nytt ventilasjonsanlegg. Generell oppussing og vedlikehold av lokalene med tanke på maling/nye gulv, nye tekstiler som gardiner ol og nytt møblement inne på de ulike kontor/møterom/venterom. Det er også nødvendig med nytt kjølerom for spesialavfall og nytt søplerom. Det er krav til garderober for ambulansetjenesten hvor det må være en «urein» sone der man tar av seg skittent tøy, (smittetøy) dusje og så videre til en «rein» sone- (garderobe) for å få på seg reint tøy. Det er krav til både dame og herre garderobe. Opprustning/nybygg/tilbygg av legekontor. Her vil det være nødvendig med 8 kontorer, møterom, spiserom, ny ekspedisjon, akutt rom, lab rom osv. Utskifting av alle vinduer og installere utvendige persienner for å unngå innsyn og skjerming for sol, lydisolering av kontorer og møterom, nye inngangsdører, og et hyggelig uteområde. Bygget må også beises/males. I tillegg må det legges trådløst nett slik at nettilgangen fungerer over hele bygget. Miljøkonsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Grovt beregningsgrunnlag er gjort uten tegningsgrunnlag og er kun basert på erfaringstall etter antatt m2. Ombygging av eksisterende lokaler i 1 etasje og kjeller. Ca 1500 m2 a kr per. m2 = kr ,- eks mva Tilbygg garderober for ambulanse bak garasjen = kr ,- eks mva Midlertidig lokaler/brakkerigg. Ca 500 m2 = kr ,- eks mva Oppussing utomhus = kr ,- eks mva Møbler/inventar = ,- eks mva MVA = kr Totale kostnader inkl. mva = kr side 20 av 26

21 Vurdering: Ombygging/restaurering av helse og servicesenteret har vært planlagt i flere år. Uavhengig av om det skulle bli en samlokalisering vil dette ta tid og derfor må arbeidet med en renovering/nybygg av helse og servicesenteret starte. De fysiske rammebetingelsene for de ansatte er dårlige og vi kan derfor ikke utsette dette arbeidet lenger. Rådmannens innstilling: 1. Ombygging/renovering av helse og servicesenteret med en kostnadsramme på Kr blir vurdert som ny investering og legges inn i økonomiplanen for Saken utsettes til det foreligger utrednings rapport for en samfunnsøkonomisk analyse av samlokalisering av helse og omsorgstjenestene Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 12/18 Innstilling Ombygging/renovering av helse og servicesenteret blir vurdert som ny investering og legges inn i økonomiplanen for Det må arbeides videre med definisjon av behov og utarbeides nøyaktig kostnadsoverslag. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 55/18 Vedtak Ombygging/renovering av Helse- og servicesenteret blir vurdert. Det må arbeides videre med definisjon av behov og utarbeider nøyaktig kostnadsoverslag. Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 57/18 Vedtak Sak 57/18 «Ombygging Helse og servicesenteret» utsettes til neste møte. I samme møte behandles først Formannskapets sak 54/18 «Samlokalisering av allmenlegetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester (nybygg ved Elverhøy), da utfallet av denne sak er direkte avgjørende for sak om ombygging av Helse- og servicesenteret. side 21 av 26

22 66/18 Kommunestyre- og fylkestingsvalg fastsetting av valgdag. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Valgstyret /18 2 Kommunestyret /18 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG FASTSETTING AV VALGDAG Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Brev fra Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement, datert Saksopplysninger: Valgloven 9-2 (1) lyder: «Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen til en mandag». I statsråd 16. mars 2018 er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 fastsatt til mandag 9. september Kommunene har, i henhold til Valgloven 9-2 (2), anledning til å selv vedta om det skal holdes valg også søndag 8. september Det er ikke lenger mulig å vedta et slikt forslag med mindretall i kommunestyret. Vedtak skal fattes senest samtidig med budsjett for det året valget skal holdes. Det ble ved forrige stortingsvalg avholdt valg i Nes søndag og mandag. Det ble ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg avholdt valg i Nes søndag og mandag. Økonomiske konsekvenser: Kostnad for en ekstra valgdag er lønnskostnader og mat til stemmestyret. side 22 av 26

23 Vurdering: Valgavvikling i de øvrige kommunene i Hallingdal: Flå har 2-dagers valg Gol har 1-dags valg Hemsedal har 1-dags valg Ål har 1-dags valg Hol har 2-dagers valg ved stemmested Hol og Geilo. Nes har tradisjon for to valgdager. Kommunestyre- Valgting og søndag fylkestingsvalg Valgting mandag Antall forhånds- Stemmer Antall stemmeberettigede ,8 % ,6 % Stortingsvalg ,3 % ,6 % Valgdeltakelse i % I kommunaldepartementets evaluering om kommunevalget 2011 står det: «Gjennomsnittlig valgdeltakelse i kommuner med todagersvalg var 1,7 prosentpoeng lavere enn i kommuner som kun hadde stemmegivning mandag. Forskning kan ikke dokumentere at det er noen klar sammenheng mellom valgdeltakelse og todagersvalg.» Forhåndsstemmeperioden er fastsatt fra 10. august til og med fredag før valgdag. Antall forhåndsstemmer øker. Økt tilgjengeligheten (utvidede åpningstider) for velgerne i forhåndsstemmeperioden kan være med på øke valgdeltakelsen. Med bakgrunn i dette foreslås det at det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 avholdes endagsvalg, mandag 9. september. Rådmannens innstilling: Nes kommune vedtar at det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 avholdes endagsvalg, mandag 9. september. Valgstyret har behandlet saken i møte sak 1/18 Innstilling Nes kommune vedtar at det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 avholdes endagsvalg, mandag 9. september. side 23 av 26

24 67/18 Tertialrapport 2. tertial Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Kommunestyret /18 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 2. tertial 2018 Saksopplysninger: Hensikten med tertialrapporten er å orientere om økonomisk status i forhold til vedtatt budsjett og i forhold til mål og målsettinger som ble fremmet i budsjettet for 2018, økonomiplan Tertialrapporten blir først og fremst en avviksrapport, men også en orientering om den økonomiske status. Det er utarbeidet en felles tertialrapport for kommunens virksomhet som viser at kommunen har et regnskapsmessig mindreforbruk på 5 millioner. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 på samme tidspunkt var 11,3 millioner Netto driftsresultat etter 2. tertial er på 4,2 millioner mot 10 millioner i Samtidig vet en at det foreliggende tall for 2018 vil forandre seg etter hvert som en mottar og regnskapsfører fakturaer fra kommunens leverandører. En har i 2018 valgt å periodisere tilskudd innenfor helse og omsorg. Dette medfører at inntekter på 1,8 millioner ikke er inntektsført ved utgangen av 2. tertial. Vurdering: Foreliggende tertialrapport viser at Nes kommune sliter med å levere et godt regnskapsmessig resultat i Med de innsparinger det er lagt opp til innenfor lønnsområdet, hvor effekten først kommer i 3. tertial, må en kunne forvente at Nes 2 kommune leverer et regnskap med et negativt netto driftsresultat, men et mindreforbruk etter nødvendige fondsavsetninger. Rådmannens innstilling: Tertialrapporten for 2. tertial 2018 tas til orientering. side 24 av 26

25 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 60/18 Innstilling Tertialrapporten for 2. tertial 2018 tas til orientering. side 25 av 26

26 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 66/18 15/ Referat fra møte i Eldrerådet /18 16/ Referat fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 16/ Signert møteprotokoll Hallingdal Kraftnett 69/18 16/ Signert møteprotokoll Hallingdal Kraftnett 70/18 16/ Protokoll etter møte i Kontrollutvalget /18 16/ Møteprotokoll representantskapet Kommunerevisjon IKS Valdres/ Hallingdal side 26 av 26