Ressursbruk i grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressursbruk i grunnskolen"

Transkript

1 - Tinn kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Problemstillinger Avgrensing Metode og kvalitetssikring Metodevalg og praktisk gjennomføring Høring Revisjonskriterier Problemstilling 2 Organisering Problemstilling 3 Spesialundervisning Ressursbruk og resultater Ressursbruk sammenligning Resultater Organisering Skoleeier Skolene Lærertetthet, kompetanse og gruppestørrelse Samarbeidet med foreldrene Revisors vurdering Spesialundervisning Skolenes rutiner Revisors vurdering Avslutning Konklusjon Anbefalinger...15 Litteratur og kildereferanser...16 Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 6/09 å gjennomføre et prosjekt med temaet Ressursbruk innen grunnskoleopplæringa, inkl. spesialundervisning. Følgende områder skulle kartlegges: Ressursbruk Organisering Spesialundervisning På bakgrunn av bestillingen har vi utformet følgende problemstillinger: 1. Ressursbruk og resultater hvordan er skolene i Tinn sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med? 2. Har kommunen organisert grunnskoleopplæringa i samsvar med regelverk og anbefalinger? 3. Er organisering og rutiner omkring gjennomføring av spesialundervisning i samsvar med gjeldende regelverk? Under problemstilling 1 har vi hentet kostnadstall fra SSBs database KOSTRA og resultater fra nasjonale prøver og eksamener fra Utdanningsdirektoratets database Skoleporten.. Vi har sammenlignet Tinns resultater med resultatene til Nome og Odda kommune. Analysen av ressursbruk viser at Tinn kommune bruker mer enn landsgjennomsnittet på grunnskoleundervisning, mer enn Nome kommune, men mindre enn Odda kommune. Tinn har noe dårligere resultat på nasjonale prøver for 5. årstrinn enn sammenligningskommunene, og noe bedre resultat på prøvene for 8. årstrinn. På avgangskarakterene fra 10. årstrinn har Tinn igjen dårligere resultat enn sammenligningskommunene. Variasjonene i resultater kan skyldes tilfeldigheter eller at enkelte årstrinn er faglig sterkere enn andre. Om problemstilling 2 mener vi at grunnskoleundervisningen i Tinn kommune i alt det vesentligste er i samsvar med gjeldende regelverk, men vi mener også at kommunen har enkelte forbedringspunkter. Det har vært vanskelig å se hvordan skoleeier utøver sitt overordna tilsynsansvar med skolene. Kvalitetssystemet som kommunen er pålagt å ha, synes ikke å fungere slik som lovgiver har tenkt. Bortsett fra Haukås Lurås, har alle skolene lærere uten godkjent utdanning. Om problemstilling 3 mener vi at organiseringen og rutinene omkring gjennomføringen av spesialundervisning er i samsvar med gjeldende regelverk. Vi anbefaler at kommunen bør vurdere å: Avklare hvilket ansvar og hvilke forventninger som tillegger stillingen som rektor og hvilket ansvar kommunen har som skoleeier Forbedre kvalitetssystemet Å ha mer samarbeid mellom skolene Bø, 22. oktober 2009 Telemark kommunerevisjon IKS Anne Hagen Stridsklev forvaltningsrevisor Inger Lognvik forvaltningsrevisor Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 1 Innledning Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel 3. Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Kontrollutvalget vedtok i sak 6/09 at det skulle gjennomføres et prosjekt med temaet Ressursbruk innen grunnskoleopplæringa, inkl. spesialundervisning. 1.1 Problemstillinger Kontrollutvalget ønsker at problemstillingene skal belyse: - Ressursbruk - Organisering - Spesialundervisning Vi har derfor utledet følgende problemstillinger: 1. Ressursbruk og resultater hvordan er skolene i Tinn sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne seg med? 2. Har kommunen organisert grunnskoleopplæringa i samsvar med regelverk og anbefalinger? 3. Er organisering og rutiner omkring gjennomføring av spesialundervisning i samsvar med gjeldende regelverk? 1.2 Avgrensing Når det gjelder spesialundervisning, har vi kartlagt rutiner og organisering på et overordnet nivå. Vi har ikke gått i detalj på den enkelte skole, eller undersøkt konkrete tildelinger og vedtak. 2 Metode og kvalitetssikring 2.1 Metodevalg og praktisk gjennomføring I dette prosjektet blir det lagt mest vekt på å foreta en overordnet kartlegging av hvordan kommunen har organisert sin grunnskoleopplæring. Den viktigste metoden i prosjektet har vært intervju og presentasjon og analyse av tallmateriale fra offentlige registre. Telemark kommunerevisjon IKS 1

5 På grunn av sykdom har vi ikke intervjuet rektor ved Hovin skole, ellers har vi intervjuet rektorer ved de resterende seks skolene i kommunen. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer. Det betyr at vi har utarbeidet intervjuguider som definerer hvilke tema og hovedspørsmål som skal tas opp, men rekkefølgen og spørsmålsformuleringen er ikke fastsatt på forhånd. Samtidig er det rom for å ta opp tema og problemstillinger som ligger utenfor guiden. En viss forhåndstruktur er nødvendig for å gjøre den innsamlede informasjonen sammenlignbar. Strukturen er også til hjelp for å demme opp for skjevhet i materialet gjennom spørsmål som ikke er nøytrale, og andre forhold som reduserer validitet og reliabilitet. Vi har skrevet referat fra intervjuene som er sendt til intervjusubjektene for godkjenning. Vi har sendt spørreskjema til lederne ved Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolene om hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer. Siden vi ikke har intervjuet rektor ved Hovin skole har vi heller ikke bedt om informasjon fra FAU på skolen. Det betyr at vi har sendt forespørsel til seks FAU-ledere. Vi har fått tre svar. Svarene fra FAU er innarbeidet i punkt 5.4. Vi har hatt samtaler med kommunalsjef for oppvekst, service og kvalitet, tidligere rådgiver for skole og barnehage. Kommunalsjefen ivaretar skoleeierfunksjonen i kommunen. Vi har brukt og analysert data fra KOSTRA, GSI og Skoleporten. Tallene fra KOSTRA gjelder regnskapsåret Vi har hentet tall fra KOSTRA som viser: Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning Gjennomsnittlig gruppestørrelse Elever per årsverk Lønnsutgifter per elev Timer til spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Overgang til videregående skole Alle KOSTRA-tall for Tinn kommune er sammenlignet med tilsvarende tall fra Odda og Nome kommune. Kontrollutvalget har bestemt disse sammenligningskommunene. I tillegg har vi sammenlignet med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet av gruppe Fra Skoleporten 2 har vi hentet og analysert følgende data: Resultat fra nasjonale prøver 5. og 8. årstrinn gjelder skoleåret Avgangskarakterer gjelder skoleåret 2007/2008 Oversikt over gruppestørrelse og lærertetthet per skole gjelder skoleåret 2007/2008 Fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem) har vi hentet opplysninger om kompetanse og antall årsverk ved skolene. 1 SSB har delt inn landets kommuner og fylkeskommuner i 16 grupper. Kommunene i gruppene har en del felles rammebetingelser og skal derfor være sammenlignbare. Tinn kommune er klassifisert i gruppe 12, dvs. en mellomstor kommune med middels bundne kostnader per innbygger og høye frie inntekter. Nome og Odda er i samme kommunegruppe. 2 Skoleporten er Utdanningsdirektoratets verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Telemark kommunerevisjon IKS 2

6 Opplysningene fra KOSTRA, Skoleporten og GSI er gjennomgått med rektorene ved skolene for å sikre at tallene er mest mulige riktige. I tillegg har vi referert deler av fylkesmannens rapport fra Rapporten er utarbeidet av barnehage- og utdanningsavdelingen og har temaet: Opplæringsloven, forsvarlig system for organisering av elever. 2.2 Høring Rapporten er sendt til kommunen til uttalelse før den ble oversendt til behandling i kontrollutvalget. Kommunen sier at de synes at rapporten gir et dekkende bilde av situasjonen i Tinn og at de ikke har noen kommentarer utover dette. 3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for regler og normer som gjelder for det området som undersøkes. Kriteriene ligger til grunn for de vurderinger og konklusjoner som blir gjort. Problemstilling 1 er beskrivende, dvs. at vi ikke har kriterier til denne problemstillingen. Vi beskriver fakta på området, men vi har ikke noe regelverk eller normer som fakta skal vurderes mot. Vi har revisjonskriterier til problemstilling 2 og 3 som vi sammenholder innsamlede fakta mot. 3.1 Problemstilling 2 Organisering Krav til skoleeier: Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse over skolenivået. 3 Kommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om de oppfyller kravene i opplæringslov, og for å følge opp resultatene av disse vurderingene. 4 Utdanningsdirektoratet har utgitt en veileder som nærmere omtaler kravet til skoleeiers forsvarlige system. Veilederen klargjør at skoleeier står fritt til utforme systemet i den form og omfang som er nødvendig på bakgrunn av lokale forhold, men gir anbefalinger om hva som bør inngå for at systemet kan anses som forsvarlig. Veilederen mener at følgende elementer er sentrale: Oversikt over gjeldende regelverk og styringsdokumenter Beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling Rutiner for kartlegging av kompetanse, og for opplæring og etterutdanning av medarbeidere Rapporteringsrutiner Risikovurdering og tiltak for å begrense risiko Rutiner for å følge opp overholdelse av regelverk Rutiner for å følge opp ulike kvalitetsvurderinger Kvalitetssystemets plass i skoleeiers ordinære plan- og utviklingssystem 3 Opplæringsloven Opplæringslova Telemark kommunerevisjon IKS 3

7 Krav til skolene: Skolen skal ha en forsvarlig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringa skal ledes av rektorer som skal arbeide med å videreutvikle virksomheten. 5 Elevene kan deles i grupper som ikke må være større enn at det er trygt og pedagogisk forsvarlig. Inndelingen skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørliglighet, og ikke til vanlig skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørlighet. 6 Alle som ansettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn som er i samsvar med rammeplanen for lærerutdanningene. Lærerne må ha en av følgende utdanninger: 7 Førskoleutdanning med minimum 60 studiepoeng tilleggsutdanning/ev spesialpedagogikk Allmennlærerutdanning Faglærerutdanning i praktiske og/eller estetiske fag Universitets- og eller høgskoleutdanning som utgjør minst 240 studiepoeng, inklusiv pedagogisk utdanning 3-årig faglærerutdanning for tospråklige Yrkesfaglærerutdanning Det varierer noe mellom de ulike årstrinn hvilke utdanninger som er godkjent. Foreldrene: Skolene skal ha et samarbeidsutvalg med to representanter for undervisningspersonalet, en for andre ansatte, to for elevene og to for foreldreutvalget og to for kommunen. Den ene representanten for kommunen er rektor. 8 Skolene skal også ha et skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalg skal elevene, foreldrerådet, de ansatte, skoleledelsen og kommunen være representerte. Samarbeidsutvalget kan være skolemiljøutvalg, men da må det oppnevnes flere representanter for elever og foreldre, slik at de samlet sett har flertall. 9 Skolene skal ha et foreldreråd der alle foreldrene er medlemmer. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). 10 FAU har ansvaret for fremme fellesinteressene til foreldrene medvirke til at foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole legge til rette for positiv utvikling hos elevene skape kontakt mellom skolen og nærmiljøet Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) som er hjemlet i opplæringsloven 11-9, er Kunnskapsdepartementets rådgivende organ i saker som angår samarbeidet mellom hjem og skole. FUG utarbeider informasjon og brosjyrer til foreldre og skoler om hvordan de mener samarbeidet mellom hjem og skole bør foregå. I følge FUG har skolen ansvar for å tilrettelegge for hjem-skole-samarbeid. Derfor skal foreldrene forvente at skolen har faste 5 Opplæringslova Opplæringslova Forskrift til opplæringslova 14-1 og Opplæringslova Opplæringslova 11-1a 10 Opplæringslova 11-4 Telemark kommunerevisjon IKS 4

8 rutiner for å skolere nyvalgte foreldrekontakter og medlemmer av rådsorganene. Når arbeidet er i gang er det like mye foreldrene som har ansvar for at samarbeidet fortsetter og videreutvikles. FUG anbefaler at skolene har et valgreglement for valg av foreldrekontakter og FAU-medlemmer og at dette er vedtatt av foreldrerådet Problemstilling 3 Spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning. 12 Før det fattes vedtak om spesialundervisning skal det gjørs en sakkyndig vurdering av behova til eleven. Dersom kommunen avviker fra den sakkyndige vurderinga skal det grunngis i vedtaket hvorfor kommunen likevel mener at eleven får et fullverdig opplæringstilbud. 13 Det skal utarbeides en individuell opplæringsplan for elever som får spesialundervisning. Skolen skal hvert halvår utarbeide en rapport som innholder en oversikt over den opplæringa som eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling. 14 Bestemmelsen om at elever kan deles i grupper, gjelder også for elever som mottar spesialundervisning. Spesialundervisningen kan gis innenfor rammen av den sammenholdte elevgruppen. Selv om loven sier organiseringen av opplæringen ikke skal skje etter faglig nivå, ligger det i uttrykket til vanlig at det er situasjoner der det er tillatt med annen organiseringsform. Hva som er tillatt i det konkrete tilfellet må bedømmes ut i fra en forsvarlig skjønnsmessig avveining Ressursbruk og resultater 4.1 Ressursbruk sammenligning Tabellen viser hvordan kommunen prioriterer grunnskole i forhold til andre sektorer. Tallene viser kommunens satsing på grunnskoleundervisning (funksjon 202), kostnader til SFO, skoleskyss og skolelokaler er ikke med. Alle tall gjelder Gruppe 12 Landsgj. snitt Prioritering Tinn Nome Odda Nto. dr.utg. til grunnskoleundervisning i % av samlede nto. driftsutgifter 20,6 21,3 23,9 23,7 22,3 Nto. dr.utg. til grunnskoleundervisning per innbygger Nto. dr.utg. til grunnskoleundervisning per innbygger 6 15 år Andel innbyggere 6 15 år 12,3 12,1 12,6 13,8 12,9 Kilde: KOSTRA 11 FUG: Tillegg til Foreldrekontakten nr 3/ Opplæringslova Opplæringslova Opplæringsloven Veiledning. Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring Telemark kommunerevisjon IKS 5

9 Tolkning av tallene: Tinn kommune bruker en mindre andel av sine driftsutgifter på grunnskole enn sammenligningskommunene. Det kan dermed se ut som om Tinn prioriterer skole lavt, men tallet må ses i sammenheng med kommunens samlede utgifter. En kommune som har høyt driftsnivå og gjennomsnittlige utgiftsnivå på skole, vil komme dårlig ut i en slik sammenligning. Utgifter til grunnskole fordelt på innbyggere gir et mer sammenlignbart bilde på kommunens prioriteringer. Netto driftsutgifter fordelt på antall innbyggere viser at Tinn kommune bruker mer på grunnskole enn landsgjennomsnittet og mer enn Nome, men mindre enn gruppegjennomsnittet og Odda. Netto driftsutgifter fordelt per innbygger i alderen 6 til 15 år, kan gi et annet bilde enn utgift per innbygger. Det avhenger av alderssammensetningen i kommunen. Dersom kommunen har høy andel av barn og unge, vil det gi forholdsvis lavere utgifter per barn. Dersom kommunen lav andel av barn og unge, vil det gi forholdsvis høyere utgifter per barn. Tinn kommune har en ganske gjennomsnittlig andel av barn og unge. Netto driftsutgift per innbygger i alderen 6 til 15 år viser at Tinn kommune prioriterer grunnskole høyere enn landsgjennomsnittet og gruppegjennomsnittet. Av sammenligningskommunene er det bare Odda som bruker mer på grunnskole enn Tinn. 4.2 Resultater Nasjonale prøver holdes årlig for alle elever på 5. og 8. årstrinn. Elevene testes i lesing på norsk, regning og engelsk. Resultatene gis på en nivåskala fra 1 til 5, der 5 er høyeste nivå. Resultatene for Tinn kommune blir ikke publisert per skole, fordi det er for få elever per klassetrinn per skole. Resultatene som er vist i tabellen under er for hele kommunen samlet. Vi viser resultatene for samlet for begge kjønn. Nasjonale prøver 2008 Tinn Nome Odda Landsgj. snitt Trinn 5 Engelsk 1,9 1,9 1,9 2,0 Lesing 1,9 1,9 2,0 2,0 Regning 1,8 1,9 1,9 2,0 Trinn 8 Engelsk 3,2 3,1 2,8 3,0 Lesing 3,2 3,1 3,1 3,1 Regning 3,0 3,1 3,2 3,1 Kilde: Skoleporten I tabellen under vises avgangskarakterer for 10. klasse for skoleåret Karakterskalaen går fra 1 til 6, hvor 6 er beste karakter. Karakterer Kunnskapsløftet Tinn Nome Odda Landsgj. snitt Engelsk standpunkt 3,6 4,0 3,8 3,8 Matematikk standpunkt 3,1 3,4 3,4 3,5 Matematikk eksamen 2,7 3,3 2,9 3,2 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 4,1 3,8 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,1 3,9 3,9 3,6 Norsk skriftlig eksamen 3,0 3,3 3,4 3,4 Kilde: Skoleporten Telemark kommunerevisjon IKS 6

10 I motsetning til resultatene fra de nasjonale prøver, blir avgangskarakterene publisert per skole. Tabellen under viser resultatene for henholdsvis Rjukan ungdomskole og Atrå barneog ungdomskole. Karakterer - sammenligning Rjukan ungdomskole Atrå barneog ungd.skole Engelsk standpunkt 3,7 3,5 Matematikk standpunkt 2,9 3,4 Matematikk eksamen 2,7 2,8 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,6 Norsk sidemål standpunkt 3,1 3,2 Norsk skriftlig eksamen 3,0 Kilde: Skoleporten I tabellen under vises gjennomsnittlige grunnskolepoeng som er beregnet ut fra avgangselevenes karakterer. Den viser også hvor mange elever som er registrert i videregående opplæring året etter at de avsluttet grunnskolen. Indikatoren anses som et mål på for hvor godt skolen forbereder elevene på videregående opplæring. Gruppe 12 Landsgj. snitt Resultater/kvalitetsindikatorer Tinn Nome Odda Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 37,60 40,78 40,09 Overgang til videregående skole ,99 97,62 97,50 95,92 Kilde: KOSTRA Tolkning av resultatene: Resultatene fra nasjonale prøver for 5. årstrinn viser at Tinn har litt dårligere resultater enn sammenligningskommunene. Til gjengjeld har Tinn bedre resultater enn sammenligningskommunene i prøvene for 8. årstrinn. Hvis vi ser på avgangskarakterene har Tinn kommune igjen de dårligste resultatene. Dette kan skyldes en tilfeldighet eller at enkelte årskull er faglig sterkere enn andre, men det kan også være en indikator på forhold på den enkelte ungdomsskole som gjør at elevene utvikler seg faglig sett negativt fra 8. til 10. årstrinn. 5 Organisering 5.1 Skoleeier Kommunen har gjort endringer i organisasjonen med virkning fra Tidligere rådgiver for skole og barnehage har blitt kommunalsjef for oppvekst, service og kvalitet. Det skal ansettes en ny rådgiver for skole og barnehage. En av grunnene til omorganiseringen er, ifølge kommunalsjef, at fylkesmannen mente at kommunens organisering av skoleeierfunksjonen ikke var i samsvar med opplæringslovens krav. Opplæringsloven krever at kommunen skal ha skolefaglig kompetanse over skolenivået. Rådgiveren for skole og barnehage som ivaretok denne oppgaven, var organisatorisk plassert i utredningsenheten, dvs. at hun var organisatorisk plassert lavere enn rektorene som også er enhetsledere. Kommunen har utarbeidet System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven som gjelder for alle skolene. Systemet omfatter oversikt over ansvarsfordeling og aktuelle styringsdokumenter, sjekklister for å vurdere om opplæringsloven Telemark kommunerevisjon IKS 7

11 følges, verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringa og plan for gjennomføring av kvalitetssystemet. I følge kvalitetssystemet skal kommunen ha: Strategisk plan for barnehage og skole Planer for spesielle satsingsområder herunder sosial læreplan Plan for kompetanseutvikling for ansatte Skolene skal bl.a. ha: Virksomhetsplan for den enkelte skole Årshjul for konkrete oppgaver Verktøy for å vurdere kvaliteten på opplæringa er: Skolebasert vurdering som gjennomføres hvert år Ekstern vurdering som blir gjennomført på en skole pr år (Kongsbergsregionen) Elevundersøkelsen skal gjennomføres på aktuelle trinn Alle skoler gjennomfører målinger av læringsutbytte o nasjonale prøver o kartleggingsprøver o karakter og læringsstøttende prøver o andre målinger av læringsutbytte Karakterer for eksamen og standpunkt for 10. trinn samles og bearbeides Skolefaglig ansvarlig skal samle, bearbeide og presentere resultat fra alle skolene på en måte som legger til rette for drøftinger på ulike nivå. Resultatene skal drøftes o internt på skolen o med elever og foresatte o med skolefaglig ansvarlig o med andre skoler Fra fylkesmannens ettersyn: Kommunen hadde ettersyn fra fylkesmannen våren Tilsynet skulle kontrollere om skoleeier hadde et forsvarlig system for å organisere elevene i grupper, jf. opplæringsloven andre ledd og 8-2. Om kommunens system for kvalitetsvurdering skriver fylkesmannen: Kommunen har vedtatt den overordna generelle delen av et system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven oppfylles. Den generelle delen er knyttet til skoleeiernivået, og den er skrifteliggjort. Fylkesmannen har i tillegg observert følgende forhold: - kommunen har, som skoleeier, ikke felles skriftelige rutiner som skal sikre at konkrete bestemmelser i opplæringsloven, oppfylles. Det er overlatt til hver enkelt skole å utarbeide rutiner for oppgaveløsing knyttet til den enkelte bestemmelse. - De undersøkte skolene har i liten grad utarbeidet sine egne rutiner for å sikre at opplæringsloven følges. - Rådmannens oppfølging av at skolene etablerer og bruker sitt eget system etter 13-10, skjer muntlig, og er knyttet opp til ulike møtepunkter. Skolene følges ikke spesielt opp av skoleeier i forbindelse med 8-2. Om innholdet i systemet skriver fylkesmannen bl.a.: Telemark kommunerevisjon IKS 8

12 - at det ikke inneholder rutiner som sikrer oppfyllelse av de enkelte bestemmelser - at det ikke inneholder tilstrekkelige rutiner for å innhente og analysere data fra skolene - at systemet ikke er egnet til å sikre at adekvate tiltak blir satt i verk når det avdekkes brudd på regelverket - at systemet ikke har rutiner for å vurdere om tiltak som settes i verk fungerer etter sin hensikt - at systemet vil inneholde ulike rutiner for samme oppgave siden rutinene skal utarbeides av den enkelte skole - at systemet ikke har rutiner for kontinuerlig oppdatering for å sikre at det fungerer som forutsatt. Fylkesmannen avslutter med å konstatere at systemet er lite kjent på skolene og at det i praksis ikke blir brukt. Kommunen fikk pålegg om å etablere et forsvarlig system knyttet til organisering av elever i grupper. Fra intervjuene med rektorene: Rektorene har i ulik grad utarbeidet styringsdokumenter og skriftelige rutiner for sine skoler. Alle skolene har årshjul, og de fleste skolene har utarbeidet virksomhetsplaner. De skolene som ikke hadde virksomhetsplan, prøver å utarbeide en nå. Da vi intervjuet rektorer så vi at noen skoler hadde laget mange skriftelige rutiner, mens andre hadde lite. Kommunens kvalitetssystem er kjent blant rektorene, men det varierer noe hvor nyttig det ble oppfattet å være. Det ble sagt at det ikke er ferdig, at det ikke blir informert om, at det ikke finnes felles maler for rapportering og at skoleeier ikke følger opp resultater. Rektorene har ulike ønsker til og erfaring med skoleeier. Ingen av rektorene ønsker den gamle organiseringen med skolesjef tilbake, men det synes å være usikkerhet om hva som er skoleeiers rolle. Skoleeier er lite tydelig, flere sier at de savner klare overordnede mål og rammer. Noen mener også at skoleeier bør ha en sterkere rolle når det gjelder koordinering av informasjon og samordning mellom skolene. Flere sier de savner mer interesse og oppfølging fra skoleeiers side Skoleeiers synspunkter: Kommunalsjefen mener at de har orientert godt om kvalitetssystemet, slik at det burde være godt kjent på skolene. Hun har observert at rektorene ikke alltid følger det som står i kvalitetssystemet. Hun mener at det ligger i organiseringsmodellen at rektorene skal være selvstendige og organisere virksomheten på skolen selv. Rektorene skal være som rådmenn på sine skoler. Det er utarbeidet felles maler for dokumenter som brukes i forbindelse med spesialundervisning, ellers er det opp til rektorene på de ulike skolene å utforme de dokumentene de bruker. Kommunen har en felles strategisk plan for hele kommunen, og ikke en egen plan for skole og barnehage. Planen fastsetter at målene for skolene er å ha tilpasset undervisning, noe som også er et krav i opplæringsloven og å drive med entreprenørskap. Fra skoleåret 2010/2011 skal det lages en ny kvalitetsplan for skolene som er linket til budsjettet. Skolene skal basere sine virksomhetsplaner på denne planen. Telemark kommunerevisjon IKS 9

13 5.2 Skolene Bortsett fra Haukås Luras og Bøen skole som har felles rektor, har skolene egen rektor. Rektorene er enhetsledere. Kommunene har delegasjonsreglement (gjeldende fra 1.januar 2008), som delegerer fullmakter til enhetslederne. Enhetslederne generelt har ansvar for å: Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av de økonomiske ressursene som kommunestyret har bevilget til enheten, og sikre at vedtatte aktivitetskvalitetsforutsetninger blir bevilget. Motivere og utvikle de ansatte i enheten innenfor en fleksibel og effektiv organisasjon der brukerne står i fokus. Arbeide med helse, miljø og sikkerhet og økonomisk internkontroll i enheten Gi tilbakemelding om oppnådde resultater Delta i det strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen Informasjonssikring jf. personopplysningsloven Rektorene er i tillegg delegert fullmakt etter opplæringsloven til å: Frita en elev fra opplæringsplikten Gi elever permisjon fra skolen i inntil 2 uker Bortvising Skyss til enkeltelever ved sykdom eller skade Kreve politiattest for andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen Plan for spesialundervisning, alternativ opplæring og hjemmeundervisning Frita elever med store lærevansker fra vurdering med karakterer Myndighet til å gi fritak/alternativt opplæringstilbud for elever ut over rammen for valgfag Godkjenne øvingsundervisning Avgjøre søknader om å gjennomføre spørreundersøkelser i skolen Valg av lærebøker Opptak til skolefritidsordninger Myndighet til å gi fritak/alternativt opplæringstilbud for elever utover rammen for valgfag. Det har vært noe samarbeid mellom barneskolene i bygda i forbindelse med at alle elevene i Austbygde og Åtrå skal samles i ny barneskole i Atrå og det er noe faglig samarbeid mellom matematikklærerne, bortsett fra dette samarbeider skolene normalt sett ikke faglig. Det innebærer at hver skole utarbeider sine læreplaner i samsvar med sentrale kunnskapsmål og velger hvilke lærebøker de vil bruke i undervisningen. Konsekvensen av dette er at avgangselevene på barneskolene har ulike utgangspunkt, noe som kan være en utfordring når de samles på samme ungdomskole. Dette gjelder først og fremst for Atrå barne- og ungdomsskole som får elever fra fem barneskoler (tre etter sammenslåingen). Rjukan ungdomsskole får bare elever fra Rjukan barneskole, og har derfor ikke denne problematikken. Men også Rjukan barneskole mener at det er viktig å samarbeide med ungdomsskolen slik at elevene skal være mest mulig forberedt. Rektorene har noe ulike oppfatninger til om det er behov for og ønskelig med mer samarbeid mellom skolene. Rektornettverk, samarbeid om opplæringsplaner, fellesskap som kan bryte ned kunnskapsløftet og lage overordnede føringer blir nevnt. Telemark kommunerevisjon IKS 10

14 I følge kommunalsjefen vil Miland skole og Hovin skole bli oppfordret til å samarbeide nærmere med nye Atrå barne- og ungdomsskole når den åpner høsten Ungdomskolene bør også samarbeide, og Rjukan barneskole bør samarbeide med Rjukan ungdomsskole. Skolene vil bli oppfordret til å bruke samme læreverk, men kommunalsjefen mener at skolene ikke kan pålegges dette fordi rektorene er delegert myndigheten til å avgjøre dette selv. Det er administrasjonsmøter én gang i måneden hvor alle rektorene møter sammen med kommunalsjef ev. rådmannen, og i tillegg er det enhetsledermøter én gang i måneden. 5.3 Lærertetthet, kompetanse og gruppestørrelse I følge rektorene er årstrinn det viktigste kriteriet for inndeling i grupper. En rektor sier gruppeinndeling basert på alder gir mest trygghet og stabilitet hos elevene. Noen skoler har også grupper som går på tvers av alderstrinn der de mener det er hensiktsmessig. Størrelsen på klasserommene og variasjoner i elevtallet er også elementer som spiller inn når elevene skal deles i grupper. Oversikt over gruppestørrelse og lærertetthet pr kommune Gruppe 12 Landsgj. snitt Gruppestørrelse/lærertetthet Tinn Nome Odda Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 7. årstrinn 10,6 10,8 11,2 10,8 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. til 10. årstrinn 12,2 13,4 12,2 12,1 14,8 Elever per årsverk 8,6 9,0 8,6 8,5 10,7 Elever per undervisningsrelatert årsverk 9,4 10 9,9 9,6 12,1 Lønnsutgifter per elev Kilde: KOSTRA Det er forskjeller mellom skolene når det gjelder lærertetthet og elever per årsverk. Lærertetthet trinn beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom lærertimer og elevtimer, og inkluderer timer til spesialundervisning og andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning beregnes bare ut i fra ordinære undervisningstimer. Oversikt over gruppestørrelse og lærertetthet pr skole Gruppestørrelse og lærertetthet per skole Rj. barnesk Rj.u.sk. Miland Atrå Bøen Haukås Lurås Hovin Sum årsverk undervisningspersonale 24,2 16,2 5,4 18,3 5,8 4,3 3,2 Antall elever per årsverk 11,1 7,5 10,5 7,3 8,6 6,8 7,4 Lærertetthet trinn 12 11,1 Lærertetthet trinn 12,7 10,5 8,9 9,4 7,5 7,6 Lærertetthet i ord. undervisn. 16,9 16,5 11,0 13,3 12,0 8,4 8,0 Kilde: Skoleporten Telemark kommunerevisjon IKS 11

15 Alle rektorene gir uttykk for å være rimelig godt fornøyd med lærertettheten på skolene sine. Assistentene knyttes ofte opp mot elever med spesielle behov. Hvordan assistentene brukes avhenger, i følge rektorene, til dels av deres egenskaper og behovene hos lærere og elever. Oversikt over fordeling av årsverk på skolene. Tallene gjelder for skoleåret Adm. Lærere m. Lærere u. Kontor- Skole årsverk godkj.utd. godkj.utd. Assistenter personale Rjukan barneskole 210 % 2207 % 200 % 442 % 55 % Rjukan ungdomsskole 152 % 1440 % 228 % 103 % 25 % Miland skole 60 % 836 % 24 % 19 % 20 % Atrå barne- og ungdomskole 138 % 1466 % 330 % 150 % 40 % Bøen skole 60 % 429 % 71 % 40 % 15 % Haukås Lurås skole 70 % 393 % 0 30 % 15 % Hovin Skule 75 % 289 % 50 % 20 % 0 Kilde: GSI 5.4 Samarbeidet med foreldrene Skolene har samarbeidsutvalg og FAU. I tillegg er det kontaktlærere som har hovedansvaret for kontakt mellom hjem og skole når det gjelder den enkelte elev. Det er som regel kontaktlærer som avgjør når det er behov for å ta kontakt med foreldrene. I noen tilfeller er det rektor som har kontakten med foreldrene. Noen av skolene har arbeidsbeskrivelser for kontaktlærerne. Årshjulet som skolene setter opp, fastsetter tidspunkt for foreldremøter og foreldresamtaler. Det ser ut som de fleste skolene har to foreldremøter per år og minimum to foreldresamtaler. Kommunen har ikke utarbeidet noe felles reglement for FAU. Dette er opp til hver enkelt skole/fau. I intervjuene med rektorene blir det gitt uttrykk for at skolen har god kontakt og godt samarbeid med foreldrene, men noen sier også at de ønsker mer foreldreengasjement. I tilbakemeldingene fra FAU-lederne blir det også gitt uttrykk for at de synes at samarbeidet med skolen er godt. De tre FAU-lederne som svarte på vår henvendelse sier at de har vedtekter for FAU på sin skole. Rjukan ungdomskole har i tillegg utarbeidet egen aktivitetsplan for samarbeidet mellom hjem og skole, og opprettet en egen foreldrebank som har oversikt over foreldre som kan delta i aktiviteter på skolen. FAU-lederne forteller at de som nye i FAU fikk opplæring av andre medlemmer i FAU, hadde tidligere erfaring som klassekontakt eller fikk opplæring av rektor gjennom samtaler og utdelt brosjyremateriell. FAU-lederne mener at det har vært avklart hva som er skolens oppgaver og hva som er FAU sine. 5.5 Revisors vurdering Skoleeier Etter omorganiseringen har kommunen oppfylt kravet om å ha en skolefaglig ansvarlig over skolenivået. Etter vår mening synes det å være behov for en rolleavklaring. Skoleeier og rektorene synes å ha en noe ulik oppfatning av hva deres respektive roller er. Det bør være avklart og forstått av alle hvilke forventninger som er knyttet til stillingene. Telemark kommunerevisjon IKS 12

16 Kommunen har utarbeidet kvalitetssystem slik loven krever. Kvalitetssystemet fastsetter hvilke planer og rutiner kommunen og skolene skal ha. Dersom vi sammenligner kvalitetssystemet med anbefalingene i veilederen, mener vi at systemet sier noe om de fleste av punktene. Men kvalitetssystemet nevner ikke rapporteringsrutiner og sier lite om kartlegging av kompetanse og videreutdanning. Som nevnt er det overlatt til skolene å utarbeide konkrete rutiner på mange områder, det er dermed vanskelig å vurdere hvor godt kommunens system samlet sett er i samsvar med anbefalingene i veilederen. Fylkesmannen har flere kritiske anmerkninger til kommunens system. Vårt inntrykk er at kommunen har et system som ikke synes å være et nyttig verktøy og som ikke som ikke fungerer slik lovgiver har forutsatt. Vi mener det er uheldig at det ikke synes å ha konsekvenser at systemet ikke blir fulgt. Selv om rektorene har fått vide fullmakter og har en selvstendig rolle, har skoleeier likevel det overordnede ansvaret. Skoleeier legger i liten grad føringer for hvordan skolene skal innrette virksomheten sin. Skolene har selv ansvaret for å utarbeide de rutinene de mener de trenger for å følge opplæringsloven, og som fylkesmannen påpeker vil kommunen ha ulike rutiner for samme oppgave. Vi mener at dette er en lite effektiv måte å arbeide på. Kommunen kunne trolig spare ressurser dersom dette arbeidet ble samordnet. Skolene, lærertetthet og gruppestørrelse Alle skolene oppfyller lovens krav om å ha en pedagogisk og administrativ ledelse. Rektorene er gitt vide fullmakter gjennom delegasjonsreglementet. Elevene deles inn i grupper etter hva rektor mener er mest hensiktsmessig og i samsvar med lovens krav. Skolene i Tinn kommune har mindre grupper enn landsgjennomsnittet. Det gjelder både på barne- og på ungdomstrinnet. Hvis vi sammenligner med Nome og Odda er forskjellene mindre. Gruppestørrelsen i Tinn er ganske lik gjennomsnittet av gruppe 12- kommunene. Bortsett fra Haukås Lurås skole, har alle skolene lærene uten godkjent utdanning. Skolene i Tinn har flere lærere i forhold til elevtallet enn landsgjennomsnittet, men ligger ganske likt med sammenligningskommunene. Det er også forskjeller mellom skolene i Tinn, særlig mellom barneskolene. Tinn skiller seg ut når det gjelder lønnskostnader pr. elev. Tinn har høyere lønnskostnader enn sammenligningskommunene. Grunnen til dette er sannsynligvis at Tinn har flere lærere i forhold til antall elever, men kan også delvis skyldes at lærerne i Tinn har høyere lønn. Dersom lærerne har høyere lønn kan det ha sammenheng med at lærerne i snitt er eldre, eller at flere har høyere utdanning eller at kommunen generelt har et høyere lønnsnivå. Samarbeidet med foreldrene Skolene oppfyller lovens krav til samarbeidsutvalg og FAU. Hvordan samarbeidet mellom skole og foreldre skal foregå, er opp til hver enkelt skole. Noen skoler har riktignok mer rutiner enn andre, men vi mener at ingen av skolene har en helhetlig strategi for hvordan forholdet mellom foreldre og skole skal være. Vi synes det er positivt at FAU-lederne er fornøyde med samarbeidet med skolen. På bakgrunn de svarene vi har fått fra FAU-lederne, har vi inntrykk at det også varierer i hvilken grad skolen tar ansvar for å skolere nye FAUmedlemmer. Telemark kommunerevisjon IKS 13

17 6 Spesialundervisning 6.1 Skolenes rutiner I følge rektorene utarbeider skolene utarbeider individuelle planer for alle elever som får spesialundervisning. Rektorene følger alltid den sakkyndige vurderingen fra PPT (Pedagogisk psykiatrisk tjeneste) når de fatter vedtak. Halvårlige rapporter over elevens utvikling blir utarbeidet og sendt til foreldrene. Skolene har felles maler for halvårsrapport og individuell opplæringsplan. Undervisningen tilpasses elevenes behov. Noen ganger gis elevene undervisning alene eller i mindre grupper, andre ganger gis undervisningen i den faste gruppen eleven tilhører. Assistenter brukes i spesialundervisningen i den grad rektor mener det er hensiktsmessig. Rjukan barneskole har egen spesialpedagogisk koordinator. De andre skolene bruker sosiallærer eller rektor til å koordinere spesialundervisningen. Rjukan barneskole sier at de samarbeider tett med PPT. Skolen forteller at de får inn alle asylantene i kommunen, noe som krever større ressurser til spesialundervisning. Ressurser brukt til spesialundervisning Gruppe 12 Landsgj. snitt Spesialundervisning Tinn Nome Odda Timer til spesialundervisning i % av lærertimer totalt 18,4 21,2 15,7 18,8 15,6 Andel elever ved skolen som får spesialundervisning 7,4 11,1 8,3 8,6 7,0 Kilde: KOSTRA Kommunalsjef mener at tallene for spesialundervisning må ses i sammenheng med gruppestørrelse og lærertetthet. Skoler med små grupper og høy lærertetthet bør ha større mulighet til å dekke elevenes behov under normal undervisning, enn skoler som har større grupper og lavere lærertetthet. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har Tinn høyere lærertetthet og lavere gruppestørrelse, samtidig som kommunen gir mer spesialundervisning. 6.2 Revisors vurdering Skolene har rutiner på å skrive vedtak, individuelle planer og halvårlige rapporter. Hvordan spesialundervisningen skal gjennomføres og hvem som skal utføre den, lærer eller assistent, vurderes og avgjøres av rektor. Vi har ikke forsøkt å gå inn i disse vurderingene. KOSTRA-tallene viser at Tinn ligger omtrent likt med landsgjennomsnittet når det gjelder andel elever som får spesialundervisning. Sammenligningskommunene Tinn og Odda har en høyere andel elever som får spesialundervisning. Tinn kommune ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder timer til spesialundervisning. Bare Nome kommune har en klart høyere andel av timer til spesialundervisning. Det betyr at de elevene i Tinn som får spesialundervisning, får flere timer enn det som er vanlig i landet ellers (landsgjennomsnittet). Telemark kommunerevisjon IKS 14

18 7 Avslutning 7.1 Konklusjon Tinn kommune bruker mer ressurser på grunnskole enn gjennomsnittet av norske kommuner. Tinn bruker mer enn Nome kommune, men mindre enn Odda. Resultatene fra nasjonale prøver for 5. årstrinn er litt dårligere i Tinn enn hos sammenligningskommunene, men resultatene fra 8. årstrinn er bedre enn i sammenligningskommunene. På avgangskarakterene fra 10. årstrinn har Tinn igjen dårligere resultat enn sammenligningskommunene. Variasjonene i resultater kan skyldes tilfeldigheter eller at enkelte årstrinn er faglig sterkere enn andre. Vi mener at grunnskoleundervisningen i Tinn kommune i alt det vesentligste er i samsvar med gjeldende regelverk, men vi mener også at kommunen har enkelte forbedringspunkter. Det har vært vanskelig å se hvordan skoleeier utøver sitt overordna tilsynsansvar med skolene. Kvalitetssystemet som kommunen er pålagt å ha, synes ikke å fungere slik som lovgiver har tenkt. Bortsett fra Haukås Lurås, har alle skolene lærere uten godkjent utdanning. Vi mener at organiseringen og rutinene omkring gjennomføringen av spesialundervisning er i samsvar med gjeldende regelverk. 7.2 Anbefalinger Vi mener at kommunen bør vurdere følgende: Avklare hvilket ansvar og hvilke forventninger som tillegger stillingen som rektor og hvilket ansvar kommunen har som skoleeier Forbedre kvalitetssystemet Mer samarbeid mellom skolene Telemark kommunerevisjon IKS 15

19 Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova Offentlige dokument: Fylkesmannen i Telemark, Barne- og utdanningsavdelingen: Tilsynsrapport Tilsyn med Tinn kommune. Tema: Opplæringsloven, forsvarlig system for organisering av elever. Datert Annet: Foreldreutvalget for grunnskolen: Guide til nyvalgte foreldrekontakter og medlemmer av skolens rådsorganer, tillegg til Foreldrekontakten nr Telemark kommunerevisjon IKS 16

20 Telemark kommunerevisjon IKS 1

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning

Kvalitet i skolen. Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen. Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning Kvalitet i skolen Del 1- Kommunens arbeid med å bedre kvaliteten i skolen Del 2 - Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning - Bamble kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 714019 2012

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger

Nina Bøhnsdalen. Sekretariatsleder KFU Stavanger Nestleder i FUG. Kommunalt skoleting 28. April 2008 KFU. Kommunalt Foreldreutvalg Stavanger Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Nestleder i FUG Kommunalt skoleting 28. April 2008 120 000 innbyggere 15 000 elever 1. 10. klasse 42 skoler Minste skolen 32 elever (fådelt 1-7) Største skolen 600 (ungdomstrinn)

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen

Rapport fra tilsyn med Vestfold fylkeskommune Opplæring i kriminalomsorgen Vestfold fylkeskommune Utdanningsavdelingen Svend Foynsgt. 9 3126 Tønsberg Vår saksbehandler / telefon: Vår referanse: Vår dato: Kristine Palm 2008/6042 23.12.2008 33372440 Arkivnr: 632.0 Rapport fra tilsyn

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK, KVALITET OG ETTERLEVELSE AV OPPLÆRINGSLOVA I GRUNNSKOLEN 2013/2014

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK, KVALITET OG ETTERLEVELSE AV OPPLÆRINGSLOVA I GRUNNSKOLEN 2013/2014 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT RESSURSBRUK, KVALITET OG ETTERLEVELSE AV OPPLÆRINGSLOVA I GRUNNSKOLEN 2013/2014 UTARBEIDET AV Forvaltningsrevisjon - Ressursbruk, kvalitet og etterlevelse av opplæringslova

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune.

System for kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. Opplæringsloven i. Notodden kommune. NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven i Notodden kommune. 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling.

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Tilpasset opplæring. Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015

Tilpasset opplæring. Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015 Tilpasset opplæring Forvaltningsrevisjon - Larvik kommune 2014 :: 709 015 Innhold Sammendrag... iii 1 Innledning... 5 1.1 Kontrollutvalgets bestilling... 5 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Forsvarlig system for skole og SFO

Forsvarlig system for skole og SFO Forsvarlig system for skole og SFO - jf. Opplæringslova 13-10 Forsvarlig system for skole og SFO Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling for opplæringsvirksomheten i kommunen... 4 Informasjonsflyt

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møtested: Hobøl kommune, møterom 1 Tidspunkt: 24.11.2015 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fagerlund Elever 2011 75 2012 85 2013 79 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014.

Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. Tilstands- og utviklingsrapport for grunnskolene i Overhalla 2015 Mål og måloppnåelse basert på tilstands og utviklingsrapporten i 2014. I tillegg er det laget en fullversjon med for de som ønsker å fordype

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2011-12 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2011-12 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Gjennomføring 2012... 4 1.3 Kommentar... 5 2 Ressursoversikt...

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Moen Elever 2011 143 2012 131 2013 141 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer