Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune

Transkript

1 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune Beskrivelse Historie Framtid Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell- Harry Olausen

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 2 Innledning Lokalisering av de åtte kraftstasjonene Krokstad bruk Hva skjer Åsengen mølle Møllebygningen Sagbruket Turmuligheter langs Hæra oppstrøms Ramstad Rustad Hva nå? Susebakke Spinnerifossen Industrien i tilknytning til Spinnerifossen Narvestad Lekum Lekum i eldre tider Kraftutnyttelse i sidevassdragene Dalsagene Hedemarken Bevaring Sammendrag Hovedrapport: Hæravassdraget, Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 1

3 Forord Har under sommerjobb i Eidsberg kommune 2010 jobbet med Hæravassdraget. Prosjektet har i tilegg til denne rapporten resultert i en hovedrapport med tilstandsanalyse og forslag til utvikling langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Fint engasjement med stor frihet, kombinasjon av feltbefaring og rapportering. Har et håp om at arbeidet kan komme til nytte når kommuneplan med utviklingsplaner skal utformes for årene fremover. Kommunens potensial rundt utvikling av Hæra og Mysenelva er stort og prosjektene er gjennomførbare. La denne rapporten være til inspirasjon la gjennerobringen av Mysenelva starte! Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 2

4 Innledning Denne rapporten er ment som en tilleggsrapport til prosjektet om Hæra og Mysenelva. I den helhetlige rapporten om Hæravassdraget er Kraftproduksjonen i kommunen nevnt, men nærmere beskrivelse utelatt. I denne rapporten rettes fokuset mot kraftutnyttelsen langs Hæravassdraget i tidligere tider og i dag. Tidligere ble kraftpotensialet til Hæra utnyttet på hele åtte steder innenfor kommunens grenser. I tillegg har vannkraften blitt utnyttet til sagbruksvirksomhet på en rekke forskjellige steder langs vassdraget. Denne rapporten gir et lite syn på alt som skjedde, og det lille som skjer langs Mysenelva. I denne rapporten rettes fokuset mot kraftutnyttelse i nyere tid. For ytterligere informasjon om sagbrukene i kommunen henvises det til boken Fra vannhjul til avansert teknologi, Sagbruk i Eidsberg gjennom 400 år utgitt av Eidsberg historielag. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 3

5 1. Lokalisering av de åtte kraftstasjonene Vannføringen i Hæra har blitt utnyttet på hele elvas utstrekning gjennom kommunen. På grensen mot Trøgstad møtte vannet først Krokstad bruk. Deretter ble vannkraften utnyttet ved Åsengen, Rustad, Susebakke, Spinnerifossen, Narvestaddalen og ved Lekum. I tillegg ble det produsert strøm i sidevassdraget Dalselva. Spinnerifossen og Narvestad produserte strøm for Mysen E-verk. Bare på ett av stedene produseres det strøm i dag. Kraftverkenes lokalisering er vist i kartet under. Når jeg i denne rapporten bruker ordet kraftstasjon, menes steder langs vassdraget hvor vannkraften er utnyttet. Det være seg til sagbruk, møllebruk, eller elektrisitetsproduksjon. Figur 1: Lokalisering av kraftstasjonene langs Hæra i Eidsberg kommune Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 4

6 2 Krokstad bruk Ved Krokstad bruk er bygningene fortsatt inntakt og i bruk. At Hæra flyter stille forbi bruket vet eieren dog ikke lenger å nytte seg av. Den ødelagte demningen, samt rester av turbiner og tilhørende kraftoverføringer vitner om aktiv utnyttelse av Hæras ressurser ved Krokstadfossen i tidligere tider. På bruket er det to bygninger som begge har nyttegjort seg av vannkraft. Møllebygningen og Sagbruksbygningen. Sagbruksvirksomheten ble avviklet på begynnelsen av 70- tallet og bygningen ble etter det leid bort og fungerte som bokbinderi. Figur 2: Bilde fra demningen utenfor mølla. Veien på bru over Hæra kommer fra riksveg 123. Det er bekreftet sagbruksvirksomhet på Krokstad helt tilbake til 1600-tallet. Den første saga fungerte fra ca 1618 og ut i 1850 årene. Deretter var det ingen virksomhet før i 1792 da Peder Holmsen fikk bygdesagbevilling. Ingeniør Hans Petter Krokstad drev fra slutten av 1800-tallet trelasthandel og hadde både sag og høvleri på Krokstadfossen. Saga var lenge i familien og ble brukt helt frem til ca De siste årene bortleid til trelasthandlerne Grini og Jensen. Etter avviklingen av sagbruket var det i flere år bokbinderi i lokalene. I dag er Krokstadfossen eid av firmaet Krokstadfossen mølle AS. Firmaet har tilhold på Strømmen. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 5

7 Figur 3: Et gammelt fotografi viser Mølle og Sag på Krokstadfossen. Bildet sto på trykk i Indre Smaalenenes avis 21 juni Figur 4: Det gamle møllehuset på Krokstadfossen en sommerdag 2010 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 6

8 Figur 5: Her gikk røret inn til turbinen i mølla. Figur 6: Rester av turbin og kraftovertøring under møllehuset på Krokstadfossen. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 7

9 2.1 Hva skjer Nåværende eiere av Krokstadfossen, Petter Hoberg og Kirsten Klæbo bor selv på Strømmen. De leier bort hovedhuset, og Hoberg bruker selv deler av bygningsmassen til lager for sin virksomhet. De har imidlertid ønske om at stedet med sin lange historie skal bevares. Bygningsmassen og de gamle installasjonene krever mye vedlikehold og må pusses opp for ikke å forfalle. Arbeidet med sikring og restaurering av demningen er i gang. Kommunen er søkt om muligheter for vannhjul i tilknytning til den gamle mølla. Vannhjulet er tenkt å drive en møllestein som kan brukes til hobbymaling. Løse planer om å få vann i en av turbinene og dermed kunne drive en oppgangssag. Hoberg har ønske om utvikling rundt stedet med tilrettelegging for friluftsliv/kanopadling i vassdraget. Hoberg kunne tenke seg at stedet kan fremstå som et slags museum med tilgang til eiendommen for allmennheten. Figur 7: Hæra nedstrøms Krokstadfossen Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 8

10 3 Åsengen mølle Det er mange år siden det var mølledrift på Åsengen. Møllebygningen står der fortsatt og er etter avviklingen av mølledriften blitt brukt til blant annet høne og grisehus. Langs med Hæra bak bygningen finnes fortsatt spor etter demning og rør fra tiden med mølledrift. Selve bygningen står på grensen mellom Eidsberg og Trøgstad kommune. Dette skyldes at elveløpet ble lagt om når Hæra ble demmet opp, og turbinen ble satt i gang. Den opprinnelige grensen fulgte fra gammelt av elveløpet. Elva flyter i dag forbi det gamle møllehuset i det som under mølledriften fungerte som overløp. I ortofotoet til høyre vises situasjonen slik den er rundt møllehuset i dag. På utsnittet av det økonomiske kartverket lenger ned, ses landskapet slik det fortonte seg med demning og dam. I husene øst for mølla bodde møllemesteren som ankom mølla over bro. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 9

11 3.1 Møllebygningen Møllebygningen på Åsengen ble satt opp i 1881 eller 82 av Guldbrand Laugsleth. Laugsleth drev teglverk i østre Trøgstad og Møllehuset på Åsengen er satt opp med stein fra dette teglverket. Den siste tiden med vanndrift ble møllen drevet av to 60 hk maskiner. Turbinverket i Åsengen mølle ble etter hvert byttet ut med elektromotor. Elektromotoren står i dag trygt forvart på låven til Gunnar Høytomt som er sønn av tidligere eier, Theodor Høytomt. I en avisartikkel fra 1929 forteller daværende eier, Theodor Høytomt, at maskineriet i Åsengen mølle var av det mest moderne i Eidsberg. Mølla var velutstyrt med blant annet skredmølle med svenskesten, tre korntørker, melblander, valsestoler. Figur 8: Bilde av Åsengen i Indre Smaalenenes avis 1929 I dag fremstår mølla nærmest som falleferdig. Teglsteinen er solid, men bygningen har blant annet et stort hull i taket. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 10

12 Figur 9: Åsenge mølle slik den ser ut i dag. Sett sydfra Figur 10: Det gamle vanninntaket på Åsengen. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 11

13 3.2 Sagbruket Også ved Åsengen har det vært sagbruk. Saga ble bygd i 1918 av Theodor Høytomt, sammen med Johan Torper og Johan Østenby. Saga lå til å begynne med omtrent der Møllebygningen står i dag. I 1928 ble mølla flyttet nærmere riksveg 123, hvor den ble drevet med damp og senere med forbrenningsmotor. Forbrenningsmotoren står i dag på Folkenborg museum. Saga ble nedlagt i Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 12

14 4 Turmuligheter langs Hæra oppstrøms Ramstad Tunet på Krokstad bruk er innbydende, og langs Hæra er terrenget idyllisk både opp og nedstrøms. Lite vet de bilfarende langs riksveg 123 om de omgivelser de går glipp av noen stenkast øst for vegen. Fra Krokstad bruk kan man vandre uforstyrret hele strekningen til Åsengen bro og mølle. Med muligheten for å gå på tur i bakhodet til enhver tid er strekningen mellom Krokstadfossen og Åsengen innbydende. Sør for Åsengen slynger elva seg gjennom jordbrukslandskap frem mot Ramstadkrysset. Best turopplevelse vil det trolig bli på denne strekningen bli hvis en følger grusveien fra Åsengen bro forbi Hallerud til Ramstad. Figur 11: Bålplass langs Hæra. Noen hundre meter nedstrøms Krokstadfossen. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 13

15 5 Rustad Etter at Hæra i fred og ro har slynget seg over Homstvedtsletta og forbi Ramstad når den Rustadfossen. Magnus Soli junior er eier av fossen og områdene rundt. Skatteskyld fra Rustad viser at kvernbruk, og eventuelt også en sag, var i sving allerede på slutten av 1500-tallet. Maleriet fra Rustadfossen slik den så ut i 1846 gir inntrykk av at bygningene allerede da var gamle. Det er derfor rimelig å tro at bygningene er de samme som beskrives i et matrikkelforarbeid fra Av beskrivelsene fra 1723 fremgår det at det på Rustad var installert to hus med tre par kverner hvor korn ble malt både til husbehov og til almuen. Det står i tidsskriften at Rustad sag, trolig også kvernbruket ble ødelagt i 1640 og Derav kan disse laftehusene på bildet være fra gjenoppbygningen i 1640-årene. Figur 12: Rustadfoss Maleri av Christian August Printz Det fremgår av en artikkel i Indre Smaalenenes avis, Torsdag 27. desember 2007 at Rustad i tidligere tider hadde mange prominente eiere. Offiserer, fogder og andre embetsmenn dominerer. En beskrivelse fra 1875 gir inntrykk av et helt lite samfunn ved Rustad. Her bodde en tid tre husmenn, sagmester, møller, forpakter og garver med sine familier. I tillegg bodde eieren og familien der. I 1905 overtok familien Soli fra Spydeberg stedet. Fra denne dagen har fallrettighetene og eiendommen vært i familien Solis eie. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 14

16 Etter at familien Soli overtok ble det bygget et moderne møllebruk på stedet. Det var oldefaren til nåværende eier som overtok Rustad i Etter 45 år med mølledrift var det imidlertid slutt på mølledriften ved Rustad. Nyttårsaften 1950 brant møllebygningen ned og det var ikke aktuelt med gjenoppbygning. Fossefallet ble likevel utnyttet til strømproduksjon for eget bruk frem til Figur 13: Rustad Mølle. Bilde fra veggen til Magnus Soli Junior. Figur 14: Rustad sag til høyre. Bildet på trykk i Indre Smaalenenes avis 11. juni 1929 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 15

17 I 1929 ble det i en artikkel opplyst om at Rustad bruk var kjent langt utenfor Hærlands grenser. Hit kom bønder fra Askim og Trøgstad for å male korn. Rustad bruk omfattet på den tiden også frørenseri og sag. Første generasjon Soli på Rustad bygde opp møllebruket og saga fra bunnen av, da det tidligere sag og møllebruket var nedbrent da Soli kjøpte eiendommen. Figur 15: Rustadfossen på en sommerdag 2010 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 16

18 5.1 Hva nå? Etter samtale med Magnus Soli junior fremgår det at planene er klare for installasjon av Kraftverk. Som følge av store kostnader knyttet til installasjonen er planene lagt på is. Figur 16: Tomta hvor mølla lå. Fortsatt noe igjen av grunnmuren. Figur 17: Rett bak den gamle sagbrukstomta ligger det som i dag er verksted. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 17

19 6 Susebakke Det gamle kraftstasjonshuset ligger sentralt til i forhold til Mysen, og kan beskues under kjøring i Smedgata mellom Mysen og Ramstad. Kraftverket forsynte i sin tid sagbruket som lå på Susebakke. I dag ses fortsatt rester av Kraftstasjonsbygningen i Susebakkefossen. Figur 18: Susebakkefossen Susebakke ble utskilt fra Aasgaard i 1836 og har hatt mange eiere frem til århundreskifte. Fossen ble ikke nyttet før i 1896, da fargerieier Julius Brandsrud bygget vannsag der. I år 1900 overtok Jul Hansen sagdriften ved Susebakke. Han bygde en vannsag til, i tillegg til at han drev snekkerbedrift. Hans Martinsen kjøpte i 1918 sagbruket sammen med tre andre. De startet aksjeselskapet Susebakke Trævarefabrik Sag og Høvleri A/S. Martinsen familien kjøpte i 1920 ut de tre andre og ble drevet av familien Martinsen i 4 generasjoner. I begynnelsen av 1920-åra ble saga ombygd og fikk elektriske motorer. Det var i denne forbindelsen at kraftverket, som det i dag er rester av i fossen, så dagens lys. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 18

20 Nå er det Susebakke Eiendom som har eiendommen hvor kraftverket står. De ser ikke ut til å ha tenkt på å utnytte vannkraften i Susebakkefossen ytterligere. Figur 19: Utsikt mot fossen fra den gamle kraftstasjonen. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 19

21 Et tilbakeblikk Figur 20: Susebakkefossen Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 20

22 7 Spinnerifossen Stegen kraftverk i Spinnerifossen ble startet av kjøpmann Henrik Mysen. Han bygde kraftverket i eget fossefall. Kraftstasjonen ble bygd i en tidligere mølle, og det var instalert en turbin. Anlegget ble satt i drift allerede ved juletider Generatoren som ble bygd var på 65 KW. Strømmen skulle i utgangspunktet gi strøm til den nye bedriften Stigen Uldvarefabrikk, men ga etter en stund strøm til flere bedrifter og privatboliger i Mysen omegn. Kraftstasjonen i det som senere ble kalt Spinnerifossen, bidro til at Mysen var det første tettstedet i Østfold med elektrisk lys. I 1910 solgte Henrik Mysen sitt private kraftverk til et kommunalt aksjeselskap. I forbindelse med overtakelsen av stasjonen ble dynamoen ombygd til å gi 220 Volt mot tidligere 120. Dette var starten på kraftproduksjonen i Spinnerifossen. I 1913 ble den kommunale kraftstasjonen Stigen i Spinnerifossen i Mysenelva satt i drift. Stigen kraftstasjon ga ved full vannføring 125 KW ut på nettet etter den ble ombygd og gjenåpnet i Det sies at da Mysen kommune ble invitert til samarbeid med Eidsberg om felles overføringslinje fra Vamma sa Mysen-verket nei takk. De regnet med å ha strøm til eget forbruk i uoverskuelig fremtid! Figur 21: Stigen Kraftstasjon, 1913 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 21

23 Stigen kraftstasjon var i drift frem til Da stoppet kraftverket som følge av en feil i turbinen. Under brannen i Lakkfabrikken i 1963 ble også rørgaten delvis ødelagt. Etter stansen i 1961 ble verket aldri satt i gang igjen og i 1970 besluttet elverkets styre å nedlegge hele Stigen kraftstasjon. Mindre enn ti år senere dukket spørsmålet om bruken av kraftstasjonen opp igjen. I dag står bygningen der med rester av installasjonene igjen. Figur 22:Stigen kraftstasjon i dag Figur 23: Turbinen på Stigen Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 22

24 Møllebruket i Spinnerifossen før det ble revet for å gjøre plass for kraftverket. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 23

25 7.1 Industrien i tilknytning til Spinnerifossen I omegn rundt spinnerifossen ble det som en følge av kraftverket anlagt flere fabrikker. Blant annet kan nevnes Beier Olsen lakkfabrikk som lå nærmest fossen. Lakkfabrikken brant for øvrig ned i 1963 og flyttet inn i nye lokaler på Folkenborg. Av andre bedrifter i omegn kan nevnes Mysen Trollullfabrikk og Trippestadverkstedet som begge lå på sørsiden av Folkenborgveien. I Fabrikkveien eller Honkerudgata lå det mange bedrifter. De fleste av dem trevarefabrikker. Korperudverkstedet, Mysen Kleshengerfabrikk, Bjørgar trevare og Mysen Trevarefabrikk/tidl. Larsen Trevare var alle lokalisert der. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 24

26 8 Narvestad I ble Narvestadfossen innkjøpt og utbygd. Kraftlinjen fra Narvestad ble koblet sammen med det Stegen i Bildet er fra Narvestad Kraftstasjon rett etter nybyggingen i I 1920 ble ledningen som førte kraft fra Vamma til Mysen tilknytta nettet. Bygningen er bevart og fremstår i dag som den gjorde da den var nybygd. Maskineriet er fjernet og eiendommen er solgt til privatpersoner. Bygningen har en særegen arkitektonisk utførelse og bør bevares som en lokalhistorisk severdighet. Lite tilsier at det i fremtiden vil bli aktuelt med strømproduksjon verken i Narvestad eller Spinnerifossen. Bygningene bør likevel, om ikke vernes, inngå i en bevaringsplan i likhet med de andre kraftstasjonene langs vassdraget. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 25

27 Figur 24: Narvestad kraftstasjon 2010 Figur 25: Det gamle vannrøret til kraftstasjonen ligger ved elva og vitner om en svunnen tid Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 26

28 Terrenget i Narvestaddalen er av annen karakter enn oppstøms. Fra Narvestaddalen og sørover renner Hæra gjennom ravineterreng. Fossefallene i Narvestad sammen med Kraftstasjonsbygningen gjør at området blir spektakulært for publikum. Figur 26: Narvestadfossen Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 27

29 9 Lekum Lekum kraftstasjon er den eneste av kraftstasjonene langs Hæravassdraget som produserer strøm i dag. Det er for øvrig Østfolds siste utbygde småkraftverk. Før det nye kraftverket åpnet i 1991, ble det kun utvunnet kraft til eget bruk i Lekumfossen. Eieren av Lekumfossen har leveringsavtale med Østfold energi og produserer gjennomsnittlig 5 GWh i året. Figur 27: Bro over lekumfossen. Demning og rørinntak til den gamle mølla. Figur 28: Møllehuset Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 28

30 Lekum mølle ble først drevet med direkte overføring fra turbinen. Senere ble de direkte kraftoverføringene byttet ut med generator, og mølla ble i større grad drevet med elektromotorer. I kjelleren finner vi rester av de elektriske installasjonene. Figur 29: Turbinen under Lekum mølle Figur 30: I følge en av de gamle styringstavlene på Lekum ser strømnettet fortsatt ut til å holde 250 Volts spenning Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 29

31 9.1 Lekum i eldre tider. Allerede på tallet var det stor virksomhet i Lekumfossen. Her fantes i alt fem sager, og i 1661 hadde Lekumsagene rett til å sage bord. I forbindelse med Lekumsagene hadde man en ca 200 år gammel arbeiderbolig kalt Torestua i tillegg til Kantskjærerhytta som var boligen til kantskjærerne. Begge boplassene er nå borte i likhet med husmannsplassene som var bebodd av arbeidsfolk ved sagene og møllene. I 1841 var hele 52 mann beskjeftiget ved de fire sagene som da var i drift på Foss og Lekum. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 30

32 Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 31

33 10 Kraftutnyttelse i sidevassdragene I det største av sidevassdragene, Dalselva, ble vannkraften utnyttet mange steder til sagbruk. I tilknytning til Dal ble det også installert turbin og produsert strøm til sagbruket. Av annen betydelig utnyttele langs Dalselva kan nevnes, foruten Dalsagene, Hedemarken sag og mølle, Ørkensagene og Svarverudsagene Dalsagene Langs Dalselva er saga på Dal av spesiell interresse. Saga er fortsatt i drift i dag. Den første saga på Dal ble registrert allerede fra I 1634 ble saga, i likhet med Berger sag i Hærland, nedlagt til fordel for samleskur på Ørken. Sagbruksvirksomheten startet opp igjen i 1802, og det har fra da vært sager på Dal frem til i dag. Rundt århundreskiftet ble saga på Dal oppgradert fra oppgangssag til sirkelsag og i 1920 modernisert til dobbel spindel og drevet med turbinkraft. I 1940 ble den første turbinen byttet ut med ny turbin. Figur 31: Saga på Dal med demning og turbin. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 32

34 Figur 32: Lett tilgang til Dalsaga fra Dalveien med bro over Dalselva Figur 33: Den elektriske turbinen under saga på Dal. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 33

35 10.2 Hedemarken Litt lenger nord for Dal ligger Hedemarken. Ved Hedemarken ligger nok et lite fall som gjennom årenes løp har blitt utnyttet til både mølledrift og sagbruksvirksomhet. Fortsatt finnes rester av anleggene. I tidligere tider hadde fossen på Hedmarken flere eiere, men i det siste har den tilhørt gården Hedemarken. Figur 34: Gamle fundamenter på Hedemarken. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 34

36 Mølla og korntørka på Hedemarken var til å begynne med i hvert sitt hus, hvor sistnevnte ble drevet med såkalt fjørkall. Turbinen ved Hedemarken ble installert i 1912 eller Figur 35: Den gamle turbinen troner på solid fundament. Plassert mer eller mindre midt i elveløpet. Figur 36: Med brekt kraftoverføring skal det mere enn 5-56 til for å få igang turbinen på Hedmarken. Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 35

37 11 Bevaring Alle stedene hvor Hæras drivkraft er utnyttet bør inngå i en bevaringsplan. Dette bør ikke bety at stedene ikke kan nyttes og utvikles videre, men at det vurderes noe strengere og tas noe mer hensyn ved behandling av byggesøknader i forbindelse med de aktuelle stedene. At bygningene, demningene og restene av installasjonene rundt bevares er viktig av flere grunner. Det er av historisk betydning og stedene har stor verdi som severdigheter for besøkende turfolk, Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 36

38 Sammendrag Har gjennom denne rapporten forsøkt å belyse hvilke spennende steder som finnes langs Hæra. I tilegg til de mange sagbrukene som lå langs elva ble dens kraft utnyttet i betydelig grad på hele 7 steder langs elva i Eidsberg kommune. Ett sted produserer strøm i dag. På de fleste stedene er bygningene inntakt og mye av maskineriinnstallasjonene står der fortsatt. Bygninger og damanlegg med tilhørende turbiner og installasjoner er bevaringsverdig og bør innlemmes i en helhetlig bevaringsplan. Stedene bør belyses slik at beboere og besøkende blir var de spennende stedene. Håp om å lede turfolket innom alle stedene i forbindelse med anleggelse av den sammenhengende Hærastien gjennom kommunen. Samfunn og Utvikling, Simen Anthon Bjøringsøy Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 37

39 Skriftlige kilder -Fra vannhjul til avansert teknologi. Sagbruk i Eidsberg gjennom 400 år. -Med strømmen i 100 av Terje Andresen. Utgitt av Østfold energi -Mysen-leksikon. Hans Wåler -Eidsberg gjennom 150 år -Eidsberg Bygde Historie Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune 38