HOVEDPROSJEKT. Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo

Transkript

1 PROSJEKT NR. 6 TILGJENGELIGHET Åpen Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo Telefon: Telefaks: HOVEDPROSJEKT HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Digitale bøyelister fra analog til BIM DATO 27/05/14 ANTALL SIDER / VEDLEGG 76/5 FORFATTERE Netland, Haakon A. Lund, Ola B. Stenrød, Kristian Lindegaard, Håkon J. VEILEDER Ann Karina Lassen UTFØRT I SAMARBEID MED Celsa Steel Service AS KONTAKTPERSON Alexander Brage Hansen SAMMENDRAG Denne oppgaven omfatter armering, hvordan bøyelister genereres og bestillingsprosessen frem til den leveres på byggeplass. Tittelen på oppgaven er Digitalisering av bøyelister fra analog til BIM, så den dekker fagområdene til RIB, entreprenør og leverandør. Formålet med oppgaven var å finne ut om en digitalisering av bøyelisten kunne effektivisere bestillingsprosessen av armering, og hva som må til fra de ulike aktørene i bransjen for at dette skal bli mulig. I tillegg var det ønskelig å finne fordeler og utfordringer ved denne innføringen. For å komme frem til en endelig konklusjon er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse, en rekke intervjuer samt en casestudie. I casestudien ble ny programvare testet ut, og evaluert opp imot den tradisjonelle måten å bestille armering på. Disse programmene er QR og QR 4 Tekla som er laget av og tilpasset Celsa Steel Service sine produksjonssystemer. Det er konkludert med at digitaliserte bøyelister gir brukeren blant annet bedre oversikt og færre feilbestillinger, noe som vil være med på å effektivisere bestillingsprosessen når det kommer til armering. Det er allikevel kommet frem at så lenge det kun er mulig å koble QR 4 Tekla opp mot Tekla-modeller, vil dette være uinteressant for mange av aktørene i byggenæringen. Det vil derfor være vanskelig å få utnyttet tjenestens maksimale potensial. Manuell bruk av QR vil likevel kunne være interessant for aktører som ikke benytter seg av Tekla i sin modelleringsprosess. 3 STIKKORD Digitale bøyelister QR Bestillingsprosess for armering

2

3 Forord Denne hovedoppgaven markerer slutten på studiet byggingeniør, studieretning for konstruksjonsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgaven er utført i samarbeid med Celsa Steel Service for å dokumentere effekten av digitale bøyelister. Dette var en oppgave vi fant svært interessant, da dette er et relevant tema i bransjen i dag. Oppgaven er utført våren 2014 og utgjør 20 studiepoeng. Vi vil benytte anledningen til å takke vår hovedveileder, Ann Karina Lassen, for tett og god oppfølging. I tillegg vil vi rette en stor takk til vår kontaktperson i Celsa Steel Service, Alexander Brage Hansen, samt Bjørnar Markussen i Aas-Jakobsen for flotte innspill og hjelp underveis i arbeidet. Vi vil også takke Magne Ganz og EDRMedeso for kurs og veiledning. Videre ønsker vi å takke alle som stilte opp til intervjuer og undersøkelser, som med det ga oppgaven en god grobunn. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 6 Definisjoner... 7 Forkortelser... 8 Figurliste... 8 Tabelliste Innledning Bakgrunn Litteraturstudie Avgrensninger Tematiske avgrensninger Geografiske avgrensinger Formål/hensikt Problemstilling Metode Drøfting av metode Kvantitativ metode Kvalitativ metode Valg av metode Spørreundersøkelse Intervjuer Casestudie Kurs Begrunnelse for valg av metoder Validitet Reliabilitet Objektivitet Generaliserbarhet Kildekritikk Teori BIM buildingsmart BuidlingSMART Datamodell (IFC) BuildingSMART Dataordbok (IFD) BuildingSMART prosess (IDM) GUID EDRMedeso Programvare Solibri Tekla AutoDesk Bøyeliste Digital bøyeliste QR

5 3.4.1 QR 4 Tekla Resultat Intervjuer og samtaler Permsystem Hukommelse Excel Spørreundersøkelse Innledning Mål Videreformidling av undersøkelse Spørsmål Deltakere Resultat kvantitativ del Resultat kvalitativ del Casestudie Innledning Formål Tekla Structures Metode 1 Solibri Model Checker Metode 2 Bestilling manuelt gjennom QR Metode 3. Bestilling gjennom QR 4 Tekla Oppsummering Forskjeller ved tradisjonelle metoder og QR Lagring av data Bestilling og kommunikasjon Mengdeberegninger Filformat og systemstøtte Opplæring og Verktøy Begrensninger i bestillingen Visuell tolkning av armeringsmål Endringer i bestilling Status Praktiske endringer Diskusjon Holdningsendring Programvare Oversikt Nøyaktighet og sikkerhet To veier til digitale bøyelister Tidsbruk og utfordringer Konklusjon Videre arbeid Kildeliste Vedlegg

6 Sammendrag Denne oppgaven omfatter armering, hvordan bøyelister genereres og bestillingsprosessen frem til den leveres på byggeplass. Tittelen på oppgaven er Digitalisering av bøyelister fra analog til BIM, så den dekker fagområdene til RIB, entreprenør og leverandør. Formålet med oppgaven var å finne ut om en digitalisering av bøyelisten kunne effektivisere bestillingsprosessen av armering, og hva som må til fra de ulike aktørene i bransjen for at dette skal bli mulig. I tillegg var det ønskelig å finne fordeler og utfordringer ved denne innføringen. For å komme frem til en endelig konklusjon er det blitt gjennomført en spørreundersøkelse, en rekke intervjuer samt en casestudie. I spørreundersøkelsen er sentrale aktører i bransjen blitt spurt om hvordan de jobber, og sine tanker rundt digitalisering av bøyelister. I intervjuene er det blitt skapt et dypere innblikk i hvordan det jobbes med bøyelister per dags dato. Det var også under disse intervjuene at grunnlaget til spørreundersøkelsen ble dannet. I casestudien ble ny programvare testet ut, og evaluert opp imot den tradisjonelle måten å bestille armering på. Disse programmene er QR og QR 4 Tekla som er laget av og tilpasset Celsa Steel Service sine produksjonssystemer. Dette er programmer som våren 2014 enda ikke var tilgjengelig for det kommersielle markedet, så dette prosjektet er basert på en testversjon av programmet. Ved hjelp av disse fremgangsmåtene er det kommet frem til en konklusjon som sier at digitaliserte bøyelister gir brukeren blant annet bedre oversikt og færre feilbestillinger, noe som vil være med på å effektivisere bestillingsprosessen når det kommer til armering. Det er allikevel kommet frem at så lenge det kun er mulig å koble QR 4 Tekla opp mot Teklamodeller, vil dette være uinteressant for mange av aktørene i byggenæringen. Det vil derfor være vanskelig å få utnyttet tjenestens maksimale potensial. Manuell bruk av QR vil likevel kunne være interessant for aktører som ikke benytter seg av Tekla i sin modelleringsprosess. 6

7 Definisjoner Nr Begrep Definisjon 1. 3D-modell En modell i 3 dimensjoner 2. Aktør Medvirkende part i byggeprosess 3. Anleggsleder En som planlegger og kontrollerer et prosjekt 4. Arbeidstegning 2D-tegning av konstruksjon 5. Armeringsbunt En mengde jern stroppet sammen for levering 6. Bamtec Armering på rull 7. Byggherre Eier av prosjektet 8. Byggleder En som planlegger og kontrollerer et prosjekt 9. Dordiameter Størrelse på dor som benyttes ved bøying av armering 10. Dynamisk Levende 11. Entreprenør Oppdragstager som utfører byggearbeid 12. Fargekode Kombinasjon av to farger. Brukes til å holde kontroll på armeringen 13. Filformat Struktur og type data lagret i en fil 14. Generere Skape 15. Ideell organisasjon Organisasjon som jobber for å fremme medlemmenes interesser 16. Jernbinder En som bøyer og monterer armering på byggeplass 17. Konvertere Gjøre om/omforme 18. Maskinpark Mange forskjellige maskiner konstruert til å bøye armering 19. Modellering Prosessen hvor man skaper en modell 20. Nettsky Nettjeneste for å dele filer 21. Operativsystem Program som gjør at menneske og maskin kommuniserer 22. Post (bøyeliste) Ett enkelt, eller en gruppe med like jern på en bøyeliste. Én rad på listen. 23. Produktkatalog Oversikt over konstruksjonselementer 24. Programtillegg Gir en programvare tilleggsfunksjonalitet 25. Programvare Fellesbetegnelse på dataprogrammer 26. Prosjektering Fasen hvor man planlegger byggeprosessen 27. Punche Taste inn for hånd 28. Revisjon Endring 29. Sanntid Ved endringer vil reaksjonen skje i løpet av få sekunder 30. QR Navn på programmet 7

8 Forkortelser Nr Forkortelse Betydning 1. BIM Building Information Model/Bygningsinformasjonsmodell 2. GUID Globally Unique Identifier 3. IDM Information Delivery Manual 4. IFC Industry Foundation Classes 5. IFD International Framework for Data Dictionaries 6. ISO Internasjonal Standardiseringsorganisasjon 7. PDF Portable Document Format 8. RIB Rådgivende Ingeniør Bygg 9. VVS Varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk Figurliste Figur 3.1 buildingsmart logo Figur 3.2 buildingsmarts åpenbim trekant Figur 3.3 EdrMEDSO logo Figur 3.4 Solibri logo Figur 3.5 Tekla logo Figur 3.6 Autodesk logo Figur 3.7 Autocad logo Figur 3.8 Revit logo Figur 4.1 Celsa logo Figur 4.2 Aldersfordeling Figur 4.3 Programvarebruk Figur 4.4 Hvordan bøyeliste lages Figur 4.5 Bestilling av armering Figur 4.6 Oversikt over armering Figur 4.7 Feilbestillinger Figur 4.8 akkumulert oversikt feilbestillinger Figur 4.9 Reduksjon av antall feilbestillinger Figur 4.10 Reduksjon av antall feilbestillinger med en aldersparameter Figur 4.11 Ferdig modell Figur 4.12 Overgang fundament/søyle Figur 4.13 Modell i Solibri Figur 4.14 Reinforcing Bar Figur 4.15 Modell med kun armering Figur 4.16 Information Take-off Figur 4.17 Ferdig bøyeliste fra Solibri Figur 4.18 Classification Figur 4.19 Armering med fargekoder

9 Figur 4.20 Forside QR Figur 4.21 Delprosjekter Figur 4.22 Eksempel på fargetag Figur 4.23 Før generering av bøyeliste Figur 4.24 Ferdig bøyeliste for Søyle_ Figur 4.25 Tools Figur 4.26 Macros Figur 4.27 QR 4 Tekla Figur 4.28 Prosjektdeler Figur 4.29 Eksportering av jern til QR 4 Tekla Figur 4.31 Bøyeliste i QR Figur 4.30 Bøyeliste i Tekla Figur 4.32 Status Figur 4.33 Ulike statuser Tabelliste Tabell 1.1 Litteratur Tabell 2.1 Kurs og seminarer Tabell 4.1 Deltakere Tabell 4.2 Endringer for hver aktør Tabell 4.3 Økonomiske besparelser Tabell 4.4 Økte kostnader Tabell 4.5 Tidsbruk metode Tabell 4.6 Tidsbruk metode Tabell 4.7 Tidsbruk metode Tabell 4.8 Oppsummering Casestudie Tabell 4.9 Endringer Tabell 6.1 Gevinster

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Et viktig tema i byggenæringen i dag er hvordan man kan spare tid og penger. SINTEF har anslått at det hvert år oppdages feil i etterkant av byggeprosessen tilsvarende 5 % av summen det totalt bygges for. (Gemini.no, 2013) Dette tilsvarer enorme pengesummer. Mange av disse feilene oppdages også underveis i byggeprosessen. Feilbestillinger av armering og tidsbruken det medfører er en av faktorene som gir unødige kostnader og tid tapt, for alle parter. I dag brukes hovedsakelig papirbaserte bøyelister til bestilling av armering. Etter samtaler med kontaktperson Alexander Brage Hansen hos Celsa Steel Service og Bjørnar Markussen hos Aas-Jakobsen ble det redegjort for hvilke utfordringer som finnes med de papirbaserte listene. Det jobbes nå med å innføre og utvikle digitaliserte bøyelister. Det er valgt å studere hvordan en digitalisering av bøyelister kan utkonkurrere de tradisjonelle bøyelistene som brukes i dag. Motivasjonen for å skrive denne oppgaven er å se hvordan en digitalisering kan løse disse utfordringene på en best mulig måte, slik at man så godt det lar seg gjøre kan unngå unødvendige kostnader og feilbestillinger av armeringsjern på byggeplass. Det forventes ikke at en digitalisering vil løse alle problemer over natten, men det er ønskelig å finne ut hvilke fordeler og utfordringer som finnes ved det. Målgruppen for denne oppgaven er alle aktører i byggebransjen som i dag jobber med papirbaserte lister, og som ønsker å lære mer om hvordan en digitalisering eventuelt kan gagne deres bedrift. I tillegg kan det være en fin lesning for studenter som ønsker å lære mer om emnet. 10

11 1.1.1 Litteraturstudie Problemstillingen ble i all hovedsak til gjennom samtaler med kontaktperson Alexander Brage Hansen i Celsa Steel Service, heretter referert til som Celsa, og veileder Ann Karina Lassen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, heretter referert til som HiOA. Det finnes lite eller ingen litteratur som omfatter emnet digitale bøyeliser. Derfor består litteraturstudiet i all hovedsak av å lese bøker som kan være behjelpelig med å finne ut hvordan man går fram når man skal utføre intervjuer og spørreundersøkelser. Det ble også hentet inspirasjon fra tidligere hovedprosjekter for oppbygningen av en oppgave som tar for seg et slikt tema. Tabell 1.1 Litteratur Tittel Forfatter Årstall Forskningsmetodikkens Patel & Davidson 1995 grunnlag Metode og oppgaveskriving Olav Dalland 2000 og 2007 for studenter Innføring i vitenskapsteori og Tor Grenness 2001 metode The research interview, uses Michael Brenner, Jennifer 1985 and approaches Brown, David Canter 4D BIM Fremdrift og Jan Roar Andresen, Simen P Prosjektstyring Guldahl og Dag Erik Haddal Produksjonsplanlegging med Jonas Soleng Iversen D Implementering av BIM i produksjonsprosessen Martin Lindbæck, Øyvind Johansen, Eirik H. Granli Avgrensninger Tematiske avgrensninger I casestudien ble det valgt å bruke Tekla Structures som modelleringsprogram, fordi det er foreløpig kun dette programmet som er kompatibelt med QR. Derfor blir det ikke sett nærmere på hvordan man henter ut digitale bøyelister fra andre modelleringsprogrammer. Det ble forsøkt å få kontakt med andre stålleverandører for å finne ut hvordan de jobber med bøyelister, og hvordan de ser for seg å jobbe med det i fremtiden. Det kunne vært interessant for oppgaven sin del å få flere synspunkter fra leverandør sin side, men ingen av henvendelsene ble besvart. 11

12 1.2.2 Geografiske avgrensinger I denne oppgaven er det brukt både intervjuer og en spørreundersøkelse for å belyse temaet digitale bøyelister, i og med at det ikke er mulig å gjøre dette ved hjelp av en litteraturstudie. En begrensning med en slik spørreundersøkelse er at det er vanskelig å få den ut til alle bedriftene i hele Norge, og å kontrollere at de som svarer gjør dette etter beste evne. 1.3 Formål/hensikt Målet med denne oppgaven er å undersøke om digitale bøyelister kan påvirke bestillingsprosessen av armering i et byggeprosjekt, og å forstå hvilke utfordringer som ligger i å gå over til digitale bøyelister. 1.4 Problemstilling Kan digitale bøyelister effektivisere bestillingsprosessen innenfor armering? Delspørsmål: - Hvilke fordeler og utfordringer finnes det med digitale bøyelister? - Hvilke endringer må til fra hver aktør for å gå over til digitale bøyelister? 12

13 2 Metode En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og å komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. (Aubert, 1985, s.196) 2.1 Drøfting av metode Kvantitativ metode Kvantitativ metode er en forskningsmetode basert på mengde, størrelse og statistikk. Formålet er å generalisere resultatet fra et representativt utvalg til å gjelde alle. (Patel & Davidson, 1995, a, s.79-81) Denne metoden gir ofte statistiske resultater, hvor man som intervjuobjekt gir korte og konsise svar. Disse svarene kan være ja eller nei. For at en slik metode skal være så representativ som mulig, er det viktig å ha store mengder med målinger, og at alle de ulike gruppene innenfor det ønskede målefeltet blir likt representert. Denne metoden kan være nyttig i mange sammenhenger for å få et inntrykk av hva majoriteten mener, men kunnskapen er fragmentarisk og gir ingen dybdeinntrykk Kvalitativ metode Kvalitativ metode innebærer å fremskaffe kunnskap på et dypere nivå. Hensikten er å forstå og analysere det store bildet. Kvalitativ bearbeiding utføres ofte på tekstmateriale, for eksempel fra et gjennomført intervju. Metoden kan også gjennomføres på andres tekster, for eksempel en bok eller en artikkel. (Patel & Davidson, 1995, b, s.87-88) I motsetning til kvantitative undersøkelser, er denne metoden mer grundig og omstendelig, gir ofte mer omfattende materiale og krever mer arbeid i etterkant. Antall målinger vil være adskillig færre, men man vil få mer informasjon enn den fragmentariske kunnskapen en kvantitativ undersøkelse gir. (Patel & Davidson, 1995, b, s.87-88) 13

14 2.2 Valg av metode I denne oppgaven vil det bli brukt en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode. Metodene vil kombineres ved hjelp av følgende fremgangsmåter Spørreundersøkelse I denne oppgaven skal det gjennomføres en spørreundersøkelse for å få en indikasjon på hva byggenæringen mener om digitale bøyelister, og i hvilken grad denne metoden blir brukt. Det vil også bli undersøkt hvilke andre metoder som blir brukt i dag. Spørreundersøkelsen vil være en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode, da det i undersøkelsen vil legges opp til både lange og utfyllende svar, i tillegg til korte svar som ikke er åpne for tolkning. De utfyllende svarene vil til en viss grad være mulig å analysere og kan vurderes som en kvalitativ tilnærming Intervjuer Det vil bli gjennomført kvalitative intervjuer med aktører som jobber i forskjellige faser av byggeprosessen, og som jobber med armering. Dette innebærer rådgivende ingeniører, entreprenører og underentreprenører Casestudie For å få en bedre forståelse rundt temaet digitale bøyelister vil det bli gjennomført en fiktiv casestudie. I studien vil det bli foretatt en gjennomgang av de ulike måtene å bestille armering på. I casestudien vil det bli brukt programvarene Tekla Structures og Solibri Model Checker. 14

15 2.2.4 Kurs For å kunne utføre casestudie, og å få et bedre innblikk i hvordan digitale bøyelister kan utnyttes i bransjen, vil det bli gjennomført følgende kurs og seminarer. Tabell 2.1 Kurs og seminarer Hva Hvor Når Varighet buildingsmart-seminar HiOA dag Tekla Structures-grunnkurs EDRMedeso, Sandvika dager Solibri-kurs HiOA dag QR-innføringskurs Celsa Steelservice AS, Storo dag Begrunnelse for valg av metoder Da temaet denne oppgaven tar for seg fortsatt er i testfasen, er det vanskelig å gjennomføre en litteraturstudie som gir grunnlag for å svare på oppgaven. Det ble derfor tidlig tatt en beslutning om at denne oppgaven vil bli gjennomført ved hjelp av intervjuer, spørreundersøkelse og casestudie. Oppgaven blir dermed basert på erfaringer og meninger til personer som har erfaring med og er positive til QR, og ikke minst de som stiller seg mer kritiske til denne utviklingen. Litteraturstudien vil derimot bli benyttet som et verktøy for å gi en bedre forståelse av hvordan intervjuer og spørreundersøkelser skal utføres. Den vil også bli brukt til å sette seg inn i programvarer som skal brukes i oppgaven. 2.3 Validitet Ved å gjennomføre dybdeintervjuer med sentrale enkeltpersoner i byggebransjen vil det dannes et grunnlag for å lage en relevant spørreundersøkelse i forhold til problemstillingen. Det vil også danne et bilde på hvordan situasjonen er i bransjen i dag, og hvordan fremtiden ser ut basert på disse enkeltpersonenes erfaringer og meninger. Spørreundersøkelsen vil gi muligheten til å skape et bilde av hvordan bransjen gjennomfører prosessen hva angår armering på et byggeprosjekt i dag, og hvordan de ser for seg dette i fremtiden. Dette vil gi relevant kunnskap til å svare på problemstillingen. 15

16 2.4 Reliabilitet All informasjon og data som blir samlet inn, som undersøkelsen baserer seg på, skal være så pålitelig som mulig. For at et resultat skal være pålitelig bør man gjøre en test flere ganger for å se om man ender opp med samme svar. Dette er ikke veldig relevant for denne oppgaven, da det ikke skal utføres tester i en grad hvor man kan vurdere dets reliabilitet, annet enn å stole på den informasjonen som blir presentert. I en spørreundersøkelse er det imidlertidig hensiktsmessig å få flest mulig respondenter fra ulike bedrifter slik at resultatet kan bli så pålitelig som mulig. 2.5 Objektivitet Ved gjennomføring av dybdeintervjuer, oppstår det en viss mulighet for at konklusjonen vil bli påvirket av enkeltpersoners meninger. Dette vil bli forsøkt unngått ved å ha god variasjon av intervjuobjekter. Det vil i tillegg gjennomføres en spørreundersøkelse av et utvalg av byggebransjen, slik at man kommer frem til et mest mulig objektivt svar på problemstillingen. En casestudie vil også gjøre gruppen kapable til å skape egne meninger om temaet. 2.6 Generaliserbarhet Temaet i denne oppgaven er relevant for alle byggeprosjekter hvor betong og armering blir brukt. T2-prosjektet på Gardermoen er et prosjekt det vil bli hentet erfaring fra, men gjennom bearbeiding av materialet vil det skapes en generell konklusjon på oppgaven. Resultatene i spørreundersøkelsen vil kun være basert på mottatte svar, som ikke nødvendigvis gir et representativt og korrekt bilde av hele bransjen. Det kan allikevel gi en indikasjon på hvordan det jobbes med bøyelister i dag, og resultatene kan til en viss grad være overførbare til andre bedrifter. 2.7 Kildekritikk Kildekritikk betyr å vurdere og karakterisere den litteraturen som er benyttet. Det gjelder også andre kilder som er benyttet i oppgaven. Hensikten er at leseren skal få del i de refleksjonene du har gjort deg om hvilken relevans og gyldighet litteraturen har når det gjelder å belyse problemstillingen. (Dalland, 2000, s.68) 16

17 En del av informasjonen om programvarene er hentet fra hjemmesidene til de forskjellige aktørene noe som gjør at denne informasjonen ikke nødvendigvis er objektiv. Her blir hovedsakelig de positive aspektene fremhevet, og ikke alltid de negative. Intervjuene og spørreundersøkelsen kan være subjektive da intervjuobjektene og deltakerne i spørreundersøkelsen representerer sine respektive firmaer, og ikke ønsker å stille eget firma eller seg selv i dårlig lys. I spørreundersøkelsen er det mulig at deltakerne kan feiltolke spørsmålene og dermed ikke er i stand til å gi relevante svar. 17

18 3 Teori Denne oppgaven tar for seg bruken av digitale bøyelister som et verktøy for å gjennomføre bestilling og holde oversikt over armering i et byggeprosjekt. I dette kapittelet blir det presentert relevant teori for å danne et bedre forståelsesgrunnlag til oppgaven. 3.1 BIM BIM Building Information Model/Bygnings Informasjons Modell En bygningsinformasjonsmodell er en digital 3D-modell som inneholder spesifikk informasjon om hvert element i konstruksjonen. Det finnes mange forskjellige BIMprogramvarer som egner seg for ulike fagområder som for eksempel bygg, elektro og VVS. Ved å kombinere modellene fra de ulike fagene får man en tverrfaglig BIM. Ved å gjøre dette kan feil oppdages tidlig i prosjekteringen istedenfor på byggeplass. Denne feilsøkingen gjøres ved å for eksempel gjennomføre en kollisjonstest i den tverrfaglige modellen og kontrollere at elementer ikke kolliderer med hverandre. (norskteknologi.no, udatert) For at tverrfaglig BIM skal være mulig må man enten benytte seg av programvare fra samme leverandør, eller en åpenbim-prosess. Ved bruk av programvare fra samme leverandør sikrer man seg at de ulike modellene snakker samme språk og dermed at disse kan settes sammen til én felles modell. I en åpenbim-prosess kan de ulike fagene jobbe i den programvaren som er mest hensiktsmessig til deres bruk, så lenge den støtter et åpent filformat. På denne måten kan de ulike fagene sette sammen én felles modell. 18

19 3.1.1 buildingsmart Figur 3.1 buildingsmart logo buildingsmart Norge er interesseorganisasjonen for hele bygge- og eiendomsnæringen. Vi sikrer utvikling og implementering av en felles digital plattform som skal effektivisere næringen. (buildingsmart, 2013, a) BuildingSMART er en ideell organisasjon som jobber for åpenbim slik at næringen skal kunne samarbeide bedre. ÅpenBIM gjør at alle aktører i en byggeprosess får tilgang til den aktuelle informasjonen, og at alle jobber i det samme filformatet slik at det ikke oppstår problemer på tvers av programvare. Dette filformatet kalles Industry Foundation Classes (IFC). Dette er et filformat som flere av de store programvareleverandørene de seneste årene har begynt å støtte. BuildingSMART International er en verdensomspennende organisasjon som er delt opp i forskjellige regionale forbund som representerer et land eller en gruppe med land. For eksempel er det et forbund som representerer de tysktalende landene Tyskland, Østerrike og Sveits. Norge er et eget regionalt forbund. (buildingsmart, udatert, b) BuildingSMART jobber med å forbedre delingen av informasjon mellom forskjellig programvarer som blir brukt av forskjellige aktører rundt omkring i verden BuidlingSMART Datamodell (IFC) Industry Foundation Classes (IFC) er et filformat som benyttes for å utveksle BIM-modeller på tvers av programvare. De ulike programvareprodusentene har sine egne filformater og sitt eget språk. Hvis man prøver å åpne en Tekla-fil i Revit, forstår ikke Revit hva Tekla-filen prøver å fortelle den, informasjonen blir delvis eller totalt uleselig. Ved å konvertere de respektive filformatene til IFC-formatet, sørger man for at alle modellene snakker samme språk, IFC-språket. IFC er ISO standardisert, ISO 16739:2013. (buildingsmart, 2014, c) (Solibri, 2014, a) 19

20 3.1.3 BuildingSMART Dataordbok (IFD) BuildingSMART Dataordbok (tidligere kalt IFD Library, (International Framework for Data Dictionarys)) gir grunnlag for felles terminologi i bruken av åpenbim slik at alle modeller tolkes entydig av aktører og forhandlere. (buildingsmart, 2014, d) Dette kan sammenlignes med en vanlig ordbok som oversetter de forskjellige språkene til én felles terminologi mellom de ulike medlemslandene. Dataordbøkene er definert mot hverandre, slik at informasjonen i åpenbim automatisk oversettes over landegrensene. Dette for å unngå feil og tap av data. (buildingsmart, 2014, d) BuildingSMART prosess (IDM) BuildingSMART Prosess (tidligere kalt IDM, Information Delivery Manual) er en standardisert prosess og leveranse spesifikasjon som beskriver aktører, prosedyrer og krav til leveranser i prosjekter. (buildingsmart, 2014, e) Denne prosessen er en sentral del for å effektivisere jobben alle fag gjennomfører i et prosjekt. Beskrivelsen gir en bedre forståelse av hvilken informasjon som skal komme til hvilken tid. (buildingsmart, 2014, e) Figur 3.2 buildingsmarts åpenbim trekant 20

21 3.1.5 GUID Globally unique identifier (GUID) er modellelementers svar på personnummer. En GUID er et global unikt referansenummer, vanligvis vist som 32 symboler av bokstaver og tall, adskilt med bindestrek på varierende steder i rekken. Et eksempel på en GUID kan se ut som dette: {55EA-15647AFF-6790-CB5AABCD-EB11539F} I en modell blir hvert element tildelt én GUID, denne velges ved tilfeldighet, som igjen gjør det mulig for programmet å skille mellom de ulike elementene. Den tilfeldig genererte GUIDen er teoretisk sett helt unik. Eksporteres en modell fra et program til et annet, beholder elementene sine opprinnelige GUIDer. Dette kan så senere utnyttes ved byggeprosjekter, blant annet for å finne igjen elementer av armering i de ulike programmene man har benyttet seg av. (A. Hansen, B. Markussen, M. Ganz, personlig kommunikasjon, ) EDRMedeso Figur 3.3 EdrMEDSO logo EDRMedeso er en leverandør av programvare for 3D konstruksjoner, styrkeberegning og strømningsanalyse, samt prosjektstyring og kontroll av produktdata. I tillegg leverer de tjenester knyttet til programvaren og support. De har god kompetanse og erfaring med å kurse bedrifter i diverse programmer, blant annet Tekla Structures. (EDRMedeso, udatert, a) 21

22 3.2 Programvare Det finnes et stort utvalg av programvare som blir benyttet av bransjen. I denne oppgaven er det valgt å se på en liten del av dem. Valg av programvare falt ganske naturlig da Revit er en del av studiet ved HiOA, og Tekla Structures er den eneste programvaren som per dags dato QR er tilrettelagt for. I tillegg ble det valgt å se nærmere på Solibri fordi det støtter et åpent filformat Solibri Figur 3.4 Solibri logo Solibri er et visningsprogram som kan importere filer fra ulike modelleringsprogrammer. Solibri leser IFC-filer, noe som betyr at modelleringsprogrammene må støtte IFC for at modellen skal kunne åpnes i Solibri. Det finnes to versjoner av programvaren, Solibri Model Viewer og Solibri Model Checker. Begge programmene kan brukes på PC eller Mac. I Solibri Model Checker kan man sette opp et regelverk for å kvalitetssikre modellen for feil, slik som at elementer kolliderer i hverandre eller at søyler blir plassert uheldig i forhold til dører og lignende. Man kan også lage egendefinerte regelsett som varsler brukeren ved regelbrudd i modellen. Dette kan for eksempel være at modellen inneholder et 100 meter langt armeringsjern. Programmet sjekker kvaliteten av modellen, før bygget prosjekteres. (Solibri, udatert, b) Solibri Model Viewer er i all hovedsak et visningsprogram for modeller. Det har mange likhetstrekk Solibri Model Checker, bortsett fra at det mangler kontrollfunksjonen. Dette programmet er gratis. (Solibri, udatert, c) De to versjonene kan ikke benyttes som modelleringsprogram eller til å gjøre endringer i modellen. De gir kun mulighet til å kontrollere og hente ut informasjon om modellen. Solibri er modelleringsverdens svar på Adobe Reader, som er et visningsprogram for PDF-filer. 22

23 Solibri IFC Optimizer er et tilleggsprogram som kan være nyttig når IFC-filene blir veldig store. Solibri IFC Optimizer komprimerer størrelsen på IFC-filene ned til 5 % av den opprinnelige størrelsen, uten at man mister noe av informasjonen. (Solibri, udatert, d) Tekla Figur 3.5 Tekla logo Tekla er en programvare som lar deg lage og organisere nøyaktig og detaljerte 3D-modeller av bygg, uavhengig av kompleksitet og material. (EDRMedeso,2014, b) Programmet lar brukeren tegne detaljerte 3D-modeller av bygninger. Tekla Structures egner seg bra for mengdeberegninger og modellering av armering. Programvaren kan håndtere store mengder data og avanserte 3D- og 4D-modeller, og går for å være markedets mest avanserte BIM-modelleringsverktøy. (Tekla, udatert) Tekla har også utviklet et visningsprogram, Tekla BIMsight, som har noen av de samme funksjonalitetene som Solibri. Tekla BIMsight har en funksjon som gjør at man kan sjekke etter kollisjoner i konstruksjonen, men man kan ikke endre på ting. Tekla BIMsight er forøvring gratis og kan lastes ned av hvem som helst. (Tekla BIMsight, udatert) 23

24 3.2.4 AutoDesk Figur 3.6 Autodesk logo Autodesk er et amerikansk IT-selskap som ble etablert i 1982, og som på den tiden var en pionér innenfor modelleringsprogrammer. I dag står Autodesk som verdensledende innenfor modelleringsprogrammer, med over 6600 ansatte på verdensbasis og ti millioner brukere. (Autodesk, udatert, a) Figur 3.7 Autocad logo AutoCAD har over lengre tid vært Autodesk sitt flaggskip innenfor Computer-aided design (CAD) verdenen. De første årene var det et program som ble brukt til å lage 2D tegninger, senere oppgradert til også å kunne lage 3D tegninger. Programmet setter de ulike fagområdene i stand til å lage dokumentasjon og avanserte tegninger. AutoCAD fungerer både til Windows operativsystem og Apple sitt ios. (Autodesk, udatert, b) Figur 3.8 Revit logo Autodesk leverer også programmet Revit, som kan lage 3D modeller og 2D tegninger, men er først og fremst ment som et verktøy for BIM. Programmet lar deg modellere avanserte bygg og tilordne de ulike elementene med informasjon som produksspesifikasjon, pris og lignende. De ulike faggruppene kan slå sammen modellene sine, for å gi et bedre overblikk over byggeprosjektet. For å kunne bruke Revit kreves det en datamaskin med Windows operativsystem. (Autodesk, udatert, c) 24

25 3.3 Bøyeliste En bøyeliste er en liste over armeringsjern som skal brukes i en konstruksjon. Listen inneholder informasjon om kapplengde, vekt, antall, formkode, mål, posisjonsnummer, stålkvalitet og annen nødvendig informasjon. En linje på bøyelisten som inneholder all denne informasjonen kalles en post. Formkode er informasjon om hva slags bøy det er på jernet. Mesteparten av armeringen leveres ferdig bøyd, mens noe bøyes på plass. I Norge brukes det tall for å beskrive antall bøy og form på jernet. Det finnes en standard for disse kodene, men når det gjelder selve oppsettet av bøyelistene, er dette individuelt fra firma til firma. I formkoden er målene på jernet generalisert, mens i bøyelisten er disse målene spesifisert. Formkodene går fra 00 til 99, og jernet tildeles en formkode etter hvor mange vinkler det har. For eksempel vil et 00-jern være en rett lengde, mens et 20-jern vil ha to vinkler. Jern som ikke sorterer under de faste standardformkodene, går under 99-kodene. Disse er egendefinerte bøyeformer for jernets form. Bøyelisten vil også inneholde mål på lengdene til jernet. Disse målene beskrives med bokstaver fra a, b, c og utover, alt etter hvor mange vinkler jernet skal inneholde. Et 00-jern vil kun ha a-mål, et 20-jern vil ha a-,b- og c-mål. Hvert jern har et eget posisjonsnummer som er unikt for den konstruksjonen det er i. Posisjonsnummeret i bøyelisten gjør det mulig å identifisere hvert jern på den respektive detaljtegningen. Disse listene blir brukt til å bestille armeringsjern til prosjektet. De fungerer som en slags kvittering når prosjektet er ferdig og det er tid for oppgjør. (A. Hansen, personlig kommunikasjon, ) (Se vedlegg B: formkoder, vedlegg C: bøyelister og vedlegg D: arbeidstegninger) Digital bøyeliste En digital bøyeliste innholder nøyaktig den samme informasjonen som en tradisjonell bøyeliste. Digitale bøyelister innebærer at man har en nettbasert tjeneste som har direkte kontakt med armeringsleverandøren. Ved bestilling blir den digitale listen som ligger på nettet brukt direkte i leverandørens produksjonsprogrammer. Prosjektets bøyeliste lastes opp til denne tjenesten og fungerer som en bestillingsliste for leverandøren. Denne listen er dynamisk og vil oppdateres i sanntid ved eventuelle endringer, dette gjør at alle aktørene i prosjektet får oversikt over armeringen, fra bestilling til ferdig støpt på byggeplass. (A. Hansen, personlig kommunikasjon, ) 25

26 3.4 QR QR er en nettjeneste som er utviklet av Celsa. Den er laget for å kunne generere elektroniske bøyelister, for så å kunne dele disse dynamiske bøyelistene i sanntid, med de ulike aktørene. Det er først og fremst ment som et bestillingsprogram for armering, slik at Celsa vet hva som skal produseres, men dette er en nettjeneste som også gir mulighet til å holde kontinuerlig kontroll på hvor langt armeringen har kommet i prosessen. Tanken er at hver aktør i prosjektet får sin egen bruker med forskjellige rettigheter inne i programmet. Noen vil ha redigeringsmuligheter av ulik størrelse, mens andre bare vil kunne se hva som er bestilt. Når armeringen skal bestilles opprettes det en liste i QR for den konstruksjonsdelen det skal bestilles armering til. Her legges armeringen inn med den informasjonen som er nødvendig for at bøyelisten skal fungere som bestilling i Celsas systemer. QR er skreddersydd for disse systemene slik at det er umulig å sende inn en bestilling som ikke lar seg produsere. Når denne listen blir gitt status Bestilt, kan Celsa starte produksjonen av armeringen. Listen som legges inn i QR vil være identisk med en vanlig bøyeliste, men den ligger nå på en nettjeneste, hver bøyeliste får en produksjonsstatus og den er beskyttet av brukerbegrensninger. At det er en nettjeneste gjør at man må være koblet opp mot internett for å kunne se, eller gjøre endringer på listen. Det gjør det også mulig å kunne få tilgang til QR uansett hvor du måtte befinne deg, så lenge du har internett. Produksjonsstatusen gjør det mulig for brukeren å kunne se hvordan armeringen ligger an i prosessen, slik at man kan følge den fra prosjektering og produksjon, til levering og innstøping. Brukerbegrensningene gjør at hver bruker får ulike rettigheter i QR, slik at man kan fordele ansvar. Administrator kan opprette brukerprofiler med ulike tilgangsnivåer. Dette kan være at bruker A skal kunne legge inn bøyelister og bestille armering, bruker B skal kunne legge inn armering men ikke bestille og bruker C bare skal kunne se hva som er bestilt, når det leveres og lignende. Det er to måter å generere bøyelister i QR på. Dette kan gjøres ved å punche inn post for post, eller å importere listen direkte fra Tekla. QR befinner seg foreløpig i en testfase. En versjon for intern bruk er planlagt å bli sluppet i løpet av mai Deretter vil Celsa gi utvalgte kunder innsyn utover sommeren. I utgangspunktet er det ingen restriksjoner på hvem som skal bruke QR, men i første omgang er det Celsa som gir brukere tilgang. De ønsker å begrense antall brukere slik at de kan ha en tett oppfølging. Etter planen skal QR lanseres på konferansen Den Kloke Tegning oktober 2014, etter dette vil QR være tilgjengelig for alle. (A. Hansen, T. Eriksson, personlig kommunikasjon, ) 26

27 3.4.1 QR 4 Tekla QR 4 Tekla er et programtillegg til modelleringsprogrammet Tekla Structures, det er utviklet av Celsa i samarbeid med Tekla, Det kan foreløpig bare brukes i Tekla Structures, men det jobbes med å utvikle en løsning for Tekla BIMsight. Gjennom dette programtillegget kan man generere bøyeliste direkte fra modell. Ved å markere armeringen i en konstruksjonsdel, og legge denne informasjonen inn i QR 4 Tekla, vil bøyelisten til denne konstruksjonsdelen legge seg automatisk i nettjeneste til QR. Når denne listen er lagt inn i nettjenesten til QR, vil bestillingsprosessen utspille seg som beskrevet i avsnittet om QR. Informasjonen denne armeringen blir produsert etter baserer seg på det som ble programmert inn i modellen i prosjekteringsfasen. BIM-modellen må inneholde all informasjon som er nødvendig for å generere en komplett bøyeliste ved hjelp av QR 4 Tekla. Slik som det er nå vil QR være et program som i første omgang kan jobbe opp mot modelleringsprogrammet Tekla Structures, men det er et mål at det også skal bli mulig med Solibri, Revit og andre relevante BIM-programmer. (A. Hansen, T. Eriksson, personlig kommunikasjon, ) 27

28 4 Resultat Celsa Steel Service AS Figur 4.1 Celsa logo Celsa Steel Service AS Norge er en totalleverandør av armeringsprodukter til det norske markedet. Celsa har hovedkontor i Vitaminveien 5b Nydalen, Oslo. Miljø Bedriften er sertifisert i henhold til ISO 14001:2004. De jobber for å redusere deres miljømessige påvirkning. Celsa Steel Service AS har stort fokus på miljøet, de jobber for at så mye som mulig av armeringen de produserer skal være gjenvunnet stål. De tar høyde for miljøaspektet fra produksjon til transport. (Celsa Steel Service, udatert, a) Produkter Celsa leverer mange forskjellige produkter til byggbransjen, og de utvikler stadig nye produkter som har som mål å forenkle montering og håndtering av armeringsjern på byggeplass. Et eksempel på dette er produktet Bamtec. Bamtec er armering på rull, noe som sparer ca. 80 prosent av tiden det brukes på å legge ut armeringen. (Celsa Steel Service, udatert, b) Tjenester Celsa tilbyr tjenester som hjelper kunden å knytte bestilling av armering opp mot 3Dmodeller. Dette gjøres ved at kunden har en modell av armeringen fra før hvor Celsa bidrar til å unngå kostbare feil og å finne tidsbesparende løsninger. Celsa kan også, etter forespørsel fra kunde, stå for modellering av armeringen i et prosjekt. (Celsa Steel Service, udatert, c) Internasjonalt Celsa Steel Service Nordic er en av de største produsentene av armering i Europa med fabrikker i Norge, Sverige, Finland og Danmark. (Celsa Steel Service, udatert, d) 28

29 4.1 Intervjuer og samtaler De forskjellige entreprenørene i byggebransjen har alle forskjellige prosedyrer for hvordan de bestiller armering. Intervjuer og samtaler gjennomført i denne oppgaven har gitt et inntrykk av at det er noen metoder som går igjen. Noen bruker moderne verktøy til bestilling ved hjelp av BIM, mens andre holder seg til gamle, godt innarbeidede prosedyrer. Etter gjennomførte intervjuer og spørreundersøkelse, er det kommet frem til at det er følgende fremgangsmåter som er vanlig å bruke per dags dato. (Se vedlegg A: Intervju og vedlegg E: Spørreundersøkelse) Permsystem RIB leverer bøyelister og tilhørende arbeidstegninger på e-post til entreprenør som skal bestille armeringen. Vedkommende som mottar disse er som regel en anleggsleder eller byggleder som jobber med armering på byggeplass. Det vanligste er at disse listene blir printet ut, plassert i permer og sortert med skilleark. I bøyelistene markerer man hva og hvor mye man ønsker å bestille, for så å sende en kopi til en armeringsprodusent. Ved eventuelle revisjoner av bøyelisten legges den oppdaterte listen sammen med den gamle. På denne måten har den som bestiller oversikt over den armeringen som så langt er bestilt. Armeringsprodusenten som mottar bøyelisten legger så inn bøyelisten i sitt system, noe som gjøres ved manuell punching. De som puncher kontrollerer at all nødvendig informasjon er oppgitt for å produsere armeringen, og konverterer formkoder der dette er nødvendig. Armeringsprodusent og den som bestiller har begge et system med oversikt over hva som er bestilt. For at disse skal være like, forutsettes det god kommunikasjon og at begge oppdaterer listene sine ved eventuelle endringer Hukommelse Det viser seg også at det er enkelte aktører som ikke noterer ned hva de har bestilt, dette blir husket av entreprenøren. Fremgangsmåten ved bestilling er den samme som ved bruk av permsystemet, men permen uteblir fra entreprenøren sin side. En forutsetning for at et slikt system skal fungere er at det gjennomføres på små prosjekter, ikke prosjekter hvor det blir levert flere tusen tonn med armering. 29

30 4.1.3 Excel Entreprenøren mottar arbeidstegning med tilhørende bøyeliste i Excel-format. Bøyelisten blir lagt inn i et filsystem som entreprenøren fører for å holde oversikt over armeringen som inngår i prosjektet. Denne filen blir sendt til armeringsprodusenten som så må punche inn den ønskede armeringen i deres systemer. På denne måten blir hele prosessen gjennomført elektronisk på datamaskinen, men partene sitter med hver sin liste. Dette systemet krever god kommunikasjon mellom entreprenør og armeringsprodusenten fordi det er viktig å hele tiden holde kontroll på hvor mye armering som er bestilt. Ikke ulikt permsystemet. En annen måte å benytte seg av Excel-metoden på er å plukke armeringen ut fra modell. Dette innebærer at entreprenøren kun mottar BIM-modell fra RIB, for så å selv generere bøyelisten ut ifra denne. Listen vil genereres til Excel-format slik at entreprenøren holder oversikt over armeringen i et filsystem på PC-en. Ved bestilling blir filen sendt til armeringsleverandør. En annen norsk armeringsleverandør har et system hvor de bruker elektroniske bøyelister. Dette systemet går ut på at kunden legger inn sin bestilling ved hjelp av et Excel-dokument på leverandørens hjemmeside. Dette dokumentet er det mulig å lagre i eget filsystem for å holde oversikt over hvilke bestillinger som er gjennomført. Dette systemet gjør at leverandøren ikke behøver å punche inn listen, da Excel-dokumentet er satt opp til å legges direkte inn i deres produksjonssystem. Det har blitt gjort forsøk på å få kontakt med denne leverandøren, men dette har ikke latt seg gjøre. (Smith Stål, udatert) 30

31 4.2 Spørreundersøkelse Innledning I oppstartsfasen av denne hovedoppgaven ble det gjennomført en del intervjuer og samtaler. Disse intervjuene dannet grunnlaget for undersøkelsen. For å få en bedre indikasjon på hvordan bransjen jobber i dag, og hva de forskjellige aktørene mener om digitale bøyelister, ble det gjennomført en spørreundersøkelse Mål Målet med undersøkelsen er å finne ut om måten bøyelister jobbes med i dag burde gjøres annerledes, og å kartlegge hvilke utfordringer som finnes ved å gå over til bruk av digitale bøyelister. Hensikten med spørsmålene er å få svar som gjør at det kan trekkes så entydige konklusjoner som mulig Videreformidling av undersøkelse Spørreundersøkelsen sendes til Alexander Brage Hansen hos Celsa, Bjørnar Markussen hos Aas-Jakobsen, Magne Ganz hos NCC, Lars Erik Svestad hos AF Gruppen og Espen Heidenreich Raa hos Rambøll. Disse fem distribuerer den videre til aktuelle personer i byggebransjen som jobber med dette til vanlig Spørsmål Undersøkelsen starter med spørsmål som gir en oversikt over hvilke programvarer som blir brukt, hvordan de lager bøyelister, hvordan de bestiller armering og til slutt hvordan de holder oversikt over det etterpå. Dette gjør det mulig å sette opp diagrammer som kan gi en indikasjon på hvordan dette blir gjort i bransjen. I tillegg til disse spørsmålene blir deltakerne stilt tre spørsmål hvor det legges opp til utfyllende svar. Disse tre spørsmålene er: - Hvilke endringer mener du må til fra hver aktør for å gå over til digitale bøyelister? - Ved å gå over til digitale bøyelister, hvor tror du det eventuelt kan ligge økonomiske besparelser? - Ved å gå over til digitale bøyelister, hvor tror du det eventuelt kan ligge økte kostnader? 31

32 4.2.5 Deltakere Totalt ble det mottatt 84 tilbakemeldinger på undersøkelsen. De som deltok på undersøkelsen var folk i alle aldre med forskjellige type stillinger. Følgende bedrifter tok del i undersøkelsen: Tabell 4.1 Deltakere Firma Antall Type aktør Aas-Jakobsen 29 Rådgivende Rambøll 14 Rådgivende Dr. Techn. Olav Olsen 1 Rådgivende Siv.Ing Daniel Nesset 1 Rådgivende NCC 24 Entreprenør AF Gruppen 4 Entreprenør HENT 3 Entreprenør Sjøentreprenøren 1 Entreprenør HAK-Entreprenør 1 Entreprenør Ulf Kivijervi AS 1 Entreprenør Bjørn Bygg AS 1 Entreprenør Harald Nilsen AS 1 Entreprenør Celsa Steel Service 3 Armeringsleverandør Resultat kvantitativ del Aldersfordeling år år år år Over 60 år 3 % 11 % 29 % 25 % 32 % Figur 4.2 Aldersfordeling Aldersfordeling på deltakerne som svarte på spørreundersøkelsen. Her ser man at 86 prosent av deltakerne er under 50 år. 32

33 Hvilke(t) programvare(r) bruker du til å modellere armering? Revit (12) Tekla (15) Robot (2) AutoCAD (23) Andre (1) 2 % 23 % 43 % 28 % Figur 4.3 Programvarebruk 4 % Grafen over viser en oversikt over hvilke programvarer som blir brukt til å modellere armering. Av deltakerne som modellerer armering er det hovedsakelig Tekla, Revit og AutoCAD som blir brukt. Hvordan lager du bøyelister? For hånd (10) Genererer utifra modell (27) Andre (12) 25 % 20 % 55 % Figur 4.4 Hvordan bøyeliste lages Av de deltakerne som lager bøyelister genererer 55 prosent ut ifra modell. Det er verdt å merke seg at 20 prosent lager bøyelistene for hånd. De som svarte alternativet andre, brukte enten spesialiserte programmer utviklet av egen bedrift, eller en kombinasjon av de øvrige alternativene avhengig av prosjektet. 33

34 Hvordan bestiller du armering? (39) Telefon (15) Faks (0) Nettsky (0) Gjennom bestillingsprogrammer levert av armeringsprodusenten (1) Andre (6) 2 % 10 % 24 % 64 % Figur 4.5 Bestilling av armering Denne grafen viser at over 80 prosent av deltakerne som bestiller armering, gjør dette via e- post eller telefon. Bruk av telefon kan innebære at dokumentasjonen på bestillingen uteblir, med mindre det blir notert ned av begge parter. Ingen av deltakerne som bestiller armering gjør dette gjennom nettsky. 34

35 Hvordan holder du oversikt over bestilt armering? System med permer (29) Excel eller lignende programmer (21) Nettsky (0) Husker hva jeg har bestilt (5) Andre (9) 8 % 14 % 45 % 33 % Figur 4.6 Oversikt over armering 45 prosent av deltakerne svarte at de per dags dato holder orden på alle arkene ved hjelp av permer. 33 prosent benytter seg av Excel eller lignende programmer for å holde oversikt over bestillingene, flere av disse bruker også permer til å sette utskrift av listene i. Selv om mengden armering er veldig prosjektavhengig, er det allikevel noe oppsiktsvekkende at 8 prosent satser på at de klarer å huske hva de har bestilt. De som har svart alternativet Andre bruker individuelle løsninger, for eksempel skytjeneste der RIB og entreprenør har tilgang til samme bøyeliste. 35

36 Av all armering som blir levert på byggeplass, hvor mye tror du er feilbestillinger? Under 5% (27) 5-10% (39) 11-25% (11) 26-50% (0) Mer enn 50% (0) Andre (8) 0 % 0 % 9 % 13 % 32 % 46 % Figur 4.7 Feilbestillinger 46 prosent av deltakerne svarte at de trodde det var mellom 5-og 10 prosent feilbestillinger av armering. De som svarte alternativet Andre mener det er revisjoner underveis, slik at feilen blir funnet før armeringen blir produsert. Under vises en akkumulert oversikt over de som hadde oppgitt et tall på feilbestillingene. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 11-25% 5-10% <5% Figur 4.8 akkumulert oversikt feilbestillinger 36

37 Ved å gå over til digitale bøyelister, tror du antall feilbestillinger vil gå ned? Ja (60) Nei (25) 29 % 71 % Figur 4.9 Reduksjon av antall feilbestillinger 71 prosent av deltakerne har tro på at antall feilbestillinger vil gå ned med digitale bøyelister. Flere av de som svarte nei, mente allikevel at det kunne hjelpe til med å spare inn på andre områder, som tidsbruk og papirflyt Ved å gå over til digitale bøyelister, tror du antall feilbestillinger vil gå ned? år år år år Over 60 år Ja Nei Figur 4.10 Reduksjon av antall feilbestillinger med en aldersparameter Grafen ovenfor gjelder også spørsmålet om antall feilbestillinger vil gå ned med digitale bøyelister. Her er det tatt med en ekstra parameter som viser alder. Her ser man at flertallet av deltakerne mellom 20 år og 39 år mener antall feilbestillinger vil gå ned, mens i gruppen år mener flertallet at det ikke vil bli noen reduksjon. Det er ofte personer i den sistnevnte aldersgruppen som sitter i lederstillinger, dette kan dermed ha en direkte innvirkning på hvilke metoder som blir benyttet i dag. 37

38 4.2.7 Resultat kvalitativ del Her følger et utdrag av de mest sentrale tilbakemeldingene samt et sammendrag av alle besvarelsene til hvert kvalitativt spørsmål. Hvilke endringer mener du må til fra hver aktør for å gå over til digitale bøyelister? Tabell 4.2 Endringer for hver aktør RIB Entreprenør Leverandør «Vi som konsulent kan gjøre det hvis entreprenør eller annen oppdragsgiver aksepterer det. Så lenge det er gevinst for prosjektet totalt sett bør dette gjøres. I mindre oversiktlige prosjekter er det ikke behov for dette før dette er standard rutine i bransjen.» «Brukervennlighet og enkelhet. Alle aktører må snakke samme språk, fra konsulent til leverandør. Enkle BIM-programmer» «Alle må vie tid og ressurser, samt vise interesse for å henge med i utviklingen av verktøyene. Dette er, som mye annet, en investering i kunnskap og teknologi som ikke vil gi reell avkastning før alle aktørene er med på leken. Men, de som viser interesse og gjør en innsats først vil også være de som har størst potensiale til avkastning framover.» Sammendrag av alle tilbakemeldinger: «Format på bøyelister som konsulenter må standardiseres. Dersom leverandørene våre på armering har systemer for mottak digitale bøyelister og konsulentene lager bøyelister tilpasset dette, så vil vi benytte oss av dette.» «RIB må bli villig til å dele sine modeller» Det må en holdningsendring til i hele bransjen. Man må innse at de digitale hjelpemidlene er kommet for å bli, og akklimatisere seg deretter. En god start ville vært at byggherre tar initiativ og presenterer dette som et krav fra begynnelsen av. Entreprenøren må bli gjort klar over gevinsten av digitale bøyelister. Det er viktig at alle forstår verdien av god dataflyt og deling av informasjon. RIB må være villige til å dele/selge sin modell til entreprenør slik at entreprenøren selv kan plukke bøyelistene ut fra modell. Med mindre byggherre har stilt krav er det entreprenøren som må ta initativ til dette. De prosjekterende må levere kvalitetssikrede modeller hvor de kan stå inne for at innholdet er korrekt. Deretter må mottaker bli flinkere i sin praktiske tilnærming til bruk av modellen, og rett og slett stole på at innholdet er korrekt. Digitale bøyelister er en investering i kunnskap og teknologi som ikke vil gi reell avkastning før alle aktørene stiller seg bak det. 38

39 Ved å gå over til digitale bøyelister, hvor tror du det eventuelt kan ligge økonomiske besparelser? Tabell 4.3 Økonomiske besparelser RIB Entreprenør Leverandør «Erfaringer så langt er at det tar lenger tid å armere i 3D. Men dette skyldes mye at det er nytt + at man fortsatt må lage tegninger som ser "riktige" ut på papir. Hvis man kan droppe armeringstegningene kan man få en total besparelse.» «Dataflyt, vekk med manuelt arbeid (tid) og feiltastinger (materialkost)» «Minimere risiko for dobbelbestillinger» «Unngår bestillingsfeil og entreprenør kan selv ta ut bestillingslister» «Korrespondanse, menneskelige feil, raskere oppdateringer ved endringer, alle har samme grunnlag» Sammendrag av alle tilbakemeldinger: Økt effektivitet i alle ledd, tidsbesparelser hos bestiller og leverandør «Den største besparelsen ved digitale bøyelister er å redusere mengden av armering på byggeplass. Dagens bestillinger via delvis BIM- modeller gjør at lageret er stort på anleggsplassen. Det medfører at mannskaper mister oversikt og at det blir lånt armering fra en konstruksjon til en annen innimellom.» «RIB, vi slipper å betale for tjenester som vi kan gjøre selv fra en modell» (Entreprenør sparer penger, stud.anm.) Man vil spare tid på å unngå den manuelle inntastingen som man må igjennom i dag. I tillegg er den manuelle inntastingen en feilkilde man vil unngå. Både utarbeidelsen av bøyelistene og bestilling av armering vil være tidsbesparende og dermed også gi en viss økonomisk gevinst. Hvis denne metoden gir en bedre og mer strukturert oversikt kan det hjelpe til med å holde antall jern som er lagret på byggeplass nede. En jernbinder bruker mye tid på å lete etter jern, fordi lagringen av jern på byggeplass ikke er strukturert nok og ting ikke ligger i riktig rekkefølge. Det er viktig at ikke de jernene man skal bruke først, ligger i bunn. Det ender ofte med at man låner jern som egentlig skulle brukes på andre deler av konstruksjonen, som kan føre til feil når man kommer til slutten av prosjektet. 39

40 Ved å gå over til digitale bøyelister, hvor tror du det eventuelt kan ligge økte kostnader? Tabell 4.4 Økte kostnader RIB Entreprenør Leverandør «Opplæring av entreprenører til BIM og bruk av nødvendig programvare, evt. nye stillinger hos entreprenører for datakyndige som kan ta dette i bruk.» «Økt behov for programvare. Medgått tid til omstilling/endring.» «Tror det vil være større sjanse for feilbestilling. Med det mener jeg at dersom leverandøren er rask i produksjonen sin og produserer fortløpende etter hvert som bøyelistene kommer så må en regne med å lage enkelte pos. nr. på nytt ved evt. endringer. Ofte lages bøyelister lenge før en konstruksjon skal bygges - i alle fall i større prosjekter. Dersom entreprenøren styrer bestillingene kan han sende bestillingene i rimelig tid før vedkommende konstruksjon skal bygges. Dersom en evt. endring/feilkorreksjon er utført fra konsulent før denne bestillingen sendes vil en unngå feilproduksjon fra leverandør.» Sammendrag av alle tilbakemeldinger: «Muligens i prosjektering og opplæring av å bruke systemet i starten, men etter hvert som folk blir vant til dette så vil det ikke være økt kostnad knyttet til dette.» «Tror det kan bli en økning av feilbestillinger i starten, til folk har lært å bruke systemet.» «Modellering av nøyaktig modell» En digitalisering vil øke behovet for programvare, og man må regne med ekstra lisenskostnader i forhold til den gamle ordningen. Entreprenør må læres opp tilstrekkelig i bruk av BIM- verktøy slik at man blir komfortabel med å gjøre dette digitalt. De største kostnadene vil ligge i engangsavgifter som man må regne med å betale i oppstarten av en slik omstilling. I tillegg vil det alltid koste tid og penger når man skal utvikle nye rutiner og omstille seg fra tidligere godt innarbeidede måter å gjøre ting på. Man må kanskje regne med en viss motvilje hos folk som har jobbet lenge på den gamle måten, og ikke umiddelbart ser gevinsten med å omstille seg. Generelt er det en kultur i norsk industri at selv om man ikke nødvendigvis er redd for endringer, er man redd for å gjøre det først. Det vil alltid være lettere å komme i andre eller tredje rekke, slik at man kan lære av feilene til de som var først ute. Derfor er det nødt til å være noen som går foran og tar ansvar for å få gjennomført en slik ordning. 40

41 4.3 Casestudie Innledning I denne casestudien blir det sett nærmere på forskjellige måter å bestille armering på. Den tradisjonelle metoden uten BIM vil ikke bli gjennomgått, da fremgangsmåte og prosedyrer for denne metoden er godt dekket gjennom intervjuer. Følgende metoder vil bli gjennomgått: 1. Den manuelle måten som blir brukt av folk i bransjen i dag (med BIM) 2. Den manuelle måten å bestille gjennom QR (uten BIM) 3. Prosessen som må til for å få en fullverdig BIM-vei fra Tekla Structures til QR Denne studien er basert på en fiktiv og liten betongkonstruksjon. For å gjennomføre casestudien ble det laget en BIM-modell i Tekla Structures. Modelleringen ble gjennomført på HiOA med Tekla Structures Educational 19.1, dette ble brukt som en basismodell for metode 1 og Formål Formålet med casestudien er å se på hvilke endringer som må til fra hver aktør for å få til en digital bestillingsprosess for armering. Det skal avdekkes om digitale bøyelister er en mer effektiv måte å bestille armering på enn metodene som blir brukt i dag. Casestudien vil også gi et bedre innblikk i de forskjellige måtene å bestille armering gjennom QR på. 41

42 4.3.3 Tekla Structures Det ble gjennomført et 4-dagers kurs i Tekla Structures hos EDRMedeso. Etter å ha vært på kurset skulle man være i stand til å modellere relativt enkle konstruksjoner, for så å kunne legge inn armering som allerede ligger i Teklas produktkatalog. Man skulle også være i stand til å konvertere Tekla-filer over til IFC-filer slik at de kunne sendes og brukes i andre programvarer. EDRMedeso har også ekstrakurs hvor man over to dager får en innføring i betongkonstruksjoner eller stålkonstruksjoner slik at man kan spesialisere seg. På betongkurset lærer man blant annet om armering av mer kompliserte betongobjekter, og hvordan man skal armere direkte uten produktkatalogen. Ekstrakurset er ikke nødvendig for å gjennomføre denne casen. Armeringen som er modellert i dette prosjektet er armering som allerede ligger inne i Tekla fra før. Ettersom det ikke er fokus på dimensjonering i denne casen, er ikke armeringen nødvendigvis korrekt i forhold til en reel situasjon. Det er mulig å programmere inn egendefinert armering til spesielle tilfeller, men enkle konstruksjonsdeler er allerede lagt inn i programvaren. Dette innebærer blant annet kvadratiske fundamenter, runde søyler og rektangulære bjelker. På EDRMedeso sine hjemmesider er det også mulig å laste ned konstruksjonsdeler som de har programmert. For dette casestudiet er denne armeringen mer enn god nok, men for mer kompliserte bygninger kan det kreves noe mer. Figur 4.11 Ferdig modell Her er konstruksjonen ferdig modellert med armering. Alle elementer er i betong da fokuset ligger på armering. Det er også fullt mulig å bruke stål eller tre. 42

43 Figur 4.12 Overgang fundament/søyle Figuren viser en søyle/fundament som er armert med armering fra produktkatalogen. Her er det mulig å endre egenskapene til armeringen. Tekla er et avansert modelleringsprogram med utallige muligheter og funksjoner. Modelleringen gjennomført i denne studien ville vært vanskelig å gjennomføre uten kurs. Ved nøyaktig modellering av større og mer kompliserte konstruksjoner vil det kreve mer erfaring og kompetanse. 43

44 4.3.4 Metode 1 Solibri Model Checker Da modellen var ferdig i Tekla Structures, ble den konvertert til en IFC-fil som senere ble åpnet i Solibri Model Checker. Det er denne programvaren som skal brukes for å hente ut bøyelistene. Eksporteringen til IFC i Tekla gikk fint, da Tekla har en egen eksporter til IFC - funksjon. Etter en 4 timers workshop på HiOA med Magne Ganz fra NCC, var grunnlaget lagt for å kunne generere bøyelister ut fra modell i programvaren Solibri. For å kunne gjennomføre bestilling på denne måten trenger man disse verktøyene: 1. Solibri Model Checker 2. Excel Fordelen med å åpne IFC-filen i Solibri er at man ikke har muligheten til å fjerne noe, eller endre noe i modellen. Dette gjør at man for eksempel kan gjemme objekter i bygget uten å være redd for at man har fjernet noe permanent. For entreprenør som bruker IFC-modellen som en bestillingsoversikt, vil det fungere som en sikkerhet at IFC-filen er konstant. Figur 4.13 Modell i Solibri Her er samme modell åpnet som IFC-fil i Solibri Model Checker. 44

45 Figur 4.14 Reinforcing Bar Figur 4.15 Modell med kun armering Ved å gå på Model Tree i Solibri og videre inn på Reinforcing bar, kan man ved noen få tastetrykk be programvaren kun vise armeringen i modellen. Dette gjorde det oversiktlig og greit å markere den ønskede armeringen. 45

46 Figur 4.16 Information Take-off Når man skal generere en bøyeliste ut fra modellen i Solibri, må man først lage en liste for armeringen man vil bestille i Information Take-off. Jernene blir markert i modellen, deretter lagt i Selection Basket, hvor man har muligheten til å skjule alt annet enn akkurat det som skal bestilles. Denne delen av armeringen kan man lagre i Selection Basket slik at man kan plukke den frem senere. Ved å trykke Take-off Selected i Information Take-off, genereres det en oversikt over jernene som er valgt. I denne oversikten er det tatt med blant annet posisjonsnummer, diameter, stålkvalitet, abc-mål, lengde og mengde. Dette er det mulig å endre på underveis slik at man får med den informasjonen man trenger. Første gang man gjennomfører dette kan det by på litt prøving og feiling når man skal sette de forskjellige egenskapene i Information Take-off. Verdiene på de forskjellige egenskapene er ganske forskjellig, så ved et kjapt overblikk oppfatter man fort om noe er feil i oversikten. Oppsettet i Information Take-off kan lagres slik at dette kan benyttes på andre prosjekter. Det kan oppstå noen komplikasjoner når man skal velge jernene man skal bestille. Hvis man for eksempel skal bestille armering til en søyle med tilhørende fundament, er det veldig fort gjort å få med armering fra andre deler av konstruksjonen. Solibri har etter forespørsel fra NCC utviklet funksjonen Window-selection, som gjør at man enklere kan velge de jernene man er ute etter ved å dra en markeringsboks over de ønskede jernene. Med denne funksjonen og litt trening blir det minimalt med problemer. Etter at alle jernene som skal med i bestillingen er markert og lagt inn i Information Take-off, er alt klart for å lage bøyelisten. Ved å trykke på Report-knappen i Information Take-off, vil bøyelisten genereres automatisk i Microsoft Excel. I denne listen vil det ligge all den informasjonen som ble valgt til å starte med når jernene ble plukket ut til Information Take-off i Solibri. 46

47 Figur 4.17 Ferdig bøyeliste fra Solibri I vår bøyeliste viser antallet antall grupper, og ikke antall jern. Etter dialog med BIMkoordinator Bjørnar Markussen ble følgende opplyst: Tekla opererer med grupper, og disse kan ikke deles. Det blir opp til den som bestiller å angi hvor mange jern i gruppen han ønsker å bestille. Vi opplever ikke dette som noe stort problem. (Bjørnar Markussen, personlig kommunikasjon, ) Denne bøyelisten vil fungere som en bestillingsliste og blir deretter sendt per e-post til armeringsleverandør for bestilling. Den inneholder eksakt de jernene som er planlagt montert den nærmeste tiden. En forutsetning for at denne metoden skal fungere er at modellen er kvalitetssikret. Dette dokumentet lagres for å holde oversikten over hva som er bestilt. Etter hvert som det blir gjennomført mange bestillinger fra samme modell, er det naturlig å opprette et filsystem hvor man holder oversikt over listene som hører til de forskjellige konstruksjonsdelene. 47

48 Figur 4.18 Classification I Solibri Model Checker er det mulig å fargekode elementer. Her er denne funksjonen brukt til å merke armeringen etter hvor langt det er kommet i byggeprosessen. For å få til dette må man definere hva slags status de forskjellige jernene i konstruksjonen har. Ved å gå på Classification kan man opprette de forskjellige statusene man ønsker at jernene skal ha. Dette er greit å gjennomføre. Man lager navn på de forskjellige statusene og gir hver enkelt en egen farge. I denne casen ble det valgt å ha status bestilt, levert, montert og unclassified. Unclassified ble brukt fordi dette er den opprinnelige statusen til alle elementer før det blir endret, slik at alle jernene som ikke har blitt endret får samme farge. Alle jern med samme status vil ha samme farge i modellen. Hvis statusen endres, endres automatisk fargen. Dette gir brukeren en visuell oversikt over armeringen i prosjektet. Når en liste med armering er bestilt er det viktig å endre statusen i modellen til bestilt på den respektive konstruksjonsdelen. Hvis man skulle glemme dette, er det mulig å gå inn på Selection Basket og ta frem den delen man har bestilt og endre status ved en senere anledning. 48

49 Figur 4.19 Armering med fargekoder Fargekoder for denne modellen: Grønn montert Gul - levert Rød - bestilt Grå ikke bestilt (unclassified) På denne måten er det mulig å hente bøyelister ut ifra en BIM-modell, og holde oversikt over armeringen i prosjektet ved hjelp av modellen. Tabell 4.5 Tidsbruk metode 1 Aktivitet Tid (timer) Solibrikurs, Magne Ganz NCC 6 Gjennomgang av illustrasjonsvideoer 3 Testing/trening 6 Gjennomføring av metode 1 2 Solibrikurset og illustrasjonsvideoene til Magne Ganz ble gjennomført med modell laget i Revit. Ved gjennomføring av denne metoden ble det benyttet Tekla Structures som modelleringsverktøy. Dette førte til noen komplikasjoner under testing, når informasjonen skulle hentes ut fra IFC-modellen. I Revit har hvert jern en egen ID, mens i Tekla er jernene satt sammen i grupper med én felles ID. I mengdeberegningen blir derfor en gruppe med jern tolket som ett jern. Bøyelisten fra Tekla Structures vil derfor avvike noe fra den som ble generert på kurset. 49

50 4.3.5 Metode 2 Bestilling manuelt gjennom QR Digitalisering av bøyelister fra analog til BIM BIM-modell er ikke nødvendig for å bestille armering gjennom QR. Muligheten er også til stede for å manuelt generere en bestillingsliste ut ifra arbeidstegninger og tilhørende bøyeliste som er levert fra RIBen. I denne casen ble den svenske versjonen av QR benyttet fordi den norske versjonen ikke var tilgjengelig da casen ble gjennomført. Den norske er helt lik, bortsett fra formkoder og bøyeradius. Der svenskene bruker bokstaver i sine formkoder, bruker nordmenn tall. For å kunne gjennomføre bestilling på denne måten trenger man disse verktøyene: 1. Windows operativsystem med Internet Explorer Figur 4.20 Forside QR Brukergrensesnittet i QR er i stor grad enkelt og intuitivt, slik at brukeren i teorien kan sette seg inn i hvordan dette fungerer på egenhånd. Celsa har publisert introduksjonsvideoer på nettet som gir et godt innblikk i hvordan man jobber i QR. Et introduksjonskurs hos Celsa ved Thomas Eriksson bidro til å gi et bredere bilde på hvordan tjenesten fungerer. For å manuelt legge inn bestillingslister i QR er det ikke nødvendig å laste ned noe som helst, dette gjøres gjennom Celsa sine nettsider. Man må opprette en bruker i QR, dette gjøres på qrse.gcelsa.com. Det er nå klart for å starte bestillingen av armering. Den som bestiller vil nå sitte med arbeidstegninger og bøyelister av det som i den nærmeste tiden skal monteres. 50

51 Man oppretter et nytt prosjekt og lager deretter et delprosjekt for den prosjektdelen man skal bestille armering til. I denne casen ble det valgt å bestille armering til bjelke, søyle og fundament. Hver prosjektdel får sin egen fargekode, dette er den samme fargekoden som armeringen vil være merket med når den ankommer byggeplass. Under prosjektdelen er det igjen mulig å opprette nye undergrupper for hver enkelt konstruksjonsdel som går under samme kategori, for eksempel søyle_01, søyle_02 og søyle_03. Her er det hensiktsmessig å gi navn på konstruksjonsdelen etter hva den heter på arbeidstegningen. Det enkle brukergrensesnittet i QR gjør det oversiktlig og lett å opprette de forskjellige gruppene. Figur 4.21 Delprosjekter Som vist på figuren over vil hver enkelt konstruksjonsdel under samme kategori igjen bli merket med en farge. Det betyr at en bunt med jern vil være merket med en fargetag, som har en kombinasjon av to farger. At armeringsbunten blir merket med en fargetag har til hensikt å gjøre det enklere å håndtere logistikken når jernene ankommer byggeplass. Rød Søyle, blå søyle_01. 51

52 Figur 4.22 Eksempel på fargetag 52

53 Når disse gruppene er opprettet er det klart for å legge inn jernene man skal bestille. Man klikker seg inn på prosjektdelen og så videre inn på den konstruksjonsdelen man skal bestille armering til. Figur 4.23 Før generering av bøyeliste Her kan man nå begynne å legge inn jern. Formkoder, stålkvalitet, diameter med mer ligger inne i programmet fra før. QR vil automatisk beregne totalvekt av armeringen som bestilles. Figur 4.24 Ferdig bøyeliste for Søyle_01 Etter hvert som man legger inn de forskjellige verdiene på en post vil man få en forhåndsvisning av bøyeformen med tilhørende lengder. Når alle nødvendige poster er lagt inn, og bøyelisten er komplett, kan man endre statusen på listen til bestilt. Når listen får status 53

54 bestilt kan Celsa starte produksjonen av armeringen. Status på listen vil endres underveis i prosessen slik at alle brukerne får en felles oversikt. I QR er det ikke mulig å legge inn armering som ikke lar seg produsere, dette er med på å sikre at bøyelisten blir korrekt. Hvis man skal gå fra konstruksjonsdel A til konstruksjonsdel B, er det viktig å lagre før man bytter. Hvis man bytter uten å lagre de nye postene i konstruksjonsdel A, vil disse bli slettet. Så lenge man har dette i bakhodet, går bestillingsprosessen greit. Tabell 4.6 Tidsbruk metode 2 Aktivitet Tid (timer) Introduksjonskurs v/ Thomas Eriksson, Celsa 2 Gjennomgang av illustrasjonsvideoer 2 Testing/trening 1 Gjennomføring av metode 2 1 Denne metoden lot seg enkelt gjennomføre da man kun har ett program å forholde seg til. Dette programmet er ferdig utviklet, og i bruk i Sverige i dag. 54

55 4.3.6 Metode 3. Bestilling gjennom QR 4 Tekla Digitalisering av bøyelister fra analog til BIM På det stadiet Celsa er i utviklingen av QR i dag, vil bestillingen primært gå gjennom Tekla Structures. Det vil si at konvertering til IFC-format ikke vil være nødvendig da bestillingen blir plukket ut fra den opprinnelige modellen. Det betyr at modelleringsprosessen vil være som gjennomført tidligere i casestudie. All dataen som er nødvendig ved generering av lister gjennom Solibri Model Checker, er også tilstrekkelig når man skal bestille gjennom QR. Foreløpig finnes det kun en testversjon av norsk QR 4 Tekla, og det er denne versjonen som har blitt benyttet. For å kunne gjennomføre bestilling på denne måten trenger man disse verktøyene: 1. Windows operativsystem med Internet Explorer 2. Tekla Structures 3. QR 4 Tekla Med den ferdigstilte modellen åpen i Tekla Structures, ligger alt til rette for å bestille armering gjennom tilleggsprogrammet QR 4 Tekla. Dette er et program som kan lastes ned gratis fra Celsa sine nettsider. QR 4 Tekla åpnes gjennom Tekla Structures ved å gå på tools macros global CelsaQR Figur 4.25 Tools Figur 4.26 Macros 55

56 Figur 4.27 QR 4 Tekla Det vil da dukke opp et QR-vindu på skjermen, det er gjennom dette vinduet man administrerer hva som skal være med i listen. Her må man logge inn med brukernavn og passord. Programvaren oppfattes som enkel og intuitiv å bruke. Figur 4.28 Prosjektdeler I QR 4 Tekla må man da definere hva prosjektet skal hete, og deretter opprette prosjektdelene som prosjektet består av. Hver prosjektdel deles opp i ulike arbeidsområder. Arbeidsområdene markeres med underordnet farge og tekst. Denne prosessen er ikke veldig ulik det man gjør når man bestiller manuelt gjennom QR som vist i metode 2. 56

57 Figur 4.29 Eksportering av jern til QR 4 Tekla Når man nå skal legge jern inn i listen, kan man velge om man vil markere enkeltjern fra modellen, eller markere hele konstruksjonsdelen man vil bestille armering til. Når de ønskede jernene er markert i modellen, vil de også bli markert med blått i listen over all armering i prosjektet. Disse jernene må deretter dras over i de respektive arbeidsområdene. Ved å markere jernene i listen, vil de samme jernene lyse opp i modellen. På denne måten kan det kontrolleres at man har fått med alt. Ved å gå inn på internettjenesten til QR og logge inn med samme brukernavn og passord, vil man nå få opp den fullstendige bøyelisten man har generert fra modellen. Man kan foreta en kontroll av listen i QR ved å lage en tabell for det respektive arbeidsområde i Tekla og sammenligne informasjonen. Figur 4.30 Bøyeliste i Tekla Figur 4.31 Bøyeliste i QR 57

58 Hvis informasjonen i lista fra QR samsvarer med informasjonen fra Tekla, er listen korrekt og klar for bestilling. I dette tilfellet ble det noe avvik i bøyelistene. Etter samtale med Teknisk sjef Celsa Norge og Teknisk sjef Celsa Sverige, er ikke dette uvanlig da testversjonen per dags dato er under kontinuerlig utvikling. Figur 4.32 Status For å utføre bestillingen, endrer man bøyelistestatus fra Granskes til Ordre-/ produksjonsplanlegging. Figur 4.33 Ulike statuser Bøyelisten kan tildeles åtte forskjellige statuser. Dette er med på å gi bedre oversikt over armeringen etter hvert som den går gjennom prosessen. 58