Hæravassdraget. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. Diskusjonsgrunnlag. Planlegger: Kjell- Harry Olausen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hæravassdraget. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. Diskusjonsgrunnlag. Planlegger: Kjell- Harry Olausen"

Transkript

1 Hæravassdraget Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell- Harry Olausen

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 2 Innledning Mysisippi Vannet Beskrivelse av dagens forhold langs Mysenelva Ramstad-Rustad Opprydningsbehov og registrering av erosjon Rustad-Susebakke Opprydningsbehov og registrering av erosjon Susebakke-Kloppa Opprydningsbehov Birkelund Kloppa Kloppa-Spinneridalen Opprydningsbehov på strekningen Nedstrøms spinnerifossen Nedstrøms Narvestad Gjenerobring av Mysenelva - Forslag til tiltak Ramstadkrysset- Rustad Utvikling av plassen ved Ramstadkrysset Rustad Rustad-Susebakke Forslag til stitrase Susebakke Susebakke-Kloppa Birkelund Kloppa og omegn Nedstrøms Kloppa Severdigheter langs sidevassdragene Helhetlig forslag om tursti langs Hæres bynære strøk.- kommentar til vedlegg Turstitrase langs Hæra gjennom kommunen Grunneiere som vil bli berørt av tursti Grunneiere som vil bli berørt av tursti Helhetlig plan for opprydning Grunneiernes ansvar Eksempel på tiltak Spesielle hensyn. Dyre og planteliv Lekum naturreservat Konklusjon Vedlegg 1 Oversiktskart Vedlegg 2 Særskilte opprydningsbehov Vedlegg 3 Turstitrase Tilleggsrapport..Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 1

3 Forord Har i forbindelse med sommerjobb i Eidsberg Kommune 2010 blitt engasjert i et prosjekt om Hæravassdraget. Prosjektet har resultert i denne rapporten om Hæravassdraget, samt en rapport om kraftstasjonene langs Hæra i Eidsberg Kommune. Oppdragsgiver og kontaktperson i Eidsberg kommune har vært, og er Kjell Harry Olausen. Et fint sommerjobbprosjekt! Sted, dato Simen Bjøringsøy. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 2

4 Innledning Dette er en rapport fra Hæras bredder. Undersøkelse av Hæravassdraget i Eidsberg med hovedfokus på strekningen Ramstadkrysset Sponneset. Det er foretatt en vandring langs Mysenelva med hensikt å kartlegge behovet for å rense elva og elveleiet, samt se på mulighetene for tilrettelegge og utvikling av rekreasjonsareal langs elvebredden. I tillegg er spesielle steder som er verdt å legge merke til på strekningen omtalt. I tilleggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune rettes fokuset mot de syv kraftstasjonene som befant seg langs Hæra. Rapporten er ment å fungere som et supplement til rapporten Strategisk utviklingsplan for Mysen Byområde, Kjell Harry Olausen Føringene bak de uttalelser og forslag til utvikling langs Mysenelva som blir fremmet, er arealdelen i Kommunedelplanen for Mysen Områder for vannareal for allmenn flerbruk Der står følgende: Mål -Hæra og tilliggende elvelandskap skal bevares i størst mulig grad som et viktig og positivt landskapselement. -Legge til rette for opplevelse av natur og kulturlandskap langs Hæra. Virkemiddel -Avsette viktige og opplevelsesrike areal langs deler av Hæra til friområde. Allerede i kommunedelplanens grønnstruktur fra 2003 ble forslag om tursti langs Mysenelvas sentrumsnære del vedtatt i kommunestyret. Forslagene i denne rapporten bygger videre på grønnstrukturplanen. I forbindelse med pågående samarbeidsprosjekt mellom Askim og Eidsberg/ Mysen vedrørende byutvikling er også elva og vannspeilet et omtalt tema som et positivt, miljøskapende element i bybildet. Rapporten har et historisk og informativt preg i den første delen. Her blir leseren gjort oppmerksom på hvordan forholdene er langs vassdraget, samt gjøres oppmerksom på de perler som fins i Hæra og dens sideløp. Senere kommer konkrete og diffuse forslag som kan bidra til å gjenerobre Mysenelva i rapportens del 3. Forfatteren omtaler konsekvent venstre og høyre side av elva sett nedstrøms. Alle bilder er tatt med synsretningen nedstrøms. For bedre oversikt over hvilke områder som beskrives, henvises det til kart i vedlegg 1 oversiktskart. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 3

5 1 Mysisippi Mysenelva har ved flere anledninger blitt omtalt som Mysisippi av Erik Hagler. Med sitt brune vann og rolige vannføring kan Hæra minne om sin mektige storebror i vest. Hæra har sitt utspring fra Måsabytjern i Trøgstad kommune. Videre renner den rett sørover gjennom Trøgstad kommune, før den sør for Havnås når Eidsbergs kommunegrense. Fra Fiskerud til Krokstad danner Hæra kommunegrensen mellom Eidsberg og Trøgstad, før den ved Åsengen slynger seg videre over Homstvedt-sletta til Ramstad. Ramstad utgjør en milepel for vassdraget, hvor elva kommer inn i hva som omtales som den bynære delen. På denne strekningen omtales Hæra som Mysenelva. Elvas gang, fra dens utspring ved Måsabytjern til den via Lekumevja renner ut i Glomma, er vist til høyre. I denne rapporten er det Hæra gjennom Eidsberg Kommune fra Fiskerud til Lekum som er i fokus. I tidligere tider fremsto Mysenelva som en del av bybildet i Mysen og omegn. Gradvis har elveleiet grodd til, og man har i dag ikke følelsen av den nærgående elva ved et opphold i Mysen. I del 2 beskrives dagens forhold langs elva og i del 3 fremmes forslag til hvordan Eidsberg kommune kan gjenerobre elva som en del av bybildet. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 4

6 Flere større bekker drenerer ut i Hæravassdraget i Eidsberg. Av de største kan nevnes Dalselva på delet mot Trøgstad i nord, Visterbekken ved Ramstad og Bølju ved Småbruveien. Nedstrøms Narvestad omtales Hæra som Lekumelva. Mysenelva er den eneste elva, foruten Glomma, som går gjennom kommunen. Hvis du følger elveløpet fra Dalselva i nord, til Lekumevja i sør, vil du tilbakelegge 26 km. Ved å unnlate alle slynger på elva er avstanden i midlertid 16 km. Figur 1:Dalselva fra Lundebyvannet møter vassdraget ved Hæras nordligste punkt i Eidsberk kommune. Kjell Harry Olausen poserer. Figur 2: 26 kilometer senere når Hæra Lekumevja i sør- vest. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 5

7 Dalselva, som er en del av Hæravassdraget, kommer sørfra og har sitt utspring sør for Steinsvannet i Fjella. Fra Steinsvannet går vassdraget nordover gjennom Lundebyvannet, Skinnerudtjern og Haugerudtjern før det nord i kommunen vender sørover igjen helt på Trøgstadgrensen nord i kommunen. Ved å regne Dalselva som en del av Hæravassdraget kan lengden av vassdraget i kommunen anslås til å være over fem mil. Figur 3: Dalselva møter Hæravassdraget og vender sørover. 1.1 Vannet Å bade i Mysenelva var en yndet fritidsaktivitet i mellomkrigstiden og den første tiden etter 2. verdenskrig. Etter at flere og flere husstander fikk innlagt vann og begynte å slippe kloakkvann ut i Mysenelva ble vannkvaliteten gradvis dårligere utover 60-tallet. Den stadig synkende vannkvaliteten resulterte i at nytt renseanlegg på Sponeset så dagens lys i Arbeidet med sanering av husstandene i Eidsberg Kommune fortsetter i dag. Vannkvaliteten nærmer seg nå den samme som på 50-tallet. Fortsatt er ikke vannet definert som velegnet for bading. Det er gjennom mange år foretatt målinger av vannkvaliteten på forskjellige steder i Hæravassdraget og sidevassdragene. Disse viser en positiv trend. Middelverdiene for Tot-P har sunket betraktelig de siste årene. Tot-N holder seg stabil mens alle baktereologiske parametre er bedre nå enn for noen år siden. Oksygenmetning og PH betegnes som meget god. Partiklene i elvevannet er i hovedsak uorganiske. I følge SFT s veileder egner hæra seg ikke til bading, men forholdene for fritidsfiske betegnes som meget gode. Figur 4: Hæradrink. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 6

8 2. Beskrivelse av dagens forhold langs Mysenelva. I rapporten er det valgt å beskrive strekningen Ramstad-Spinnerifossen ytterligere. Stikkordet for befaring og rapport er Gjenerobring av elva. I denne delen beskrives forholdene slik de er i dag. Forslag til tiltak som kan bidra til synliggjøring av elva i bybildet er beskrevet i del 3. I det følgende omtales strekning for strekning med beskrivelse av områdene langs elva. Som supplement til de små kartutsnittene under hver del, henvises det også her til Vedlegg 1 for bedre oversikt over hvilke områder som beskrives. Ramstad Spinnerifossen Figur 5: Hæra flyter forbi Mysen på sørsiden av sentrum. Strekningen Ramstad - Spinnerifossen regnes som bynær og er kjerneområde for videre utvikling. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 7

9 2.1 Ramstad-Rustad Hæra flyter under riksveg 123 like nord for Ramstadkrysset. (1) Strekningen Ramstad- Rustad er tett bevokst langs hele bredden, uten naturlige stier.gjennom den første delen flyter elva gjennom jordbrukslandskap(2), før den slynger seg inn i eldre skog. Før passering av E-18 ved Rustad bru(4) går elva rundt eiendommen Elvetangen(3). Eiendommen nyttes til næring og er fylt til randen av bilvrak med mer, og en eventuell tursti må krysse over odden Opprydningsbehov og registrering av erosjon. Strekningen er ikke av de verste hva vegetasjon i elva angår. Likevel er det en del nedfall i elveløpet. Noe er dødt, mens mye av det er kantvegetasjon som bøyer seg ut over elva. Det er større behov for opprensing nærmere Rustad, enn mot Ramstadkrysset. Strekningen bærer ikke preg av betydelig erosjon. I figur 5 vises et godt eksempel på steder hvor vegetasjonen gjør elva umulig å passere med for eksempel kano. Steder som dette er markert særskilt på kartet i vedlegg 2, betydelige oppryddingsbehov. For ytterligere informasjon om opprydning henvises det til del 5, helhetlig plan for opprydding. Figur 6:Dødt nedfall like før Elvenes. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 8

10 2.2 Rustad-Susebakke Strekningen byr på mange spennende momenter. Mysenelva krysser E-18 ved Rustad bru og renner straks etterpå gjennom eiendommen til Solli, hvor den passerer gjennom Rustad kraftstasjon. Nedstrøms kraftverket danner elva en pøl, Rustadpø n,(5) før den renner videre mot Susebakke.(6) Figur 7: En milepel på vannets vei,- Passering av Rustad bru. Rustad kraftstasjon omtales nærmere i tilleggsrapporten Kraftstasjoner langs Hæravassdraget i Eidsberg. Strekningen mellom Rustad og Susebakke er forholdsvis ufremkommelig, men bærer noe preg av fiske og krepseaktivitet på høyresiden fram mot Fiskerud bru(7) Hovedsakelig grenser elva mot skog, men kommer i kontakt med beiteområder ved Fiskerud. Figur 8: Rustadpølen sett fra vest. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 9

11 Strekningen mellom Rustad og Susebakke er grei gangbar på høyresiden, men skråningen mellom Ramstad industripark og elva er vanskelig å gå. Dette grunnet stedvis for bratt terreng i kombinasjon med nedfallen skog og kratt. Veien til Fiskerud og veien til Nesset krysser elva på strekningen. Før Susebakke nås, runder elva rundt eiendommen til Brit Juul, Smedgaten 65. På odden er det opparbeidet friluftsplass. Figur 9: Nok et sjekkpunkt for Hæras brune vann,- Passering av Susebakke bru Opprydningsbehov og registrering av erosjon. Vegetasjonen på strekningen bærer, i likhet med oppstrøms Rustad bru preg av tett løvskog langs elvebredden. De stedene med mest overhengende vegetasjon og dødt virke i elva er markert på kartet i vedlegg 2. At erosjon fra landbruket oppstrøms finner sted hersker ingen tvil, tatt avleiringene i elveløpet i betraktning. Errodering av elveløpet forekommer imidlertid ikke i særlig grad. Figur 10: Grunt vann gir fornemmelsen av små stryk like før Fiskerud bru. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 10

12 2.3 Susebakke-Kloppa Susebakke(6) er starten på den sentrumsnære delen av Mysenelva. Susefossen fremstår for mange som et landemerke i Mysen, og markerer på mange måter innkjøringen til Mysen by. Susefossen og Hæra fremstår i dag som et ufremkommelig område som har stort potensiale. Fra Susebakke flyter Hæra vestover under Mysen bru(8) for senere å passere sør for Hæra borettslag. Strekningen mellom Susebakke bru og Mysen bru er bevokst, men greit gangbar. Figur 11: Susebakkefossen Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 11

13 Nærmere Hæra borettslag flyter elva rundt den kommunale eiendommen Sand. (9)På odden er det opparbeidet en friluftsplass av Trevor James Roberts, og stedet er velegnet for videre utvikling av friluftsarealer. Eiendommen er kommunal. Figur 12: Friluftsliv på Sand. En liten scene, samt lavo og god tilgang til elvebredden. Forbi Sand og Hæra borettslag er det i dag en gruset tursti mellom Ordfører voldens veg og Smedgata Dette er et godt eksempel på hvordan videre opparbeidelse av tursti bør være. Etter at elva har passert Ordfører Voldens vei,(10) sør for Eidsberg brannstasjon er ikke veien lang til Bjørkelund. Strekningen mellom Ordfører Voldens vei og Bjørkelund (12) er begrodd, og egner seg ikke til videre utvikling. Bjørkelund fremstår imidlertid som et vel bevart rekreasjonsområde,- i kort avstand fra sentrum. Om plassen blir brukt av Mysens befolkning er et annet spørsmål. Til tross for at Mysenelva slynger seg rundt Bjørkelund får man ikke følelsen av å være i nærheten av elva ved et opphold i lunden. Fra Bjørkelund slynger elva seg videre gjennom jordbrukslandskap sør for Heggeliveien og videre forbi Mysen gravlund, før den når Kloppa. Kloppa ligger sentralt til i Mysen, og har stort potensial for videre utvikling. Strekningen mellom Bjørkelund og Kloppa utgjør den mest sentrumsnære delen av elva, og bør være prioritert hva videre utvikling angår. I dag er Kloppa det stedet hvor Mysens befolkning lettest føler at de kommer i kontakt med elva. Figur 13: Tett kantvegitasjon ved passering av Ordfører Voldens vei. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 12

14 2.3.1 Opprydningsbehov Nedstrøms Susefossen er opprydningsbehovet langs elvebredden større enn oppstrøms. Stadig hyppigere blir det registrert vegetasjon over elva. Dette fremgår også av vedlegg 2, betydelig opprydningsbehov. Mengden søppel er også økende nærmere bykjernen. På denne strekningen bør det i første omgang foretas opprydding av søppel som ligger i elva. Søppelet er oftest å finne på steder med mye dødt trevirke fra før. Figur 14: Et kjøleskap flyter i dødt trevirke. Opprydningsarbeidet på strekningen kan gjennomføres lettere enn på strekningen oppstrøms. Mellom Susebakke og Mysen bru kan det kjøres traktor, og videre mot Kloppa grenser elva mot dyrka mark på det meste av strekningen. Nærmere beskrivelse av behovet for rensing av kantvegetasjon og opprydning av søppel er beskrevet i del 4. I tilegg er de plassene med størst behov merket i kartet i vedlegg 2. Figur 15: Her endte handleturen. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 13

15 2.4 Birkelund Fra gammelt av var Birkelunden (12) et yndet rekreasjonsområde for Mysens beboere. Birkelunden fremstår i dag som et godt forvaltet parkanlegg. Lunden er godt egnet til utendørsaktivitet som ballspill eller grillfest. Om man vil spasere en tur i rolige omgivelser er Birkelunden rett sted. Fra Lunden var det, ved liten vannføring, mulig å vade over elva og på denne måten komme seg videre sørover mot Folkenborg og Sameia. Figur 16: Bjørkelunden I omegn Bjørkelunden var bademulighetene flere. Sørover ble det badet i Jentepøl n (13) og Guttepøl n.(14) Mange fant veien til bjørkelunden som følge av vadet som gjorde det mulig å ferdes på begge sider av elva. Figur 17: Fra bjørkelunden går skaret ned til vadet. Her kunne elva krysses. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 14

16 2.5 Kloppa Områdene rundt Kloppa(16) blir i dag utnyttet i liten grad. Området har, som tidligere nevnt, stort potensiale. Gangstien mot Folkenborg krysser over elva på Kloppa. Kloppa blir i dag mye brukt som fartsåre mellom boligfeltene på Folkenborg og Mysen sentrum. Nedtråkket gress langs elva vitner om at plassen også blir brukt til fisking. Området inngår i Strategisk Utviklingsplan Mysen Kapell-Mysen Gravplass. Denne planen danner utgangspunktet for planutkast til park og rekreasjonsområde Kloppa som legges frem i del tre. Strategisk utviklingsplan er å finne på neste side. Figur 18: Kloppa Fra Kloppa er ikke vegen lang verken til sentrum, gravlunden, Bjørkelund eller Folkenborg. Den planlagt nye innfartsåren til sentrum fra Folkenborg vil passere Mysenelva rett oppstrøms Kloppa, hvilket fremgår av planskissen på neste side. Innfartsveien vil krysse elva så høyt at ferdsel langs Mysenelva under brua lar seg gjøre. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 15

17 Figur 19: Strategisk utviklingsplan. Mysen kapell-mysen gravplass Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 16

18 2.6 Kloppa-Spinneridalen Strekningen bærer preg av tettere kantvegetasjon enn tidligere. Terrenget er svært bratt ved passering under jernbanen(17), hvor det er mer eller mindre ufremkommelig. Passering er umulig under brua uten å svømme. Videre slynger elva seg gjennom en skog av Kjempebjørnekjeks, før formasjonene igjen blir mer spennende når Folkenborgveien (18) krysses, og Spinnerifossen nås. Kraftverket og historien rundt Spinneridalen omtales i likhet med de andre kraftstasjonene nærmere i tileggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg. Figur 20: Utsikt fra Kloppa nedstrøms Fra Kloppa slynger elva seg videre under jernbanen og runder rundt en elveslette før den renner under Folkenborgveien og stuper ned Spinnerifossen. Figur 21: Slik så rekreasjonsområdet rundt Kloppa ut på befaringsdagen. Lite skal til for å gjøre plassen mer innbydende. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 17

19 Området rundt Spinnerifossen er et kapittel for seg selv. Rundt det flotte fossefallet lå Mysens første kommunale Kraftstasjon, og rundt dette vokste fabrikkene frem. Spinnerifossen markerer avslutningen på den rolige elvestrekningen forbi sentrum. Figur 22: Spinnerifossen sett fra brua Navnet Spinnerifossen kommer av at det lå et spinneri ved fossen. Spinneriet ble senere Lakkfabrikk. Den gamle Kraftstasjonsbygningen(19) ligger der fortsatt med rester av turbin og generator. Stasjonen blir i likhet med de andre kraftstasjonene omtalt ytterligere i tilleggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Stegen kraftstasjon i Spinnerifossen fungerte først som privat strømleverandør til fabrikkene i omegnen, inntil Kraftverket i 1913 ble offentlig og tilbød strøm til forretninger og private i hele Mysen. I dag er Spinneridalen betydelig mer gjengrodd enn hva gamle bilder gir inntrykk av at den var. Nedstrøms Spinnerifossen kommer vi til Sponeset renseanlegg og videre forbi Narvestad mot Lekum.(20) Figur 23: Sponneset renseanlegg Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 18

20 2.6.1 Opprydningsbehov på strekningen En ny art i floraen dukket opp ved passering av Kloppa på vei nedstrøms, - Kjempebjørnekjeksen. Planten, som er uønsket i norsk flora, dukket opp på høyresiden nedstrøms kloppa, og forekom stadig hyppigere på vei mot Sponneset renseanlegg. Ikke bare langs med elven, men også i villahagene gjorde arten seg gjeldende. Etter passering under jernbanen, bar området igjen preg av mye dødt nedfall, som flere steder hadde hopet seg opp i elva. Viser igjen til kart i vedlegg 2 som markerer de aktuelle stedene. Strekningen mellom Kloppa og Spinnerifossen er ikke like tilgjengelig som strekningene oppstrøms. Trolig er å arbeide fra båt den mest effektive måten å rense elven på. Figur 24: Bratt og vanskelig å passere forbi jernbanebrua. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 19

21 2.7 Nedstrøms spinnerifossen Ved passering av Spinnerifossen beveger Hæra seg igjen ut av Mysen. Mange spennende momenter gjør også denne delen interessant. I Spinnerifossen ligger det nok et gammelt kraftverk, som i sin tid leverte strøm til produksjonen i Industriveien. Litt senere passerer elva et litt mindre hyggelig men difinitivt viktig sted, Sponneset Renseanlegg. Videre nedstrøms renseanlegget renner elva først rolig gjennom jordbrukslandskapet, før den igjen kommer til et betydelig fall når den ankommer Narvestaddalen. (21) I Narvestaddalen ligger enda et nedlagt kraftverk.(22) I likhet med de andre kraftverkene blir også disse to stasjonene omtalt nærmere i rapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg. Figur 25:Den gamle kraftstasjonsbygningen i Narvestaddalen. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 20

22 2.8 Nedstrøms Narvestad. Hæra går inn i noe kjedeligere landskap nedstrøms Narvestad. Lekum og Lekumevja er så absolutt verdt et besøk. Der hvor Riksvegen ved Lekum går over ei bru, er imidlertid et spennende område. Her ligger, foruten den nye Lekum mølle, den langt mer erverdige gamle mølla, demningen og et nyere kraftverk. Figur 26: Bilbrua, demningen og det gamle vanninntaket ved Lekum. Lekum mølle i bakgrunnen. Strekningen nedstrøms Narvestad er forholdsvis lang. Å ferdes på lekumelva er nesten som å padle på Amazonas uttalte en av grunneierene. Tolker dette til at vegetasjonen er tett og frodig! Det er vanskelig å komme i kontakt med Lekumelva med bil eller sykkel. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 21

23 3. Gjenerobring av Mysenelva - Forslag til tiltak. Som nevnt i innledningen, fremsto Mysenelva tidligere som en del av bybildet i Mysen. Elva ble brukt som rekreasjonsområde i større grad enn i dag, og det var blant annet hele syv kraftverk i vassdraget. Målet er å igjen se på Mysenelva som en del av bybildet, og fremme forslag som kan bidra til dette. På elvas vei fra Rustad, eller Ramstadkrysset passeres mange spennende steder som bør synliggjøres bedre for Eidsbergs beboere og besøkende. I det følgende beskrives igjen strekning for strekning, med forslag til tiltak. Hovedforslaget som skal bidra til å inkludere elva i byutviklingen, er å anlegge en kontinuerlig tursti på strekningen. Turstien vil danne grunnlaget for videre utvikling av plassene langs elva. 3.1 Ramstadkrysset- Rustad. Strekningen ligger utenfor kjerneområdet for den tenkte turstien. Ramstadkrysset er likevel et fint utgangspunkt for en tursti. Spesielt vil en forlengelse av stien være aktuelt ved realisering av trailerstopp ved Ramstadkrysset i forbindelse med nye E-18. Figur 25 viser turstiens tenkte start ved Ramstadkrysset. Plassen er også aktuell som fiskeplass. Figur 27: Turstiens eventuelle start. Hæra til høyre i bildet, mens Ramstad industrifelt ses rett frem. Rydding av arealet mellom elv og dyrkamark muliggjør sti på venstre side av elven uten å påvirke dyrkamarka. Trasealternativet for turstien er vist i kartet i vedlegg 3. Figur 28: Første del av ev. tursti. Rydding av elvekanten gir god plass til sti, uten å gi dyrkamark annet enn mere sol! (2) Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 22

24 Området rundt elva blir mindre naturskjønt når elva nærmer seg Rustad bru. Hvis vi har til hensikt å holde oss på venstre side av elven, kommer vi inn på eiendommen Elvetangen, hvor eieren bruker tomta til næring(3) En eventuell tursti bør derfor legges rundt odden som utgjør Elvetangen. Figur 29: Elvetangen Å anlegge en tursti på strekningen krever et betydelig ryddearbeid, men kommer ikke i kontakt med areal som skaper komplikasjoner. Stien kan gå langs med elva hele veien, bortsett fra den siste biten rundt Elvetangen, hvor den bør kutte odden og ende opp på Rustad bru. På strekningen mellom Ramstadkrysset og Rustad vil jeg foreslå å anlegge en enklere tursti enn hva som er tenkt på den mer sentrumsnære delen. Å rydde og merke en trase bør være tilstrekkelig. Et betydelig ryddearbeid er som nevnt nødvendig for at stien skal være innbydende nok til å bli brukt. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 23

25 Figur 30: Turstitrase Ramstad- Rustad Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 24

26 3.1.1 Utvikling av plassen ved Ramstadkrysset Ved Ramstadkrysset gjør Hæra en sving gjennom en liten pøl. Pølen som ligger ved turstiens tenkte startsted blir brukt som fiskeplass, og det ble badet her i tidligere tider. Plassen ligger sentralt til, og er velegnet som startsted for tursti. Plassen er også velegnet som et infopunkt om kommunen. I forbindelse med Ramstadløkka Auto og Bensin har området god tilgjengelighet med bil og sykkel. Den sentrale beliggenheten og den gode tilgjengeligheten gjør at plassen er velegnet til utvikling av en kombinert rekreasjon og fiskeplass. Lite skal til for å gjøre plassen mer tilgjengelig for handikappede og andre. På motsatt side av veien er det gjort forsøk på rasteplass med benker og parkering. Området ville fremstå som langt hyggeligere med rasteplass på elvesiden. Noen benker og slått gress rundt en liten plass er alt som skal til. Plassen kan også enkelt tilrettelegges for funksjonshemmede ved at det asfalteres en nedfart fra trailerparkeringa. Ved Ramstad finnes allerede gatelys på den første delen av riksveg 123 nordover. Dette gjør at plassen enkelt kan lyses opp ved å montere en lyskaster på eksisterende lysstolpe. Figuren på neste side fremmer et utkast til hvordan plassen kan utformes. Det fremmes herved forslag om en plass med et par benker, samt en informasjonstavle. Informasjonstavlen bør inneha generell info om kommunen, oversiktskart, info om turstien med dens planer og selvfølgelig en oppfordring om å følge stien mot sentrum! Figur 31: Fiskekonkuranse i Ramstadpøl n Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 25

27 Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 26

28 3.2 Rustad Rustadfossen er en severdighet i seg selv, og det bør legges til rette for at den blir sett. Området rundt er forholdsvis gjengrodd og krever mye rydding for å bli fremkommelig. Demningen og fossen kan enkelt besiktiges ovenfra, men skal man videre ned forbi demningen kreves opparbeidelse av sti/trapp forbi selve anlegget. Figur 32:Utsikt fra Rustad bru mot demningen. Som bildet viser har grunneier laget bro over demningen. Denne muliggjør nærmere besiktigelse av demningen, og kanskje kan parkeringsplassen ved Rustcheck`n brukes som utgangspunkt for turfolket. Figur 33: Foss og demning ved Rustad Området rundt Rustad bærer preg av privat eie. Kanskje ikke så rart med tanke på at arealene er private. Å være på bølgelengde med grunneier på denne strekningen er viktig. Forholdene må være slik at de besøkende ikke føler at de tar seg til rette på privat eiendom, men at de er velkomne! Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 27

29 3.2.1 Turstien forbi Rustad. Området er som nevnt noe bearbeidet av grunneier, og innbyr til turbruk. En eventuell tursti bør gå på høyre side av elva mellom Rustad bru og demningen. Å føre turstien forbi Rustad byr på flere utfordringer. Den første er passeringen av E-18 ved Rustad bru. Brua er for lav til å passere under, og eneste mulighet er å Krysse over gamle E-18. Forbi eiendommen til Solli bør turstien legges på høyresiden hvor grunneier allerede har opparbeidet en plass nede ved elva. Neste utfordring er passering av demningen og Rustadpølen. Etter Rustadpølen krever terrenget at turstien mot Susebakke fortsetter på høyre side av elva. Dette krever igjen at nedstigningen forbi demningen også blir på samme side. Linjeføringen forbi Rustadpølen er vist i bildet til høyre. Figur 34: Turstien rundt Rustadpøl n Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 28

30 Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 29

31 3.3 Rustad-Susebakke. På strekningen kommer man ikke i kontakt med dyrka mark eller bebyggelse i særlig grad. Traseen kommer imidlertid i kontakt med mange grunneiere. Spesielt nærmest Rustad ligger eiendomsgrensene tett. Grunneierene er ramset opp i del 4. Opprydning av dødt nedfall og kratt på denne strekningen krever tett samarbeid med grunneierene Forslag til stitrase En eventuell tursti bør på strekningen Rustad- Fiskerud gå på høyresiden. Venstresiden består i hovedsak av en skråning mellom elva og Ramstad industrifelt. Mellom Fiskerud og Nesset bru kan traseen gå på venstresiden, hvor det allerede er utarbeidet en trase i forbindelse med nedleggelsen av kloakk. Nærmest Nesset bru er det noe fuktig, og klopp/enkel drenering er nødvendig for å kunne komme frem tørrskodd. Nesset bru er et fint punkt for tilknytning av turstiene mot Oppsahlåsen, og videre mot Høytorp fort. Nedstrøms Nesset bru kunne turstien med fordel vært anlagt på venstresiden. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre som følge av for tett skog og bratt terreng den første biten mellom riksvegen og elva før eiendom 176/44/0/0. For å gjøre turstien kontinuerlig må den gå på høyresiden fra Nesset bru. Optimalt bør den gå langs jordekanten sør i eiendommen Nesset. Eventuelt kan den gå i skråningen mellom det gamle Nesset hønseri. Det første alternativet er vist i kartforslaget. Siste biten mot Susebakke bru er forholdsvis gjengrodd og turstien bør skrå opp mot huset til Liv Eilertsen for videre å følge veien ut mot susebakke bru. Figur 35: Bildet er typisk for strekningen, med kantvegetasjon på den ene siden av elva og beitemark på den andre. Her fra strekningen mellom Fiskerud og Nesset bru. Trase for tursti på venstresiden. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 30

32 Figur 36: Turstitrase Rustad-Susebakke Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 31

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Rygge for 2013-2018 Fakta om kommunen pr 25.05.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Brynsengfaret 2. Svartdalsparken E6. Friluftsområde. Tursti/vei. Kommende turvei. Benk

Brynsengfaret 2. Svartdalsparken E6. Friluftsområde. Tursti/vei. Kommende turvei. Benk Oslo kommune: Alna: Svartdalsparken, Brynsengfaret 2, Smalvollen E6 Smalvollen Tveita Etterstad Brynsengfaret 2 Bryn Høyenhall Svartdalsparken E6 Målestokk 1:19500 Friluftsområde Tursti/vei Kommende turvei

Detaljer

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018

Hemsedal kommune for perioden 2013 2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder for perioden 2013 2018 Rød skravert sirkel viser. Fakta om n pr 01.04.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering Emleimsfjellet Fra Eikenos Fra Høgkubben mot øst. Navn Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet Vår vurdering med toppen Høgkubben (450 moh). Sted Eikenos Fordelen med å starte her

Detaljer

Skiltplan for Høytorp fort

Skiltplan for Høytorp fort Skiltplan for Høytorp fort Godkjent av Utviklingsstyret for Høytorp Fort den 8. mai 2009 Formålet med skiltplanen: Formålet er å bedre informasjonen om det totale tilbudet på Høytorp fort og å kommunisere

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand

Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand Området følger Prestebekken fra bensinstasjonen på Bjørndalssletta og til utløpet i sjøen nede i Kongsgårdsbukta.

Detaljer

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016 Velkommen alle som deltar i årets TI TOPPER i Nore og Uvdal. Dette trim opplegget er organisert av Rødberg Idrettsforening i samarbeid med Nore og Uvdal kommune for å motivere

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag

Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag Hei. Rekker ikke å fylle ut skjema for alle stiene jeg har god kjennskap til, Grønningen og Nesset. Reiser på påskeferie lørdag Men håper det kan være til hjelp å oversende gjeldende turstikart fra Grønningen,

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 2008-2010 UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE KJENTMANN I AGDENES 20 turmål i Agdenes er valgt ut som kjentmannsposter. I heftet er det informasjon om postene og hvordan en kommer dit. Det

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06.

KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV. Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien. Frist for innspill 06.06. KOMMUNEDELPLAN FOR GRØNNSTRUKTUR OG FRILUFTSLIV Forslag til endringer på enkelte delstrekninger av kyststien Frist for innspill 06.06.15 DELSTREKNING 1; ØSTRE VESSØYA (her i rødt) Fra Østre Vessøya legges

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Fosseparken, Hellesylt

Fosseparken, Hellesylt Hellesylt vekst, Stranda kommune Fosseparken, Hellesylt Skisser og ideer Opplevelse og rekreasjon Rundturer, snarveier og gode omveier. Utsiktsplasser, møteplasser, rasteplasser Materialvalg: dekker, kanter

Detaljer

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. 1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY. Rød: Fra Kolvereid kjører man mot Rødseidet og parkerer på høyresiden av vegen ved Blåvatnet. Derfra går du forbi noen hytter og en liten demning. Videre går vegen

Detaljer

FISKESONER I ØJFFs FORVALTNINGSOMRÅDE

FISKESONER I ØJFFs FORVALTNINGSOMRÅDE FISKESONER I ØJFFs FORVALTNINGSOMRÅDE Generelt Øverbygd Jeger- og Fiskeforening (ØJFF) forvalter fiskeretten for laksefiske på vegne av Statskog i øvre del av Målselva, i Rostadelva og i Divielva. Det

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Sommervandring 2013 Nord-Aurdal

Sommervandring 2013 Nord-Aurdal 1 Kviteberg 543 moh Parkering: Fagernes sentrum, evt Valdres Folkemuseum Turbeskrivelse: Godt skiltet fra Fagernes sentrum (turistinformasjonen): Følg strandpromenaden langs vannet vestover, gjennom parken

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato Side 1 av 10 Eidsberg kommune Kommunestyret SÆRUTSKRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato 39/06 Det faste utvalg for plansaker 19.06.06 60/06 Hovedutvalg for kultur og oppvekst 06.09.06 39/06 Hovedutvalg

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021

Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Egnethetsanalyse for området; oversiden av Utsiktsvegen Holtbergvegen Mai 2009 LAMPE LANDSKAP Oterveien 11, 22 11 Kongsvinger Tlf: 932 28 716, Faks: 62 81 07 71

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD. Guro Maardalen. Landskapsarkitekt MNLA

TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD. Guro Maardalen. Landskapsarkitekt MNLA TURVEI PÅ ØYAN I TINN AUSTBYGD Guro Maardalen Landskapsarkitekt MNLA FORORD Øyanområdet ligger sentralt i Tinn Austbygd, sør for sentrum mot Tinnsjøen. Øyan har fått navnet sitt fordi området deles opp

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202 Utarbeidet av: Dato: 15.09.2013. Innholdsfortegnelse BAKGRUNN...

Detaljer

Toppturer på Gautefallheia

Toppturer på Gautefallheia Toppturer på Gautefallheia Gautefallheia Turlag har i 2010 merket seks toppturer i området rundt Gautefall heia. Mer informasjon om turene og løypebeskrivelse med kartutsnitt fås ved Gautefall Sentralen,

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET

SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET SOLBERGTÅRNET HALDEN RYGGE MOSS SOLBERGTÅRNET Utvalgte tur- og sykkelstier i Østfold «De Utvalgte» er en samling av spesielt gode turstier i Østfold, tilrettelagt for rekreasjon både til fots og på sykkel.

Detaljer

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.

Høringsuttalelse. Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune. Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail. Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal Kommune Claes Watndal, Trosterudstien 3, 0778 Oslo - cwatndal@gmail.com Høringsuttalelse Forslag til sti- og løypeplan 2014-2017, Hemsedal

Detaljer

Søndagsturen 2013. 13 gode turforslag

Søndagsturen 2013. 13 gode turforslag S 203 3 gode turforslag Skiklub Skiklub ondhjems S S 203 3 flotte merkede turer i ondheims markaområder og turterreng! Våren har gjort sitt inntog og det er klart for den. S. ondhjems Skiklub legger i

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes

Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Erik Jacobsen Nærsnes, 23.04.15 Nærsnestangen 44 3478 Nærsnes Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken 15/258 (KOMMUNEDELPLAN FOR KYSTSONEN) 15/820 (KOMMUNEPLANENS AREALDEL) Jeg viser til hyggelig kontakt med

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd

Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka. Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Skiltmal for kyststien langs Oslofjorden - Skilting og merking etter anbefalingene i Merkehåndboka Utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd Publisert mars 2015 Innhold Bakgrunn for skiltmalen Kort om kyststien

Detaljer

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Slotthø Sunndalsfjella

Slotthø Sunndalsfjella Slotthø Sunndalsfjella Slotthø (1833 moh) er en storslått og krevende topptur i villreinens kalvingsområde. Turen bør gås i starten av juni når veien er åpnet og kalvingen er ferdig. På bildet ser vi nedkjøringen

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

Hvem står bak Merkehåndboka

Hvem står bak Merkehåndboka Om Merkehåndboka Praktisk håndbok for enkel tilrettelegging for ferdsel i skog og mark, fjell Maler og systemer for hvordan arbeid med merking og tilrettelegging bør gjøres Her vil vi ta for oss tilrettelegging

Detaljer

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere

Detaljer

Kjære turmarsjvenner. Her kommer informasjon om de ulike løypene, svømming, sykling med mer.

Kjære turmarsjvenner. Her kommer informasjon om de ulike løypene, svømming, sykling med mer. NORGESLEKENE I MO I RANA 2. 5. AUGUST 2012 Kjære turmarsjvenner. Her kommer informasjon om de ulike løypene, svømming, sykling med mer. Torsdag 2. august klokka 18.00 til 19.00 er vi i gang med Norgeslekenemarsjen.

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommuneplanutvalget 07.05.2015 9/15 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Kristin Astrup Aas 2012/3624-328

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

HOLSVATNET RUNDT UNIVERSELL UTFORMA TURSTI

HOLSVATNET RUNDT UNIVERSELL UTFORMA TURSTI Midsund kommune Kart over Otrøya med Holsvatnet i raud ring. HOLSVATNET RUNDT UNIVERSELL UTFORMA TURSTI Midsund Jeger- og Fiskerforening i samarbeid med Friluftsrådet, NN, MM Org.nr. 984 681 828 Status

Detaljer

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune Vedlegg 3.5: Analyse arealer Tønsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Tønsberg 30 nye hensettingsplasser som bør ferdigstilles innen 2023. Det er ikke besluttet

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Gravplasser iasker kommune

Gravplasser iasker kommune Gravplasser iasker kommune Behov for utvidet kapasitet Mai 2014 Vedlegg 11 til kommuneplanen 2014-2026 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING:... 3 Gravreserve og gjenbrukspotensiale:... 3 Befolkningsprognoser

Detaljer

Landmannalaugar Innlandet

Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar Innlandet Landmannalaugar danner sentrum i et fantastisk område mellom de store isbreene på Island. Her kan du kose deg med grus og flotte fjell i alle farger, lavamasser, drikkevann, svovelrøyk

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009

Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Hokksund Båt&Camping Reguleringsplanutvidelse Beskrivelse mai 2009 Innhold 1. Innledning 2. Hokksund by/hokksund båt & camping bynære friområder langs Dramselva 3. Hokksund båt & camping utbyggingskonsept

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Forslag om bearbeiding. Trulsrunden

Forslag om bearbeiding. Trulsrunden Forslag om bearbeiding Trulsrunden Gaute Solheim 25. april 2012 Gaute Solheim 2012 2 To kloppe or not to kloppe, that is the question Trulsrunden på Oslos Østkant er kjent som en av byens beste stier.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013 Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen

Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i

Detaljer

Tenerife. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no

Tenerife. Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Turbokforlaget www.turbok.no Turbok for Sydenferien Forkortede turbeskrivelser for: Tenerife Innhold: Kjørekart TR1 Chayofita TR2 Volcan de la Botija TR Roques de Garcia TR Teide med bane TR Roque del Conde TR Barranco del Infierno

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE Rute for menneskelig ferdsel til fots. Kan ha mange utforminger og gå på ulike fysiske underlag. Fotruter kan gå i fjellområder, skog, i kulturlandskap eller som spaserruter

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv

E6 Tana bru. Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Region nord Vegavdeling Finnmark Plan og forvaltning Dato:17. september 2012 E6 Tana bru Konsekvensutredning for nærmiljø og friluftsliv Alle

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510

Saksframlegg. Trondheim kommune. Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Statusrapport - gjennomføring av sti- og løypeplanen Arkivsaksnr.: 08/9510 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar statusrapporten om gjennomføringen av Sti- og løypeplanen til etterretning

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Hådalen Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Hådalen Innspill nr. 45 Ole Didrik Sevatdal Sevatdalen, gnr.50, bnr.1. Innspill: LNFR-område

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag Vi viser til invitasjon til forslag om nye sykkelveier. For at det skal bli mer attraktivt for befolkningen

Detaljer

Løype Klasser Løypelengde Stigning Poster Gafling. 1 H17 2530 m 170 m 22 2. 2 H15-16, D17, H45 2170 m 130 m 17 1. 2010 m 120 m 14 0.

Løype Klasser Løypelengde Stigning Poster Gafling. 1 H17 2530 m 170 m 22 2. 2 H15-16, D17, H45 2170 m 130 m 17 1. 2010 m 120 m 14 0. PM KM-sprint 14.juni Arenakart Løyper og klasser Løype Klasser Løypelengde Stigning Poster Gafling 1 H17 2530 m 170 m 22 2 2 H15-16, D17, H45 2170 m 130 m 17 1 3 D55, H65, D15-16, D45, H55, D/H17B, D65,

Detaljer

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING

GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

Nytt sykehus i Nedre Buskerud

Nytt sykehus i Nedre Buskerud Nytt sykehus i Nedre Buskerud En forberedende arealstudie for en mulig fremtidig fylkessykehusplassering på Ytterkollen i Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommune Virksomhet Samfunnsutvikling Geodataavdelingen

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer