Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 10:00-11:30.

Transkript

1 Side 1 av 24 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 10:00-11:30 Medlemmer SP-Terje Daleng AP- Sølvi Andersen Vara medlemmer AP- Arnfinn Grubben SP- Tomas Daniel Børgefjell Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Sekretær Jan Inge Helmersen Av 5 medlemmer møtte 2 Totalt frammøtte: 4 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 036/13 Referatsaker 037/13 Referatsaker 038/13 Søknad om omgjøring av lån til tilskudd 039/13 Behandling av klage på vedtak NNM-024/13 040/13 Søknad om utsettelse - tilbakebetaling lån 041/13 Søknad om støtte Underskrifter:

2 Side 2 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 13/556 13/3217 Jan Inge Helmersen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Ved møtets start var 3 representanter tilstede. Terje Daleng valgt til møteleder. Arnfinn Grubben tiltrådte i sak 038/13 som etter rokkering av sakslisten ble tatt som siste sak. Øvrige saker behandlet etter oppsatt saksliste. NNM-037/13 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/3794 S Godkjenning av plan for nydyrking på Tjønna 2 13/5806 S Godkjenning av plan for nydyrking, Fagertun gnr. 21, bnr /6130 S Godkjenning av plan for nydyrking - Øyvind Brennbakk 4 13/6267 I Fylkesmannen i Nordland Rapport om fjerning av abbor fra tjern - Hattfjelldal 5 13/6245 I Miljødirektoratet Avgjørelse av klage på oppheving av klage om utsetting av røye i Nedre Elsvatn og Uglevatn/ Stemtjønn i Hattfjelldal kommune 6 13/6076 I Statskog SF Valg av driftsoperatør på Statskogs eiendommer i 2014-

3 Trøndelag og Nordland Side 3 av /6330 I Nordland Fylkeskommune Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk - varsel om oppstart og planprogram til offentlig ettersyn 8 13/6327 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 9 13/6310 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 10 13/6329 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 11 13/6339 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 12 13/6387 S Dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel på eng 13 13/6944 I Ranveig Skulstad Utvidelse av regelverket for næringsfond ved vern av Vefsnavassdraget 14 13/7256 S Godkjenning av miljøstatusen - gnr. 23, bnr /7348 I Fylkesmannen i Nordland Nye vedtekter for kraftfond i Hattfjelldal

4 Side 4 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-223, FA-U01 13/846 13/5512 Sigridur Sigursveinsdottir Søknad om omgjøring av lån til tilskudd Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Fondstyret /13 Rådmannens innstilling Fondsstyret viser til søknad fra Børgefjell-Laft AS datert og vedtar følgende: Alternativ 1: Det ettergis kr ,- som allerede er vedtatt, jfr vedtak FS 123/10. Det gis ytterligere to år rente- og avdragsfrihet på lån på kr ,- der samlet rentestøtte for 5 år er kr ,- Ved forfall den ettergis ytterligere ,- kroner. Resterende beløp på kr ,- forfaller i sin helhet Samlet tilskudd har da en verdi på kr ,- inklusivt rentestøtte. Dette tilsvarer 45% av prosjektets totalkostnader. Alternativ 2: Hele tilskuddet gjøres om til bagatellmessig støtte. Det ettergis ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Det ettergis ytterligere ,- slik at totalt tilskudd inklusivt rentestøtte er kr ,- som tilsvarer 70% av prosjektets totale kostnader. Resterende lånebeløp på kr ,- forfaller den Alternativ 3: Det ettergis kr ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Resterende lån på kr ,- gjøres om til serielån fra , med nedbetalingstid på 5 år. Totalt tilskudd inklusivt rente og avdragsfrihet er kr ,- som tilsvarer 21,5% av prosjektkostnadene. Alternativ 4: Det ettergis kr ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Resterende lånebeløp på kr ,- forfaller som avtalt Totalt tilskudd inklusivt rente og avdragsfrihet er kr ,- som tilsvarer 21,5 av prosjektkostnadene. Alternativ 5: Børgefjell Laft AS innvilges ettergivelse av lån på kr ,-, gitt i FS 123/10. Lånet omgjøres til tilskudd innfor ordningen bagatellmessig støtte, jfr. Vefsnafondets retningslinjer Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Terje Daleng ba om å få sin habilitet vurdert. Erklært inhabil. Arnfinn Grubben tiltrådte møtet ved behandling av sak 038/13. De øvrige sakene i møtet ble behandlet av de 3 øvrige representantene. Rådmannens innstilling, alternativ 1 enstemmig vedtatt som NNM utvalgets innstilling til fondsstyret.

5 Side 5 av 24 NNM-038/13 Innstilling: NNM utvalget gir følgende innstilling til fondsstyret: Det ettergis kr ,- som allerede er vedtatt, jfr vedtak FS 123/10. Det gis ytterligere to år rente- og avdragsfrihet på lån på kr ,- der samlet rentestøtte for 5 år er kr ,- Ved forfall den ettergis ytterligere ,- kroner. Resterende beløp på kr ,- forfaller i sin helhet Samlet tilskudd har da en verdi på kr ,- inklusivt rentestøtte. Dette tilsvarer 45% av prosjektets totalkostnader.

6 Side 6 av 24 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om lån og tilskudd - Børgefjell- Laft AS Søknad om lån og tilskudd ifm. omstilling av produksjon og markedsføring av stavlaftsbygg Balanse Resultatregnskap Oppsummering av saken: Hattfjelldal Kommune mottok den søknad fra Børgefjell-Laft AS om omgjøring av lån fra Vefsnafondet, til tilskudd. Saken skal behandles av fondsstyret, jfr Vefsnafondets regelverk 7. I henhold til kommunens delegasjonsreglement legges saken frem for hovedutvalg for næring, natur og miljø for innstilling, før behandling av fondsstyret. Saksopplysninger: Hattfjelldal Kommune mottok den søknad fra Børgefjell-Laft AS om omgjøring av bulletlån på kr ,- til tilskudd. Lånet de søker om å få omgjort ble innvilget i sak FS 123/10 (Vedlagt). I vedtaket fremkommer det at bedriften kan få ,- kroner av lånet omgjort til tilskudd ved forfall, dersom de dokumenterer utlagte kostnader. Lånet ble innvilget med det som formål å dekke kostnader knyttet til utvikling av driften til å også kunne håndtere stavlaftproduksjon, og til markedsføringstiltak. I oppsatt budsjett ble det fremsatt forholdsvis små kostnader ved omstillingen ( ,-) mens størst andel skulle gå til markedsføring, totalt ,- av oppsatte kostnader. Siden bedriften fikk innvilget lån i desember 2010, frem til årsskiftet 2013, har de økt inntektene om 37 %, og de melder om økt ordrepågang og aktivitet. Blant annet har de siden lånet ble innvilget økt arbeidsstokken med 1,5 årsverk slik at det nå er seks ansatte i til sammen fem årsverk hos bedriften. Det har kommet frem av kommunikasjon mellom søker og administrasjonen at den planlagte markedsføringskampanjen ikke er gjennomført i sin helhet. Dette har sin årsak i at omstrukturering av driften har tatt lengre tid, og krevd mye mer arbeid enn planlagt. I tillegg har bedriften opplevd stor økning i ordrepågang på de nye stavlaftproduktene. Det ser derfor ut til at omsettingen i 2013 nærmer seg det nivå bedriften hadde før finanskrisen i 2008/9. Vurdering: Forholdet til EØS-regelverket: Lånet ble i desember 2010 gitt etter vurdering om at Dette omstillingsprosjektet faller inn under reglene om støtte til omstilling, benevnt som "Støtte til FoUoI" (forskning,utvikling og innovasjon) og "Støttetjenester i fm. med nyskaping". Det er altså ikke presisert i vedtaket fra fondsstyret at støtten skal brukes til markedsføring, men til omstilling. Etter EØS regelverket kan det ikke gis mer enn 45 % tilskudd til eksperimentell utvikling hos små bedrifter. Etter hva saksbehandler kan se, er det dette unntaket som er brukt. Dermed kan det ikke gis større tilskudd enn kr ,- inklusivt renter på lånet. Dette tilsvarer 45% av det innleverte prosjektregnskapet. Påløpte renter på forfalsdato vil bli: , , ,-

7 Side 7 av 24 Total rentestøtte: ,- Da det allerede er lovt tilskudd på ,- i tillegg, er totalt innvilget støtte ,- Man vil da ha spillerom til å ettergi yterligere ,- innenfor de rammer som unntaket gir. Bedriften vil da måtte betale tilbake kr ,- på forfallsdatoen En annen mulighet er å gi bedriften ytterligere to år rente og avdragsfrihet. Dette vil innebære tilskudd i form av rentefrihet til en totalverdi av ,- År Kommentar Lånebeløp Rentesats Dager Rentestøtte , % , , % , , % , Til , % 25 1, Fra , % , , % , , % 25 1,101 Total rentestøtte ved rente og avdragsfrihet i 5 år: ,- Renten er beregnet ut i fra EFTA s referanserente. Den er i dag 2,02 %, men med bakgrunn i Innovasjon Norges beregningsmodell legges på to prosent, på grunn av drifts- og sikkerhetsrisiko, slik at det her er regnet med rente på 4,02 %. Med bakgrunn i ovenfor stående finnes da åpning for å ettergi totalt kr ,- av lånet som tilskudd. Det er etter reglene for Vefsnafondet ikke anledning til å gi rente- og avdragsfrihet ut over 5 år. Det er i tillegg mulig å omgjøre lånet til serielån med nedbetalingstid på ytterligere 5 år, det vil si total lånetid på 10 år. Bagatellmessig støtte: Det finnes også mulighet til å gjøre om støtten til bagatellmessig støtte, med et støttetak på ,- euro, eller ,- norske kroner. Hele støttebeløpet må da oppgis som bagatellmessig støtte, da det ikke er anledning til å gi bagatellmessig støtte til å dekke de samme kostnadene som det allerede har vært gitt tilskudd til. Da Børgefjell laft ikke har mottatt andre tilskudd enn det som omtales i denne saken, finnes det med andre ord åpning for å gjøre om hele beløpet til tilskudd, etter unntaket for bagatellmessig støtte. Reglene for Vefsnafondet krever i 6-3: Det stilles som hovedregel krav om 30% egenkapitaldekning i alle investeringstiltak det søkes kommunal støtte til. Egenkapital kan bestå av både kroner og egeninnsats. Søker har lagt frem prosjektregnskap, der det fremkommer at det hittil er brukt kr ,- på omstillings og markedsføringstiltak, av en opprinnelig ramme på ,-: Omstilling av produksjon ,- Tegnearbeider ,- Markedsføring ,-

8 Side 8 av 24 30% av dette beløpet er kr ,-. Det finnes åpning i reglene om bagatellmessig støtte som tilsier at det da er lovlig å ettergi resterende beløp, kr ,- Det har aldri tidligere vært innvilget tilskudd på så mye som 70% fra Vefsnafondet, og en bevilgning av en slik størrelse vil gi presidens for behandling av fremtidige søknader. Da bedriften har lagt frem dokumentasjon på utgifter, kan det ettergis kr ,- av lånet allerede nå, jfr vedtak FS 123/10. Skyldigbeløp blir da, med ettergivelse av kr ,- på ,- men av dette kan ikke mer enn kr ,- Resterende beløp MÅ tilbakebetales. Søknaden kan behandles etter reglene for bagatellmesigstøtte på følgende måter: Det gjenstående lånebeløpet på kr ,- kan ettergis delvis som bagatellmessig støtte. Gjenstående lån vil være kr ,- Det kan innvilges rente- og avdragsfrihet i ytterligere to år, og lånet skal da enten; o Innfris i delvis (inntil kr ,-) den mot at søker leverer påkrevd regnskap og sluttrapport. eller o Gjøres om til serielån med fem års nedbetalingstid. Lånet kan allerede ved forfall gjøres om til serielån med fem års nedbetalingstid. Lånet kan kreves betalt i sin helhet ved forfall. (søknaden avslås). Siden omstillingen må anses å være vellykket, med både økt omsetting og sysselsetting, ser ikke saksbehandler grunn til at man skal kreve bedriften for ytterligere dokumentasjon på kostnadene. Til tross for at det er brukt betydelig mer midler til selve omstillingen, hovedsakelig i form av arbeidstimer, og mindre midler enn planlagte markedsføringstiltak, synes bedriften å ha kommet i mål med sine planer. De har tilpasset tiltakene etter de behov som oppsto under veis, og har nå god ordrepågang og omsetting. Med bakgrunn i den støtte som fondsstyret allerede har gitt til andre bedrifter ved utvidelser og omstilling, synes det å være presedens for å kunne omgjøre lånet delvis til bagatellmessig støtte. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser. Økonomiske konsekvenser vil avhenge av hvor vidt lånet ettergis som tilskudd, og hvor vidt dette fører til tap av renteinntekter og hovedstol fra fondet. Kontering: Kun balanseføring. Konklusjon/anbefaling: Da det finnes mange løsninger oppgis det her flere alternativ som bør diskuteres i fondsstyret. Det er forsøkt å legge opp til alternativ som sparer søker og administrasjonen for omfattende papirarbeid. Det er dog mulig å kombinere alternativ b og c. Total rentestøtte må oppgis til søker når vedtaket sendes ut. Alternativ a: Det ettergis kr ,- som allerede er vedtatt, jfr vedtak FS 123/10. Det gis ytterligere to år rente- og avdragsfrihet på lån på kr ,- der samlet rentestøtte for 5 år er kr ,- Ved forfall den ettergis ytterligere ,- kroner. Resterende beløp på kr ,- forfaller i sin helhet Samlet tilskudd har da en verdi på kr ,- inklusivt rentestøtte. Dette tilsvarer 45% av prosjektets totalkostnader. Alternativ b: Hele tilskuddet gjøres om til bagatellmessig støtte. Det ettergis ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Det ettergis ytterligere ,- slik at totalt tilskudd inklusivt rentestøtte er kr ,- som tilsvarer 70% av prosjektets totale kostnader. Resterende lånebeløp på kr ,- forfaller den

9 Side 9 av 24 Alternativ c: Det ettergis kr ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Resterende lån på kr ,- gjøres om til serielån fra , med nedbetalingstid på 5 år. Totalt tilskudd inklusivt rente og avdragsfrihet er kr ,- som tilsvarer 21,5% av prosjektkostnadene. Alternativ d: Det ettergis kr ,- som allerede vedtatt jfr. Vedtak FS 123/10. Resterende lånebeløp på kr ,- forfaller som avtalt Totalt tilskudd inklusivt rente og avdragsfrihet er kr ,- som tilsvarer 21,5 av prosjektkostnadene. Alternativ e: Børgefjell Laft AS innvilges ettergivelse av lån på kr ,-, gitt i FS 123/10. Lånet omgjøres til tilskudd innfor ordningen bagatellmessig støtte, jfr. Vefsnafondets retningslinjer. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver

10 Side 10 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: GBNR-09/04 12/643 13/7034 Sigridur Sigursveinsdottir Behandling av klage på vedtak NNM-024/13 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Rådmannens innstilling Det legges fram to alternativ til vedtak, hvorav rådmannen innstiller på alternativ 1: Alt. 1: Klagen tas til etterretning og NNM vedtak 024/13 oppheves. Nytt vedtak lyder: Søknad om fradeling av våningshus på gnr 9 bnr 4 innvilges i henhold til Jordlovens 12. Særlig tungtveiende er hensynet til driftsmessig gode løsninger og bosetting i området. Fradeling i forbindelse med overdragelse vil medføre utvidelse av driften på gården, og planer om og mer enn tredoble dyretallet vil føre til bedre driftsgrunnlag og utnyttelse av gårdens resurser, også for fremtidige generasjoner. Det forutsette at gnr 9 bnr 23 føres tilbake til gnr 9 bnr 4 samtidig med fradeling etter denne søknad. Alt. 2: NNM vedtak 024/13 fra opprettholdes og klagen avvises Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling, alternativ 1 enstemmig vedtatt. NNM-039/13 Vedtak: Klagen tas til etterretning og NNM vedtak 024/13 oppheves. Nytt vedtak lyder: Søknad om fradeling av våningshus på gnr 9 bnr 4 innvilges i henhold til Jordlovens 12. Særlig tungtveiende er hensynet til driftsmessig gode løsninger og bosetting i området. Fradeling i forbindelse med overdragelse vil medføre utvidelse av driften på gården, og planer om og mer enn tredoble dyretallet vil føre til bedre driftsgrunnlag og utnyttelse av gårdens resurser, også for fremtidige generasjoner. Det forutsette at gnr 9 bnr 23 føres tilbake til gnr 9 bnr 4 samtidig med fradeling etter denne søknad.

11 Side 11 av 24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Ny avkjørsel Storhaugen.pdf Oppsummering av saken: Mildfrid Aakre Nilsen og Oskar Nilsen eier Storhaugen gnr 9 bnr 4 i Hattfjelldal. De ønsker i forbindelse med generasjonsskifte å dele fra våningshuset med tomt til seg selv. Det planlegges å benytte huset sønnen bor i til våningshus og på denne måten «snu» tunet slik at nåværende våningshus ikke blir i senter i tunsammenheng. Sønnens hus (gnr 9 bnr 23) planlegges innlemmet i gnr 9 bnr 4. Følgende vedtak ble fattet i NNM-024/13: Søknad om fradeling av våningshus med tomt fra eiendommen Storhaugen gnr 9 bnr 4 avslås jfr. jordloven 12. Avslaget begrunnes med at drifts- og miljømessige ulemper vil bli for store med ei selvstendig fritt omsettelig tomt i tunsammenheng, som grenser til dyrka jord. Deling er heller ikke forsvarlig ut fra hensynet til den avkasting eiendommen kan gi og det er heller ikke samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Vedtaket er påklaget, og søker har lagt fram en god del relevant tilleggsinformasjon som legges ved her. Saksopplysninger: Det vises til tidligere saksframlegg fra jordbrukssjefen. Etter at vedtaket ble fattet er det gjort endinger i jordlovens 12, samt at kommunen har i sak KS 041/2013 vedtatt ny arealplan for Hattfjelldal kommune. I tillegg har søker lagt fram relevant tilleggsinformasjon. Lovhjemler og forhold til gjeldende lover: Fradeling krever søknad og tillatelse, jf. plan- og bygningsloven (PBL) 1-6, jf første ledd, bokstav m. Det følger av PBL 11-6, andre ledd at tiltak etter 1-6 ikke må være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser. Omsøkt fradeling ligger i kommuneplanens LNFR-areal, sone II. I planbestemmelsenes pkt er følgende vedtatt: «Hvis det er tatt rimelig hensyn til jord- og skogbruksinteresser, miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Dette innebærer at oppføring av bolig-, ervervs-, og fritidsbebyggelse samt fradeling til slike formål ikke er tillatt i følgende områder: Områder som er nærmere 60 meter for innsjøer/vann og elvene... Ørjedalsbekken (jfr. PBL 1-8)» Fradeling til boligformål vil derfor ikke kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å kunne innvilge, jf. PBL 11-6 om rettsvirkning av kommuneplanens arealdel. Omsøkt fradeling er mer enn 60 meter fra Ørjevatnet. I tillegg er Storhaugen merket som hytteområde. Det er derfor ikke lenger behov for høring i saken. Det var dog ingen vesentlige innstillinger til deling da saken var på høring i Jordlovens 2 fastslår at loven gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR-formål. Den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller

12 Side 12 av 24 skogbruk må ha delingssamtykke jf. 12. Kommunene har fra overtatt fullmakt fra departementet til å avgjøre alle delingssøknader etter jordloven. Følgende gjengis jordlovens 12, endret 1. juli Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Jordlovens 12 deling ble endret med virkning fra 1. juli Rundskriv M-1/2013 gir retningslinjer for praktisering av den nye delingsbestemmelsen og brukes som veiledning i dette saksframlegget. En søknad som ikke er endelig avgjort når lovendringen trer i kraft skal vurderes etter reglene i jordloven 12 slik de er etter lovendringen. De nye reglene skal brukes når kommunen vurderer søknaden som førsteinstans og Fylkesmannen som klageinstans selv om søknaden er kommet inn før reglene ble endret. Dersom en vurderer å omgjøre et vedtak som er truffet før lovendringen trådte i kraft i medhold av forvaltningsloven 35, må det også i den vurderingen tas hensyn til at reglene er endret. (pkt 5.3 i Rundskriv M-1/2013) Saken er tidligere behandlet etter jordloven, selv om eiendommen som ønskes fradelt allerede er bebygd og saken ikke dreier seg om omdisponering av jord i den forstand.

13 Side 13 av 24 Fra Jordloven 2, virkeområde: Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: a) I reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelse fastlegger faresone, jf. plan- og bygningsloven b) I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til 1. bebyggelse og anlegg, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om spreidd utbygging som krev at det ligg føre reguleringsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan eller reguleringsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. I ny arealplan ligger eiendommen som det er søkt om deling av i LNFR-område sone 2, hvor det kan tillates byggeaktivitet (pbl 11-8, c) Området ligger i sektor II og gir anledning til fradeling/bygging av fire boliger, seks fritidsboliger og to næringsbygg i planperioden. (Utenom bygg i stedbunden næring.) Det kan derfor diskuteres om eiendommen kan være unntatt jordloven, jfr 2. Det er imidlertid ikke utarbeidet reguleringsplan for området. Da huset som søkes fradelt er en del av landbrukseiendom i et område som er regulert til landbruk, og det ikke forligger reguleringsplan for området, anser saksbehandler at saken skal behandles etter jordloven, jfr 12, første ledd: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Vurdering: Saken er tidligere grundig gjennomgått, og vurdert opp mot da gjeldende lover. Det vises for øvrig til tidligere saksframlegg, vedlagt. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, som det i utgangspunktet er søkt om, er ikke lenger nødvendig, da ny arealplan med angitt antall fradelinger i sonen er angitt. I forhold til PBL kan altså fradeling tillates. Det er som tidligere nevnt behov for å vurdere søknaden etter Jordlovens 12. Forholdene på gården: Storhaugen drives i dag av Milfrid og Oscar Nilsen og gården planlegges overdratt til deres sønn innen årsskiftet. De har i tillegg voksen datter som bor kort vei fra gården, i bolig som tidligere er fradelt gården. Sønnen, Rolf Georg har planer om å utvide driften på gården fra 52 vinterfôra sauer, til 180. Etter utvidelsen vil besetningen tilsvare ca ett årsverk. Rolf har gjort avtale med Statskog om 10 års leie av 125 dekar som skal brukes til grasproduksjon i forbindelse med utvidelsen. Han har også fått utarbeidet tegninger og planer for nytt sauefjøs, som rommer 180 dyr. I forbindelse med utbyggingen vil tunet bli snudd, slik at adkomst til driftsbygninger blir mot hans nåværende bolig. Det er ikke kun på grunn av delingssaken at det er mest hensiktsmessig å snu tunet, men det er også mest hensiktsmessig på grunn av plassen på gårdstunet. Det kan derfor argumenters for at dersom Rolf Georg med familie skulle overta hovedhuset på gården ved overdragelse, vil tunets sentrum peke mot hans nåværende bolig som allerede er fradelt. Det vil føre til samme ulemper i forhold til beboere i den fradelte boligen, som man har påpekt allerede i saksframlegg tidligere. Her kan det framlegges argumenter fra det nye rundskrivet:

14 Side 14 av 24 Kommunen må også ta hensyn til nasjonale føringer for bruksstrukturen, som for eksempel at en skal verne om arealressursene og søke å oppnå driftsmessig gode løsninger. Hensynet til bosetting i distriktene er også et nasjonalt hensyn. Lokal skjønnsutøvelse vil ofte være viktig i saker om fradeling. Tjenlig og variert bruksstruktur og bosetting er eksempler på områder som varierer fra kommune til kommune og hvor kommunen må vektlegge hensynene ut fra lokale forhold. I slike saker er det naturlig at kommunen har et vidt handlingsrom. (pkt. 3.1 i Rundskriv M-1/2013) Dersom man ikke godtar fradeling i denne saken, og det fører til at Rolf Georg ikke kan overdra gåren fra sine foreldre, vil dette sannsynlig føre til at sauedriften på Storhaugen legges ned, og jordbruksarealene leies ut. Det kan argumenteres for at dette ikke er å støtte opp under tjenelig og variert bruksstruktur og bosetting. Saken bør derfor vurderes også ut fra hensynet til fremtidig generasjoner (Rolf Georg og hans familie). Det fremkommer klart av søknaden at fradeling er avgjørende for at overdragelsen skal kunne realiseres. I det nye rundskrivet blir fradeling av kårboliger spesielt omtalt: Det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. En har lang og fast praksis for at en tillater omdisponering til kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Behovet for kårbolig synes ikke lenger å være like stort som før. Det må foretas en nyansert vurdering av behovet for kårbolig. Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. (pkt 6.4.2, side 12 i Rundskriv M-1/2013) Nå har man allerede fradelt Rolf Georg sin nåværende bolig, og det er ikke egentlig snakk om tillatelse til oppføring av kårbolig, men tilbakeføring av allerede fradelt bolig, og fradeling av det bolighuset som nå står som hovedhus. Gården vil derfor ikke være uten hovedhus, slik det ble hentydet i tidligere saksframlegg. Videre kan det også argumenteres med at denne endringen er nødvendig av hensyn til drift av eiendommen, da det er fare for at driften legges ned, dersom det ikke lykkes å finne de økonomiske resursene som er nødvendige for å kunne overdra eiendommen. I veilederen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, er det signalisert at fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av alle relevante hensyn i saken. I de tilfellene kommunen ser at søknaden ikke kan innvilges, kan kommunen ta kontakt med søker med sikte på å finne fram til en alternativ løsning som kan godtas, jf. punkt 5.1. i rundskriv M-1/2013 En har en plikt til å behandle like saker likt. Det er bare grunnlag for forskjellsbehandling når det er saklig grunn til det. (pkt 6.5, side 12 i rundskriv M-1/2013) Saken må derfor behandle likt som like saker, samtidig som det må foretas individuell vurdering av alle relevante hensyn i saken. Som det fremkommer av den opprinnelige saken, har jordbrukssjefen og næringsrådgiveren (og nå sist NTK leder) drøftet saken med søker og familien ved flere anledninger. Det kan virke som søker har tenkt seg ferdig, og kommet til den konklusjon de selv ønsker, og ser mest hensiktsmessig for videre planer for gården. At det kan finnes mulige andre løsninger på saken, som for eksempel at søker og sønnen bytter bolig, har de vært lite interessert i å diskutere, da dette vil føre til ulemper for begge parter, når fjøset er ferdig utbygget. Søker har etter at klagen ble lagt frem, også supplert med en god del dokumentasjon, og tegninger med blant annet forslag til løsning på adkomst til tunet og det nåværende hovedhuset. Jordlovens 12:

15 Side 15 av 24 Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. (pkt. 7.2 i Rundskriv M-1/2013) Her synes saksbehandler at man like godt kan snu på saken, i forhold til tidligere saksframlegg, og se den fra et utgangspunkt der man ønsker å innvilge søknaden. Her har søker argumentert med at sønnen ønsker å utvide driften etter overdragelse, og at det er mest hensiktsmessig da å snu tunet. Det er ikke snakk om å ta dyrket eller dyrkbar mark under verken hus eller veier, og man bør da vurdere om fradeling er riktig for å samle resursene som grunnlag for landbruksdrift for fremtidige eiere. Forholdet til tidligere saker: I behandling av søknaden ble det lagt vekt på tidligere saker, der fradeling av boliger på gårdstun har ført til konflikter, som senere har ført til vansker for jordbruksdriften. Det fines imidlertid også andre saker, der fradeling har vært tillatt. Argumentasjonen mot fradeling i denne saken er brukt for fradeling i sak på Nyvoll i Susendal, selv om det der ikke var påbegynt bygging, kun fradeling av tomt. Her ble det satt som vilkår at det skulle opparbeides egen atkomst til fradelingen, slik at ikke trafikk til ny bolig skulle gå gjennom gårdstunet. Eiendommen Nyvoll er på 526 dekar, fordelt på 172 dekar fulldyrka jord, 11 dekar overflatedyrka, 2 dekar innmarksbeite, 329 dekar produktiv skog og 12 dekar anna areal. Eiendommen Storhaugen er på 1618 dekar, det er 71,6 dekar fulldyrka jord og 7,5 dekar innmarksbeite. Det produktive skogarealet er på ca 249 dekar. Resten er utmark/godt utmarksbeite for sau. I Nyvollsaken ville samtykke til fradeling medføre opprettelse av en fritt omsettelig enhet midt i et landbruksområde i aktiv drift. Atkomst til tomta måtte gå over dyrka mark, da den eneste atkomst utenom er gjennom tunet. Det er ikke aktuelt, fordi dette vil kunne medføre betydelige driftsmessige ulemper. Fradeling av tomt til boligformål inntil dyrka mark ville også kunne medføre ulemper for eieren av tomta, for eksempel i form av lukt ved spredning av husdyrgjødsel, og støy fra landbruksmaskiner. Dette må man imidlertid forutsette at en potensiell kjøper er oppmerksom på. Fra samme sak: «Hattfjelldal kommune er preget av nedgang i folketallet, det at et ungt par flytter til bygda, er aktive i arbeidslivet og har planer om å videreføre gårdsdrifta på bruket, må anses som meget positivt. Det er ikke andre aktuelle steder på eiendommen hvor det er muligheter for å fradele ei tomt, og ettersom den aktuelle parsellen ikke er dyrkbar, kan en fradeling godkjennes i dette tilfellet. Samme argumentasjon burde kunne brukes her, det at det er en allerede etablert familie bosatt der, på utskilt tomt, som de mener å tilbakeføre til gården dersom fradelingen av kårbolig går i orden og tunet snus. Den unge familien har i tillegg ønske om å få i gang tilleggsnæring på gården, som kan øke områdets attraktivitet, spesielt for andre bønder, og disse planene er avhengige av at overdragelsen går igjennom. Søkere må heller ikke forskjellsbehandles slik at det skal være større fordel å komme tilflyttende til kommunen, enn å ville bli boende. Når det gjelder miljømessige hensyn, er det klart av rundskrivet hva man skal ta hensyn til:

16 Side 16 av 24 Formuleringen miljømessige ulemper knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området. Formuleringen tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. (rundskriv M-1/2013, s 20) Saksbehandler kan ikke se at miljømessige ulemper ved å snu tunet er større en hva de allerede er ved nåværende tunstruktur, forutsatt at Rolf Georg gjennomfører de planer han har skissert og lagt frem for kommunen, vedrørende ny adkomst til det nåværende våningshuset. Videre i rundskrivet pkt står det: Tredje ledd annet punktum stiller opp de landbruksmessige hensynene som vurderingen skal ta utgangspunkt i. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. (s. 18) Dersom man finner at søknaden ikke kan innvilges etter jordlovens 12, tredje ledd, skal saken vurderes etter fjerde ledd som omtaler hensynet til bosetting i området. I rundskrivet er veiledningen klar: Fjerde ledd åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Regelen er ment å gjelde hensynet til bosetting generelt, ikke bare hensynet til bosetting på landbrukseiendommer. Det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på gården fordi den vil kunne nyttes til bolig av andre. (rundskriv M-1/2013, pkt 8.4, s. 21) Det understrekes at det må foretas en konkret og individuell vurdering av alle relevante hensyn i saken. På bakgrunn av overstående argumentasjon kan det være grunn til å legge fram et nytt alternativ til vedtak, i tillegg til det opprinnelige framlegget, Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det foreslås to alternativer til vedtak: Alt. 1: Klagen tas til etterretning og NNM vedtak 024/13 oppheves. Nytt vedtak lyder: Søknad om fradeling av våningshus på gnr 9 bnr 4 innvilges i henhold til Jordlovens 12. Særlig tungtveiende er hensynet til driftsmessig gode løsninger og bosetting i området. Fradeling i forbindelse med overdragelse vil medføre utvidelse av driften på gården, og planer om og mer enn tredoble dyretallet vil føre til bedre driftsgrunnlag og utnyttelse av gårdens resurser, også for fremtidige generasjoner. Det forutsette at gnr 9 bnr 23 føres tilbake til gnr 9 bnr 4 samtidig med fradeling etter denne søknad. Alt. 2: NNM vedtak 024/13 fra opprettholdes og klagen avvises. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver

17 Side 17 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-223, FA-U00 10/238 13/6371 Sigridur Sigursveinsdottir Søknad om utsettelse - tilbakebetaling lån Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Fondstyret /13 Rådmannens innstilling Brennbakk Transport AS innvilges et rente- og avdragsfrihet lån på kr ,- til dekning av opprinnelig lån på samme beløp. Lånets konverteringsdato settes til , sammenfallende med forfallsdato på eksisterende lån. Nytt lån på kr. 2,6 mill. gis med rente- og avdragsfrihet i 2 år, med total nedbetalingstid på 5 år. Det vil si at siste avdrag betales i april Rente på nytt lån settes til ESAs referanserente + 1,5%. Nytt lån skal pantesikres. Lånet gis for øvrig i hht Vefsnafondets retningslinjer. Fondsstyret setter som vilkår for lånet at bedriftens styre kompletteres med nødvendige kompetanse Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-040/13 Innstilling: NNM utvalget gir følgende innstilling til fondsstyret: Brennbakk Transport AS innvilges et rente- og avdragsfrihet lån på kr ,- til dekning av opprinnelig lån på samme beløp. Lånets konverteringsdato settes til , sammenfallende med forfallsdato på eksisterende lån. Nytt lån på kr. 2,6 mill. gis med rente- og avdragsfrihet i 2 år, med total nedbetalingstid på 5 år. Det vil si at siste avdrag betales i april Rente på nytt lån settes til ESAs referanserente + 1,5%. Nytt lån skal pantesikres. Lånet gis for øvrig i hht Vefsnafondets retningslinjer. Fondsstyret setter som vilkår for lånet at bedriftens styre kompletteres med nødvendige kompetanse.

18 Side 18 av 24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen Oppsummering av saken: Saken omhandler søknad fra Brennbakk Transport AS om utsettelse av tilbakebetaling av lån. Lånet er rente og avdragsfritt, og forfaller i sin helhet Det er nødvendig å behandle denne søknaden på nåværende tidspunkt, da bedriften også har søkt om tilskudd til Prosjekt kombitransport. Siden bedriften har svært begrensede muligheter til å motta tilskudd, må denne søknaden prioriteres. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok den søknad fra Brennbakk transport AS om utsettelse av tilbakebetaling av lån. Bulletlånet på kr ble innvilget av fondsstyret for Vefsnafondet i sak FoS 006/11. Bedriften fikk samtidig tilskudd til opplæring på kr ,- Lånet er rentefritt og forfaller i sin helhet Brennbakk Transport AS jobber for tiden med flere prosjekt som er siktet på å bedre bedriftens konkurranseevne, og øke omsetning og lønnsomhet. Bedriften har hatt god nytte av den økonomiske støtten de har fått hittil, og brukt den for å bygge bedriftsintern kompetanse. Vurdering: Forholdet til EØS regelverket: Bedrifter i transportsektoren er noe særskilte i forhold til mulighetene for å yte tilskudd. Det finnes kun åpning til å yte tilskudd på inntil euro i løpet av en tre års periode i form av bagatellmessig støtte. Dette tilsvarer i 2013 norske kroner ,- Oversikt over tildelte tilskudd: 2010 ( ,-) ,- (Lån på ,-) Renter , Renter , Renter , I tillegg er det innvilget rentestøtte til som skal medregnes, kr ,- Totalt innvilget tilskudd fra til ,- Det finnes derfor åpning for å yte bagatellmessig støtte på inntil kr ,- i lånerenter og/eller tilskudd på nåværende tidspunkt. Det kreves av bagatellmessig støttetildelinger at disse skal vare transparente. Det vil si at man må på tilskuddstidspunktet kunne beregne nøyaktig støtte. Regelverket angir konkrete vilkår for når lån, garantier, kapitaltilførsel og risikokapital kan anses som transparent støtte: Ved lån må brutto støtteekvivalent være beregnet på bakgrunn av markedsrenten på tidspunktet for tildeling av støtte. Markedsrenten i denne sammenheng tilsvarer

19 Side 19 av 24 referanserenten som ESA årlig publiserer på sine hjemmesider. (EØS-avtalens regler om offentlig støtte, side 71) Tar man utgangspunkt i referanserente på det tidspunkt som lånet ble innvilget (jfr EØS regelverket s.71 i veileder) vil tilskudd i form av rente og avdragsfrihet frem til tilsvare kr ,- i perioden som nå behandles, i tillegg til allerede innvilgede tilskudd. Dette overskrider de grenser som settes av EØS regelverket for tillatt bagatellmessig støtte. Lånet er opprinnelig gitt med 6,03% rente med bakgrunn i beregnet risiko på utlånstidspunktet. I henhold til Innovasjon Norge sin beregningsmodell for referanserente, skal risikoen vurderes på nytt ved ny behandling. Risikoen anses å være betydelig mindre på nåværende tidspunkt da iverksatte tiltak har styrket bedriftens økonomi. Dagens referanserente ligger på 2,02%, og i henhold til IN sin beregningsmodell settes rente på eventuell ny periode til 4,02% Oversikt over innvilgede tilskudd vil da se slik ut: 2010 ( ,-) ,- (Lån på ,-) Renter , Renter , Renter , Renter , Renter , Renter til ,- Da bagatellmessig støtte alltid skal beregnes i tre års perioder tilbake i tid fra vedtaksdato, vil totalt innvilget bagatellmessig støtte i perioden til utgjøre kr ,- som er innenfor de rammer som settes av EØS regelverket. Forholdet til Vefsnafondet: I Vefsnafondets regelverk 6-4 settes det rammer for maksimal lånetid som følger: Lån fra fondet skal kreves pantesikret. Det kan innvilges inntil 5 års rente- og/eller avdragsfrihet. Lån kan ikke gis med lengre nedbetalingstid enn 10 år, inkludert evt avdragsfri periode. Jfr. pkt.1 gis det ikke lån til grunnfinansiering. Dermed finnes det åpning for å innvilge ytterligere to år rente- og avdragsfrihet, og nedbetalingstid i yterligere fem år. Hele lånet må da være tilbakebetalt seinest innen , og renten må settes til markedsrente, da det ikke finnes rom innenfor regelverket til å gi ytterligere rentelette. Etter gjennomgang av bedriftens økonomi anbefales det at man innvilger rente og avdragsfrihet frem til , og at lånet der etter kan etter søknad omgjøres til serielån, på markedsrente. Dette vil kunne gi bedriften tid og rom til å gjennomføre de omstillings- og endringsprosjekter de nå holder på med.

20 Side 20 av 24 Brennbakk transport har forbedret sin økonomi siden lånet ble innvilget, og går i dag med godt overskudd. Det er derfor ikke grunn til å frykte at det er særlig stor risiko knyttet til å forlenge den rente- og avdragsfrie perioden. Lånet er dels sikret i fast eiendom, men også i kjøretøyene. Derfor taper pantesikringen seg, jo lenger tid det går, og det bør vurderes å kreve ny pant. Da bedriften har flere prosjekt på gang og søknad om tilskudd til behandling Hattfjelldal Vekst, anbefales det ikke at man ettergir deler av lånet. Ved å heller innvilge tilskudd til enkelte prosjekter er det større sannsynlighet for at bedriften faktisk gjennomfører disse prosjektene, som forhåpentligvis kan tilføre bedriften både kompetanse og større lønnsomhet. Handlingsrommet innenfor EØS regelverket er i tillegg nærmest oppbrukt. I samtaler mellom saksbehandler og Jarle Brennbakk har det kommet frem at bedriften holder på med investeringer i nye kjøretøy, og ansetter flere sjåfører. Man kan derfor se for seg at det å gi dem økonomisk rom til å gjennomføre disse utvidelsene er med å øke sysselsetting i kommunen. Bedriften har i dag behov for å ansette ny daglig leder, og de har signalisert at de ønsker å gjennomføre ansettelse og/eller kompetanseheving for å få dette på plass, innen kort tid. Det kunne også være fordel for bedriften å heve kompetansen i styret, for eksempel ved å få inn eksterne styremedlem, som kan bidra med erfaring og gode råd. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen administrative konsekvenser. Vefsnafondet vil tape renteinntekter som tilsvarer innskuddsrente på lånet i den perioden det ikke er tilbakebetalt. Dette tilsvarer ca ,- kroner totalt i en toårsperiode, forutsatt at lånet betales tilbake i sin helhet innen Konklusjon/anbefaling: Rådmannen anbefaler at det innvilges rente- og avdragsfrihet på utestående lån på kr ,- Verdien av ettergivelsen er beregnet til å ha en verdi på kr ,- i løpet av en to års periode. Det utarbeides nye låne- og pantedokumenter. Sigridur Sigursveinsdottir Næringsrådgiver

21 Side 21 av 24 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE /942 13/6706 Sigridur Sigursveinsdottir Søknad om støtte Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Fondstyret /13 Rådmannens innstilling: Kåre Ørjedal ENK innvilges investeringstilskudd på inntil ,- kroner, som tilsvarer 10 % av godkjente kostnader ved investeringsprosjektet. Tilskuddet kan utbetales i flere terminer, men 25 % av tilskuddsbeløpet tilbakeholdes inntil søker har levert regnskap og sluttrapport for prosjektet. Det forutsettes at Ørjedal godkjenner ny finansieringsplan, og fondets betingelser for øvrig. Tilskuddets betingelser må godtas innen tre uker, og tilsagnet varer i 18 måneder fra vedtaksdato. Kontering: kr , kr , Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-041/13 Innsilling: NNM utvalget gir følgende innstilling til fondsstyret: Kåre Ørjedal ENK innvilges investeringstilskudd på inntil ,- kroner, som tilsvarer 10 % av godkjente kostnader ved investeringsprosjektet. Tilskuddet kan utbetales i flere terminer, men 25 % av tilskuddsbeløpet tilbakeholdes inntil søker har levert regnskap og sluttrapport for prosjektet. Det forutsettes at Ørjedal godkjenner ny finansieringsplan, og fondets betingelser for øvrig. Tilskuddets betingelser må godtas innen tre uker, og tilsagnet varer i 18 måneder fra vedtaksdato. Kontering: kr , kr ,-

22 Side 22 av 24 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet i forvaltningen. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om støtte Oppsummering av saken: Saken omhandler søknad om tilskudd fra Kåre Ørjedal, i tilknytting til utvidelser hos Ørjedal Maskin. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune mottok den søknad om tilskudd til kjøp og utarbeidelse av festetomtene knyttet til Arborveien 3, og kjøp av byggesett til lagerbygging. Tomtene bearbeides for bygging med oppfylling og graving for å få oppstillingsplass for maskiner og redskap, og lagerbygging. Vurdering: Vurdering av bedriften: Kåre Ørjedal eier de bygninger som Ørjedal Maskin AS (ØM) har sin virksomhet i. Selv om Kåre sitt foretak har eget organisasjonsnummer, så eier han også 100 % av Ørjedal Maskin AS, og derfor må begge bedriftene vurderes som en helhet. Selv om Kåre Ørjedal står som søker, er det driften til ØM som vil tjene på utbygging og utvidelse. Ørjedal Maskin har drevet i Hattfjelldal siden 1968 og opererer innen bransjen Engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk, og har i tillegg omfattende verdstedsvirksomhet. Bedriften har i dag 10 årsverk fordelt på 12 stillinger i Hattfjelldal, og leverer maskiner og redskap i hele Nord Norge. I tillegg hører to datterselskap under bedriften, avdeling i Korgen og Finneidfjord. Bedriftens to servicemekanikere utfører reparasjoner og vedlikehold av de maskiner og utstyr som bedriften selger, over hele Norge, hvilket er med å gjøre kommunen vår kjent for verden rundt oss. Bedriften omsatte i 2012 for drøye 65 millioner, og har jevnt og trutt økt omsetting og bedret resultat de siste årene. Omsettingen i 2003 var til sammenligning på rundt 21 millioner. ØM er med andre ord en veldreven virksomhet med god vekst, som er en viktig arbeidsplass i kommunen. Forholdet til EØS regelverket: Bedriften har oppgitt at de ikke har mottatt tilskudd de siste tre år, og saksbehandler finner ikke dokumentasjon på det heller. Avdelingen i Korgen fikk tilskudd fra Hemnes kommune på kr ,- i forbindelse med flytting til nye lokaler i Bedriften fikk i tillegg tilskudd fra tiltaksfondet på kr ,- i oktober 2009 til investering i maskiner. Det finnes åpning til å yte tilskudd til bedriften som investeringstilskudd. ØM er å anse som små bedrift da definisjonen er at det skal være færre enn 50 ansatte, og omsetting på under 10 millioner Euro i året. Det er derfor anledning til å yte investeringstilskudd etter unntak for små- og mellomstore bedrifter. Det er anledning til å yte støtte på inntil 10 % av støtteberettigede kostnader, som vil utgjøre ,- kroner. Det anses å ikke være anledning til å gi tilskudd etter unntak for regionalstøtte, da regelverket fastslår at det først må gis støtte fra etablert støtteordning før det kan gis ad hoc støtte. Enkelttildelinger av støtte utenom etablerte støtteordninger (såkalt ad hoc støtte) kan også gis i medhold av gruppeunntaket, men kun på bestemte vilkår. For å omfattes av gruppeunntaket må en slik enkelttildeling gis i tillegg til annen støtte som gis fra en etablert transparent regional investeringsstøtteordning eller sysselsettingsordning. Enkelttildelingen kan utgjøre maksimalt 50 % av den samlede støtten som tildeles det aktuelle investeringsprosjektet. Samlet støtte kan ikke overstige den øvre støttesatsen i gruppeunntaket. (offentlig støtteveileder s 89).