MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til kristen.rusaanes.lillehammer.kommune.no. BEFARING Oppmøte bak rådhuset, Petter Nilssensgate

Transkript

1 Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Formannskapssalen. Oppmøte Petter Nilssensgate 2 Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til kristen.rusaanes.lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling BEFARING Oppmøte bak rådhuset, Petter Nilssensgate Befaringer, reguleringsplan Maihaugen Befaringer, reguleringsplan Langbakken Behandling av saker knyttet til disse befaringene kommer i møte Møtet settes i Formannskapssalen kl 11:00 ORIENTERINGER Strandtorget utflytting av Montèr endring i tung til lett varehandel Orientering ved Rolf Harald Holand (NIAM - Strandtorget eiendom AS) Vårsetergrenda boligutvikling i ikke planavklart område Orientering ved Werner F. Nystuen og Rolf Strandenes SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 36/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYA I GJELDENDE REGULERINGSPLAN FRADELING AV BOLIGTOMT - GNR. 66/243 - FREDRIK COLLETTS VEG 1 - HANNE MIKKELSEN

2 37/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN 38/16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK Lillehammer, Terje Rønning Leder

3 Sak 36/16 Sak 36/16 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYA I GJELDENDE REGULERINGSPLAN FRADELING AV BOLIGTOMT - GNR. 66/243 - FREDRIK COLLETTS VEG 1 - HANNE MIKKELSEN Saksbehandler: Marianne Bismo Arkiv: HEIGB 66/243 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: 1. Oversiktskart og reguleringskart 2. Søknad datert Situasjonskart til søknad datert Beregning av bebygd areal til søknad datert Fylkesmannens vedtak i klagesak, datert Sammendrag: Det søkes om dispensasjon for BYA og/eller tomtestørrelse for å få til fradeling av tomt i Fredrik Colletts veg 1. Byplansjefen mener en BYA på 29,4 % er en vesentlig overskridelse, slik at hensynene bak bestemmelsen (områdets karakter, uteoppholdsarealer, hensyn til naboer) blir vesentlig tilsidesatt. Byplansjefens mener at tomta ikke er egnet til å være mindre enn 600 m 2. Dette begrunnes med at tomta ikke ligger i et område med små tomter hvor det er felles grøntanlegg og felles biloppstillingsplass. Videre ligger tomta nær et uoversiktlig kryss med utkjøring tett på krysset. Tomta «beskjæres» også av ei frisiktsone, noe som gjør det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. Byplansjefen anbefaler at det ikke gis dispensasjon. Om dispensasjon: Søknad om dispensasjon behandles etter plan- og bygningsloven kap. 19. En dispensasjon innebærer at det i enkelttilfeller kan gis unntak fra plan. Det er ingen som har krav på å få dispensasjon, og det skal ikke være kurant å fravike gjeldende planer uten at dette er grundig og faglig begrunnet. Personlige forhold kan bare unntaksvis tillegges vekt. Det betyr at f.eks. økonomisk gevinst for grunneier ikke vil tillegges vekt ved vurdering av dispensasjonen. Fakta: Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Fredrik Colletts veg 1, vedtatt i Reguleringsplanen tillater BYA = 25 %. Eiendommen har et totalt areal på 2116,6 m 2. Det står et bygg på eiendommen i dag. Bygget er seksjonert i 5 seksjoner. Den delen av tomta som ønskes fradelt til ny boligtomt tilhører i dag seksjon 1, men det står ingen bygg på denne delen av tomta. Side 3

4 Sak 36/16 Bakgrunn: Grunneier søker om å fradele ei tomt i Fredrik Colletts veg 1. Det er ikke stort nok areal for å fradele ei tomt på eiendommen, derfor er det søkt om dispensasjon. Det er gitt avslag på dispensasjonen, avslaget er påklaget og oversendt til Fylkesmannen. Fylkesmannen har sendt saken tilbake til kommunen for å få saken bedre opplyst. Sakens historikk utdypes under. Søknad om dispensasjon Lillehammer kommune mottok søknad datert om dispensasjon for å fradele ei boligtomt på eiendom gnr./bnr. 66/243, Fredrik Colletts veg 1. Det ble søkt om å fradele tomt på 600 m 2, i tråd med bestemmelse b i kommuneplanens arealdel. Som resultat ville gjenværende tomt med eksisterende bygg bli mindre, og dermed få ny BYA på 29,4 %. Reguleringsplanen tillater BYA = 25 %. Det ble alternativt søkt om dispensasjon for tomtestørrelse. Ved å fradele ei tomt på 380 m 2 kunne BYA = 25 % opprettholdes på begge tomter. Vedtak i planutvalget Dispensasjonssøknaden ble fremmet for planutvalget i møte den 9. januar Det framgår av saksframlegget at søker primært ønsket å fradele ei tomt på 600 m 2. I samråd med leder for planutvalget ble det valgt å behandle saken politisk før den ved positivt dispensasjonsvedtak skulle sendes på høring. I saksframlegget ble det vist til en sammenlignbar sak i samme område, Roavegen 30. Det stod at øvre BYA og nedre tomtegrense er satt for å fremme fortetting med kvalitet, og det ble konkludert slik: «hensynene bak gjeldende planer blir tilsidesatt og at fordelene ved dispensasjon etter en samlet vurdering ikke er større enn ulempene» ved en dispensasjon. Byplansjefen la fram saken med forslag om at dispensasjonssøknaden ble avslått. Planutvalget avslo søknaden med 8 mot 1 stemme. Klage Planutvalgets vedtak ble påklaget i brev datert Klagen ble begrunnet med usaklig forskjellsbehandling, da søkere med sammenlignbare søknader ifølge klager hadde fått sine søknader innvilget. Det ble vist til saker i Gamle Kringsjåveg 33 og Johan Hirsch veg 3. Videre ble det fremført at Roavegen 30 ikke var sammenlignbar med Fredrik Colletts veg 1. Ifølge klager var det vilkårlig behandling i planutvalget, da flertallet som avslo søknaden kun viste til at det ikke skulle gis dispensasjoner. Planutvalget gikk, ifølge søker, ikke inn i sakens realiteter. Klagen ble lagt fram for planutvalget i møte den I administrasjonens vurdering ble det vist til likheter og ulikheter med sakene som klager påpekte. Ut over dette framkom ikke noe nytt i administrasjonens vurdering. Saken ble lagt fram med tre forslag til vedtak; imøtekomme klagen, ikke imøtekomme klagen og å gi dispensasjon for fradeling av tomt på 500 m 2 med dispensasjon for BYA. Planutvalget avslo klagen med 8 mot 1 stemme. Saken ble oversendt Fylkesmannen i brev datert den Side 4

5 Sak 36/16 Ny søknad om fradeling Lillehammer kommune mottok ny søknad om fradeling av tomt i brev datert Det hadde vært kontakt mellom søker og kommunen før søknaden kom inn, og kommunen hadde tilskrevet Fylkesmannen og bedt om at klagebehandlingen ble satt på vent for å prøve å finne en løsning for fradeling uten dispensasjon. Det ble søkt om å fradele en tomt på 576 m 2, hvorav 500 m 2 til boligformål. Søknaden ble avslått i brev datert Avslaget ble begrunnet slik: «Tomter under 600 m 2 kan fortrinnsvis godkjennes i områder hvor det gjennom regulering er etablert små tomter med høy utnyttelsesgrad, gjerne med felles grøntanlegg og felles biloppstillingsplass. Utenfor slike områder kan kommunen i enkelte tilfeller godkjenne netto tomteareal ned mot 500 m 2 basert på en tverrfaglig vurdering. I begge tilfeller kreves en detaljert situasjonsplan, som vurderes etter kriterier nevnt i kommuneplanens arealdel 1.5.2, bokstav d. Det må ikke foreligge forhold som utløser behov for dispensasjon fra øvrige planbestemmelser i kommuneplanens arealdel, byplanen eller reguleringsplan (f.eks. byggegrenser eller parkeringskrav).» Avslaget ble ikke påklaget. Fylkesmannen ble bedt om å gjenoppta klagebehandlingen i brev datert Seksjonering Eier begjærte seksjonering av eksisterende bygg i brev datert I brev sendt ble det gitt tillatelse til oppdeling i 5 eierseksjoner i Fredrik Colletts veg 1. Etter seksjoneringen inngår området som søkes fradelt som tilleggsareal for seksjon 1. Dersom det fradeles ei tomt må eksisterende bygg reseksjoneres. Reseksjonering krever samtykke fra alle eiere. Det er i dag registrert to eiere av de fem seksjonene. Fylkesmannens klagebehandling Fylkesmannen tilskrev kommunen i brev datert Fylkesmannen informerte om at de hadde mottatt nye opplysninger i saken. Søker har i brev til Fylkesmannen skrevet at ved en tomtestørrelse på 500 m 2 vil tomt med eksisterende bygg få BYA = 27 % (og ikke 29,4 %), alternativt BYA = 26,5 % for begge tomtene samlet. Dette ser ut til å være i samsvar med søknad som kommunen behandlet, jf. avslag gitt i brev datert Fylkesmannen ba kommunen vurdere om endringen i faktum hadde noen betydning for kommunens avgjørelse i saken. Kommunen ble også bedt om å vurdere forskjellsbehandling blant annet i forhold til saken i Johan Hirsch veg 3. I kommunens svar til Fylkesmannen, brev datert , gjengir kommunen vurderingen fra vedtak om dispensasjon til Johan Hirsch veg 3. Kommunen skriver at fradeling av tomt i Fredrik Colletts veg 1, etter kommunens skjønn, ikke oppfyller de samme kravene som Johan Hirsch veg 3. Kommunen viser til at det for Fredrik Colletts veg 1 er lagt særlig vekt på tomtas topografi, kvalitet på uteoppholdsareal og trafikksituasjonen i Fredrik Colletts veg/roavegen. Kommunens svar til Fylkesmannen har følgende konklusjon: «Lillehammer kommune fastholder at vår skjønnsmessige vurdering er riktig og at det ikke foreligger forhold som tilsier forskjellsbehandling.» Fylkesmannen fattet vedtak i brev datert Vedtaket lyder: «Planutvalget i Lillehammer sitt vedtak 9. januar 2014 om å avslå Mikkelsens søknad på dispensasjon, jf. plan- og bygningsloven 19-2, er ugyldig. Vedtaket oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.». Fylkesmannen vurderer at kommunens avslag er mangelfullt Side 5

6 Sak 36/16 begrunnet, og de er i tvil om avslaget begrunnes med at de rettslige forhold ikke er til stede eller om avslaget er gjort etter en utøvelse av skjønn. Fylkesmannen mener heller ikke vurderingen av søkers endrede forslag mens klagebehandlingen pågikk var godt nok vurdert og begrunnet. Fylkesmannen savner en nærmere redegjørelse for hvilke premisser kommunen har lagt til grunn, ut over at BYA og/eller tomteareal er i strid med gjeldende plan. Ny kommunal behandling Formålet med dette saksframlegget, ut over at utvalget skal fatte et nytt vedtak i saken, er å svare opp Fylkesmannens vedtak, slik at saken kan ferdigbehandles dersom utvalget fastholder avslag på dispensasjon. Annet Søker skriver i brev av 10. mars 2016 at det er besluttet at det ikke skal være gangfelt/sykkelveg mot Fredrik Colletts veg 1, og at et areal på 48 m 2 som tidligere var regulert til fortau vil tilbakeføres til Fredrik Colletts veg 1. Det stemmer at gang-/sykkelveg ikke legges inntil Fredrik Colletts veg 1, men arealet avsatt til vegformål vil ikke tilbakeføres til boligformål. Det regulerte vegarealet beholdes. Vurdering: Alternative løsninger Saken har versert over flere år, med flere alternative løsninger for å få til fradeling. I alle alternativer vil enten BYA overskrides eller tomtestørrelsen bli for liten, og det må dispensasjon til for å gjennomføre fradelinga. Under vurderes de tre alternativene som har vært mest aktuelle, disse vil også kunne svare opp for andre varianter av fradeling på denne eiendommen. Alternativ 1 fradele tomt på 600 m 2 Dette er søknaden som ble behandlet i planutvalget i 2014, og som klagesaken bygger på. Å fradele ei tomt på 600 m 2 vil være i tråd med kommuneplanens arealdel. Imidlertid vil dette medføre at BYA på gjenværende del av tomta vil bli på 29,4 %. Tillatt BYA er ifølge reguleringsplanen 25 %. Å fradele ei tomt på 600 m 2 vil altså kreve dispensasjon fra reguleringsplanen. Utnyttelsesgraden (BYA) for et område settes bl.a. for å bevare områdets karakter, sikre tilstrekkelige uteoppholdsarealer samt ivareta hensyn til naboer. En BYA på 29,4 % er en overskridelse på 17,6 %. Det er byplansjefens skjønnsmessige vurdering at dette er en vesentlig overskridelse, slik at hensynene bak bestemmelsen (områdets karakter, uteoppholdsarealer, hensyn til naboer) blir vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon for utnyttelsesgrad her vil skape presedens for andre saker. Alternativ 2 Fradele tomt på 500 m 2 Dette er alternativet som ble omsøkt mens klagesaken på alternativ 1 lå hos Fylkesmannen. Søknaden ble avslått og vedtaket ble ikke påklaget. I kommuneplanens arealdel b) står det: «For at deling av bebygde eneboligtomter skal kunne innvilges, skal både gjenværende og nye tomter være minimum 600 m 2. I enkelte områder kan kommunen etter skjønn godkjenne ned til 500 m 2.» Intensjonen med bestemmelsen er at tomtestørrelse på min. 600 m 2 skal være hovedregelen. Tomter ned til 500 Side 6

7 Sak 36/16 m 2 kan godkjennes uten dispensasjonssøknad, men da fortrinnsvis i områder hvor det er små tomter med høy utnyttelsesgrad, gjerne med felles grøntanlegg og felles område for biloppstilling. I vurderingen av delingssøknader skal det legges vekt på tiltakets plassering på tomta, topografi, adkomstforhold, avløpsforhold, parkering, uterom, forholdet til nærområdets bebyggelsesstruktur og områdekarakter, jf. kommuneplanens arealdel 1.5.2, bokstav d. Det er byplansjefens skjønnsmessige vurdering at denne tomta ikke er egnet til å ha mindre størrelse enn 600 m 2. Dette begrunnes med at tomta ikke ligger i et område med små tomter hvor det er felles grøntanlegg og felles biloppstillingsplass. Videre ligger tomta nær et uoversiktlig kryss med utkjøring tett på krysset. Tomta «beskjæres» av ei frisiktsone, noe som vil gjøre det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. Disse forholdene gjør at kommunen mener tomta må være min. 600 m 2. Tomt på 500 m 2 vil derfor kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. For vurdering av dispensasjon for tomtestørrelse under 600 m 2, se også alternativ 3. Alternativ 3 Fradele tomt på 380 m 2 Dette alternativet er ikke ønsket av søker. Alternativet vil kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om minimum tomtestørrelse. Begge tomtene vil få en BYA på 25 % i tråd med reguleringsplanen dersom fradelt tomt er 380 m 2 stor. En slik tomtestørrelse vil bryte med områdekarakteren. Tomter på denne størrelsen kan unntaksvis godtas i områder med konsentrert småhusbebyggelse, hvor det er felles parkering og felles uteoppholdsarealer. Normalt vil tomter på en slik størrelse inngå i et område med konsentrert småhusbebyggelse, f.eks. rekkehus, og det vil planlegges gjennom en reguleringsplan, ikke ved dispensasjoner. I Fredrik Colletts veg 1 skal det bygges en enebolig med uteoppholdsareal og parkeringsareal innenfor tomtegrensa. Byplansjefen kan ikke se at det foreligger særlige grunner til at det bør gis dispensasjon for minimum tomteareal for denne tomta. Igjen vil vi peke på at tomta har nær beliggenhet til et uoversiktlig kryss, det at tomta «beskjæres» av ei frisiktsone, det at frisiktsona gjør det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. En dispensasjon her vil skape presedens for andre saker, og vil uthule bestemmelsen i kommuneplanens arealdel. Kvalitet i fortetting Fradeling av tomter i tettbebygde strøk kan gå under betegnelsen fortetting. Fortetting er i tråd med hovedprinsippene i kommuneplanens arealdel, byutvikling 2044 og nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Byplanen er under revisjon, og fortetting vil være et sentralt tema i revisjon av byplanen. Langsiktig og strategisk god fortetting kan gi en mer miljøvennlig og levende by. Byplansjefen er opptatt av at fortetting skal skje med kvalitet. Det betyr kvalitet i det enkelte prosjekt med gode uteoppholdsarealer, solforhold, adkomst o.l. for både ny og eksisterende tomt. Kvalitet på et mer overordnet nivå er også viktig. Det betyr å bevare områdets karaktertrekk og særpreg, og at fortetting skal skje på en slik måte at dette ikke forringes. På denne måten unngår vi en bit-for-bit fortetting som ikke tar hensyn til områders karakter og ønsket overordnet utvikling. Gjennom en slik overordnet vurdering av fortetting kan vi samtidig sikre en fortetting som monner. Side 7

8 Sak 36/16 Vi har vurdert at ei ny tomt i Fredrik Colletts veg 1 ikke vil få god kvalitet på grunn av beliggenhet mot et uoversiktlig kryss, det at tomta «beskjæres» av ei frisiktsone, det at frisiktsona gjør det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. Støy Det er, så langt kommunen kjenner til, ikke foretatt støymålinger langs Fredrik Colletts veg forbi aktuelle tomt. Dette har vi ikke bedt om i denne saken, da vi mener det er andre forhold enn støy som gjør at en fradeling ikke bør tillates. Fredrik Colletts veg er en gjennomfartsåre, og det må forventes at trafikken her vil øke, også i framtiden. Skulle det tillates fradeling av ei tomt mener byplansjefen det bør settes vilkår til dispensasjonen som sikrer utredning av støy fra Fredrik Colletts veg, og som videre vil gi grunnlag for å vurdere tiltak på hus og uteoppholdsarealer. Likebehandling Det er i klagen på avslaget vist til kommunens behandling av lignende saker. Vi går under kort gjennom disse sakene: Johan Hirsch veg 3 Det ble gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for tomtestørrelse, slik at ei tomt kunne deles i to tomter på 450 m 2. Dispensasjonen ble gitt i mars 2012, ca. 2 år før vedtak for Fredrik Colletts veg 1. I saken ble en tomannsbolig gjort om til enebolig, og det ble bygget en ny enebolig på fradelt tomt. Antallet boenheter ble dermed ikke endret. Vedtaket ble begrunnet med et godt gjennomarbeidet prosjekt som samlet sett var et godt eksempel på veltilpasset fortetting i et eksisterende boligområde. Tomtene ligger skjermet fra trafikk. Byplansjefen mener prinsipielt at det bør stilles høyere krav til illustrasjoner enn hva som ligger i sakspapirene for Johan Hirsch veg 3 dersom det skal gis dispensasjon i en lignende sak igjen. Det er vanskelig å se ut fra sakspapirene hva som gjør saken i Johan Hirsch veg 3 så bra at både administrasjon og planutvalg går inn for dispensasjon. Her må vi legge til grunn at det er gått noe tid siden dette dispensasjonsvedtaket, at vurderingene som kommer fram i saken bygger på bedre grunnlag enn det som kan leses ut fra sakspapirene. Gamle Kringsjåveg 33 Denne saken var en reguleringsendring som ble behandlet i samme periode som dispensasjon for Fredrik Colletts veg 1. I denne saken ble et inneklemt friområde uten adkomst omregulert til boligformål. For å få til adkomst måtte naboeiendommen tas med i planområdet. Naboeiendommen hadde allerede for høy utnyttelse pga. ombygging for beboer med nedsatt mobilitet. Når adkomsten ble regulert inn, ble BYA for naboeiendommen økt ytterligere. Den nye tomta innenfor Gamle Kringsjåveg 33 ligger skjermet fra støy og trafikk, og det er vist detaljerte løsninger for hvordan huset kunne tilpasses tomta. Roavegen 30 Eiendommen ligger over vegen for Fredrik Colletts veg 1. Det ble søkt om fradeling av del av eiendommen i Søknaden ble avslått med begrunnelse i at huset Side 8

9 Sak 36/16 innenfor byggelinjene ville bli «noe spesielt» (i dette ligger at bygget måtte bli «strykejernsformet»). Videre vises til for lite snuareal for bil på egen tomt og lite optimale uteoppholdsarealer. Vedtaket ble påklaget, og Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak. I og med at denne eiendommen ligger over vegen for Fredrik Colletts veg 1 er det forhold som er sammenlignbare i de to sakene. Begge fradelingene vil berøre områdekarakteren og begge vil ha adkomst/utkjøring like ved samme uoversiktlige kryss. Det er i de nevnte sakene forhold som er sammenlignbare og forhold som ikke er sammenlignbare med Fredrik Colletts veg 1. Byplansjefen har brukt sitt skjønn og vurdert hver sak for seg. Det har ikke vært intensjonen i saken om Gamle Kringsjåveg 33 eller Johan Hirsch veg 3 å skape presedens for saken i Fredrik Colletts veg 1 eller andre saker hvor noen ønsker høyere utnyttelsesgrad eller mindre tomtestørrelse. Konklusjon: Det søkes om dispensasjon for BYA og/eller tomtestørrelse for å få til fradeling av tomt i Fredrik Colletts veg 1. Byplansjefen mener en BYA på 29,4 % er en vesentlig overskridelse, slik at hensynene bak bestemmelsen (områdets karakter, uteoppholdsarealer, hensyn til naboer) blir vesentlig tilsidesatt. Byplansjefens mener at tomta ikke er egnet til å ha mindre størrelse enn 600 m 2. Dette begrunnes med at tomta ikke ligger i et område med små tomter hvor det er felles grøntanlegg og felles biloppstillingsplass. Videre ligger tomta nær et uoversiktlig kryss med utkjøring tett på krysset. Tomta «beskjæres» av ei frisiktsone, noe som vil gjøre det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. Dersom Utvalg for plan og samfunnsutvikling innvilger dispensasjon må vedtaket begrunnes. Begrunnelsen må sikre at det ikke skapes utilsiktet presedens for andre saker. Ved positivt dispensasjonsvedtak bør det settes vilkår om støyutredning og eventuelle tiltak mot støy for ny tomt. Byplansjefen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Side 9

10 Sak 36/16 1. Det gis ikke dispensasjon fra reguleringsplan for Fredrik Colletts veg 1 for økt BYA. Avslaget begrunnes slik: a. Hensynene bak bestemmelsen om BYA på 25 % blir vesentlig tilsidesatt. BYA er satt bl.a. for å bevare strøkskarakter, sikre tilstrekkelige uteoppholdsarealer og ivareta hensyn til naboer. 2. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om minimum tomtestørrelse. Avslaget begrunnes slik: a. Tomtestørrelse under 600 m 2 vil bryte med områdekarakteren. b. Parkering og uteoppholdsareal må løses på egen eiendom. c. Tomta ligger nær et uoversiktlig kryss med utkjøring tett på krysset. d. Tomta «beskjæres» av ei frisiktsone, noe som vil gjøre det vanskelig å få til gode, skjermede uteoppholdsarealer. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Marianne Bismo saksbehandler Side 10

11 Sak 37/16 Sak 37/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: L05 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg 1. Rapport sist revidert , «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen» minutters-sonene for gange, sykling og buss tegnet inn på utsnitt av kartet til gjeldende kommuneplans arealdel. Kartfigur datert Utdrag av planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel. Notat datert Sammendrag Samarbeidsprosjektet «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen», er nå avsluttet og skal formelt vedtas i politiske organer, både i Lillehammer kommunestyre og Oppland fylkesting. Samarbeidet munner ut i et forslag til samarbeidsavtale om areal- og transportutviklingen i Lillehammer by. Avtalepartene er kommunen, Lillehammer næringsforening, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Denne avtalen er viktig i forhold til oppfølging og finansiering av samarbeidstiltak. Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til visjon, mål og strategier, og legger disse til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet. Konkretisering og oppfølging av de anbefalte tiltakene, vil skje gjennom en formell avtale mellom samarbeidspartene. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir samarbeidsavtalen sin tilslutning. Se for øvrig sammendraget i innledningen av rapporten. Saken skal behandles i utvalget for plan og samfunnsutvikling, formannskapet og kommunestyret. Side 11

12 Sak 37/16 FAKTA Bakgrunn Samarbeidsprosjektet er forankret i gjeldende kommuneplans arealdel av 2012, hvor det står: «Revisjonen av kommuneplanen har utløst behov for en oppdatert og grundigere analyse av trafikk og transport i Lillehammer.» «Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP) for Lillehammer.» «Hovedprinsippet for arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) i kommuneplanarbeidet er å oppnå en bærekraftig utvikling, dvs. mindre transport - mindre klimautslipp.» Prosessen Siden 2014 har Statens vegvesen sammen med Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Lillehammer næringsforum arbeidet med prosjektet Byutvikling 2044 utvikling av strategier for fremtidens areal- og transportløsninger i Lillehammer. Prosjektet har gjennom bred medvirkning i lokalsamfunnet og sterk involvering av fag- og konsulentmiljøer etablert et felles kunnskapsgrunnlag som visjonen om «10- minutters byen» bygger på. Det foreligger nå et strategidokument fra samarbeidet, hvor målet er en attraktiv by med begrenset motorisert trafikk, altså en bærekraftig byutvikling. Tidshorisonten for prosjektet er Om strategidokumentet, handlingsplanen og samarbeidsavtalen I kapittel om «Visjon og hovedmål for Lillehammer» heter det: Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10- minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord). Transportsystemet skal være miljøvennlig, trafikksikkert og skal samtidig tilrettelegge for 10-minuttersbyen, dvs kompakt / tett by- og tettstedsutvikling. Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kapittel 7 omhandler prioriterte innsatsområder med mål og strategier: - Samordnet areal- og transportutvikling - Arealutvikling og byvekst - Trafikkutvikling og transportløsninger Handlingsplanen viser tiltak på kort og lang sikt for hvert av innsatsområdene. Hovedmålet for samarbeidsavtalen er å sikre enighet om tiltak som kan bidra til å gjøre Lillehammer by til et attraktivt og bærekraftig regionsenter basert på virkemidler innen arealog transportsektoren. VURDERING Side 12

13 Sak 37/16 Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer. Strategidokumentets hovedmeldinger er: Kommunen bør styre utviklingen sterkere i retning av konsentrert utbyggingsmønster. Økt vegkapasitet for personbiler frarådes med noen unntak, blant annet for fire-felts E6. Antall parkeringsplasser bør ikke økes. Rådmannen ønsker å kommentere noen enkeltpunkter fra strategidokumentet: 1. Behov for areal til boligformål Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap ): «Boligbyggebehovet med den antatte befolkningsveksten vil kunne ligge på drøyt 100 nye boliger i året. Potensialet for boligbygging i kommuneplanen og i bydel Nord ligger klart over dette nivået. Overskudd på bolig og- næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en både- og politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Kommunen vil tilstrebe å utvikle planer som gir god overordnet styring, men vi har ikke styring med hvor stor del av påvist fortettingspotensialet som faktisk vil bli utnytta i planperioden. Det bør derfor legges inn en viss merkapasitet for å oppnå ønskelig fleksibilitet. For få byggemuligheter vil virke prisdrivende på boliger. Ifølge planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel ble det ikke ansett som realistisk at mer enn en viss prosent av fortettingspotensialet kunne realiseres på kort sikt, anslagsvis 30 %. Kommunen mente på denne bakgrunn at det var nødvendig også å legge til rette for nye boligområder også utenom fortetting og transformasjon. Samtidig vil rådmannen understreke at det i forbindelse med planrevisjoner nå vil bli foretatt en «miljørevisjon» for boligområder som ligger inne i dagens arealplan. 2. Lokalisering av boliger Det er satt blant annet følgende som hovedmål (kap. 6.2): «Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10-minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord).» Flere tiltak for å medvirke til at fortettingspotensialet blir utnyttet: Side 13

14 Sak 37/16 - Redusere kravene til lekeplasser og andre uteoppholdsarealer i det enkelte byggeprosjekt. Satse heller på områdevise løsninger. - Redusere kravene til parkeringsplasser. - Skape samarbeid mellom private og det offentlige om fortetting av sentrale tomter der grunneierne kan være interesserte. - Oppgradere gater og byrom for å gjøre det mer attraktivt å investere i sentrale boliger. Disse er tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.I Strategier for boligfortetting er i prinsippet ikke ny i forhold til de ideer som har ligget til grunn for gjeldende og tidligere arealdeler til kommuneplanen. Jf. vedlagte utdrag av planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står: «Hovedprinsippet er at byveksten skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Det betyr å utnytte arealer innenfor dagens bebygde strukturer.» Store deler av dagens bebygde strukturer ligger utenfor «10-minutters-byen». I det nevnte planprogrammet er følgende anført som et mindre bra trekk ved dagens planer: «Usikkert om planen sikrer fortetting på en god nok måte (for mange områder, og for spredt). En hovedutfordring vil være å finne virkemidler slik at fortettingspotensialet blir utnyttet. De virkemidlene rapporten anbefaler for å medvirke til fortetting, er viktige. Vi er i gang med noen av dem og ønsker å komme i gang med flere. Balansegangen mellom ønsket om fortetting på den ene sida og ønsker om et variert botilbud og stabile grendesamfunn på den andre sida, er en politisk utfordring. Er det politisk ønske om så konsentrert fortetting som rapporten anbefaler, vil det trolig måtte vurderes sterkere virkemidler. Et slikt virkemiddel kan være å erverve, eventuelt ekspropriere, arealer for å sørge for at fortettingspotensialet blir utnytta. Fortettingsstudier og prioriterte vekstområder Som tiltak på kort sikt vedrørende boligutvikling anbefaler rapporten blant annet (kap ): «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært.» Som strategi for boligutvikling står følgende i kap : «Dagens rekkefølgebeskrivelse i Kommuneplanens arealdel bør erstattes av tydeligere mål og krav til hvor utbygging skal finne sted.» Rådmannen vil vise til at kommunen har gjennomført første del av en fortettingsstudie. Det er påpekt i dagens arealdel at dette arbeidet må føres videre, og vil bli en av de viktige oppgavene i det påbegynte revisjonsarbeidet. Rådmannen vil i revisjon av arealdel og byplan se på muligheter for å styre boligfortettingen til sentrale byområder. 3. Behov for areal til næringsformål Fra rapportens kap. 5.3, «Er det nok plass til TETT arealutvikling»? Side 14

15 Sak 37/16 «Det er altså et betydelig utbyggingspotensial for både bolig og næring i og nær sentrum av Lillehammer.» Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap ): «Overskudd på bolig og næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en bådeog politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Rådmannen er av den oppfatning at Lillehammer i framtiden ikke har tilstrekkelig planavklart næringsareal. Dette hindrer oss fra å tiltrekke oss etablering av ny næringsvirksomhet, særlig plasskrevende virksomheter. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstillinger vedrørende næringsutvikling og handel: «Tilrettelegge for tilstrekkelige arealreserver som er riktig plassert.» «Finne den riktige balansen mellom styring og fleksibilitet. Det er ønskelig å ha en fleksibilitet som gjør at næringsarealene kan tilpasses skiftende etterspørsel og behov. Samtidig er det behov for å styre lokaliseringen ut fra målet om en kompakt byutvikling, konsekvenser for trafikk, bomiljø m.m.» 4. Lokalisering av næringsvirksomhet Sitater fra rapportens kap om næringslokalisering og -vekst: «I dagens kommuneplan er det i for liten grad fokus på lokalisering av rett virksomhet på rett sted ut fra prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Det legges for eks. til rette for videre vekst i kontorvirksomhet på Storhove langt fra byens kollektivknutepunkt og i et område godt tilrettelagt for bilbruk med store parkeringsarealer.» «Som bidrag til vitalisering av byen er det viktig å samle så mye som mulig av kontor- og servicebedrifter i sentrum.» Som tiltak vedrørende næringslokalisering og -vekst anbefales blant annet: «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært. Start med tilrettelegging for fortetting der grunneierne kan være interessert. Skap samarbeid offentlig-privat.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.II. Rådmannen mener at «rett virksomhet på rett sted» er et viktig prinsipp. Når kommunen ikke har fulgt et slikt prinsipp helt konsekvent, har det blant annet sammenheng med to forhold: - Utenom handel er interessen for næringsutvikling i Lillehammer ikke større enn at kommunens mulighet til å styre lokaliseringen er noe begrenset i forhold til hva rapporten synes å legge til grunn. - Kommunen kan være mer aktiv når det gjelder å utnytte utbyggingsmuligheter med gunstig lokalisering. Med bedre oversikt over interesserte grunneiere og eventuelt gjennom erverv av arealer ville kommunen i større grad kunne styre lokalisering av næringsvirksomheter. Kontorvirksomhet på Storhove skal i henhold til kommunens planbestemmelser begrenses til virksomheter som er knyttet til undervisning, forskning og annen offentlig virksomhet. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for etablering av kompetansevirksomheter her som vil ha fordel av fysisk nærhet til HIL-miljøet og virke berikende på dette. Side 15

16 Sak 37/16 Det er også gjennomført et mulighetsstudie for transformasjon og byomforming av området fra Rosenlund og nordover til Bæla. Dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med interesserte grunneiere og utbyggere, og legger godt grunnlag for en områderegulering. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står følgende i et avsnitt om byvekstretning og fortetting: «Begrunnelsen for denne byvekstretningen er at en vekstakse nord sør gir grunnlag for å skape en kompakt by med minst mulig transportavhengighet, muligheter for effektivt kollektivnett, samt gang- og sykkelløsninger. Byvekst i nord legger til rette for fortetting i eksisterende bebygde strukturer, i hovedsak på svakt utnytta næringsarealer.» I det samme planprogrammet er anført følgende som problemstilling vedrørende næringsutvikling og varehandel: «Kommunen bør vurdere muligheten for å erverve næringsarealer, både for å ha styring og kunne tilby tilgjengelig arealer raskt.» 5. Lokalisering av handel I rapportens kap. 3.1, «Mål og trender innen byutvikling og transport» står: «Studier viser at byområdene ofte har en både-og politikk når det gjelder å følge opp statlige ønsker om å utvikle kompakte byer, dels fortettes det og dels utvikles det nye utbyggingsområder usentralt i kommunene. Fortettingsstudier fra Buskerudbyen viser at selv med langt sterkere befolkningsvekst enn i Lillehammer, kan all vekst mht boliger, handel og næring frem mot 2040 utvikles innenfor eksisterende tettstedsareal. Et unntak fra dette gjelder plasskrevende næringsarealer; industri, lager, grossist og godsterminaler og lignende.» I rapportens kap om handel og service står: «Det må settes tydelige grenser for innslag av detaljhandel i ulike handelskonsepter dette for å unngå problemer med bransjeglidning der det også er stort innslag av detaljvarer i handels-konsepter som tradisjonelt har vært for store varer - -.» I kap om vegtransport står følgende, som også står i kap : «Siden beregnet trafikkbelastning i 2044 på ved Mesnadalsveien er vesentlig større enn Fv213 fra Sannom og Storhovearmen, bør ny storvarehandel utenfor sentrum lokaliseres til bydel Nord/-nordre Ål fremfor ved Strandtorget.» Å sette tydelige grenser for innslag av «detaljvarer» i handelskonsepter som omsetter begge kategorier (både lette og tunge varer) vil være et nytt grep i forhold til kommunens planverk. Et slikt grep er heller ikke foreslått i fylkeskommunens forslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Det er ikke lett å finne gode måter å håndtere bransjeglidning på ved offentlig styring av lokalisering av varehandel. En forutsetning bør være at regelverket ikke blir mer komplisert enn at det kan forstås og håndheves. Å definere innslag av «detaljvarer» i ulike handelskonsepter og håndheve grenser for dette synes vanskelig. Generelt drøfter rapporten i liten grad utfordringen ved at Lillehammer er en del av en region. Det beste ville vært en felles bystrategi i Innlandet som reduserer bilbaserte handels-konsepter basert på store bygninger omgitt av store parkeringsarealer på bakken, «big-box»-konsepter. Men så lenge det ikke er noen tydelig regional strategi for varehandelsetablering, blir bildet Side 16

17 Sak 37/16 komplisert og den enkelte kommune må finne sine løsninger. I rapporten uttrykkes støtte til prinsippet bak kommunens eksisterende planverk om at hovedtyngden av nye handelslokaler i sentrum ideelt sett bør etableres nær inntil de sentrale delene av Storgata og på arealene videre nedover mot Skysstasjonen. Blant tiltakene som anbefales er: - «Gjennomgå bestemmelser i kommuneplanens arealdel og utarbeide tydelige bestemmelser om hvor ulike typer handel og service tillates.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet se punktene II.II og II.III. - «Av hensyn til handel og byliv i sentrum må ikke tillates etablert flere kjøpesenteretableringer utenfor sentrum, og eksisterende kjøpesentre på Strandtorget og Rosenlund bør ikke tillates utvidet vesentlig.» Rådmannen er av den oppfatning at kommunens planer gir rimelig tydelige prinsipper for lokalisering av handel i og rundt sentrum. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel er det påpekt at «I dagens planer skal handel med lette varer lokaliseres til sentrum, Strandtorget kjøpesenter og bydelssentrene.» «God styring av varehandel» anført som et positivt trekk ved dagens planer. Lokaliseringsprinsippene bør likevel tas opp til revurdering i forbindelse med revisjon kommuneplanens arealdel og byplanen. Her skal det også sees nærmere på hva de ulike bransjer generer av trafikk og deres transportbehov. Et spørsmål kan være om det bør innføres flere kategorier varer enn «detaljvarer» og «store varer». 6. Gang- og sykkeltrafikk I rapportens kap og om gange og sykkel står: «Lillehammer har gode forutsetninger for å ha en høy andel gående. Gangvegnettet har en del manglende lenker og det er behov for økt sikkerhet og attraktivitet på flere gangruter.» «Potensialet for sykkel i Lillehammer er stort, både sommer som vinter.» «I en by med lite framkommelighetsproblemer på vegnettet og god tilgang til rimelige eller gratis parkeringsplasser, vil bilbruk kunne benyttes, selv på korte reiser. En strategi for å endre reisevanene i retning av at flere skal gå, sykle og reise kollektivt vil også innebære strategier for en viss restriksjon på bilkjøring, - -» Rådmannen mener at slike betraktninger fra kompetente fagmiljøer er verdt å merke seg. De bør legges til grunn for kommunens videre arbeid med byutviklingen. Som tiltak anbefales blant annet: - Utarbeiding av en lokal gåstrategi. - Etablering av ny sykkel- og gangforbindelse mellom sentrum og Strandtorget. - Forbedring av sykkelforbindelsen mellom sentrum og Vårsetergrenda/Røyslimoen. - Vingnesbrua som gang- og sykkelbru. Dette er utfordringer det er bevissthet rundt. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplan er anført som problemstilling vedrørende trafikk og knutepunktsutvikling: «Fokus på å ta større andel av persontrafikken i form av gange, - Side 17

18 Sak 37/16 sykkel og kollektivtransport.» Som problemstilling vedrørende trafikkavvikling og parkering er det i planprogrammet også anført: «Helhetlig strategi for framkommelighet for gående og syklende samt for kollektivtrafikk» 7. Kollektivtransport I kap om trafikkutvikling og transportløsninger står: «Tiltak på kort sikt For å redusere behovet for kostbare og omfattende veginvesteringer satses det først på bedre tilrettelegging for kollektivtransport, syklende og gående; herunder infrastrukturtiltak og prioritering av buss i vegnett og kryss Tiltak på lengre sikt Større veginvesteringer vil kunne bli nødvendig dersom en ikke lykkes med å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange.» I kap om kollektivtransport står det: «Lillehammer har tidligere hatt høy kollektivandel sammenliknet med byer av samme størrelse. De senere årene har passasjerutviklingen stagnert. Utfordringene er fremkommelighet for bussene, kjøretider/forsinkelser og med det uforutsigbarhet for passasjerer.» «- - jernbanestasjonen må bli liggende der den er i dag også etter at InterCity med dobbeltsporet er ferdig utbygget.» Som tiltak er anført: - Vurdere muligheter for å bruke flere gater som kollektivgater (Langesgate, Kirkegata, Storgata sør eller andre gater særlig i aksen nord-sør). - Vurdere ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen. - Vurder løsninger for bybuss rundt Lilletorget. Nevnte tiltak bør vurderes nærmere i kommunens arealplanlegging og trafikk- og parkeringsreguleringer. Ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen har vært diskutert i forbindelse med tidligere kommuneplanlegging. 8. Annen vegtransport I kap om vegtransport står: «Med tiltak for å endre reisevaner bør Lillehammer i all hovedsak kunne klare seg med dagens lokalvegnett som har god kapasitet, med unntak av noen kryss i rushtiden.» «Bygging av nye vegforbindelser til avlasting av eksisterende veger/gater er lite aktuelt før 2030.» Som mål vedrørende vegtransport er anført blant annet: Side 18

19 Sak 37/16 «Vegkapasiteten tilpasses slik at veksten i persontransporten tas med gåing, sykling og kollektivtransport.» «Sentrum er skjermet for gjennomgangstrafikk med unntak av busser som pendler gjennom sentrum.» Som kortsiktig tiltak er anført dagens tre avkjøringer fra E6 til byen må beholdes hvis E6 fortsatt skal gå på østsiden av Lågen. Som langsiktig tiltak er anført at enkelte kryss og veg- og gatestrekninger må bygges om, ikke minst for å redusere forsinkelser for bussene i gatenettet. I planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplanens arealdel er omtalt «Alternative veglenker og omkjøringsveger som bør utredes». Se vedlagte utdrag. Blant disse prosjektene er: - ny forbindelse mellom øvre omkjøringsveg (dvs. Sigrid Undsets veg Maihaugvegen) og Messenlivegen Frederik Colletts veg - og ny forbindelse mellom E6 ved Strandtorget og Søre Ål. På veiledende temakart til kommuneplanens arealdel er dessuten skissert: - ny veg mellom Røyslimoen og Åsmarkvegen - og forlengelse av Industrigata nordover til Storhove-armen. Rådmannen vil bemerke at i planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstilling vedrørende trafikk- og knutepunktsutvikling: «Tilrettelegge for alternative omkjøringsveger for gjennomgangstrafikk slik at miljøulemper i sentrale byområder reduseres.» «Vurdere nye omkjøringsveger, blant annet basert på Byutvikling 2044.» Det er viktig å ha en visjon om at det meste av trafikkveksten skal tas med gange, sykling og kollektivtransport. Det er viktig å se dette i et langsiktig perspektiv. 9. Parkering I kap og i rapport-vedlegg om parkering står: «Lillehammer har i dag god tilgang på parkering i alle deler av kommunen.» «Tilgangen på gratis plasser rundt sentrum svekker mulighetene i Lillehammer til å bruke parkeringspolitikken (begrense tilgang, parkeringstid, avgifter) som virkemiddel for å redusere biltrafikken.» Det kan «være grunnlag for å sette som et mål at det totale antall parkeringsplasser ikke skal økes, men stabiliseres de neste ti år om det bygges et nytt, stort parkeringsanlegg og/eller noen av dagens anlegg utvides. Dette vil innebære at kommunen må ha en klar plan for hvor og hvordan man skal fjerne tilsvarende antall eksisterende plasser når nye bygges ut.» «Krav til parkeringsplasser for nye boliger bør reduseres i forhold til dagens krav, særlig i sentrum.» «Arbeidstakere uten spesielle behov i tjenesten bør ikke ha tilrettelagt gratis parkering - -» Side 19

20 Sak 37/16 For kunder vil være «bedre å håndtere dette behovet i felles parkeringsløsninger på offentlig grunn / evt i felles parkeringsanlegg sentrumsnært.» Det er «viktig at biltilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt.» Som mål vedrørende parkering er anført blant annet: «Parkeringspolitikken skal brukes som et aktivt stimulerende virkemiddel for å få utviklet sentrumsnære arealer til byutviklingsformål; boliger og arbeidsplasser.» Som tiltak i handlingsprogrammet, punkt I.II, er anført: -«Nye parkeringsnormer og etter hvert nye parkeringsanlegg tett på Lillehammer sentrum». «Videreutvikle parkeringspolitikken der korttidsparkering og avgiftsparkering prioriteres foran langtidsparkering dette skal stimulere til endrede reisevaner og redusere belastningen i vegnettet.» Dette er gode langsiktige strategier, men siden over halvparten av avgiftsbelagte parkeringsplasser i sentrum er privat eid, kan det bli krevende å få fjernet eksisterende plasser etter hvert som nye bygges ut. Vi ser likevel dette som en viktig strategi så lenge tilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt. Parkeringspolitikken bør være dynamisk og tas opp til vurdering i forbindelse med enhver planrevisjon, dette arbeidet er allerede igangsatt. Rådmannen vil legge den foreslåtte parkeringsstrategien i strategidokumentet til grunn for revisjon av parkeringsbestemmelsene. KONKLUSJON Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen har nå vært på høring og vil ved sluttbehandling ivareta oppfølging av flere av tiltakene som framgår av handlingsprogrammet blant annet med tanke på oppdatering av kunnskapsgrunnlaget med tilhørende utredninger og analyser. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: Side 20

21 Sak 37/16 1. Lillehammer kommune slutter seg til visjonene for byutvikling, herunder mål og strategier i strategidokumentet «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling Lillehammer 10-minutters-byen», datert den og legger denne til grunn for de planrevisjoner som nå er igangsatt. 1. Lillehammer kommune slutter seg til handlingsprogrammet hvor tiltak på kort og lengre sikt angir hvordan strategidokumentet skal følges opp. 2. Lillehammer kommune slutter seg til den fremlagte femårige samarbeidsavtalen mellom Lillehammer kommune, næringslivet representert ved Lillehammer Næringsforening, Statens vegvesen Region øst og Oppland fylkeskommune. 3. Lillehammer kommune har som intensjon å delta i finansiering av det videre arbeid, som skissert i pkt. 7 i samarbeidsavtalen, med kr ,- per år fra og med 2017 til og med Finansieringen søkes innarbeidet i de årlige budsjetter. 4. Rådmannen gis myndighet til å foreta redaksjonelle endringer i strategidokumentet. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 21

22 Sak 38/16 Sak 38/16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: 141 &37 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Formannskapet / Kommunestyret VEDLEGG 1. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen, revidert Oppsummering av høringsuttalelser SAMMENDRAG Forslag til samlet planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for det sentrale byområdet Byplanen er bearbeidet etter høring og offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at revidert planprogram for arbeidet fastsettes. BAKGRUNN: Kommuneplanens arealdel uttrykker kommunens langsiktige arealstrategier. Den angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal forvaltes og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende arealdel ble vedtatt i Kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen er gjeldende for sentrum og en stor del av den sentrale byggesonen. Den ble vedtatt i Sentrumsområdet er senere avløst av egen reguleringsplan. Revisjon av planene er signalisert gjennom behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel og vedtak i kommunestyret Revisjonen av kommuneplanens arealdel begrunnes i behovet for oppdatering av plangrunnlaget, ny vurdering av næringsarealer, arealreserver for næringsutvikling, forsterket fokus på byfortetting, utbyggingsmønster og redusert transportbehov. I tillegg vil planlegging av store nasjonale samferdselstiltak i form av 4-felts E6 veg og dobbeltspor jernbane gjennom Lillehammer gi sentrale føringer inn i planarbeidet. Revisjonen av byplanen begrunnes i behovet for at plangrunnlaget må oppdateres med faglige og juridiske rammer for bypolitikken, byforvaltningen, plan- og byggesaksbehandlingen. Revisjonene legger til grunn nye statlige og regionale føringer. FAKTA Kommunestyret fattet vedtak om revisjon av begge planer. I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 skal det ved revisjon av arealplaner utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med Side 22