Høring suttalelse til r egional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell for Vest - Viken vannregion.

Transkript

1 Vest - Viken vannregionmyndighet Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Trondheim, Deres ref.: 2014/ Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/ 8288 Saksbehandler: Line Fjellvær Høring suttalelse til r egional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell for Vest - Viken vannregion. V i viser til høringsbrev Vest - Viken vannregion ( ) av og oversender med dette s høringsuttalelse. Se vedleggene for selve uttalelsen. berømmer aktørene på så vel vannområde - som vannregionnivå for betydelig innsats i forarbeidet til denne planen. Dette vil b idra til å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i regionen og til å oppfylle målet om god tilstand for vann. Miljømål Miljømålene er sentrale i den regionale vannforvaltningsplanen. Innspill knyttet til miljøm ålene bør derfor særlig tillegges vekt i ferdigstillelsen av planen. Tiltak Tiltak for å nå miljømålene er sentrale i det regionale tiltaksprogrammet. Innspill knyttet til tiltak bør derfor tillegges særlig vekt i ferdigstillelsen av programmet. Oppsum meringen av tiltaksprogrammet er et særdeles viktig kapittel i forvaltningsplanen. Dette skal kunne stå på egne ben slik at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon skal kunne bruke dette som beslutningsgrunnlag når planen vedtas. Miljødirektora tet tar gjerne en dialog med vannregionmyndigheten om dette kapittelet spesielt. I nnspill for å forbedre og justere tiltaksprogrammet med tiltakstabellene er inkludert i vedlegg 2 til høringsbrevet. Vi har undersøkt at egne tiltak som er spilt inn tidlige re er riktig gjengitt, undersøkt andre relevante tiltak og eventuelt justert for riktig myndighet og benevnelse av påvirkning.

2 Overvåking Det regionale overvåkingsprogrammet er også inkludert i høringen for Vest - Viken. Våre kommentarer til dette ligger hovedsakelig i innspill og kommentarer til kapittelet om overvåking i forvaltningsplanen samt omtale av problemkartlegging i tiltaksprogrammet. Klima Det er positivt at klima er vurdert i et eget kapittel. Videre er k limapåvirkning er nevnt som moment av vesentlig betydning for å nå målet om godt vannmiljø i tiltaksprogra mmet. S tore flommer og klimaendring er også nevnt som en viktig påvirkning framover i tid. Regulerte vassdrag og sterkt modifiserte vannforekomst er (SMVF) Det er uheldig at nasjonal veiledning og avklaringer om miljømål for SMVF og regulerte vassdrag spesielt ikke forelå før i oktober 2013 (nasjonal revisjonsgjennomgang) og februar 2014 (SMVF veileder). For mange av vannregionene var dette på overt id med hensyn til de medvirkningsprosessene som pågikk for å klargjøre forslag til vannforvaltningsplaner for høring. Miljømål i regulerte vassdrag inkludert vurdering av tiltak må likevel inkluderes i planene. Medvirkning og samråd De konkrete innspillen e fra oss er kort beskrevet med en tabellarisk linje slik at de enkelt kan oppsummeres sammen med andre høringsinnspill jamfør journaler foreslått i veileder 03:2010 Veiledning om medvirkning og samråd. Handlingsprogram met for 2016 er også på høring og e r kommentert i uttalelsen i vedlegg 1. Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål i forbindelse med vår høringsuttalelse. Hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Yngve Svarte avdelingsdirektør Line Fjellvær seksjonsleder Vedlegg: 2

3 Vedlegg 1 : s høringsuttalelse Vedlegg 2 : Innspill til tiltakstabellene (Excel) Vedlegg 3: Kontaktpersoner Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Vestfold fylkeskommune Pb Tønsberg Fylkesmannen i Vestfold Postboks Tønsberg Fylkesmannen i Telemark Postboks S kien Telemark fylkeskommune Postboks Skien Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Oppland fylkeskommune Postboks Lillehammer 3

4 Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Vest - Viken vannregion Innspillene er sortert etter kapitlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelse r. Innspill nr Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning Innhold Miljømål Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og miljømål Overvåking/overvåkingsprogram Problemkartlegging Klimaendringer og klimatilpasning Tiltaksprogram oppsummering i forvaltnin gsplanen Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn Handlingsprogram Kommentarer til noen av kapitlene i vannforvaltningsplanen: Planbeskrivelsen Uenigheter om planforslaget og 3.2 Organisering av arbeidet regionalt og lokalt Medvirkning Endrede forutsetninger og konsekvenser for planarbeidet Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Hva oppnår vi med planen? Hvordan står det til med vannet i vannregionen? Påvirkninger Risiko for å ikke oppnå miljømål Grunnlag for prioriteringer Langtransportert forurensning avbøtende tiltak... 18

5 6.1 God økologisk og kjemisk tilstand Strengere miljømål enn vannforskriften og beskyttede områder Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Tidsutsettelse ( 9) Regionalt tiltaksprogram sammendrag Regionalt overvåkingsprogram Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet: Grunnlag for prioritering av tiltak Nasjonale føringer Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Lokale tiltaksanalyser Klimatilpasninger Behov for problemkartlegging og 3.4 Tiltaksrettet overvåking Forurensning fra punktkilder Avrenning fra diffuse kilder Langtransportert forurensing Forsøpling Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Fremmede arter Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål Tiltak mot andre påvirkninger Beredskaps - og forebyggende tiltak Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning Forebyggende tiltak for å ivareta beskytte de områder Kostnader og nytte Kostnader Nytte Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene Behov for nye virkemidler

6 Miljømål # 1 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand, strengere/øvrige mål, vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Klassifisering av kjemisk tilstand bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for planperiode 2. Forvaltningsplanen Kap 6 Kapittel 6 gir en god oversikt over antall vannforekomster med standard miljømål, miljømålet GØP og ulike unntak fra miljømålet. En slik framstilling gir en tilstrekkelig oppsummering av miljømålene i vannregion Vest - Viken. Detaljene for den enkelte vannforekomst finnes i del II av planen. Vi vil imidlertid presisere at vannforekomster der dagens tilstand er svært god, vil ha svært god tilstand som standard miljømål. En del slike finnes også i Vest - Viken og de tte går ikke fram av tabell 17. utarbeidet i februar og mars forslag til tabeller både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til tabeller for kapittel «Miljømål, unntak og tiltak» ( malens kapittel 4). Vest - Viken ser ut til delvis å ha brukt disse tabellene, men ved å benytte disse forslagene til samletabeller i regional vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig inform asjon om miljømål og unntak som planen skal inneholde blir inkludert. Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er utt rykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifisering ssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dår lig tilstand». F or grunnvann er det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Storparten av de norske vannforekomstene er ikke klassifisert for kjemisk tilstand og her dermed ikke fått fastsatt miljømål for kjemisk tilstand. Tabell 18 burde også innehold e antall vannforekomster der kjemisk tilstand ikke er satt. I Vest - Viken er det over 3000 vannforekomster som ikke er klassifisert for kjemisk tilstand. Klassegrenser for prioriterte miljøgifter for kjemisk tilstand er under utarbeidelse og veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand vil være på plass innen utgangen av Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Arbeid med karakterisering av anadrome vassdrag fikk i oppdrag av KLD den å vurdere tilstand for fisk i anadrome vassdrag. Del 1 i oppdraget omfattet vassdrag med tilstrekkelig data om anadrome bestander til å vurdere økologisk tilstan d. Del 2 og 3 i oppdraget innebar å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for fisk i øvrige anadrome vassdrag. Dette skal gjøre i samarbeid med relevante sektormyndigheter. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført. A rbeidet med del 1 i oppdraget er i sluttfasen og resultatene for regionen vil bli oversendt så snart det foreligger. 3

7 Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder # 2 Oversikt over beskyttede områder i Vest - Viken må inkluderes. Miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. Følgende vassdragene bør få spesiell fokus i det videre arbeidet og ved prioriteringen mellom vassdrag på grunn av elvemusling: Bergselva (Larvik), Bingselva (Øvre Eiker) og Lomsdalse lva (Søndre Land). Forvaltnings plan Kap Under dette underkapittelet er hensikten å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse. Vannforskriften krever at planen skal inneholde en oversikt over beskyttede områder i vannregionen, dvs. kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regional vannforvaltningsplan har ikke en oversikt over de aktuelle beskyttede områ dene i regionen, men har et kart som viser de ulike områdene i regionen. anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i vannregionen. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en over sikt over hjemmelsgrunnlaget. En annen måte å gjøre det på, er den måten vannregion Glomma har benyttet (alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne, se vedlegg 4 til planen). Vi noterer oss at det er tatt inn kart i p lanen. Selv om ikke har mottatt informasjon om badevannsforekomster fra alle kommunene og derfor ikke har lagt ut en fullstendig oversikt over slike vannforekomster i Norge, anbefaler vi at det tas inn informasjon om badevann der de er kj ent. Det mangler konkret miljømål for beskyttede områder/ vann forekomster i vannregionen, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene også for slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljøm ål som for andre vannforekomster. I tilligg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. For områder utpekt til beskyttelse a v arter og habitater (i praksis verneområder) vil et eventuelt miljømål ut over standard miljømål måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. Villaks Nasjonale laksevassdrag og - fjorder For nasjonale lakseva ssdrag og - fjorder foreslår at dere omtaler beskyttelsesregimet som ligger i St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, der det er av betydning for miljømålet i vassdraget eller fjorden, jfr. brev fra Direktoratet for naturforvaltning datert juni 2013, der vi framhever at forvaltningspraksis, tiltak og mål for anadrome vassdrag kan tilsi strengere mål enn det som ofte innebærer god økologisk tilstand for fisk. 4

8 Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks Villaks er den e n e ste arten med fasts a tt kvalitetsnorm (Kgl res av ) etter Naturmangfoldloven. Normens formål er å sikre mangf o ld og utnytte artens produksjons - og høstingsmuligheter (Artikkel 1). I Kgl. re s. Av står følgende om forholdet mellom klassifisering etter vannforskriften og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for å oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale målsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse målene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikk e ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften. Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturm angfoldloven 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale mål, men vil ikke alltid måtte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomste n, herunder fiskebestandene. Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften.» Den første formelle klassifisering en etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil foreligge som en egen rapport fr a Vitenskapelig råd for lakseforvaltning h ø sten D et vil etter hve rt komme forslag til hvordan berørte nasjonale myndigheter bør samarbeide om en plan for hvordan kvaliteten kan nås der den ikke er nådd (jfr. 13 i NML). Vi gjør oppmerksom på at Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen (VRL) har brukt kval itetsnormens kvantitative tilnærming e r v ed klassifisering av bestander, som er tilgjengelig i VRL sin siste rapport 1. Elvemusling Elvemusling er en truet art i henhold til Norsk rødliste og er også en ansvarsart for Norge. I 2011 ble det i regi av Universitet i Bergen og med hovedfinansiering fra, igangsatt et kultiveringsanlegg for trua bestander av arten. Her havn er bestander som, på grunn av fortrinnsvis forringet vannmiljø, har fått sterkt nedsatt rekruttering. I anlegget fôres småmuslingene opp til de er store nok til at de igjen kan settes ut og styrke de truede populasjonene. For at disse bestandene skal overl eve på lang sikt er man imidlertid avhengig av at tiltak iverksettes for å bedre livsbetingelsene i det enkelte vassdrag

9 Vannregion Vest - Viken har 3 bestander inne på kultiveringsanlegget. I vedleggsfilene for tiltak har vi lagt inn en merknad vedrørend e dette for de vassdrag det gj elder, men ber samtidig om at vassdragsid kvalitetssikres og at disse vassdragene får spesiell fokus i det videre arbeidet og ved prioriteringen mellom vassdrag. Vassdragene som ligger inne på kultiveringsanlegget i vannregion Vestviken er: Bergselva (Larvik), Bingselva (Øvre Eiker) og Lomsdalselva (Søndre Land). Fylkesmennene kan bistå i kvalitetssikringen av vassdragene. Det kan være nødvendig med egne tiltak og dermed strengere miljømål for å ivareta rødlistede akvatiske a rter (eksempelvis elvemusling) eller nasjonalt viktige naturtyper (eksempelvis kroksjøer/kalksjøer). Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) og miljømål #3 Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannf orekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Forvaltningsplanen Tiltaksprogrammet Vi vil berømme vannregionen for å ha håndtert miljømål for regulerte vassdrag på en god måte i mange av vannområdene. Allikevel savner vi en sammenstilling, der det bør tydelig framkomme hvilke miljømål som forutsetter ytterligere tiltak, der tiltak som påvirker vannkraftproduksjon må nevnes spesielt (egen kolonne). Slik vil man utpeke endelig SMVF i den endelige planen som vedtas av fylk estinget. anser det som nødvendig at bruk av tiltaksmetoden for å fastsette miljømål i regulerte vassdrag i større grad må tydeliggjøres og oppsummeres i forvaltningsplanen. I skånsomme vassdragsreguleringer eller regulerte vassdrag med moderne miljøtilpassede tiltak kan standard miljømål oppnås. For mange av våre anadrome vassdrag forvalter vi etter å kompensere for effekten av vassdragsreguleringer. Dette kan i noen tilfeller tilsi svært god tilstand for fisk som kvalitetselement. For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for f isk, dvs naturlig vannforekomst. Se nasjonale føringer i brev fra OED og KLD 2 og revisjonsrapporten fra En plan for gjennomføring av revisjoner i planperioden bør settes opp av vassdragsmyndighetene. 2 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 3 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomg ang og forslag til prioritering. 6

10 U tvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av vannforvaltningsplanen i Kapittel 3.7 (Tiltak mot fysiske in ngrep) har betydelige mangler relaterte til det som er foreslått i «Mal for tiltaksprogram, 4 Tiltak for å nå miljømålene». Fordi kapittel 3.7 ikke referer til miljømål er det ikke åpenbart om de foreslåtte tiltakene er nødvendig for å nå miljømålene. Vi s avner en henvisning til kapittel 2.1 i tiltaksprogram og til kapittel i regional forvaltningsplan for å forstå de prioriteringer som er gjort. Vi ser det er gjort tydelige prioriteringer i regional forvaltningsplan og tiltakstabellen. Videre ser vi a t det i forvaltningsplanen er en generell beskrivelse av regionens vassdrag med vannkraftproduksjon og at man i vannregionen har tatt stilling til rapport om vilkårsrevisjoner fra NVE og. Informasjonen må ikke gjentas men en tydeligere ko bling mellom kapittel 3.7 i tiltaksprogram og kapittel forvaltningsplan ville gjort det lettere å se helheten på tema vannkraft i plan for Vest - Viken. Det er en m ager beskrivelse av påvirkningens utbredelse, kun oversikt over antall foreslåtte tilta k, men ingen beskrivelse av typen vannforekomster som påvirkes. Det vil bli en bedre fremstilling hvis det ble gitt noe forklarende tekst med utgangspunkt i tabellene. For morfologiske endringer (3.7.1) er ikke virkemidlene, myndighet eller problemeier syn liggjort. D et er i tabell 15 gitt plass for denne informasjonen, men tabellen er ikke utfylt. Kapittel omtaler tiltak mot hydrologiske endringer og informasjon om myndighet og juridiske virkemidler finnes, men økon omiske og administrative mangler i t abell 17. Aktuelle tiltak er gruppert. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det forekom mer summeringsfeil i tabell 15 og tabell 17. Fylkesmannen i Telemark har i brev av til NVE anmode t N VE til å innkalle Skotfoss kraftverk i Skiensvassd raget ti l konsesjonsbehandling med bakgrunn i behovet for å ivareta bestander av laks og ål i vassdraget (og slik sett viktige allmenne interesser). Dette er særlig begrunnet i behovet for å sikre opp - og nedvandringspassasje forbi kraftverket. Søknaden er fremmet med hjemmel i bestemmelse n i vannressurslovens 66. mener dette initiativet er en vel egnet sak til å bli synliggjort i kap Om standard naturforvaltningsvilkår Behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom øk t bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er foreslått i de fleste vannregionene. er myndighe t for naturforvaltningsvilkår i anadrome vassdrag. Fylkesmannen er myndighet for tilsvar ende pålegg i innlandsvassdrag. En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjør es gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE/ /Fylkesmannen ) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser 7

11 for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som i kke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i Vurdering av friluftsverdi er Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps - og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Overvåking/overvåkingsprogram Innspill til oppsummeringen av regionalt Forvaltningsplanen # 4 overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet mener at regionalt overvåkingsprogram gir en god oversikt over eksisterende og beh ovet for ny overvåking i regionen. Det ar lagt ned et stort og viktig arbeid i å sette sammen overvåkingsprogrammet. Overvåkingsprogrammet med tilhørende Excel - ark er sendt på høring sammen med forvaltningsplanene og tiltaksprogrammet. Det er tatt inn en k ort tekst med oppsummering av programmet i selve forvaltningsplanen. Vi velger derfor å gi tilbakemelding her på noen elementer angående overvåkingen. Alle tre typer overvåking (basis- og tiltaksorientert overvåking, samt problemkartlegging) er inkludert. Det er bra. Det ser ikke ut som om regionen har foreslått egen basisovervåking. Det var heller ikke meningen. Hvis dette mot formodning er gjort, må det i hvert fall framgå av planen at dette er regionens forslag til basisovervåking. Denne overvåkingen er, som dere skriver i planen, s ansvar. Det er foreslått overvåking som i stor grad inkluderer biologiske kvalitetselementer slik det er forutsatt i vannforskriften. Dette vil gi klassifiserbare resultater som gjør det mulig å si om vannfore komsten er i god eller bedre tilstand, og dermed slipper tiltaksgjennomføring, eller om den er i moderat eller dårligere tilstand, og følgelig må vurderes for miljøtiltak. Det er bra. Det er også fint at det er satt opp kostnader for overvåkingen. Vi komme r med kommenter til tiltaksprogrammet vedrørende kostnadene. Det er variasjon mellom vannområdene (fylkene) i tilnærmingen til antall vannforekomster som skal ha overvåking. Vestfold har som ett av få fylker kommet langt i å bestemme representativ overvåk ing, dvs. vurdere hvilke vannforekomster som kan representere andre vannforekomster, i tillegg til seg selv. Dette er meget bra. Allikevel må forslaget for hele regionen regnes som et «bruttoprogram», eller som en relativt grov oversikt over behovet for vi dere overvåking. Forslaget vil allikevel fungere som et godt utgangspunkt for videre arbeid og den prioritering og bruk av representativ overvåking som vil måtte skje når delprogrammene skal operasjonaliseres og 8

12 iverksettes. Når påleggsbrevene til de forsk jellige sektorer er skrevet, og når frivillig deltakelse er kartlagt, vil man få en helt annen oversikt over hva som er mulig å finansiere. Samarbeid med og involvering av andre sektorer vil da også måtte gjennomføres i større grad enn det som har vært mul ig til nå. Se Innspill #5 angående omfang av foreslått problemkartlegging. NVE har i samarbeid med laget kart over eksisterende og planlagt overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel - oversikter. Disse kartene kan evt. tas inn et ter høringen. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og p lanlagt forvaltning i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann - nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåking sresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den ti d metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. Problemkartlegging Kommentarer til forslag om problemkartlegging og forslag om Tiltaksprogram # 5 å vurdere balanse mellom tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Det er åpenbart at det er et stort behov for kunnskap om vannforekomstenes miljøtilstand i regionen. Likeledes er det også behov f or å kartlegge påvirkninger eller kilder som årsak til miljøproblemene. Vi ser at problemkartlegging som overvåkingstype er foreslått i 466 vannforekomster. Det er variasjon mellom vannområdene (fylkene) i forhold til hvor i hvor stor grad problemkartlegg ing er foreslått. Vestfold og Telemark har valgt en tilnærming der overvåkingen er lagt på tiltaksorientert overvåking, og lite eller ingen omfang av problemkartlegging. For Buskerud og Oppland er det forslått ganske mye problemkartlegging. Det hadde vært ønskelig med et mer enhetlig vurdering av hvordan dette skulle fordeles over hele regionen. Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorient ert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. 9

13 Problemkartlegging som begrep har vi imidlertid benyttet i mang e år før vannforskriften, også når vi kjenner påvirkningene godt, og der det ikke er ønskelig å sette i gang langvarig overvåking men mer kortvarige undersøkelser som grunnlag for miljøtiltak. Når det gjelder bruk av begrepet problemkartlegging i regulerte vassdrag vil dette i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Kunnskap om kjemisk tilstand mangler for mange vannforekomster. Dette bør følges opp i forslag til problemkartlegging. Vi ser at det er gitt kostnadsoverslag for overvåkingen, med bakgrunn i sjablongverdier. Det var også meningen. Det er en fordel om de samme sjablongverdiene benyttes. Det er uklart om det er tilfelle i hele regionen. Selv om de eksakte og reelle kostnadene først framkomme vil i forbindelse med operasjonalisering av delprogrammer, er det allikevel viktig å få en foreløpig og grov oversikt over kostnadene. Slik som overvåkingsprogrammet framstår nå, med en årlig kostnad på ca 8 mill kr til problemkartlegging og ca 23 mill kr til tiltaksorientert overvåking, er det nok for omfattende. Imidlertid, som vi har kommentert til forvaltningsplanen, så vil dette forslaget til overvåking gi et godt grunnlag når det skal settes i verk operative delprogrammer og når klarere prioriteringer og bruk av representativ overvåking må ben yttes. Klimaendringer og klimatilpasning # 6 Generell omtale av klimaendringer og klimatilpasning. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Forvaltningsplanen Kap 4.4 og tiltaksprogram Kap 2.6 er positive til at klimaperspektivet er drøftet og at en generel beskrivelse av klimaendringer og effekter av et end ret klima er inkludert i forvaltningsplanen. Innledningsvis i kapittel 4.4, utfordringer for vannmiljøet ved klimaendringer, slås det fast at klimaendringene er et av vår tids store miljøutfordringer, og at dette uten tvil påvirker vann på mange forskjelli ge måter. Både i forvaltningsplanen og i tiltaksprogrammet for Vest - Viken gjenspeiles dette: Klimapåvirkning er nevnt som moment av vesentlig betydning for å nå målet om godt vannmiljø i tiltaksprogrammet. Videre er store flommer og klimaendring nevnt som en viktig påvirkning framover i tid. Og ett av de vesentlige vannforvaltningsspørsmålener klimaendringer. Dette nevnes også i omtalen av vannområdene (planens del II). 10

14 I tiltaksprogrammet nevnes det at investeringer og samfunnsplanlegging med tidshoris ont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer. For investeringer med kortere tidshorisont mener NOU 2010 (Tilpassing til et klima i endring) at det er nok å legge dagens klima til grunn. Imidlertid sier Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (M eld. St. 33 ( ) følgende: «Det er derfor viktig at framskrivinger av klima legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med investeringer og samfunnsplanlegging med lang tidshorisont.» «For å sikre at klimatilpasning er basert i klimafra mskrivninger er det fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer. For investeringer og samfunnsplanlegging med kortere tidshorisont vil det kunne væ re tilstrekkelig å legge dagens klima til grunn.» Her legges det altså opp til at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig med dagens klima for planlegging med kortere tidshorisont. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt me d i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, bør man vurdere klima i planer og tiltak fram m ot 2021 fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene o g tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til Klimaendringer vil ha betydning for fremtidig økologisk status og vurdering av utvikling i tilstanden bør ta hensyn til dette. Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen Flere forslag til j u stering av o ppsummering av Forvaltningsplanen # 7 tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen. Disse kommentarene Oppsummering av bør særlig tillegges vekt. tiltaksprogram. Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved f orberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele t iltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Planen for Ves t - Viken har en av de be dre oppsummeringene, men er allikevel ganske omfattende. Godt eksempel kan hentes fra planen for Trøndelag. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen som et minimum skal inneho lde grunnleggende tiltak, dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. 11

15 Grunnleggende og supplerende tiltak S om orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann - Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir vikt ige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. Oppsummering av tiltak savner også oversikt over hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksp rogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Trøndelag. Det er naturlig at dette oppsummeres med hensyn på påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordel t pr vannområde og planperiode. Dette gjelder særlig for tiltak i regulerte vassdrag /SMVF som bør oppsummeres i en egen tabell. Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». Forurensede sedimenter/ forurenset sjøbunn Miljødirekt oratet # 8 Generelle kommentarer til forurensede sedimenter som tema. Prioriteringer jamfør nasjonal handlingsplan for o pprydding i forurenset sjøbunn. Forvaltningsplan T iltaksprogram s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 ( ) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetn inger for en tryggere fremtid". har gitt innspill til tiltaksanalysene i vannområdene for de områd ene som er prioritert i handlingsplanen. Grenlandsfjordene, Drammensfjorden, Indre del av Sandefjordsfjorden er blant de prioriterte områdene i den Nasjonale Handlingsplanen. Utredninger har pågått i flere år og pågår fremdeles i de fleste av disse områdene. Det er gjennomført noen tiltak i Sandefjord indre havn, selv om noe gjenstår. Horten indre havn er nå blant de prioriterte områdene. I Horten indre havn er planen at tiltaksplanen skal være ferdig i Tønsbergfjorden er også nevnt i Handlings planen, men dette området har i planen lavere prioritet. Handlingsplanen er førende for s prioriteringer. 12

16 Kapittel 5.2 i planen omhandler vannregionenes prioriteringer. Forurensede sedimenter er omtalt i eget underpunkt. VRM oppfordrer til at de nasjonale myndighetene prioriterer problemkartlegging, utredning og tiltaksvurderinger. Det gjelder særlig Drammensfjorden, Grenlandsfjordene, Horten indre havn, Sandefjordsfjorden, deler av Tønsbergfjorden. Kragerøfjorden er også tatt med her. Red egjør gjerne i dokumentet for gevinster for friluftsliv og rekreasjon: Hvilken gevinst gir opphør av kostholdsråd? Hva betyr det at miljøgifter fjernes/tas ut av det biologiske kretsløpet? Dette er viktig å ta med. I planen er det s ærlig fokus på Grenland sfjordene og vurdering av tiltaksmetode. Tiltaksmetoder er ikke besluttet og uavklart. Det bør ikke henvises til en tiltaksmetode. Kart 6 s. 69 er bør forbedres. Handlingsprogram # 9 Forslag til tilleggsaktivitet om rapportering til ESA. Del 4 Handlingsprogram Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årl ig (plan- og bygningsloven 8-1). Vannregionmyndigheten i Vest - Viken har sendt et godt og oversiktlig handlingsprogram på høring. har ett punkt som bør inn i handlingsprogrammet: Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannfo rvaltningsplane rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann - nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i rapporteringen. vil sannsynligvis komme m ed et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. Kommentarer til noen av kapitlene i vannforvaltningsplanen : Velskrevet sammendrag som oppsummerer planen på en god måte. Innledningsvis er det tatt med en del mer om organisering av arbeidet i vannregionen enn foreslått i malen. Del II av planen viser omtale mer i detalj av de enkelte vannområdene. Kommentarer til d el II er tatt med her. I og med at del II er omtale av vannområdene, bør både vedlegg 1 (Regionale planer med relevans for forvaltning av vannressursene) samt begreper og definisjoner (som er å finne på side 255 i del II) flyttes til del I. Dermed rendy rkes planens del II til å gjelde nettopp omtale av vannområdene. Videre bør del II ha en innholdsfortegnelse, i og med at dokumentet er så pass langt (totalt 261 sider). Selv om innholdsfortegnelsen står i del I, vil det lette lesbarheten om dokument II og så hadde egen innholdsforte gnelse. 1 3

17 1. Planbeskrivelsen # 10 Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Forvaltningsplanen Kap. 1 Planbeskrivelsen vil framheve at det er gjort et godt arbeid med planbeskrivelsen. De formelle sidene ved planen formål, hovedinnhold og virkninger er godt o ppsummert i planens kapittel 1. Det samme er tilfelle for planens forhold til rammer og retnings linjer som gjelder for området, planens forhold til konsekvensutredninger og vurderinger i henhold til naturmangfoldloven kap II. Imidlertid bør vedlegget til planens del II som omhandler vannområdene flyttes til del I, planbeskrivelse og planrapport. Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Vest - Viken, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. 1.7 Uenigheter om planforslaget # 11 Det bør tydelig fremgå hvilke vannforekomster det er uenighet om, hvi lke sektormyndigheter som har fremmet uenighet og en kortfattet beskrivelse av synspunkt fra berørte sektormyndigheter eventuelt sektormyndighetenes beskrivelser av dette som eget vedlegg til planen. Forvaltningsplanen Kap. 1.7 I forslag til regional pl an gjengis foreløpige diskusjonspunkt knyttet til uenighet i karakteriseringen. ber om at uenigheten fremgår i dette kapittelet på en mer oversiktlig måte. Det bør tydelig fremgå hvilke vannforekomster det er uenighet om, hvilke sektormyn digheter som har fremmet uenighet og en kortfattet beskrivelse av synspunkt fra berørte sektormyndigheter eventuelt sektormyndighetenes beskrivelser av dette som eget vedlegg til planen. Innspill fra sektormyndigheter som påpeker feil i karakteriseringen d er det ikke ligger en uenighet til grunn bør ikke fremgå i denne oversikten. 3.1 og 3.2 Organisering av arbeidet regionalt og lokalt # 12 Endrede forutsetninger siden fastsatt planprogram kan med fordel flyttes fram til planbeskrivelsen. Oversikt over veiledere er ufullstendig og bør kompletteres. Forvaltningsplanen Kap 3.1, 3.2 og 3.5 Organiseringen i vannregion Vest - Viken er greit gjort rede for. Videre inneholder kapittel 3.5 en synliggjøring av endrede forutsetninger som har inntruffet i perioden mellom fastsatt planprogram og planforslaget som nå er på høring. Dette gjelder blant an net hvordan ulike sektormyndigheter har bidratt, og utfordringer med å få etatene til «å gå i takt». Videre nevnes også forsinket 14

18 veiledningsmateriell og utsatte frister som medvirkende årsak til at vannregionmyndighetene har vært nødt til å finne tilpasse de løsninger for å sikre framdrift. Dette er momenter som med fordel også kan stå i planskrivelsen siden dette handler om endrede forutsetninger siden fastsatt planp rogram. Oversikten over veiledere som er utgitt (kap 3.5 side 28) er ikke utfyllende. Ingen av planveilederne er med i oversikten. Dette gjelder veileder til planprogram, vesentlige vannforvaltnin gsspørsmål og forvaltningsplan. 3.4 Medvirkning anbefaler å ta vurderinger knyttet til Forvaltningsplanen # 13 medvirkning inn i planen. Kap 3.4 hadde gjerne sett en vurdering av hvilken effekt medvirkning har hatt så langt i planperioden (fra utarbeidelsen av planprogram og fram til nå). Selv om det lenkes opp til høringsrapporter fra høringene av planprogram og vesentlige vannforvaltningsspørsmål bør planen inneholde en vurdering av om man synes man har lyktes med medvirkning, om noe har vært sp esielt utfordrende og lignende. 3.5 Endrede forutsetninger og konsekvenser for planarbeidet Se innsp ill #12 under kapittel 3.1 og 3.2. Endringer siden forrige forvaltningsplan Det bør utarbeides et eget kapittel om endringer siden forrige Forvaltningsplan en # 14 forvaltningsplan i tråd med forvaltningsplanveilederen. Kap 3.5 Ved gjennomlesing finner vi ingen systematisk gjennomgang av endringer siden forrige forvaltningsplan. Vi finner noe i kapittel 2, vannregion Vest - Viken, hvor de 5 pilotområdene er listet opp. Det nevnes også at detaljnivået på forrige forvaltningsplan var for grovt til å kunne vurdere måloppnåelse for vannforekomstene. Videre vises det til årsrapporter fra hvor man kan finne status for tiltaksgjennomføring. Dette burde vært utdypet i planforslaget fra Vest - Viken. Det bør utarbeides et eget kapi ttel om endringer siden forrige forvaltningsplan i tråd med forvaltningsplanveilederen. 3.7 Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vi er enige i at det er miljømessige utfordringer i kystvannet knyttet til forurensede sedimenter i fjorder og h avner og at dette er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Dette er også knyttet til utfasing/ reduksjon av prioriterte stoffer (miljøgifter) fra det biologisk kretsløpet Hva oppnår vi med planen? # 15 Setningen med at god økologisk tilstand er en tilnærming til naturtilstanden bør skrives om. Omtale av næringsklynger bør endres. Kap

19 Kapitlet har en svært god tilnærming til brukermål og folk eliggjøring av hva vi oppnår i form av muligheten til å spise fisk og skalldyr fra vann og sjø, folkehelse, trygging av dagens og fremtidige drikkevannskilder, vann til mat - og næringsmiddel pr oduksjon, bade i rent vann, utvi kling av attrakti ve nærområder, "Nærbekkens" vikt ighet for barns lek, tilrettelegging for aktivt friluftsliv, økning i fritidsfiske, bevaring av "perlene" i vår vassdrags - og kystnatur. Se også kap ittel 7 i planen, sammendrag av regionalt tiltaksprogram. Imidlertid er det uheldig at det står at det generelle miljømålet GØT e r en "tilnærming til naturtilstanden", da det rette er et "akseptabelt avv ik" som ofte er ganske stort i forhold til naturtilstanden. Videre er det feil at «V annklyngen» er eneste næringsklynge f or vannteknologi, da Arena - progra mmet også har "Smart Water C luster" i Mid t - Norge. 4. Hvordan står det til med vannet i vannregionen? Vurder å inkludere en beskrivelse av vannregionen i del I. Kap 4 # 16 Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen, vannområdene og vannforekomstene. I Ve ileder for regional vannforvaltningsplan står det i kapittel 1.1 Vannregionen vår: «Kapitlet skal beskrive vannregionen: geografisk utbredelse og inndeling i vannområder, gjerne en kombinasjon av kartframstillling og tekstlig beskrivelse». Vannregion Vest - Viken beskrives detaljert og vannområdevis i Del II, med kart over vannområdene og en tabellarisk oversikt over antall og størrelse (areal/lengde) av vannforekomstene. Det hadde også vært bra med en kort tekstlig beskrivelse av vannregionen i del I med sam lestatistikk for hele regionen. Dette ville bli mer i samsvar med veilederen og være en egnet innledning til denn e delen vannforvaltningsplanen Påvirkninger # 17 Generelle kommentarer til påvirkninger som bør vurderes hensyntatt. Kap 4.1 Forvaltningsplanen for Vest - Viken har en god og oversiktlig presentasjon av de vesentlige påvirkningene på vannforekomstene i regionen. Det er bra at p åvirkningene er rangert i forhold til hvor stort areal/lengde av vannforekomstene som påvirkes vesentlig (påvirkningsgrad svært stor, stor eller middels) av de ulike påvirkningstypene. Påvirkninger fø lger ikke hovedinndelingen fra M al for t iltaksprogram slik at det er noe krevende å sammenlikne på tvers av regioner. Mudring nevnt som egen påvirkni ng. Antakelig er ikke denne påvirkningen knyttet til avrenning fra øvrig diffus kilde (sjøbunnstiltak) slik det står angitt her. Dumping/fylling av masser er også egen påvirkning. Det er også slamdumping. Mudring kan være en tiltaksmetode for opprydding i forurenset sjøbunn eller det kan være farledsfordypning som i seg selv er en morfologisk påvirkning av sjøbunnen. I veiledningen er det rom for å misforstå dette. Fint at langtransportert forurensning er tatt med i beskrivelsen av miljøtilstand for kystva nn. Kvikksølv er ikke tatt med i omtale av langtransportert forurensning. Stillehavsøsters burde ha blitt nevnt som en påvirkning i vannregionen. Vannregionen har mange kjente lokaliteter av arten med relativt tette bestander. 16

20 Under påvirkningstype Gyroda ctylus salaris er utsetting av smolt satt opp under tiltaksnavn. Vi gjør oppmerksom på at utsetting av fisk ikke er et tiltak mot G. salaris. Det er et tiltak for å opprettholde et fiske. Utsetting av fisk i et Gyrodactylus - vassdrag medfører at det blir me r fisk i vassdraget som er smittet, og muligheten for spredning blir større. Utsetting av fisk i Gyrodactylus - smittete vassdrag bør derfor opphøre. I dette vannområdet er fremmede arter en vesentlig påvirkningsfaktor. Med nær 100 registreringer av ørekyt f ramstår arten som godt etablert og det er vanskelig å iverksette gode tiltak for å redusere den negative effekten arten har på det naturlige mangfoldet. Det er viktig å sette fokus på lokaliteter som er brohoder for videre spredning og legge en plan for å redusere muligheten for spredning, eksempel slik som det blir gjort på Hardangervidda. Gjedde og karpe er også arter det er vik tig å begrense utbredelsen av Miljøtilstand og 3.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål # 18 Bruk av flere figurer bør vurderes. Kategorien mulig risiko skal ikke brukes. Forvaltningsplanen Kapittel 3.2, 3.3 Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er godt framstilt i planen. Det er oversikter over fordeling mellom tilstandsklassene for elv, innsjøer og kystvann, basert både på antall vannforekomster og areal/lengde av vannforekomstene. Miljøtilstanden i vannregionen er også vist på kart. I del II av planen er de samme framstillingene gjort for hvert vannområde. Det er viktig å få f ram kvaliteten på de data som ligger til grunn for klassifiseringen og det er et krav at pålitelighetsgrad for miljøtilstandsvurderingene skal angis. I planen for Vest - Viken er dette vist på en annen måte ved å kategorisere datakvaliteten (tabell 10). Vi f oreslår at planen for Vest - Viken også angir andelen av vannforekomster som er vurdert til miljøtilstand med henholdsvis høy, middels og lav pålitelighetsgrad, slik disse er definert i Kar a kteriserings - veilederen Risiko for å ikke oppnå miljømål Risi ko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i areal/lengde og et kart viser den geografiske fordelingen av vannforekomster i risiko. Kartene som viser miljøtilstand og risiko gir en visuelt god framstilling hvordan dette fordeler seg i regionen. 5.1 Grunnlag for prioriteringer # 19 Forholdet mellom prioriteringer og hovedutfordringer bør tydeliggjøres. Kap 5.1 Kapittelet fokusere r på nasjonale, regionale og lokale mål/føringer/strategier/behov. Kapittelet er svært omfattende, og det synes som o m man har med "alt" og prioriteringene er vanskelige å få øye på. Hva er prioritert opp/ned? Det er vanskelig å se den tydelige røde tråde n fra vesentlige vannforvaltningsspørsmål i 3.7 side 29 til prioriteringene her. 17

21 5.2.6 Langtransportert forurensning avbøtende tiltak Se innspill # God økologisk og kjemisk tilstand Se innspill # Strengere miljømål enn vannforskriften og beskyttede områder Se innspill # Miljømål for s terkt modifiserte vannforekomster Se innspill # Tidsutsettelse ( 9) # 21 Konkrete kommentarer til bruk av tidsutsettelse, særlig i kystvann med forurensede sedimenter som påvirkning. K apittel Det gis tidsutsettelse til 2027 for måloppnåelse innen 2021 for ca 30 kystvannforekomster. Begrunnelse for utsettelse bør stå i del II. Antall kystvannforekomster er totalt 76. God tilstand 2021=32; GØT2027=16, GØT2033= 8 De tte er antakelig tall som bør justeres etter tilbakemelding fra ; se tiltaksprogrammet og vedlegg II til planen. Skien - Grenlandsfjorden alle 14 kystvannforekomster i risiko er av VRM foreslått utsatt frist for å oppnå miljømål. Det pågå r kunnskapsinnhenting i de fleste vannforekomstene der avrenning fra øvrig diffus kilde (forurenset sjøbunn) er hovedpåvirkningen. Begrunnelse mangler i oversikten. Årsaken til utsatt first er: Det er mangel på kunnskap noen steder. Ellers tekniske og økon omiske begrensninger som gjør at miljømål ikke nås i perioden. er enig i dette. Horten - Larvik 28 kystvannforekomster av disse er 20 i risiko for ikke å nå standard miljømål innen Alle gis utsatt frist for mål oppnåelse. Begrunnelse mangler. Begrunnelsen varierer for de ulike vannforekomstene. Dette bør med i tabellene. På tross av at begrunn else for utsatt frist mangler, er enig i vurderingen av å gi utsatt frist. Breiangen Vest - 1 kystvannforekomst i risiko Påvirkningen er avrenning fra øvrig diffus kilde (forurenset sjøbunn) VRM anbefaler utsatt frist. På tross av at be grunnelse for utsatt frist mangler, er enig i vurderingen av å gi utsatt frist. Drammen 2 kystvannforekomster; Drammensfjord indre og Drammensfjord ytre. Det er god tilstand i Drammensfjorden ytre allerede. Standard miljømål skal nås innen er enig i vurderingen. 18

22 7 Regionalt tiltaksprogram sammendrag Se innspill # 7. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltni ngsplanen er særlig viktig og arbeidet med dette bør tillegges vekst ved ferdigstillingen av forvaltningsplanen før vedtak i fylkesting. 8 Regionalt overvåkingsprogram Se innspill # 4. Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet: Tiltaksprogramm et viser kun de store trekkene og er ment som en overordnet oversikt over de tiltakene som må gjennomføres i perioden for at standard miljømål kan oppnås innen Det er OK at detaljer knyttet til tiltak i vannområdene finnes i eget dokument «Regional p lan for vannforvaltning del II» hvor også unntak og fristutsettelse er omtalt. Dette må komme tydelig fram i programmet. Malen for utarbeidelse av tiltaksprogram er i stor grad fulgt. Tiltakstabellene følger delvis den foreslåtte malen for papirversjon. D et gjør at noe informasjon som omhandler når miljømål antas oppnådd mangler i tabellene. Sammendraget gir et godt inntrykk av miljøtilstanden for de vannforekomstene som har tilstrekkelig med data. Står her at alle sektorer skal følge opp tiltak i tiltaks programmet. Dette er modifisert litt lenger ned i teksten, men viktig å rette opp slik at det står at det skal være retningsgivende. Veldig bra at VRM har satt fokus på å få frem nytt en ved å gjennomføre tiltakene. Bør få tydelig fram at planene er retning sgivende for sektorenes a rbeid i perioden fram til Grunnlag for prioritering av tiltak Vannregionmyndigheten har fulgt malen men har snudd om på rekkefølgen og begynner med de nasjonale og regionale føringene før de omtaler vesentl ige vannforvalt ningsspørsmål. Tabell 2, figur 1,2 og 3 hadde gitt bedre informasjon dersom inndelingen hadde fulgt hovedpåvirkningene angitt i malen for utarbeidelse av tiltaksprogram. 2.1 Nasjonale føringer # 2 2 Innspill til na sjonale føringer som bør omtales i kapittelet om nasjonale føringer. Tiltaksprogram Kap 2.1 I underkapittelet bør Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter nevnes. Av nasjonale føringer som kan komme i vannplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Planen vil erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. 19

23 jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot vasspest og smal vasspest og handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot vasspest og smal vasspest og fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i disse planene. Plan for kalking av vassdrag i Noreg vil foreligge i løpet av Denne vil sette rammer for gjennomføring av kalkingstiltak i forsurede vassdrag. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø » bør nevnes som en nasjonal føring. 2.3Vesentlige vannforvaltningss pørsmål Kapitlet er oversiktlig og gir en god oppsummering av de regionale utfordringene. Da vi antar at det er forskjellige utfordringer i vannområdene så kunne disse med fordel vært oppsummert i en tabell. Forurenset sjøbunn, som særlig skyldes gamle u tslipp av dioksiner fra industrien på Herøya i Porsgrunn, er nevnt i regionens oversikt over vesentlige vannforvaltningsspørsmål. støtter VRM s vurdering som påpeker at det er viktig å følge opp disse vannforekomstene med kunnskapsinnhent ing og tiltaksvurdering i perioden. 2.4 Lokale tiltaksanalyser berømmer vannregion Vest - Viken for arbeidet med de lokale tiltaksanalysene i de 18 vannområdene. At vannregionmyndigheten i lag med fylkeskommuner og fylkesmenn har fått til en god prosess rundt utarbeidelsen av disse har både gitt godt grunnlag for vannregionens tiltaksprogram og for det lokale tiltaksarbeidet framover. De lokale tiltaksanalysene er også gjort tilgjengelig på en systematisk og god måte på vannregionens netts ider. Kapitlet gir en kort ove rsikt over arbeidet med disse Klimatilpasninger #23 Klimaendringer bør hensyntas når tilt ak skal planlegges/vurderes. Tiltaksprogrammet Kap 2. 6 At klimaendringer er en stor og viktig utfordringer slått klart fast i forvaltningsplanen for Vest - Viken. Imidlertid er omtalen av klimatilpasning i tiltaksprogrammet er noe kort, og kan med fordel u tvides. D e rsom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak). Det er samfunnsmessig kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunn et å rette opp enn å forebygge. 3.3 Behov for problemkartlegging og 3.4 Tiltaksrettet overvåking Se innspill # 4 og 5. 20

24 Forurensning fra punktkilder #24 Vurder å inkludere informasjon om hvorvidt kapittel 13 i forurensingsforskriften (utslipp fra renseanlegg) følges opp. Tiltaksprogrammet Kap 3.5 Utslipp fra renseanlegg Kommunalt avløp er høyt prioritert i tiltaksprogram for Vest - Viken som inneholder mange tiltak og gode grep. ville sett det som nyttig om det i tiltaksprogrammet hadde kommet fram i hvilken grad avløpsanlegg, hvor kommunen er både forurensningsmyndighet og ansvarlig forurenser (kapittel 13 i forurensningsforskriften), blir fulgt opp. Industri #25 Konkrete industritiltak som er spilt inn til tiltaksanalysene men som ikke er kommet med i tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet Kap 3.5 har gått gjennom planlagte tiltak i Excel - arkene og lagt inn tiltak for Vafos. Disse tiltakene har vi spilt inn tidligere, men de ha r ikke har kommet med i planene. I tiltaket som gjelder Hellefoss, er bedriftens navn utelatt fra beskrivelsen. Dette har vi kommentert i eget felt. Det er også nevnt to tiltak for Frierfjorden som skyldes utslipp fra industri. Vi kan ikke se at det står h vilke bedrifter dette gjelder. Det er trolig Eramet Norway Porsgrunn og RHI Normag AS som Miljødirekt oratet har spilt inn tidligere Avrenning fra diffuse kilder #26 Vurder å inkludere informasjon om hvorvidt eksisterende lovverket som vedrører jordbrukets påvirkning kan følges opp i større grad. Tiltaksprogrammet Kap 3.5 Landbruk Tiltak innen jordbruk er viktige i vannregion Vest - Viken og avsnittet inneholder god omtale og oversiktlige tabeller på side 30. Også i omtale av landbru k i forvaltningsplanens er det klare forslag til prioriteringer av begrensa midler innen RMP og SMIL til vassdrag som har stor påvirkning. Vi vil påpeke at det også i Vest - Viken kan være behov for å etterleve det eksisterende lovverket som vedrører jordbrukets påvirkning på vannforekomstene på en bedre måte. Når det gjelder jordbruk for øvrig henviser vi til generelle kommentarer til kapittel 6 Be hov for endring i virkemidlene. #2 7 Generelle anbefalinger vedrørende spredte avløp og overvann som bør vurderes. Tiltaksprogrammet Kap 3.5 Spredte avløp Både i den nasjonale oversikten over påvirkninger og i de fleste vannregionene framkommer spredte avløp som en av de viktigste påvirkningsfaktorene. Nasjonal ligger den på fjerde plass og om lag 1800 overflatevannforekomster har middels til stor påvirkning fra spredte avløp. I Vest - Viken er det særlig elvene som er signifikant påvirket av spredte avløp. synes tiltaksprogrammet har gode grep om tiltak innen spredte avløp og vi gir i det følgende noen generelle anbefalinger. 21

25 Regionalt og lo kalt kan det være store variasjoner i betydningen av spredte avløp både hva angår påvirkning på den økologiske tilstanden og betydning for brukerinteressene. I det videre arbeidet er det viktig at både vannregionmyndighetene og fylkesmennene arbeider samme n med kommunene for å ta gode forvaltningsmessige grep rundt dette viktige området. Her som ellers er det viktig å veilede kommunene i prioriteringer og hvordan rensekravene i lovverket er differensiert etter resipienter og brukerinteresser jf. forurensnin gsforskriftens kapittel 12. I forvaltningsplanens omtale av avløp på side 55 er det omtale av å prioritere tilkobling til kommunalt avløp i de mest vassdragsnære områdene. Denne begrunnelse for prioritering bør i tilfelle forklares bedre. Alle avløpsutsli p havner i en resipient og prioriteringer bør etter vårt syn knyttes opp mot brukerinte resser og avstand til miljømål. Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til spredte avløpsanlegg. finner grunn til å påpeke at tiltak inne n spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når vannregionmyndighetene reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann - nett. Vannregion Vest - Viken har ført opp kontroll og tilsyn med spredte avløpsanlegg som et eget tiltak. Dette er et veldig godt poeng, som trolig også bør vurderes av andre vannregioner. Mange kommuner arbeider godt med avløp fra spredt bebyggelse ved at det settes av godt me d ressurser i egen kommune (Tromsø, Gjøvik, Melhus blant andre). Andre kommuner inngår i ulike modeller for samarbeid, vertskommuneprinsippet (Godt Vann Drammensregionen), deling av saksbehandlerkapasitet (Marker og Aremark) eller interkommunale temagruppe r innen avløp som på Jæren, i Morsa og i PURA. I det videre arbeidet er det etter vårt syn viktig at en tar i bruk gode erfaringen innenfor fagfeltet. Arbeid med opprydding i spredte avløp er krevende og riktig argumentasjon og motivasjon er derfor viktig. Vi viser i den sammenheng til omtale av spredte avløp i sammendragetil tiltaksprogrammet i vannregion Glomma. Overvann Overvann som problemstilling er i de fleste tilfeller kun beskrevet generelt i tiltaksprogrammene. Det er relativt få forpliktende og konkrete tiltak. Sentralt for håndtering av forurensning fra overvann er å få bukt med kilder til forurensningen. Det er også viktig at overvannet håndteres lokalt, for å unngå spredning av forurensning og overbelastning på avløpsrenseanlegg. Renseanlegge ne vil i mange tilfeller bli overbelastet som følge av at overvann kommer inn på anleggene. Vi mener den betydningen overbelastning på anleggene kan ha for tilstanden i resipienter, er noe underkommunisert i tiltaksprogrammene. Rogaland er det området som har gått grundigst inn i arbeidet med overvann i tiltaksprogrammet, og vi oppfordrer de andre områdene til å sen hen til dem. I Rogaland har de blant annet lagt vekt på at lokal overvannshåndtering må integreres i alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på avrenning. Vi oppfordrer også vannregionene til å ta i bruk veilederen om lokal overvannshåndtering fra 2013, utviklet av COWI på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, samt se hen til informasjonen som ligger på miljøkommune.no. 22

26 Forurenset sjøbunn Tiltak knyttet til f orurenset sjøbunn i tiltaksprogrammet er kun listet opp helt overordnet. Sjøbunnstiltak er l ite synlig i tabell 8. Påvirkningen» havner» kan være mye forskjellig og vi ser at den er benyttet også som erstatning for avrenning fra øvrig diffuse kilde (forure nset sjøbunn) i tiltakstabellene det problemet ser ut til å være forurenset sjøbunn og prioriterte miljøgifter Langtransportert forurensing # 28 Generelle kommentarer til avbøtende tiltak mot lang - transportert forurensning som b ør vurderes hensyntatt. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6 - års perioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. T iltaksprogram Kap 3.5 Langtransportert forurensing, dvs. sur nedbør, er registrert som en av de viktigste påvirkningene på elver og innsjøer i Sør - Norge. I mange regioner er dette den viktigste påvirkningen. Det viktigste tiltaket mot forsuringsproblemet er å redusere tilførslene av sur nedbør fra andre land. Internasjonale avtaler om dette har hatt positiv e ffekt på situasjonen i Norge, og den positive utviklingen er forventet å fortsette. Kalking er imidlertid et viktig tiltak for å oppnå miljømålene i påvirkede elver og innsjøer i påvente av effekten av utslippsreduksjoner. I enkelte av vannregionene i Sør - Norge foregår det omfattende kalkingstiltak. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6 - års perioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Det er stor variasjon mellom de aktuelle regionene med tanke på i hvor stor grad det f oreligger forslag om nye kalkingstiltak. Vi er usikre på om dette reflekterer reelle behov i ulike regioner eller om planlegging av kalkingsvirksomheten i ulik grad er koblet mot arbeidet me d regionale forvaltningsplaner. Forsuringsproblematikken inngår i klassifiseringssystemet, med klassegrenser for flere kjemiske parametere og for flere biologiske kvalitetselement. I forbindelse med planlegging av framtidig kalking, både pågående og eventuelle nye tiltak, gjør vi oppmerksom på at det er gjort en del endr inger i den nye klassifiseringsveilederen som kom i Endringene er gjort i typologien for kalk - og ionefattige vanntyper og i klassegrensene for flere forsuringsrelaterte parametere. Klassegrensene for de kalkfattige vanntypene er flyttet mot lavare p H - og ANC - verdier med størst endring for de mest kalkfattige vanntypene. Dette vil også kunne påvirke innholdet i standard miljømål for aktuelle kalkingslokaliteter. Dette må det tas hensyn til både ved planlegging og gjennomføring av kalkingstiltak. I og med at kalkingstiltak kan ha spesifikke mål rettet mot spesielle arter eller bestander, eller er begrunnet med tilgang til fritidsfiske, kan målsettingen i konkrete prosjekt avvike fra standard miljømål etter vannforskriften. Kvikksølv er en av de farligst e miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere kvikksølvbelastningen i N orge. De t er gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp nasjonalt, deriblant strenge krav til utslipp fra industrien. Det er også forbud mot kvikksølv i produkter. Nasjonale utsl ipp er derfor kraftig redusert. 23

27 Forsøpling # 29 Tiltak mot marin forsøpling bør vurderes da dette er et økende problem. Tiltaksprogram Kap Marin forsøpling er et økende problem som bør tas på alvor og tiltak mot marin forsøpling bør vurderes. Vi anbefaler økt fokus på denne problemstillingen lokalt ved bruk av kommunens virkemidler på avfalls - og forsøplingsområdet. Les mer om kommunens virkemidler på Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer # 30 Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker/ reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør inkluderes eller kommenteres ytterligere. Tiltaksprogrammet Kap Tiltaksprogrammet beskriver i liten grad konkrete tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og dif f use kilder som motvirker/ reduserer utslipp av prioriterte stoffer. Dette bør synligjøres bedre i dokumentet. Det synes som om det i liten grad er gjennomført noen risikovurdering. Det er åpenbart at det er kunnskapshull på dette området, noe som underbygg er behov for problemkartlegging. ønsker å påpeke at dette punktet (utfasing av prioriterte stoffer) blant annet ivaretas indirekte gjennom Fylkesmannen og s konsesjonsbehandling, fordi dette ofte inngår som standard vilkå r i tillatelser blant annet i form av substitusjonsplikten. Substitusjonsplikten gjelder ellers alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse - eller miljøskadelige stoffer. Slike virksomheter plikter etter produktkontrolloven å vurdere om det fins alternativer med mindre risiko for slike virkninger. Viktig å få tydelig fram at utfasing/reduksjon av de prioriterte miljøgiftene skjer på flere måter bl.a ved tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn. Miljøgiftene fjernes ved gjennomføring av tiltak fra videre biologisk opptak og sirkulasjon Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Se innspill # Fremmede arter # 31 Generelle kommentarer til overordnede føringer knyttet til fremmede arter. Tiltaksprogrammet Kap O verordnede føringer for prioriteringer av tiltak for å nå miljømålene med hensyn på tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Føringer for prioriteringer av tiltak finnes i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (s. 35), samt også veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23). Vedtaket slår fast at tiltak av fremmede arter bør foregå etter en tretrinns tilnærming: (1) først skal man forebygge int roduksjoner av skadelige fremmede arter, dersom man ikke lykkes i å forebygge, (2) bekjempe med utryddelse som mål, og i de tilfeller der utryddelse ikke er mulig, (3) iverksette tiltak for å begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster av fremme de arter. Når det 24

28 gjelder tiltak i vann innebærer dette blant annet at man både må ha en plan for tiltak mot allerede eksisterende forekomster og beredskap for eventuelle tiltak mot nyintroduserte fiskearter. I mange tilfeller er tidsfaktoren avgjørende fo r muligheten til å begrense skadene som fremmede arter forårsaker. 3.7 Tiltak mot fysiske inngrep og miljømål # Kommentarer til tiltakstabellen for vannkraft samt vannuttak 32 som må sees i sammenheng med vedlegg 3 til s høringsuttalelse. Se innspill # 3 innledningsvis. Tiltaksprogram Kap 3.7 har kontrollert om vår innspill er tatt med og vi har lagt til tre tiltak som vi mener burde vært med, men som ikke var å finne i tabellen. Videre har vi sett på de tilfeller der var oppført som ansvarlig myndighet og påvirkningene var relatert til kraftregulering og forhold for fisk. Vi har fjernet der strekningen ikke er anadrom. Se ellers vedlegg 3 for øvrige kommentarer/korrige ringer. I kapittelet om vannuttak mangler også myndighet og virkemiddel i tabell 19. Vi er undrende til at det ikke er foreslått tiltak på andre områder enn vannuttak til landbruket. Hvis det er så at andre sektormyndigheter enn landbruket ikke har foreslå tt tiltak på sitt ansvarsområde, ser vi på dette som en betydelig mangel. # 33 Spørsmål o m bruk av påvirkningene "mudring" og "havner" og tiltak knyttet til disse. Tiltaksprogram Kap 3.7 Det er uklart for om bruk av påvirkningene «mudring» og «havner» i dokumentet er ment kun å være fysiske påvirkninger på en vannforekomst. Mudring er som oftest en tiltaksmetode for å fjerne sjøbunn enten det gjelder farledsfordypning der påvirkningen er fysisk inngrep eller fjerning av forurenset sjøbunn i de tilfellene der prioriterte stoffer i sjøbunnen skal fjernes. Påvirkningen» havner» kan være mye forskjellig og vi ser at den er benyttet også som erstatning for avrenning fra øvrig diffuse kilde (forurenset sjøbunn) i tiltakstabe llene det problemet ser ut til å være forurenset sjøbunn. Mudring kan være en tiltaksmetode for opprydding i forurenset sjøbunn eller det kan være farledsfordypning som i seg selv er en morfologisk påvirkning av sjøbunnen. I veiledningen er det rom for å m isforstå dette. vil påpeke at en havn i denne sammenheng er en morfologisk endring/ fysiske inngrep i kystsonen. 3.8 Tiltak mot andre påvirkninger #34 «Stoppe utsetting av lakseunger på elvestrekning» er ikke en påvirkni ng. Tiltaksprogram Kap

29 Det er en feil i tabell 20, som gjelder andre påvirkninger. «Stoppe utsetting av lakseunger på elvestrekning» er ikke en påvirkning og tabellen bør rettes Beredskaps - og forebyggende tiltak I Grenlandsfjordene og i Kragerøfjorden er farledsfordypning tatt med. Miljød irektoratet vil arbeide for at fysiske inngrep i disse fjordene vil bli vurdert sammen med behov for tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt fo rurensning # 35 Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler og bør inkluderes i kapittelet. Tiltaksprogram kap 3.9 Kapitlet inneholder en grei beskrivelse av dagens beredskapssituasjon. Det kan med fordel presiseres at kommunene gjenn om Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) har ansvaret for mindre tilfeller av akutt forurensning og at Kystverket har ansvaret for statens beredskap og kan helt eller delvis overta ansvaret ved større tilfeller av akutt forurensning. Omtale a v beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Vi foreslår følgende tekst inn i kapittelet: «Beredskap mhp oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av «Samarbeids - og bistandsavtale mellom Kystverket og» Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder # 36 Der det pågår eller er planlagt forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder, herunder verneområder og nasjonale laksevassdrag og fjorder, må de omtales. Se også in nspill #2 om beskyttede områder innledningsvis. Tiltaksprogram K ap 3.9 I tiltaksprogrammet skal det fremgå en oversikt over forebyggende tiltak for å nå miljømålet som er beskrevet for beskyttede områder i planen. Ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder er beskrevet, men v iser til at vil komme med tekstforslag. la ut informasjon om beskyttede områder og en kartløsning som vil fungere som kilde til informasjon inntil register over beskyttede områder formelt sette foreligger i Vann - Nett, i april Her fremgår det hvilke områder som inngår i de ulike kategoriene og hvordan eventuelle særskilte miljømål ut over standard miljømål skal/kan utledes. Denne informasjonen vil være relevant for omtalen av beskyttede områder i forvaltningsplanen. Mattilsynet er ansvarlig for synliggjøring av drikkevann. Vi anbefaler at man supplerer tiltaksprogrammet med pågående og/eller er planlagte forebyggende tiltak i beskyttede områder, der det er relevant. D irektoratet foreslår at pågående og planlagte tilt ak i nasjonale laksevassdrag og - fjorder og vassdrag spesielt, beskrives her. Når det gjelder områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter (i praksis verneområder), foreslår direktoratet å se hen til nasjonal plan for våtmarksrestaurering. 26

30 3.10 Til tak i grunnvannsforekomster # Før tilstanden i grunnvannsforekomstener klarlagt er Tiltaksprogram 37 det ikke aktuelt med tiltak. Presisering av Kap og 3.10 sektormyndigheter for grunnvann. Vannregionmyndigheten beskriver at de ikke har mottatt innspill om tiltak i grunnvannsforekomster fr a sektormyndighetene NVE, Mattilsynet, og fylkesmennene. I forvaltningsplanen har vannregion Vest - Viken en god tilnærming til omtale av grunnvann. Dere setter miljømål, omtaler grunnvannsforekomstene som er i risiko og ber om utsatt frist for disse og foreslår undersøkelse/overvåkning av disse. Før tilstanden i grunnvannsforekomstener klarlagt er det ikke aktuelt med tiltak. Siden det er flere vannregioner som er i villrede a ngående sektormyndighet for grunnvann så vil vi påpeke at NGU ikke er sektormyndighet men et kunnskaps - og rådgivende organ. Mattilsynet er myndighet for drikkevann. NVE er sektormyndighet for uttak av grunnvann. Når det gjelder forurensning av grunnvann s å følger myndigheten samme prinsipp som for overflatevann og i de fleste tilfellene er det fylkesmannen eller kommunene. For enkelte industrivirksomheter og gruver er myndighet. I den grad det er aktuelt med tiltaksorientert overvåkning a v grunnvann innenfor vårt myndighetsområdet vil vi følge det opp. 4 Kostnader og nytte # 38 Generelle innspill til kapitlene om kostnader og nytte som bør vurderes i ferdigstillelsen av tiltaksprogrammet. Tiltaksprogram Kap Kostnader Det er positivt at VRM har et høyt ambisjonsnivå for de økonomiske analysene og vi forstår at det har vært vanskelig å gjennomføre analysene som tenkt når kostnadsvurderingene ikke foreligger. Vi ser at det er behov for et omfattende og løpende arbeid for å forbedre regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram fram mot neste runde. Selv om det for mange tiltak ikke foreligger kostnadsestimater i denne planperioden bør kostnader i denne omgangen beskrives i tekst. Det bør diskuteres hvilke type r kostnader det er snakk om og hva som er kostnadsdrivende. Det bør også påpekes hva som bidrar til usikkerhet og gjør at kostnadsestimater er fraværende eller usikre. Det er relevant å synliggjøre de få vurderingene som er gjort av kostnader i vannområde analysene, vise hvor mange tiltak som fremdeles mangler kostnadsestimater og si hva som vil bli gjort for å forbedre tiltaksprogrammet i neste planperiode. Vi vil anbefale at man tabellarisk form presenterer antall tiltak fordelt på sektormyndighet, samt h vor og i hvilken grad det eksisterer kostnadsestimat. Det kan for eksempel skilles mellom tiltak med konkrete kostnadsanslag, tiltak med kvalitativ kostnadsvurdering, og tiltak uten kostnadsvurdering. Dette vil bidra til å synliggjøre hvilken informasjon s om finnes og hvilken som mangler. 27

31 I henhold til Kapittel 5 i Mal for regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften mangler det tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf. punkt 7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). sendte 19. februar 2014 ut mail med oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes. 4.2 Nytte Når det gjelder det som står om nytte beskrives den kvalitativt og på en generell måte. Teksten gir en kort og generell pr esentasjon av samfunnsøkonomisk gevinst av bedre vannkvalitet, og lister opp fordeler (typer nytte) som vil følge av forskjellige tiltaksgrupper. Det er positivt at det er gjort en vurdering av hvilke typer nytte som vil følge av forskjellig typer tiltak. I malen for tiltaksprogrammet presiseres det at nytten av tiltak bør omtales så spesifikt som mulig. Vi forstår at det er vanskelig å sette en pris på dette, men vi tror det kan være andre måter å tallfeste det som er bra ved et tiltak. For eksempel kunne man si noe om hvor mange vannforekomster som påvirkes positivt eller hvor mange som er berørt. 4.3 Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene Under de tt e punktet gjennomføres det ikke en videre analyse fordi det mangler informasjon om kostnad er og nytte. Det vil løfte fremstillingen om det framgår om det er realistisk å gjennomføre alle de foreslåtte tiltakene i denne planperioden. Selv om det ikke er grunnlag for å foreta konkrete beregninger, bør det gjøres en skjønnsmessig samfunnsøkonomisk vurdering av foreslåtte tiltak spakker. Det er i denne sammenhengen relevant å diskutere fordelene ved de foreslåtte tiltak spakkene sammenlignet med kostnadene de vil medføre. Det er spesielt viktig med denne typen vurderinger der det er tvil om kostnadene står i forhold til nytten. I mal for tiltaksprogram er man bedt om å si noe om fordelingsvirkninger, altså hvem som er berørt og på hvilken måte. I tiltaksprogrammet er det fordelt antall tiltak per sektormyndighet, vi synes det i denne sammenheng ville v ært bedre å vise fordeling per sektor. Dette vil gi en indikasjon på hvem av disse som blir mest berørt. På overordnet nivå kan man da vurdere om dette kan slå skjevt ut for en sektor eller gruppe. Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadsk revende prosjekter særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. prøver, i den grad det er mulig, å koordinere våre prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergi effekt og f år "mest mulig miljø" for de statlige midlene som blir bevilget. Vi er opptatt av best mulig samfunnsnytte i alle prosjekter. Derfor søker vi å samarbeide med samferdselsmyndighetene og særlig Kystverket lokalt, regionalt og nasjonalt slik at vi tidlig ka n samarbeide og p lanlegge gode felles løsninger. 5 Behov for nye virkemidler Vest - Viken har levert mange, grundige og ikke minst nyttige innspill til behov for nye virkemidler. 28

32 5.4 Vassdrag regulert til vannkraftformål Se innspill # Jordbruk #39 Generelle innspill til behov om nye virkemidler Tiltaksprogram Kap 5.5 ser at Vest - Viken har påpekt noen behov for nye/endrede virkemidler for å redusere avrenningen og erosjon fra jordbruksdrift til vannforekomstene. Vi gir her en generell omtale til innspill fra flere av vannregionene. Flere vannregioner påpeker behov for endringer i Gjødselvareforskriften. Gjødselvareforskriften er for tiden under revisjon. ser at det blant annet e r behov for å stille strengere krav til lagring av husdyrgjødsel, øke lagerkapasiteten og vurdere om spredetidspunktet skal endres. Dette er tema som vi har til vurdering i revisjonsarbeidet. er enig i at med de juridiske og økonomiske vi rkemidlene som er tilstede i dag innenfor jordbruksforurensning, vil det i flere vannforekomster bli vanskelig å nå målene i vannforskriften. Det foregår nå en evaluering av virkemidlene under jordbruksavtalen inkludert SMIL og RMP. Dette vil være viktig i nnspill til jordbruksoppgjøret i Samtidig er det viktig å påpeke at det innenfor dagens virkemidler er muligheter til å gjøre både bedre regionale prioriteringer og målrette tiltak bedre, samt i økt grad ta i bruk handlingsrommet i lovverket. Eksempl er på dette er at fylkesmannen har hjemmel i forskrift om produksjonstilskudd å gi pålegg om bestemte jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag. Arbeid med vannmiljøtiltak i blant annet Østfold og Rogaland har også vist at informasjon og rådgivning samt inngåelse av miljøavtaler i utsatte vassdrag har gitt god effekt. Også her er det potensiale til økt innsats innenfor gjeldende virkemidler. Hvorvidt dette er aktuelt i Vest - Viken har vi ikke forutsetninger for å vurdere. 29