Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø

Transkript

1 Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Sammendrag: Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg, og dekker tema kulturlandskap og kulturmiljø. I planområdet vil et stort antall av de registrerte strukturene bli direkte berørt og ødelagt av tiltaket. Flere gravhauger og et kokegropfelt kommer i direkte konflikt med det planlagte idrettsanlegget og parkeringsplassen. Den store utbyggingen vil redusere buffersonen mellom det viktige kulturlandskapet ved Sundby gård og det nye skoleområdet, noe som vil redusere opplevelsen av det historiske landskapet. Fra Vestby kirke vil utsynet mot planområdet være begrenset, men fra Sundby gård vil det være åpent utsyn mot det planlagte anlegget. I og med at buffersonen reduseres betraktelig med oppføring av det store anlegget, vil den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser bli svekket. Samlet vil tiltaket innebære en stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Christine Riiser Wist Kontrollert av: Mona Mortensen Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Christine Riiser Wist/Miljørådgivning Oppdragsleder / avd.: Kjell Huseby/Miljørådgivning CRW p:\141\ sole skog skole og idrettsanlegg\08 rapporter\kulturminner\fagrapport_sole_

3 FORORD På oppdrag fra Vestby kommune har SWECO AS utarbeidet en fagrapport for temaet kulturminner og kulturmiljø. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg i Vestby kommune i Akershus fylke. Fagansvarlig for temaet er Christine Riiser Wist. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Roar Haugsberg. Lysaker, Christine R. Wist CRW i

4 INNHOLD 1 Sammendrag Influensområde Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtende tiltak Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Hvorfor verne kulturminner og kulturmiljø Avgrensing mot andre fagutredninger Metode og datagrunnlag Avgrensing av utredningssområde og influensområde Datagrunnlag Metode Status og vurdering av verdi Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad Planer for tiltaket Forhold til andre planer og lovverk Områdebeskrivelse Beliggenhet Landskapets hovedform Geologi Klima og vegetasjon Arealbruk Kulturlandskap Kulturminner i Vestby Bebyggelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Statusbeskrivelse Verdivurderinger Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen CRW i

5 8 Avbøtende tiltak...33 Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett Muntlige kilder...34 ii CRW

6 1 Sammendrag Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema kulturlandskap og kulturmiljø. 1.1 Influensområde Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet for med tilhørende infrastruktur i form av veier og parkeringsanlegg. Undersøkelsesområdet omfatter i tillegg det området hvor det forventes at opplevelsen av eventuelle kulturmiljø vil bli påvirket av tiltakets synlighet i vesentlig grad. Undersøkelsesområdet er avgrenset til å omfatte områder som ligger opp til 2 kilometer unna de fysiske inngrepenes ytre grenser 1.2 Status- og verdibeskrivelse for berørte områder Planområdet var på forhånd definert som tilhørende det store fornminnelandskapet i Follo et kulturlandskap med arkeologiske funn/potensial for funn. Planområdet har først og fremst kunnskapsverdi knyttet til alder og vitenskapelig verdi, tidsdybde, mangfold og variasjon. Samlet er de forhistoriske strukturene anlagt mellom ca 200 fkr. og ca 1300 ekr. Denne kvaliteten blir forsterket av den historiske gårdsbosetningen som ligger rundt lokaliteten. Planområdet har stor verdi. Influensområdet til Sole Skog skole tilhører kulturlandskapsområde 50 i Akershus fylkeskommunes register over kulturmiljøer og kulturlandskap. Dette området er kartfestet som et nasjonalt/regionalt viktig kulturlandskap, og gis stor verdi. 1.3 Konsekvenser Anleggsfasen I planområdet er det høy sannsynlighet for at automatisk fredete kulturminner vil bli direkte berørt i anleggsfasen. For influensområdet blir det ingen direkte konflikt med kulturminner, men kulturlandskapet og kulturmiljøet i influensområdet vil bli forringet som følge av inngrepene som gjøres i anleggsfasen. De negative inngrepene i anleggsfasen vil derimot forsvinne etter anleggsperiodens slutt, forutsatt at området istandsettes på en god måte Driftsfasen I planområdet vil et stort antall av de registrerte strukturene bli direkte berørt og ødelagt av tiltaket. Flere gravhauger og et kokegropfelt kommer i direkte konflikt med det planlagte idrettsanlegget og parkeringsplassen. Den store utbyggingen vil redusere buffersonen mellom det viktige kulturlandskapet ved Sundby gård og det nye skoleområdet, noe som vil redusere opplevelsen av det historiske landskapet. Fra Vestby kirke vil utsynet mot planområdet være begrenset, men fra Sundby gård vil det være åpent utsyn mot det planlagte anlegget. I og med at buffersonen reduseres betraktelig 1

7 med oppføring av det store anlegget, vil den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser bli svekket. Samlet vil tiltaket innebære en stor negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. 1.4 Avbøtende tiltak Før utbygging må tiltakshaver derfor søke om frigivning fra Kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som er frigivende myndighet, etter anbefaling/vurdering fra fylkeskommunen. Dersom plassering av stadionanlegget kan endres hadde det vært mulig å søke om frigivning av de automatisk fredete kulturminnene, men verne gravhaugene F 238 og 239. Siden planområdet blir omgjort til en arena for skole og utdanning, kan kulturminnene benyttes som en del av undervisningen. De funn som blir berørt kan integreres i utendørs parkområde og benyttes i undervisningssammenheng. 2

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra Vestby kommune i forbindelse med reguleringsplan for Sole Skog skole og idrettsanlegg. Utredningen dekker tema kulturlandskap og kulturmiljø. Den inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg de områdene hvor tiltaket vil kunne påvirke kulturminner og kulturmiljø. Før en eventuell bygging av nytt idrettsanlegg ved Sole Skog skole, må det planlagte tiltakets virkninger på natur, miljø og samfunn utredes jfr. plan- og bygningslovens 33-4 og forskrift om konsekvensutredning fra Vestby kommune har i planprogrammet for Sole Skog skole og idrettsanlegg slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema kulturminner og kulturmiljø: Kjente automatisk fredete, vedtaksfredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet skal beskrives og vises på kart. Den kulturhistoriske verdien til de omtalte kulturminnene og kulturmiljøene skal vurderes. Kjente verdifulle kulturminner/kulturmiljø som ligger i tiltakets influensområde og som derfor kan bli visuelt berørt, skal kort beskrives og vurderes. Direkte og indirekte (visuelle) konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø vil bli vurdert i henhold til gjeldende metodikk. Tiltaket skal visualiseres fra spesielt verdifulle kulturminner/- miljø som blir vesentlig berørt av tiltaket. De verdifulle kulturmiljøene som blir påpekt av Akershus fylkeskommune (Sundby gård og Garderveien) vil særlig vurderes med tanke på virkningene tiltaket kan få for kulturlandskapet og for opplevelses- og kulturminneverdien det innehar. En foreliggende kulturminneregistrering vil bli lagt til grunn for konsekvensutredningen. Denne blir også supplert med en forestående registrering av deler av tiltaksområdet. (Vestby kommune, ) Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i planprogrammet fra Vestby kommune. 3

9 2.3 Hvorfor verne kulturminner og kulturmiljø Kulturminnene representerer vår identitet og kollektive hukommelse om tidligere generasjoners samfunn og levekår. De er en kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelser og kan også være en bruksressurs for dagens brukere. De siste årene er en blitt stadig mer klar over det presset som kulturminner blir utsatt for gjennom moderne utbygging og nedbygging av tradisjonell næring. Dette har ført til økt kunnskap om de verdifulle ressursene som kulturminnene representerer. I dag blir kulturminnevern og kulturpolitikk definert som et viktig element i landets miljøpolitikk. De gjeldende nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljøer er: Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå i (Hentet fra St. melding 21, og St.melding 16, ). 2.4 Avgrensing mot andre fagutredninger Følgende avgrensinger mot andre fagtema er trukket opp: - Visuelle virkninger som er utslagsgivende for opplevelseskvaliteten i viktige landskapsområder, vurderes særskilt under tema landskap. - I utredningen skilles det mellom kulturlandskap, nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Fagtemaet omfatter det kulturrelaterte landskapet med historisk dimensjon og overlater beskrivelse og vurdering av kulturlandskapet utover dette til fagrapport landskap. - De visuelle kvalitetene i kulturlandskap og vegetasjon som del av landskapsbildet, behandles under tema landskap. 4

10 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av utredningssområde og influensområde Undersøkelsesområdet, eller influensområdet, vil alltid være større enn selve planområdet: Influensområdet er enkelt sagt det området som tiltaket kan verke inn på (Riksantikvaren 2003:28). Undersøkelsesområdet for denne rapporten omfatter planområdet med tilhørende infrastruktur i form av veier og parkeringsanlegg. Undersøkelsesområdet omfatter i tillegg det området hvor det forventes at opplevelsen av eventuelle kulturmiljø vil bli påvirket av tiltakets synlighet i vesentlig grad. Undersøkelsesområdet er avgrenset til å omfatte områder som ligger opp til 2 kilometer unna de fysiske inngrepenes ytre grenser. På lengre avstander enn dette kan tiltaket fortsatt være synlig, men det vurderes heller å påvirke opplevelsen av landskapet mer enn opplevelsen av kulturmiljø. Det vises til fagrapport landskap for vurderinger utover 2 kilometer. 3.2 Datagrunnlag Datagrunnlaget for utredningen er: Lokalhistorisk litteratur og informasjon om området (jf. referanseliste) Kontakt med saksbehandlere for automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner hos Akershus fylkeskommune Befaring og bilder herfra Plankart fra tiltakshaver 3D-modeller utarbeidet av SWECO 3.3 Metode Riksantikvarens veileder for kulturminner og kulturmiljø i konsekvensvurderinger, og metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140, er lagt til grunn for konsekvensvurderingen (Riksantikvaren 2003, Statens vegvesen 2006). I disse beskrives en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad 3.4 Status og vurdering av verdi For tema kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap er det lagt vekt på en beskrivelse av områdets kulturhistoriske utvikling. Kulturminner og kulturmiljø i undersøkelsesområdet med særlig kulturhistorisk verdi (verneverdi) er verdivurdert. Disse er kategorisert iht. registreringskategorier presentert i Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Verneverdien til en kulturhistorisk lokalitet er en samlet vurdering av lokalitetens kvaliteter, grunngitt med utgangspunkt i Riksantikvarens veiledere (2001, 2003,) samt kriteria for verdisetting i håndbok 140 (se vedleggene 3 og 4). I likhet med vurderingen av landskapets delområder blir også de kulturhistoriske lokalitetene vurdert etter en tredelt skala: liten middels stor. I konsekvensvurderingen vil høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og 5

11 miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan derimot gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem. Til tross for at anerkjent metodikk benyttes, er det viktig å presisere at verdivurderingene i fagrapporten er skjønnsmessige vurderinger utført av fagutreder med henblikk på nettopp det omtalte tiltaket, basert på undersøkelser i arkiv og litteratur, befaringer og informasjon fra lokalbefolkning og regionale vernemyndigheter. 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte landskapsområde, kulturminne eller kulturmiljø. Kriteriene for vurdering av tiltakets omfang foreligger i vedlegg 2. Bygging av næringsparken kan virke direkte og/eller indirekte inn på kulturminner og kulturmiljøer. Direkte innvirkning kan skje i form av fysisk innvirkning i form av skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Kulturmiljøer kan skades både direkte og indirekte ved at miljøet stykkes opp. Indirekte innvirkning kan skje dersom utbyggingen medfører at kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et landskap som er vesentlig endret i forhold til det som eksisterte da kulturminnet eller miljøet ble anlagt/var i bruk. Opplevelses- og autentisitetsverdien er dermed viktige parametere i vurderingen. Avstand mellom tiltak og kulturminne/kulturmiljø samt topografi, vil være med å avgjøre graden av effekt. Opplevelsesog det estetiske aspektet kan ytterligere forstyrres av støy fra næringsparken og infrastrukturen. Slike indirekte konsekvensene er særlig knyttet til driftsfasen. 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet. Prinsippet for sammenstilling av konsekvensgrad er vist i vedlegg 3. 0-alternativet innebærer at Sole Skog skole bygges med et mindre idrettsanlegg, men innenfor arealdelen av kommuneplan (se figur nedenfor). Alternativet inkluderer bygging av ungdomskole, idrettshall og treningsbane (7er fotball). 6

12 4 Planer for tiltaket I arealdelen for vedtatt kommuneplan er det avsatt et område på 30 daa sørvest for barneskolen til ungdomsskole og idrettsanlegg. Dette området var tidligere delvis avsatt til friluftsområde i reguleringsplan for Sole IV. Reguleringsplanen sammen med avsatt område i kommuneplanen er vist under i Figur 4.1 Planområde alternativ 0 kommuneplan Figur 4.1 Planområde alternativ 0 kommuneplan Vestby kommune har i etterkant av kommuneplanvedtaket kommet frem til at man ønsker å vurdere en løsning der et større areal benyttes til idrettsanlegg. Det nye området har i tillegg til ungdomsskole, idrettshall og 7 er-bane plass til stadion, svømmehall og volleyballbane samt større parkeringsareal. Området som innefattes av alternativ 1 er vist i Figur 4.1. Tiltaket innebærer en utvidelse av planområdet som vist på figur nedenfor. Det nye området vest for skoleanlegget skal omfatte idrettshall m/svømmehall (flerbrukshall) og idrettsanlegg (treningsbane (stadion) og kunstgressbane). Tiltaksområdet ligger delvis innenfor og delvis utenfor område regulert til skole i godkjent arealdel av kommunedelplan, og er i overkant av 65 daa. Fra planprogrammet: Det skal gis en kort begrunnelse for hvorfor tiltaket omsøkes. Herunder skal tiltakshaver begrunne hvorfor man har valgt det meldte området til lokalisering. Sambruk og samlokalisering av skoler og idrettsanlegg er hovedgrunnen til den valgte lokaliseringen. På bakgrunn av tilgjengelig eksisterende kunnskap skal det gis en beskrivelse av ventet fremtidig utvikling i planområdet og tilgrensende områder dersom tiltaket ikke realiseres (0- alternativet). Beskrivelsen skal inkludere temaene overvann, landbruk, trafikk, luftforurensing, 7

13 støy, landskap, kulturminner og kulturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, grunnforhold og biologisk mangfold. Å løse kulturlandskapsutfordringen blir en vesentlig del av konsekvensutredningen. Figur 4.2 Viser avgrensning av planområdet. Kart: Hentet fra Vestby kommune Barneskolen på naboeiendommen ble ferdigstilt høsten Med godkjent reguleringsplan for tiltaket i februar 2009, forventes det å ha en byggeperiode fra Byggestart for idrettsanlegget med parkering forventes i 2009, og ungdomsskolen i Det er usikkert når de øvrige anleggene skal bygges. 8

14 Figur 4.3 Foreløpig situasjonsplan (eksisterende bygninger rødbrune). Figur 4.4 Snitt og oppriss av flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) 9

15 Figur 4.5 Plantegning av 1.etg flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) Figur 4.6 Plantegning av underetasje flerbrukshall (Kilde: Dyrø og Moen Arkitekter AS) 10

16 4.1 Forhold til andre planer og lovverk Gjeldende reguleringsplan for Sole Skog IV er vist i Figur 4.7. Reguleringsplanen innebærer etablering av inntil 1400 boliger nord/nordvest for Sole Skog skole og barneskolen inngår i reguleringsplanen. Figur 4.7 Reguleringsplan for Sole Skog IV. 11

17 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Planområdet for Sole Skog skole og idrettsanlegg ligger i Vestby kommune i Akershus. Vestby er den sydligste av kommunene i Follo, og hadde innbyggere pr Kommunens totale areal er 133 km². Kommunen har en nær tilknyting til landets viktigste hovedferdselsårer - E6, jernbane, fjord og flyplass. Kommunens visjon er at Vestby skal være en kommune med gode bo- og oppvekstmiljøer i nært samspill med natur og naturopplevelser. Kommunen skal legge til rette for variert næringsliv basert på bærekraftige prinsipper. (Kommuneplan ) Figur 5.1 Oversiktskart over Vestby og omegn. Planområdet er merket med rødt. Kilde: 12

18 5.2 Landskapets hovedform Området tilhører landskapsregion 3: Leirjordsbygdene på Østlandet, (NIJOS 2005), Landskapets hovedform dannes grovt sett av et sletteland med mektige løsmasseavsetninger, i stor grad av marin opprinnelse. Med unntak av enkelte ås- og høydedrag ligger det meste av regionen under marin grense, dvs. under m o.h. Dette har gitt store sammenhengende og mektige leiravsetninger i senkninger. I denne delen av regionen er slettene oppstykket av lave åser som skaper større og mindre landskapsrom, i motsetning til de vide landskapsrommene på Romerike. I Follo-området stykker også små og mellomstore innsjøer opp landskapet. Figur 5.2. Kartutsnitt fra NIJOS sin inndeling i landskapsregioner. Planområdet tilhører region 3, leirjordsbygdene på Østlandet. 13

19 Figur 5.3 Bilde fra planområdet sett fra nordøst viser landskapsformen i og rundt planområdet. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.3 Geologi Løsmassene i regionen domineres av hav- og strandsedimenter. Disse danner ofte større og mindre sletter med bølgende topografi. Ravineringer har mange steder gitt særpregede erosjonslandskap. Store deler av ravinelandskapet er planert og fremstår nå som store flate former. Regionen har flere morenetrinn som hever seg over det øvrige leirlandskapet. 14

20 Figur 5.4 Løsmassekart over planområdet. Kilde: Planområdet består i hovedsak av løsmasser fra hav- og fjordavsetning (se Figur 5.4). Det er også innslag av et tykkere lag hav- og fjordavsetninger og tynt dekke av humus og torv. 5.4 Klima og vegetasjon Vegetasjonen består i stor grad av spredt edellauvskog, både i elvedaler og raviner eller som små varmekjære lokaliteter i solvendte skrenter og lier. Denne delen av regionen tilhører nordlige bar- og edellauvskogssone. Mellom og rundt dyrket mark er det stort innsalg av lauvtre, enten som linjedrag mellom jorder, som skogskanter eller som kantvegetasjon langs bekker og elver. Mye myr er oppdyrket, men fortsatt fins enkelte større nedbørsmyrer (moser) igjen. Skogsområdene domineres av barskog, og er ofte oppstykket av jordbruksmark. Grunnlendte koller og åspartier har mye barblanding eller karrig furuskog, mens raviner og elvedaler helst har frodigere lauv- eller blandingsskoger (NIJOS 2005). Planområdet domineres av jordbruksmark, og er omkranset av blandingsskog. Vi finner også enkelte koller med lauvtrær på de åpne jordene. I randsonen mellom jordene og fylkesvei 6.02 vokser det også noe lauvtrær. 15

21 Figur 5.5 Bildet viser vegetasjonsbildet i og rundt planområdet. Den nye skolen vises i bakgrunnen av bildet, planområdet ligger i forkant av denne. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 5.5 Arealbruk Denne landskapsregionen er landets mest kultiverte region, og har alltid vært blant de beste jordbruksområdene i Norge. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket. Vel 30 % av regionens areal er oppdyrket, og 54 % er produktiv skog. Korndyrking er den viktigste planteproduksjonen i Vestby. Deler av utredningsområdet er i kommuneplanens arealdel regulert til skole. Det resterende arealet er LNF-områder og byggeområde med viktige friområder. 5.6 Kulturlandskap Landskapet i området er rikt på kulturminner med gravhauger, og gårdene Sundby, Nordby, Østby og Vestby er de viktigste gårdsbrukene rundt tettstedet Vestby, og antas å ha opprinnelse helt tilbake til jernalderen. Ved registrering av verdifulle kulturlandskap i Follo (sendt på høring i 2005), er disse gårdene nevnt som en del av landskap med nasjonale verdier. Sundby gård ligger høyt plassert i terrenget, og er godt synlig med sin flotte hovedbygning fra Garderveien, som grenser til utredningsområdet i sør, har trolig sin opprinnelse tidligere enn Det er sannsynlig at veifaret stammer fra middelalderen, og ledet mot Garder middelaldersted, øst for Vestby kommune. 16

22 5.7 Kulturminner i Vestby Store deler av kommunen er rik på fornminner og kulturlandskap, og det er kjent ca.315 lokaliteter med faste synlige automatisk fredete kulturminner og funnsteder for oldsaker. Registreringer, utført av fylkeskommunen i prosjektet kulturlandskap i Follo-registrering og verdivurdering, viser at det finnes arealer med kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi bl.a. i Garder, rundt Vestby kirke og Såner kirke, samt mellom Hølen og Såner og i Erikstadbygda. De fleste fornminnene er gravminner fra bronse- og jernalder og steinalderlokaliteter, men det finnes også levninger etter jernalderens bosetning, bygdeborg etc. og tre kirkesteder fra middelalderen. Vestby kirke er et middelalderkirkested med eksponert, markant beliggenhet i et stort, åpent landskapsrom, og er vurdert å ha nasjonal verdi. Middelalderkirken stod like vest for dagens kirke, men ble revet da dagens kirke ble bygget i Prestegården (Vestby gård) ligger nord for Vestby kirke. Gården er av de eldste i bygda og har gitt bygda navn. Gården kan ha hett By opprinnelig og senere delt i de fire gårdene Sundby, Vestby, Nordby og Østby, tre av dem har store gravhauger fra jernalderen. Østby er nåværende Follo folkehøgskole, Vestby er prestegården, og Sundby gård er naboeiendommen til tiltaksområdet. Gårder med rester av 1700-tallets tunstruktur intakt og en god del kulturmark holdt i hevd ved beite. På Sundby var det gjestgiveri fra 1700-tallet til (Akershus fylkeskommune 2005). I skilt- og skjøtselsplanen for fornminner i Akershus er kulturmiljøet med gravfeltene sør for Vestby sentrum på Østby og Nordby, vurdert blant de mest verdifulle enkeltområdene. I tillegg finnes blant annet rike fornminneområder med gravhauger rundt Vestby kirke og på Randem er et stort antall steinalderlokaliteter ut mot hele kysten. Området som er skravert på kartet til Follo kulturlandskap er en videreføring fra området ved Nordby i Ås og Haver-Solbergområdet i Frogn, samt området fra Korsegårdskrysset og sørover til Vestby kirke og rundt Vestby sentrum. Også områdene rundt Hvitsten, Son, Garder og Såner har rikt innslag av og stort potensial for funn av ytterligere automatisk fredete kulturminner. 17

23 Figur 5.6 Lyseblå skravur viser avgrensning av kulturlandskapsområde nr. 50 Vestby kirke med omgivelser, som av Akershus fylkeskommune er vurdert å ha nasjonal og/eller regional verdi. Rød skravur viser verdifulle fornminneområder (Akershus fylkeskommune 2006). Flere gamle og nye veier går igjennom området. Den Fredrikshaldske kongeveg krysser jordbrukslandskapet ved Vestby. Kongevegen ble bygget som kjøreveg fra Oslo til Halden og videre gjennom Sverige til København. Fra Korsegården i Ås til Vestby kirke ble den gamle bygdevegen erstattet av den Fredrikshaldske kongeveg på 1700-tallet og senere av Mossevegen og ny E6. Få spor etter det gamle vegfaret er synlige i området i dag. E6 er i dag firefelts motorveg med toplankryss og utgjør et stort inngrep i landskapet. Garderveien, som grenser til utredningsområdet i sør, har trolig sin opprinnelse tidligere enn Det er sannsynlig at veifaret stammer fra middelalderen, og ledet mot Garder middelaldersted, øst i kommunen. 18

24 Kommuneplanen for Vestby kommune har følgende strategi for kulturlandskap og fornminner Kulturlandskap og fornminner skal ivaretas og synliggjøres. Det er kun ved målkonflikt knyttet til sentrumsutvikling at hensynet til kulturlandskap og fornminner bør vike. 5.8 Bebyggelse Det er flere byer, bygdebyer, mindre tettsteder og spredtliggende boligområder i regionen. Det finnes flere større urbane kjerneområder, og i deler av regionen holder flere byer/tettsteder på å vokse sammen. I de mest urbane og sentrale strøkene er presset på jordbruksarealene stort. Årlig forsvinner mye av landets beste jordbruksmark pga nedbygging. Områdene rundt Vestby sentrum er preget av stor boligvekst. Dette gjelder spesielt Soleområdet like ved planområdet, hvor flere boligprosjekter allerede er igangsatt, og flere er under planlegging. Bebyggelsen nærmest utredningsområdet er preget av byggefelt med flermannsboliger og rekkehus, samt Sundby gård. Follo folkehøgskole ligger rett nord for planområdet. Skolen har 105 elevplasser og 6 internatbygg. Folkehøgskolen er den gamle Østby gård. 19

25 Figur 5.7 Sundby gård ligger rett vest for planområdet, og er en av de eldste gårdene i Vestby. Foto: Christine R. Wist, SWECO. Figur 5.8 Eksisterende boligområde rett nord for planområdet. Foto: Christine R. Wist, SWECO. 20

26 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger 6.1 Statusbeskrivelse I statusbeskrivelsen presenteres kunnskap om influensområdets kulturhistorie. Som nevnt er undersøkelsesområdet for denne rapporten selve planområdet samt de områder som ligger opp til 2 kilometer unna de fysiske inngrepenes ytre grenser. Statusbeskrivelsen danner en viktig ramme for de kulturhistoriske lokalitetene som er beskrevet og verdivurdert i avsnitt 6.2 Verdivurderinger. Det presiseres at området øst for planområdet ikke er 9-undersøkt. I utførte Akershus fylkeskommune en registrering av automatiske fredete kulturminner i forbindelse med reguleringen av Sole skog. Arbeidet ble utført av Ann Kristin Engh. Disse registreringene ligger til grunn for konsekvensutredningen for Sole Skog skole og idrettsanlegg. 6.2 Verdivurderinger Innen planområdet 1) Sole Skog Kulturmiljø med automatisk fredete kulturminner Akershus fylkeskomme har under 9-undersøkelser foretatt høsten 2007 og våren 2008, avdekket en rekke automatisk fredete strukturer under markoverflaten innen planområdet. Strukturene ligger så tett at de samlet er definert som en lokalitet. Denne er automatisk fredet og har fått registreringsnr i Askeladden. Den brer seg utover store deler av planområdet, med en markant avgrensning mot vest og et funntomt område i sørvestre del av planområdet. Det er usikkert om funnområdet brer seg videre utover planområdet. Etter at fylkeskommunen gjorde sine undersøkelser høsten 2007 er planområdet utvidet mot vest. Det er nå laget en sammenstilt rapport fra begge undersøkelsene, og det er denne rapporten som ligger til grunn for vurderingene gjort i denne konsekvensutredningen. Området ble undersøkt med maskinell sjakting. I det automatisk fredete kulturminnet R ble det gjort følgende funn: 21

27 Figur 6.1 Funn gjort i R Kilde: Akershus fylkeskommune Figur 6.2 Bildet viser planområdet som svart stiplet linje, mens området for kulturminne R er markert med rød heltrukken linje. Kilde: Akershus fylkeskommune 22

28 Alle funnene, med unntak av noen kullforekomster, er strukturer som regnes som fornminner, og er dermed automatisk fredet. Av gjenstander ble det funnet 2 keramikkskår fra jernalder og 1 fragment av noe som trolig er et ildstål, også fra jernalderen. De to keramikkskårene ble funnet med tilknytning til kokegroper, ildstålet lå i en sjakt, uten å kunne knyttes til noen av de registrerte strukturene. Figur 6.3 Bildet viser gravhaug F238 sett mot nordøst. Foto: Akershus fylkeskommune Det er vanlig å datere stolpehull og kokegroper til jernalder, selv om en del av strukturer kan være eldre eller yngre. Gravminnene, stolpehullene og kokegroper kan tolkes som spor etter gårdsbosetning på stedet helt tilbake til jernalder. En av rydningsrøysene er av fylkeskommunen datert til middelalder (K. Fønstelien, pers. meddelelse), noe som underbygger tolkningen om at det var gårdsbosetning på stedet. En datering av vegfaret gjort av Akershus fylkeskommune viser at vegen er fra før Kristus. Det betyr at vegen var i bruk i jernalderens aller første fase, og mulig helt tilbake til bronsealderen. 23

29 Figur 6.4 Vegfar F263 sett mot vest. Foto: Akershus fylkeskommune Figur 6.5 Vegfar F263 i profil. Foto: Akershus fylkeskommune 24

30 Figur 6.6 Bildet viser funnene som er gjort innenfor planområdet. Kilde: Akershus fylkeskommune Kvaliteter Planområdet var på forhånd definert som tilhørende det store fornminnelandskapet i Follo et kulturlandskap med arkeologiske funn/potensial for funn (se Figur 5.6). Planområdet har først og fremst kunnskapsverdi knyttet til alder og vitenskapelig verdi, tidsdybde, mangfold og variasjon. Gravminner er i utgangspunktet en fornminnekategori med høy kulturhistorisk verdi, ettersom de har kvaliteter knyttet til både opplevelse, kunnskap og pedagogisk verdi. Det mer enn 2000 år gamle vegfaret er en relativt sjelden fornminnekategori. I kraft av alder og 25

31 sjeldenhet har det stor kulturhistorisk betydning. Samlet er de forhistoriske strukturene anlagt mellom ca 200 fkr. (vegfar) og ca 1300 ekr. (rydningsrøys), noe som gir lokaliteten stor tidsdybde. Denne kvaliteten blir forsterket av den historiske gårdsbosetningen som ligger rundt lokaliteten. Mengden funn på et relativt konsentrert område er med å understreke at lokaliteten er et spesielt godt eksempel på førhistorisk gårdsbosetning i sentrale strøk. Områdets kulturhistoriske verdi: stor verdi Influensområdet 2) Kulturlandskapet Vestby kirke med omgivelser Influensområdet til Sole Skog skole tilhører kulturlandskapsområde 50 i Akershus fylkeskommunes register over kulturmiljøer og kulturlandskap. Dette området er kartfestet som et nasjonalt/regionalt viktig kulturlandskap. Kulturlandskapet omfatter Vestby kirke og de nærmeste gårdene (se Figur 5.6). Området er registrert i forbindelse med prosjektet Follo kulturlandskap. Det er nummerert som område nr. 50 i Akershus fylkeskommune sin oversikt over kulturmiljø og kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi. Her er også kartfestet viktige fornminnelandskap med mange fornminner/stort potensial for funn. Kartet under viser at det er kulturhistoriske verdier tett inntil grensen for planområdet I Akershus fylkeskommunes beskrivelse heter det at området kjennetegnes av et spennende forhold mellom de mange gravhaugene fra forhistorisk tid og kirkestedet som ble opprettet i middelalderen. Gravfelt og enkeltstående gravanlegg samt gårdsnavn tyder på at Randem, Revheim og bygårdene er urgårder med bosetning siden jernalder. Gravfeltet på Nordby er prioritert i skilt- og skjøtselplanen for Akershus fylkeskommune. Dagens kirke er en langkirke oppført i teglstein i Den er tydelig plassert i et stort, åpent landskapsrom. Middelalderkirken stod like vest for dagens kirke. Helt siden middelalderen har kirkestedet fungert som knutepunkt for samferdsel. Den Fredrikshaldske kongeveg krysser jordbrukslandskapet ved Vestby stasjonsby, forøvrig krysses området av flere generasjoner veger. På Sundby var det gjestgiveri på og 1800-tallet. Stasjonsbyen Vestby vokste frem som handels- og administrasjonssted etter at Smålensbanen ble bygget i Det eksisterer fortsatt noe eldre bebyggelse ved stasjonsområdet. Nord for kirken ligger prestegården (Vestby gård). Gården har tre vedtaksfredete bygninger; hovedbygningen fra 1832, et stabbur med usikker datering og en forpakterbolig fra midten av 1700-tallet. I området er det gårder der tunstrukturen fra 1700-tallet fortsatt delvis står intakt og her finnes en god del kulturmark som holdes i hevd med beiting. I lys av nasjonale og regionale planforutsetninger vurderes omdisponeringen av arealet å være klart i strid med retningslinjer om kulturlandskap. Det vises til at området har nasjonal og/eller regional verneverdi i forhold til kulturlandskap. En omdisponering av området vurderes å medføre stor negativ konsekvens for kulturminner/fornminner/kulturlandskap/estetikk (Vestby kommune 2006:44ff). Områdets kulturhistoriske verdi: stor verdi 26

32 Tabell 6-1. Oppsummering av verdier Område/lokalitet/osv Verdi 1) Planområdet Stor 2) Influensområdet Stor Samlet vurdering Stor 27

33 7 Konsekvenser av tiltaket alternativet Denne rapporten er skrevet ut i fra et 0-alternativ som sier noe om situasjonen for planområdet dersom utredningstiltaket ikke blir realisert. I dette tilfellet innebærer 0- alternativet at Sole Skog skole bygges med et mindre idrettsanlegg, men innenfor arealdelen av kommuneplan. Alternativet inkluderer bygging av ungdomskole, idrettshall og treningsbane (7er fotball). Konsekvensene av utredningstiltaket blir altså vurdert opp mot 0-alternativet som er bygging av skole og et mindre idrettsanlegg. 0-alternativet vil medføre at kulturminner blir direkte og indirekte berørt, men dette alternativet vil ikke bli utredet i denne rapporten. 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen Omfangsvurdering lok (1) Sole skog Utover arealene som kreves til fundamenter for infrastruktur og ny bebyggelse, kan det i anleggsfasen være nødvendig med arealer for riggområder og mellomlagring av masser. Arealbeslagene er så langt ikke fastlagt og konsekvensvurdering av disse arealene kan derfor kun gjøres på generelt grunnlag. Omfang: Det er høy sannsynlighet for at automatisk fredete kulturminner vil bli direkte berørt i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil uansett gi en negativ visuell effekt på kulturlandskapet og kulturmiljøet i form av trafikk, midlertidige massedeponi, rigg, sår i landskapet og støy. Middels/stort negativt omfang. Omfangsvurdering lok (2) Sundby gård med omgivelser Det forutsettes at alt arbeid som skal utføres i anleggsperioden gjøres innenfor planavgrensningen for ny reguleringsplan for Sole skog skole. Anleggsarbeidet vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente kulturminner. Omfang: Ingen direkte konflikt med kulturminner, men kulturlandskapet og kulturmiljøet i influensområdet vil bli forringet som følge av inngrepene som gjøres i anleggsfasen. De negative inngrepene i anleggsfasen vil derimot forsvinne etter anleggsperiodens slutt, forutsatt at området istandsettes på en god måte (se også under kap.7.2 tema landskap). Lite negativt omfang. 7.3 Konsekvenser i driftsfasen Omfangsvurdering lok (1) Sole skog 28

34 Et stort antall av de registrerte strukturene vil bli direkte berørt og ødelagt av tiltaket. Flere gravhauger og et kokegropfelt kommer i direkte konflikt med det planlagte idrettsanlegget og parkeringsplassen. Den store utbyggingen vil redusere buffersonen mellom det viktige kulturlandskapet ved Sundby gård og det nye skoleområdet, noe som vil redusere opplevelsen av det historiske landskapet. Det må derimot tas i betraktning at 0-alternativet uansett innebærer bygging av ungdomsskole med et mindre idrettsanlegg, og at dette tiltakets omfang kun blir en utvidet versjon av allerede godkjent utbygging. Det vil altså si at kulturmiljøet uansett vil bli forringet i forhold til dagens situasjon. Dette gjelder også for omfangsvurderingen av lok (2) Sundby gård med omgivelser. Figur 7.1 3D-illustrasjon som viser tiltaket sett mot Follo folkehøgskole. Skråningsutslaget til stadion ligger midt i gravhaugene F239 og 240. Ill: SWECO Stort negativt omfang. 29

35 Figur 7.2 Illustrasjonen viser kulturminnet sammenstilt med illustrasjonsplanen for utbygging av Sole skog skole og idrettsanlegg. Ill: SWECO 30

36 Figur 7.3 Illustrasjonen viser funnene sammenstilt med illustrasjonsplanen for utbygging av Sole skog skole og idrettsanlegg. Ill: SWECO Omfangsvurdering lok (2) Sundby gård med omgivelser Tiltaket medfører visuell effekt fra viktige utsiktspunkter i kulturlandskapet. Fra Vestby kirke vil utsynet mot planområdet være begrenset, men fra Sundby gård vil det være åpent utsyn mot det planlagte anlegget. I og med at buffersonen reduseres betraktelig med oppføring av det store anlegget, vil den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser bli svekket. Middels/stort negativt omfang. 31

37 Tabell 7-1. Konsekvensbeskrivelse driftsfasen. Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets omfang Konsekvens Sole skog (1) Stor Stort negativt Stor negativ konsekvens Sundby gård (2) Stor Middels/stort negativt Stor negativ konsekvens Samlet vurdering Stor negativ konsekvens* *Den samlede vurderingen av konsekvensgrad er en skjønnsmessig sammenstilling av konsekvensene i de ulike delområdene. Nærområdene er tillagt større vekt enn områder lenger unna. 32

38 8 Avbøtende tiltak Det er registrert et stort antall automatisk fredete kulturminner i planområdet, og som vil bli direkte berørt av den planlagte utbyggingen. Før utbygging må tiltakshaver derfor søke om frigivning fra Kulturminneloven. Det er Riksantikvaren som er frigivende myndighet, etter anbefaling/vurdering fra fylkeskommunen. Tiltaket er i direkte konflikt med registrerte gravrøyser som er viktige kulturminner. Avbøtende tiltak vil være å se på plasseringen av bygningsmassen og idrettsanlegg, herunder baner, turveier mm. Det må i reguleringsbestemmelsene vurderes å legge inn et forbud mot oppføring av bygninger, konstruksjoner eller beplantning som kan virke skjemmende i forhold til registrerte kulturminner nord og nordvest for flerbrukshallen. Dersom plassering av stadionanlegget kan endres hadde det vært mulig å søke om frigivning av de automatisk fredete kulturminnene, men verne gravhaugene F 238 og 239. I slike tilfeller ville hvert enkelt gravminne med en min. 5 meters sikringssone blitt regulert etter pbl 25.6 til spesialområde vern. Det må også avsettes plass slik at opprettholdes siktlinjer mellom gravhaugene. Siden planområdet blir omgjort til en arena for skole og utdanning, kan kulturminnene benyttes som en del av undervisningen. De funn som blir berørt kan integreres i utendørs parkområde og benyttes i undervisningssammenheng. Utbyggingen for øvrig må gjøres på en måte som skåner mest mulig av funnene, og bevarer deler av kulturmiljøet. 33

39 Referanser 8.1 Skriftlige kilder Akershus fylkeskommune (2005) Kulturlandskap i Follo registrering og verdivurdering. Høringsrapport Utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus fylkeskommune Engh, Ann Kristin (2008) Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Sole skog på gbnr. 1/1 Sundby nordre og gbnr. 12/10 Østby i Vestby kommune, Akershus fylkeskommune Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok Kilder på internett Askeladden: Vestby kommune: Muntlige kilder Kjartan Fønstelien, Akershus fylkeskommune 34

40 Vedlegg 1 Verdier Hoved- og delverdier brukt ved verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø (basert på RA 2001, 2003). Opplevelsesverdi Kunnskapsverdi Bruksverdi Identitetsverdi Symbolverdi Estetisk verdi (Arkitektonisk/ kunstnerisk verdi) Autentisitet Representativitet Historisk/vitenskapelig kildeverdi Alder Variasjon/mangfold Autentisitet Typisk-sjeldenhet Tidsdybde Miljøverdi Bruksressurser Økologisk verdi Næringsverdi Pedagogisk verdi TAS

41 Vedlegg 2 Kriterier for vurdering av tiltakets omfang Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer. Hentet fra Håndbok 140, figur 6.19 (Statens vegvesen 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminn er og - miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil medføre at kulturminner/- miljøer blir skadet. Tiltaket vil ødelegge kulturminner/- miljøer. Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten. Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten. Historisk sammenhe ng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenheng en mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer. CRW

42 Vedlegg 3 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesens 2006). TAS