STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 - DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN - 2.

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 - Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 26/18 Sak 27/18 Sak 28/18 Sak 29/18 Sak 30/18 Sak 31/18 Sak 32/18 Sak 33/18 Sak 34/18 DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN - 2. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG VASKERIKRYSSET - FJELLANDSBYEN - 2. GANGS BEHANDLING REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET GBNR 33/9 OPHEIM, KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVENS 12 REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER, GAUSDAL KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 2-2 GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 3-2 GANGS BEHANDLING MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK

2 Sak 35/18 Sak 36/18 MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERNGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT - VEDTAK MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - H32 - G/BNR 177/2 - VEDTAK Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv henvende seg til servicetorget for å få disse. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3

4 Gausdal kommune 4 Ark.: L Arkivsaksnr.: 15/2048 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/18 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN - 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart vertikalnivå 2 og 3, datert Plankart vertikalnivå 1, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse med KU og ROS, datert Oversikt over endringer i planen etter offentlig ettersyn 6. Høringsuttalelser med administrasjonens kommentar 7. Plankart med bygninger (ikke juridisk bindende) 8. Illustrasjonsplan (ikke juridisk bindende) 9. Illustrasjonsplan skianlegg Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Særutskrift PL 1/18 Detaljregulering OTG Skeikampen 1.g. behandling Notat flomberegning Fagutredning for overvann og VA tilkobling Prinsippsnitt flom Illustrasjonsplan med flomveier Illustrasjonsfoto, 2 stk. Diverse utredninger til 1. gangs off. ettersyn SAMMENDRAG: Detaljreguleringsplan for OTG Skeikampen er oversendt fra Olav Thon Gruppen til første gangs behandling. Plankonsulent har vært Multiconsult. Planen har blitt til etter en omfattende prosess og der kommunen har vært mye involvert underveis. Gode medvirkningsprosesser med berørte og interesserte parter er vektlagt, og det er gjennomført flere medvirkningsmøter. Hovedformålet i gjeldende kommunedelplan er kommersielt reiseliv. Gjennom politiske vedtak underveis er det gitt politisk aksept på at reguleringsområdet i stor grad tilrettelegges for reiselivsutbygging med private leiligheter, samt forretningsareal og min. 100 varme senger. Planen har vært på høring og offentlig ettersyn. Det er kommet til sammen 6 innsigelser fra regionale myndigheter, noen er delvis overlappende. Planforslaget er vesentlig omarbeida på noen punkter, for å imøtekomme både innsigelser og uttalelser fra andre. Innsigelsene er ikke formelt frafalt, men det er heller ikke kommet signaler som tyder på at de blir opprettholdt. Rådmannen tilrår at forslag til detaljregulering OTG Skeikampen godkjennes slik den foreligger. Side 4 av 57

5 Sak 26/18 SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for planarbeidet Multiconsult på vegne av Olav Thon Gruppen varsla oppstart av detaljregulering OTG Skeikampen den Den gangen ble det ikke utarbeida planprogram. Med bakgrunn i innkomne uttalelser stilte planutvalget krav om utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning i sak 39/16 den Etter som det gikk lang tid før videre arbeid, ble det varsla ny oppstart høsten Etter innspillsrunde ble forslag til planprogram vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av planutvalget i møte den sak 22/17. Planprogrammet ble fastsatt av planutvalget i sak 55/17 den Arealdelen i området er fastlagt gjennom gjeldende kommunedelplan for Skei, sist revidert og godkjent av kommunestyret den , sak 49/10. Forholdet til overordna plan I gjeldende kommunedelplan for Skei fra 2010, er en stor del av planområdet avsatt til ervervsmessig formål (kombinasjon erverv, forretning, service, reiseliv). Den delen av disse arealene som ligger innafor planområdet foreslås nå regulert til konsentrert fritidsbebyggelse, og for arealene ved Velkomstsenteret i kombinasjon med forretning, servering, tjenesteyting, hotell. Hovedformålet endres dermed fra såkalte «varme» senger til «kalde» senger. Dette er akseptert politisk gjennom vedtak i planutvalg og formannskap i mars 2017, med bakgrunn i rapport fra februar 2017 fra arbeidsgruppe nedsatt av kommunen. For øvrig er planforslaget i hovedsak i samsvar med kommunedelplanen. Planbeskrivelse Planområdet ligger sentralt innen destinasjonen Skeikampen, i området omkring tidligere Thon Hotell Gausdal, nå Velkomstsenteret. Planområdet er på 169 dekar. Mesteparten er eiendom tilhørende Olav Thon Gruppen (OTG), mens Høifjeldssanatoriet AS og Skei seterlag har areal i nordvest. Sentralt i området er også noen få bolig- og fritidseiendommer. Hovedformålet for planen er nye fritidsboliger. Planen legger til rette for: Etablering av 430 nye fritidsleiligheter i nybygg, med variasjoner tilpassa ulike kjøpergrupper (2-6 etasjer). En relativt stor andel med parkering i kjeller. Riving av eldre, uegna bygningsmasse på Velkomstsenteret og rehabilitering av gjenværende bygg til 40 nye fritidsleiligheter med aktivitets-/tjenesteytings- /forretnings-/serveringstilbud i 1. etasje. Bruksendring av 56 eksisterende leiligheter fra utleie (næring) til fritidsbebyggelse. Nye lokaler for forretning, tjenesteyting, servering og aktivitetstilbud. Ny utfartsparkering og tilbringerheis. En gjennomgående sentrumsakse for gående og syklende, med tilliggende torg/aktivitetsplass i nordre del av planområdet. Ny gang- og sykkelveg langs Skeisvegen og Peer Gyntvegen. Ny planskilt kryssing for skiløype under Peer Gyntvegen. Delvis flytting og oppgradering av barneområdet i alpinanlegget. Side 5 av 57

6 Sak 26/18 Alternativer Det er utreda tre alternativer, i samsvar med planprogrammet. Alternativ 0: Dagens situasjon i henhold til gjeldende kommunedelplan Alternativ 1: I henhold til planutvalgets vedtak juni Bygging av fritidsleiligheter, men med minimum 700 varme senger i området Alternativ 2: Thongruppens forslag med endring til fritidsbebyggelse, kombinert med servering/tjenesteyting/forretning. Beholde minimum 100 varme senger. Det skal være «fritidsbebyggelse tilrettelagt for utleie», slik det er definert i rapport fra kommunens arbeidsgruppe februar Alternativ 2 danna grunnlaget for utarbeiding av forslag til reguleringsplan som ble lagt ut til ettersyn første gangen. Konsekvensutredning Konsekvensutredningen er omfattende og grundig, og synes å være i samsvar med planprogrammet. Utredningen er gruppert under følgende overskrifter/tema: Metode; landskap, byrom og estetikk; naturverdier/naturmangfold; friluftsliv og nærmiljø, barn- og unges interesser; naturressurser, inkl. landbruk; kulturminner og kulturmiljø; lokale og regionale virkninger; økonomi og gjennomføring; risiko og sårbarhet, ROS-analyse; oppfølgende undersøkelser; avbøtende tiltak; oppsummering og sammenstilling av konsekvenser; forslagsstillers anbefaling. Det blir ikke her gjort nærmere rede for utredningen, det vises til planbeskrivelsen kap. 6. Noen av områdene blir kommentert under Vurdering. Risiko- og sårbarhetsanalyse Analysen viser at disse risikofaktorene må vies oppmerksomhet i videre planlegging: Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet til området. Tiltak: God brøyteberedskap. Ulykke i avkjørselspunkt: Driftsprosedyrer for brøyting, slik at sikt ikke hindres. Ulykke med gående/syklende der intern skiløype krysser atkomstveg: Fartsdempende sluser som gjør at skiløper må stoppe opp. Utrykningstid politi, ambulanse og brann ved dårlig ver- og kjøreforhold: Brannsikringstiltak utover minimumskrav. Barn og unge I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. Representanten for barn og unge i kommunen har mottatt varsel om oppstart. Det er avholdt eget medvirkningsverksted spesielt tilrettelagt for representanter for ungdomsråd, elevråd, idrettsorganisasjoner m.m. Deler av dagens barneområde er flytta litt lengre unna de nye bygga, og skal oppgraderes. Det er en stor leikeplass sentralt i området, samt et torg som kan brukes som skøytebane om vinteren. Innimellom den øverste bebyggelsen er det lagt inn et åpent aktivitetsområde. Det er nærmiljøområder i hvert formålsfelt. Skiløyper og gangstier gjennom området er planlagt. Ny gang- og sykkelveg langs hovedvegen gjennom hele området, og med planfri kryssing av Peer Gyntvegen for ei mye brukt skiløype. Planprosess Side 6 av 57

7 Sak 26/18 Det er avvikla oppstartmøte med kommunen, og igangsetting av planarbeidet er varsla to ganger, sist den Planprogram har vært utlagt til offentlig ettersyn med høringsfrist Det er avholdt egne medvirkningsmøter: Møte med grunneiere vedr. reguleringsformål, gang- og sykkelveg, skiløypekryssing o.a. Medvirkningsmøte for barn og unge og idrett. Åpent informasjonsmøte i Gausdal Informasjonsmøte i Oslo etter initiativ fra Samarbeidsutvalget for fritidsboligforeninger på Skei-Austlid Flere runder i Regionalt planforum, også under høringa. Medvirkningsmøtene har vært relativt godt besøkt, og med godt engasjement. Det har kommet mange positive og konstruktive innspill. Temaer som har vært mye omtalt er høgde på nye bygg i felt 11 nedenfor skiheisen og med skygge inn på barneområdet, trafikk- og parkeringssituasjonen, tilbringerheis og kryssing av skiløyper og aktivitetsområde, samt omfanget av utbygginga. Planutvalget vedtok i møte den (sak 1/18) å sende forslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse I løpet av høringsperioda har det vært ett åpent høringsmøte. Det er innkommet i alt 29 uttalelser. De innkomne uttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg 6. Både i høringsperioda og etter avslutta høring har det vært møter og god kontakt for øvrig om planen og behov for endringer. Uttalelser Uttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg 6. Her trekkes fram de viktigste forholdene som er kommet fram, uten at den enkelte uttalelse er referert. Innsigelser: Statens vegvesen o Parkeringskjeller og faste parkeringsplasser innenfor byggegrensa til fv. 337 Skeisvegen o Uklare bestemmelser om ferdigstillelse av gang- og sykkelveg og forventa ferdistillelse av denne Fylkesmannen i Oppland o Mangelfulle bestemmelser om gang- og sykkelveg, av hensyn til barn og unge o Mangelfulle bestemmelser om torg i felt 7, av hensyn til barn og unge NVE o Mangelfulle bestemmelser om overvannshåndtering og flom, av samfunnssikkerhetshensyn Oppland fylkeskommune o Nedfartsløype SL3 som krysser trafikerte veger vurderes som lite trafikksikkert o Felt 11 har en betydelig estetisk konsekvens. Dette er forma som en anmodning. Hovedpunkt ellers i uttalelsene: For høge bygg, spesielt i felt 11 og delvis i felt 13. Noen ønsker at de høgeste bygga skal være lengst i sør. Kaster mye skygge inn mot bunnstasjonen i heisanlegget og i barneområdet på østsida av denne. Området er også mye brukt av ungdom og en Side 7 av 57

8 Sak 26/18 møteplass for familier og grupper, og blir mindre verdifullt når det blir liggende i skygge fra bygga. Bygga stenger for utsikt mot sør. Så høge bygg og delvis med flate tak bryter med tradisjonell byggeskikk i området. For lite plass til parkering, spesielt i toppsesong. Fører til mye «villparkering» langs veger og på private områder. Har den nye tilbringerheisen fra parkeringsplass 1 stor nok kapasitet? Har heisanlegget for øvrig stor nok kapasitet ved så stor utbygging? Tennisbaner må opprettholdes/erstattes. Tydeligere tiltak for klima- og miljøløsninger og bruk av alternative energikilder, savner sammenligning med bruk av tre i klimaregnskapet. Spørsmål fra de som bor og/eller driver næring i området om opprettholdelse av parkering, atkomster og annen infrastruktur i anleggsperioda og etterpå. Eiere av eksisterende fritidseiendommer innen planområdet ønsker ikke at disse skal kunne bli parkeringsplasser i framtida. Behov for støyskjerming langs fylkesvegen. Motstand mot anleggstrafikk langs Segalstadsetervegen. Behov for tiltak for mjuke trafikanter utenom planområdet pga. økt trafikk. Skeikampen Eiendom og Gausdal Næringsforum er positive til planene. Behov for planfrie kryssinger mellom skiløyper og bilveger. For dårlig prosess i forhold til spesielt barn og unge. VURDERING: Generelt om planen Hovedformålet for utbygging i planen er annerledes enn i gjeldende kommunedelplan, ved at ervervsmessig formål i stor grad endres til fritidsbebyggelse. Dette har det vært en omfattende prosess på, med flere behandlinger i planutvalget, egen arbeidsgruppe nedsatt av kommunen for å vurdere dette mer prinsipielt, og til at denne endringa er akseptert ved godkjenninga av planprogrammet. Dette er også trenden ved mange reiselivsdestinasjoner i fjellet ved at hoteller seksjoneres og at det i stor grad bygges leilighetsbygg for salg som fritidsleiligheter. Det er ikke godt å vite hva som er det beste for utviklinga på lang sikt, men det er også uheldig for en destinasjon at utvikling stopper opp fordi utbyggere/drivere ikke finner det forretningsmessig lønnsomt å etablere bygg for utleie i stedet for fritidsformål. Fra kommunen sin side er det lagt vekt på at nybygg til fritidsformål skal bygges som «leiligheter tilrettelagt for utleie», for å stimulere til og legge mest mulig til rette for utleie fra de private eierne. Planbeskrivelsen Det er en omfattende planbeskrivelse, med et sammendrag i starten. I og med at det er ett av de tre vurderte alternativene som har vært på høring, så kommenteres ikke andre forhold enn det som gjelder det valgte alternativet. Parkering: Kommunen har lagt til grunn et krav om min. 1 parkeringsplass for to- og treroms leilighet, og 1,5 for større leiligheter. Ut fra ordelinga på type leilighet, så gir dette et gjennomsnitt på 1,2 p-plasser pr. leilighet. Mye av parkeringsbehovet for nye bygg høyere enn 2 etasjer skal skje i parkeringskjeller. Dette synes administrasjonen er veldig positivt. Nye 2- etasjes bygg skal ha parkering inne på eget formålsområde. Den nye store fellesparkeringa i sør (P1) er anslått å gi plass til min. 170 p-plasser i første fase. I bestemmelsene er det lagt inn regler om at behov for mer parkering skal tas til stilling til etter ei viss tid, og da er det Side 8 av 57

9 Sak 26/18 hjemmel i planen for å etablere et parkeringsplan 2 på denne plassen, samt at den kan utvides inn på arealet som i dag brukes til etablerte hyttetomter ved siden av (felt 15 FF/P). Illustrasjonsplanen for parkering viser 465 p-plasser under bakken og 848 oppå bakken. Dette er før utbygging av plan 2 på P1, utvidelse inn på felt 15, og uten parkeringskjeller i felt 2. Disse anslås samla til min. 300 plasser, dvs. et samla potensiale på p-plasser. Behovet for alle fritidsleiligheter er etter våre beregninger og forutsetninger ca. 600 plasser. Det gjenstående er da til varme senger, besøkende i forretningene, ansatte og utfartsparkering. Ut fra ei totalvurdering mener rådmannen at det er vist tilstrekkelig parkering i en normalsituasjon, og gode muligheter for utvidelser. På de dagene med mest trafikk i påske og vinterferie kan det bli knapt med parkering i sentrum, og det er viktig at fellesskapet på Skei på sikt utvikler mer parkering for utfartsparkering. Dette kan skje på flere plasser, f.eks. ved Skei Appartement/bommen for Peer Gyntvegen, nedenfor Thon Hotell Skeikampen, under høgspentlina nedenfor Skei Senter, på avsatt område ved gamle renseanlegget m.m. På sikt bør det etableres skyttelbusser inn fra parkeringsplasser som ligger et stykke unna, som også dekker hytteområder mot Veslesetra og Sør-Skei. Rådmannen mener ikke det er hensiktsmessig å beslaglegge mer areal i sentrum til parkering, både ut fra hensyn til at dette er viktige utbyggingsareal og ut fra at det fra miljø- og estetiske hensyn ikke er gunstig med for store grå flater som står ubenytta i en normalsituasjon. Konsekvensutredning Lokale og regionale virkninger: Analysa viser at planlagt utbygging gir betydelig økning i omsetning og antall arbeidsplasser. Det forutsettes at av leiligheter med kalde senger, blir 19% leid ut gjennom frivillig utleie, og dersom det slår til så er det positivt for aktiviteten i området. Landbruk: Innen planområdet er det 39 dekar dyrkbar mark som blir berørt. En god del av dette er areal som i dag brukes til golfområde og parkering, og ingenting brukes til slåttmark. Beite foregår i liten grad inne i området. Arealene er omdisponert til andre formål også i kommunedelplanen. I planen foreslås det bestemmelser om at utbyggingsområdet skal inngjerdes/avstenges slik at ikke beitedyr kommer inn. Dette er etter forslag fra administrasjonen, ut fra at det også for beitedyrene er en fordel at de ikke «forviller» seg inn i et område med så mye utbygging og trafikk, med den jaginga av dyr som da vil skje, og med fare som tekniske installasjoner medfører. Barn og unge: Medvirkningsverkstedet for barn og unge var godt besøkt, og her kom det mange synspunkter som er tatt med videre. Deler av dagens barneområde blir liggende i skygge fra ny utbygging opp mot heisanlegget, og dette flyttes litt lenger unna og oppgraderes. Et av de planlagte bygga opp mot alpinanlegget er flytta, slik at det blir sol direkte inn mot bunnstasjonen og utsikt mot sør. Det er positivt med en stor leikeplass sentralt i området, samt et torg som kan brukes som skøytebane om vinteren. Skiløyper og gangstier gjennom området, samt ny gang- og sykkelveg gjennom hele området gjør ferdsel tryggere for mjuke trafikanter. Det samme gjelder planfri kryssing av Peer Gyntvegen for ei mye brukt skiløype. Miljø: Kommunen ønsker sterk vekt på miljøhensyn i vid forstand, og har vektlagt det i kommunikasjonen med utbygger. I bestemmelsene legges det opp til bygg med høg kvalitet, både når det gjelder byggeteknikk, materialbruk og estetikk. Det er tatt inn krav om mest Side 9 av 57

10 Sak 26/18 mulig tre i bygginga, og med tilrettelegging for bruk av alternativ energi og fleksible energiløsninger. Kulturminner og kulturmiljø: Eksisterende bygg i området er fra forskjellige tidsepoker og av varierende kvalitet. Vi kan bl.a. vise til Thon Hotel Skeikampen, som bærer tydelig preg av å være bygd i flere etapper, med forskjellig materialbruk og farge utvendig, flatt tak m.m. Planene vil bidra til mer helhetlig utbygging av hele området, og kvalitetsmessig vil det være et løft forutsatt at det gjennomføres i samsvar med intensjonene. Det er ikke kjente kulturminner i området. Naturmangfold: I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkninger for naturmangfold vurdert etter Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende, jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordna plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen viser ikke spesielle aktsomhetsbehov anna enn det en kan forvente i et reiselivsområde som ligger relativt langt fra utrykningspunkt for brann m.m., og at det er i et snørikt område. Det er greie forslag til tiltak. Brannhensyn må spesielt ivaretas ved videre prosjektering ut fra at det er store og høge bygg. Dette gjelder også behovet for nok slokkevatn og tilstrekkelig trykk. Dette avklares i detaljprosjektering sammen med brannvesen og kommune. Plan for handtering av overvatn var for lite konkret ved første gangs behandling. Her er det laga tilleggsutredninger og planer som synes å imøtekomme krava fra NVE. Risikofaktoren med at en skinedfart i hellende terreng krysser en atkomstveg, er nå avklara ved at atkomstvegen er flytta. Endringer i planen etter offentlig ettersyn Vedlegg 5 gir nærmere omtale av endringer som er gjort etter offentlig ettersyn. Her er noen hovedpunkter: Ett av byggene i felt 11, øverst mot heisanlegget, er flytta vestover til felt 12, og bytter plass med leke-/aktivitetsareal. Dette åpner opp bunnområdet mot sør, slik at det blir bedre utsikt og bedre solforhold ved bunnstasjonen i skiheisen. Bebyggelsen i felt 13 (sør for Vikingland) er flytta litt mot vest, og skiløypetraseen er flytta tilsvarende vestover. Dette gir bedre plass i alpinbakken ved bunnstasjonen til skiheisen. Torg: Det er lagt inn mer konkrete krav til opparbeiding av torget i felt 7, og bestemmelser om at torget og de store lekearealene i felt 10 og 11 skal være offentlig tilgjengelige. Gjennomføring av gang- og sykkelveg langs Skeisvegen er sikra med reguleringsbestemmelser gjennom rekkefølgekrav knytta opp ti antall enheter, i stedet for feltnummer. Samtidig er etablering av bussholdeplasser knytta opp til at de skal bygges samtidig med gang- og sykkelvegen inntil. Etter innspill fra Statens vegvesen er det lagt inn separat inn- og utkjøring på p-plass 1. Vegatkomstene til felt 1, 4, 10 og 14 er knytta sammen med disse inn- og utkjøringene, slik at disse feltene får atkomst fra sør i stedet for fra vest. Trafikkbelastningen i hovedinnkjøringa til Velkomstsenteret og i øvre del av sentrum blir da mindre. Side 10 av 57

11 Sak 26/18 Ny bestemmelse som hindrer parkering i byggegrense langs fylkesvegen, og p-etasje under P1 er flytta utenfor byggegrensen. Skinedfarten midt gjennom feltet fra heisstasjonen til P1 krysser nå ikke atkomstveg i det bratteste området, ettersom denne atkomstvegen er flytta til P1. Skinedfarten krysser denne vegen i et nesten flatt område, og de fleste tar av seg skiene seinest når de kommer ned til parkeringsplassen og før kryssinga med vegen. Det er lagt inn en ny skinedfart fra ovenfor bunnstasjonen og på nord- og vestsida av utbyggingsområdet til bussholdeplassen ved innkjøringa til Velkomstsenteret, og med krav til tidspunkt for istandsetting. Krav til overvannshandtering er presisert i bestemmelsen slik NVE ønsker det. Det er tatt inn krav om at overvatnet må ledes sikkert fra planområdet og videre nedover mot Skeiselva, med sikker kryssing av hovedledninger for VA nedenfor bebyggelsen. I bestemmelsene er det lagt inn at anleggstrafikken ikke skal gå langs Segalstadsetervegen, annet enn etter spesiell tillatelse fra kommunen. Det er lagt inn bestemmelse som tillater maks m2 detaljhandel innen planområdet. Bestemmelsen om krav til bruk av tre er tydeliggjort. Ny bestemmelse om at bygg skal være tilrettelagt for bruk av alternativ energi. Innvending fra forslagsstiller Det er kommet merknad fra fylkeskommunen og fylkesmannen om at de savner tydeligere tiltak for klima- og miljøløsninger og at alternative energikilder velges om oppvarming, mer bruk av tre, grønne tak, bruk av stedegen stein og kortreiste produkter. Det er begrensa hvor langt kommunen kan stille slike krav med hjemmel i plan- og bygningsloven, og forslagsstiller mener at det ikke er hjemmel for å gå så langt. Myndighetene er forespurt om vegledning på reguleringsbestemmelser om dette, men vi har ikke fått konkrete råd. Bestemmelsene om bruk av tre er forsøkt skjerpa, men etter motsigelse fra forslagsstiller har vi gått bort fra krav om bruk av tre i bærekonstruksjon. Men bygget skal ha et tydelig treuttrykk. Når det gjelder bruk av alternativ energi, har vi ikke fått aksept fra forslagsstiller på at dette kan legges inn som krav, og det kommer fram at de ønsker å bruke elektrisitet til oppvarming. Kommunen mener det må kunne kreves bruk av vannbåren varme, i det minste i de store bygga. Dette med henvisning til TEK 10 som sier at «bygning med over m2 oppvarma BRA skal ha energifleksible varmeløsninger, og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger». Kommunens formulering i bestemmelsene pkt. 6.7 er slik: «Byggverk skal utformes med hensyn på energieffektivitet og fleksible energiløsninger. Det skal legges vekt på å finne løsninger preget av miljø- og ressurstenkning. Det skal tilrettelegges for bruk av alternative energikilder.» Forslagsstiller argumenterer slik mot dette: Hovedfokus på elektrisk oppvarming etter en helhetsvurdering: o Fornybar ved å sikre opprinnelsesgaranti o Sentralisert varmesentral gir stort varmetap o Liten brukstid, ineffektiv drift av sentralisert varmesentral Side 11 av 57

12 Sak 26/18 o Liten mulighet for varmegjenvinning taler mot sentralisert varmesentral o Unngår svevestøv fra varmesentral med bio o Enkel drift o Motiverer for energisparing i motsetning til fellesanlegg o Ved å tilfredsstille kravene i TEK er energiforbruket uansett svært lavt o Lav investering Energibrønner ikke aktuelt pga. fjellets beskaffenhet (lite energipotensiale) Fokus på tradisjonell materialbruk, ikke forenlig med store flater med solceller eller solvarme Store snømengder vanskeliggjør bruk av solceller eller solvarme på tak Bio medfører mer tungtrafikk enn for el Rådmannen mener at flere av disse punktene ikke er reelle, og en presiserer at en ikke har stilt krav om en spesiell alternativ energikilde, men at det skal tilrettelegges for det. Etter vårt syn betyr det vannbårent varmesystem i de fleste tilfeller, men det er fortsatt en mulighet at det kan brukes elektrisitet for å varme opp vatnet, men muligheten er der uansett til å veksle ut med annen energikilde seinere. Rådmannen tilrår at administrasjonens forslag brukes. Ut over dette ene punktet er det ingen uenighet om det foreliggende planforslag mellom forslagsstiller og kommunen som planmyndighet. Endringene har skjedd gjennom et konstruktivt samarbeid, og forslagsstiller har gjort en stor jobb med å ferdigsstille de nye plandokumentene. Videre behandling Det har vært mye samhandling mellom regionale myndigheter, forslagstiller og kommunen etter høringsfristen har gått ut, spesielt for å gjøre endringer som imøtekommer innsigelsene som foreligger. Kommunen har fått positive tilbakemeldinger på endringene, men hittil ikke mottatt formell bekreftelse på at innsigelsene frafalles. Det er imidlertid ikke mottatt signaler som tyder på det motsatte. Kommunen må også ta stilling til om planforslaget skal legges fram til sluttbehandling, eller legges ut på nytt offentlig ettersyn. Alle endringer er gjort for å imøtekomme innsigelser og uttalelser, og slik sett har det blitt en bedre plan. En kan ikke sjå at endringen skal være til vesentlig ulempe for noen part. Stort sett er endringene mellom formål, og det er i veldig liten grad at dette medfører endra formål. Rådmannen tilrår derfor at planen kan sluttbehandles. Forslagsstiller er innforstått med denne framgangsmåten. Samla vurdering og konklusjon Det er ei omfattende utbygging det legges til rette for gjennom denne planen. Planmaterialet er grundig og har vært gjennom en detaljert prosess sammen med kommunen, og i siste runde sammen med regionale myndigheter. For Skeikampen som reiselivsdestinasjon er det veldig positivt at en utbygger nå er villig til å satse så mye ressurser i området. Dette bygger opp under det behovet som er vist i tidligere analyser om at det må til mange flere senger i området for å få ei positiv utvikling av destinasjonen. I utgangspunktet ønska kommunen større satsing på utvikling av ervervsmessig drift, men når det ikke lar seg realisere så viser ringvirkningsanalysa at gjennomføring av denne planen gir stor effekt på omsetning og arbeidsplasser i området. Side 12 av 57

13 Sak 26/18 Med gjennomførte endringer etter høringa mener rådmannen at det er gjort vesentlige grep for å bedre planen i forhold til innhold i mange av uttalelsene som er kommet. En mener også at endring i bestemmelser og plankart gjør at en har imøtekommet innsigelsene fra regionale myndigheter. Rådmannen tilrår at planforslaget legges fram for godkjenning i kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende detaljreguleringsplan OTG Skeikampen godkjennes, i medhold av plan- og bygningslovens Side 13 av 57

14 Gausdal kommune 14 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 17/1632 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/18 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG VASKERIKRYSSET - FJELLANDSBYEN - 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Særutskrift KS 3/18 den gangs behandling SAMMENDRAG: Formålet med detaljreguleringa er å sikre nødvendig areal for bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 337 på strekningen Vaskerikrysset-Fjellandsbyen på Skei. Dette er i samsvar med gjeldende områderegulering. Forslaget har vært på høring og offentlig ettersyn. Det er ikke kommet innsigelse fra regional myndighet. Etter dialog med eier av en fritidstomt, er denne tatt ut av planen. Dette har sammenheng med at det i kartet er feil i eiendomsgrenser, så for å unngå forsinkelser er denne tomta tatt ut, da den ikke har betydning for gjennomføring av resten av gs-vegen. Rådmannen tilrår at forslag til detaljregulering for gang- og sykkelveg Vaskerikrysset-Fjellandsbyen blir endelig vedtatt. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for planarbeidet: Områderegulering for Skei sør ble vedtatt av kommunestyret den , sak 53/14. I planen er det innregulert gang- og sykkelveg langs fv. 337 Skeisvegen på strekningen Vaskerikrysset Fjellandsbyen. Seinere er det gjennomført detaljprosjektering av tiltaket. Det viser seg da at avsatt areal er for lite til gjennomføring, blant anna fordi det ikke er tatt høgde for skråningsutslag fra gang- og sykkelvegen. Dette gjør også at en kommer inn på et område avsatt til bevaring kulturmiljø i tilknytning til et automatisk freda kulturminne (fangstgrop). Utbygging av gang- og sykkelvegen er en forutsetning i rekkefølgebestemmelser for områderegulering Skei sør og gjennomføring er avklara gjennom utbyggingsavtale. Kommunen har tatt på seg reguleringsarbeidet etter som dette er gang- og sykkelveg langs offentlig veg, og etter avtale med grunneierne. Planbeskrivelse Side 14 av 57

15 Sak 27/18 Denne framgår av vedlegg, og her trekkes fram hovedpunkter i forhold til gjeldende områderegulering: Gang- og sykkelvegen er regulert inn ut fra reelt areal som berøres ut fra detaljprosjekteringa. Det er trangt i forhold til godkjente fritidstomter langs traseen, og gsvegen er bevisst lagt for å komme minst mulig inn på eksisterende tomter. Skråningsutslaget gjør at grøntsona mellom vegen og tomtene blir i hovedsak borte, og er nå vist som «annet vegareal grøntareal». Innen område tidligere regulert til sikring av kulturminne, er det nå innregulert ei hyttetomt, og resten av arealet til friluftsformål. Her skal det være tursti for å binde sammen gangforbindelser. Dette er gjort ut fra at fylkeskommunen i brev den har påpekt at fangstgropa allerede er under hardt press og at kulturminnet står i fare for slitasje som følge av aktiviteten i området. «Fylkeskommunen anbefaler at kommunen gjennomfører en omregulering av bevaringsområdet i sin helhet, og søker om tillatelse til inngrep i et automatisk fredet kulturminne, jfr. Lov om kulturminner 8.». Planprosess Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble kunngjort med brev til berørte parter, ved annonse i GD og på kommunens nettside. Frist for uttalelser var Kommunen inviterte til åpent plankontor på kommunehuset den Det kom inn 9 merknader/innspill til varsel om oppstart. Planutvalget vedtok i møte den (sak 3/18) å sende forslaget på høring og legge den ut til offentlig ettersyn, med frist for uttalelse De innkomne uttalelsene er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen vedlegg 4. Det er innkommet 10 uttalelser. I ettertid har det vært korrespondanse mellom eieren av tomta som er trukket ut av planforslaget, Statens vegvesen og kommunen, bl.a. om feil i eiendomsgrensa. Vegvesenet har stadfesta at grensa som er vist i kommunens kartverk er feil. Uttalelser I planbeskrivelsen vedlegg 4 er det oppsummering av høringsuttalelsene og med administrasjonens kommentarer, og det vises til denne. Her trekkes bare hovedpunktene fram: Statens vegvesen viser til at det er feil i eiendomsgrensa til eiendom 225/74 mot fylkesvegen. Dersom busslomme i reguleringsplan OTG Skeikampen realiseres, er det ikke behov for busslomme i denne planen. Opplandstrafikk støtter dette. Oppland fylkeskommune, Kulturarv viser til at Riksantikvaren har gitt dispensasjon til inngrep i fangstgrop id , under forutsetning av at fangstgropa undersøkes arkeologisk. En privat hytteeier, som er nabo, argumenterer for at friluftsområdet beholdes og at det ikke gis tillatelse til ei ny hyttetomt. To nabo-hytteeiere i fellesskap ber om at gs-vegen legges lågest mulig i terrenget, og at det bygges støyskjerm/støyvoll for å skjerme mot støy og innsyn. Prinsipielt ønsker de at gs-vegen helst skulle vært på motsatt side av fylkesvegen. Uttalelser fra eier av gnr. 225/74 refereres ikke her, etter som tomta er trukket ut av planforslaget. VURDERING: Konsekvensutredning Side 15 av 57

16 Sak 27/18 Forslag til endring av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. forskrift for konsekvensutredninger. Virkninger av planen er utredet i overordna plan og i gjeldende områdereguleringsplan. Det er derfor ikke utarbeida eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført egen risiko- og sårbarhetsanalyse, som ligger som vedlegg i planbeskrivelsen. Ut i fra sammenhengen mellom risiko og sårbarhet er det i analysa konkludert med at det er en risiko knytta til 5 hendelser. 1 tiltak havner i gult felt, og det gjelder kulturminnet som nå er frigitt. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnet som blir berørt er frigitt av Riksantikvaren i henhold til kulturminnelova. Dette med bakgrunn i ovennevnte uttalelse fra kulturarvenheten i fylkeskommunen om at kulturminnet er innestengt og sårbart for slitasje, og dermed har redusert verdi. Det er en forutsetning at fangstgropa undersøkes arkeologisk. Naturmangfold Forholdet til naturmangfold er avklart gjennom arbeidet med gjeldende områderegulering. I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkninger for naturmangfold vurdert etter Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende, jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordna plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Barn og unge I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. Representanten for barn og unge i kommunen har mottatt varsel om oppstart. Reguleringen opprettholder sti gjennom området ved at det er innregulert et friluftsområde som binder sammen gangtraseer. Området har ellers vært lite brukt av barn og unge. Trafikksikkerheten for barn og unge bedres ved at det bygges gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. Endringer i planen etter offentlig ettersyn - Bussholdeplassen er tatt ut etter anmodning fra Statens vegvesen og Opplandstrafikk. Dette grunngis med at det er planlagt en holdeplass innen reguleringsplan OTG Skeikampen, som prioriteres, og at det er unødvendig med to stk. så nær hverandre. - Fritidseiendommen gnr. 225/74 er trukket ut av planen, etter at det viser seg at eiendomsgrensa i kartet er feil. Tomta ligger helt i øvre enden av planen, og har mindre betydning for å kunne bygge gs-vegen nå. Dette gir mulighet for befaring sammen med eier på barmark, for å avklare trasevalg og avbøtende tiltak. Regulering over tomta blir så tatt inn i ny reguleringsplan for strekningen herfra og opp til detaljreguleringsplan OTG Skeikampen, slik at gs-vegen blir sammenhengende. - Plangrensa er justert i det området der det er påvist feil i eiendomsgrenser, slik at planens yttergrense følger den nye eiendomsgrensa og stopper ved gnr. 225/74. Dette har ingen betydning for gjennomføring av tiltaket fram til denne eiendommen. - Reguleringsbestemmelsene: Punktet om bussholdeplass er tatt ut, og for kulturminnet er det lagt inn slik formulering som Riksantikvaren krever. Side 16 av 57

17 Sak 27/18 Andre forhold Planen er beholdt uendra når det gjelde ei ny tomt for fritidsbebyggelse. Kostnadene med undersøkelse av fangstgropa må dekkes av tiltakshaver. Det er noe trangt mellom fradelte tomter og gang- og sykkelvegen. Flere av tomtene er imidlertid ikke solgt. Det er naturlig nok noe skepsis fra de nærmeste hytteeierne, der en kommer helt inn på tomtegrensa og delvis så vidt over ved utbygging av gang- og sykkelvegen. Det er drøfta mulighet for avbøtende tiltak. Dette kan skje i form av mur langs gang- og sykkelvegen for å unngå skråningsutslag inn på tomter. Støy og innsyn kan reduseres ved å bygge støyvoll oppe på skråningstoppen, men dette blir for det meste utenfor plangrensa og må skje inne på den enkelte tomt. Disse forholdene må en avklare gjennom forhandlinger forut for bygging av gang- og sykkelvegen. Samla vurdering Detaljreguleringsplanen anses fornuftig for å sikre hjemmel for bygging av gang- og sykkelvegen som også var med i tidligere områderegulering, ut fra at gang- og sykkelvegen med sideareal tar mer plass enn vist i områdereguleringa. Konsekvensene for berørte eiendommer synes å være akseptable, og kan delvis avgrenses med avbøtende tiltak ved gjennomføring. For trafikksikkerheten er tiltaket av avgjørende betydning etter som det langs fylkesvegen er stor og økende turisttrafikk med økt utbygging, og det er stor anleggstrafikk. Snømengdene i området er store, og dette gjør at å gå langs med fylkesvegen vinterstid kan være risikabelt. Ut fra dette vurderes planforslaget å være svært positivt, og rådmannen tilrår at planforslaget godkjennes av kommunestyret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg Vaskeribekken Fjellandsbyen på Skei godkjennes, i medhold av plan- og bygningslovens Side 17 av 57

18 Gausdal kommune 18 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/807 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 28/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 18 av 57

19 Gausdal kommune 19 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/808 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/18 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 50/18 TEK//JOST GNR 220/7 Ole Borge, Nedre Vollgate 3, 0158 OSLO Søknad avslått G/BNR 220/7 - DELEGERTE VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SØR-SKEI FOR UTVIDELSE AV BEBYGGELSE I MAJORSLI-GUTA 3 18/ DS 59/18 TEK//SMBR GNR 180/67 sigvartsen DESIGN as, Østre Aker vei 17, 0581 OSLO Søknad innvilget G/BNR 180/67 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, ELKJÆRVEGEN 6 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR PÅ SLÅSETERA. TILTAKSHAVER: MORTEN DALÅMO 18/ DS 60/18 TEK//WEOV GNR 148/63 Gausdal Byggservice AS, Gausdalsvegen 1140, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 148/63 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - OPPSETTING AV GARASJE I STENSRUDVEGEN 7, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: GAUSDAL BYGGSERVICE AS 18/ DS 61/18 TEK//WEOV GNR 196/31 Mjøsplan AS, pb 6, 2391 MOELV Søknad innvilget G/BNR 196/31 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SVARTTJERNVEGEN 17, SVARTTJERNLIA SØR TILTAKSHAVER: ODDVAR KARL JOHAN LUND 18/ DS 62/18 LAND//ASHO GNRLG 4/1 Thomas Smestad, Paulsrudvegen 10, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 4/1 I GAUSDAL KOMMUNE - UTBETALING AV PRODUKSJONSTILSKUDD 2017 ORGNR THOMAS SMESTAD 18/ DS 63/18 TEK//JMHO GNR 180/56 3 Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 180/56 TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I ELKJÆRVEGEN 13 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI- SØR PÅ SLÅSETRA. TILTAKSHAVER REIDAR SAMUELSEN Side 19 av 57

20 Sak 29/18 18/ DS 64/18 TEK//WEOV GNR 180/69 sigvartsen DESIGN, Ø. Akerveg 17, 0581 OSLO Søknad innvilget G/BNR 180/69 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I ELKJÆRVEGEN 18, SKEI SØR TILTAKSHAVER: CATHRINE OG ODD-ENDRE HAUGSRUD 14/ DS 65/18 TEK//JMHO GNR 75/51 Thorbjørn Helleberg, Surnflødtbakkan 4, Olstad, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 75/51 TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV UTHUS/GARASJE PÅ SURNFLØDTBAKKAN 4 I OLSTAD TILTAKSHAVER: TORBJØRN HELLEBERG 18/ DS 66/18 TEK//SMBR GNR 197/26 sigvartsen DESIGN as, Ø. Akerveg 17, 0581 OSLO Søknad innvilget G/BNR 197/26 - TILLATESE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HESTKJØLLVEGEN 39 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSLID / GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: FRANK HORNKVERN OG HEIDI H HAGEN 18/ DS 67/18 TEK//LAGR GNR 132/50 Odd Ivar Sevaldsen, Solevegen 9, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 132/50 - TILLATELSE TIL SEKSJONERING AV SOLEPARKEN I 4 BOLIGSEKSJONER S1-4 18/ DS 68/18 LAND//ANLU V83 Arne Engeland, Søknad innvilget G/BNR 226/1 DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 69/18 TEK//TOFU GNR 102/51 Kjell Bergsjordet, Ryllikvegen 12,,2611 LILLEHAMMER Søknad avslått G/BNR 102/51 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM REDUSERT GEBYR FOR OPPMÅLINGSFORRETNINGER ETTER MATRIKKELLOVEN 18/ DS 70/18 LAND//ANLU Q33 Gausdal Fjellstyre,Jordmorvegen 1, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM ENDRING AV BOMAVGIFT PÅ REVSJØVEGEN OG ORMTJØNNSVEGEN 18/ DS 71/18 TEK//WEOV GNR 180/70 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget Side 20 av 57

21 Sak 29/18 G/BNR 180/70 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I ELKJÆRVEGEN 22, SKEI SØR TILTAKSHAVER: BÅRD WAHL OG TOVE MUNDH WAHL 18/ DS 72/18 LAND//OYJO GNRLG 123/5 Aud Kvisberglien, Follebuhøgda 374, 2656 FOLLEBU Søknad avslått G/BNR 123/5 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD AUD KVISBERGLIEN - ORG.NR.: / DS 73/18 TEK//SMBR GNR 192/53 Tinde Hytter as, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 192/53 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GAMPELYKKJA 39 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR BOKSTAD SETER M.M PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: LARS KRISTIAN JOHNSEN OG SUSAN VEA JOHNSEN 18/ DS 74/18 TEK//JMHO GNR 224/144 BoligPartner AS, Storgata 121, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 224/144 TILLTATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 112 PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: GUNVOR KVARVING. 18/ DS 75/18 TEK//BJNY L81 Structor Lillehammer AS, Fåberggt. 116, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 166/1 - TILLATELSE TIL UTBYGGING AV VVA - ANLEGG PÅ OMRÅDE S2F PÅ SKEI SØR, TOFTE SETER TILTAKSHAVER AMUND TOFTE Del.sak nr. 76/18 utgår eller er under behandling. 17/ DS 77/18 TEK//BJNY GNR 145/52 Stig Dahlgren, Gamle Heiavei 14, 1900 FETSUND Annet forslag vedtatt G/BNR 145/52 PÅLEGG OM LEVERING AV SØKNAD OM TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I KAMFOSSVEGEN 18 PÅ NERSETRA TILTAKSHAVER STIG DAHLGREN 17/ DS 79/18 TEK//LAGR GNR 213/39 Ola Idar Løkken, Voldsbruvegen 39, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 213/39 - TILLATELSE TIL FRADELING AV 242 M2 TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 213/117 PÅ H27 SKEI SØR REKVIRENT OLA IDAR LØKKEN Del.sak nr. 78/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 80/18 TEK//LAGR GNR 213/117 Side 21 av 57

22 Sak 29/18 Ola Idar Løkken, Voldsbruvegen 39, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 213/117 - TILLATELSE TIL FRADELING AV 232 M2 TIL G/BNR 213/39 REKVIRENT OLA IDAR LØKKEN 18/ DS 81/18 TEK//WEOV GNR 220/13 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 220/13 - TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG OG UTHUS - MJØLKEVEGEN 5, SKEI SØR TILTAKSHAVER: HALLGEIR SOLBAKKEN 17/ DS 82/18 TEK//LKHA Q03 Carsten Nordklev, Skådalsveien 18 B, 0781 OSLO Søknad avslått DELEGERTE VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR VINTERBRØYTING NEDRE DEL AV TORSDALSVEGEN SKEI 17/ DS 83/18 TEK//SMBR GNR 201/61 AB3D AS, Postboks 133, 2261 KIRKENÆR Søknad innvilget G/BNR 201/61 - TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MJØLKEVEGEN 35 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: KNUT RØSSEVOLD 18/ DS 84/18 TEK//SMBR GNR 211/20 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEB Søknad innvilget G/BNR 211/20 - TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 20 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER; ODD STÅLE OG ASTRID FIMLAND 18/ DS 85/18 TEK//GUKV GNR 19/1 Øystein Finsrud, Auggedalsvegen 710, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad avslått DELEGERTE VEDTAK - FRITIDSRENOVASJON PÅ GRØTÅSEN Del.sak nr. 86/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 87/18 TEK//WEOV GNR 192/1 Tormod Frøyse, Øygardan 182, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 192/1 - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - RIVING AV DELER AV LÅVE I ØYGARDAN 182 TILTAKSHAVER: TORMOD FRØYSE 18/ DS 88/18 LAND//ASHO GNRLG 226/1 Arne Engeland, Piperhaugen 2, 2651 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt G/BNR 226/1 I GAUSDAL KOMMUNE - AVKORTING PRODUKSJONSTILSKUDD Side 22 av 57

23 Sak 29/18 18/ DS 89/18 TEK//GUKV GNR 37/10 Ricardas Pranauskis, Kanadavegen 186, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 37/10 - DELEGERTE VEDTAK - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 18/ DS 90/18 TEK//JMHO GNR 168/52 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 168/52 TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG MED ADKOMSTVEG I NERSETERVEGEN 50B INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA. TILTAKSHAVER: LENE LUNDBLAD 18/ DS 91/18 TEK//SMBR GNR 33/133 Oppgjørs Partner AS, Brygga 11 Tjuvholmen, 2317 HAMAR Søknad innvilget G/BNR 33/133 - TILLATELSE TIL SEKSJONERING AV TOMANNS-BOLIG, VEISTENGUTUA 22 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT. 18/ DS 92/18 TEK//GUKV GNRLG 37/10 Hege Flækøy Trinerud, Frydenlund 59, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget GBNR 140/29 - DELEGERTE VEDTAK - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER Del.sak nr. 93/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 94/18 TEK//JMHO GNR 33/137 Byggmester Bjørnar Kronberget AS, Postboks 122, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 33/137 OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG I VEISTENSGUTUA 6, VESTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: LEVI EIENDEOM AS 17/ DS 95/18 TEK//BJNY GNR 224/35 Reidun Bratteng, Fjerdumsskogen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 224/35 TILLATELSE TIL UTVIDELSE AV TERRASSE OG CARPORT I FJERDUMSKOGEN 1 TILTAKHAVER: REIDUN BRATTENG 18/ DS 96/18 LAND//GHVE GNRLG 154/9 Kristian Bakkestuen, Treahøgda 135, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad avslått GBNR 154/9 SKARHOLT, SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ DYRKAMARK BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 9 OG 12 18/ DS 97/18 TEK//BJNY L81 Side 23 av 57

24 Sak 29/18 Structor Lillehammer AS, Fåberggata 116, 2615 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 166/1 - ENDRING AV GITT TILLATELSE PÅ VVA -ANLEGG TOFTE SETER OMRÅDE S2F PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER AMUND TOFTE 18/ DS 98/18 TEK//WEOV GNR 196/31 Mjøsplan AS, pb 6, 2391 MOELV Søknad innvilget G/BNR 196/31 - TILLATELSE TIL ENDRET PLASSERING AV FRITIDSBOLIG I SVARTTJERNVEGEN 17, SVARTTJERNLIA SØR TILTAKSHAVER: ODDVAR LUND 18/ DS 99/18 TEK//BJNY GNR 180/40 Sigvartsen Design AS, Østre Aker vei 17, 0581 OSLO Søknad innvilget G/BNR 180/40 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I ELKJÆRVEGEN 34, PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER: HEIDI ALFSEN OG JAN ERIK JØRGENSEN 18/ DS 100/18 TEK//BJNY GNR 213/116 Arr Arkitektkontor Atle Richard Ruud, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 213/116 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HÅGÅSLETTVEGEN 43A OMRÅDE H27 SKEI SØR TILTAKSHAVER ANDRÈ ENGLI-MØLLER OG TRUDE JACOBSEN 17/ DS 101/18 TEK//WEOV GNR 209/1 Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, Blæstad Høyvangsvegen 40, 2322 RIDABU Søknad innvilget G/BNR 209/1 - TILLATELSE TIL TILTAK - TILBYGG TIL DRIFTSBYGNING I BAKLIVEGEN 2082, ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: FINN TORE FYKSEN 17/ DS 102/18 TEK//SMBR GNR 166/47 Arr Arkitektkontor Atle Richard Ruud, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 166/47 - IGANGSETTINGSTILLATELSE NR 2 FOR FRITIDSBOLIG OG GARASJE, MJØLKEVEGEN 74 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR TILTAKSHAVER: ELI NYGAARD OG REIDAR ØYSTEIN JORDET 18/ DS 103/18 TEK//WEOV GNR 196/38 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 196/38 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HESTKJØLLVEGEN 45, AUSTLID-GLÅMHAUGEN TILTAKSHAVER: ANDERS EINBU OG STINE JOHANSEN Del.sak nr. 104/18 utgår eller er under behandling. 17/ DS 105/18 LAND//OYJO GNRLG 145/1 Ivar Bø, Gausdalsvegen 1371, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget Side 24 av 57

25 Sak 29/18 G/BNR 145/1 I GAUSDAL KOMMUNE - GODKJENNNING AV PLAN FOR NYDYRKING SØKER: IVAR BØ 18/ DS 106/18 TEK//JMHO GNR 192/75 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 192/75 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 109 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA TILTAKSHAVER TRINE OG TOM BRENNA 18/ DS 107/18 TEK//WEOV GNR 218/11 Terje Heltzen Wold, Østringsvegen 333, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 218/11 - TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV PÅBYGG TIL BOLIG I ØSTRINGSVEGEN 333 TILTAKSHAVER: TERJE HELTZEN WOLD Del.sak nr. 108/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 109/18 TEK//GUKV GNR 67/11 Anne Marie Midtenget, v/gunn Marti Aabel, Rognerudveien 48A, 0681 OSLO Søknad innvilget G/BNR 67/11 - DELEGERTE VEDTAK - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 25 av 57

26 Gausdal kommune 26 Ark.: GNRLG 33/9 Arkivsaksnr.: 18/287 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/18 Planutvalget /18 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum GBNR 33/9 OPHEIM, KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING ETTER JORDLOVENS 12 Vedlegg: Delingssøknad fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av Situasjonsplan for omsøkte deling M 1:5000 Kjøpekontrakt for erverv av eiendommen av Redegjørelse for drifta fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av Anmodning om realitetsbehandling fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av Delegert vedtak fra kommunen av Klage på avslag fra Thallaug på vegne av Døl Eiendom AS av Kopi av brev fra Thallaug til Gausdal fjellstyre av ( Se side 6 i vedlegget over) Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG: Advokatfirmaet Thallaug Ans klager på vegne av Døl Eiendom AS på avslag av søknad om å dele Opheim g/bnr 33/9 i to mindre landbrukseiendommer, hvorav den ene delen var tiltenkt å selges til Svein Inge Kalstad som tilleggsjord. Rådmannen mener klagen ikke har tilført saken nye momenter og at det ikke er grunn til å gjøre om vedtaket. Det anbefales derfor at saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. SAKSOPPLYSNINGER: Døl Eiendom AS søkte den om deling av landbrukseiendommen g/bnr 33/9 Opheim i Forsetsæterlia i Vestre Gausdal. Det var ønske om å dele eiendommen i to separate deler; gardstunet med omkringliggende dyrkamark og beiter til sammen om lag 55 daa og den resterende delen bestående av dyrkamark og skog om lag 125 daa. Til garden hører seter på Forsetsætra i Gausdal Statsallmenning. Ut fra at det var arealet på 125 daa som var søkt opprettet som ny grunneiendom la kommunen til grunn at setra var planlagt fortsatt å skulle tilhøre gardstunet. Formålet med delingen var å selge om lag 8 daa fulldyrket mark og 117 daa skog til Svein Inge Kalstad som tilleggsareal. Resterende del av eiendommen er utleid til Målrettet Intervensjon AS, et selskap som driver med omsorgsbaserte tjenester. På søknadstidspunktet var dette et søsterselskap av Døl Eiendom AS. Kommunen er i ettertid blitt kjent med at selskapet er solgt. Side 26 av 57

27 Sak 30/18 Den avslo kommunen delingsøknaden med den begrunnelse at en slik deling vil være i strid med hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur, den vil gi en dårlig driftsmessig løsning og den vil bidra til å dreie praksis i en klart uønsket retning. Den klager Advokatfirmaet Thallaug ANS på vegne av Døl Eiendom AS på vedtaket. Det framholdes at kommunen i saksbehandlingen både har lagt feil faktum til grunn, det er feil rettsanvendelse og det er feil under skjønnsutøvelsen. Faktiske forhold: Kommunen har lagt til grunn at setra på Forsetsetra skal tilhøre den delen av eiendommen som ikke fradeles. Klager mener for det første at dette ikke er seter, men tilleggsjord. Videre framføres det at siden eier av Opheim ikke selv har drevet dette arealet på mange år, da viser dette at eiendommen ikke har behov for denne jorda og at vilkårene for å ha tilleggsjord i allmenningen ikke lengre er oppfylt. Det henvises til et brev som er sendt fjellstyret i Gausdal der det underrettes om dette forholdet. Søkers stilling: Klager tar for seg den vurdering kommunen har gjort angående søkers rett til å fremme delingssøknaden. Det framholdes at kommunen ikke har rett til å velge hvorvidt søknaden skal tas opp til behandling eller ei. Videre hevder søker at kommunen på feil grunnlag har tatt hensyn til at en ved evt. deling ville oppnådd at resteiendommen hadde kommet under konsesjonsgrensen. Klager mener dette ikke kan vektlegges i jordlovsbehandlingen og at man dermed har latt utenforliggende forhold påvirke avgjørelsen. Klager mener dette er saksbehandlingsfeil. Tjenlig og variert bruksstruktur: Klager mener kommunen på feilaktig grunnlag har vektlagt hensynet til avgivereiendommen ved delingsspørsmålet. En må vurdere den driftsmessige løsningen i et langsiktig perspektiv og at et bruk som Opheim, der den selvstendige drifta er nedlagt, ikke kan nektes å bli oppdelt. Det legges vekt på at drifta på eiendommen har vært basert på Kalstad Samdrift DA og at det da blir urimelig å tillate oppdeling med begrunnelse at deling vil svekke bruket ytterligere. Det trekkes fram at kommunen i 2016 tillot at jorda på Keikrud ble fradelt og at Opheim ikke lengre er et bruk med rett til tilleggsjord i statsallmenningen. Sysselsetting og bosetting: Klager mener at kommunen ikke har lagt vekt på at delinga vil legge til rette for økt sysselsetting og bosetting i området. Klager mener at dersom arealene som søkes fradelt kan bli solgt til Svein Inge Kalstad vil det sikre sysselsetting og drift på den eiendommen. De resterende arealene på Opheim kan også leies ut og også bidra på samme måte. Klager mener at en deling vil medføre at Døl Eiendom AS fortsetter som eiere av Opheim og at en på denne måten sikrer den drifta som er etablert. Resteiendommen vil være godt egnet f.eks. for hestehold som gjøre at eiendommen vil være en attraktiv boligeiendom i framtida. Det avsluttes med at en deling vil i en mer tjenlig bruksstruktur og bedre driftsmessig løsning, arealressursene vil bli ivaretatt og en vil styrke sysselsetting og bosetting. Lovgrunnlaget: Det følger av jordloven 12 at deling av landbrukseiendom må godkjennes av departementet. Hva som skal vektlegges i delingsvurderingen fremgår av 12 tredje ledd: Side 27 av 57

28 Sak 30/18 «Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Utgangspunktet for bestemmelsen skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om, jf. Rundskriv M-1/2013, sist revidert januar Bestemmelse om deling har nær sammenheng med lovens formålsbestemmelse som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Ved avgjørelsen av deling skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen må også de momentene som er nevnt i jordloven 1 annet og tredje ledd trekkes med. «Det er lagt til grunn som et mål for jordloven at driftsenhetene bør styrkes. Ved avgjørelsen av hvilken bruksstørrelse som er tjenlig, må en se på ressursgrunnlaget og om ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte i et langsiktig perspektiv». VURDERING: Klagefrist og klagerett: Vedtaket ble oversendt elektronisk den Klagen er inngitt med oversendelse pr. post den Klagefristen er overholdt. Thallaug representerer Døl Eiendom AS som er direkte part i saken. Klager har dermed klagerett. Feil faktum, saksbehandling og skjønnsutøvelse: Kommunen skal i sin saksbehandling opplyse en sak så godt som mulig. Faktagrunnlaget skal være tilstrekkelig for at riktig vedtak kan treffes. Rådmannen mener at alle nødvendige fakta i saken er gjort tilgjengelige og at beslutningsgrunnlaget er basert på tilstrekkelig faktagrunnlag. Når det gjelder saksbehandlingen har kommunen fulgt alminnelige saksbehandlingsregler. Det bemerkes fra klager at kommunen har vært gjort vurderinger rundt søkers posisjon til å fremme søknad og at kommunen ikke har rett til å vurdere om en søknad skal tas til behandling eller ei. Rådmannen kan ikke se at klagers påstand om har noe relevans for saken så lenge søknaden faktisk ble saksbehandlet. Når det gjelder feil skjønnsutøvelse vil rådmannen anføre at kommunen står fritt til å bruke skjønn i saker der det er åpning for faglige vurderinger som grunnlag for beslutning. En kan være uenig i kommunens skjønnsutøvelse, men det synes ikke riktig å hevde at kommunens skjønnsutøvelse er feil. Seter/tilleggsjord: Side 28 av 57

29 Sak 30/18 Klager mener kommunen feilaktig har lagt til grunn at setra/jorda på Forsetsetra skal følge resteiendommen og at Opheim ikke lengre har behov og derav rett til å bruke disse arealene. Det henvises til brev sendt Gausdal fjellstyre. Ved saksbehandlingen må kommunen forholde seg til riktig faktum, som i dette tilfellet er opplysninger fra landbruksregisteret (ref. tidligere drøftinger om faktum). Kommunen har ikke hatt grunn til å tvile på at opplysningene fra landbruksregisteret har vært riktig. Hvorvidt Døl Eiendom AS synes de ikke lengre har allmenningsrett er uvesentlig for saken. Det er Gausdal fjellstyre som forvalter fjelloven og seterforskriften og det er fjellstyret som tar avgjørelse om disse parsellene i allmenningen. Tjenlig og variert bruksstruktur: Klager mener kommunen feilaktig har lagt utenforliggende hensyn til grunn ved vurdering av delingsspørsmålet. Det hevdes at kommunen ikke kan legge vekt på om en eiendom kommer under konsesjonsgrensen. Rådmannen mener at kommunen er i sin fulle rett til å vurdere hva som er ønsket retning i kommunen i slike delingssaker. Dersom Gausdal kommune ikke ønsker slike målrettede fradelinger, så kan man ut fra hensynet til en tjenlig bruksstruktur nekte deling. Det legges vekt på det kommunale selvstyre og kommunens frihet til å utøve skjønn. Kommunen kan gjøre vurdering i forhold til om Opheim blir en styrket, svekket eller like egnet eiendom for landbruksdrift etter, som før omsøkte deling. Kommunen mener det ikke er gunstig av omsyn til en tjenlig bruksstruktur å legge til rette for at små bruk blir enda mindre, særlig når det ikke klart kan oppnås rasjonsliseringsgevinster. Det trekkes fram at Keikrud ble fradelt i 2016 og at kommunen allerede da tok første skrittet til å svekke Opheim. Rådmannen anfører at Keikrud og Opheim tidligere var to enheter og at det var langt fra driftssenteret til denne dyrkamarka. Det var derfor en annen situasjon enn det som omsøkes i denne saken. En kan ikke dra den slutningen at det ene må lede til det andre. Sysselsetting og bosetting: Det hevdes at kommunen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til sysselsetting og bosetting og ved å ikke tillate deling vil en heller ikke ivareta den drifta som Døl Eiendom AS ved sitt eierskap har fått etablert. Rådmannen vil anføre at kommunen overfor søker tidlig i søknadsprosessen anbefalte å søke fradelt et mindre areal slik at delings ville medføre en full bruksrasjonsliering. På denne måten ville bygningsmassen evt. kunne blitt fradelt og de kunne benyttet eiendommen tilnærmet som planlagt. Dette var ikke en aktuell løsning for søker og de holdt på at de ønsket denne saken behandlet. Rådmannen mener derfor at kommunen har tatt skritt i prosessen for å imøtekomme søkers primære behov men at søker ikke på samme måte har opptrådt imøtekommende. Klagemomentet synes derfor ikke å være relevant for saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Klagen fra Thallaug ANS, på vegne av Døl Eiendom AS, på avslag etter søknad om deling av Opheim g/bnr 33/9 tas ikke til følge. Klagen har ikke tilført saken nye momenter som gjør at kommunen bør omgjøre sitt vedtak. Side 29 av 57

30 Sak 30/18 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Side 30 av 57

31 Gausdal kommune 31 Ark.: M64 &00 Arkivsaksnr.: 17/1909 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/18 Planutvalget Saksbehandler: Werner Øverli REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER, GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Revidert forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune 2. Gjeldende forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal kommune, Oppland Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Forskrift om brannforebygging (nasjonal brannforskrift). SAMMENDRAG: Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune inngår et interkommunalt samarbeid om én felles «forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune, Oppland». Før et reelt samarbeid ble etablert mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune har Gausdal og Lillehammer kommune allerede hatt forskriften til behandling og høring. Innspill fra høringsrundene i øvrige kommuner er hensyntatt i ny revisjon av felles forskrift. Det er enighet om at alle tre kommunene ønsker å sende forskriften til høring samtidig og i perioden 7.mai 15.juni SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal, Lillehammer og Øyer har i dag forskjellige forskrifter, vedtatt slik: «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ble første gang fastsatt i Gausdal kommunestyre 26. november 2009 og endret ved forskrift 28. november 2013 nr. 1428, Lillehammer kommunestyre 27. mai 2004, Øyer kommunestyre 30. oktober 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9.» Miljøverndirektoratet har ved delegeringsvedtak av 19. juli 2001 gitt kommunen myndighet til å fastsette forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner etter forurensningsloven 9. Formålet med forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Hensikten med å revidere brannforskriften er å samordne regelverket i tre kommuner samt tydeliggjøre hva gjeldende rett er. Lillehammer Region Brannvesen har ansvar for felles brannberedskap for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune. Det er derfor hensiktsmessig med et samordnet regelverk slik at praktiseringen av gjeldende rett blir lik i alle tre Side 31 av 57

32 Sak 31/18 kommunene. Videre vil én felles forskrift gi økt forutsigbarhet for innbyggerne, spesielt med tanke på de som bor langs kommunenes grenser. Fokuset i revisjonen har vært språkvask og bedre formuleringer for å gi klarere og tydeligere bestemmelser. Dette er viktig for å sikre likebehandling og effektiv saksbehandling. Det skal utarbeides en veiledning til forskriften slik at saksbehandlere får retningslinjer for hvilke hensyn og vurderinger som skal legges til grunn i saksbehandlingen. Veiledningen vil fungere som etterarbeider og vil inneholde definisjoner og hvilke vilkår som forskriften innebærer. Det er anbefalt at veiledningen gjøres offentlig sammen med forskriften for å gi økt forståelse og kunnskap. I henhold til Gausdal, Lillehammer og Øyer kommunes lokale forskrift er all åpen brenning og brenning av avfall i småovner forbudt, med mindre annet følger av unntakene i 5. Dette er en innstramming i forhold til forskrift om brannforebygging, hvor åpen brenning av det som ikke er definert som avfall er tillatt. Det gjøres oppmerksomt på at det er en videreføring av gjeldende forskrift. De største endringene i forskriften er følgende: Behovet for revisjon gjelder særlig forskriftens 5 om unntak da det har vært økende behov for blant annet regulering av sankthansbål. Reguleringen er viktig med tanke på like praktisering av regelverket i kommunene. Videre er det foreslått at ved brenning i nærområde til sårbare institusjoner skal det søkes kommunen. I veiledningen listes det opp hvilke institusjoner det gjelder, som for eksempel lungesykehuset i Gausdal, Øyer helsehus osv. Det vil fremgå i veiledningen at listen ikke er uttømmende slik at etablering av nye sårbare institusjoner i fremtiden også vil bli omfattet av forskriften. I tillegg er det etter innspill fra høringsrundene i Gausdal og Lillehammer kommune foretatt en justering i forhold til avstandsbegrensningen i 5 første ledd nr. 5 og 6. Avstandsbegrensningen er ytterligere spesifisert i forhold til bebyggelse med beboelse og friareal samt offentlig vei og bebyggelse uten beboelse. VURDERING: Forslag til revidert forskrift er utarbeidet i et samarbeid mellom aktuelle faginstanser i de tre kommunene. I tillegg har Landbrukskontoret i Lillehammerregion og Lillehammer Region Brannvesen vært inkludert i forberedelsen til forskriften. Det foreslås at høringsperioden er fra 7.mai til 15.juni 2018 slik at alle tre kommunene kan sende forskriften på høring samtidig. Dette vil underbygge et tett samarbeid mellom kommunene og gi innbyggerne i kommunene like lang tid til å vurdere samt uttale seg til forskriften. Innspill fra tidligere høringsrunde i Gausdal og Lillehammer kommune er tatt hensyn til i vedlagt forslag til forskrift. Revisjonen av forskriften er viktig og nødvendig for lik praktisering av regelverket, spesielt med tanke på brannvesenet for å sikre forutsigbarhet for innbyggerne. Det reviderte forslaget Side 32 av 57

33 Sak 31/18 gir klarere rammer for når brenning av sankthansbål kan finne sted samt ivaretar sårbare institusjoners situasjon bedre ved innføring av en særskilt søknadsprosedyre. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Planutvalget vedtar å sende «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune, Oppland» som erstatter gjeldene forskrift, på høring. 2. Forskriften sendes på høring i 6 uker fra 7. mai til 15. juni Side 33 av 57

34 Gausdal kommune 34 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/59 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/18 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 2-2 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart 1: Planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. ROS- analyse 5. Rapport overvannshåndtering 6. Saksframlegg 1 gangs behandling SAMMENDRAG: Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Detaljreguleringsplan for Kjoslia med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Planforslaget Forslag til «detaljregulering for Kjoslia 2» er mottatt fra Arkitekt MNAL Geir Østerheim på vegne av 15 grunneiere. Bakgrunn for saken og beskrivelse fremgår av saksframlegg til behandling før høring og offentlig ettersyn, se vedlegg 6. Hensikt med reguleringen / omreguleringen Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for følgende: Legge til rette for tradisjonell fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur, samt deler av ny hovedadkomst fra sør Skei til Austlid. Forhold til overordnete planer Planforslaget er i tråd med overordnete planer. Området er i kommunedelplanen for Veslesetra perioden , vedtatt , avsatt til arealformålene framtidig fritidsbebyggelse. Førstegangs behandling Planforslaget ble førstegangsbehandlet av Planutvalget den sak 5/18. Planutvalget vedtok å fremme saken og sende den på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Side 34 av 57

35 Sak 32/18 Endringer etter førstegangsbehandling Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det gjort mindre endringer. De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er: Nytt pkt. i bestemmelsene: 6.3 Flyttet tomt H-2-4 lenger nord, heter nå H H-2-4 lå på en haug. Side forskyvet tomtene H-3-1 og H-3-2, for å unngå bebyggelse på høydedrag. Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt inn i bestemmelsene pkt Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra til I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 6 uttalelser. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Merknad Statnett SF, e-post av , sak/dok.nr. 18/59-7. Statnett gjør oppmerksom på at alle endringer av grunn/terreng innenfor byggeforbudsbeltet/hensynssonene skal godkjennes av Statnett. Statnetts 300 kv ledning Øvre Vinstra Fåberg grenser til planområdet Kjoslia 2. Statnett har ervervet ett byggeforbudsbelte på 19 meter til side for senter av ledningen, til sammen 38 meter. Vi ber om at ledningen markeres i plankartet med hensynssone, og at det knyttes opp til planbestemmelse fareområde for høyspentledning, hvor det skal fremgå at tiltak innenfor hensynssonen (byggeforbudsbeltet) skal avklares med ledningseier. I tillegg til byggeforbudsbeltet er en varslingsavstand på 30 meter fra ytterst fase på ledningen. Statnett skal derfor kontaktes når det er planlagt arbeid med anleggsmaskiner i en horisontal avstand nærmere enn 20 meter. Det samme gjelder ved garve- eller sprengingsarbeider som kan påføre skade på Statnetts anlegg. Asbjørn og Torbjørn Kravdal, brev datert , sak/dok.nr. 18/ Tomtene som er planlagt lengst vest i området er i stor grad lagt høy oppe på høydedrag. Vi mener dette er svært uheldig Kommentar Faresone er innarbeidet i plankartet og bestemmelse til sonen er tatt inn i planbestemmelsene iht. Statnetts merknad. Merknaden er tatt til følge. Side 35 av 57

36 Sak 32/18 da hytter som legges oppe på toppene av høydedrag blir svært godt synlig i terrenget. Vi mener at tomtene må legges lengre østover slik at hyttene ikke blir liggende oppe på høydedraget. Dette gjelder flere tomter, men spesielt tomtene H-2-4 og H-3-1 vil bli svært godt synlig fra store områder rundt Austlid. Ved utbyggingen av nabofeltet ble det tatt slike hensyn. Ved hyttefeltet i Haugavegen er det lagt igjen en ubebygd stripe i terrenget opp mot det nevnte høydedraget. Dette er et fint område som brukes spesielt av barn i området. Ved å gjøre tilsvarende tilpasning for planen i Kjoslia 2 vil man bevare dette høydedraget for rekreasjon mellom de to hyttefeltene. Vi mener at hele kollen som ligger nord på tomt H-2-4 samt kollen som ligger sør på tomt H- 3-1 og området mellom disse må bevares og ber om at planen endres i spesielt dette området. I planbeskrivelsen punkt 6.7 er det beskrevet at hyttetomter ikke er lagt oppe på høydedraget. Dette er helt feil i forhold til plankartet. Prinsippet om å ikke legge bebyggelse på toppen av høydedrag er beskrevet i veilederen «Planlegging av fritidsbebyggelse» utgitt av Miljøverndep. Nov Vi henviser også til Gausdal kommunes egen byggeskikkveileder der terrengtilpasning beskrives. Statens vegvesen, brev datert sak/dok.nr. 18/ Vi anbefalte ved varsel om oppstart at samlevegen prosjekteres allerede ved reguleringsplan. Det bekreftes at dette er gjort slik at vegen tilpasser seg terrenget og kan derfor bli bygget i samsvar med reguleringsplanen. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs samlevegen, og myke trafikanter blir godt ivaretatt med denne. Byggefeltet inneholder 29 tomter. Vi ber om at det vurderes gang- og sykkelveg eller tursti fra samlevegen og et stykke inn i området, for eksempel til der adkomstvegen deler seg i to. Rådmannen er enig i at det er uheldig at tomter blir lagt på toppen av koller. Spesielt H-2-4 ble liggende høyt og eksponert til, denne flyttes lengre nord langs vegen V3, ny tomtebenevnelse blir H H-3-1 og H-3-2 side forskyves slik at man unngår bebyggelse på høydedraget som lå delvis inne på tomta. Dette frigjør også dette området til rekreasjon, slik merknaden beskriver. Merknaden er delvis tatt til følge. Rådmannen vurderer at mjuke trafikanter er i varetatt gjennom planen. Etablering av gangog sykkelveg eller tursti opp i feltet vil gi unødvendig mye terrenginngrep for en såpass beskjeden utbygging. Da denne må etableres slik at den kan brøytes vinterstid. Side 36 av 57

37 Sak 32/18 Det er satt rekkefølgekrav til at det skal opprettes utbyggingsavtaler, og i planbeskrivelsen går det fram at bygging av gang- og sykkelvegen sikres gjennom slike avtaler. Vi ber om at bygging av gang- og sykkelveg også sikres gjennom rekkefølgebestemmelsene i planen. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert , sak/dok.nr. 18/ NVE beklager at vi ikke har rukket å se på saken innen fristen. Dersom det er forhold Gausdal kommune ønsker å avklare med NVE spesielt, kan dette ras direkte i etterkant. NVE minner om at det er kommunen som har ansvaret for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplaner, byggetillatelser og dispensasjoner, slik at ny utbygging blir tilstrekkelig sikker. Dette gjelder uavhengig av om NVE har gitt råd eller uttalelse til saken. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , sak/dok.nr. 18/ Utbyggingen er i tråd med kommunedelplan for området og ivaretar fylkesmannens forventninger til utbygging av område for fritidsboliger. Fylkesmannen har derfor ingen merknader til planforslaget. Oppland fylkeskommune, brev datert , sak/dok.nr. 18/ Planløsningen har en sammenhengende grøntstruktur som gir et godt utgangspunkt for skjerming og tilgjengelighet ut i naturen og løypenettet. Vi vurderer dette som et godt plangrep. Bestemmelsene tillater store hytter og ramloft. Arealbegrensningen er iht. overordna plan, men kan lett fremstå dominerende i landskapet om ikke terrengtilpasningen og valg av hytteløsning gjøres med henblikk på å underordne seg naturpreget. Det er bra at tomtene i hovedsak er plassert rundt kollene. Det er likevel flere tomter som muliggjør bygging på eksponerte punkter og bebyggelse her vil virke svært dominerende i Rekkefølgekrav ti l etablering av gang- og sykkelveg langs samlevegen står i bestemmelsene pkt Merknaden er tatt til orientering. Merknaden er tatt til etterretning. Merknaden er tatt til etterretning. Rådmannen er enig i at det er uheldig at tomter blir lagt på toppen av koller, som det i noen tilfeller er gjort innen planområdet. Spesielt tomt H-2-4 ble liggende høyt og Side 37 av 57

38 Sak 32/18 landskapet. Vi oppfordrer derfor tiltakshaver og kommunen til å justere og tilpasse byggegrensene på den enkelte tomt slik at det byggbare arealet ikke omfatter toppene i terrenget. På den måten vil en bedre ivareta hensynet til landskapsbilde (jfr. Veileder for Planlegging av fritidsbebyggelse). Bevaring av eksisterende vegetasjon er også svært viktig for å innordne hyttene i landskapet. Bestemmelsene bør derfor suppleres med en formulering som sikrer at mest mulig vegetasjon bevares. Regional planstrategi , Mulighetenes Oppland ei grønn har bærekraftig destinasjonsutvikling som et mål. Oppland fylkeskommune oppfordrer forslagstiller til å vurdere bærekraftige løsninger for oppvarming og for byggematerialer som for eksempel. Bruk av kortreiste materialer eller torvtak, trematerialer og stedegen stein i konstruksjoner. Hytteområder med høy standard, slik som dette fremstår som boligområde med utebelysning som står på også når ingen er på hytta, For å forhindre unødvendig energiforbruk og lysforurensing bør det gjennom bestemmelsene til planen stilles krav til bevegelsessensorer på all utebelysning. eksponert til, denne flyttes lengre nord langs vegen V3_2, ny tomtebenevnelse blir H H-3-1 og H-3-2 side forskyves slik at man unngår bebyggelse på høydedraget som lå delvis inne på tomta. Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt i bestemmelsene pkt Rådmannen er enig at det bør tilstrebes å benytte bærekraftige løsninger ved utbygging. Men ser bestemmelse om bevegelsessensorer på utebelysning som vanskelig å håndheve. Vi vil løfte dette opp i kommuneplanens arealdel, og vurdere om dette bør inn som retningslinje for all framtidige utbygging i hytteområder. Merknaden er tatt til følge. Kulturarv har ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Innsigelser Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen, nabokommuner eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Side 38 av 57

39 Sak 32/18 Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. VURDERING: Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av kommentarene over. Samlet vurdering: Planforslaget er godt bearbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. Det foreligger merknader til plassering på noen av tomtene, i planforslaget som ble sendt på høring lå spesielt to av tomtene på en markert høyde i terrenget. Rådmannen stiller seg bak merknadene om at dette ikke er en ideel plassering, og har flyttet og justert på tre av tomtene slik at bygging på de høyeste punktene i terrenget unngås. Det er ikke varslet innsigelse til planen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Rådmannen vurderer at de endringer som er gjort i plankartet og i bestemmelsene før vedtak av planen er såpass små at det ikke utløser noe nytt offentlig ettersyn eller høring. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler Rådmannen at planforslaget detaljregulering for Kjoslia 2 vedtas. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes foreliggende detaljreguleringsplan for Kjoslia 2. Side 39 av 57

40 Gausdal kommune 40 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/60 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/18 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJOSLIA 3-2 GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Plankart 1: Planbestemmelser 3. Planbeskrivelse 4. ROS- analyse 5. Rapport overvannshåndtering 6. Saksframlegg 1 gangs behandling SAMMENDRAG: Det er ikke varslet innsigelse fra fylkeskommune eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Detaljreguleringen for Kjoslia 3 med tilhørende planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser anbefales godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Planforslaget Forslag til «detaljregulering for Kjoslia 2» er mottatt fra Arkitekt MNAL Geir Østerheim på vegne av grunneiere Knut Enger Olsen og Guro Ihler (gnr. 205 bnr. 1) og Amund Nustad (gnr. 197 bnr. 1). Bakgrunn for saken og beskrivelse fremgår av saksframlegg til behandling før høring og offentlig ettersyn, se vedlegg 6. Hensikt med reguleringen Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for følgende: Legge til rette for tradisjonell fritidsbebyggelse, med tilhørende infrastruktur, samt deler av ny hovedadkomst fra sør Skei til Austlid. Inntil den nye hovedadkomsten blir etablert vil dette hytteområdet få adkomst fra Liesetervegen. Forhold til overordnete planer Planforslaget er i tråd med overordnete planer. Området er i kommunedelplanen for Veslesetra perioden , vedtatt , avsatt til arealformålet framtidig fritidsbebyggelse (BFR_11). Førstegangs behandling Planforslaget ble førstegangsbehandlet av Planutvalget den sak 5/18. Planutvalget vedtok å sende planforslaget på høring og legge den ut til offentlig ettersyn. Side 40 av 57

41 Sak 33/18 Endringer etter førstegangsbehandling Som ledd i kvalitetssikringen av planforslaget, og for å imøtekomme høringsuttalelser, er det gjort mindre endringer. De viktigste endringer etter førstegangsbehandling er: Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt i bestemmelsene pkt Pkt lagt til bestemmelse som ikke tillater ramloft på H-7-1 til H-7-4. Høringsuttalelser: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra til I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder m.fl. til uttalelse. Det kom inn totalt 7 uttalelser. Hovedtrekkene i merknadene er referert nedenfor. Merknad Lillehammer region brannvesen, e-post av , sak/dok.nr. 18/60-5. Brannvesenet minner om behovet for adkomst og tilstrekkelig slokkevann. Adkomst iht. gjeldende regelverk i plan- og bygningslovgivningen pbl Slokkevann i henhold til TEK og vannforsyning til brannslokking iht. plan- og bygningslovgivningen pbl Ber også om at det monteres hydranter på strategiske plasser i hyttefeltet. Glåmhaugen hyttevel, brev datert , sak/dok.nr. 18/60-7. Hyttevelet var i utgangspunktet negativ til utbygging av Kjoslia 3. Dette området er i den opprinnelige reguleringsplanen fra 2006 regulert til friluftsområde. Det oppfattes som svært uheldig å omregulere et område så kort tid etter opprinnelig regulering, særlig når formålet endres fra friluftsområde til hyttetomter. Det bør være en høyere terskel for denne typen omregulering. Kommentar Dette ivaretas gjennom prosjekteringen av VVA. Merknaden tas til etterretning. Omreguleringen av dette friluftsområdet er blitt til som en del av revisjonen av kommunedelplan for Veslesetra som ble påbegynt og vedtatt av kommunestyret i , og er slik sett avklart på overordnet plannivå. Generelt bør tomtekjøpere på Skei/Austlid ha forutsigbarhet for at nærområdet rundt tomtene forblir som opprinnelig regulert. Tomtekjøpere i Hestkjøllvegen la til grunn ved kjøpet av tomtene at de lå usjenert og uten hytter tett innpå. En usjenert beliggenhet må antas å ha påvirket prisfastsettelsen. En fortetting slik som Kjoslia 3 legger opp til må Side 41 av 57

42 Sak 33/18 ants å kunne føre til en verdireduksjon. Ved behandling av kommunedelplanen for Veslesetra ble det fast satt 12 tomter, mens det i planforslaget er lagt inn 15 tomter. Vi oppfatter det som uheldig at kommunen går inn for en utbygging som går utover det som er forespeilet i plandokumentene for Vesleseterområdet. Det svekker legitimiteten og forutsigbarheten til denne type reguleringer. Det bør normalt ikke være anledning til å gå utover den fortetting som er forespeilet i plandokumentene. Hyttevelet mener tomter fremdeles bør legges til grunn for reguleringen. Konkret foreslås det at i tomteområdet H-7-1 til H-7-4 reguleres med 3 i stedet for 4 tomter. Dette vil gi større avstand mellom tomtene og åpnere landskap. Det foreslås at hyttene skal kunne bebygges ut med et samlet areal på 240m² detter er vesentlig mer enn den arealgrensen som er satt i bestemmelsene til reguleringsplanen for Austlid Glåmhaugen. Hyttevelet støtter reguleringsforslaget om at tomtene H-7-1 til H-7-4 får en byggegrense på 6 meter opp mot hyttene i Hestkjøllvegen. Hyttevelet mener imidlertid at disse tomtene ikke bør gis anledning til å bygge med ramloft. Karl Kleva, brev datert , sak/dok.nr. 18/60-8. Mitt innspill går ut på at trase for skiløype fikk en dårlig løsning i kommunedelplanen, med den følge at skiløypa nå enten fortsatt skal krysse den eksisterende vegen Skei- Lieshøgda i plan, eller legges på norsiden av denne vegen helt fra Austlid seter, krysse denne vinterbrøytede delen av «Vegen rundt vatnet»/veslesetervegen i plan og så følge denne vinterbrøytede vegen i om lag 600 meter opp til foreslått nye planfrie kryss. Det anser jeg som en dårlig løsning, sett utfra perspektivet til en skiløper. En kulvert på dette stedet vil måtte bygges bredere for å kunne ta unna bekken som renner nettopp her. Uten fagkunnskap om vann vil jeg I saksframlegget til kommunedelplanen for Veslesetra som gikk til vedtak i kommunestyret, er det utarbeidet en tabell som viser anslag antall enheter innenfor hvert utbyggingsområde. For BFR_11 som gjelder Kjoslia 3 er det et anslag på 12 tomter. Denne tabellen er tatt inn på side 51 i planbeskrivelsene til kommunedelplanen for Veslesetra. Bakgrunnen for at det er satt et anslag, er at det på delplannivå er vanskelig å si eksakt antall tomter. Men det ble foretatt en vurdering av hvor mange tomter det kunne være plass til i forhold til totalarealet av hvert utbyggingsareal. Arealbegrensningen er iht. overordna plan. På generelt grunnlag vil det være en fordel med en mer intensiv arealbruk, slik at nye tomter lokaliseres i tilknytning til områder som allerede er tatt i bruk til hytteformål. På denne måten unngår man å ta i bruk nye uberørte områder. Bestemmelsene er endret, slik at det ikke tillates ramloft på tomtene H-7-1 til H-7-4. Merknaden er i all hovedsak tatt til følge. Delplanen legger opptil at skiløypetrasen ikke skal krysse noen veger i plan. Det skal kun skje i kulvert under ny samleveg fra sør Skei. Delplanen løser dette på følgende måte: Oppsittere langs Fangstvegen og Skyttervegen får ny adkomst fra Veslesetervegen, Veslesetervegen vinterstenges i krysset Lisetervegen og Veslesetervegen. All trafikk til og fra Fangstvegen, Skyttervegen og Haugavegen får adkomst via ny samleveg fra sør Skei. Det har vært befaring med konsulent, Side 42 av 57

43 Sak 33/18 påpeke at vi har hatt vintre med bunnfrosne bekker og kjøyving, som kan medføre tiltetning av en kulvert. Iht. utkast til detaljreguleringsplan pkt. 6.7 er en kryssing i kulvert i sørenden av feltet vurdert. Denne plassering skyldes innspill fra meg til planlegger Geir Østerheim. Dersom man velger denne løsningen vil skiløypa få en planfri løsning i forhold til både den nye vegen fra sør Skei og vegen Skei-Lieshøgda, samlet på et sted med en kulvert. Kulverten vil bli plassert langt mer nøytralt i terrenget enn foreslått av regulantene. Løsningen vil ikke fordyre, medføre færre hyttetomter eller medføre forsinkelser i reguleringsarbeidet. Løsningen vil etter min vurdering bli bedre. Statens vegvesen, brev datert sak/dok.nr. 18/59-9. Vi anbefalte ved varsel om oppstart at samlevegen prosjekteres allerede ved reguleringsplan. Det bekreftes at dette er gjort slik at vegen tilpasser seg terrenget og kan derfor bli bygget i samsvar med reguleringsplanen. grunneier og representant fra løypekomiten på Skei. De vurderte at krysningsstedet som er vist i reguleringsplanen ville være det mest skånsomme, til tross for en del terrenginngrep. På bakgrunn av dette og sammen med de grep som gjøres utenfor planområdet, så vurderer rådmannen at det er beste løsning som er valgt. Merknaden er ikke tatt til følge. Det er planlagt gang- og sykkelveg langs samlevegen, og myke trafikanter blir godt ivaretatt med denne. Det er satt varierende grøftebredde mellom GS-vegen og samlevegen. Vi har anbefalt 3 meter, men på grunn av terrengmessige forhold er den smalere langs store deler av strekningen innenfor planområdet for Kjoslia 3. Det er viktig å være oppmerksom på at dette kan gjøre vinterdriften vanskeligere. Når GS-veg legges som fortau, skal ikke fartsgrensen være høyere enn 50 km/t. Et alternativ kan være rekkverk. Det er satt rekkefølgekrav til at det skal opprettes utbyggingsavtaler, og i planbeskrivelsen går det fram at bygging av gang- og sykkelvegen sikres gjennom slike avtaler. Vi ber om at bygging av gang- og sykkelveg også sikres gjennom rekkefølgebestemmelsene i planen. Norges vassdrags- og energidirektorat, Rekkefølgekrav til etablering av gang- og sykkelveg langs samlevegen står i bestemmelsene pkt Merknaden er tatt til følge. Side 43 av 57

44 Sak 33/18 brev datert , sak/dok.nr. 18/ NVE beklager at vi ikke har rukket å se på saken innen fristen. Dersom det er forhold Gausdal kommune ønsker å avklare med NVE spesielt, kan dette ras direkte i etterkant. NVE minner om at det er kommunen som har ansvaret for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare i arealplaner, byggetillatelser og dispensasjoner, slik at ny utbygging blir tilstrekkelig sikker. Dette gjelder uavhengig av om NVE har gitt råd eller uttalelse til saken. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , sak/dok.nr. 18/ Utbyggingen er i tråd med kommunedelplan for området og ivaretar fylkesmannens forventninger til utbygging av område for fritidsboliger. Fylkesmannen har derfor ingen merknader til planforslaget. Oppland fylkeskommune, brev datert , sak/dok.nr. 18/60-12 Planløsningen har «to» tun og en sammenhengende grønnsturktur som sikrer god skjerming og tilgjengelighet til ubebygde områder. Vi vurderer dette som et godt plangrep. Bestemmelsene tillater store hytter og ramloft. Arealbegrensningen er iht. overordna plan, men kan lett fremstå dominerende i landskapet om ikke terrengtilpasningen og valg av hytteløsning gjøres med henblikk på å underordne seg naturpreget. Vi råder forslagstiller til å innarbeide enda tydeligere bestemmelser knyttet til dette. Bevaring av eksisterende vegetasjon er også svært viktig for å innordne hyttene i landskapet. Bestemmelsene bør derfor suppleres med en formulering som sikrer at mest mulig vegetasjon bevares. Regional planstrategi , Mulighetenes Oppland ei grønn har bærekraftig destinasjonsutvikling som et mål. Oppland fylkeskommune oppfordrer Merknaden er tatt til etterretning. Merknaden er tatt til orientering. Det er bestemmelser knyttet til valg av hytteløsning på bratte tomter, vi ser likevel slik som det presiseres av Fylkeskommunen og velforening at det kan bli uheldig med for eksempel ramloft på noen av tomtene. De gjøres endringer i bestemmelsene før vedtak som ikke tillater at det bygges med ramloft på H-7-1 til H-7-4. Krav til behandling av eksisterende vegetasjon er tatt i bestemmelsene pkt Rådmannen er enig at det bør tilstrebes å benytte bærekraftige løsninger ved utbygging. Men ser bestemmelse om bevegelsessensorer på utebelysning som Side 44 av 57

45 Sak 33/18 forslagstiller til å vurdere bærekraftige løsninger for oppvarming og for byggematerialer som for eksempel. Bruk av kortreiste materialer eller torvtak, trematerialer og stedegen stein i konstruksjoner. Hytteområder med høy standard, slik som dette fremstår som boligområde med utebelysning som står på også når ingen er på hytta, For å forhindre unødvendig energiforbruk og lysforurensing bør det gjennom bestemmelsene til planen stilles krav til bevegelsessensorer på all utebelysning. vanskelig å håndheve. Vi vil løfte dette opp i kommuneplanens arealdel, og vurdere om dette bør inn som retningslinje for all framtidige utbygging i hytteområder. Merknaden er tatt til følge. Kulturarv har ingen merknader til offentlig ettersyn av reguleringsplanen. Innsigelser Det er ikke varslet innsigelser til planen fra fylkeskommunen eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Kommunestyret kan dermed vedta reguleringsplanen. Lovhjemler I henhold til Plan- og bygningslovens 12-12, legges saken frem for kommunestyret til vedtak. VURDERING: Innkomne merknader Vurdering av de enkelte innkomne uttalelsene fremgår av merknadssammenstillingen over. Samlet vurdering: Planforslaget er godt bearbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. Det foreligger interessemotsetning mellom hensynet til naboer og ønsket om utbygging. Rådmannen vektlegger forholdet til nylig vedtatt kommunedelplan, samt det generelle ønsket om å samle fritidsbebyggelse og fortette allerede utbygde områder. Interessemotsetninger som har kommet fram i plan prosessen er søkt løst ved fastsettelse av bredere byggegrenser enn normalt og bestemmelser om bla. byggehøyder/ramloft. Det er kommet merknad til plassering av kulvert, rådmannen støtter planforslagets plassering og mener at denne løsning sammen med de føringer som ligger i kommunedelplanen vil gi en god og sikker løsning for skiløypene. Med bakgrunn i redegjørelsen ovenfor anbefaler rådmannen at planforslaget detaljregulering Kjoslia 3 vedtas. Side 45 av 57

46 Sak 33/18 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes foreliggende detaljreguleringsplan for Kjoslia 3. Side 46 av 57

47 Gausdal kommune 47 Ark.: GNR 131/15 Arkivsaksnr.: 18/127 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK Vedlegg: 1. Plankart 2. Planbestemmelser 3. Beskrivelse av endringen 4. Søknad om mindre endring SAMMENDRAG: Det søkes om mindre endring av plankart og bestemmelser til reguleringsplan for Byparken. Det er ikke varslet innsigelse til endringen fra fylkeskommune, eller statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir berørt. Rådmannen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Mjøsplan AS fremmer på vegne av Bolig Partner søknad om mindre endring av reguleringsplanen for «Byparken» gnr. 131 bnr. 15 m/fl. i Follebu. Bolig Partner har tatt over som utbygger for eiendommen «Muspelheim». Gjeldende reguleringsplan ble vedtatt i I 2013 var det en annen utbygger, og reguleringsplanen ble utarbeidet med tanke på deres konkrete prosjekt, reguleringsplanen er dermed lite fleksibilitet i forhold til andre utbyggere. Det er blant annet juridisk plassering av bygningene i plankartet, og i bestemmelsene er det satt en eksakt m² BRA for hvert bygg. Dette fører nå til at Bolig Partner får problemer med å gjennomføre sitt prosjekt. De søker derfor om noen endringer i planbestemmelsene og plankartet. De forslår følgende endringer: Forslag til endringer i plankartet: - Fjerning av juridiske linjer av planlagt bebyggelse - Regulert tomtegrense tas inn i kartet, samt noen endringer av påskrifter. Forslag til endring av planbestemmelsene: - 98,5m² BRA pr enhet, samt beskrivelse av plasseringen av enhetene utgår i bestemmelsene. - Presisering av tilknytning til vann- og avløp, samt nytt innhold om overvann og drensvann. - Ny formulering av krav til lekeplass. Side 47 av 57

48 Sak 34/18 - % BYA økes til 30%. - Ny formulering av uteoppholdsareal. - Nytt punkt om bebyggelsens tilpasning til omkringliggende bebyggelse. - Tillegg til punkt 2.1.1: Bestemmelser til eksisterende bebyggelse i område T1 (kommunens forslag) LOVGRUNNLAG: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Høringsuttalelser: Forslaget til planendring har vært på høring hos berørte myndigheter, og eierne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket i perioden til Det har kommet inn 1 merknad i høringsperioden. Merknad Lillehammer region brannvesen, e-post av , sak/dok.nr. 18/ Ber om at det i forbindelse med prosjektering av VA-plan, prosjekteres hydranter. Minner om kravet til slokkvann iht. TEK og vannforsyning til brannslokking iht. gjeldende regelverk i plan- og bygningslovegivning PBL Kommentar Kravet til hydrant og vann er innarbeidet i utbyggingsavtalen for området, og dermed i varetatt. Merknaden er tatt til etterretning. Side 48 av 57

49 Sak 34/18 VURDERING: Mindre endring: Kommunen vurderer at endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke vil gå utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Kommunen mener at saken dermed kan behandles som «mindre endring» jf i plan- og bygningsloven. Kommunen mener at forslag til endringene i planbestemmelsene vil gi utbygger en bedre mulighet til å prosjektere utbyggingen slik at plassering av bygninger, parkering, lekeplass og teknisk infrastruktur etc. blir best mulig tilpasset byggetomta og omgivelsene. Endringen medfører en skjerpelse i bestemmelsene knyttet til overvann og drensvann, da dette ikke var tema når planen ble vedtatt i Kommunen ser dette som positivt og nødvendig. Endringen medfører ikke økning i antall tillate boenheter, eller økt trafikk. Vurdering etter naturmangfoldloven: For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt. Hensikten med endringen er å tilpasse bestemmelsene og øke utnyttelsesgraden i eksisterende område regulert til konsentrert boligområde. Planforslaget legger derfor ikke til rette for inngrep som vil medføre at naturmangfold blir påvirket i positiv eller negativ retning. Fordi naturmangfold ikke blir berørt av planendringen og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legges det til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Det foreligger ingen negative høringsuttalelser til endringen. Rådmannen ser heller ingen nevneverdige negative konsekvenser av endringen for berørte parter eller interessenter, og at planutvalget dermed har myndighet til å treffe vedtak i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av reguleringsplan for «Byparken, gnr. 131 bnr. 15 m/fl.» Side 49 av 57

50 Gausdal kommune 50 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/529 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 35/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERNGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT - VEDTAK Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser for Veisten boligfelt, datert SAMMENDRAG: Det søkes om endring av planbestemmelse, slik at det kan tillates oppført tomannsboliger på tomtene BF1 BF12 innenfor detaljreguleringsplan for Veisten Boligfelt. Administrasjonen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Reguleringsplan for Veisten boligfelt ble vedtatt av Gausdal kommune 19. februar 2015 i sak 9/15. Planbestemmelsene er senere endret gjennom en mindre endring av reguleringsplan, denne ble vedtatt i Planutvalget, sak 6/17 den Denne endringen medførte at det på 3 tomter som var tenkt benyttet til eneboligtomter, kunne tillates oppføring av 2- mannsboliger. Planområdet ligger i tettstedet Forset i Vestre Gausdal, og åpner for en blanding av eneboliger, 2-mannsboliger og 4-mannsboliger. Illustrasjon fra kommunens salgsprospekt Bakgrunn for søknaden om endring Området er nå klargjort for utbygging ved at vegsystem og teknisk infrastruktur er etablert og oppmålte tomter er lagt ut til salgs. Side 50 av 57

51 Sak 35/18 Kommunen ser at etterspørsel etter eneboligtomter i Forset har endret seg siden planen ble vedtatt, samtidig som det er stor etterspørsel etter 2-mannsboliger generelt i kommunen - og også i Forset. På Veisten feltet er 4 av 5 to-mannsbolig tomter nå solgt. Ønsket endring I vedtatt plan og gjennom mindre endring fra 2017 åpnes det for mulighet for 2-mannsboliger på fem tomter; BF-10, BF-11, BF-12, BF-13 og BF-14. Kommunen ønsker med dette forslaget til endring, å endre bestemmelsene for reguleringsplanen slik at de åpnes for mulighet for 2-mannsboliger alle tomtene benevnt som BF. Det foretas ingen endring av plankartet. Tomteinndeling, utnyttelsesgrad, utformingsbestemmelser og reguleringsformål endres ikke. Endringen medfører at en setning i bestemmelsenes pkt 3.2 under «Utforming» endres fra: «På tomtene BF-1 BF-12 skal det oppføres eneboliger. Det kan føres opp 2-mannsboliger på tomtene BF-10, BF-11, BF-12, BF-13 og BF-14.» Endres til: «På tomtene BF-1 BF-12 skal det oppføres eneboliger eller 2-mannsboliger». Det foretas ingen andre endringer i bestemmelsene eller plankart. Mindre endring av vedtatt reguleringsplan, lovgrunnlag Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Side 51 av 57

52 Sak 35/18 Forslag til planendring har vært på høring hos berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket i perioden til Det har ikke kommet inn noen merknader i høringsperioden. VURDERING: Vurdering av endringen og virkning for miljø og samfunn Kommunen vurderer at endringen faller inn under endringer som kan gjennomføres etter planog bygningsloven ledd. Kommunen ser fordelene med høy utnyttelse av tettstedsnære arealer regulert til boligformål, og mener det vil være positivt å legge til rette for å kunne tillate to boenheter pr. tomt innenfor planområdet. Endringen medfører at tomtene som vil bli bygget ut med 2- mannsboliger vil få krav om 3 parkeringsplasser i forhold til 2 parkeringsplasser for eneboliger. Det er påregnelig med noe mer trafikk ved økt antall boenheter. Slik kommunen vurderer saken vil ikke trafikkøkningen bli vesentlig som følge av endringen. En mulighet for å dekke etterspørselen etter mindre 2-mannsboliger vil kunne ha positiv virkning for samfunnsutviklingen ved at man får flere boenheter pr. regulert tomt, samt at kjøpergruppen som ønsker denne typen boliger ofte frigjør eneboliger som kan fristilles i markedet. Veisten boligfelt ligger gunstig til i forhold til kollektivholdeplasser, gang- og sykkelveg og sentrumsfunksjoner. Kommunen vurderer at endringen ikke vil gi noen endring for miljø- og naturinteressene da det regulerte formålet ikke endres. Det framsettes derfor ikke en ny vurdering i medhold av naturmangfoldloven for denne endringen. Det foreligger ingen høringsuttalelser til endringen. Administrasjonen ser ingen nevneverdige negative konsekvenser av endringen for berørte parter eller interessenter, og at planutvalget dermed har myndighet til å treffe vedtak i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av detaljreguleringsplan for Veisten boligfelt. Side 52 av 57

53 Gausdal kommune 53 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/589 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - H32 - G/BNR 177/2 - VEDTAK Vedlegg: 1. Kartutsnitt gjeldende plan 2. Kartutsnitt forslag ny plan SAMMENDRAG: Det søkes om endring av plankartet for deler av H32 på sør Skei, planendringen går ut på å justere regulert skiløypetrasen, så den ikke blir liggende på naboeiendommen som er regulert til LNF. Dette medfølger også noe tilpasning av regulerte tomtegrenser. Området er ubebygd. Administrasjonen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken: Områdeplan for Skei sør ble vedtatt i KS-sak 53/14. En av utfordringene i denne gjeldende plan er at eiendomsgrensene i planområdet ikke ble kvalitetssikret før vedtak av reguleringsplanen. Grensene til eiendommen 177/2 ble i 2017 påvist ved oppmålingsforretning i forbindelse med privatrettslig overdragelse av skogteigen regulert til hytteområde. Det viser seg at de reelle eiendomsgrensene avviker fra tomtegrenser fastsatt i gjeldende reguleringsplan. Hensikten med denne planendringen er å justere skiløypetrasen så den og hyttetomtene ikke tangerer det oppmålte grensa mellom grunneiendommene. Endringen innebærer: Skiløypa side forskyves slik at den blir liggende inne på eiendommen 177/2, dette medfører at 5 av tomtene blir noe mindre enn opprinnelig planlagt. Tomtene er i utgangspunktet store i areal, så en justering og tilpasning til skiløypa medfører likevel ikke at tomtene blir så små at de blir uegnet som byggegrunn. 2 av tomten var på til sammen nærmere 3 daa, disse to tomtene er i det nye forslaget delt opp i 3 tomter. Side 53 av 57

54 Sak 36/18 Kartutsnitt som viser beliggenheten til eiendommen Kartutsnitt av gjeldende reguleringsplan. Side 54 av 57

55 Sak 36/18 Kartutsnitt som viser forslag til ny plan. Lovgrunnlag: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven (2017), kommentaren til i pbl: «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «..heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Side 55 av 57