Historien om Grensegrenden.

Transkript

1 Historien om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Redigert og utvidet av Kjell Lervik, Sandviksguttenes forening Nå har Sandviksguttenes forening og Sandvikens Bataljon endelig fått sitt eget hus. Det ligger i hjertet av Sandviken, kan vi si, og blant sandviksguttene heter det nå bare «Huset», men adressen er Grændsegrænden, eller som det nå heter, Grensegrenden 1. Riktignok er det Bergen kommune som eier både huset og grunnen, men vi har fått det på så rimelig leievilkår som det kan gå an. I 1975 ble det bestemt at huset skulle rives, leieboerne var flyttet ut. Knut Gjestdahl, aktiv gamlekar som i mange år hadde vært vaktmester for kommunens hus i Sandviken, var straks på pletten, det vil si at han gjorde styret i Sandviksguttenes forening oppmerk som på hva som var i emning. Det ble straks skrevet søknad om å få benytte huset, og mange personlige henvendelser måtte også til. Huset ligger slik til at det ikke vil komme til å stå i veien for noe eller noen. Bestrebelsene har altså gitt resultat. Vi har fått et hus hvor Sandviksguttenes forening kan ha møter og Sandvikens Bataljon kan ha sine rådsmøter. I øverste etasje er der to lemmer hvor korpset kan oppbevare sine effekter. Ikke minst viktig er det at korpsguttene her kan møtes gjennom hele året. Det første som ble gjort med «Huset» i 1975, var en grundig desinfisering. Derpå gikk unge og eldre i gang med dugnadsarbeid. Det var spennende å se det innvendige av huset etter hvert som innholdet ble lempet ut og de tømrede veggene kom til syne. En ting var tydelig å se, nemlig at huset en gang er blitt påbygget. Den østre stuen ligger et trappetrinn høyere enn resten av huset. Hvis vi ser nøyere på de tømrede veggene, så forteller de det samme. Opprinnelig har huset bestått av en stue (den vestre), antagelig en liten gang og et kjøkken med en stor grue. Vi må tro at det har vært en lav lem ovenpå. Det hadde altså samme byggeplan som «sypikens hus» på Gamle Bergen. Samme type er også det lille huset nede på Grunnen, det som har adresse Sandviksveien 38 b. Vi har måttet ty til Statsarkivet for å få nærmere greie på historien til strøket og litt om dets innvånere gjennom tidene. Dette huset og to andre dannet en husklynge som folk i Sandviken kalte «Haugen». Nr. 1, 2 og 4 er bygget før 1819 (da Aad Gjelle tegnet sitt kart) og nr. 3, 5 og 6 er bygget etter dette årstall. Tidligere hørte dette området til Sandvikens 2. Rode.

2 Aad Hjelles kart fra Her ser vi de tre første husene i Grensegrenden på kartet fra Dagens nummerering (med hvit skrift) er kommet til senere. Derfor mangler nr. 3. Grensegrenden nr. 1. Buekorpshuset, Grensegrenden nr. 1, begynner sin historie i Vi vet at Peder Pedersen Kotten 24. juni 1805 lånte 100 riksdaler av Diderich von der Ohe mot 1. prioritet i «det hus han hadde bygget». 3. august 1805 fikk han et nytt, mindre lån mot 2. prioritet i huset. Peder Pedersen Kotten fikk 12. april 1806 byggeseddel på en hustomt av Johan Garmann som da var eier av «Store Sandviken. Dokumentet ble tinglest 28. november 1806, men skjøte på «dette vånhus» fikk han 1. august 1810 og det ble tinglest 30. november samme år. Peder Pedersen Kotten døde allerede i Det ble satt opp skiftebrev etter han 22. juni dette året. Det var sønnen, Ole Pedersen Kotten, som da over tok og det ble tinglest 5. august For hver ny eier ble det av godseieren, Garman, utferdiget ny bygselseddel. Ole Pedersen Kotten fikk sin først 13. november Grunnleien var 4 spesiedaler pr. år. Hvis det gikk 2 år uten at den årlige avgift ble betalt, hjemfalt husgrunnen til grunneierens frie rådighet. Ole P. Kotten har antagelig ikke vært særlig påpasselig med å betale grunnleien for 29. mars 1833 ble det tatt utlegg i huset for saksomkostninger. Dette ble først helt oppgjort 6. februar 1845, etter at han hadde solgt huset. Gulvet i den østre stuen i 1. etasje er et drygt trappetrinn høyere enn i huset ellers. Denne delen må altså være bygget til senere. på Aad Gjelles kar t fra 1819 finner vi huset uten denne østre stuen. Om det den gangen var en lem, et loft, kan vi ikke være sikker på. Huset har altså den første tiden vært av samme type som sypikens hus på bymuseet Gamle Bergen. I 1870 finner vi at prisen på huset er gått sterkt opp. Eieren, Karl Knudsen, tok da opp et stort lån. Årsaken til dette må være at det var da huset ble bygget på. Dette gjaldt ikke bare den østre stuen men også en 2. etasje i full høyde og dertil et loft på en halv etasje. På Bergen kommunes kart av 1880 finner vi huset slik som det er i dag.

3 Det var seks hus i denne grænden. Folk i Sandviken kalte den Haugen. Dette huset var Søndre Haugen. Nedenfor, mellom Haugen og Sandviksveien, eiendommen til Madam Felle (Fellehagen) og i nord hadde vi et ganske stort dyrket område som kaltes Ekren. En del av dette hørte til Christinegården, en del til Nedre Heien og en del var Festerengen. Ned gjennom Ekren rente en elv i et dalsøkk, det var Festerelven. Her var virkelig landlig idyll. Denne varte dog bare til kommunestyrebeslutningen av 7. september 1896, et reguleringsutkast som gjaldt området mellom Sandviksveien, Kirkegaten og Søndre Allmenning. Midt på 1970 tallet bodde en gammel dame i nr. 1. Da hun gikk bort ble det besluttet å rive huset. Dette fikk sandviksguttene som kjent stoppet. Etter to og et halvt år med dugnadsarbeid ble huset gjenåpnet. Siden har det vært pusset opp med jevne mellomrom. Høegs generalkart fra Her ser vi fortsatt at det bare er 3 hus i Grensegrenden på kartet fra Av disse er det bare nr. 1 Buekorpshuset som står i dag. Legg merke til elven som renner forbi huset. Det er en gren av Mulelven. Den renner ut i sjøen via Elvegaten. Grensegrenden nr. 2. For 100 år siden var det familien Rasmussen som eiet nr. 2. I 1890-årene bodde der en dame som het Lene Lampe. Vi vet ikke om hun eide huset. Hun var ikke vokset opp her, det var tydelig å høre. Hver gang barn kom for nær huset i deres lek, ropte hun: Knuse ikkje glaset, ungar. I mange år het hun derfor «Knuse glaset». Senere gikk dette navnet i glemmeboken og huset ble kalt «Lampe-Lene-huset». Dette huset fikk stå helt til begynnelsen av 1970-årene.

4 Sandviken ca Bilde fra Ekregaten ca Grensegrenden inn til venstre. Bak postmannen til venstre i bildet ser vi Grensegrenden nr 2 (revet ca.1970). Bakenfor ser vi gamle Sandvikens skole (revet 1988). Mellom skolen og nr. 2 skimter vi taket på Buekorpshuset midt i venstre billedkant. Helt i bakgrunnen troner Rothaugen skole.

5 Samme sted sett fra sør mot nord. Buekorpshuset i høyre billedkant og Grensegrenden 2 som stikker ut i veien midt på bildet.

6 Grensegrenden nr. 3. Han som eide Grensegrenden nr. 3 het Haldor Larsen Gaupholm (Haldor Gjemnes onkel). Han eide huset helt til Da ble eiendommen ekspropriert for å gjøre plass til gymnastikksalen på Sandviken skole. Denne sto ferdig i august Bergenskartet fra Her ser vi alle husene i Grensegrenden på dette kartet fra 1880 (dagens bebyggelse med dobbel blå strek). Nr. 3 er kommet til, men ble altså revet da man skulle bygge gymnastikksalen på Sandvikens skole (dobbel blå strek nederst til høyre) i Nr. 2 (revet ca. 1970) og nr. 4 (revet mellom 1883 og 1913) er også borte i dag. Nr. 5 og 6 står fortsatt i dag sammen med Buekorpshuset nr. 1 Legg merke til den lille bygningen ved øvre, høyre hjørne på nr. 5. Det er sannsynligvis hønsehuset som ga navnet til stien (se nedenfor). Grensegrenden nr. 4. Grensegrenden nr. 4 hadde stor hage som rakk oppover i bakken til forbi nr. 6. Tidlig på 1800-tallet het eieren Breugelmann og eiendommen ble derfor kalt Brögelmannshagen (eller Brögelmanns marken eller Brögelmannstomten). Den neste eier var apoteker Hilmers og da ble eiendommen kalt Hilmersmarken. Eieren i 1880-årene het Ole J. Monsen og ca ble eiendommen kjøpt av Peder Bøe (en bror av ham som vi kalte «Snopabøen», han eide Bedehussmuget nr. 1 (nå Sandviks veien nr. 4)). Disse tilhørte familien Bøe i Holen (der hvor Thon hotell Måseskjæret ligger i dag). I 1894 ble eiendommen ekspropriert da Ekrengaten og Ekrenbakken skulle anlegges.

7 Denne tegningen henger i Buekorpshuset merket Haugen. Haugen var det gamle navnet på Grensegrenden. Haugen Sandviken 1892 står det på dette bildet. Kunstneren er August Johannessen. Fra venstre Grensegrenden 2, 4 og 1 (dagens Buekorpshus). Slik så det ut i Buekorpshuset nr.1til høyre. De to runde, hvitmalte blomsterbedene markerer hvor Grensegrenden nr. 2 lå.

8 Grensegrenden nr 6 ca Nr. 5 fra samme år. Bak huset ligger Hønsen Grensegrenden i Buekorpshuset foran til høyre. Bakerst mot muren ser vi nr. 6 på venstre side. Oppe til høyre, med et lite utbygg, ligger Grensegrenden 5. Bak dette huset var der en gang før år 1900 en hønsegård.

9 Da denne ble avviklet dannet det seg en sti opp til Kirkegaten Denne fikk navnet «Stien i Hønsen» (uttales med samme tonefall som i «Larsen,» ikke som i «vinden») etter den tidligere hønsegården. Grensegrenden nr. 5. Grensegrenden nr. 5 tilhørte i mer enn 100 år familien Olsen. På oppsiden av huset hadde de en liten hønsegård, derav har vi navnet Hønsen (uttales med samme tonefall som Larsen, ikke som vinden ) i den øverste delen av denne gjeilen. Det ble slutt med å holde høns der rundt Etter dette var det en passasje fra Grensegrenden til Kirkegaten. Da Sandvikens skole ble revet i 1988 ble denne passasjen delvis fylt igjen og beplantet. Sandviksguttenes forening planlegger å sette denne i stand. Grensegrenden nr. 5 er nå i privat eie. Grensegrenden nr. 6. På 1860-tallet var det familien Lars A. Tellefsen som eide Grensegrenden nr. 6, men i ca. 70 år bodde familien Hagen der, det meste av denne tiden som enebolig. Huset eies nå av Bergen Bolig og Byfornyelse. Huset og hagen ble i 2010 fullstendig rehabilitert. Et kart sammensatt av elementer fra 1880, 1913, 1957 og Bygninger tegnet med brun ramme er bebyggelsen slik den sto i Lys gult indikerer at huset er revet (Grensegrenden 2), kraftig gult indikerer at huset fortsatt står eller at ny bebyggelse har erstattet den gamle. Grensegrenden nr 2, 3 og 4 er revet før Sandvikens skole ble revet i Her er den tegnet med rødt slik den fremsto i Den er nå erstattet av Kirkegaten borettslag, her rammet inn med dobbel blå linje. Skuret til dampveivalsen er plassert der det sto i Dagens bebyggelse er fremstilt i dus gulfarge. Sirklet inn er Stien i Hønsen som foreningen planlegger å sette i stand.

10 Mulelven. Her er Mulelven med sideelver tegnet inn på kartet fra Omrisset av dagens bebyggelse er også delvis tegnet inn. Hovedløpet som ender på dagens Slaktehustomt forsynte ikke mindre enn fem møller med vannkraft. De lå ved utløpet av dammene og nederst ved sjøen. Disse gikk under navnet Småmøllen. Navnet kom av at det lå ved en utskilt del av Store Sandviken gård som ble kalt Lille Sandviken. På bergensk vis ble da møllebruket med tre møller ved Elsero som lå på Store Sandviken gård til Storemøllen, mens det største møllebruket av de to med 5 møller på Lille Sandviken gård altså ble hetende Småmøllen. Det mellomste løpet kan man høre om man går opp Vestre Mulelvsmauet fra Øvre Sandviksvei Det renner under lukene i gaten. Det nordre løpet rente øst for Mulebanen, krysset Formannsvei og fulgte dagens trappeløp ned til Kirkegaten. Her krysset det veien og rente ned Grensegrenden, under boden i Buekorpshuset og ned Elvegaten (derav navnet) og ut i sjøen mellom Sandviksboder nr 5 og 6 i Sjøgaten. Stien i Hønsen Sammensatt bilde av Hønsen fra Her skal stien settes i stand. Rød stiplet strek viser planlagt trasé. Oppdatert 21. oktober Kjell Lervik Sandviksguttenes forening