Kvalitetsarbeid i grunnskolen

Transkript

1 n - Notodden kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 n Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Bakgrunn og problemstillinger Avgrensing Metode og kvalitetssikring Om kvalitetsbegrepet Gjennomføring av undersøkelsen Høring Revisjonskriterier Kriterier problemstilling Kriterier problemstilling Vurdering og måling av kvalitet på skolene Strukturkvalitet Skolebygg og utstyr Personelltetthet og kompetanse Gruppestørrelse Økonomi Styringsdokumenter Prosesskvalitet Samarbeid mellom lærere/arbeidsmiljø Bruk av lærernes kompetanse/ utvikling av kompetanse Prosess for valg av læremiddel Forholdet til elever og foresatte Elevundersøkelsen Resultatkvalitet Nasjonale prøver Karakterer Kunnskapsløftet Grunnskolepoeng og overgang til videregående skole Revisors oppsummering Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet 16 5 Kommunens arbeid med å vurdere og bedre kvaliteten i grunnskolen Formelle systemer og praksis for kvalitetsvurdering Revisors vurdering Avslutning Konklusjon Anbefaling...18 Litteratur og kildereferanser...19 Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 n Sammendrag I plan for forvaltningsrevisjon ble det vedtatt at det skulle gjennomføres et prosjektet om kvalitet i kommunale tjenester. I kontrollutvalgssak 23/09 ble det vedtatt at prosjektet skulle fokusere på oppvekst. Diskusjonen om kvalitet i grunnskoleopplæringen har pågått i flere år. Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (nasjonale prøver) ble vedtatt gjennomført i Det overordnede formålet med systemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnskoleopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I satsningen på kvalitet i skolen er det lagt stor vekt på å tydeliggjøre skoleeiers ansvar, og det er innført bestemmelser i opplæringsloven om dette og skoleeiers oppfølging av skolene. Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke: Hvordan vurderer rektorene kvaliteten ved sin skole og hva sier kvalitetsmålinger om resultatkvaliteten ved skolene i Notodden kommune? Hvordan arbeider kommunen med å følge opp og bedre kvaliteten, og er dette arbeidet i samsvar med krav i regelverket? Undersøkelsen viser: Rektorene mener at kvaliteten ved sine skoler stort sett er god. Lærere med god kompetanse og godt forhold til elever og foresatte blir fremhevet som sterke sider. Noen rektorer viser også til nye og funksjonelle skolebygg som en styrke for skolen. Det som oftest nevnes som forbedringspotensial er knyttet til stramme budsjettrammer og for lav lærertetthet. KOSTRAtall viser at skolene i Notodden samlet sett ikke har strammere budsjettrammer, eller lavere lærertetthet enn gjennomsnittet. Notodden kommune har resultater over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver for 8. årstrinn siste år. På prøvene for 5. årstrinn har kommunen resultater som er gjennomsnittlige eller litt under gjennomsnittet. Elevundersøkelsen for 7. årstrinn viser gjennomsnittlige resultater, undersøkelsen for 10. årstrinn viser resultater som er litt dårligere enn gjennomsnittet. Eksamens- og standpunktkarakterene for Kunnskapsløftet i Notodden kommune avviker ikke noe særlig fra landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene er gjennomsnittlige. Elevene fra Notodden fortsetter i videregående oftere enn gjennomsnittlig. Notodden kommune har ikke rutiner for å arbeide systematisk og planmessig med å sikre og bedre kvalitet i grunnskolen. Kommunen har pålegg fra fylkesmannen om å utarbeide kvalitetssikringssystem. Opplæringsloven forventer at skoleeier følger opp og vurderer sterke og svake sider ved skolene, og iverksetter tiltak og pålegg der det er nødvendig. Skoleeier skal være en aktiv kvalitetsutvikler. Vi har følgende anbefalinger: Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 n Kommunen må utarbeide forsvarlig system slik som loven krever. Systemet må være av den form og det innhold som kommunen anser som nødvendig, men må tydeliggjøre skoleeiers overordnede styringsansvar. Kommunen bør arbeide med å etablere en felles forståelse for hvilke krav regelverket stiller til kvalitetssikring og kvalitetsvurdering. Skolene bør ha en felles begrepsforståelse. I forbindelse med utarbeidelsen av system og rutiner bør kommunen ta hensyn til at elevene bør bli møtt med samme rutiner og systemer uansett hvilken skole i kommunen de går på. Bø 18. mars 2010 Telemark kommunerevisjon IKS Anne Hagen Stridsklev forvaltningsrevisor Telemark kommunerevisjon IKS iv

5 1 Innledning Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. 1 I plan for forvaltningsrevisjon ble det vedtatt at det skulle gjennomføres et prosjektet om kvalitet i kommunale tjenester. I kontrollutvalgssak 23/09 ble det vedtatt at prosjektet skulle fokusere på oppvekst. 1.1 Bakgrunn og problemstillinger Diskusjonen om kvalitet i grunnskoleopplæringen har pågått i flere år. Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (nasjonale prøver) ble vedtatt gjennomført i Det overordnede formålet med systemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnskoleopplæringen med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg: Bidra til åpenhet, innsyn og dialog om skolens virksomhet Gi utdanningssektoren informasjon som grunnlag for beslutninger, basert på dokumentert kunnskap om tilstanden lokalt og nasjonalt Danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeier og skoleleders tilrettelegging I satsningen på kvalitet i skolen er det lagt stor vekt på å tydeliggjøre skoleeiers ansvar, og det er innført bestemmelser i opplæringsloven som skal klargjøre dette. St. meld. nr. 31 Kvalitet i skolen hevder at mange skoleeiere mangler systematikk i oppfølgingen av kvaliteten på opplæringen av egne skoler. Stortingsmeldingen sier at det er en utbredt oppfatning at det i hovedsak er skolenivået som skal anvende og integrere resultatinformasjonen i egen læring og utvikling. Stortingsmeldingen mener at dette er bekymringsfullt ettersom det er skoleeier som skal styre egne skoler på forsvarlige måte og videreutvikle kvaliteten i opplæringen. Med denne forvaltningsrevisjonen ønsker vi å undersøke: Hvordan vurderer rektorene kvaliteten ved sin skole og hva sier kvalitetsmålinger om resultatkvaliteten ved skolene i Notodden kommune? Hvordan arbeider kommunen med å følge opp og bedre kvaliteten, og er dette arbeidet i samsvar med krav i regelverket? 1 RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 1

6 1.2 Avgrensing Vi foretar ingen vurderinger av kommunens skolefritidsordninger eller av voksenopplæringen i dette prosjektet. 2 Metode og kvalitetssikring 2.1 Om kvalitetsbegrepet I følge NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse kan vi identifisere tre former for kvalitet når det gjelder opplæring av barn og unge. Disse er struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Strukturkvalitet beskriver virksomhetens ytre forutsetninger, og omfatter bl.a - de dokumentene som definerer, styrer og danner grunnlaget for organiseringen av virksomheten f.eks lov, regelverk og planverk - lærernes formelle kompetanse - personelltetthet - elevgruppenes størrelse og sammensetning - fysiske rammer som bygninger, utstyr og lignende - andre rammevilkår og økonomi Prosesskvalitet handler i stor grad om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser som - opplæringens innhold - lærernes anvendelse av egen kompetanse - lærernes mulighet til å utvikle sin kompetanse i arbeidet - lærernes samspill med elevene - involvering av de foresatte Resultatkvalitet er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært i løpet av opplæringstiden. Elevenes resultater bygger på kvaliteten i strukturene og prosessene. Resultatkvalitet vises bl.a. ved: - resultater fra nasjonale prøver - eksamens- og standpunktkarakterer fra Kunnskapsløftet - grunnskolepoeng - overgang til videregående skole 2.2 Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen består av kartlegging av rutiner og tiltak som kommunen og skolene har for å vurdere og bedre kvaliteten på opplæringen, og dessuten en presentasjon av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger for kommunen. De viktigste metodene i prosjektet er intervju og analyse av kommunens resultater fra kvalitetsvurderinger. I tillegg har vi gjennomgått kommunens skriftelige systemer, ev. plandokument ol. Vi har hatt møter med oppvekstsjef for å få informasjon om seksjonens oppbygging og rutiner. Vi har intervjuet rektor ved alle skolene i kommunen. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer. Det betyr at vi har utarbeidet intervjuguider som definerer hvilke tema og Telemark kommunerevisjon IKS 2

7 hovedspørsmål som skal tas opp, men rekkefølgen og spørsmålsformuleringen er ikke fastsatt på forhånd. Samtidig er det rom for å ta opp tema og problemstillinger som ligger utenfor guiden. En viss forhåndstruktur er nødvendig for å gjøre den innsamlede informasjonen sammenlignbar. Strukturen er også til hjelp for å demme opp for skjevhet i materialet gjennom spørsmål som ikke er nøytrale, og andre forhold som reduserer validitet og reliabilitet. For å sikre påliteligheten best mulig, har vi brukt lydopptaker under intervjuene. Vi har skrevet referat fra opptaket som er sendt til intervjuobjektene for godkjenning. Hovedtrekkene fra intervjuene blir gjengitt under punkt 4. Dette er rektorenes subjektive vurdering av kvaliteten ved sine skoler. Vi vil presentere følgende data fra Statistisk sentralbyrås (SSB) database KOSTRA: Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Elever per årsverk Elever per undervisningsrelatert årsverk Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn Antall elever per datamaskin KOSTRA-dataene til Notodden kommune sammenlignes med landsgjennomsnittet og med gjennomsnittet av kommunene i Telemark. KOSTRA-dataene er innarbeidet under punkt 4 og sammenholdt med rektorenes subjektive vurderinger der hvor det er relevant sammenheng. Vi presenterer data fra Utdanningsdirektoratets database Skoleporten: Resultater fra nasjonale prøver Eksamens- og standspunktkarakterer fra Kunnskapsløftet Læringsmiljø elevundersøkelsen Grunnskolepoeng fra Kunnskapsløftet Overgang til videregående skole Dataene blir sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark. Vi henter data fra tre år tilbake for å vise utviklingen, men når det gjelder eksamens- og standpunktkarakterer og grunnskolepoeng finnes det bare data fra to år tilbake. 2.3 Høring Rapporten er sendt til kommunen for kommentarer før oversendelse til kontrollutvalget. Vi har ikke fått noen formell tilbakemelding fra kommunen innen svarfristen, men vi har fått en muntlig bekreftelse på at rapporten ikke inneholder faktafeil. Telemark kommunerevisjon IKS 3

8 3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for regler og normer som gjelder for det området som undersøkes. Kriteriene ligger til grunn for de vurderinger og konklusjoner som blir gjort. 3.1 Kriterier problemstilling 1 Det er ikke knyttet revisjonskriterier til problemstilling 1. Rektorenes vurdering av kvaliteten ved sin skole og presentasjonen av kvalitetsmålinger blir ikke vurdert mot kriterier. Rektorenes vurderinger av kvalitet blir oppsummert, og utviklingstendenser i resultater og KOSTRA-data blir kommentert. 3.2 Kriterier problemstilling 2 Til problemstilling 2 Hvordan arbeider kommunen med å følge opp og bedre kvaliteten, og er dette arbeidet i samsvar med krav i regelverket? har vi følgende kriterier: Forsvarlig system Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene overholdes. I tillegg skal systemet sikre oppfølging av disse vurderingene, og dessuten også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører. 2 Forsvarlig system etter opplæringsloven er primært et kvalitetssikringssystem, men et av formålene med bestemmelsen er at systemet skal bidra til kvalitetsutvikling hos skoleeierne. Systemet skal ta opp i seg systemarbeid rundt kvalitetsforbedring av opplæringen knyttet til det nasjonale kvalitetssystemet. Det er viktig at dette knyttes mot kravet om skolebasert vurdering i forskrift til opplæringsloven Skolebasert vurdering er i følge forskriften 2-1: Skoleeier har ansvar for å se etter at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utdanningsdirektoratet har utgitt en veileder om skoleeiers forsvarlige system. Veilederen er ment å være et hjelpemiddel og det er opp til kommunen å vurdere i hvilken grad den skal benyttes. Veilederen vil derfor være hva Utdanningsdirektoratet anbefaler at et slikt system bør inneholde: Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger 2 Opplæringsloven Utdanningsdirektoratet: Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringsloven Telemark kommunerevisjon IKS 4

9 Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand og/eller avdekke og forbygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Tilstandsrapport Gjeldende fra 2009 er det innført en ny bestemmelse om at kommunen som en del av sitt oppfølgingsansvar skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftes av kommunestyret. 4 4 Vurdering og måling av kvalitet på skolene 4.1 Strukturkvalitet Strukturkvaliteten beskriver virksomhetens ytre forutsetninger, tilsvarende organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Skolebygg og utstyr Notodden kommunen har i alt elleve skoler, hvorav to er rene ungdomskoler, en er kombinert barne- og ungdomskole og resten er barneskoler. Noen av skolene er relativt nye, under oppussing eller pusset opp i senere tid. Rektorene ved disse skolene er godt fornøyde med skolene sine, og mener at de kan tilby elevene et godt fysisk læringsmiljø. Rektorene ved de resterende skolene gir uttrykk for at skolene bærer preg av slitasje og at de ikke er tilpasset moderne undervisning. To av skolene må leie tilleggslokaler av høyskolen for å ha plass til alle elevene. En rektor mener at uteområdet er for dårlig til at skolen kan leve opp til myndighetenes satsing på fysisk aktivitet. Andre rektorer fremhever flotte uteområder ved deres skoler. Men alle rektorene mener at skolene i all hovedsak fungerer godt i undervisningen. Ny læreplan har medført behov for nye lærebøker. Flere av skolene har byttet målform fra nynorsk til bokmål for noen år siden. Dette har også medført behov for å bytte ut lærebøker fra nynorsk til bokmål. Bare to av rektorene sier at skolene deres har oppdaterte lærebøker i alle fag. De andre skolene mangler oppdaterte lærebøker i ett eller flere fag. Bortsett fra to, er rektorene fornøyd med det skolen har av datautstyr og annet utstyr. Notodden Telemark Landsgjennomsnitt Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen Opplæringsloven Telemark kommunerevisjon IKS 5

10 Driftsutgifter til undervisningsmateriell Antall elever per datamaskin 3,6 3,3 3,5 KILDE: SSB KOSTRA 2008 KOSTRA-tallene viser at Notodden kommune bruker betydelig mindre på inventar og utstyr enn sammenligningskommunene. Til gjengjeld bruker kommunen noe mer på undervisningsmateriell. Antall datamaskiner er gjennomsnittlig Personelltetthet og kompetanse Alle rektorene, også de fra små skoler, er i all hovedsak fornøyd med kompetansen til lærerne sine. Skolene har, med få unntak, bare godkjente lærere. På noen områder mener de at de kunne hatt mer kompetanse. En rektor forteller at den totale personalkabalen i kommunen kan føre til løsninger som ikke er optimale. Skolen får ikke bestandig ansette de lærerne de helst ville hatt. Rektorene mener at skolene har stor fordel av at det er lærerutdanning i byen. Alle skolene er øvingsskoler og tar i mot elever fra høgskolen. Flere rektorer fremhever dette som nyttig og lærerikt for skolene. Det varierer hvor fornøyde lærerne er med lærertettheten. Skolene får i utgangspunktet tildelt lærerressurs uavhengig hvor mange elever med behov for spesialundervisning de har. Spesialundervisningen må dekkes innenfor de rammene skolene har fått tildelt. Skoler som har elever med behov for mye spesialundervisning, opplever lærertettheten som dårligere enn de som har relativt lite spesialundervisning. Med mye spesialundervisning blir det mindre ressurser til de andre elevene og muligheten til å gi tilpasset opplæring blir også mindre. Det er en tendens til at de mindre skolene er mer fornøyd med lærertettheten enn de større. Lærertetthet Notodden Telemark Landsgjennomsnitt Elever per årsverk (lærere og 9,5 10,6 10,7 assistenter) Herav elever per undervisningsrelatert åreverk 11,0 11,7 12,1 KILDE: SSB KOSTRA 2008 KOSTRA-tallene viser at lærertettheten i Notodden kommune er høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark. Rektorene er også virksomhetsledere. De skal både være administrative ledere og pedagogisk faglige ledere. Vi har spurt rektorene om de oppfatter dette som krevende. Noen har vært rektorer i mange år, og føler seg trygge i rollen. Men selv blant de erfarne, er det de som mener det er krevende å kombinere rollene. De som ikke er så erfarne, gir uttrykk for at det kan være krevende. To rektorer tar videreutdanning i skoleledelse i regi av Universitetet i Oslo. Bortsett fra de to minste skolene, har skolene rektor i full stilling. I de minste skolene må rektor undervise noe i tilegg til å være rektor. Ungdomsskolene og de største barneskolene har inspektør i deltidsstilling i tillegg. Flere av rektorene sier at arbeidet er svært tidskrevende, og at de gjerne skulle hatt mer ressurser til administrasjon. Telemark kommunerevisjon IKS 6

11 Alle skolene har kontorhjelp, fra 7 % stilling i den minste skolen til 80 % i den største ungdomsskolen. Som en av følge ny læreplan (LK 06) har kommunen iverksatt to omfattende prosjekter innen grunnleggende lese-/skriveferdigheter og matematikk. Organisasjonsutvikling utgjør også en betydelig del. Prosjektene blir omtalt som hhv. Notoddenprosjektet og Regnekartet. Prosjektene startet opp i 2008 og skal gå over tre år. Alle skolene deltar i ett av prosjektene. Alle rektorene mener at Notoddenprosjektet og Regnekartet har vært veldig gode og utviklende prosjekter for deres lærere. På spørsmål om lærernes utviklingsmuligheter, er det disse prosjektene som rektorene nevner. Noen rektorer nevner også at de har lærere som skal i gang med poenggivende videreutdanning i regi av høgskolen. Kommunen har utarbeidet Plan for kompetanseheving Gjennom planen skulle lærerne få mulighet til kompetansegivende videreutdanning (30 60 studiepoeng). Utdanningen skulle finansieres av kommunen, staten og læreren i fellesskap. I forbindelse med denne planen ble det foretatt en kompetansekartlegging ved alle skolene i kommunen. Kartleggingen avdekket at det var områder der kommunen burde styrke kompetansen. Det er ikke sendt noen lærere på videreutdanning som en følge av denne planen fordi, det ikke er gitt dekning i budsjettet til å dekke kommunens egenandel Gruppestørrelse Kommunen har delingstall på 29 elever. Det betyr at dersom elevtallet kommer over 28 per årstrinn, må gruppen deles i to. Ungdomsskolene og de største barneskolene har flere grupper per årstrinn, ellers er det én gruppe per årstrinn. Alle skolene deler elevene i grupper basert på alder. De små skolene er ofte fådelte, dvs. at flere årstrinn undervises sammen. Dette kan gi spesielle utfordringer fordi undervisningen likevel må tilpasses det enkelte årstrinn. Gruppestørrelse Notodden Telemark Landsgjennomsnitt Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1- til 7. trinn 11,2 12,6 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. til 10. årstrinn 14,6 14,6 14,8 KILDE: SSB KOSTRA 2008 KOSTRA-tallene viser at skolene i Notodden har gjennomsnittlige gruppestørrelser på ungdomstrinnet. På barnetrinnet er gruppestørrelsen på Notodden mindre enn hos sammenligningskommunene Økonomi Mesteparten av budsjettet til skolene går til lønn. Budsjett til inventar og læremidler utgjør i følge rektorene, mindre enn 5 % av totalbudsjettet. Budsjettet oppleves som stramt. Flere rektorer forteller at de er avhengige av å bruke sykepengerefusjon for å kjøpe lærebøker. Notodden Telemark Landsgjennomsnitt Nto. driftsutgifter grunnskole i % av samlede nto. driftsutgifter 25,5 26,2 28,2 Telemark kommunerevisjon IKS 7

12 Nto. driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6 15 år Lønnsutgifter til grunnskole per elev KILDE: SSB KOSTRA 2008 KOSTRA-tallene forteller at Notodden bruker en mindre andel av samlede utgifter til grunnskole enn sammenligningskommunene. Når nettokostnadene blir fordelt på innbyggere i skolepliktig alder, bruker Notodden mer per barn enn landsgjennomsnittet. Nettokostnad per skolebarn i Notodden er ganske lik gjennomsnittet i Telemark. Lønnsutgiftene per elev i Notodden ligger ganske likt med gjennomsnittet i Telemark, men høyere enn landsgjennomsnittet Styringsdokumenter Kommunen har nedfelt mål og strategier for utviklingen i samfunnsdelen til kommuneplanen. Planen inneholder både sektorvise strategier og tverrsektorielle strategier. Flere rektorer forteller at det er vanskelig å finne ut hva som finnes av styringsdokumenter for skolen. Noen sier de ikke er sikre på at de har oversikt over alt. For 2009 utarbeidet seksjonen mål i samsvar med styringsområdene i rådmannens målekart. Målekartet har styringsområdene samfunn, brukere, organisasjon og medarbeidere og økonomi. Skolene utarbeider utviklingsplan/virksomhetsplan hver vår for neste skoleår. Planene skal inneholde mål og strategier for hver enkelt skole, basert på de overordnede målene til seksjonen. Vi har sett på virksomhetsplaner for to skoler for skoleåret 2009/2010. Begge disse skolene har basert sine mål på seksjonens mål for 2008, dvs. mål som gjaldt for året før. I følge rektorene sendes planene inn til oppvekstsjefen, men de pleier ikke å få noen tilbakemeldinger. Planene behandles ikke videre politisk. I følge oppvekstsjefen blir planene gjennomgått og brukes i oppfølgingsarbeidet av skolene. Hver skole skriver årsmelding hvert år. Årsmeldingene sendes til oppvekstsjef, men behandles ikke politisk. Seksjon for oppvekst skriver en samlet årsmelding for seksjonen som behandles politisk. Det blir inngått lederavtale med rektorene hvert år der det blir fastsatt mål for kommende år, samtidig som innsatsen for foregående år blir evaluert. Det blir avholdt medarbeidersamtale for rektorene i forbindelse med inngåelse av avtalen. Seksjonen har virksomhetsmøter med alle sine virksomhetsledere ca en gang i måneden og rådmannen har lederforum for alle virksomhetslederne i kommunen ca hver 6. uke. En rektor forteller at skoleeier har vært på tilsyn på skolen en gang, og at dette var veldig nyttig. Noen rektorer gir uttrykk for at de synes at de blir overlatt mye til seg selv. Kommunen har utarbeidet følgende planer for spesialområder: Plan for kulturformidling i barnehage og skole Plan for tilpassa opplæring i barnehage og skole Telemark kommunerevisjon IKS 8

13 Plan for overganger i barnehage og skole Plan for samarbeid mellom barnehage/skole og næringsliv. Entreprenørskap, internasjonalisering Planene ble laget for noen år siden (tidlig på 2000-tallet). I følge rektorene varierer det noe i hvilken grad de bruker disse planene. Noen planer fremstår som mer relevante enn andre. En rektor sier at planene i praksis er foreldet. Hver skole lager sine fagplaner, skolene samarbeider ikke. Det er også opptil hver skole å utarbeide de interne rutinene de synes er nødvendig, ev. de som er pålagt å ha. 4.2 Prosesskvalitet Prosesskvalitet handler i stor utstrekning om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Det dreier seg om kvaliteten på relasjoner og prosesser i virksomheten Samarbeid mellom lærere/arbeidsmiljø Kommunen har gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle ansatte, sist i Rektorene har medarbeidersamtaler med sine ansatte. Rektorer forteller om godt arbeidsmiljø og godt samarbeid mellom lærerne, men de legger ikke skjul på det kan være utfordringer. Noen skoler er i gang med eller har hatt prosesser som er relatert til arbeidsmiljø. Rektorene for de små skolene forteller at det kan være både fordeler og ulemper ved å være få ansatte. Miljøene er gjennomsiktlige slik at det er lett å fange opp om det er gnisninger i personalet, samtidig er skolene sårbare. En person som ikke fungerer i fellesskapet kan ha større innvirkning på en skole der det er få ansatte, enn på en skole der det er mange. Større skoler kan også ha større mulighet til å tilrettelegge for den enkelte lærer Bruk av lærernes kompetanse/utvikling av kompetanse Barneskolene deler småtrinnet og mellomtrinnet i team som har sine teamledere. På spørsmål om de synes de greier å bruke lærernes kompetanse på en god måte, svarer rektorene bl.a.: at det er viktig å bruke lærerne til det de er gode til at det er viktig at lærerne får undervise i fag de føler seg komfortable med teamene samarbeider godt skolen har et personale som ønsker å bli bedre skolen har et endringsvillig personale som kan snu seg fort Notoddenprosjektet og Regnekartet blir oftest nevnt som en utviklingsmulighet for lærerne. En rektor mener at utvikling skjer best gjennom faglige refleksjoner i kollegiet. Flere rektorer forteller at de og lærerne bruker relevant forskning, stortingsmeldinger ol til å oppdatere og utvikle kompetansen og undervisningen Prosess for valg av læremiddel Rektorene forteller at det er lærerne på skolen som velger ut hvilke læreverk skolen skal ha. Skolene innhenter erfaringer fra andre og får tilsendt eksemplarer av ulike læreverk som de vurderer. Rektorene er ikke nødvendigvis involvert i denne prosessen. Telemark kommunerevisjon IKS 9

14 Det er ikke noe formalisert samarbeid med andre skoler om valg av lærebøker. Skolene foretar sine valg uavhengig av hva de andre skolene har. En rektor mener at det hadde vært en fordel om alle skolene valgte like læreverk Forholdet til elever og foresatte Alle rektorene mener at forholdet mellom lærere og elever stort sett er veldig bra, selv om det også er tilfeller av det motsatte. Noen av rektorene forteller at det har vært tilfeller med lærere som har fungert dårlig i forhold til elevene, og at disse lærere ikke arbeider på skolen lenger eller ikke arbeider med elevene på samme måte som før. Andre rektorer forteller at lærerne ved skolen har et positivt elevsyn og at forholdet til elevene derfor blir bra. Rektorene gir uttrykk for at de tar meldinger om mobbing alvorlig På elevundersøkelsen skårer skolene på Notodden gjennomgående dårligst på elevmedvirkning. Noen mener at det først og fremst skyldes at elevene ikke har noen realistisk oppfatning på hva de kan medvirke på, og at de derfor synes de får medvirke for lite. Det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak for å bedre elevenes opplevelse av å medvirke på skolen. Andre rektorer sier at resultatene skyldes at de kanskje ikke er flinke nok til å ta elevene med på råd, og at de har satt i verk tiltak for å bedre dette, f.eks ved ta elevrådet mer med i beslutninger. Rektorene mener at forholdet til foreldrene også stort sett er godt. Her er det et skille mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I ungdomsskolen er foreldrene gjerne mer kritiske til skolen, og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) er mindre aktive. Noen rektorer ønsker at elevene hadde hatt bedre faglig oppfølging fra hjemmet. Rektorene i barneskolene forteller om godt forhold til foreldrene. FAU ved skolene er aktive og jobber gjerne dugnad for skolen ved å bl.a. forbedre utområdene, og ved å være ansvarlige for fellesarrangementer Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år i 7. og 10 årstrinn. Elevene blir spurt om temaene trivsel, motivasjon, faglig veiledning, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og mobbing. I tillegg blir elevene i 10. årstrinn spurt om medbestemmelse og karriereveiledning. Resultatene presenteres på i skala fra 1 til 5, hvor 5 er beste resultat. 7. årstrinn Trivsel Notodden kommune 4,3 4,4 4,4 Telemark gjennomsnitt 4,3 4,3 4,3 Landsgjennomsnitt 4,3 4,3 4,3 Elevdemokrati Notodden kommune 3,5 3,7 3,5 Telemark gjennomsnitt 3,7 3,7 3,7 Landsgjennomsnitt 3,6 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø Notodden kommune 3,1 3,4 3,2 Telemark gjennomsnitt 3,2 3,2 3,2 Telemark kommunerevisjon IKS 10

15 Landsgjennomsnitt 3,2 3,1 3,2 Mobbing på skolen Notodden kommune 1,5 1,3 1,3 Telemark gjennomsnitt 1,5 1,4 1,4 Landsgjennomsnitt 1,4 1,4 1,4 Motivasjon Notodden kommune 4,1 4,2 4,2 Telemark gjennomsnitt 4,1 4,2 4,2 Landsgjennomsnitt 4,2 4,2 4,2 Faglig veiledning Notodden kommune 3,5 3,6 3,7 Telemark gjennomsnitt 3,6 3,6 3,6 Landsgjennomsnitt 3,5 3,5 3,5 Resultatene fra elevundersøkelsen for 7. årstrinn i Notodden avviker ikke mye fra gjennomsnittstallene og det er små variasjoner fra år til år. Gjennomgående har utviklingen fra skoleåret til skoleåret vært positiv. Unntaket er mobbing, som i følge undersøkelsen har økt noe. 10. årstrinn Trivsel Notodden kommune 4,3 4,2 4,1 Telemark gjennomsnitt 4,1 4,1 4,1 Landsgjennomsnitt 4,1 4,1 4,1 Elevdemokrati Notodden kommune 3,2 3,1 2,6 Telemark gjennomsnitt 3,2 3,1 3,1 Landsgjennomsnitt 3,1 3,1 3,1 Fysisk læringsmiljø Notodden kommune 2,3 2,1 2,2 Telemark gjennomsnitt 2,6 2,6 2,7 Landsgjennomsnitt 2,7 2,6 2,7 Mobbing på skolen Notodden kommune 1,2 1,3 1,3 Telemark gjennomsnitt 1,4 1,4 1,5 Landsgjennomsnitt 1,4 1,4 1,4 Motivasjon Notodden kommune 3,7 3,7 3,6 Telemark gjennomsnitt 3,7 3,6 3,6 Landsgjennomsnitt 3,7 3,7 3,7 Faglig veiledning Notodden kommune 3,3 3,3 3,0 Telemark gjennomsnitt 3,2 3,1 3,0 Landsgjennomsnitt 3,2 3,1 3,1 Medbestemmelse Notodden kommune 2,2 2,3 2,2 Telemark gjennomsnitt 2,4 2,3 2,3 Telemark kommunerevisjon IKS 11

16 Landsgjennomsnitt 2,4 2,3 2,3 Karriereveiledning Notodden kommune 3,7 3,5 3,1 Telemark gjennomsnitt 3,6 3,5 3,6 Landsgjennomsnitt 3,6 3,6 3,6 Resultatene fra elevundersøkelsen for 10. årstrinn i Notodden avviker heller ikke mye fra gjennomsnittstallene, men resultatene fra Notodden er gjennomgående noe dårligere enn gjennomsnittet i Telemark og landsgjennomsnittet. Avviket er størst når det gjelder elevdemokrati, fysisk læringsmiljø og karriereveiledning. Resultatene fra skoleåret til skoleåret viser en negativ trend. Unntaket er mobbing som det i følge undersøkelsen har blitt noe mindre av i disse årene. 4.3 Resultatkvalitet Resultatkvalitet er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, det vil si hva elevene har lært, og hvilken kompetanse har de oppnådd i løpet at opplæringstiden Nasjonale prøver Nasjonale prøver gjennomføres hver høst for 5. og 8. årstrinn. Elevene blir testet i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater blir presentert på en skala med ulike mestringsnivåer. Det vurderes om elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning slik de er integrert i læreplanene. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert som kompetansemål. Derfor skiller engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål for faget engelsk. Resultatene fra prøvene for 5. årstrinn blir gradert i tre mestringsnivåer, hvor tre er beste nivå og en er dårligste nivå. Engelsk 5. årstrinn Notodden kommune 1,9 2,0 1,9 Telemark gjennomsnitt 1,9 1,9 1,9 Landsgjennomsnitt 2,0 2,0 2,0 Det nasjonale gjennomsnittet har ligget stabilt på mestringsnivå 2,0 i de tre siste årene. Det samme har fylkesgjennomsnittet som har hatt mestringsnivå 1,9. Resultatene i Notodden kommune har variert noe, med en bedring i resultatene i Lesing 5. årstrinn Notodden kommune 1,9 2,0 2,0 Telemark gjennomsnitt 1,9 1,9 1,9 Landsgjennomsnitt 2,0 2,0 2,0 Det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark ligger stabilt med henholdsvis mestringsnivå 2,0 og 1,9. I Notodden har det vært en positiv utvikling. Mestringsnivået i lesing steg fra 1,9 til 2,0 i , og dette resultatet ble opprettholdt ved prøvene i Telemark kommunerevisjon IKS 12

17 Regning 5. årstrinn Notodden kommune 1,8 1,9 2,0 Telemark gjennomsnitt 1,9 1,9 1,9 Landsgjennomsnitt 2,0 2,0 2,0 Det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark har vært stabilt også når det gjelder regning. I Notodden kommune har resultatene bedret seg fra 1,8 i til 2,0 i Resultatene fra prøvene for 8. årstrinn har fem mestringsnivåer hvor fem er det beste og én er det dårligste. Engelsk 8. årstrinn Notodden kommune 2,8 2,9 3,2 Telemark gjennomsnitt 2,8 2,9 2,9 Landsgjennomsnitt 3,0 3,0 3,0 Landsgjennomsnittet har ligget stabilt med et mestringsnivå på 3,0 i disse tre årene. Gjennomsnittet i skolene i Telemark har økt noe fra 2,8 i til 2,9 i og Skolene i Notodden har hatt en økning i mestringsnivå fra 2,8 i til 3,2 siste år. Notodden ligger nå over landsgjennomsnittet i engelsk. Lesing 8. årstrinn Notodden kommune 3,1 3,0 3,2 Telemark gjennomsnitt 3,0 3,0 3,0 Landsgjennomsnitt 3,1 3,1 3,1 Landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark i lesing har vært stabilt disse tre årene, med henholdsvis mestringsnivå på 3,1 og 3,0. Resultatene i Notodden har variert, men med mestringsnivå på 3,2 i er elevene i Notodden bedre enn landsgjennomsnittet. Regning 8. årstrinn Notodden kommune 3,1 3,0 3,3 Telemark gjennomsnitt 2,9 3,0 3,0 Landsgjennomsnitt 3,1 3,1 3,1 Landsgjennomsnittet i regning er stabilt med mestringsnivå på 3,1. Gjennomsnittet i Telemark har variert noe, men har ligget på mestringsnivå 3,0 de siste to årene. Notodden hadde nedgang i mestringsnivå i , men lå i på mestringsnivå 3,3, noe som er bedre enn landsgjennomsnittet. Telemark kommunerevisjon IKS 13

18 4.3.2 Karakterer Kunnskapsløftet Dette er avgangskarakterene for 10. årstrinn. Vi har bare resultater fra skoleårene og Elevene får karakterer i mange fag, både i skriftelig og muntlig. Vi viser bare resultater fra fagene engelsk skriftlig, matematikk og norsk hovedfag skriftlig. Standpunkt Norsk hovedmål Notodden kommune 3,6 3,8 Gjennomsnitt Telemark 3,8 3,7 Landsgjennomsnitt 3,8 3,8 Engelsk skriftlig Notodden kommune 3,4 3,7 Gjennomsnitt Telemark 3,7 3,7 Landsgjennomsnitt 3,8 3,8 Matematikk Notodden kommune 3,6 3,6 Gjennomsnitt Telemark 3,4 3,4 Landsgjennomsnittet 3,5 3,5 Bortsett fra i matematikk, har standpunktkarakterene bedret seg fra skoleåret til skoleåret Notodden har bedre resultater i matematikk enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet i Telemark. Engelskkarakterene er noe dårligere enn hos sammenligningskommunene. Karakteren i norsk er gjennomsnittlig for skoleåret Eksamen Norsk hovedmål Notodden kommune 3,4 3,4 Gjennomsnitt Telemark 3,4 3,3 Landsgjennomsnitt 3,4 3,4 Engelsk skriftlig Notodden kommune 3,4 3,9 Gjennomsnitt Telemark 3,5 3,7 Landsgjennomsnitt 3,7 3,8 Matematikk Notodden kommune 3,0 3,2 Gjennomsnitt Telemark 2,9 3,3 Landsgjennomsnittet 3,2 3,4 Bortsett fra i engelsk, er eksamenskarakterene er lavere enn standpunktkarakterene i samme fag Grunnskolepoeng og overgang til videregående skole Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng Notodden kommune 38,8 39,6 Telemark gjennomsnitt 38,6 38,6 Landsgjennomsnitt 39,7 39,5 Telemark kommunerevisjon IKS 14

19 Overgang fra grunnskole til videregående skole viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. I videregående skole Notodden kommune 97,5 98,6 98,5 Telemark gjennomsnitt 96,0 95,9 95,6 Landsgjennomsnitt 97,1 96,2 96,1 4.4 Revisors oppsummering Strukturkvalitet Hovedinntrykket fra intervjuene med rektorene er at de mener at strukturkvaliteten overveiende er god. Skolebygningene er gode, eller i alle fall funksjonelle. Skolene er fornøyd med det de har av utstyr, men det blir oppfattet som uheldig at skolene ikke har oppdaterte lærebøker i alle fag. Skolene har god lærerkompetanse. Lærerne har mulighet til å utvikle seg faglig, men kanskje ikke så mye som de skulle ønske. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Notodden kommune samlet god lærertetthet, men det er nok variasjoner mellom skolene i kommunen. Gruppestørrelse har til en viss grad sammenheng med lærertettheten. Kommunen har relativt små grupper på barnetrinnet, men ganske gjennomsnittlig gruppestørrelse på ungdomstrinnet. Administrativ ressurs (rektor og kontorhjelp) oppleves som liten. Vi har ikke sammenligningstall på gjennomsnittlige administrative ressurser i skolene. Økonomien oppleves som stram, men Notodden kommune bruker noe mer per elev enn landsgjennomsnittet. Rektorene må forholde seg til de samme overordnede styringsdokumentene som andre virksomhetsledere i kommunene. Det er i liten grad utarbeidet dokumentasjon for systematisk styring og oppfølging av den pedagogiske siden av virksomheten Prosesskvalitet Rektorene mener i hovedsak at de interne prosessene på skolene er gode. Arbeidsmiljø på skolene er stort sett bra, selv om det også finnes utfordringer på dette området. Rektorene mener at skolene er flinke til å bruke lærernes kompetanse. Valg av læremiddel blir som regel overlatt til lærerne ved skolene. Rektorene mener at de har et godt forhold til elever og foresatte. Rektorene ved barneskolene er mer positive på dette spørsmålet, enn lærerne ved ungdomskolene. Elevundersøkelsen for 7. årstrinn viser gjennomsnittlige resultater, undersøkelsen for 10. årstrinn viser resultater som er litt dårligere enn landsgjennomsnittet. Det varierer i hvilken grad skolene har fulgt opp elevundersøkelsene. Telemark kommunerevisjon IKS 15

20 4.4.3 Resultatkvalitet På nasjonale prøver for 5. årstrinn har Notodden kommune gjennomsnittlige resultater i lesing og regning. I engelsk ligger kommunen litt under landsgjennomsnittet. På nasjonale prøver for 8. årstrinn ligger Notodden kommune over landsgjennomsnittet i alle fag. Eksamens- og standpunktkarakterene for Kunnskapsløftet i Notodden kommune avviker ikke noe særlig landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene er gjennomsnittet. Elevene fra Notodden fortsetter på videregående skole oftere enn gjennomsnittlig. 5 Kommunens arbeid med å vurdere og bedre kvaliteten i grunnskolen 5.1 Formelle systemer og praksis for kvalitetsvurdering Forsvarlig system jf. opplæringsloven Notodden kommunen har ikke utarbeidet et system for vurdering av om kravene i opplæringsloven følges. Fylkesmannen hadde tilsyn hos kommunen i Tilsynet resulterte i at skolen fikk pålegg om å utarbeide forsvarlig system i henhold til opplæringsloven Rektorene forteller at det er opp til hver enkelt skole å sørge for at de følger kravene opplæringsloven. Det er lite formalisert oppfølging fra skoleeiers side av skolene og rektorene. Oppfølging av nasjonale kvalitetsvurderinger Kommunen har heller ikke noe system for å sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Resultatene fra nasjonale prøver i Notodden kommune ble omtalt i årsmeldingen fra Seksjon for oppvekst i Noen skoler ligger tradisjonelt høyere enn kommunegjennomsnittet, og noen ligger under. Rektorene forteller at det er store variasjoner i resultatene fra år til år, særlig merkbart er dette i de minste skolene. Skolene følger selv opp resultatene i den grad de finner det hensiktsmessig. Dersom skolen har fått dårligere resultat enn vanlig eller forventet, blir resultatene gitt større oppmerksomhet. Noen rektorer forteller om at resultatene blir diskutert i teamene. I andre skoler ser det ut som om resultatene først og fremst blir diskutert mellom rektor og den respektive faglærer. Andre forteller at de synes det er mer hensiktsmessig å bruke kartleggingsprøver for å planlegge undervisningen. En rektor forteller at foreldrene får tilbakemelding om barnas resultater i konferansetimene, men ellers har ikke skolen noen god prosess for å følge opp resultatene. Kommunen har ikke rutiner for å følge opp resultatene av elevundersøkelsen. Resultatene fra elevundersøkelsen ble også presentert i årsmelding for Seksjon for oppvekst for Skolene følger selv opp resultatene i den grad de finner det hensiktsmessig. Noen skoler har iverksatt tiltak som en følge av dårlige resultat på elevundersøkelsen, mens andre har slått seg til ro med at skolen får gjennomsnittlige resultater. Dersom undersøkelsen gir utslag på mobbing, blir dette fulgt opp. Skolebasert vurdering Kommunen har et samarbeid med høgskolen og de andre kommunene i Kongsbergsregionen, om å vurdere skoler i hverandres kommuner. Kommunen får vurdert én skole i året. Dvs. at med nåværende skolestruktur, vil skolene bli vurdert hvert 11. år. Kommunen har ikke andre rutiner eller systemer for å gjennomføre eller følge opp skolebasert vurdering. På spørsmål om hva de gjør på skolene for å oppfylle denne bestemmelsen svarer rektorene bl.a: Skolen gjennomfører de vanlige testene, dvs. nasjonale prøver og kartleggingsprøver Telemark kommunerevisjon IKS 16

21 Usikker Skolen gjør disse vurderingene hver vår når de reviderer virksomhetsplanen Skolen bruker kartleggingshjul som er utarbeidet gjennom Regnekartet til å følge utviklingen fra årstrinn. Leseprøver kommer i tillegg Skolen har ikke gode nok rutiner på dette området Skolen gjør slike vurderinger kontinuerlig og som forberedelse til nytt skoleår Skolen har hatt en gjennomgang av tilpasset opplæring Tilstandsrapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen skal utarbeides for første gang våren Revisors vurdering Kommunen har ikke utarbeidet forsvarlig system slik opplæringsloven krever. Det gjør det vanskelig for kommunen å arbeide systematisk med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling slik som loven forutsetter. Opplæringsloven forventer at skoleeier følger opp og vurderer sterke og svake sider ved skolene og iverksette og pålegge tiltak der det er nødvendig. Skoleeierne skal være aktive kvalitetsutviklere. Utarbeidelse av system og rutiner bør skje på skoleeiernivå, og ikke på skolenivå. Systemet bør ikke inneholde ulike rutiner for samme oppgave, noe som kan bli konsekvensen av at hver skole skal utarbeide sin rutine. Kommunen har ikke noe system for å sikre oppfølging av nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Skolene følger opp i den grad de anser det som hensiktsmessig, men ansvaret for dette kan ikke delegeres til skolenivået. Et av formålene med nasjonale prøver er å være grunnlag for skoleeiers tilrettelegging og utviklingsarbeid. Kommunen har til en viss grad rutine for å gjennomføre skolebasert vurdering der vurderingen gjøres av representanter fra skoler i samarbeidskommunene. Kommunen får vurdert én skole i året. Det vil si at det vil ta 11 år å få vurdert alle skolene. Forskriften stiller krav om at slik vurdering skal skje jevnlig. Vi er tvilende til at det å få skolen vurdert hvert 11. år, kan anses å være jevnlig nok til å oppfylle forskriftens krav og heller ikke ofte nok til å gi kontinuitet i kvalitetsvurderingsarbeidet. Bortsett fra denne eksterne vurderingen, ser det ut som om skolene i liten grad gjør slike vurderinger. Det synes ikke som om rektorene har noen felles forståelse for hva skolebasert vurdering innebærer. 6 Avslutning 6.1 Konklusjon Rektorene mener at kvaliteten ved sine skoler stort sett er god. Det som oftest nevnes som forbedringspotensial er knyttet til stramme budsjettrammer og for lav lærertetthet. KOSTRAtall viser at skolene i Notodden samlet sett ikke har strammere budsjettrammer, eller lavere lærertetthet enn gjennomsnittet. Notodden kommune har resultater over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver for 8. årstrinn siste år. På prøvene for 5. årstrinn har kommunen resultater som er gjennomsnittlige Telemark kommunerevisjon IKS 17

22 eller litt under gjennomsnittet. Elevundersøkelsen for 7. årstrinn viser gjennomsnittlige resultater, undersøkelsen for 10. årstrinn viser resultater som er litt dårligere enn gjennomsnittet. Eksamens- og standpunktkarakterene for Kunnskapsløftet i Notodden kommune avviker ikke noe særlig landsgjennomsnittet. Grunnskolepoengene er gjennomsnittet. Elevene fra Notodden fortsetter i videregående oftere enn gjennomsnittlig. Notodden kommune har ikke rutiner for å arbeide systematisk og planmessig med å sikre og bedre kvalitet i grunnskolen. Kommunen har pålegg fra fylkesmannen om å utarbeide kvalitetssikringssystem. 6.2 Anbefaling Kommunen må utarbeide forsvarlig system slik som loven krever. Systemet må være av den form og det innhold som kommunen anser som nødvendig, men må tydeliggjøre skoleeiers overordnede styringsansvar. Kommunen bør arbeide med å etablere en felles forståelse for hvilke krav regelverket stiller til kvalitetssikring og kvalitetsvurdering. Skolene bør ha en felles begrepsforståelse. I forbindelse med utarbeidelsen av system og rutiner bør kommunen ta hensyn til at elevene bør bli møtt med samme rutiner og systemer uansett hvilke skole i kommunen de går på. Telemark kommunerevisjon IKS 18

23 Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa Forskrift 23. juni 2006 nr 724 til opplæringslova Offentlige dokument mm.: NOU 2002:10. Førsteklasses fra første klasse forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring Stortingsmelding nr. 31 ( ). Kvalitet i skolen Utdanningsdirektoratet: Veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringsloven Telemark kommunerevisjon IKS 19