Hæravassdraget. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. Diskusjonsgrunnlag. Planlegger: Kjell- Harry Olausen

Transkript

1 Hæravassdraget Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling Diskusjonsgrunnlag Planlegger: Kjell- Harry Olausen

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 2 Innledning Mysisippi Vannet Beskrivelse av dagens forhold langs Mysenelva Ramstad-Rustad Opprydningsbehov og registrering av erosjon Rustad-Susebakke Opprydningsbehov og registrering av erosjon Susebakke-Kloppa Opprydningsbehov Birkelund Kloppa Kloppa-Spinneridalen Opprydningsbehov på strekningen Nedstrøms spinnerifossen Nedstrøms Narvestad Gjenerobring av Mysenelva - Forslag til tiltak Ramstadkrysset- Rustad Utvikling av plassen ved Ramstadkrysset Rustad Rustad-Susebakke Forslag til stitrase Susebakke Susebakke-Kloppa Birkelund Kloppa og omegn Nedstrøms Kloppa Severdigheter langs sidevassdragene Helhetlig forslag om tursti langs Hæres bynære strøk.- kommentar til vedlegg Turstitrase langs Hæra gjennom kommunen Grunneiere som vil bli berørt av tursti Grunneiere som vil bli berørt av tursti Helhetlig plan for opprydning Grunneiernes ansvar Eksempel på tiltak Spesielle hensyn. Dyre og planteliv Lekum naturreservat Konklusjon Vedlegg 1 Oversiktskart Vedlegg 2 Særskilte opprydningsbehov Vedlegg 3 Turstitrase Tilleggsrapport..Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 1

3 Forord Har i forbindelse med sommerjobb i Eidsberg Kommune 2010 blitt engasjert i et prosjekt om Hæravassdraget. Prosjektet har resultert i denne rapporten om Hæravassdraget, samt en rapport om kraftstasjonene langs Hæra i Eidsberg Kommune. Oppdragsgiver og kontaktperson i Eidsberg kommune har vært, og er Kjell Harry Olausen. Et fint sommerjobbprosjekt! Sted, dato Simen Bjøringsøy. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 2

4 Innledning Dette er en rapport fra Hæras bredder. Undersøkelse av Hæravassdraget i Eidsberg med hovedfokus på strekningen Ramstadkrysset Sponneset. Det er foretatt en vandring langs Mysenelva med hensikt å kartlegge behovet for å rense elva og elveleiet, samt se på mulighetene for tilrettelegge og utvikling av rekreasjonsareal langs elvebredden. I tillegg er spesielle steder som er verdt å legge merke til på strekningen omtalt. I tilleggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune rettes fokuset mot de syv kraftstasjonene som befant seg langs Hæra. Rapporten er ment å fungere som et supplement til rapporten Strategisk utviklingsplan for Mysen Byområde, Kjell Harry Olausen Føringene bak de uttalelser og forslag til utvikling langs Mysenelva som blir fremmet, er arealdelen i Kommunedelplanen for Mysen Områder for vannareal for allmenn flerbruk Der står følgende: Mål -Hæra og tilliggende elvelandskap skal bevares i størst mulig grad som et viktig og positivt landskapselement. -Legge til rette for opplevelse av natur og kulturlandskap langs Hæra. Virkemiddel -Avsette viktige og opplevelsesrike areal langs deler av Hæra til friområde. Allerede i kommunedelplanens grønnstruktur fra 2003 ble forslag om tursti langs Mysenelvas sentrumsnære del vedtatt i kommunestyret. Forslagene i denne rapporten bygger videre på grønnstrukturplanen. I forbindelse med pågående samarbeidsprosjekt mellom Askim og Eidsberg/ Mysen vedrørende byutvikling er også elva og vannspeilet et omtalt tema som et positivt, miljøskapende element i bybildet. Rapporten har et historisk og informativt preg i den første delen. Her blir leseren gjort oppmerksom på hvordan forholdene er langs vassdraget, samt gjøres oppmerksom på de perler som fins i Hæra og dens sideløp. Senere kommer konkrete og diffuse forslag som kan bidra til å gjenerobre Mysenelva i rapportens del 3. Forfatteren omtaler konsekvent venstre og høyre side av elva sett nedstrøms. Alle bilder er tatt med synsretningen nedstrøms. For bedre oversikt over hvilke områder som beskrives, henvises det til kart i vedlegg 1 oversiktskart. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 3

5 1 Mysisippi Mysenelva har ved flere anledninger blitt omtalt som Mysisippi av Erik Hagler. Med sitt brune vann og rolige vannføring kan Hæra minne om sin mektige storebror i vest. Hæra har sitt utspring fra Måsabytjern i Trøgstad kommune. Videre renner den rett sørover gjennom Trøgstad kommune, før den sør for Havnås når Eidsbergs kommunegrense. Fra Fiskerud til Krokstad danner Hæra kommunegrensen mellom Eidsberg og Trøgstad, før den ved Åsengen slynger seg videre over Homstvedt-sletta til Ramstad. Ramstad utgjør en milepel for vassdraget, hvor elva kommer inn i hva som omtales som den bynære delen. På denne strekningen omtales Hæra som Mysenelva. Elvas gang, fra dens utspring ved Måsabytjern til den via Lekumevja renner ut i Glomma, er vist til høyre. I denne rapporten er det Hæra gjennom Eidsberg Kommune fra Fiskerud til Lekum som er i fokus. I tidligere tider fremsto Mysenelva som en del av bybildet i Mysen og omegn. Gradvis har elveleiet grodd til, og man har i dag ikke følelsen av den nærgående elva ved et opphold i Mysen. I del 2 beskrives dagens forhold langs elva og i del 3 fremmes forslag til hvordan Eidsberg kommune kan gjenerobre elva som en del av bybildet. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 4

6 Flere større bekker drenerer ut i Hæravassdraget i Eidsberg. Av de største kan nevnes Dalselva på delet mot Trøgstad i nord, Visterbekken ved Ramstad og Bølju ved Småbruveien. Nedstrøms Narvestad omtales Hæra som Lekumelva. Mysenelva er den eneste elva, foruten Glomma, som går gjennom kommunen. Hvis du følger elveløpet fra Dalselva i nord, til Lekumevja i sør, vil du tilbakelegge 26 km. Ved å unnlate alle slynger på elva er avstanden i midlertid 16 km. Figur 1:Dalselva fra Lundebyvannet møter vassdraget ved Hæras nordligste punkt i Eidsberk kommune. Kjell Harry Olausen poserer. Figur 2: 26 kilometer senere når Hæra Lekumevja i sør- vest. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 5

7 Dalselva, som er en del av Hæravassdraget, kommer sørfra og har sitt utspring sør for Steinsvannet i Fjella. Fra Steinsvannet går vassdraget nordover gjennom Lundebyvannet, Skinnerudtjern og Haugerudtjern før det nord i kommunen vender sørover igjen helt på Trøgstadgrensen nord i kommunen. Ved å regne Dalselva som en del av Hæravassdraget kan lengden av vassdraget i kommunen anslås til å være over fem mil. Figur 3: Dalselva møter Hæravassdraget og vender sørover. 1.1 Vannet Å bade i Mysenelva var en yndet fritidsaktivitet i mellomkrigstiden og den første tiden etter 2. verdenskrig. Etter at flere og flere husstander fikk innlagt vann og begynte å slippe kloakkvann ut i Mysenelva ble vannkvaliteten gradvis dårligere utover 60-tallet. Den stadig synkende vannkvaliteten resulterte i at nytt renseanlegg på Sponeset så dagens lys i Arbeidet med sanering av husstandene i Eidsberg Kommune fortsetter i dag. Vannkvaliteten nærmer seg nå den samme som på 50-tallet. Fortsatt er ikke vannet definert som velegnet for bading. Det er gjennom mange år foretatt målinger av vannkvaliteten på forskjellige steder i Hæravassdraget og sidevassdragene. Disse viser en positiv trend. Middelverdiene for Tot-P har sunket betraktelig de siste årene. Tot-N holder seg stabil mens alle baktereologiske parametre er bedre nå enn for noen år siden. Oksygenmetning og PH betegnes som meget god. Partiklene i elvevannet er i hovedsak uorganiske. I følge SFT s veileder egner hæra seg ikke til bading, men forholdene for fritidsfiske betegnes som meget gode. Figur 4: Hæradrink. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 6

8 2. Beskrivelse av dagens forhold langs Mysenelva. I rapporten er det valgt å beskrive strekningen Ramstad-Spinnerifossen ytterligere. Stikkordet for befaring og rapport er Gjenerobring av elva. I denne delen beskrives forholdene slik de er i dag. Forslag til tiltak som kan bidra til synliggjøring av elva i bybildet er beskrevet i del 3. I det følgende omtales strekning for strekning med beskrivelse av områdene langs elva. Som supplement til de små kartutsnittene under hver del, henvises det også her til Vedlegg 1 for bedre oversikt over hvilke områder som beskrives. Ramstad Spinnerifossen Figur 5: Hæra flyter forbi Mysen på sørsiden av sentrum. Strekningen Ramstad - Spinnerifossen regnes som bynær og er kjerneområde for videre utvikling. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 7

9 2.1 Ramstad-Rustad Hæra flyter under riksveg 123 like nord for Ramstadkrysset. (1) Strekningen Ramstad- Rustad er tett bevokst langs hele bredden, uten naturlige stier.gjennom den første delen flyter elva gjennom jordbrukslandskap(2), før den slynger seg inn i eldre skog. Før passering av E-18 ved Rustad bru(4) går elva rundt eiendommen Elvetangen(3). Eiendommen nyttes til næring og er fylt til randen av bilvrak med mer, og en eventuell tursti må krysse over odden Opprydningsbehov og registrering av erosjon. Strekningen er ikke av de verste hva vegetasjon i elva angår. Likevel er det en del nedfall i elveløpet. Noe er dødt, mens mye av det er kantvegetasjon som bøyer seg ut over elva. Det er større behov for opprensing nærmere Rustad, enn mot Ramstadkrysset. Strekningen bærer ikke preg av betydelig erosjon. I figur 5 vises et godt eksempel på steder hvor vegetasjonen gjør elva umulig å passere med for eksempel kano. Steder som dette er markert særskilt på kartet i vedlegg 2, betydelige oppryddingsbehov. For ytterligere informasjon om opprydning henvises det til del 5, helhetlig plan for opprydding. Figur 6:Dødt nedfall like før Elvenes. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 8

10 2.2 Rustad-Susebakke Strekningen byr på mange spennende momenter. Mysenelva krysser E-18 ved Rustad bru og renner straks etterpå gjennom eiendommen til Solli, hvor den passerer gjennom Rustad kraftstasjon. Nedstrøms kraftverket danner elva en pøl, Rustadpø n,(5) før den renner videre mot Susebakke.(6) Figur 7: En milepel på vannets vei,- Passering av Rustad bru. Rustad kraftstasjon omtales nærmere i tilleggsrapporten Kraftstasjoner langs Hæravassdraget i Eidsberg. Strekningen mellom Rustad og Susebakke er forholdsvis ufremkommelig, men bærer noe preg av fiske og krepseaktivitet på høyresiden fram mot Fiskerud bru(7) Hovedsakelig grenser elva mot skog, men kommer i kontakt med beiteområder ved Fiskerud. Figur 8: Rustadpølen sett fra vest. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 9

11 Strekningen mellom Rustad og Susebakke er grei gangbar på høyresiden, men skråningen mellom Ramstad industripark og elva er vanskelig å gå. Dette grunnet stedvis for bratt terreng i kombinasjon med nedfallen skog og kratt. Veien til Fiskerud og veien til Nesset krysser elva på strekningen. Før Susebakke nås, runder elva rundt eiendommen til Brit Juul, Smedgaten 65. På odden er det opparbeidet friluftsplass. Figur 9: Nok et sjekkpunkt for Hæras brune vann,- Passering av Susebakke bru Opprydningsbehov og registrering av erosjon. Vegetasjonen på strekningen bærer, i likhet med oppstrøms Rustad bru preg av tett løvskog langs elvebredden. De stedene med mest overhengende vegetasjon og dødt virke i elva er markert på kartet i vedlegg 2. At erosjon fra landbruket oppstrøms finner sted hersker ingen tvil, tatt avleiringene i elveløpet i betraktning. Errodering av elveløpet forekommer imidlertid ikke i særlig grad. Figur 10: Grunt vann gir fornemmelsen av små stryk like før Fiskerud bru. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 10

12 2.3 Susebakke-Kloppa Susebakke(6) er starten på den sentrumsnære delen av Mysenelva. Susefossen fremstår for mange som et landemerke i Mysen, og markerer på mange måter innkjøringen til Mysen by. Susefossen og Hæra fremstår i dag som et ufremkommelig område som har stort potensiale. Fra Susebakke flyter Hæra vestover under Mysen bru(8) for senere å passere sør for Hæra borettslag. Strekningen mellom Susebakke bru og Mysen bru er bevokst, men greit gangbar. Figur 11: Susebakkefossen Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 11

13 Nærmere Hæra borettslag flyter elva rundt den kommunale eiendommen Sand. (9)På odden er det opparbeidet en friluftsplass av Trevor James Roberts, og stedet er velegnet for videre utvikling av friluftsarealer. Eiendommen er kommunal. Figur 12: Friluftsliv på Sand. En liten scene, samt lavo og god tilgang til elvebredden. Forbi Sand og Hæra borettslag er det i dag en gruset tursti mellom Ordfører voldens veg og Smedgata Dette er et godt eksempel på hvordan videre opparbeidelse av tursti bør være. Etter at elva har passert Ordfører Voldens vei,(10) sør for Eidsberg brannstasjon er ikke veien lang til Bjørkelund. Strekningen mellom Ordfører Voldens vei og Bjørkelund (12) er begrodd, og egner seg ikke til videre utvikling. Bjørkelund fremstår imidlertid som et vel bevart rekreasjonsområde,- i kort avstand fra sentrum. Om plassen blir brukt av Mysens befolkning er et annet spørsmål. Til tross for at Mysenelva slynger seg rundt Bjørkelund får man ikke følelsen av å være i nærheten av elva ved et opphold i lunden. Fra Bjørkelund slynger elva seg videre gjennom jordbrukslandskap sør for Heggeliveien og videre forbi Mysen gravlund, før den når Kloppa. Kloppa ligger sentralt til i Mysen, og har stort potensial for videre utvikling. Strekningen mellom Bjørkelund og Kloppa utgjør den mest sentrumsnære delen av elva, og bør være prioritert hva videre utvikling angår. I dag er Kloppa det stedet hvor Mysens befolkning lettest føler at de kommer i kontakt med elva. Figur 13: Tett kantvegitasjon ved passering av Ordfører Voldens vei. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 12

14 2.3.1 Opprydningsbehov Nedstrøms Susefossen er opprydningsbehovet langs elvebredden større enn oppstrøms. Stadig hyppigere blir det registrert vegetasjon over elva. Dette fremgår også av vedlegg 2, betydelig opprydningsbehov. Mengden søppel er også økende nærmere bykjernen. På denne strekningen bør det i første omgang foretas opprydding av søppel som ligger i elva. Søppelet er oftest å finne på steder med mye dødt trevirke fra før. Figur 14: Et kjøleskap flyter i dødt trevirke. Opprydningsarbeidet på strekningen kan gjennomføres lettere enn på strekningen oppstrøms. Mellom Susebakke og Mysen bru kan det kjøres traktor, og videre mot Kloppa grenser elva mot dyrka mark på det meste av strekningen. Nærmere beskrivelse av behovet for rensing av kantvegetasjon og opprydning av søppel er beskrevet i del 4. I tilegg er de plassene med størst behov merket i kartet i vedlegg 2. Figur 15: Her endte handleturen. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 13

15 2.4 Birkelund Fra gammelt av var Birkelunden (12) et yndet rekreasjonsområde for Mysens beboere. Birkelunden fremstår i dag som et godt forvaltet parkanlegg. Lunden er godt egnet til utendørsaktivitet som ballspill eller grillfest. Om man vil spasere en tur i rolige omgivelser er Birkelunden rett sted. Fra Lunden var det, ved liten vannføring, mulig å vade over elva og på denne måten komme seg videre sørover mot Folkenborg og Sameia. Figur 16: Bjørkelunden I omegn Bjørkelunden var bademulighetene flere. Sørover ble det badet i Jentepøl n (13) og Guttepøl n.(14) Mange fant veien til bjørkelunden som følge av vadet som gjorde det mulig å ferdes på begge sider av elva. Figur 17: Fra bjørkelunden går skaret ned til vadet. Her kunne elva krysses. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 14

16 2.5 Kloppa Områdene rundt Kloppa(16) blir i dag utnyttet i liten grad. Området har, som tidligere nevnt, stort potensiale. Gangstien mot Folkenborg krysser over elva på Kloppa. Kloppa blir i dag mye brukt som fartsåre mellom boligfeltene på Folkenborg og Mysen sentrum. Nedtråkket gress langs elva vitner om at plassen også blir brukt til fisking. Området inngår i Strategisk Utviklingsplan Mysen Kapell-Mysen Gravplass. Denne planen danner utgangspunktet for planutkast til park og rekreasjonsområde Kloppa som legges frem i del tre. Strategisk utviklingsplan er å finne på neste side. Figur 18: Kloppa Fra Kloppa er ikke vegen lang verken til sentrum, gravlunden, Bjørkelund eller Folkenborg. Den planlagt nye innfartsåren til sentrum fra Folkenborg vil passere Mysenelva rett oppstrøms Kloppa, hvilket fremgår av planskissen på neste side. Innfartsveien vil krysse elva så høyt at ferdsel langs Mysenelva under brua lar seg gjøre. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 15

17 Figur 19: Strategisk utviklingsplan. Mysen kapell-mysen gravplass Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 16

18 2.6 Kloppa-Spinneridalen Strekningen bærer preg av tettere kantvegetasjon enn tidligere. Terrenget er svært bratt ved passering under jernbanen(17), hvor det er mer eller mindre ufremkommelig. Passering er umulig under brua uten å svømme. Videre slynger elva seg gjennom en skog av Kjempebjørnekjeks, før formasjonene igjen blir mer spennende når Folkenborgveien (18) krysses, og Spinnerifossen nås. Kraftverket og historien rundt Spinneridalen omtales i likhet med de andre kraftstasjonene nærmere i tileggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg. Figur 20: Utsikt fra Kloppa nedstrøms Fra Kloppa slynger elva seg videre under jernbanen og runder rundt en elveslette før den renner under Folkenborgveien og stuper ned Spinnerifossen. Figur 21: Slik så rekreasjonsområdet rundt Kloppa ut på befaringsdagen. Lite skal til for å gjøre plassen mer innbydende. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 17

19 Området rundt Spinnerifossen er et kapittel for seg selv. Rundt det flotte fossefallet lå Mysens første kommunale Kraftstasjon, og rundt dette vokste fabrikkene frem. Spinnerifossen markerer avslutningen på den rolige elvestrekningen forbi sentrum. Figur 22: Spinnerifossen sett fra brua Navnet Spinnerifossen kommer av at det lå et spinneri ved fossen. Spinneriet ble senere Lakkfabrikk. Den gamle Kraftstasjonsbygningen(19) ligger der fortsatt med rester av turbin og generator. Stasjonen blir i likhet med de andre kraftstasjonene omtalt ytterligere i tilleggsrapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Stegen kraftstasjon i Spinnerifossen fungerte først som privat strømleverandør til fabrikkene i omegnen, inntil Kraftverket i 1913 ble offentlig og tilbød strøm til forretninger og private i hele Mysen. I dag er Spinneridalen betydelig mer gjengrodd enn hva gamle bilder gir inntrykk av at den var. Nedstrøms Spinnerifossen kommer vi til Sponeset renseanlegg og videre forbi Narvestad mot Lekum.(20) Figur 23: Sponneset renseanlegg Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 18

20 2.6.1 Opprydningsbehov på strekningen En ny art i floraen dukket opp ved passering av Kloppa på vei nedstrøms, - Kjempebjørnekjeksen. Planten, som er uønsket i norsk flora, dukket opp på høyresiden nedstrøms kloppa, og forekom stadig hyppigere på vei mot Sponneset renseanlegg. Ikke bare langs med elven, men også i villahagene gjorde arten seg gjeldende. Etter passering under jernbanen, bar området igjen preg av mye dødt nedfall, som flere steder hadde hopet seg opp i elva. Viser igjen til kart i vedlegg 2 som markerer de aktuelle stedene. Strekningen mellom Kloppa og Spinnerifossen er ikke like tilgjengelig som strekningene oppstrøms. Trolig er å arbeide fra båt den mest effektive måten å rense elven på. Figur 24: Bratt og vanskelig å passere forbi jernbanebrua. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 19

21 2.7 Nedstrøms spinnerifossen Ved passering av Spinnerifossen beveger Hæra seg igjen ut av Mysen. Mange spennende momenter gjør også denne delen interessant. I Spinnerifossen ligger det nok et gammelt kraftverk, som i sin tid leverte strøm til produksjonen i Industriveien. Litt senere passerer elva et litt mindre hyggelig men difinitivt viktig sted, Sponneset Renseanlegg. Videre nedstrøms renseanlegget renner elva først rolig gjennom jordbrukslandskapet, før den igjen kommer til et betydelig fall når den ankommer Narvestaddalen. (21) I Narvestaddalen ligger enda et nedlagt kraftverk.(22) I likhet med de andre kraftverkene blir også disse to stasjonene omtalt nærmere i rapporten Kraftstasjonene langs Hæravassdraget i Eidsberg. Figur 25:Den gamle kraftstasjonsbygningen i Narvestaddalen. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 20

22 2.8 Nedstrøms Narvestad. Hæra går inn i noe kjedeligere landskap nedstrøms Narvestad. Lekum og Lekumevja er så absolutt verdt et besøk. Der hvor Riksvegen ved Lekum går over ei bru, er imidlertid et spennende område. Her ligger, foruten den nye Lekum mølle, den langt mer erverdige gamle mølla, demningen og et nyere kraftverk. Figur 26: Bilbrua, demningen og det gamle vanninntaket ved Lekum. Lekum mølle i bakgrunnen. Strekningen nedstrøms Narvestad er forholdsvis lang. Å ferdes på lekumelva er nesten som å padle på Amazonas uttalte en av grunneierene. Tolker dette til at vegetasjonen er tett og frodig! Det er vanskelig å komme i kontakt med Lekumelva med bil eller sykkel. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 21

23 3. Gjenerobring av Mysenelva - Forslag til tiltak. Som nevnt i innledningen, fremsto Mysenelva tidligere som en del av bybildet i Mysen. Elva ble brukt som rekreasjonsområde i større grad enn i dag, og det var blant annet hele syv kraftverk i vassdraget. Målet er å igjen se på Mysenelva som en del av bybildet, og fremme forslag som kan bidra til dette. På elvas vei fra Rustad, eller Ramstadkrysset passeres mange spennende steder som bør synliggjøres bedre for Eidsbergs beboere og besøkende. I det følgende beskrives igjen strekning for strekning, med forslag til tiltak. Hovedforslaget som skal bidra til å inkludere elva i byutviklingen, er å anlegge en kontinuerlig tursti på strekningen. Turstien vil danne grunnlaget for videre utvikling av plassene langs elva. 3.1 Ramstadkrysset- Rustad. Strekningen ligger utenfor kjerneområdet for den tenkte turstien. Ramstadkrysset er likevel et fint utgangspunkt for en tursti. Spesielt vil en forlengelse av stien være aktuelt ved realisering av trailerstopp ved Ramstadkrysset i forbindelse med nye E-18. Figur 25 viser turstiens tenkte start ved Ramstadkrysset. Plassen er også aktuell som fiskeplass. Figur 27: Turstiens eventuelle start. Hæra til høyre i bildet, mens Ramstad industrifelt ses rett frem. Rydding av arealet mellom elv og dyrkamark muliggjør sti på venstre side av elven uten å påvirke dyrkamarka. Trasealternativet for turstien er vist i kartet i vedlegg 3. Figur 28: Første del av ev. tursti. Rydding av elvekanten gir god plass til sti, uten å gi dyrkamark annet enn mere sol! (2) Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 22

24 Området rundt elva blir mindre naturskjønt når elva nærmer seg Rustad bru. Hvis vi har til hensikt å holde oss på venstre side av elven, kommer vi inn på eiendommen Elvetangen, hvor eieren bruker tomta til næring(3) En eventuell tursti bør derfor legges rundt odden som utgjør Elvetangen. Figur 29: Elvetangen Å anlegge en tursti på strekningen krever et betydelig ryddearbeid, men kommer ikke i kontakt med areal som skaper komplikasjoner. Stien kan gå langs med elva hele veien, bortsett fra den siste biten rundt Elvetangen, hvor den bør kutte odden og ende opp på Rustad bru. På strekningen mellom Ramstadkrysset og Rustad vil jeg foreslå å anlegge en enklere tursti enn hva som er tenkt på den mer sentrumsnære delen. Å rydde og merke en trase bør være tilstrekkelig. Et betydelig ryddearbeid er som nevnt nødvendig for at stien skal være innbydende nok til å bli brukt. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 23

25 Figur 30: Turstitrase Ramstad- Rustad Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 24

26 3.1.1 Utvikling av plassen ved Ramstadkrysset Ved Ramstadkrysset gjør Hæra en sving gjennom en liten pøl. Pølen som ligger ved turstiens tenkte startsted blir brukt som fiskeplass, og det ble badet her i tidligere tider. Plassen ligger sentralt til, og er velegnet som startsted for tursti. Plassen er også velegnet som et infopunkt om kommunen. I forbindelse med Ramstadløkka Auto og Bensin har området god tilgjengelighet med bil og sykkel. Den sentrale beliggenheten og den gode tilgjengeligheten gjør at plassen er velegnet til utvikling av en kombinert rekreasjon og fiskeplass. Lite skal til for å gjøre plassen mer tilgjengelig for handikappede og andre. På motsatt side av veien er det gjort forsøk på rasteplass med benker og parkering. Området ville fremstå som langt hyggeligere med rasteplass på elvesiden. Noen benker og slått gress rundt en liten plass er alt som skal til. Plassen kan også enkelt tilrettelegges for funksjonshemmede ved at det asfalteres en nedfart fra trailerparkeringa. Ved Ramstad finnes allerede gatelys på den første delen av riksveg 123 nordover. Dette gjør at plassen enkelt kan lyses opp ved å montere en lyskaster på eksisterende lysstolpe. Figuren på neste side fremmer et utkast til hvordan plassen kan utformes. Det fremmes herved forslag om en plass med et par benker, samt en informasjonstavle. Informasjonstavlen bør inneha generell info om kommunen, oversiktskart, info om turstien med dens planer og selvfølgelig en oppfordring om å følge stien mot sentrum! Figur 31: Fiskekonkuranse i Ramstadpøl n Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 25

27 Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 26

28 3.2 Rustad Rustadfossen er en severdighet i seg selv, og det bør legges til rette for at den blir sett. Området rundt er forholdsvis gjengrodd og krever mye rydding for å bli fremkommelig. Demningen og fossen kan enkelt besiktiges ovenfra, men skal man videre ned forbi demningen kreves opparbeidelse av sti/trapp forbi selve anlegget. Figur 32:Utsikt fra Rustad bru mot demningen. Som bildet viser har grunneier laget bro over demningen. Denne muliggjør nærmere besiktigelse av demningen, og kanskje kan parkeringsplassen ved Rustcheck`n brukes som utgangspunkt for turfolket. Figur 33: Foss og demning ved Rustad Området rundt Rustad bærer preg av privat eie. Kanskje ikke så rart med tanke på at arealene er private. Å være på bølgelengde med grunneier på denne strekningen er viktig. Forholdene må være slik at de besøkende ikke føler at de tar seg til rette på privat eiendom, men at de er velkomne! Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 27

29 3.2.1 Turstien forbi Rustad. Området er som nevnt noe bearbeidet av grunneier, og innbyr til turbruk. En eventuell tursti bør gå på høyre side av elva mellom Rustad bru og demningen. Å føre turstien forbi Rustad byr på flere utfordringer. Den første er passeringen av E-18 ved Rustad bru. Brua er for lav til å passere under, og eneste mulighet er å Krysse over gamle E-18. Forbi eiendommen til Solli bør turstien legges på høyresiden hvor grunneier allerede har opparbeidet en plass nede ved elva. Neste utfordring er passering av demningen og Rustadpølen. Etter Rustadpølen krever terrenget at turstien mot Susebakke fortsetter på høyre side av elva. Dette krever igjen at nedstigningen forbi demningen også blir på samme side. Linjeføringen forbi Rustadpølen er vist i bildet til høyre. Figur 34: Turstien rundt Rustadpøl n Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 28

30 Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 29

31 3.3 Rustad-Susebakke. På strekningen kommer man ikke i kontakt med dyrka mark eller bebyggelse i særlig grad. Traseen kommer imidlertid i kontakt med mange grunneiere. Spesielt nærmest Rustad ligger eiendomsgrensene tett. Grunneierene er ramset opp i del 4. Opprydning av dødt nedfall og kratt på denne strekningen krever tett samarbeid med grunneierene Forslag til stitrase En eventuell tursti bør på strekningen Rustad- Fiskerud gå på høyresiden. Venstresiden består i hovedsak av en skråning mellom elva og Ramstad industrifelt. Mellom Fiskerud og Nesset bru kan traseen gå på venstresiden, hvor det allerede er utarbeidet en trase i forbindelse med nedleggelsen av kloakk. Nærmest Nesset bru er det noe fuktig, og klopp/enkel drenering er nødvendig for å kunne komme frem tørrskodd. Nesset bru er et fint punkt for tilknytning av turstiene mot Oppsahlåsen, og videre mot Høytorp fort. Nedstrøms Nesset bru kunne turstien med fordel vært anlagt på venstresiden. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre som følge av for tett skog og bratt terreng den første biten mellom riksvegen og elva før eiendom 176/44/0/0. For å gjøre turstien kontinuerlig må den gå på høyresiden fra Nesset bru. Optimalt bør den gå langs jordekanten sør i eiendommen Nesset. Eventuelt kan den gå i skråningen mellom det gamle Nesset hønseri. Det første alternativet er vist i kartforslaget. Siste biten mot Susebakke bru er forholdsvis gjengrodd og turstien bør skrå opp mot huset til Liv Eilertsen for videre å følge veien ut mot susebakke bru. Figur 35: Bildet er typisk for strekningen, med kantvegetasjon på den ene siden av elva og beitemark på den andre. Her fra strekningen mellom Fiskerud og Nesset bru. Trase for tursti på venstresiden. Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 30

32 Figur 36: Turstitrase Rustad-Susebakke Hæravassdraget i Eidsberg Kommune. Tilstandsanalyse og fremtidig utvikling. 31