Møteinnkalling. Langsua Nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Etnedal, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 14:30

Transkript

1 Møteinnkalling Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Kommunehuset Etnedal, Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 14:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra fast medlem. Faglig innslag: Geir Høitomt fra Kistefoss skogtjenester as - fagrapport for Kjølaåne naturreservat.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2018 Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 ST 2/2018 Faglig innslag 2003/4333 ST 3/2018 Referatsaker 2003/4333 RS Orienteringssaker /1477 ST 4/2018 Delegerte vedtak 2003/4333 1/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Hersjømyrin naturreservat - Bruk av snøskuter til fiskebu 2/2018 Dispensasjon - Haldorbu LVO - Bruk av snøskuter til frakt av materialer mm. til Kvitfeten - Ola T. Robøle og Jan Erik Pettersen 3/2018 Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Motorferdsel - Bruk av snøskuter til transport fra Sønstegård seter til Skardbua Marit Paulsrud 4/2018 U.off - Delegert vedtak - Dispensasjon - Hersjømyrin nr - Espedalen lvo - Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport til hytte i Øyvassosen 5/2018 Delegert vedtak - Røssjøen naturreservat - Bruk av snøskuter til transport av ved og vedlikehold til Røssjøen - Vidar Hagen 6/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport og snømåking av hyttetak - Thon Hytte & Scooterservice v/egil og Edgar Thon 7/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Leiekjøringsløyve - Odd Inge Hippe 8/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Skardberga naturreservat - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og materialer til Slugua seter - Astri Aadnes 9/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter til transport av utstyr til buer - fiskekultivering - vilttaksering - Øystre Slidre fjellstyre 10/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Snødekt mark - Transport av borerigg mm. og boring etter vann ved Vestfjellhytta gnr. 238/1/712 - DNT 2018/ / /1012 X 2018/ / / / / / /43

3 Lillehammer 11/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Røssjøen NR - Storlægeret LVO - Stikking av løype til Tapptjerndalsbua - Etnedal Røde Kors Hjelpekorps 12/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter for gjennomføring av sledehundløp - Røssjørunden - Norway-Trail AS 13/2018 Delegert - Dispensasjon - Espedalen LVO - Bruk av snøskuter for oppkjøring og merking av hundeløyper Gausdal Trekkhundklubb v/eilert Hesthagen 14/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Transport av varer og utstyr til Krusgravbua i forbindelse med vinterjakt av ryper- Espedalen Bygdealmenning 15/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Snødekt mark - Bruk av snøskuter til frakt av proviant og utstyr i forbindelse med vinterjakt til Krusgravbua - Ole Petter Kleiven 16/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Verneområder Langsua - Snøskuter m.m. - Snømåling, tilsyn, drift av reg. anlegg og målestasjoner - Eidsiva vannkraft - Glommen og Laagens Brukseierforening 17/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for oppkjøring av løype - Espedalen sti og løypelag v/rolf Hustvedt 18/2018 Delegert - Dispensasjon - Haldorbu LVO - Beredskapsøvelser i Øystre Slidre, fornyet vedtak Øystre Slidre Røde Kors Hjelpekorps 19/2018 Dispensasjon - Delegert - Espedalen LVO - Snøskutertransport av bygningsmaterialer og avfall ifm fiskebu ved Agnsjøen - Anne-Kristine Haugen 20/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Storlægeret LVO - Oppsjømyra NR - Bruk av snøskuter til vedhogst m.m. - Gausdal Fjellstyre 21/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Kjølaåne NR - Haldorbu LVO - Forslag om å utvide treningstilbudet for trening av fuglehund - Øystre Slidre Fjellstyre 2017/ / / / / / / / / / / /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua 2017/7514

4 nasjonalpark - Bruk av snøskuter fra Spåtind Sport Hotel til Nysetra - Vedlikehold og ettersyn av setra - Olaf Sveen 23/2018 Dispensasjon - Haldorbu LVO - Kjølaåne NR - Bruk av snøskuter til leietransport - Yddin Feriehytter v/harald Aastveit -Knut Jørgen Rudi - Kjell T. Rudi - Knut Haugen - Steffen Røine 24/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehunder - Hedmark og Oppland Fuglehundklubb 25/2018 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Oppsjømyra NR - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Leiekjøring i Gausdal Vestfjell John H Slåen - Ola Borgård 26/2018 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP m.fl. verneområder - Bruk av snøskuter for oppkjøring av trasé og gjennomføring av Gausdal Maraton - Gausdal Trekkhundklubb 2015/ / / /6188 ST 5/2018 Tiltaksplan Bruken av ressurser 2017/7505 ST 6/2018 ST 7/2018 Prosjekt Holsbru - oppstart og gjennomføringsplan 2018 Besøksstrategi for Langsua - krav om endringer fra Miljødirektoratet før godkjenning ST 8/2018 Langsua NP - Oppsjømyra NR - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Klage på vedtak om leiekjøring i Gausdal Vestfjell Håkon Bø ST 9/2018 Espedalen landskapsvernområde - Byggesak - Liv Krokhoug ST 10/2018 ST 11/2018 ST 12/2018 Søknad om ombygging av fiskebu i Røssjøen naturreservat - Hans Solbrekken Ruud Søknad om støtteforing av elg - Dokkfaret landskapsvernområde - Gausdal fjellstyre 2015/ / / / / /684 Eventuelt 2003/4333

5 ST 3/2018 Referatsaker Orienteringssaker / Møte vedr. kommunedelplan Synnfjell øst, Nordre Land. 2. Møte med beitelagene i Øystre Slidre Regnskap oversikt. 4. Tilskudd til «Park-snap» på 1 mill. fra Miljødirektoratet utviklingsprosessen framover. 5. Knutepunktet i Segalstad bru lokalisering. 6. Etablering av «Kulturhistoriske landskap» Riksantikvaren/Oppland fylkeskommune. 7. Møte med Visit Lillehammer vedr. utvikling av hjemmeside. 8. Fylkesmannsembetet ny organisasjonsmodell landbruk og miljøvern i samme avdeling nasjonalparkforvalterne har etablert et eget team som inngår i enheten artsforvaltning, naturmangfold og verneområder. 9. Skilting til Langsua nasjonalpark fra offentlig vei møte med og søknad til Statens vegvesen. 10. Midler til drift av styret , Midler til sekretariatet 2018 ikke avklart pr. dato. 12. Temakveld avholdt. 13. Ulovlig snøscooterkjøring i nasjonalparken i Nord-Aurdal etterforskes. 14. Møte med Espedalen sti- og løypelag Møte med Espedalen aktiv fritid. 16. Nytt turkart for Gausdal i regi av Topptrimmen. 17. DNT lager turhåndbok. 18. Utvikling av lokal dataløsning for Langsua for håndtering av geografisk informasjon. 19. Statens naturoppsyn kan forelegge overtredelsesgebyr på stedet. 20. Miljødirektoratet lager ny brosjyre for Langsua nasjonalpark. 21. Langsua nasjonalparkstyre som eget foretak momsproblematikk mm kontakt med direktorat og departement. 22. Brev fra Miljødirektoratet vedr. justeringer i besøksstrategien før den kan godkjennes. 23. Status vedr. flerbruks turvei i Espedalen.

6 ST 4/2018 Delegerte vedtak 1/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Hersjømyrin naturreservat - Bruk av snøskuter til fiskebu 2018/894 2/2018 Dispensasjon - Haldorbu LVO - Bruk av snøskuter til frakt av materialer mm. til Kvitfeten - Ola T. Robøle og Jan Erik Pettersen 2018/896 3/2018 Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Motorferdsel - Bruk av snøskuter til transport fra Sønstegård seter til Skardbua Marit Paulsrud 2018/1012 4/2018 U.off - Delegert vedtak - Dispensasjon - Hersjømyrin nr - Espedalen lvo - Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport til hytte i Øyvassosen 2018/1013 5/2018 Delegert vedtak - Røssjøen naturreservat - Bruk av snøskuter til transport av ved og vedlikehold til Røssjøen - Vidar Hagen 2018/583 6/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Snødekt mark - Bruk av snøskuter for transport og snømåking av hyttetak - Thon Hytte & Scooterservice v/egil og Edgar Thon 2018/1079 7/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Leiekjøringsløyve - Odd Inge Hippe 2018/879 8/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Skardberga naturreservat - Bruk av snøskuter til transport av utstyr og materialer til Slugua seter - Astri Aadnes 2018/751 9/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter til transport av utstyr til buer - fiskekultivering - vilttaksering - Øystre Slidre fjellstyre 2018/310 10/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Snødekt mark - Transport av borerigg mm. og boring etter vann ved Vestfjellhytta gnr. 238/1/712 - DNT Lillehammer 2018/43 11/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Røssjøen NR - Storlægeret LVO - Stikking av løype til Tapptjerndalsbua - Etnedal Røde Kors Hjelpekorps 2017/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter for gjennomføring av sledehundløp - Røssjørunden - Norway-Trail AS 2017/ /2018 Delegert - Dispensasjon - Espedalen LVO - Bruk av snøskuter for oppkjøring og merking av hundeløyper Gausdal Trekkhundklubb v/eilert Hesthagen 2017/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Transport av varer og utstyr til Krusgravbua i forbindelse med vinterjakt av ryper- Espedalen Bygdealmenning 2018/245 15/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Snødekt mark - Bruk av snøskuter til frakt av proviant og utstyr i forbindelse med vinterjakt til Krusgravbua - Ole Petter Kleiven 2018/195

7 16/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Verneområder Langsua - Snøskuter m.m. - Snømåling, tilsyn, drift av reg. anlegg og målestasjoner - Eidsiva vannkraft - Glommen og Laagens Brukseierforening 2018/28 17/2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for oppkjøring av løype - Espedalen sti og løypelag v/rolf Hustvedt 2018/243 18/2018 Delegert - Dispensasjon - Haldorbu LVO - Beredskapsøvelser i Øystre Slidre, fornyet vedtak Øystre Slidre Røde Kors Hjelpekorps 2017/331 19/2018 Dispensasjon - Delegert - Espedalen LVO - Snøskutertransport av bygningsmaterialer og avfall ifm fiskebu ved Agnsjøen - Anne-Kristine Haugen 2017/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua NP - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Storlægeret LVO - Oppsjømyra NR - Bruk av snøskuter til vedhogst m.m. - Gausdal Fjellstyre 2017/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Kjølaåne NR - Haldorbu LVO - Forslag om å utvide treningstilbudet for trening av fuglehund - Øystre Slidre Fjellstyre 2017/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter fra Spåtind Sport Hotel til Nysetra - Vedlikehold og ettersyn av setra - Olaf Sveen 2017/ /2018 Dispensasjon - Haldorbu LVO - Kjølaåne NR - Bruk av snøskuter til leietransport - Yddin Feriehytter v/harald Aastveit -Knut Jørgen Rudi - Kjell T. Rudi - Knut Haugen - Steffen Røine 2015/ /2018 Delegert vedtak - Dispensasjon - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehunder - Hedmark og Oppland Fuglehundklubb 2017/ /2018 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP - Oppsjømyra NR - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Leiekjøring i Gausdal Vestfjell John H Slåen - Ola Borgård 2017/ /2018 Delegert - Dispensasjon - Langsua NP m.fl. verneområder - Bruk av snøskuter for oppkjøring av trasé og gjennomføring av Gausdal Maraton - Gausdal Trekkhundklubb 2017/6188

8 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 5/ Tiltaksplan Bruken av ressurser Innstilling fra forvalter Følgende tiltak med fordeling av tilgjengelige ressurser prioriteres i 2018: Prosjekt Holsbru - etappe Tilrettelegging Veslefjell og Storeskag sluttføres Drift av to toalettanlegg Engelsk utgave av A5-heftet om verneområdene Skjøtsel slutt på innstilling --- Saksopplysninger Årsbudsjett og tiltaksplan 2018 ble behandlet i styremøte , sak 48/2017, se denne. Miljødirektoratet har nylig ytet et tilskudd på kr. 1 mill. til konkrete tiltak i Langsua i Styret skal lage en endelig tiltaksplan og dermed fordele midlene på de ulike aktivitetene. Det er i tillegg ytet et tilskudd på kr ,- (søknadssum ,-) som er dedikert til forvaltnings- og skjøtselsplanarbeidet og kunnskapsheving. Dette beløpet trekkes derfor ikke videre inn i den foreliggende saken. Søknaden til Miljødirektoratet lød på: Tiltak Beløp % av total søknadssum Prosjekt Holsbru Tilrettelegging Veslefjell og Storeskag sluttføres og klopplegging Drift av de samme Engelsk utgave av A5-heftet om verneområdene * Sum de fire punktene over Skjøtselsbeite Total søknadssum *: Tiltaket ble påbegynt i 2017, og det ble brukt kr ,- av 2017-midlene.

9 Vurdering Det er ytet vel kr ,- mindre enn omsøkt. Det betyr at vi må foreta en prioritering av tiltakene og redusere ambisjonene noe for de tiltakene som skal gjennomføres. Tiltak som ikke er påbegynt bør få lavest prioritet dvs. klopplegging. Det er viktig å sluttføre igangsatte tiltak på en ordentlig måte. Ut fra søknadssummen på kr ,- samlet til Veslefjell/Storeskag/klopplegging settes behovet nå til kr ,- for sluttføring av de toalettanleggene. Omfangert av driften av de to toalettanleggene kan neppe endres i forhold til søknaden basert på erfaringene med driften av anlegget ved Veslefjell i Utarbeiding av engelsk utgave av A5-heftet kan gjøres for kr ,- etter at noe av arbeidet ble gjort i fjor. For ivaretagselse av verneverdiene i Langsua er skjøtselsbeite svært viktig. For disse tiltakene bør reduksjonen være begrenset, forslagsvis kr ,-. I søknaden om midler til prosjekt Holsbru er det forutsatt at prosjektet skal gå over to år. Det er viktig å komme godt i gang i Forutsetningene og avklaringen gjennomgått ovenfor bestemmer i veldig stor grad hvor mye som er tilgjengelig i år. Den videre prosessen med planlegging kan medføre at det blir en noe forskyvning av ressurser fra et prosjekt til et annet. I en egen sak til dette styremøte gjennomgås status og gjennomføringsplan for dette prosjektet. Det vil som regel oppstå uforutsette kostnader. Dette må dekkes innenfor det enkelte tiltaket. Ut fra dette resonnementet ovenfor foreslås følgende fordeling: Prosjekt Holsbru etappe Tilrettelegging Veslefjell og Storeskag sluttføres Drift av to toalettanlegg Engelsk utgave av A5-heftet om verneområdene Skjøtselsbeite SUM

10 Arkivsaksnummer: 2015/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 6/ Prosjekt Holsbru - oppstart og gjennomføringsplan 2018 Innstilling fra forvalter Gjennomføringsplan for prosjekt Holsbru for 2018 med grov fordeling av midler til de ulike aktivitetene fastsettes slik: Oppgave Kost Byggeledelse eksternt parkeringsareal/ arrondering/graving Maskinarbeid/legging/kjøp av kantstein/ dren/isolasjon/ nedgraving miljøstasjon/annen fundamentering Layoutarbeid informasjonsplattform/skilt - materialvalg for øvrig Bygging av informasjonsplattform Oppsetting av gjerder Diverse/uforutsett SUM slutt på innstilling --- Saksopplysninger Bakgrunn Miljødirektoratet har bevilget midler til oppstart av prosjektet. Omfanget av midler fordeles vi en annen styresak i samme møte. Vi arbeider med å få til medfinansiering fra andre aktører. I søknaden er det forutsatt at prosjektet går over to år. Styret inviteres til å legge en gjennomføringsplan for 2018 fram til medio oktober som inneholder aktiviteter og en grov fordeling av kostnader pr. aktivitet pr. dato. Prosjektet er gitt høyeste prioritet i den vedtatte besøkstrategien. Stedet representerer den viktigste innfallsporten til Langsua nasjonalpark. Området ligger rett utenfor Dokkfaret landskapsvernområde. Prosjektet er utredet med en landskapsplan/forprorsjekt utarbeidet av konsulentfirmaet Nordplan as. Planutkastet er vist på vedlagte kart. Vurdering Status vedr. kontakt med aktører Forvalterne har startet arbeidet med organisering av prosjektet. Det er tatt en del kontakter med div. aktører, og pr. dato er status følgende:

11 - Etablering av miljøstasjon: kommunen kontakter GLØR. - Sti DNT: De er med både mht. stien og infoplattfotmen, og vil stille med noen midler også. - Liomsetervegen: Forvalter stiller på årsmøte 20. mars sammen med Statskog for gjennomgang av avtaler vedr. etablering og drift mm. De vil sette opp automatbom plassert som vist i kartet. - Statskog som grunneier: Se ovenfor. - Statens vegvesen: Skilting til nasjonalparken ordner seg og settes opp på forsommeren. - FMOP: Regler vedr. anskaffelse er tatt opp i møte 1. mars. Kravspesifikasjon som grunnlag for konkurranse legges ut på Doffin. - Gausdal kommune byggesak: Infoplattformen kan være gjenstand for søknad. Detaljplan drøftes med kommunen når den er klar. - Gausdal kommune arealplan: Viser til byggesak. - Gausdal fjellstyre: Enkelte aktuelle justeringer av planene drøftet med daglig leder (stiutgangspunkt, materialvalg avgrensning p-plasser, plassering utleiekajakker, materialvalg infoplattform) - Nordplan: Forvalter møter dem i Vågå for å drøfte detaljplanlegging. Miljødirektoratet merkevare: Samarbeid med dem er etablert. Gjennomføringsplan Prosjektet bør inneholde følgende hovedaktiviteter av oss i 2018: Oppgave Kompetanse Kost Byggeledelse eksternt parkeringsareal/ Anleggesgartn. arrondering/graving Maskinarbeid/legging/kjøp av kantstein/ dren/isolasj/ nedgraving miljøstasjon/annen fundamentering Maskientreprenør Layoutarbeid informasjonsplattform/skilt - materialvalg for øvrig Arkitekt/landsk.ark Bygging av informasjonsplattform Byggmester Oppsetting av gjerder Snekker el SUM I tillegg til dette må det avsettes en pott til diverse og uforutsett i størrelsesorden ca. kr ,-. Det vil i så fall bety at følgende aktiviteter gjennomføres i 2019: - Utvikling av informasjonsinnhold, trykking og bygging/oppsetting av informasjonstablå i så måte - Utviklng av oppsetting av velkomstskilt ved FV Evt. utvikling og oppsetting av portalelement - «Elg» - Rydding og skilting av stier Nasjonalparkrunde til elv/foss Kostnadene for disse tiltakene vil ventelig samlet ligge i størrelsesorden 0,5 mill.

12 Arkivsaksnummer: 2016/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 7/ Besøksstrategi for Langsua - krav om endringer fra Miljødirektoratet før godkjenning Innstilling fra forvalter Styret mener at kravene fra Miljødirektoratet ikke endrer på strategiens hovedinnhold. Kravene tas til etterretning, og forvalterne gis i oppgave å justere teksten i tråd med direktoratets krav. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Brev fra Miljødiretoratet av Saksopplysninger Nasjonalparkstyret godkjente besøksstrategien i møte Miljødirektoratet ba etterpå om at besøksstrategien ble sendt dem for endelig godkjenning. Dette ble gjort, og direktoratet har i ovennevnte brev krevet noen endringer i teksten før strategien kan endelig godkjennes. Kravene omfatter (sitat): Infrastruktur for tilrettelegging for utøvelse av friluftslivsaktivitet i nasjonalparken Under kapitelet om målsetting og strategiske hovedgrep (side 20) står følgende under kategorien Landskapsvernområdene: "I områdene etableres infrastruktur for utøvelse av friluftslivsaktivitet, informasjon og formidling som ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Noen avgrensende soner i nasjonalparken legges til denne kategorien." Formålet med Langsua nasjonalpark er blant annet å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget (vår understrekning) naturområde. Videre heter det i siste avsnitt at allmenheten skal videre gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (vår understrekning). Ovennevnte formulering i besøksstrategien kan leses slik at det er en målsetting er å etablere infrastruktur for utøvelse av friluftslivsaktivitet i avgrensede områder av nasjonalparken. Det bør presiseres at det i så fall vil være mindre tilrettelegginger som for eksempel klopplegging og skilting som er aktuelle. Omfattende infrastruktur i nasjonalparken vil være i strid med verneformålet og dermed ikke adgang til. Tabell 3: Fokusområdene med målsetting, strategiske hovedgrep og aktuelle tiltak Det er på flere steder aktuelt å opprettholde, oppgradere og etablere sykkelstier- og veier (Fylkesvei 204 fra Lenningen til Værskei, Dokkfaret fra Holsbru til Liomseter, Espedalen, Jotunheimvegen) ifølge denne tabellen. Miljødirektoratet etterlyser

13 beskrivelser av nødvendige tiltak og/eller inngrep i den forbindelse. Direktoratet er kritiske til tiltak som krever store inngrep og tilrettelegginger og i de fleste verneområdene vil slike etableringer være forbudt da de er i strid med verneformålet. Sykkelveier- og stier bør etter direktoratets mening fortrinnsvis legges til steder hvor det allerede eksisterer traseer eller veier, også i randsonene utenfor verneområdene da kartlegging viser at de inngrepsfrie områder nedbygges. Miljødirektoratet savner en redegjørelse for hvilken grad av tilrettelegging som kreves og ber om at dette blir spesifisert. Høringsuttalelser I møteinnkallingen til Arbeidsutvalget for Langsua nasjonalparkstyre som er vedlagt datert er de ulike høringsinnspillene behandlet. I kapittel 3 Kunnskapsstatus påpeker Gausdal Fjellstyre følgende: Fjellstyret har følgende kommentar til at tamrein er satt opp som en sårbar naturverdi. Tamreindrifta i Langsua kan ikke sammenlignes/sidestilles med den samiske reindrifta lengre nord i landet. Hovedforskjellen er manglende beiterett. Tamreinlaget leier beite av respektive rettighetshavere og grunneiere. Her svarer forvalter i Nasjonalparkforvalterens vurdering følgende: Tamreindrifta er ikke en del av verneformålet. Den virksomheten representerer likevel en kontinuerlig bruk av landskap og vegetasjon fra villreinen ble borte for ca. 100 år siden. Virksomheten er sånt sett en del økosystemet og former dette. Vi skal forvalte ut fra er helhetsperspektiv, og det er derfor av stor betydning at tamreindrifta fortsetter selv om den isolert sett ikke skal betraktes som en «sårbar naturverdi». Det fokuset som er nevnt i kap representerer anbefalinger fra sentralt hold. Direktoratet påpekte forskjellen mellom tamrein og villrein som en del av grunnarbeidet mot en faglig godkjenning av forvaltningsplan for Langsua med tilhørende verneområder, og vil her påpeke at en vurdering i at tamrein er en sårbar art i Langsua ikke følger de signalene som er gitt, og på dette punktet er vi enige med Gausdal Fjellstyre. Øvrige kommentarer Planen skal oppdateres med dagens status der det er mulig, samt at sidehenvisningene blir oppdatert. Det er forvaltningsplanen som er det helhetlige overordnete plandokumentet for verneområdene i Langsua, og det forutsettes at besøksstrategien innarbeides som et kapittel i forvaltningsplanen, som beskrevet i høringsbrevet som ble publisert , sammen med øvrige høringsdokumenter. Besøksstrategien vil da følgelig bli sendt på en ny høring som en del av forvaltningsplanen når den tid kommer. Under forutsetning om at endringene som er beskrevet i dette brevet blir tatt til følge godkjenner Miljødirektoratet endelig besøksstrategien for Langsua nasjonalpark og tilhørende verneområder. Vurdering Saken legges fram for styret siden det er kommet et krav fra direktoratet. På den måten har vi formelt behandlet tilbakemeldingen. Nedenfor kommenteres kravene suksesift, jfr. gjengivelsen av brevet ovenfor. Infrastruktur for tilrettelegging for utøvelse av friluftslivsaktivitet i nasjonalparken

14 I den løpende forvaltningen og i arbeidet med besøksstrategien og forvaltningsplan er det ikke planlagt infrastruktur av tyngre karakter i nasjonalparken. Noen av innfallsportene til nasjonalparken ligger nær grensen til denne. Det betyr at skilting og merking av stier, kun stikking av skiløyper og enkle informasjonstiltak inne i parken må planlegges og gjennomføres i sammenheng med etableringen av innfallsportene. Eksempelvis gjelder dette lokalitetene Storeskag, Holsbru, Liomseter og Revsjøene. Vi er dermed hele tiden vært på den linjen som direktoratet ønsker som målsetting. Tabell 3: Fokusområdene med målsetting, strategiske hovedgrep og aktuelle tiltak Veien mellom Værskei og Lenningen er en fylkesvei, og veien fra Holsbru til Liomseter er en privat bomvei der merknaden fra direktoratet ikke er relevant. Følgende strekninger for etablering av sykkelstier er tatt opp som aktuelle tiltak i besøksstrategien og som vil bli hørt i forslaget til forvaltningsplan: - Fra FV 204 ved Sebu-Røssjøen til vest for Smørhamar i Storlægeret landskapsvernområde. - Mellom Bjødnhølen og Skindro i Langsua nasjonalpark - Langs vestre kant av innsjøene i Espedalen, Espedalen landskapsvernområde Fra FV 204 ved Sebu-Røssjøen til vest for Smørhamar i Storlægeret landskapsvernområde: Første tredjedelene av traseen følger eksisterende gruset bilvei med bom. Den resterende delen av traseen følger godkjent kjørespor som for tiden framstår som en kombinasjon av traktorvei og bred sti. Tilretteleggingstiltaket vil i denne sammenhengen innebære å bredde stien noe på enkelte delstrekninger dvs. ca. 1m. Traseen brukes til sykling i dag. Det er bred enighet lokalt om en etablering. Mellom Bjødnhølen og Skindro i Langsua nasjonalpark Første fjerdedelen følger eksisterende sti. Deretter kreves etablering av sti i en bredde på maks. 1,5m over halvparten av totalstrekningen, deretter følger traseen eksisterende sti. Det er ikke enighet lokalt om etablering av sykkelstien. Langs vestre kant av innsjøene i Espedalen, Espedalen landskapsvernområde Traseen følger dels eksisterende traktorvei og dels eksisterende grusvei. Det er behov for forbedringer av traktorveien på delstrekninger hvilket vil innebære at den sammenhengende får en bredde på ca. 2m. Løsninger for noen bekkekryssinger må etableres. Traseen brukes til sykling i dag. Det er bred enighet lokalt om en etablering. Sammenfatning: Jeg anseer tiltakene i Storlægeret og Espedalen som meget gode tilretteleggings- og kanaliseringstiltak som del av forvaltningsarbeidet. Traseen mellom Bjødhølen og Skindro må vurderes nærmere, og resultatet vil som nevnt komme ut av høringsrunden for forvaltningsplanen. En slik prosess er drøftet med miljøvernavdelingen hos fylkesmannen som mener det er greit å gjøre det på den måten.

15 Høringsuttalelser - tamrein/villrein I besøksstrategien kap står det (sitat): Når det gjelder sensitivitet og sårbarhet (som følge av menneskelig aktivitet) for fugler og pattedyr i høyfjellet har NINA (rapport 1191) laget en tabell opp mot rødlista. For Langsua anbefaler NINA fokus på artene kongeørn, trane, tamrein, dobbeltbekkasin, fiskemåke, sjøorre, stjertand, strandsnipe, svartand, jaktfalk, storlom, bergand, brushane og myrhauk. Sårbarheten som et resultat av den menneskelige aktiviteten, for disse artene og deres leveområder varierer. Dette grunnlaget sammen med våre kvalitetssikrede sårbarhetsrapporter og kunnskapsgrunnlaget som finnes i Naturbasen, Innlandsgis og Artsdatabanken, er basis for avgrensningen av de sensitive områdene med vurdering av sårbarhet, se oversiktstabellen nedenfor. Direktoratet har også kommentert forholdet mellom tamrein og villrein i våre utkast til forvaltningsplan og forholdet til verneformålet. Det er uomtvistelig at tamreinen i Langsua har en økologisk funksjon videreført etter at villreinen ble borte. Tilstedeværelsen over tid og over året har derfor betydning for vår forvaltning av verneverdiene. Det er behov for å lage en formulering i besøksstrategien og forvaltningsplanen som sier noe om hvordan vi skal håndtere temaet videre. Tamrein nevnt som sårbar art, kan tas ut av besøksstrategien. Det er uvesentlig i forhold til helheten i strategien. Øvrige kommentarer Planprosessen har någått over 1 ¾ år. Vi skal gå gjennom status og innarbeide evt. endringer. Besøksstrategien ble sendt på begrenset høring seinhøstes 2017 etter direktoratets ønske. Forholdet til forvaltningsplanen er drøftet med direktoratet tidligere, og det har ikke vært uenigheter om at besøksstrategien skal være en del av denne. Konklusjon Kravene fra Miljødirektoratet endrer ikke på strategiens hovedinnhold. Kravene tas til etterretning, og vi kan justere teksten i tråd med direktoratets krav.

16 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 8/ Langsua NP - Oppsjømyra NR - Espedalen LVO - Dokkfaret LVO - Klage på vedtak om leiekjøring i Gausdal Vestfjell Håkon Bø Innstilling fra forvalter Klageren får medhold i at en generell kvote på 2 turer i leiekjørernes rammetillatelse til vintertransport av ved, varer og utstyr til private hytter med sommervei er for lite. Hans påstand om at en vinterkvote på 5 turer er nødvendig også der det er sommervei fram, ansees imidlertid som overdrevet og ubegrunnet. Vilkåret i leiekjørernes dispensasjonsvedtak om en grense på 2 turer der det er sommervei omgjøres derfor til 3 turer, i tråd med forslaget til forvaltningsplan. Den nye kvoten vil dermed ikke bare gjelde for klageren, men for alle private hytter i Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder. Klagerens påstand om ubegrenset kjøring til sine utleieenheter i Dokkfaret LVO har ingen ting med klagen å gjøre, og baserer seg på en misforståelse. Han må sende inn en særskilt søknad til nasjonalparkstyret om transport til utleiehytter, få en behovsvurdering av dette og deretter en egen dispensasjon på bakgrunn av dette for å kunne benytte seg av unntaket fra kvotene i leiekjørernes rammetillatelse. --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Håkon Bø har sendt inn en klage på vedtak om leiekjøring i Langsua NP m.fl. i Gausdal (arkivsak 2017/7305) datert Han eier seter (Gnr 33 bnr 4) og utleieenheter på Liomseter i Gausdal Vestfjell. Han klager på begrensningen som er satt for motorferdsel vinterstid for transport av ved, varer og utstyr til hytte/bu/seter med sommervei, som nå er satt til 2 turer tur-retur. Han skriver: «Jeg klager på begrensningen til 2 turer T/R til hytte/bu/seter med sommervei. Behovet for transport for oss som ikke har vintervei er like stort når veien er vinterstengt som for dem som ikke har vei til sin bu/hytte/seter. Ser ingen argument for at ikke disse kategoriene blir likebehandlet med 5 turer T/R hver. Ber derfor om at vedtaket omgjøres til at tillatelsen til 5 turer T/R ikke begrenses for dem med sommervei. Utover det kan opplyses at jeg har tre låste utleieenheter på setra, slik at jeg anser at jeg ikke har noen begrensning i antall turer uavhengig av hva som blir resultatet av klagen.»

17 Klagen har kommet inn innen fristen på 3 uker etter enkeltvedtaket, jf. forvaltningslova 28. Klageren er imidlertid ikke søker, og søkeren har ikke fått avslag på egen søknad. Vedtaket som blir klaget inn er en fornyelse av tidligere gitt tillatelse til leiekjøring i Langsuas verneområder i Gausdal kommune. Klagen gjelder kvotene som er satt for kjøreoppdrag til private buer, hytter og setre i rammetillatelsen til leiekjørerne. Klageren er dermed likevel en direkte berørt part i saken. I tillegg til Håkon Bø sin klage, så har det kommet inn to søknader om utvidet kvote for vintertransport basert på det samme vedtaket om leiekjøring: Anne Thallaug viser til vedtaket om leiekjøring i Langsua NP m.fl. i Gausdal datert Også hun har seter på Liumsetra. Hun søker om 4 turer pr. vinter i stedet for 2, da hun har 2 hytter på setra. Vinterstua på setra disponeres, i følge kjøpekontrakta, av føderrådsfolket og de trenger derfor 2 turer til hvert hus. Sabine Ameln/Erlend Munkeby viser også til vedtaket om leiekjøring i Langsua NP m.fl. i Gausdal datert , og søker om dispensasjon til ytterligere tre turer med snøskuter til familiens hytte Revsjøbu, en hytte med sommervei, innerst på Revsjøvegen. Hun skriver: «I fjor ble samtlige hytteeiere likestilt og videre tildelt 5 turer. På vegne av meg selv, søker jeg herved om at hytter med sommervei får økt antall turer likt i fjor og som hytter uten sommervei og håper det blir endelig (jfr. 5 turer t/r per år). Søknaden begrunnes i: Behovet for transport av drivstoff, varer og utstyr til vår hytte om vinteren. Ønsket om å bruke hytten i løpet av vinterhalvåret og spesielt knyttet ferier som Jul, Påske og vinterferien Som kjent ligger våre hytte i Espedalen landskapsvernområde og hele 11 km fra Synstgardsætra, [som er] nærmeste parkeringsplass. Annen transport av nødvendig drivstoff, varer og utstyr er følgelig vanskelig. Skutertransport skal man ha i kontrollerte former samtidig bør man påse at flest mulig får oppleve vinterfjellets fantastiske ro og fred (jfr. formålet med Langsua nasjonalpark og spesielt knyttet til å ta vare på naturområdet). Sett i forhold til at eiere av låste utleiehytter ikke har noen begrensning på antall turer, kan jeg ikke se faren ved å tildele også oss med sommervei 5 turer per år. Under og vedlagt følger korrespondanse knyttet til søknad fra i fjor hvor utfallet var at samtlige hytter ble tildelt likt. Tilsvarende er også ønskelig i år og fremover.» Alle disse tre henvendelsene gjelder turkvotene i rammetillatelsen for transport av ved, varer og utstyr til private hytter i landskapsvernområder som er gitt til leiekjørerne. Det vil si kvoten for antall turer for dette formålet som hytteierne ikke selv trenger å søke nasjonalparkstyret om. For spesielle tilfeller og for andre formål er det mulig for hytteeierne å søke nasjonalparkstyret om egne turer i tillegg til disse.

18 Kvoten på tillatte turer uten særskilt søknad til private hytter ved sommervei har variert mellom 2-3 og 5 turer, mellom verneområder og år. Dvs. at praksis ved tildeling av turer har vært noe forskjellig. 5 turer ble i 2016 gitt ved en feiltakelse for deler av Espedalen LVO, og av hensyn til likebehandling ble derfor kvoten økt til 5 turer for hele verneområdet ut vintersesongen 2016/2017 (arkivsak 2016/7714). Klagen har relevans for alle landskapsvernområdene, da de har de samme retningslinjene for motorferdsel til private hytter. Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med hhv. Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder (LVO) er bl.a. å ta vare på natur og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, og herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. All ferdsel i verneområda skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I alle verneområda er motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 m fra bakken i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftene 3 pkt. 6.1 for nasjonalparken og landskapsvernområdene, og 5 a) i verneforskriften for naturreservatet. Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til transport for ymse formål, jf. verneforskriftens 3 pkt. 6.3 for nasjonalparken og landskapsvernområdene, og 7 for naturreservatene. Nærmere retningslinjer kan for de fleste formål gis i forvaltningsplanen. I utkast til forvaltningsplan for verneområda står følgende retningslinjer om transport av ved, varer, utstyr og materialer til hytter, buer, støler/setre: Motorferdsel skal avgrenses til det som er strengt nødvendig. Som hovedregel skal man benytte leiekjører med godkjent løyve og transportkvote for motori-sert transport på snøføre til buer, hytter og støler. I landskapsvernområder og naturreservater er det ikke nødvendig å søke nasjonalparkstyret om tillatelse når man benytter godkjent leiekjører og tallet på turer ikke vil overskride den fastsatte kvoten som leiekjøreren har rammetillatelse til. Kjørekvote for transport av ved, varer og utstyr på snødekt mark til private buer, hytter og setrer/støler med mindre det foreligger spesielle behov: o I nasjonalparken: opptil tre turer tur-retur pr. år. o I landskapsvernområder og naturreservat: Uten veiadkomst sommerstid: opptil fem turer pr. år, med mindre det foreligger spesielle behov. Med veiadkomst sommerstid: opptil tre turer tur-retur pr. år, med mindre det foreligger spesielle behov.

19 Til låste utleiehytter og DNTs selvbetjeningshytter skal antallet turer behovsprøves, basert på overnattingsvolum, veiadkomst sommerstid og erfaringer fra foregående år. Det forutsettes at mest mulig av transportbehovet dekkes langs sommerveien. Ren persontransport er ikke tillatt til noen hytter. Personer utover føreren kan imidlertid sitte på ved transport av ved, varer, utstyr og materialer dersom det ikke medfører flere turer. For låste utleiehytter (næringsvirksomhet) omfatter transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer/støler også transport av bagasje ved besøk. Angående persontransport, se forrige punkt. Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, av 11. mars Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, av 11. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven/nml.) (LOV ) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (LOV ) Etter forvaltningsloven kan enkeltvedtak påklages innen tre uker av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen), jf. 28. I vårt tilfelle skal klagen rettes til Miljødirektoratet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre. Om klagen blir tatt til følge omgjøres vedtaket lokalt (nasjonalparkstyret), jf. 33. Klagen har kommet inn innen fristen på 3 uker etter enkeltvedtaket, jf. forvaltningslova 28. Klageren er imidlertid ikke søker, og dermed ikke fått avslag på egen søknad. Vedtaket som blir klaget inn er en fornyelse av tidligere gitt tillatelse til leiekjøring i Langsuas verneområder i Gausdal kommune. Klagen gjelder kvotene som er satt for kjøreoppdrag til buer, hytter og setre i rammetillatelsen til leiekjørerne. Klageren er dermed likevel en berørt par, og løfter fram en problemstilling som har hatt en noe uklar og varierende praksis fram til nå. Klagen ansees dermed som rettmessig framsatt. Klagen gjelder kvoter for transport som kan bestilles direkte fra leiekjører, uten behov for egen søknad til nasjonalparkstyret. I tillegg til dette vil det være mulig å søke nasjonalparkstyret om ekstra turer for det samme formålet, selv om terkselen for dispensasjon da nødvendigvis vil være høyere og begrenset til helt spesielle og sjeldne unntak. Men i tillegg til dette, finnes det egne hjemler for å søke om og få tildelt transport for andre formål, som transport av materialer for vedlikehold og byggearbeider, jf. verneforskriften 3 pkt. 6.3 j). Og for setrer som er en del av aktiv jordbruksdrift, kan det søkes om motorferdsel i forbindelse med flere formål, slik som utkjøring av saltstein og gjerde-materialer, for vedhogst og krattrydding, mm. All aktuell transport til private buer/hytter/setre er dermed ikke nødvendigvis begrenset til leiekjørernes rammetillatelse.

20 I alle verneområder gjelder et generelt forbud mot motorferdsel i utmark, jf. verneforskriftene 3 pkt. 6.1 for nasjonalparken og landskapsvernområdene, og 5 i verneforskriftene for naturreservat, men en del formål er direkte unntatt fra forbudet, og det er anledning til å søke om unntak etter spesifiserte bestemmelser, deriblant for transport til buer/hytter/setrer. I verneforskriften for Espedalen LVO står det i 3 pkt. 6.3 h) at «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i samsvar med forvaltningsplan.» Saken blir i tråd med dette utredet i forslaget til forvaltningsplan, som skal ut på høring i I utkastet til forvaltningsplan som fulgte med vernevedtaket ble det ikke angitt noen bestemt kvote for slik kjøring, men det blir sagt at «leiekjørere vil kunne få egne rammetillatelser etter verneforskriftene med mulighet for å gjennomføre et begrenset antall transporter per søker og hytte.» I tråd med praksis i andre nasjonalparker, landskapsvernområder og reservater, så har man gradert strengheten på mengden av motorferdsel mellom vernekategorier, med strengest praksis i nasjonalparken og mest liberal praksis i landskapsvernområder. Praksis har fram til nå vært at de som ønsker transport for dette formålet i nasjonalparken må søke selv, og med en kvote oppad til 3 turer pr. vintersesong. I landskapsvernområder, hvor det mange steder også finnes sommervei, så har man differensiert med inntil 5 turer der det ikke er sommervei eller godt kjørespor, og 2-3 turer og med ved ett års unntak 5 turer der det er vei fram om sommeren. Logikken bak dette er at der det finnes vei fram om sommeren, så kan transport av tunge og volumiøse varer som ved, propan mm. med fordel foregå sommerstid, og dermed er ikke behovet like stort for like mange turer på snøføre om vinteren. Det som da gjenstår vil være transportbehov som er direkte knyttet opp til besøk på bua/hytta/setra vinterstid. Klageren og de to som har søkt om en større kvote turer til sine private hytter har alle bilvei fram i sommer-sesongen. Kjernen i saken er dermed spørsmålet om hva som er et rimelig antall turer på vinterføre til private buer/hytter/setrer som ligger ved sommervei. Klageren framholder at han og andre hytteeiere med sommervei har det samme behovet for vintertransport som veiløse hytter. Dette finner vi helt urimelig, da bilvei fram ikke setter noen begrensninger for transport av volumiøse og tunge varer som ved og materialer, møbler, mat og annet. De har muligheten til å utstyre hyttene sine på en helt annen måte gjennom hele sommerhalvåret enn der alt må fraktes inn med snøskuter, båt, kløv eller dyr og begrenset helikoptertransport. Klageren og de to andre som har søkt, mener at 2 turer tur-retur (t/r) på vinterføre er for begrenset. Der er vi enige med klageren, og har også gjennom mange år i deler av verneområdene praktisert en kvote på 3 turer t/r, forstått på den måten at man ved bruken av hytta har mulighet til transport både inn og ut ved tre besøk gjennom vintersesongen. Dvs. at det ved bruk av leiekjører faktisk blir flere enkeltturer mellom hytta og bygda enn om hver enkelttur skulle telles som én tur. Vi mener at med 3 turer

21 t/r så fanger vi opp det aller meste av den faktiske bruken av hyttene gjennom vintersesongen. For de som har hytter uten sommervei, så vil en vesentlig del av transportkvoten bli bundet opp av transport av ved, propan mm., slik at etter vår erfaring så langt er 5 turer en rimelig kvote. Vi mener at med hhv. 3 og 5 turer så er hytter med og uten bilvei rimelig likestilte når det gjelder transport knyttet til besøk på hytta, og til muligheten for person og baggasjetransport ved transporten. 3 og 5 turer er dermed det vi foreslår i forslaget til forvaltningsplan som snart skal ut på høring. I tråd med dette er det naturlig å øke kvoten i landskapsvernområder for private buer/hytter/setre med sommervei fra 2 til 3 turer i leiekjørernes dispensasjon. Klager leier ut seterhus på setra si på Liomseter, og mener han har en ubegrenset kvote med kjøring på snøføre til disse utleieenhetene. Han begrunner ikke påstanden nærmere, men det er sannsynlig at den er knyttet opp mot punktet om utleiehytter i rammedispensasjonen til leiekjørerne, hvor det heter at «og låste utleiehytter som ikke har noen begrensning på antall turer.» Dette er en uheldig ordlyd, som er myntet på leiekjørerne og ikke på utleierne. Budskapet til leiekjøreren er at han/hun ikke har noe gitt antall turer til disse hyttene å håndheve. Kommersielle utleiere skal ha egen dispensasjon for sitt transportbehov, og regelen er at det skal være et rimelig forhold mellom transportbehovet og utleievolumet som blir avklart mellom utleierne og nasjonalparkstyret. Videre er det vanskelig å sette et fast tak på antallet turer, da det i tillegg til besøket også avhenger av beliggenhet og vær- og føreforhold fra år til år. I forslaget til forvaltningsplan heter det: «Til låste utleiehytter og DNTs selvbetjeningshytter skal antallet turer behovsprøves, basert på overnattingsvolum, veiadkomst sommerstid og erfaringer fra foregående år. Det forutsettes at mest mulig av transportbehovet dekkes langs sommerveien. Klageren er ikke registrert som kommersiell hytteutleier hos nasjonalparkstyret og har heller aldri søkt om transport i forbindelse med hytteutleie. Vi har derfor heller ingen kunnskap om utleievolum og transportbehov i den forbindelse. Vi vet at utleieenhetene i noen grad leies ut til Liomseter turisthytte, men dette utløser ikke noe transportbehov, da DNT Liomseter har sin egen dispensasjon for nødvendig motorferdsel. I den grad klageren er en kommersiell hytteutleier må han uansett på linje med de andre kommersielle hytteutleierne sende inn egen søknad til nasjonalparkstyret om motorferdsel tilknyttet utleievirksomheten. Vi anser derfor ikke denne delen av klagerens brev som en del av klagesaken. Kunnskapsgrunnlaget i saken er godt, jf. naturmangfoldloven (nml) 8, og vi trenger derfor ikke å benytte oss av føre-var-prinsippet i vurdering av saken, jf. nml 9. Dagens motorferdsel i verne-områdene er godt vurdert og regulert, og på et nivå og av en art som ikke direkte truer verneformål og verneverdier sett i et helhetlig økosystemperspektiv, jf. nml 10. Bruk av beltegående kjøretøy på godt snøføre, slik verneforskriftene krever, er godt egnede transportmetoder med en lav mekanisk miljøpåvirkning og normalt sett lav akutt forurensningsfare, jf. nml 12 og 11.

22 Det er samtidig et generelt samfunnsmål å holde nivået på motorferdsel i utmark lavt, og særlig i verneområder. Spesielt i nasjonalparker og naturreservater ansees motorferdsel som generelt uønsket og i konflikt med verneformålet og viktige verneverdier. I landskapsvernområder skal praksisen være mer liberal, men samtidig velregulert og uten vesentlig økning. For mange av formålene det kan søkes om dispensasjon for, skal det utarbeides nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen. Dette er for å definere en velfundert praksis for ulike transportbehov og de ulike verneområdene, og samtidig unngå tilfeldigheter som kan skape uheldig presedens og uheldig utvikling av motorferdselbruken. Gjennom våre erfaringer siden opprettelsen av verneområdene og vårt arbeid med forvaltningsplanen de siste åra, så mener vi å ha kommet fram til rimelige kvoter og regler for motorferdsel vinterstid i de ulike verneomådene. Kvotene er ganske romslige sammenlignet med en del andre verneområder, f.eks. der det finnes villrein eller annen sårbar vinternatur. Forslaget til kvoter og retningslinjer, som er sitert ovenfor, skal dessuten ut på offentlig høring som en del av forvaltningsplanprosessen. En likestilling av hytter med og uten sommervei til 5 turer t/r vinterstid vil skape en uheldig presedens som kan medføre en kraftig økning av motorferdselen. Det vil videre kunne skape et grunnlag for klager fra hytteiere uten sommervei, som føler seg forskjellsbehandlet, i det de må bruke av sin transportkvote vinterstid til transport av tunge varer som ved og propan, noe de med vei slipper. Forvalteren konkluderer slik: Klageren bør få medhold i at en generell kvote på 2 turer i leiekjørernes rammetillatelse til vintertransport av ved, varer og utstyr til private hytter med sommervei er for lite. Hans påstand om at en vinterkvote på 5 turer er nødvendig også der det er sommervei fram, anses imidlertid som overdrevet og ubegrunnet. Vilkåret i leiekjørernes dispensasjonsvedtak om en grense på 2 turer der det er sommervei omgjøres derfor til 3 turer, i tråd med forslaget til forvaltningsplan. Den nye kvoten vil dermed ikke bare gjelde for klageren, men for alle private hytter i Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder. Klagerens påstand om ubegrenset kjøring til sine utleieenheter i Dokkfaret LVO har ingen ting med klagen å gjøre, og baserer seg på en misforståelse. Han må sende inn en særskilt søknad til nasjonalparkstyret om transport til utleiehytter, få en behovsvurdering av dette og deretter en egen dispensasjon på bakgrunn av dette for å kunne benytte seg av unntaket fra kvotene i leiekjørernes rammetillatelse.

23 Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 9/ Espedalen landskapsvernområde - Byggesak - Liv Krokhoug Innstilling fra forvalter - Nasjonalparkstyret gir ikke tillatelse til riving av bua med henvisning til verneformålet for Espedalen landskapsvernområde. Styret viser spesielt til buas lange bruk til fiske og dens utforming som en en del av områdets identitet og kulturelle verdi. Styret viser også til at opplysningene om at råteskaene er begrensete, og at dette er mulig å reparere. - Det kan tillates ett frittstående mindre bygg for toalett og vedskjul som erstatning for at utedoen nede ved vannet tas bort. Søker må komme tilbake med en plan for dette. Det tilrås for øvrig at kompetanse fra Maihaugen bringes inn mht. restaurering og plan for nytt bygg. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken - Søknad av , gjengitt nedenfor med bilder og kart. - Uttalelse fra Oppland fylkeskommune av , gjengitt nedenfor. Saksopplysninger Hytta ligger Espedalen landskapsvernområde på en odde ved Kroktjernet (1043 moh) i Gausdal kommune sør-vest for Øvre Svatsum. Nærmeste vei er veien til Revsjøene nord for lokaliteten. Søknaden Hytta er på 30 kvm. og består av et soverom, stue/kjøkken og gang. Pga. mye råte i tømmerveggene, søkes primært om tillatelse til å rive den gamle hytta og sette opp en ny med samme utforming og utseende som den gamle, men fortrinnsvis 15 kvm. større slik at den også kan romme et soverom til og et vaskerom/bad med en form for do. I dag er det utedo som ligger ved vannet i tilknytning til naustet. Det mest ideelle ville være å føre opp den nye hytta bak den gamle, slik at den gamle kan stå mens den nye settes opp. Det er ikke vei frem til hytta så materialer må enten fraktes inn med helikopter eller snøscooter. Dersom ny hytte ikke vil bli tillatt oppført, anmodes om samtykke til oppføring av en utvendig bod mot nord som kan inneholde do og vedskjul på størrelse 8-10 kvm. Beliggenheten er vist på kartene nedenfor samt at det er vist to fotos av hytta. Vernegrense er vist på kart 2 der området i nord-øst er Hynna naturreservat.

24

25 Forvalter har kontaktet eier pr. tlf. nylig og fått følgende tillegssopplysninger: - En vegg er dårlig, men det er mulig å reparere den. - Ønsker å bygge til med Cinderella do, og dermed rive den gamle som står nede ved vannet. o Se - Ønsker begge alternativer i søknaden vurdert. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune Eier opplyser at hytta opprinnelig var oppført på en annen tomt i tilknytning til vatnet og da, som senere, benyttet i forbindelse med fiske i Kroktjernet og områdene omkring. Eiers bestefar kjøpte fiskebua en gang på 1930-tallet og flyttet den til nåværende tomt. Kulturarvenheten har ikke særlig kjennskap til hyttas tekniske tilstand, utover hva vi kan tolke utfra oversendt bildemateriale samt opplysninger fra eier om utvendige råteskader i de panelte tømmerveggene, da særlig i enkelte svillstokker.

26 Hytta opplyses å være i god teknisk stand innvendig. Hytta tolkes til å være bygd før Muligens ble den delvis panelt i forbindelse med gjenoppføringen på ny tomt på 1930-tallet. Til tross for enkelte mindre utbedringer og forbedringer opp gjennom tida framstår hytta fortsatt som en enkel fiskebu med de fleste opprinnelig trekk intakt. Som kulturminne vitner den om tider da alle tilgjengelige utmarksressurser var viktige for overlevelsen. Etter hvert som samfunnsforholdene endret seg ble hytta solgt og bruken fikk trolig mer karakter av fritidsaktivitet, men fortsatt med fiske som hovedformål, og innenfor de rammene av komfort som fiskebua hadde å by på. Fylkeskonservatoren mener hytta ved Kroktjernet utgjør et verdifullt kulturminne som forteller mye om at utmarksressursene i Langsua-området var viktige og ble utnyttet, også fram mot vår tid. Fordi hytta i stor grad har beholdt sitt opprinnelige preg, framstår den som et godt eksempel på historisk nøysomhet og nøktern tilrettelegging for utmarksutnyttelse. På bakgrunn av kulturminneverdi fraråder fylkeskommunen at hytta ved Kroktjernet i Espedalen Landskapsvernområde gis rivingstillatelse. Vi anbefaler i stedet en forsiktig istandsetting av bygningen i form av nødvendig utskifting av råteskadet tømmer (her er det viktig å skifte så lite som mulig og evt. spunse for å i størst mulig grad bevare det autentiske interiøret. Videre en god vindtetting av vegger og nødvendig restaurering av vinduer. Det bør også gjøres en vurdering av torvtakets tekniske tilstand. Om det er ønskelig kan bygningsvernrådgiver ved Maihaugen utføre en tilstandsvurdering av hytta og komme med forslag til tiltak. Denne tjenesten er gratis innenfor en ramme på ett dagsverk. Behandling i Gausdal kommune: Ikke gjennomført ennå. Verneformål forskrift Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre er formålet med vernet å: - ta vare på et stort, sammenhengende naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet. - ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner, samt skog og annen vegetasjon, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, bekkekløft og bergvegg, gammel barskog, myr, herunder rikmyr, ferskvann/våtmark, og arter knyttet til disse. - ta vare på landskapsformer og kvartærgeologiske forekomster. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftene sier at bygninger kan vedlikeholdes. Vedlikeholdet skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger og oppføring av utedo/vedskjul.

27 Vurdering Tidligere behandlete saker Jeg finner det riktig å referere noen saker som styret har behandlet i de seinere årene. I de to første sakene har bygningsvernrådgiver/fylkeskommune vært konsultert. Sak på Kvitfeten i 2015/997 der søker får dispensasjon (med hjemmel i vernebestemmelsene for Haldorbu LVO 3 pkt. t) til å rive det gamle selet og erstatte det med ei ny hytte på en gammel grunnmur. Et grunnlag for vedtaket var uttalelsen fra bygningsvernrådgiver i Valdresmusea der vedkommende vurderer det slik at hytta er i en så dårlig forfatning at den må tas helt ned. I sak 2015/2973 gav nasjonalparkstyret søker dispensasjon i Espedalen landskapsvernområde til flytting av seterhus på Kvålsetra som omsøkt. Et grunnlag for vedtaket var uttalelsen fra bygningsvernrådgiver som viser til uttalelse fra fagenhet Kulturarv i Oppland fylkeskommune, som bl.a. sier at «Strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg». Syse anbefaler alternativ løsning vedr. flytting og sammenføying av eksisterende bygg. I sak 2016/1453 gav nasjonalparkstyret søker tillatelse til rive eksisterende hytte i Espedalen landskapsvernområde på sitt feste nr. 270 i Gausdal statsallmenning og gjenoppbygge hytte slik beskrevet i søknaden. De får også tillatelse til en utvidelse av hytta på 5,9 m2, og til endringer i eksteriøret på bygningene i tråd med vedlagte tegninger. Grunnlaget for vedtaket var at hytta var fra begynnelsen av 60-tallet, og de kjøpte hytta i juni 2015 som et restaureringsobjekt. Etter nøyere undersøkelser virker det verken teknisk eller økonomisk forsvarlig å restaurere eksisterende hytte. I de to første er rådet fra faglig hold fulgt. Den foreliggende saken skiller seg fra de tre sakene ved at: 1. Det er mulig å reparere bua. 2. Bua har en lang historie knyttet til bruken av fiskeressursen. 3. Bua er det eneste bygget på plassen, og dermed finnes ikke noe bygningsmiljø som det kan knyttes til. Det betyr at bakgrunnen og vedtakene i de tre refererte sakene er vesensforskjellig fra denne saken. Disse sakene gir dermed ikke noen spesielle føringer når det gjelder spørsmålet om rivning/reparasjon i den aktuelle saken. Den konkrete saken Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bla. å ta vare på områdets kulturelle verdi og områdets identitet, se ovenfor. Menneskers bruk over lang tid og derigjennom formingen av kulturlandskapet, er basert i særlig grad på beite, setring, jakt, fiske og ferdsel til ulike formål. I seinere tid er fritidsbruk mer og mer dominerende. I enkelte deler av området er det spesielt tilrettelagt for slik bruk. Vi har konsultert fylkeskommunen og fått uttalelse som gjengitt ovenfor. De legger vekt på at bua/hytta framstår og har brukt som ei tradisjonell fiskebu. Uttalelsen fra Oppland fylkeskommune er helt entydig mht. at hytta ikke bør endres vesentlig.

28 Fiskeaktiviteten er en del av kulturhistorien knyttet til landskapet. Dette har vært drevet over lang tid. Bua har en lang historie sannsynligvis godt over 100 år. Den representerer således et avsnitt i historien om utnyttelse av fiskeressursen. Bua ligger over tregrensen og lett synlig fra flere kanter. Den er imidlertid ikke så stor og har en farge som gjør at den ikke dominerer i landskapet. Dette er også et særtrekk ved de gamle buene. Ut fra dette anbefales at bua blir stående slik den er. Tilbygg Når det gjelder spørsmålet om tilbygg mener jeg at tilbygg ikke må tillates ut fra resonnementet ovenfor. Derimot mener jeg at det kan tillates ett frittstående mindre bygg for toalett og vedskjul som erstatning for at utedoen nede ved vannet tas bort. Dette er i tråd med tradisjonell bruk, og vil ikke endre hovedbygget vesentlig i forhold til utseende, beliggenhet og kulturhistorisk bakgrunn. Søker må da komme tilbake med en plan for et slikt bygg. Forholdet til naturmangfoldloven Det er ikke registrert spesielle sårbare lokaliteter i området. Kunnskapsgrunnlaget ansees som godt, jfr. 8. Det er ikke grunnlag for å bruke føre-var prinsippet i hht. 9. Det er ikke grunnlag for å vurdere nærmere økosystembelastningen, og heller ikke andre forhold i hht. denne loven. Grunnen til dette er at bua og bruken av den eksisterer. Behovet for transporten i forbindelse med reparasjon mm. må tas opp som egen sak. Konklusjon - Det gis ikke tillatelse til riving av bua med henvisning til verneformålet for Espedalen landskapsvernområde og spesielt til buas lange bruk til fiske og dens utforming som en del av områdets identitet og kulturelle verdi. - Det kan tillates ett frittstående mindre bygg for toalett og vedskjul som erstatning for at utedoen nede ved vannet tas bort. Søker må komme tilbake med en plan for dette. - Selve reparasjonen kommer ikke i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser. - Det tilrås at kompetanse fra Maihaugen bringes inn mht. restaurering og plan for tilbygg.

29 Arkivsaksnummer: 2018/279-2 Saksbehandler: Morten Liebe Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 10/ Søknad om ombygging av fiskebu i Røssjøen naturreservat - Hans Solbrekken Ruud Utforming av retningslinjene for slike saker i reservatene i forvaltningsplanen Innstilling fra forvalter Verneforskriften for Røssjøen naturreservat inneholder ikke hjemmel for å kunne gi dispensasjon til ombygging og utvidelse i dette tilfellet av fiskebu som omsøkt. Innholdet i vedlikeholdsarbeidet som søker beskriver er godt, og kan også omfatte en endring av sør-vest veggen som medfører at boddelen blir 2 m2 større. I retningslinjene i forvaltningsplanutkastet innarbeides siden forskriftene for reservatene er parallelle at: Mindre «tekniske justeringer» i samband med et vedlikeholdsarbeid kan aksepteres ut fra verneforskriften så lenge dette ikke fører til økt overnattingskapasitet og samtidig at det kultur- og bygningshistoriske ivaretas. Dette må imidlertid være gjenstand for en konkret vurdering i hver enkelt sak. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Søknad av med bilde av fiskebua gjengitt nedenfor. Vurdering fra bygningsvernrådgiver for Valdres av gjengitt nedenfor. Mailutveksling mellom forvalter, søker og bygningsrådgiver vedr. det rent bygningsmessige i etterkant av søknaden, gjengitt nedenfor. Saksopplysninger Nedenfor er søknaden referert samt mailutvekslingen mellom søker, bygningsrådgiver og forvalter i etterkant, alt litt forkortet. Oppringelig søknad Vi har fra før en naboteig i gml. Ton sameige, men kjøpte i sommer også gnr. 33 bnr. 245 (ved innsjøen Steinbui i Etnedal kommune) der "Brøtahytta" står. Nedenfor er det satt inn et bilde av fiskebua og situasjonskart som viser beliggenheten.

30