MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til ORIENTERINGER SAKLISTE
|
|
- Vibeke Solveig Bakken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. ORIENTERINGER Oppfølging budsjett 2016 SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 56/16 KOMMUNEREFORM SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA FYLKESMANNEN 57/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN 58/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI /16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK 60/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN /16 NYE TILDELINGSKRITERIER FOR HJEMMETJENESTER 62/16 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER RESULTATER FORSLAG OM DELTAKELSE I HUSBANKENS NYE KOMMUNEPROGRAM
2 63/16 EIERPOLITIKK /16 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE 65/16 STATUS EPC FOR KOMMUNALE BYGG 66/16 STØTTE TIL START HIL FRA NÆRINGSFONDET 67/16 SØKNAD OM STØTTE - FAKKELPRISEN /16 HØRING - ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN - SKOLEMILJØ Lillehammer, 7. juni 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører
3 Sak 56/16 Sak 56/16 KOMMUNEREFORM SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA FYLKESMANNEN Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: 002 &23 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 56/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Utkast til svarbrev fra Lillehammer kommune 2. Fylkesmannens forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak, brev fra Fylkesmannen i Oppland, datert Utrykte vedlegg: 3. Intensjonsplan for sammenslutning av kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer, datert Sluttrapport, Kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer , datert februar 2016 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til svarbrev (vedlegg 1) sendes Fylkesmannen i Oppland, sammen med intensjonsplanen (vedlegg 3)og sluttrapporten (vedlegg 4). Bakgrunn: Alle kommuner skal innen 1. juli ta stilling til eventuell sammenslåing med andre kommuner og rapportere tilbake til Fylkesmannen i sitt fylke. Fylkesmannen i Oppland har i brev av 27. november (vedlegg 2), redegjort for sine forventninger til kommunenes svar. Lillehammer kommune behandlet denne henvendelsen første gang i sitt møte 8. mars 2016, og besluttet da å opprette en arbeidsgruppe for å forberede kommunestyrets svar. Fakta: Arbeidsgruppen har bestått av Espen Granberg Johnsen (A), Ingunn Trosholmen (A), Terje Kongsrud (V), Ole Rolstad H) og Gunnar Kaus (SP). Vurdering: Alle hovedspørsmål er besvart, mens underspørsmålene i tråd med Fylkesmannens presisering er behandlet som retningsgivende. Brevet fra Fylkesmannen bærer i noen grad preg av å være tilpasset flertallet av kommuner i Oppland, som er i en helt annen situasjon enn Lillehammer når det gjelder forhold som folketall og folketallsutvikling, ressurser til tjenesteutvikling, rekruttering og grunnlaget for å etablere gode fagmiljø mv. Lillehammer er også en av svært få kommuner i Oppland som ikke taper på den omleggingen av inntektssystemet som er foreslått i Kommuneproposisjonen for Arbeidsgruppen har valgt å peke på at Lillehammer framover kan ha noen arealmessige utfordringer, som kanskje kunne løses bedre i en større kommune. Videre er problemstillinger Side 3
4 Sak 56/16 knyttet til koordinering av kollektivtransport over fylkesgrensen mot Ringsaker som følge av stor arbeidsinnpendling berørt. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Svar på Fylkesmannens brev av utformes i tråd med arbeidsgruppen forslag, jfr. vedlegg 1. Lillehammer, 25. mai 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Side 4
5 Sak 57/16 Sak 57/16 SAKSFRAMLEGG BYUTVIKLING STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LJILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv: L05 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg 1. Rapport sist revidert , «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen» minutters-sonene for gange, sykling og buss tegnet inn på utsnitt av kartet til gjeldende kommuneplans arealdel. Kartfigur datert Utdrag av planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel. Notat datert Sammendrag Samarbeidsprosjektet «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling med handlingsprogram - Lillehammer - 10-minutters-byen», er nå avsluttet og skal formelt vedtas i politiske organer, både i Lillehammer kommunestyre og Oppland fylkesting. Samarbeidet munner ut i et forslag til samarbeidsavtale om areal- og transportutviklingen i Lillehammer by. Avtalepartene er kommunen, Lillehammer næringsforening, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune. Denne avtalen er viktig i forhold til oppfølging og finansiering av samarbeidstiltak. Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til visjon, mål og strategier, og legger disse til grunn for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet. Konkretisering og oppfølging av de anbefalte tiltakene, vil skje gjennom en formell avtale mellom samarbeidspartene. Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir samarbeidsavtalen sin tilslutning. Se for øvrig sammendraget i innledningen av rapporten. Saken skal behandles i utvalget for plan og samfunnsutvikling, formannskapet og kommunestyret. Side 5
6 Sak 57/16 FAKTA Bakgrunn Samarbeidsprosjektet er forankret i gjeldende kommuneplans arealdel av 2012, hvor det står: «Revisjonen av kommuneplanen har utløst behov for en oppdatert og grundigere analyse av trafikk og transport i Lillehammer.» «Lillehammer kommune, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune har startet opp et felles arbeid for samordnet areal og transportplanlegging (ATP) for Lillehammer.» «Hovedprinsippet for arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging (SAT) i kommuneplanarbeidet er å oppnå en bærekraftig utvikling, dvs. mindre transport - mindre klimautslipp.» Prosessen Siden 2014 har Statens vegvesen sammen med Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Lillehammer næringsforum arbeidet med prosjektet Byutvikling 2044 utvikling av strategier for fremtidens areal- og transportløsninger i Lillehammer. Prosjektet har gjennom bred medvirkning i lokalsamfunnet og sterk involvering av fag- og konsulentmiljøer etablert et felles kunnskapsgrunnlag som visjonen om «10- minutters byen» bygger på. Det foreligger nå et strategidokument fra samarbeidet, hvor målet er en attraktiv by med begrenset motorisert trafikk, altså en bærekraftig byutvikling. Tidshorisonten for prosjektet er Om strategidokumentet, handlingsplanen og samarbeidsavtalen I kapittel om «Visjon og hovedmål for Lillehammer» heter det: Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10-minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord). Transportsystemet skal være miljøvennlig, trafikksikkert og skal samtidig tilrettelegge for 10-minutters-byen, dvs kompakt / tett by- og tettstedsutvikling. Veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kapittel 7 omhandler prioriterte innsatsområder med mål og strategier: - Samordnet areal- og transportutvikling - Arealutvikling og byvekst - Trafikkutvikling og transportløsninger Handlingsplanen viser tiltak på kort og lang sikt for hvert av innsatsområdene. Hovedmålet for samarbeidsavtalen er å sikre enighet om tiltak som kan bidra til å gjøre Lillehammer by til et attraktivt og bærekraftig regionsenter basert på virkemidler innen arealog transportsektoren. Side 6
7 Sak 57/16 VURDERING Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer. Strategidokumentets hovedmeldinger er: Kommunen bør styre utviklingen sterkere i retning av konsentrert utbyggingsmønster. Økt vegkapasitet for personbiler frarådes med noen unntak, blant annet for fire-felts E6. Antall parkeringsplasser bør ikke økes. Rådmannen ønsker å kommentere noen enkeltpunkter fra strategidokumentet: 1. Behov for areal til boligformål Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap ): «Boligbyggebehovet med den antatte befolkningsveksten vil kunne ligge på drøyt 100 nye boliger i året. Potensialet for boligbygging i kommuneplanen og i bydel Nord ligger klart over dette nivået. Overskudd på bolig og- næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en både- og politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Kommunen vil tilstrebe å utvikle planer som gir god overordnet styring, men vi har ikke styring med hvor stor del av påvist fortettingspotensialet som faktisk vil bli utnytta i planperioden. Det bør derfor legges inn en viss merkapasitet for å oppnå ønskelig fleksibilitet. For få byggemuligheter vil virke prisdrivende på boliger. Ifølge planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplans arealdel ble det ikke ansett som realistisk at mer enn en viss prosent av fortettingspotensialet kunne realiseres på kort sikt, anslagsvis 30 %. Kommunen mente på denne bakgrunn at det var nødvendig også å legge til rette for nye boligområder også utenom fortetting og transformasjon. Samtidig vil rådmannen understreke at det i forbindelse med planrevisjoner nå vil bli foretatt en «miljørevisjon» for boligområder som ligger inne i dagens arealplan. 2. Lokalisering av boliger Side 7
8 Sak 57/16 Det er satt blant annet følgende som hovedmål (kap. 6.2): «Vekst i boliger og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor 10-minutters-byen (Primært innen 10-minutters gåing/sykling fra Storgata/Skysstasjonen og sekundært 10 minutter med buss i aksen fra sentrum i retning bydel Nord).» Flere tiltak for å medvirke til at fortettingspotensialet blir utnyttet: - Redusere kravene til lekeplasser og andre uteoppholdsarealer i det enkelte byggeprosjekt. Satse heller på områdevise løsninger. - Redusere kravene til parkeringsplasser. - Skape samarbeid mellom private og det offentlige om fortetting av sentrale tomter der grunneierne kan være interesserte. - Oppgradere gater og byrom for å gjøre det mer attraktivt å investere i sentrale boliger. Disse er tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.I Strategier for boligfortetting er i prinsippet ikke ny i forhold til de ideer som har ligget til grunn for gjeldende og tidligere arealdeler til kommuneplanen. Jf. vedlagte utdrag av planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står: «Hovedprinsippet er at byveksten skal skje gjennom fortetting og transformasjon. Det betyr å utnytte arealer innenfor dagens bebygde strukturer.» Store deler av dagens bebygde strukturer ligger utenfor «10-minutters-byen». I det nevnte planprogrammet er følgende anført som et mindre bra trekk ved dagens planer: «Usikkert om planen sikrer fortetting på en god nok måte (for mange områder, og for spredt). En hovedutfordring vil være å finne virkemidler slik at fortettingspotensialet blir utnyttet. De virkemidlene rapporten anbefaler for å medvirke til fortetting, er viktige. Vi er i gang med noen av dem og ønsker å komme i gang med flere. Balansegangen mellom ønsket om fortetting på den ene sida og ønsker om et variert botilbud og stabile grendesamfunn på den andre sida, er en politisk utfordring. Er det politisk ønske om så konsentrert fortetting som rapporten anbefaler, vil det trolig måtte vurderes sterkere virkemidler. Et slikt virkemiddel kan være å erverve, eventuelt ekspropriere, arealer for å sørge for at fortettingspotensialet blir utnytta. Fortettingsstudier og prioriterte vekstområder Som tiltak på kort sikt vedrørende boligutvikling anbefaler rapporten blant annet (kap ): «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært.» Som strategi for boligutvikling står følgende i kap : «Dagens rekkefølgebeskrivelse i Kommuneplanens arealdel bør erstattes av tydeligere mål og krav til hvor utbygging skal finne sted.» Rådmannen vil vise til at kommunen har gjennomført første del av en fortettingsstudie. Det er påpekt i dagens arealdel at dette arbeidet må føres videre, og vil bli en av de viktige oppgavene i det påbegynte revisjonsarbeidet. Side 8
9 Sak 57/16 Rådmannen vil i revisjon av arealdel og byplan se på muligheter for å styre boligfortettingen til sentrale byområder. 3. Behov for areal til næringsformål Fra rapportens kap. 5.3, «Er det nok plass til TETT arealutvikling»? «Det er altså et betydelig utbyggingspotensial for både bolig og næring i og nær sentrum av Lillehammer.» Fra rapportens strategi for boligutvikling (kap ): «Overskudd på bolig og næringsarealer representerer derfor en fare for å gå inn i en bådeog politikk, dvs. både fortetting og spredt/feltutbygging.» Rådmannen er av den oppfatning at Lillehammer i framtiden ikke har tilstrekkelig planavklart næringsareal. Dette hindrer oss fra å tiltrekke oss etablering av ny næringsvirksomhet, særlig plasskrevende virksomheter. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstillinger vedrørende næringsutvikling og handel: «Tilrettelegge for tilstrekkelige arealreserver som er riktig plassert.» «Finne den riktige balansen mellom styring og fleksibilitet. Det er ønskelig å ha en fleksibilitet som gjør at næringsarealene kan tilpasses skiftende etterspørsel og behov. Samtidig er det behov for å styre lokaliseringen ut fra målet om en kompakt byutvikling, konsekvenser for trafikk, bomiljø m.m.» 4. Lokalisering av næringsvirksomhet Sitater fra rapportens kap om næringslokalisering og -vekst: «I dagens kommuneplan er det i for liten grad fokus på lokalisering av rett virksomhet på rett sted ut fra prinsipper om samordnet areal- og transportplanlegging. Det legges for eks. til rette for videre vekst i kontorvirksomhet på Storhove langt fra byens kollektivknutepunkt og i et område godt tilrettelagt for bilbruk med store parkeringsarealer.» «Som bidrag til vitalisering av byen er det viktig å samle så mye som mulig av kontor- og servicebedrifter i sentrum.» Som tiltak vedrørende næringslokalisering og -vekst anbefales blant annet: «Gjennomfør konkrete studier av tomter og utbyggingsmuligheter i sentrum og sentrumsnært. Start med tilrettelegging for fortetting der grunneierne kan være interessert. Skap samarbeid offentlig-privat.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet, se punkt II.II. Rådmannen mener at «rett virksomhet på rett sted» er et viktig prinsipp. Når kommunen ikke har fulgt et slikt prinsipp helt konsekvent, har det blant annet sammenheng med to forhold: - Utenom handel er interessen for næringsutvikling i Lillehammer ikke større enn at kommunens mulighet til å styre lokaliseringen er noe begrenset i forhold til hva rapporten synes å legge til grunn. - Kommunen kan være mer aktiv når det gjelder å utnytte utbyggingsmuligheter med gunstig lokalisering. Med bedre oversikt over interesserte grunneiere og eventuelt Side 9
10 Sak 57/16 gjennom erverv av arealer ville kommunen i større grad kunne styre lokalisering av næringsvirksomheter. Kontorvirksomhet på Storhove skal i henhold til kommunens planbestemmelser begrenses til virksomheter som er knyttet til undervisning, forskning og annen offentlig virksomhet. Rådmannen mener det er viktig å legge til rette for etablering av kompetansevirksomheter her som vil ha fordel av fysisk nærhet til HIL-miljøet og virke berikende på dette. Det er også gjennomført et mulighetsstudie for transformasjon og byomforming av området fra Rosenlund og nordover til Bæla. Dette arbeidet er gjort i tett samarbeid med interesserte grunneiere og utbyggere, og legger godt grunnlag for en områderegulering. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen står følgende i et avsnitt om byvekstretning og fortetting: «Begrunnelsen for denne byvekstretningen er at en vekstakse nord sør gir grunnlag for å skape en kompakt by med minst mulig transportavhengighet, muligheter for effektivt kollektivnett, samt gang- og sykkelløsninger. Byvekst i nord legger til rette for fortetting i eksisterende bebygde strukturer, i hovedsak på svakt utnytta næringsarealer.» I det samme planprogrammet er anført følgende som problemstilling vedrørende næringsutvikling og varehandel: «Kommunen bør vurdere muligheten for å erverve næringsarealer, både for å ha styring og kunne tilby tilgjengelig arealer raskt.» 5. Lokalisering av handel I rapportens kap. 3.1, «Mål og trender innen byutvikling og transport» står: «Studier viser at byområdene ofte har en både-og politikk når det gjelder å følge opp statlige ønsker om å utvikle kompakte byer, dels fortettes det og dels utvikles det nye utbyggingsområder usentralt i kommunene. Fortettingsstudier fra Buskerudbyen viser at selv med langt sterkere befolkningsvekst enn i Lillehammer, kan all vekst mht boliger, handel og næring frem mot 2040 utvikles innenfor eksisterende tettstedsareal. Et unntak fra dette gjelder plasskrevende næringsarealer; industri, lager, grossist og godsterminaler og lignende.» I rapportens kap om handel og service står: «Det må settes tydelige grenser for innslag av detaljhandel i ulike handelskonsepter dette for å unngå problemer med bransjeglidning der det også er stort innslag av detaljvarer i handels-konsepter som tradisjonelt har vært for store varer - -.» I kap om vegtransport står følgende, som også står i kap : «Siden beregnet trafikkbelastning i 2044 på ved Mesnadalsveien er vesentlig større enn Fv213 fra Sannom og Storhovearmen, bør ny storvarehandel utenfor sentrum lokaliseres til bydel Nord/-nordre Ål fremfor ved Strandtorget.» Å sette tydelige grenser for innslag av «detaljvarer» i handelskonsepter som omsetter begge kategorier (både lette og tunge varer) vil være et nytt grep i forhold til kommunens planverk. Et slikt grep er heller ikke foreslått i fylkeskommunens forslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Det er ikke lett å finne gode måter å håndtere bransjeglidning på ved offentlig styring av lokalisering av varehandel. En forutsetning bør være at regelverket ikke blir mer komplisert Side 10
11 Sak 57/16 enn at det kan forstås og håndheves. Å definere innslag av «detaljvarer» i ulike handelskonsepter og håndheve grenser for dette synes vanskelig. Generelt drøfter rapporten i liten grad utfordringen ved at Lillehammer er en del av en region. Det beste ville vært en felles bystrategi i Innlandet som reduserer bilbaserte handels-konsepter basert på store bygninger omgitt av store parkeringsarealer på bakken, «big-box»-konsepter. Men så lenge det ikke er noen tydelig regional strategi for varehandelsetablering, blir bildet komplisert og den enkelte kommune må finne sine løsninger. I rapporten uttrykkes støtte til prinsippet bak kommunens eksisterende planverk om at hovedtyngden av nye handelslokaler i sentrum ideelt sett bør etableres nær inntil de sentrale delene av Storgata og på arealene videre nedover mot Skysstasjonen. Blant tiltakene som anbefales er: - «Gjennomgå bestemmelser i kommuneplanens arealdel og utarbeide tydelige bestemmelser om hvor ulike typer handel og service tillates.» Dette er også tatt inn i handlingsprogrammet se punktene II.II og II.III. - «Av hensyn til handel og byliv i sentrum må ikke tillates etablert flere kjøpesenteretableringer utenfor sentrum, og eksisterende kjøpesentre på Strandtorget og Rosenlund bør ikke tillates utvidet vesentlig.» Rådmannen er av den oppfatning at kommunens planer gir rimelig tydelige prinsipper for lokalisering av handel i og rundt sentrum. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel er det påpekt at «I dagens planer skal handel med lette varer lokaliseres til sentrum, Strandtorget kjøpesenter og bydelssentrene.» «God styring av varehandel» anført som et positivt trekk ved dagens planer. Lokaliseringsprinsippene bør likevel tas opp til revurdering i forbindelse med revisjon kommuneplanens arealdel og byplanen. Her skal det også sees nærmere på hva de ulike bransjer generer av trafikk og deres transportbehov. Et spørsmål kan være om det bør innføres flere kategorier varer enn «detaljvarer» og «store varer». 6. Gang- og sykkeltrafikk I rapportens kap og om gange og sykkel står: «Lillehammer har gode forutsetninger for å ha en høy andel gående. Gangvegnettet har en del manglende lenker og det er behov for økt sikkerhet og attraktivitet på flere gangruter.» «Potensialet for sykkel i Lillehammer er stort, både sommer som vinter.» «I en by med lite framkommelighetsproblemer på vegnettet og god tilgang til rimelige eller gratis parkeringsplasser, vil bilbruk kunne benyttes, selv på korte reiser. En strategi for å endre reisevanene i retning av at flere skal gå, sykle og reise kollektivt vil også innebære strategier for en viss restriksjon på bilkjøring, - -» Rådmannen mener at slike betraktninger fra kompetente fagmiljøer er verdt å merke seg. De bør legges til grunn for kommunens videre arbeid med byutviklingen. Som tiltak anbefales blant annet: - Utarbeiding av en lokal gåstrategi. - Etablering av ny sykkel- og gangforbindelse mellom sentrum og Strandtorget. Side 11
12 Sak 57/16 - Forbedring av sykkelforbindelsen mellom sentrum og Vårsetergrenda/Røyslimoen. - Vingnesbrua som gang- og sykkelbru. Dette er utfordringer det er bevissthet rundt. I planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplan er anført som problemstilling vedrørende trafikk og knutepunktsutvikling: «Fokus på å ta større andel av persontrafikken i form av gange, - sykkel og kollektivtransport.» Som problemstilling vedrørende trafikkavvikling og parkering er det i planprogrammet også anført: «Helhetlig strategi for framkommelighet for gående og syklende samt for kollektivtrafikk» 7. Kollektivtransport I kap om trafikkutvikling og transportløsninger står: «Tiltak på kort sikt For å redusere behovet for kostbare og omfattende veginvesteringer satses det først på bedre tilrettelegging for kollektivtransport, syklende og gående; herunder infrastrukturtiltak og prioritering av buss i vegnett og kryss Tiltak på lengre sikt Større veginvesteringer vil kunne bli nødvendig dersom en ikke lykkes med å ta veksten i persontransporten med kollektivtransport, sykkel og gange.» I kap om kollektivtransport står det: «Lillehammer har tidligere hatt høy kollektivandel sammenliknet med byer av samme størrelse. De senere årene har passasjerutviklingen stagnert. Utfordringene er fremkommelighet for bussene, kjøretider/forsinkelser og med det uforutsigbarhet for passasjerer.» «- - jernbanestasjonen må bli liggende der den er i dag også etter at InterCity med dobbeltsporet er ferdig utbygget.» Som tiltak er anført: - Vurdere muligheter for å bruke flere gater som kollektivgater (Langesgate, Kirkegata, Storgata sør eller andre gater særlig i aksen nord-sør). - Vurdere ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen. - Vurder løsninger for bybuss rundt Lilletorget. Nevnte tiltak bør vurderes nærmere i kommunens arealplanlegging og trafikk- og parkeringsreguleringer. Ny veg for busser Blomsterbakken-Røyslimoen har vært diskutert i forbindelse med tidligere kommuneplanlegging. 8. Annen vegtransport I kap om vegtransport står: Side 12
13 Sak 57/16 «Med tiltak for å endre reisevaner bør Lillehammer i all hovedsak kunne klare seg med dagens lokalvegnett som har god kapasitet, med unntak av noen kryss i rushtiden.» «Bygging av nye vegforbindelser til avlasting av eksisterende veger/gater er lite aktuelt før 2030.» Som mål vedrørende vegtransport er anført blant annet: «Vegkapasiteten tilpasses slik at veksten i persontransporten tas med gåing, sykling og kollektivtransport.» «Sentrum er skjermet for gjennomgangstrafikk med unntak av busser som pendler gjennom sentrum.» Som kortsiktig tiltak er anført dagens tre avkjøringer fra E6 til byen må beholdes hvis E6 fortsatt skal gå på østsiden av Lågen. Som langsiktig tiltak er anført at enkelte kryss og veg- og gatestrekninger må bygges om, ikke minst for å redusere forsinkelser for bussene i gatenettet. I planbeskrivelsen til gjeldende kommuneplanens arealdel er omtalt «Alternative veglenker og omkjøringsveger som bør utredes». Se vedlagte utdrag. Blant disse prosjektene er: - ny forbindelse mellom øvre omkjøringsveg (dvs. Sigrid Undsets veg Maihaugvegen) og Messenlivegen Frederik Colletts veg - og ny forbindelse mellom E6 ved Strandtorget og Søre Ål. På veiledende temakart til kommuneplanens arealdel er dessuten skissert: - ny veg mellom Røyslimoen og Åsmarkvegen - og forlengelse av Industrigata nordover til Storhove-armen. Rådmannen vil bemerke at i planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen er anført som problemstilling vedrørende trafikk- og knutepunktsutvikling: «Tilrettelegge for alternative omkjøringsveger for gjennomgangstrafikk slik at miljøulemper i sentrale byområder reduseres.» «Vurdere nye omkjøringsveger, blant annet basert på Byutvikling 2044.» Det er viktig å ha en visjon om at det meste av trafikkveksten skal tas med gange, sykling og kollektivtransport. Det er viktig å se dette i et langsiktig perspektiv. 9. Parkering I kap og i rapport-vedlegg om parkering står: «Lillehammer har i dag god tilgang på parkering i alle deler av kommunen.» «Tilgangen på gratis plasser rundt sentrum svekker mulighetene i Lillehammer til å bruke parkeringspolitikken (begrense tilgang, parkeringstid, avgifter) som virkemiddel for å redusere biltrafikken.» Det kan «være grunnlag for å sette som et mål at det totale antall parkeringsplasser ikke skal økes, men stabiliseres de neste ti år om det bygges et nytt, stort parkeringsanlegg og/eller Side 13
14 Sak 57/16 noen av dagens anlegg utvides. Dette vil innebære at kommunen må ha en klar plan for hvor og hvordan man skal fjerne tilsvarende antall eksisterende plasser når nye bygges ut.» «Krav til parkeringsplasser for nye boliger bør reduseres i forhold til dagens krav, særlig i sentrum.» «Arbeidstakere uten spesielle behov i tjenesten bør ikke ha tilrettelagt gratis parkering - -» For kunder vil være «bedre å håndtere dette behovet i felles parkeringsløsninger på offentlig grunn / evt i felles parkeringsanlegg sentrumsnært.» Det er «viktig at biltilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt.» Som mål vedrørende parkering er anført blant annet: «Parkeringspolitikken skal brukes som et aktivt stimulerende virkemiddel for å få utviklet sentrumsnære arealer til byutviklingsformål; boliger og arbeidsplasser.» Som tiltak i handlingsprogrammet, punkt I.II, er anført: -«Nye parkeringsnormer og etter hvert nye parkeringsanlegg tett på Lillehammer sentrum». «Videreutvikle parkeringspolitikken der korttidsparkering og avgiftsparkering prioriteres foran langtidsparkering dette skal stimulere til endrede reisevaner og redusere belastningen i vegnettet.» Dette er gode langsiktige strategier, men siden over halvparten av avgiftsbelagte parkeringsplasser i sentrum er privat eid, kan det bli krevende å få fjernet eksisterende plasser etter hvert som nye bygges ut. Vi ser likevel dette som en viktig strategi så lenge tilgjengeligheten for handlende og besøkende ikke svekkes for sterkt. Parkeringspolitikken bør være dynamisk og tas opp til vurdering i forbindelse med enhver planrevisjon, dette arbeidet er allerede igangsatt. Rådmannen vil legge den foreslåtte parkeringsstrategien i strategidokumentet til grunn for revisjon av parkeringsbestemmelsene. KONKLUSJON Rådmannen er av den oppfatning at det er gjennomført en prosess med bred involvering, bl.a. gjennom fire samlinger(inkl. ungdomsverkstedet), samtidig som gode fagmiljøer har bistått i utvikling av et godt kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for visjon, mål og innsatsområder. I oppfølgingen av dette arbeidet blir det kommunes ansvar å implementere visjon, mål og strategier i egne planer Erfaringer fra andre byer viser at staten og regionale myndigheter prioriterer prosjekter i og gjennom byer hvor det foreligger en felles strategi for areal- og transportutviklingen mellom kommune, fylkeskommune og stat, og hvor det er inngått en samarbeidsavtale som sikrer oppfølgingen. Videre viser erfaringene økt måloppnåelse knyttet til gjennomføring av tiltak der hvor aktørene har inngått en samarbeidsavtale om en mer samordnet og langsiktig arealog transportutvikling Planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og byplanen har nå vært på høring og vil ved sluttbehandling ivareta oppfølging av flere av tiltakene som framgår av Side 14
15 Sak 57/16 handlingsprogrammet blant annet med tanke på oppdatering av kunnskapsgrunnlaget med tilhørende utredninger og analyser. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Lillehammer kommune slutter seg til visjonene for byutvikling, herunder mål og strategier i strategidokumentet «Byutvikling Strategi for areal- og transportutvikling Lillehammer 10-minutters-byen», datert den og legger denne til grunn for de planrevisjoner som nå er igangsatt. 2. Lillehammer kommune slutter seg til handlingsprogrammet hvor tiltak på kort og lengre sikt angir hvordan strategidokumentet skal følges opp. 3. Lillehammer kommune slutter seg til den fremlagte femårige samarbeidsavtalen mellom Lillehammer kommune, næringslivet representert ved Lillehammer Næringsforening, Statens vegvesen Region øst og Oppland fylkeskommune. 4. Lillehammer kommune har som intensjon å delta i finansiering av det videre arbeid, som skissert i pkt. 7 i samarbeidsavtalen, med kr ,- per år fra og med 2017 til og med Finansieringen søkes innarbeidet i de årlige budsjetter. 5. Rådmannen gis myndighet til å foreta redaksjonelle endringer i strategidokumentet. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 15
16 Sak 58/16 Sak 58/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 58/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Kommunal planstrategi for Lillehammer forslag april Samlet saksframstilling - Planstrategi sak i formannskap/kommuneplanutvalg Merknader/innspill i offentlig høring Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at vedlagte utkast til planstrategi vedtas som kommunal planstrategi for Lillehammer Videre at rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsmessige endringer for ferdigstillelse av dokumentet. Bakgrunn: Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyrene å vedta en planstrategi innen utgangen av første år i kommunestyreperioden. Det vises til sak 36/16 til formannskap/kommuneplanutvalg (vedlagt), som redegjør for bakgrunn, arbeidsprosess og utforming av forslag til planstrategi. Fakta: Formannskap/kommuneplanutvalg la ut forslag til planstrategi til offentlig ettersyn med frist for merknader 1. juni. Det vises til sakens vedlegg. Statens Vegvesen, Fylkesmannen og Gjøvik kommune har ingen merkander. Oppland fylkeskommune har merkander både til utfordringer og politikkområder. Lillehammer seniorråd sier i sin uttalelse at de støtter det pågående arbeidet med planstrategi. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne foreslår at det igangsettes arbeid med en ny plan: Universell utforming i Lillehammer kommune, og etterlyser utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede på planoversikten. Vurdering: Rådmannen mener at de innkomne merknadene ikke tilsier behov for endringer i planstrategien. Universell utforming er i dag et overordnet prinsipp som skal ivaretas i all kommunal planlegging og saksbehandling. Det vises til kommuneplanens samfunnsdel og pågående arbeid med revidering av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder merknadene fra Oppland fylkeskommune vil disse bli hensyntatt i planarbeidet der dette er relevant. Kulturminneplan er en del av arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel og byplanen, jfr. planprogrammet som behandles i kommunestyret 22. juni Konklusjon: Side 16
17 Sak 58/16 Rådmannen foreslår at planstrategien, slik den framgår av sakens vedlegg, vedtas som kommunens planstrategi for perioden Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunal planstrategi for Lillehammer vedtas som kommunens planstrategi for perioden. 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta redigeringsmessige endringer for å ferdigstille dokumentet. Lillehammer, 5. juni 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 17
18 Sak 59/16 Sak 59/16 PLANPROGRAM - REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL OG BYPLANEN VEDTAK Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: 141 &37 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Formannskapet / Kommunestyret VEDLEGG 1. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen, revidert Oppsummering av høringsuttalelser SAMMENDRAG Forslag til samlet planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for det sentrale byområdet Byplanen er bearbeidet etter høring og offentlig ettersyn. Rådmannen anbefaler at revidert planprogram for arbeidet fastsettes. BAKGRUNN: Kommuneplanens arealdel uttrykker kommunens langsiktige arealstrategier. Den angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal forvaltes og hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende arealdel ble vedtatt i Kommunedelplan for det sentrale byområdet Byplanen er gjeldende for sentrum og en stor del av den sentrale byggesonen. Den ble vedtatt i Sentrumsområdet er senere avløst av egen reguleringsplan. Revisjon av planene er signalisert gjennom behandlingen av kommuneplanens samfunnsdel og vedtak i kommunestyret Revisjonen av kommuneplanens arealdel begrunnes i behovet for oppdatering av plangrunnlaget, ny vurdering av næringsarealer, arealreserver for næringsutvikling, forsterket fokus på byfortetting, utbyggingsmønster og redusert transportbehov. I tillegg vil planlegging av store nasjonale samferdselstiltak i form av 4-felts E6 veg og dobbeltspor jernbane gjennom Lillehammer gi sentrale føringer inn i planarbeidet. Revisjonen av byplanen begrunnes i behovet for at plangrunnlaget må oppdateres med faglige og juridiske rammer for bypolitikken, byforvaltningen, plan- og byggesaksbehandlingen. Revisjonene legger til grunn nye statlige og regionale føringer. FAKTA Kommunestyret fattet vedtak om revisjon av begge planer. Side 18
19 Sak 59/16 I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 skal det ved revisjon av arealplaner utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet. Det skal legge rammer og premisser for hvordan planen skal gjennomføres, både når det gjelder prosess og temaer. Dette planprogrammet legger opp til en samordnet prosess for revisjonen av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for det sentrale byområdet Byplanen av Planprogrammet skal avklare planprosessen og sentrale temaer i planarbeidet. Det omhandler følgende: Fokusområder med problemstillinger Kunnskapsbehov Organisering roller og ansvar Medvirkning Ressurser og økonomi Framdrift og milepæler I vedlegg finnes: Nasjonale, regionale og lokale forventninger og rammer Evaluering av dagens planer Konsekvensutredningstemaer Planprogrammet peker ut sentrale fokusområder og problemstillinger som grunnlag for revisjonen. Planprosess I tilknytning til utarbeiding av planprogrammet er det gjennomført et faglig erfaringsseminar med deltakelse fra sentrale kommunale sektorer, og et arbeidsseminar med Utvalg for plan og samfunnsutvikling. Det har vært kontakt med Lillehammer næringsforening om medvirkning i den videre planprosessen. Utkast til planprogram har vært drøftet i regionalt planforum Det ble avholdt åpnet møte i Biblioteket I tillegg har planprogrammet vært drøftet med enkelte politiske partier etter deres ønske. Forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Samtidig ble det varslet planoppstart. Det ble avholdt et internt fagmøte i administrasjonen etter høringen den Planprogrammet vedtas politisk av kommunestyret. Høringsuttalelser Det har vært et stort engasjement rundt dette planarbeidet og det er kommet inn 29 høringsuttalelser til planprogrammet (se vedlegg 2). I tillegg er det kommet 4 innspill til utbyggingsområder. Disse vil bli vurdert i planarbeidet, sammen med innspill som er innkommet tidligere. Uttalelsene er oppsummert og kort kommentert i eget vedlegg til saksframlegget. Generelt støtter uttalelsene opp under planprogrammet. Relevante endringer er tatt inn i planprogrammet som følge av høringen. Uttalelsene omhandler i hovedtrekk kommentarer til temaer og problemstillinger som vil bli fulgt opp og konkretisert i det kommende planarbeidet. Side 19
20 Sak 59/16 Enkelte merknader går på temaer som ikke er en del av planarbeidet og som eventuelt må følges opp av andre kommunale tjenesteområder, for eksempel skilting til parkeringshus, gjennomføring og finansiering av ulike tiltak. Andre temaer må følges opp av statlige planmyndigheter, for eksempel E6 og jernbane. Flere initierer at de ønsker å involveres med sin kompetanse i arbeidet. Alle som har meddelt interesse om deltakelse i planarbeidet vil få mulighet til dette gjennom åpne arbeidsprosesser og to høringer. Det er ikke arbeidet spesielt med visjonsutvikling i planprogrammet. Dette temaet vil bli nærmere omhandlet i det videre planarbeidet. Framdrift og milepæler er uendret i revidert planprogram. Administrasjonen vil bearbeide og detaljere dette i forbindelse med oppstart av planarbeidet i august. Når det gjelder ressursbehov vil administrasjonen foreta en gjennomgang og utarbeide en prioritert oversikt over hva som er nødvendig og realistisk å få gjennomført i planperioden. Omfang av konsulent- og tjenestekjøp knyttet til analyser og utredninger som må igangsettes i løpet av 2016 er foreløpig beregnet til kroner Ytterligere ressursbehov må søkes innarbeidet i budsjettet for Følgende endringer er innarbeidet i revidert planprogram: 5.1 Visjon for arealpolitikken tillegg til følgende kulepunkt: En levende attraktiv by basert på handel og opplevelser Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Prinsipp om at det ikke etableres næring utenfor sentrum som konkurrerer med varehandelen i sentrum videreføres. Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema landbruk og skogbruk, og kunnskapsbehovet er at dette må sees i sammenheng med landbruksplanen Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Videreføre prinsippet om en båndby i aksen Søre Ål sentrum Nordre Ål/HIL med knutepunktutvikling i disse bydelene. Avklare et utbyggingsnivå som henger sammen med den reelle befolkningsveksten. I gjeldende samfunnsdel er det fastsatt et mål om befolkningsvekst som stiger fra 1 % til 1,5 % i løpet av planperioden. Revurdere avsatte ikke regulerte, ikke utbygde arealer i gjeldende arealplan, og bruke konsekvensutredningen og «miljørevisjonen» som grunnlag for utsiling Presisering av følgende kulepunkt i problemstilling: Opprettholde «vedlikeholdsvekst» i grendene. Det betyr en vekst i tråd med den generelle befolkningsutviklingen Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Definere bydeler og bydelssentre med utgangspunkt i knutepunktutvikling og kollektivakser (jf. punkt 5.1.2) Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Vurdere behov for en egen strandsoneplan som også omhandler bruk og vern av Mjøsa. Side 20
21 Sak 59/ Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema mineralforekomster, og kunnskapsbehov er å vurdere temakart/ hensynssone for dette. 5.2 Visjon for bypolitikken - nytt kulepunkt: Byen som attraktiv reiselivsdestinasjon Supplering til problemstilling med følgende kulepunkt: Fokus på bakgårder og bygningsmiljøer, herunder bevaring og utvikling i bakgårdene Supplering til tabell for kunnskapsbehov: Tabellen er supplert med tema flerbruk av gate- og vegnett, og kunnskapsbehovet er å utarbeide en gatebruksplan for sentrumsområdet 7.2 Aktører og arenaer: Bearbeidet etter innspill om ønsket involvering Vedlegg I: Nasjonale, regionale og lokale forventninger og rammer Vedlegget er supplert med flere relevante statlige og regionale føringer/rammer. Vedlegg III: Tema som vurderes i konsekvensutredningen Supplering til innledningen: Alle utbyggingsområder (ikke regulerte/ikke utbygde og nye) skal gjennomgås og gis en «miljørevisjon» basert på videreføring av prinsippene om kompakt byutvikling fra gjeldende kommuneplan. Konsekvensutredningen for de ulike utbyggingsområdene gir grunnlag for utsiling. Tillegg i tematisk tabell: Registrerte mineralressurser Annet: Omstrukturering av kapittelinndeling for fokusområder (kap.5). Mindre redaksjonelle justeringer. VURDERING Rådmannen mener at innspillene fra høringsperioden er grundig behandlet og kommentert i forhold til hvordan de skal følges opp. Planprogrammet er bearbeidet etter høring og framstår etter rådmannens vurdering som et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Planprogrammet vil konkretiseres gjennom at det utarbeides arbeidsplaner for prosessene med kommuneplanens arealdel og Byplanen. Disse to arbeidsplanene vil konkretisere fokusområder, framdrift og milepæler, organisering og samarbeid, kunnskapsbehov og ressursbruk. Arbeidsplanene blir styringsdokumenter for gjennomføringen og for den politiske oppfølgingen av planarbeidet. I planprogrammet er det satt opp kunnskapsbehov under de enkelte fokusområder. Når det gjelder ressursbehov vil administrasjonen utarbeide en prioritert oversikt over hva som er nødvendig og realistisk å få gjennomført i planperioden. Omfang av kjøp av tjenester knyttet til analyser og utredninger som må igangsettes i løpet av 2016 er foreløpig beregnet til kroner Ytterligere ressursbehov må søkes innarbeidet i budsjettet for Side 21
22 Sak 59/16 KONKLUSJON Det foreslås at revidert planprogram for arbeidet med kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet fastsettes. Rådmannen legger saken fram med slik forslag til I N N S T I L L I NG: 1. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for det sentrale byområdet, revidert fastsettes. Vedtaket gjøres med hjemmel i planog bygningslovens Det avsettes kroner til arbeidet med planrevisjonene for Tjenesteområde Plan og miljø tilføres i ,8 mill.kr ved at den årlige driftsreserven reduseres fra 11,6 mill.kr til 10,8 mill.kr. Behovet utover dette i planperioden må søkes innarbeidet i budsjett Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorleder Side 22
23 Sak 60/16 Sak 60/16 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Saksbehandler: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Alkoholpolitisk handlingsplan forslag til behandling. 2. Endringer i lovverk, SALUTT, forebyggende rusarbeid og innspill til alkoholpolitisk handlingsplan Sammendrag: Rådmannen legger i denne saken fram forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan for ny periode Bakgrunn: Gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan utgår pr Før fornying av salgs- og skjenkebevillinger, krever alkoholloven at ny alkoholpolitisk handlingsplan skal behandles av det nye kommunestyret. Planen skal inneholde kommunens politikk for tildeling og utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger, og samtidig være førende for næringen mht. deres utøvelse og planlegging videre i ny bevillingsperiode. Den framlagte planen vil si noe om formålsparagrafen til alkoholloven, om nasjonal og lokal statistikk, samt kommunens bruk av ressurser til forebygging vedr. rus/psykiatri. I tillegg vil det i planen bli tatt hensyn til innspill fra politi, NAV, Lillehammer Hotell- og Restaurantgruppe, næringens representant i skjenkekontrollutvalget, samt erfaringer fra kommunens nye kontrollfirma Trygg 24 AS etter deres oppstart ved nyttår. Planen vil til slutt inneholde kommunens erfaringer mht. kompetanse, saksbehandling, veiledning, samarbeid med andre, og forslag om vegen videre i ny bevillingsperiode. Formannskapet behandlet den forslag til rullering av alkoholpolitisk handlingsplan , med endelig behandling i kommunestyret den Som grunnlag for rulleringen var det enighet om at tidligere erfaringer med gjeldende retningslinjer for salg og skjenking skulle vektlegges i tillegg til vedtatte endringer i alkoholloven pr Dette gjelder alkohollovens 1-6 bevillingsperioden og alkoholforskriften kapittel 10 om inndragning av salgs- og skjenkebevillinger med innføring av prikkbelastningssystem. Salgs- og skjenkekontrollutvalget hadde møte den for drøfting av innhold i en alkoholpolitisk handlingsplan. Det ble til dette møtet lagt fram et drøftingsnotat med gjennomgang av de viktigste punktene, samt endringene i alkohollov og forskrift. Det var stor enighet om formannskapets syn vedr. rullering av planen. Side 23
24 Sak 60/16 Fakta: 1. Bakgrunn: Etter alkohollovens 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Alkoholloven setter rammene for hvordan alkoholpolitikken skal forvaltes. Innenfor disse rammene er kommunene tillagt et betydelig ansvar og stor frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Loven gir ingen direkte anvisninger om hva en plan skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hoveddelmålene og de delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, samt de virkemidlene som skal tas i bruk for å nå disse målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, salgs- og skjenketider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Alkohollovens formålsparagraf vil være styrende for hvilken politikk eller hva kommunen bør velge å gjøre ut fra situasjonen i egen kommune. Bestemmelsen er gjengitt nedenfor; 1-1.Lovens formål. «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» Formålsparagrafen er grunnlaget for at Norge har en restriktiv alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste andre vestlige land. De viktigste virkemidlene er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Bevillingssystemet innebærer at salg, skjenking og tilvirkning av alkohol bare kan skje på grunnlag av bevilling slik det framkommer i alkoholloven. Det er den enkelte kommune som utsteder bevilling for salg og skjenking i egen kommune. Vinmonopolet har enerett på salg av vin og brennevin gruppe 2 og 3. Den gjeldende alkoholloven er fra 1989 med diverse mindre endringer i de påfølgende år (LOV nr 27) og gjelder for drikker med mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Utgangspunktet for norsk alkoholpolitikk er at alkohol er en lovlig vare, men at det er nødvendig med ulike virkemidler for å begrense skadevirkningene av forbruket. 2. Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol. Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk gjennom bevillingssystemet, ved fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje, samt kontroll med at vilkårene blir overholdt. Overtredelser av alkoholloven eller forskrifter kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser kan også være straffbare. I alkoholloven søkes en rekke kryssende hensyn ivaretatt. På den ene siden ønsker myndighetene at alkohol skal være tilgjengelig, og på den annen side ønsker man å begrense de sosiale og helsemessige skadene alkohol medfører. Det er arbeidsplasser og inntekter knyttet til salg og skjenking av alkohol, samtidig som alkohol påfører samfunnet og enkeltmennesker betydelige lidelser. Side 24
25 Sak 60/16 Kommunen kan blant annet fastsette hvor mange salgs- og skjenkebevillinger den ønsker å ha, gi retningslinjer for hvilke typer arrangementer og aktiviteter som skal få bevilling, sette grenser for åpningstider, samt styre kontrollvirksomheten for å sikre at regelverket etterleves. Den kommunale rus- og bevillingspolitikken er derfor viktig for å regulere omsetningen av alkohol og begrense alkoholrelaterte problemer. 3. Nasjonale forhold holdninger til alkoholpolitikken (Sirus): I de senere år har det vært økt tilslutning til en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. En mulig forklaring er at det er flere enn tidligere som tror det er mulig å begrense de alkoholrelaterte skadene gjennom prisregulering og begrensninger i tilgjengelighet. Årlige spørreskjemaundersøkelser i perioden 2005 til 2012 viser at det er stadig flere nordmenn som gir sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk. I 2005 var det eksempelvis 84prosent av de spurte som sa seg enige i at alkohol var for dyrt, mens den tilsvarende andelen i 2012 var sunket til 56 prosent. Statistikk salgs- og skjenkesteder (Sirus): Landet Vinmonopolutsalg Oppland «5 19 Lillehammer «1 1 Landet Salgssteder Oppland « Lillehammer «16 17 Landet Skjenkesteder Oppland «- 458 Lillehammer « Statistikk omsetning/antall steder - Lillehammer. Statistikken for Lillehammer viser stabile antall salgssteder, med en liten økning i 2015 til 19. For skjenking varierer antallet mellom steder over samme tidsperiode, pr. d.d. 48 steder. Dette vil hele tiden variere med oppstart av nye steder, nedleggelse og konkurser i næringen. For Lillehammer viser omsetning av salg for gruppe 1 en svak nedgang siden 2010, fra til liter i For skjenking viser omsetning av gruppe 1 en nedgang siden 2010 fra til liter for gruppe 1 og fra til liter for gruppe 3. For gruppe 2 viser tallene for samme tidsrom en økning fra til liter. Side 25
Saksframlegg. Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: 16/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Øyvind Nyfløt Arkiv: 16/2232-2 Dato: 02.06..2016 BYUTVIKLING 2044 - STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM Vedlegg 1. Rapport sist revidert
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 14 Arkivsak: 16/2232 SAMLET SAKSFRAMSTILLING BYUTVIKLING 2044 - STRATEGI FOR AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING MED HANDLINGSPROGRAM LILLEHAMMER - 10-MINUTTERS-BYEN Saksbehandler: Øyvind Nyfløt Arkiv:
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til kristen.rusaanes.lillehammer.kommune.no. BEFARING Oppmøte bak rådhuset, Petter Nilssensgate
Lillehammer kommune Utvalg for plan og samfunnsutvikling MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for plan og samfunnsutvikling Møtested: Formannskapssalen. Oppmøte Petter Nilssensgate 2 Møtedato: 09.06.2016 Tid:
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 10/146 REVISJON - KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LILLEHAMMER 2011-2024 Saksbehandler: Gunhild Stugaard Arkiv: 140 L Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Kommuneplanutvalget
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 13/1769 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 144 X Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kommuneplanutvalget 19.11.2013 Utredning: Vedlegg:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:
DetaljerHurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:
Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve
DetaljerSaksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951
Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/951 KOMMUNEPLAN FOR ØYER 2014-2025 - SAMFUNNSDELEN 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: Lev i Øyer! Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025. Høringsutkast
DetaljerA-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.
Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr
DetaljerBehandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/02322 Arkivkode Saksbehandler Eirik Aarrestad Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 06.02.2018 12/18 SAKSPROTOKOLL Forslag til ny kommuneplan for Vennesla
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken tlf , eller på e-post
Lillehammer kommune Kommuneplanutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.02.2013 Tid: etter endt formannskap Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerVedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg
DetaljerFORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Birkebeinersalen Møtedato: Tid: 09:00 11:30 SAKLISTE
Lillehammer kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne MØTEINNKALLING Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Birkebeinersalen Møtedato: 11.09.2017 Tid: 09:00 11:30 Eventuelt
DetaljerPLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING
Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til SAKLISTE
Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: JØRSTADMOEN SKOLE Møtedato: 14.09.2017 Tid: 09:00-13:00 Eventuelt
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: /232 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Mari Nyhus Arkiv: 140 /232 Dato: 8.1.20 PLANSTRATEGI 20-2019 IGANGSETTING OG OPPLEGG Vedlegg: Vedlegg 1: Planstrategi for Lillehammer 2012 2015, vedtatt 21.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE 13/17 ORIENTERINGER - FAGUTVALG HELSE OG OMSORG /17 OMSTILLING OG VEIEN VIDERE I SEKTOR HELSE OG OMSORG
Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg Møtested: Lysgård LHH, Kultursalen LHH Møtedato: 13.09.2017 Tid: 08:30-15:00 Eventuelt forfall meldes
DetaljerKommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune
RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre
DetaljerDrangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan
Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 18/01059-25 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan 201 9-2029 Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet
DetaljerAREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016
AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV
DetaljerFastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/02485-218 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Fastsettelse av planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/
1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerEtnedal kommune. Kommuneplanens arealdel Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret /17
Etnedal kommune Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 14.09.2017 071/17 Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 17/530 17/4036 142, 20170130, L10 Rolf Erik Poppe Kommuneplanens arealdel 2018-2028 Vedlegg:
DetaljerTil behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret
1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/ Dato: RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mildrid Einbu Arkiv: U60 &30 16/1476-8 Dato: 25.05.2016 RULLERING - ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2016-2020. Vedlegg: 1. Alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020
DetaljerOffentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet
HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0095/0002 Saksmappe: 2014/2434-38 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 03.11.2016 Offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel for Hitra kommune 2016-2028 Utvalg Møtedato
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn
Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerNy plandel og jordvernhensyn i planprosessene
Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 29.06.2015 kl. 10.00 STED: MØTEROMMET 5.ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post
Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2017 Tid: 10:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf. 907 98 900
DetaljerSaken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TBWE-11/11795-33 27660/12 30.04.2012 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalutvalget 22.05.2012 Kommunalstyret
DetaljerLunner kommune vedtar KIME-planen , datert 15. november 2016.
Arkivsaksnr.: 16/299 Lnr.: 21124/16 Ark.: 144 Saksbehandler: avdelingsleder Guri Kjærem Kommunedelplan for Klima, infrastruktur, miljø og eiendom 2017-2020 Revisjon Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM
REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE KOMMUNE - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/4035 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/13 Formannskapet 11.06.2013 / Kommunestyret Forslag til vedtak:
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget
DetaljerForslag til PLANPROGRAM. Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden Utarbeidet av Ringerike kommune
Forslag til PLANPROGRAM Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden 2013-2025 19.09.2012 Utarbeidet av Ringerike kommune Forslag til PLANPROGRAM Forslag til revisjon av kommuneplan
DetaljerSVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN
MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Møterom Havnås Møtedato: 10.09.2012 Tid: 15.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 41 53 70 75 Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerSakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret /15
Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 11.03.2015 016/15 Kommunestyret 25.03.2015 012/15 Avgjøres av: Journal-ID: 15/3099 Saksbehandler: Espen
DetaljerMØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol
MØTEINNKALLING Møtetid: 28.01.2014 kl. 18:00 Møtested: Husvik møterom Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2008/3233-8 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret Parkering
DetaljerINNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET
1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg
Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg
DetaljerEN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG
Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan. Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2015/4946-1 Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Behandling av planforespørsler i strid med kommuneplanens arealdel Rådmannens
DetaljerNOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) Sist revidert 10.12.18 1 Innhold 1. Hvorfor revidere parkeringsbestemmelsene?... 2 2. Hvordan kan parkeringsbestemmelser brukes som virkemiddel
DetaljerRevisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel
Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel
DetaljerKvænangen kommune. Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015
Kvænangen kommune Arkivsaknr: 2015/133-23 Arkiv: 141 Saksbehandler: Åsmund Austarheim Dato: 19.06.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/15 Kvænangen formannskap 01.07.2015 1. gangs behandling
DetaljerKOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.
Arkivsaksnr.: 12/2376-19 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer
DetaljerSaksframlegg. Evje og Hornnes kommune
Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av
Detaljerhttp://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Oppstart og planprogram Orientering til: Formannskapet 11.06.2013 Plansystemet 6.12.2011 2 Gjeldende arealdel 6.12.2011 3 Gjeldende sentrumsplan 6.12.2011 4 Nye føringer Nye føringer
DetaljerBehandling: 85/17 Formannskapet /17 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Kommunestyret
1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: 141 Arkivsaksnr: 17/1361 Gradering: 85/17 Formannskapet 30.05.2017 61/17 Kommunestyret 01.06.2017 188/17 Formannskapet
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.
DetaljerOsmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/16868-1 Dato: 23.11.2010 SAMORDNET PARKERINGSPOLITIKK I BUSKERUDBYEN INNSTILLING TIL: Formannskapet, Bystyret Administrasjonens
DetaljerMØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30
EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.
DetaljerKommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan
Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerSaksutredning for høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen og varsling av oppstart av planarbeidet.
Felles saksfremlegg om offentlig høring av planprogram for felles areal- og transportplan for Buskerudbyen 2013-2023 og varsling av oppstart av planarbeidet. Saksutredning for høring av planprogram for
DetaljerKOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerVEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA
VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-32 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 07.06.2016 Kommunestyret 16.06.2016 VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI
DetaljerKommunal planstrategi
Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter
DetaljerFelles areal- og transportstrategi. Orientering for Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima 11. juni 2019 Eli N.
Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Orientering for Osloregionens faggruppe for areal, transport og klima 11. juni 2019 Eli N. Ruud-Olsen Attraktive steder og grønne reiser Visjon og mål Hvem
DetaljerKommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn
Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -
DetaljerPostadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG
VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2017/122-9 Arkiv: 141 SAKSFRAMLEGG Dato: 20.04.2017 Saksbehandler/Tlf:
DetaljerMØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30
EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/ Kommunestyre 1/
Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling 116/15 11.12.2015 Kommunestyre 1/16 14.01.2016
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Astrid Stensrud Arkiv: 17/10240-28 Dato: 25.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur 08.11.2018 FAGOUK-/
DetaljerPROTOKOLL. Lillehammer kommune Formannskapet. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Tid: 10:
Lillehammer kommune Formannskapet PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.04.2016 Tid: 10:00 14.15. Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642
Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM
DetaljerSaksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: REGPL 158A Arkivsaksnr.: 18/911
Saksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: REGPL 158A Arkivsaksnr.: 18/911 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - REGPL 158A - STEINMYRHAUGEN Vedlegg: Planprogram datert 13.11.2018. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
DetaljerMØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til SAKLISTE 14/17 NY STRATEGIPLAN FOR BARNEHAGER OG SKOLER
Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Birkebeinersalen, r dhuset 2.etg. Møtedato: 08.06.2017 Tid:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,
DetaljerRULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO
Saksframlegg RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2007 2018 EN VURDERING UT FRA PLANSITUASJON OG NYE PLANBESTEMMELSER I PBL (VIRKNINGSDATO 01.07.09) Arkivsaksnr.: 09/32324 ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/2661-52 Dato: 27.11.2015 KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI 2016-2025 - SLUTTBEHANDLING Vedlegg:
DetaljerHøringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerPLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN
PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/
Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens
DetaljerUllensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 279/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.12.2012 RULLERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART Vedtak Hovedutvalget for overordnet
DetaljerPlanlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art
Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/
Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING
Arkivsaksnr.: 13/516-3 Arkivnr.: 142 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, 2013-2024 - HØRING Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens
Detaljer