Møteinnkalling. Utvalg: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Møtested: Kommunehuset, Trofors Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Møtested: Kommunehuset, Trofors Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 14/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 15/18 RS 3/18 Referatsaker - Orientering fra lokal SNO - Bru Tettingelva - Parkering Tosbotn Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner 2003/ /2001 ST 16/18 Delegerte saker 2003/577 DS 6/18 Søknad - Dispensasjon fra verneforskriften - Lomsdal - Visten nasjonalpark - Terje Karstensen DS 7/18 Dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy - Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt 2015/ /5907 ST 17/18 Midler til skilting, kommunal veg 2013/7287 ST 18/18 ST 19/18 Besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Dispensasjon, vedhogst til hytte ved Langvatnet i Sørvassdalen - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve 2014/ /4421 ST 20/18 Eventuelt 2003/577 2

3 ST 15/18 Referatsaker 3

4 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten 2/ Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 3/ Dispensasjon for hogst av ved - Oladalens venner Forvalters tilrådning Oladalens venner gis dispensasjon for hogst av ved til foreningshytte/krigsminnesmerket i Oladalen, Vefsn kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve 3, punkt 2.3, bokstav a. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: - Uttaket skal skje på tomteruin av hytte nr 2, i aggregathola og i dalsøkket sør-vest for hytta. Evt vindfall langs sti eller ved hytta kan også tas. - Uttaket skal skje som plukkhogst og det skal bare tas ut bjørk - Trærne skal kappes ved bakken, også vinterstid. - Trær og busker i randsone langs vassdrag skal stå urørt. - Gamle døende og døde trær skal stå urørt. - Kvist og annet hogstavfall skal ligge spredt i terrenget. Det skal ikke blokkere stier, bekker og elver. - Hogst kan skje i perioden fram til 15. april og etter 15. juli i 2018 (det skal altså ikke hogges i perioden 15.april-15.juli). Grunneier må også gi tillatelse til hogst. Søknad om dispensasjon Oladalens venner har per telefon 20. mars 2018 søkt om dispensasjon for vedhogst til foreningshytte/krigsminnesmerke i Oladalen i Skjørlægda i Vefsn kommune. Lovgrunnlag Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. 4

5 Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. Verneforskriften sier at all vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødeleggelse. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Dette står i verneforskriftens 3, punkt 2.3, bokstav a. Alle saker som berører natur skal i tillegg vurderes ut fra naturmangfoldlovens Vurdering av søknaden Søknaden er innenfor verneforskriftens mulighet til å gi dispensasjon. I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten/Njaarke er det gitt retningslinjer for uttak av ved: Hogst skal skje som tynningshogst. Det skal bare tas ut lauvskog (evt plantet gran). Trærne skal kappes ved bakken. Hogsten bør skje utenfor fuglenes hekkesesong. Trær og busker i randvegetasjonen langs vassdrag skal stå urørt. Det skal ikke felles store/dekorative trær. Gamle og døde trær skal stå urørt. Kvist og annet hogstavfall skal spres i terrenget og ikke blokkere stier, bekker eller elver. Naturmangfoldlovens 8 sier at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området ble kartlagt i forbindelse med forslag til verneplan for barskog i Midt-Norge (NINA rapport 006). Opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse rapportene og Oladalshytta er en rekonstruksjon av hytta som ble benyttet av kompani Linge under våpentransporten mellom kyst og Vefsndalføret under andre verdenskrig. Hytta ligger innerst i Skjørlægda, øverst i barskogen med et forholdsvis beskjedent bjørkebelte ovenfor opp mot fjellet. Generelt er vegetasjonen variert med flere kravfulle skogsutforminger. I området finnes store forekomster av urterik granskog. Naturskogen er på flere felter helt intakt og i øvre del av barskogbeltet finnes det gammel furuskog med urskogpreg. I følge Naturbase er det ikke registrert rødlistearter i langs den omsøkte kjøretraséen. Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge (for mer informasjon se Hele området brukes som reinbeite. Selv om det ikke er registrert truede arter eller høgt verdisatte naturverdier i det gamle naturreservatet er det rimelig å anta at det er høge verdier knyttet til gammel skog. Fordi området allerede var vernet som naturreservat ble det ikke gjort naturtypekartlegginger her under utredningsarbeidet med nasjonalparken. Det er mangelfulle artregistreringer for hele det 5

6 tidligere naturreservatnet og man bør derfor anta at det både kan være viktige naturtyper i området og ikke-registrerte rødslistearter. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet, må derfor beaktes. Rødlistede laver finner vi først og fremst på rikbarkstrær som osp og selje, og fordi vi mangler kartleggingsdata for området bør disse få stå ut fra føre-var-prinsippet. Et begrenset uttak av bjørk vil ikke ha negativ innvirkning på skogen som habitat for fugl og jordboende sopp. Hytta blir framfor alt brukt i forbindelse med minnesmarkering i forbindelse med den årlige «Oladalsmarsjen». I tillegg har det vært arrangert enkeltturer sammen med blant annet skoleklasser. Ved Litlvatnet, en liten kilometer nord for Oladalen, har Vefsn JFF en utleiehytte. Denne hytta er plassert ved en tidligere husmannsplass og ved hogges på de gjengrodde kulturmarkene. Ut over dette er det liten menneskelig påvirkning på økosystemet. I Oladalen søkes det om å ta ut 3-4 trær pr år. Det omsøkte tiltaket er såpass beskjedent at det ved riktig uttak ikke vil påvirke skogbildet i området i vesentlig grad. Den samla belastningen på økosystemet (nml 10) vil ut fra dette ikke føre til vesentlige skader på verneverdiene og naturmangfoldet. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår eller vurdere andre lokaliseringsalternativer, naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. 6

7 ST 16/18 Delegerte saker 7

8 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephfmno/759293_fix.html 8 Side 1 av Fra: Terje Karstensen[terje.karstensen@gmail.com] Dato: :00:00 Til: Lamo, Torhild Tittel: S knad om disp fra verneforskriften Hei Jeg s ker med dette om f dispensasjon fra verneforskriften, slik at jeg kan kj re scooter til s rvassdalen, for frakt av vedovn. Jeg er medeier i den verste hytta p vre S rvatnet. P en skitur i januar i vinter sprakk den gamle ovnen under fyring. Hvis det er mulig s nsker jeg at s knaden skal gjelde tre turer il pet av tre r, da, jeg etterhvert f r behov for frakte s ppel fra S rvassdalen og til Mosj en. Jeg kommer uansett ikke til ha behov for dispensasjon utover denne s knaden. Fint om s knaden kan behandles raskt da det ser ut til at sn en minker hurtig for tiden, p forh nd takk. Mvh Terje Karstensen Me sveien Mosj en

9 Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks Bodø Besøksadresse Trofors jernbanestasjon 8680 Trofors Kontakt Sentralbord: Direkte: fmnopost@fylkesmannen.no Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Haustreis 8680 TROFORS Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2013/5907 Deres ref. Dato Dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøy og luftfartøy - Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Vedtak Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt får dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av barmarkskjøretøyer og luftfartøy i forbindelse med reindrift. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3, bokstavene b, c og j, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Reinbeitedistriktet får dispensasjon med følgende vilkår: - Dispensasjonen gjelder fra 1. juni 2018 til 31. desember Det kan benyttes inntil fire sekshjulinger langs følgende traseer: o Fra skogsbilveg langs eksisterende kjørespor forbi Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Bijjiejaevrie (Øver Gåsvatnet) o Fra Dempa (Stöövesvuemie/Stavassdal) til merkegjerde i Svenningskardet o Fra Stöövesvuemie (Stavassdal) langs sti til Buejtiesdurrie (Feitskardet) o Fra Langskardneset opp Sapmedurrie (Måsskardet) - Inntil fire tohjuls terrengsykler i følgende områder: o Fra skogsbilveg langs eksiterende kjørespor forbi Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Bijjiejaevrie (Øver Gåsvatnet) og videre til Sarvejællan Åarjelguevtele og Elgviddevatnet o Fra Langskardneset opp Sapmedurrie (Måsskardet) og videre til Sarvejællan Åarjelguevtele og Elgviddevatnet o Langs Håalmanvaerie (Holmfjellet) samt opp Fjellskardet (Skjørlegda) o Fra Sarvejællanjaevrie (Gåsvatnet) til Dempa via Raandurrie (Hjortskardene) og Svenningskardet - Bruk av helikopter/småfly i forbindelse med rekognosering og samling av rein. Dispensasjonen skal følge med hvert kjøretøy og kunne fremvises ved kontroll. Nasjonalpark Landskapsvernområde Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Strauman landskapsvernområde 9

10 Bakgrunn Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt søkte i 2013 om dispensasjon for bruk av barmarkskjøretøyer og luftfartøy i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve i forbindelse utøvelse av reindrift. Søknaden har etter dette blitt fornøyet årlig. Reinbeitedistriktet har nå fått på plass distriktsplan som gjelder ut 2021 og søker om flerårig dispensasjon. Behovet for motorferdsel beskrives i distrikstsplanen som det samme som ved tidligere søknader. I distriktsplanen er det vist til at det er behov for bruk av sekshjuling, tohjuls terrengsykkel til samling, gjeting og transport av gjerdemateriell. I tillegg er det behov for bruk av helikopter/småfly i forbindelse med rekognosering og samling på høsten og våren i forbindelse med slakteuttak, merking og sesongflytting. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29.mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6, er motorferdsel på land, i ferskvann og i lufta under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan likevel gi tillatelse til barmarkskjøring og bruk av luftkjøretøy i reindrifta i tråd med forvaltningsplanen ( 3, punkt 6.3, bokstavene b og c) samt nødvendig ferdsel i forbindelse med vedlikehold av hytter og gjerder ( 3, punkt 6.3, bokstav j). Det kan gis flerårig dispensasjon når det foreligger distriktsplan. Søknaden skal videre vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Vurdering Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Lomsdal- Visten/Njaarke er relativt godt kartlagt i forbindelse med verneplan for nasjonalparken og verneplan for barskog. Opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse (Miljøfaglig utredning, rapp 2004:3, NIJOS-rapport 18/4) og Naturbase. De største naturverdiene i Lomsdal-Visten/Njaarke er knyttet til de kartlagte naturtypene kalkrike områder i fjellet, rik edelløvskog, kalkskog, urskog/gammelskog og bekkekløfter. Karplantefloraen er samlet sett rik og variert men i hovedsak begrenset til områdene med kalkførende berglag som også gir grunnlag for grotter og andre karstforekomster. Det tas videre utgangspunkt i forvaltningsplan for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for nasjonalparkforvaltningen innen temaet reindrift. Selv om motorferdsel i utgangspunktet er forbudt er det gitt åpninger som skal sikre levelige rammer for reindrifta sin lovlige drift i området. Av hensyn til verneverdiene og friluftsinteressene er det viktig at reindrifta begrenser motorisert ferdsel i nasjonalparken til det absolutt nødvendige. Særlig barmarkskjøring kan få svært negative konsekvenser for vegetasjon, geologi og for opplevelsen av urørt landskap. Det er ikke utarbeidet en sårbarhetsanalyse for motorferdsel på barmark for nasjonalparken, men de mest markerte kjøreskadene finnes på den faste traseen i Sarvejælla (Gåsvassdalen). Sarvejælla er Saksbehandler Torhild Lamo Side 2 av 3 10

11 forøvrig et område med høge botaniske verdier knyttet til verdifulle kalkskoger (kategori B). I tilknytning til disse finnes det også en rekke rikmyrer. Mange av disse er svært små i utstrekning og inngår derfor i større naturtypelokaliteter som kalkskog og kalkrike områder i fjellet. Kjøretraseen i Sarvejælla går i hovedsak utenom disse og krysser kun gjennom en tarm med gammel granskog med lav kontinuitetspreg. I 2015 og 2016 ble det utført markforsterkende tiltak langs denne traseen, noe som skal bidra til å minimere skadene og revegetering i gamle kjørespor. Dette arbeidet har skjedd i samarbeid med reinbeitedistriktet. Langs de andre fast omsøkte kjøretraseene er kjøreskadene begrenset. De omsøkte kjøretraseene berører ikke noen av de punktfestede rødlisteforekomstene innenfor verneområdene. Kunnskapsgrunnlaget vurderes dermed som tilstrekkelig slik at 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i verneområdet da dette kan ha negative effekter for verneverdiene gjennom forstyrrelse, slitasje, støy og for fred og ro som grunnlag for utøvelse av friluftsliv. Den omsøkte kjøringen vil i første rekke ha innflytelse på opplevelsen av urørthet. Når det gjelder bruk av terrengsykkel er dette definert til bestemte områder hvor det stedvis også finnes verdifulle naturtyper. Påvirkningen vil være sporadisk og begrenset. Igjen vil opplevelsen av urørthet være den som påvirkes mest. Påvirkningsgraden i området er likevel ikke større enn at det må aksepteres innenfor rammen for utøvelse av reindriftsnæringen i området. Bruk av luftfartøy under 300 meter vil først og fremst kunne virke forstyrrende for det allmenne friluftslivet. Det er ikke dokumentert at det kan føre til vesentlig skade på naturmangfoldet, utover bruk i hekke- og yngletid. I hekke- og yngletid kan forstyrrelser som motorferdsel blant annet føre til avsluttet hekking/yngling. Topografien i Lomsdal-Visten/Njaarke er slik at det ofte er mer hensiktsmessig å bruke luftfartøy enn barmarkskjøretøyer ved rekognosering og samling av rein. Det vil gi mindre påvirkning på naturmangfoldet og fordelen overgår de eventuelle ulempene/forstyrrelser som måtte være for det allmenne friluftslivet. Totalt vurderes ikke den samlede belastningen som større enn det området kan bære, jfr. naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. Klageadgang Vedtaket kan klages på. Klagen må sendes til nasjonalparkstyret i løpet av tre uker etter at brevet er mottatt. Nasjonalparkstyret vil da ta opp saken til ny behandling. Hvis vedtaket ikke blir omgjort blir klagen oversendt Miljødirektoratet for behandling. Med hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 Brønnøysund Vefsn kommune Postboks Mosjøen Statens Naturoppsyn Trofors Trofors jernbanestasjon 8680 TROFORS Vevelstad kommune 8976 Vevelstad Grane kommune Rådhuset 8680 Trofors Saksbehandler Torhild Lamo Side 3 av 3 11

12 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 17/ Midler til skilting, kommunal veg Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret søker om tiltaksmidler for finansiering av vegskilt på kommunale veger i tilknytning til Eiterådal og Stavassdal. Bakgrunn I etterkant av nasjonalparkstyrets vedtak om videre arbeid med skilting langs veg har nasjonalparkforvalter tatt kontakt med så vel Statens vegvesen som Grane og Vefsn kommuner for å få på plass skilt til de ulike, prioriterte innfallsportene/startstedene. Gran og Vefsn kommuner har så langt ikke behandlet henvendelsene politisk, men har kommet med svar fra de respektive administrasjonene. Begge kommunene er positive, og vil gjerne få på plass skilting til hhv Eiterådal og Stavassdal. Denne skiltinga er også nødvendig å ha på plass før/samtidig som Statens vegvesen evt skilter fra E6/fylkesveg. Det foreslås derfor at nasjonalparkstyret søker om tiltaksmidler til skilting, samt at man ber kommunene utarbeide en skiltplan. Det har blitt gjennomført et lignende samarbeid i Susendalen, tilknyttet Børgefjell nasjonalpark, her opplyses det at to skilt koster i overkant av eks MVA. For de to aktuelle vegstrekningene vil det være aktuelt med ett eller to skilt til Eiterådalen (avhenger av om kryss i Øksendal bedømmes som Statens vegvesens ansvar eller ikke) og to skilt fra Strendene til Stavassdal. Det forutsettes da at kommunene stiller med mannskap/maskiner for montering. 12

13 Dato: Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Saksb: Christer Amundsen Statens hus Tlf: Moloveien 10 Saknr: 18/ BODØ Deres ref.: Svar - Videre arbeid med skilting langs veg Viser til brev ang skilting til Sandvikbakken i Vefsn kommune langs kommunale veger. Vi er åpne for å samarbeide om dette. Det er formannskapet i vefsn som er skiltmyndighet for serviceskilt, Vegvisningsskilt og markeringsskilt på kommunale veger. Det vi trenger for videre behnandling er en skiltplan med ønsket plassering av skiltene. Jeg ordner med utvalgsbehandlingen når dette er i hende. Dersom dere ønsker at vi setter opp skiltene og eventuelt innkjøp av disse, så inngår vi gjerne en avtale om dette. Ta gjerne kontakt direkte på mobil for eventuelle avklaringer. Med hilsen Christer Amundsen avd.leder veg Dokumentet er godkjent elektronisk og derfor ikke signert post@vefsn.kommune.no Postboks 560 Telefon: Mosjøen 13

14 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 18/ Rådgivende utvalg Lomsdal-Visten 3/ Besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Vedlagte forslag til besøksstrategi vedtas og sendes til Miljødirektoratet for faglig godkjenning, samt på høring. 14

15 Lomsdal-Visten nasjonalpark/ Njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde Ei stille stund med fiskestanga ved Henriksvatnet (foto: Carl Norberg) 15

16 2 Innhold 1 Innledning Formål Rammeverket Verneformål Fylkesdelplan Forvaltningsplan Kunnskapsgrunnlaget Kunnskap om verneverdier Sårbarhetsvurdering Skjørlægda Kartlegging jaktfalk Verneverdier og sårbare områder grotter/karst Kulturminner Kunnskap om friluftsliv Brukerundersøkelse Organisert friluftsliv Kunnskap om reiseliv Reiselivsstrategi Nordland Reiselivsstrategi Sør-Helgeland Reiselivsaktører rundt nasjonalparken Destinasjonsselskap Nøkkeltall for turisme på søndre Helgeland Nasjonalparken som turistattraksjon Kunnskap om næringsvirksomhet i nasjonalparken Sammenstilling og situasjonsanalyse av kunnskap Mål og strategiske grep Strategiske grep Kanalisere ferdsel Informasjon Bidra til lokal verdiskaping Tiltaksplan

17 3 1 Innledning I juni 2016 vedtok Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre å sette i gang arbeid med besøksstrategi for Njaarken vaarjelimmiedajve/lomsdal-visten nasjonalpark og Strauman landskapsvernområde. Besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien er et vedlegg til forvaltningsplanen og vil bli rullert når forvaltningsplanen rulleres. Tiltaksplanen rulleres årlig, men tiltak skal være innenfor de rammene besøksstrategien og forvaltningsplanen gir. Definisjonen på besøksforvaltning er: å legge til rette for og styre bruken i en nasjonalpark slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas 1.1 Formål Formålet med prosjektet er å øke kvaliteten på besøksforvaltningen i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Besøksforvaltningen skal ivareta naturverdiene, gi bedre opplevelser for brukerne og øke muligheten for lokal verdiskapning rundt verneområdene. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn, overvåking etc.) som er nødvendig for å oppnå dette. Verneområdeforvaltningens primære oppgave er å forvalte de vernede områdene for å ivareta naturverdiene på lang sikt. Samtidig skal besøksforvaltningen legge til rette for og styre bruken av et verneområde, slik at opplevelsene for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Vistvatnan og Vistmannen. Klassisk høgfjellsnatur i Lomsdal-Visten med svært få besøkere (foto: Carl Norberg) 17

18 4 1.2 Rammeverket Verneformål Verneformålet sier noe om hvorfor områdene ble vernet Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. Formålet med Strauman landskapsvernområde er å: Bevare et egenartet og stort skogkledd dalføre fra fjord til høyfjell med variert vassdragsnatur, særegne tidevannsstraumer og vannøkologiske forhold i Lakselvvatnet, geologiske forekomster og kulturminner. Strauman landskapsvernområde skal sammen med Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve sikre et helhetlig vern fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I verneområdene er vi naturens gjester og ferdsel skal skje på naturens vilkår. Verneforskrifta slår derfor fast at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten hva dette er framkommer av forvaltningsplanen. Så lenge organisert turvirksomhet til fots ikke skader naturmiljøet er det tillatt. Ut over dette slår verneforskrifta fast at motorisert ferdsel er forbudt (med visse unntak), og at bruk av modellfly noe som også innbefatter bruk av drone er forbudt. 18

19 Fylkesdelplan I samand med verneprosessen ble det laget en egen fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Brønnøy, Vefsn og Grane kommuner. Fylkesdelplanen fastsetter rammer for kommunenes planlegging i områdene utenfor verneområdet. Som del av arbeidet med fylkesdelplanen ble det også laget oversikt over prioriterte tiltak innenfor blant annet reindrift, reiseliv, friluftsliv og kulturhistorie. Fylkesdelplanen har dermed vært et viktig verktøy inn i prosessen med besøksforvaltning Forvaltningsplan Forvaltningsplan for Lomsdal-Visten og Strauman ble godkjent i Forvaltningsplanen konkretiserer og forklarer hvordan verneforskrifta skal praktiseres. Forvaltningsplanene veier vern mot bruk innenfor rammene av verneforskrifta. I forvaltningsplanen tas det stilling til tilrettelegging for friluftslivet. Her slås det fast at tilrettelegging for ferdsel primært skal skje langs løyper angitt i fylkesdelplanen eller i samsvar med nasjonalparkstyret sti- og vardeplan 1. Vedlikehold av eksisterende bruer, klopper og rydding av sti er tillatt. Nasjonalparkstyret kan også gjøre endringer i stier dersom det er behov for det pga slitasje eller verneverdier. Den eneste stia som kan rødmerkes er den som brukes til Sjøbergmarsjen. Merkinga av denne stia skal skje i tråd med «Merkehåndboka 2». Merking utover dette skal skje som tradisjonell varding i samsvar med sti- og vardeplanen. Vardinga skal skje av SNO eller av andre som nasjonalparkstyret har engasjert. Forvaltningsplanen slår fast at organisert ferdsel i grottene i nasjonalparken er søknadspliktig. Med organisert ferdsel menes all ferdsel med mer enn fem deltakere. Verneforskriftens 3, punkt 1.3 åpner opp for at det kan gis tillatelse til å bygge nye hytter for allmennheten. Forvaltningsplanen slår fast at ved nybygging av hytter skal stilles krav om at de står åpne for allmennheten. Forvaltningsplanen har få føringer for reiseliv utover det som gjelder ferdsel generelt, men legger vekt på at sporløs ferdsel bør være målet for reiselivsbedrifter som opererer innenfor verneområdene

20 6 2 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskap om verneverdier, reiseliv og brukere er nødvendig for å få en god besøksstrategi. Lomsdal-Visten og Strauman er relativt nye verneområder og mye kunnskap har vært tilgjengelig gjennom arbeidet som ble gjort under verneplanprosessen og med fylkesdelplanen. Det har likevel vært nødvendig å hente inn ny kunnskap på flere områder. 2.1 Kunnskap om verneverdier Vi har stort sett gode kunnskaper om verneverdiene i nasjonalparken. Kunnskapen om verneverdiene er i stort gode. Det har likevel vært nødvendig å hente inn noe kompletterende kunnskap. Det er i dag liten slitasje på vegetasjonen i nasjonalparken. Slitasjen er knyttet til enkelte stier, der noen har blitt klopplagt foregående år (Strompdalen, Sarvejællanjaevrie). Området rundt Sarvejællanjaevrie er et av områdene med høgest verdier knyttet til vegetasjon i nasjonalparken, i tillegg til at det har høg brukerverdi. Klopplegginga har ført til styring av trafikken, og det har blitt gjort avbøtende tiltak på kjøretrasé for reindrifta i samarbeid med reinbeitedistriktet. Andre steder er slitasjen på vegetasjonen per i dag såpass lav at den ikke er i konflikt med verneverdiene. Med økt bruk kan man se for seg at det vil være nødvendig med tiltak langs flere stier for å motvirke slitasje. Jordbruelva med sin ville fors, vassdragsnatur og grotteløp er en del av verneverdiene (foto: Carl Norberg) 20

21 7 Kartet viser prioriterte naturtyper etter verdi. I området rundt Sarvejællanjaevrie er det stor variasjon av type områder, fra kalkrik fjellbjørkeskog til myrområder og kalkrike områder i fjellet Sårbarhetsvurdering Skjørlægda Skjørlægda er et av tre tidligere barskogreservat som ble innlemmet i nasjonalparken. I de tidligere naturreservatene ble det ikke gjort kartlegginger under verneprosessen. Metodikk for kartlegging var en annen på slutten av 80-tallet enn det er i dag og framfor alt i Skjørlægda er det svært mangelfull kunnskap samtidig som det er et mye brukt område med flere husvær for allmennheten. Miljøfaglig utredning har på vegne av nasjonalparkstyret gjennomført en sårbarhetsvurdering. Oppdraget har vært å vurdere sårbarhet på naturverdier som følge av ferdsel, samt vurdering av naturverdier knyttet til arts- og naturtyper. Områdene som har vært vurdert har rundtur: Sandvikbakken Fjellgården Sæterskardhytta Litlvasshytta Sandvikbakken. I tillegg har man gjort naturtype- og artskartlegging på de tidligere gårdene/setrene og noen andre utvalgte areal. Undersøkelsene har avdekket 17 naturbaselokaliteter: 13 rikmyrer, 2 rike barskoger og 2 rike kilder. To rødlistearter (rustdoggnål og gubbeskjegg) knyttet til gammel barskog ble registrert. Sårbarhetsvurderinga knytta til sti/rundtur er gjort etter metodikk som er under utarbeidelse av Norsk institutt for naturforskning. Det ble også gjort sårbarhetsvurderinger av eksisterende stier/trase «Skjørlægda rundt». Sårbarhetsvurderinga viser at stia tåler 21

22 8 dagens ferdsel godt, og at økning i ferdsel vil være uproblematisk. Ved stor økning langs rundtur-traséen vil det blir behov for klopplegging på rikmyrer. Kartet viser prioriterte naturtyper i Skjørlægda. Kartleggingen er ikke ei totalkartlegging, men knyttet til områdene med ferdsel. Naturtypene er rikmyr, kilde og rik barskog Kartlegging jaktfalk Det har dessverre ikke vært mulig å få inn ytterligere kunnskap om jaktfalk under prosjektperioden. Leiting/registrering av jaktfalk er prioritert hos lokal SNO/Statskog Fjelltjenesten, men de siste årene har det vært få observasjoner av jaktfalk og ingen registrerte hekkinger. Dette til tross for at det i konsekvensutredning for Lomsdal-Visten, deltema naturmiljø (Siste Sjanse rapport 2004:5) skal være registrert 8 hekkelokaliteter innenfor verneområdet. 22

23 Verneverdier og sårbare områder grotter/karst For å få økt kunnskap om verneverdier og sårbare områder for karst har det blitt gjennomført en fagdag samt befaring med Stein Erik Lauritzen, universitetet i Bergen. Befaringa viste på tiltagende ødeleggelser i en av de mest sårbare grottene i området (Invasjonsgrotta) og nasjonalparkstyret fattet derfor strakstiltak med fjerning av stiger (uklart hvem som har satt opp). Det har også blitt utarbeidet forslag til informasjon om sårbarheten i grotter og gitt innspill til undervisningsopplegg. Arbeidet følges opp med ytterligere kartlegginger i 2018 og Ødeleggelser i Invasjonsgrotta, Jordbrudalen (foto: Carl Norberg) Kulturminner Nasjonalparken har kulturminner fra flere ulike tidsepoker. Flere av de eldre kulturminnene (steinalder) er svært sårbare og bør ikke eksponeres for økt ferdsel (møte med Nordland fylkeskommune, kulturminnemyndighet april 2018). De fleste av de samiske kulturminnene er automatisk freda. Man må også anta at mange av vardene og hellerne er samiske kulturminner og dermed også automatisk freda. De fleste av disse tåler økt eksponering, men må beskyttes mot ødeleggelse som flytting/riving av stein. Vardene er et eksempel på et levende kulturminne som kan gjenoppbygges, men man må sikre seg at det er vegvisere og ikke grensemerker eller lignende. 23

24 10 Mange av kulturminnene i nasjonalparken er avhengig av bruk for å bli tatt vare på. Dette gjelder blant annet fjell- og fjordgårdene og enklere husvær som skogstuer og gammer. I dag står Fjellgården i Skjærlægda og Auslia (utenfor nasjonalparken) i Visten åpne. I fjordene er gårdene private (bortsett fra Miljødirektoratets hus i Lislbørja) og brukes som enten som fritidsboliger eller står for nedfall. Av kulturhistorisk verdi kan Lakselvgården, Sørmarka og Lislbørja trekkes fram. Dette er bygg der det i liten grad har blitt gjort fasademessige endringer. Det er flere enkle husvær i nasjonalparken som står åpne, disse er både privat og offentlig eid: Strompdalen skogstue, Lomsdalskoia, skogstua i Vesterdalen (Langåssetra), telegrafhyttene i hhv Svartvasskogen og Sæterskardet. Strompdalskoia driftes av DNT Sør Helgeland som har gjort en større jobb med renovering og musetetting. De andre er i større eller mindre grad i behov av vedlikehold. Skyteskår fra Børjeneset, brukt under villreinjakt (foto: Carl Norberg) 24

25 Kunnskap om friluftsliv Lomsdal-Visten har mange startsteder. Gjennom arbeidet med fylkesdelplan ble det vedtatt fire innfallsporter: Nevernes (Brønnøy), Forvik (Vevelstad), Tverådal (Vefsn) og Stavassdal (Grane). I tillegg har nasjonalparkstyret vedtatt at Sarvejælla i Grane skal være innfallsport med særlig vekt på formidling av samisk historie i området. Det er svært varierende bruk av de ulike startstedene. De siste årene blitt gjennomført elektroniske tellinger på fem steder: - Ny sti Aursletta-Lakselvvatnet (ca 200) - Lakselvvatnet-Laksmarkdalen (ca 200) - Stavassgården-Stavatnet (1870 i 2017) - Sti til Sarvejællanjaevrie (644 i 2017) - Sti fra Sandvikbakken inn i Skjørlægda (1369 i 2017) 25

26 12 Alle tallene er både inn- og utpasseringer og tellerne har stått ute fra begynnelsen av mai til oktober. For Sarvejællanjaevrie ble sesongen kortere pga feil på teller etter 24. august. De fleste som er på lengre turer i Lomsdal-Visten er godt forberedte. Vi har imidlertid opplevd økende grad av henvendelser fra særlig utenlandske besøkende som det er vanskelig å nå fram til med rett informasjon. Når vi skriver at «Lomsdal-Visten er krevende» er det en del besøkende som antagelig ikke har forutsetninger for å forstå hva dette innebærer. Det er ei utfordring å få fram særpreget og vanskelighetsgraden av turer i Lomsdal-Visten. Dersom dagens trend med økende interesse for natur og friluftsliv fortsetter vil dette kunne være en økende problemstilling i tida framover for Lomsdal- Visten. En reinkalv som forteller historien sin minner på om hvorfor vi skal ha hunder i band når vi ferdes i naturen (foto: Carl Norberg) 26

27 Brukerundersøkelse Det ble sommeren 2017 gjennomført en brukerundersøkelse i tilknytning til ti startsteder i nasjonalparken. Det praktiske arbeidet ble utført av lokal SNO/forvalter med hjelp fra enkelte grunneiere. Analyse ble gjort av Oslo Economics og Nord universitet. Undersøkelsen ble gjennomført i to deler: Først en kasseundersøkelse der man fylte i et enkelt svarkort på stedet (517 svar), den ble fulgt opp med en etterundersøkelse for de som la igjen e-post (67 svar). Spesielt for Lomsdal-Visten er at 61 prosent av de besøkende er lokale. Dette skiller seg sterkt ut fra de andre nasjonalparkene i Nordland som har gjennomført brukerundersøkelse. Til sammenligning viste undersøkelsen på bare 13 prosent lokale besøkende hos «nærmeste nabo», Børgefjell. Gjennomsnittsalderen er 46 år, det er halvt-om-halvt kvinner og menn og de besøkende har høgere utdanning. De fleste har vært på tur i nasjonalparken tidligere og det er en relativt høgere andel som er på tur med barn enn i de andre nasjonalparkene i Nordland (16 prosent). Av utlendinger er det flest svensker, fulgt av finner og tyskere. De som besøker Lomsdal-Visten er interessert i tradisjonelt tur- og høstingsfriluftsliv og de fleste har lang erfaring med å være på flerdagersturer. De som besøker Lomsdal- Visten dras til området for å oppleve helt spesiell natur, fordi det er lite tilrettelagt, med mye uberørt natur og fordi en treffer få andre. Fiske er også viktig for mange. Alle nasjonalparkene i Nordland har besøkende med relativt høg grad av purisme (altså at man ønsker liten eller ingen tilrettelegging). Det er mange av de som er på tur i Lomsdal-Visten som går utenfor etablerte stier (20,9 prosent som av og til går på sti og 23,9 prosent som sjelden eller aldri går på sti på tur i Lomsdal-Visten). For de som går flerdagersturer overnatter halvparten i telt/lavvo/under åpen himmel. Stort sett er de fleste besøkende fornøyde eller ganske fornøyde med tilretteleggingen i Lomsdal-Visten. Man er godt fornøyd med muligheter for parkering, bruer og informasjonsplakater. Det etterlyses likevel bedre og mer tilgjengelig informasjon på nett, særlig om toppturer og vadeplasser. Svarene fra Stavassdalen skiller seg ut fra de andre kassene, det er her det er flest besøk, men det er også her det er flest førstegangsbesøkende og færrest svar fra folk som har vært på flerdagerstur. Det kan tyde på at de fleste som besøker Stavassdalen ikke er inne i selve verneområde like fullt har de opplevelsen av å være i nasjonalparken. Stavassdalen er relativt lett tilgjengelig og vil dermed være et sted som egner seg for tilrettelegging for andre grupper enn den «vanlige» fjellfareren. 27

28 Organisert friluftsliv Både Brurskanken turlag og Brønnøysund turlag har aktiviteter inn nasjonalparken. Aktivitetene varierer, Brønnøysund turlag har de seneste årene hatt flerdagersturer og Brurskanken har hatt flere dagsturer/toppturer inn i nasjonalparken. Brønnøysund turlag drifter dessuten Strompdalskoia og Brurskanken drifter Stavassætra, som ligger rett utenfor nasjonalparken. Vefsn jeger- og fiskeforening har to hytter i nasjonalparken, men ingen organisert aktivitet i nasjonalparken. Brønnøysund jeger- og fiskeforening har hytte og gapahuk ved Børjeøra (utenfor nasjonalparken) og har hand om fiskekortsalg for Lomsdalseiendommen (på vegne av Helgeland Kraft). Begge turlagene og Vefsn JFF har vært aktive i rådgivende utvalg og gitt innspill til prosessen med besøksstrategi. Fellestur til Vistkjerringa i regi av Brurskanken turlag (foto: Anne Krutnes) 28

29 Kunnskap om reiseliv Det har blitt avholdt to møter med reiselivsaktører (Vevelstad og Vefsn) og det har blitt samlet inn informasjon om ulike aktører Reiselivsstrategi Nordland Visjonen for reiselivsstrategi for Nordland (NFK) er: Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. Besøkende i Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. Målet for strategien er: Samarbeid og nyskapning skal bidra til bærekraftige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Reiselivsstrategien trekker også fram en del tiltak som skal gjennomføres og som vil kunne påvirke nasjonalparken. Det skal skiltes til blant annet nasjonalparkene. Reiselivsarena Nordland skal utvikles som møteplass med vekt på å utvikle opplevelsesnæringen. Utvikle konsesepter innen sykkel, vandring, samisk reiseliv og aksen Værnes Bodø med fokus på Nordlandsbanen som opplevelsesprodukt. Tilrettelegge for økt verdiskapning i opplevelsesnæringene med utgangspunkt i kultur, kunst, historie og tradisjoner fra Nordland. Bidra til etablering av en arena for aktører innen naturbaserte opplevelser for å sikre en koordinert utvikling mellom offentlige forvaltere (eks. nasjonalparker) og opplevelsesnæringene Reiselivsstrategi Sør-Helgeland Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland sier at «[r]eiselivsutviklingen på Sør-Helgeland vil handle om å foredle råvaren som ligger i den unike naturen og kulturen, og levere kvalitet i alle ledd i møtet med turisten [ ] [d]et gjelder å fylle naturen og kulturen med meningsfullt innhold som er tilpasset målgruppen som vi søker.» Målene i strategien er å utvikle å utvikle bærekraftige bedrifter, tilby helhetlige produkter, bli landets «sykkel- og havkajakkmekka» samt være et tydelig reisemål. Nasjonalparken er i liten grad løftet fram som trekkfaktor til Sør-Helgeland (strategien ble vedtatt i 2011, to år etter at nasjonalparken ble opprettet) Reiselivsaktører rundt nasjonalparken 3 Det er i dag ingen som har faste aktiviteter knyttet til nasjonalparken. I Indre Visten er det to aktører som holder til rett utenfor verneområdet: Bønå og Aarstrand gårder. De tilbyr begge overnatting og utleie av båt. Bønå har i tillegg konferansemuligheter og tilbyr bevertning og guiding. Det er også andre reiselivsbedrifter i Vevelstad som tilbyr overnatting, fiske, båtutleie og bevertning. Bedriftene ønsker at nasjonalparken blir et tydeligere varemerke. De ønsker ikke framfor alt flest mulige besøkende inn i 3 For fullstendig oversikt over reiselivsaktører, se: 29

30 16 nasjonalparken, men at nasjonalparken blir et større trekkplaster som fører til at flere stopper opp i Vevelstad. Fra Vevelstad ønsker man også større fokus på Vistenfjorden og nasjonalparken som padlemål. I Brønnøy er det ingen som per dags dato tilbyr aktiviteter inn i nasjonalparken. Nevnernes havn er innfallsport og her er det ei utstilling som er åpen i sommersesongen. Nevernes havn har større potensiale som lavterskeltilbud og det vil være mulig å få på plass både natursti og utkikkspunkt herfra. Velfjord camping og overnatting ønsker tilrettelegging (skilting og parkering) i Tosbotn for gjester som vil dra på egne dagsturer. De ser også for seg at de på sikt kan tilby guiding og opplevelser i nasjonalparken. Naturlige Helgeland, opplevelsesleverandører med base i Mosjøen, ønsker å tilby fleredagersturer i nasjonalparken. De ser også behov for enkle stoppesteder for å løfte nasjonalparken som attraksjon, som utkikkspunkt utenfor nasjonalparken. Andre aktører i Vefsn er Holmen gård som tilbyr overnatting, kurs- og konferanse og bevertning og Trollvar som har aktivitetspark i randsonen til nasjonalparken i Tverådal. Fru Haugans hotell sprer også informasjon om nasjonalparken og har i de siste årene blitt mer og mer opptatt av å kunne tilby sine besøkende utendørsopplevelser. I Grane er det ingen reiselivsaktører som bruker nasjonalparken i dag. Det har tidligere vært guiding i noen av grottene som i dag ligger inne i nasjonalparken. Svenningdal camping ønsker å få tilrettelagt korte turer inn mot nasjonalparken. Laksforsen er den største turistattraksjonen i Grane og på Laksfors er det ei utstilling med en mindre del som omfatter nasjonalparken. Her kan det også være aktuelt med mer informasjon utendørs Destinasjonsselskap Helgeland Reiseliv er et samlet destinasjonsselskap for hele Helgeland, med reklame for området og muligheter for booking mm. Flere av aktørene rundt nasjonalparken er samarbeidspartnere, i tillegg til at kommunene er med. Noen av de små aktørene har valgt å stå utenfor. I tillegge er det andre samarbeidsorganer med ulik organisasjonsgrad og aktivitet, som Visit Vevelstad, nettverk. Det har også blitt gjort noe arbeid med å starte opp et bedriftsnettverk knyttet il nasjonalparken, men dette ligger i skrivende stund på is Nøkkeltall for turisme på søndre Helgeland De største turistattraksjonene nær verneområdet er hhv langs E6 og Kystriksvegen (RV17). Langs Kystriksvegen er avstikkeren til Torghatten den største attraksjonen med rundt antall besøkende. Torghatten ligger i Brønnøy kommune, 17 km fra Kystriksvegen og 54 km fra innfallsporten til Lomsdal-Visten på Nevernes. Mosjøregionen har flest overnattingsdøgn med sine i 2017, mens Brønnøysundregionen har 30

31 I Mosjøeregionen er det 20 prosent utlendinger, mens tallet for Brønnøysundregionen er høgere med sine 30 prosent. Felles for begge regionene er at camping og annen overnatting har høgere andel utlendinger enn hotellene. Tyske turister er desidert flest i begge regionene (hhv 48 prosent i Brs og 27 prosent i Msj), etter dette følger svenske turister. Turismen er i all hovedsak sommerbasert, men Helgeland Reiseliv har i løpet av det siste året forsøkt å få fram vinteraktiviteter og helårsturisme. Særlig Mosjøregionen opplever mye gjennomfartsturisme som stoppested langs E6. Det har i de siste årene blitt gjort satsninger på opplevelsesbasert turisme som vil kunne føre til en økt stopover-effekt og som vil kunne føre til økt dagsturturisme til innfallsportene i nasjonalparken. I Mosjøen er Via Ferrata på Øyfjellet kommet på plass og zip-line og klatrepark planlegges i tilknytning til dette. Øyfjellet ligger straks nord for nasjonalparken, med god utsikt til noen av de mest ikoniske toppene i nasjonalparken: Visttindan og Finnknean. I Grane har det blitt bygd opp et raftingfirma som ser for seg videreutvikling med blant annet stisykling/downhillsykling. I Brønnøyregionen er det Vega og Torghatten som er de store destinasjonene. Her ligger den største satsningen på aktiviteter rettet mot kyst og det er svært lite aktivitet/satsninger knyttet til innland/fjell. Nevernes Havn senter for kystkultur (foto: Nevernes Havn) 4 statistikknett.no 31

32 Nasjonalparken som turistattraksjon Topografien i Lomsdal-Visten gjør det til en relativt utilgjengelig nasjonalpark med tanke på tradisjonell fotturisme. Derimot har nasjonalparken et uforløst potensiale knyttet til utkantene. På kysten er fjordene i seg selv en attraksjon (som vi blant annet har sett National Geographics cruise har benyttet seg av de seneste årene). Grane og Vevelstad kommuner er nasjonalparkkommuner. For Granes del har kommune i liten grad brukt statusen til å promotere kommunen som destinasjon. Vevelstad kommune har de seneste årene i større grad valgt å bruke nasjonalpark som en attraksjon opp mot turisme. Blant annet i promotering via Visit Vevelstad. Attraksjon Storklumpen (Blåfjellet) Vistenfjorden Strauman, tidevannsstrøm Fossefall Visttindan Fjordene i Velfjorden Fjellgårdene Auslia og Eiteråfjell Andalshatten Nevernes havn Karstområder Grotter Stavassgården Samiske kulturminner/kulturhistorie Samisk reindrift Bosetningshistorie og kulturminner fra bosetning Kulturminner fra eldre steinalder Kommentar Høgeste fjell i NP, krevende topptur, lettilgjengelig utkikkspunkt (Stavassdal). Norges reneste fjord, daglig hurtigbåt, mulighet for selvguiding. Spektakulær tur langs tilrettelagt sti fra Aursletta, eller med båt. De fleste vanskelige å nå, Skardfossen (som ses fra E6) er et unntak. Toppturmål, ikoniske fjellformasjoner. Storslåtte landskap, bosettingshistorie, krever egen båt/skyss for å besøke. Fjellgårder. Åpne husvær, dagsturer Markant topp, geohistorie, mulige «selfiespot» fra Horn og Andalsvåg Kystkultursenter, enkel utstilling om NP. Behov for tilrettelegging for selvguiding/informasjon. Bør ikke tilrettelegges pga sårbarhet og fare for ødeleggelse. Rekonstruert tun, åpent/utleie husvær, laveterskel turmål (familievennlig). Ofte små og unnseelige, krever formidling. I liten grad tilgjengelig i dag. Potensiale for utvikling av formidling. Kulturlandskap og bygg/synlige rester etter bosetning. Bør ikke tilrettelegges pga sårbarhet og fare for ødeleggelse. 32

33 Kunnskap om næringsvirksomhet i nasjonalparken Stort sett hele nasjonalparken ligger i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikts område. I sør er det et område som brukes av Voengeleh-Njaarke. Nasjonalparken brukes som helårsbeite for den vestre sijtegruppen i Jillen-Njaarke. Det er et permanent merkegjerde i Sarvejælla. Dette gjerdet har blitt noe oppgradert de siste årene. Distriktet har ingen gjeterhytter inne i nasjonalparken, men har framført at det er behov for dette. Det har blitt holdt to møter med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt der besøksstrategien har blitt diskutert. Reinbeitedistriktet er positive til enkel tilrettelegging i utkant/randsone av nasjonalparken, men framholder at Lomsdal-Visten må få fortsette å være et område uten stor grad av tilrettelegging. Reinbeitedistriktet ønsker ikke ei økning av ferdselen fra Tverådalen dersom vindmølleparken på Øyfjellet blir bygd. I Grane driver Brurskanken rein med videreforedling av reinkjøtt. Flere aktører med tilknytning til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt har ønsket å få opp et anlegg for formidling av samisk kultur og historie i tilknytning til innfallsport Sarvejælla. Sau på beite i Inndervisten (foto: Kaia Aarstrand) I Grane og Vevelstad blir store områder brukt til sauebeite. I Vefsn og Brønnøy brukes stort sett bare utkanten av nasjonalparken, selv om det tidligere har vært beitet i større areal. I Indre Visten er det et gjerde for tidlig beiting i Sommarsetvika og i Svenningskardet i Grane er det sankegjerde og ei gjeterhytte. Både sau- og reineiere har hatt problem med laushunder som jager dyr. Stavassdalen er kalvingsområde for rein, og det beiter mye sau her sommer/høst. I fjor ble det satt opp nye skilt i Stavassdalen og på stia mot Sarvejællajaevrie for å påminne om å ha hundene i bånd. Med økt ferdsel og med økt ferdsel fra nye brukergrupper må man ta høyde for at denne typen konflikter kan oppstå og være føre var med informasjon mm. 33

34 Sammenstilling og situasjonsanalyse av kunnskap Kunnskapsgrunnlaget for nasjonalparken og landskapsvernområdet er godt. Med de supplerende undersøkelsene som har blitt gjort har man gode kunnskap om så vel verneverdier som bruk og brukere. Dagens ferdsel i Lomsdal-Visten er beskjeden sammenlignet med mange andre nasjonalparker i Norge. Kunnskapsgrunnlaget viser at nasjonalparken tåler økt ferdsel uten at det vil true verneverdiene. Topografien i Lomsdal-Visten tilsier dog at ferdsel i de indre delene av nasjonalparken vil være begrenset også i framtida. Dette samsvarer også med de ønskede brukeropplevelsene for de som besøker Lomsdal-Visten. De ønsker seg områder med lite tilrettelegging og villmarkspreget natur. Derimot er det et potensiale for økt ferdsel i ytterkantene av nasjonalparken og randsonen. Grottene er den mest sårbare verneverdien i nasjonalparken per i dag. Det er også her vi har sett forverret tilstand for verneverdiene etter nasjonalparkens opprettelse. Det bør derfor ikke legges til rette for økt ferdsel i grottene. I dag er det kun Grane barne- og ungdomsskole og Nord universitet som har organisert ferdsel i grottene. Det bør utvises svært stor varsomhet med evt dispensasjoner for kommersiell guiding/stilles strenge krav til kunnskap dersom noen søker om guiding i de mest sårbare grottene som Invasjonsgrotta. Det bør skiltes om varsomhetsregler for ferdsel i grotter langs sti på veg inn til Jordbrudalen. Kvannliryggen i Visten er et område som tåler økt bruk. Her kan det utvikles opplegg for selvguiding der besøkende kan få se på smågrotter, kilder og doliner, og andre overflateformer karakteristiske for karstområder. Området har også botaniske kvaliteter som et kalkrikt område. En del av de hekkende rovfuglene er sårbare for ferdsel på vårvinteren. Dette gjelder særlig jaktfalk som er i nedgang. Dagens vinterferdsel er imidlertid begrenset og er i svært liten grad i hensynsområdene til aktuelle hekkelokaliteter. Topografien i størstedelen av nasjonalparken tilsier ikke at ferdsel vinterstid kommer til å øke. Det er imidlertid økende interesse for toppturer og enkelte toppturmål, som Steinlikammen, Breivasstind og Storklumpen kan være i konflikt med reinbeitenæringa i kalvingstida/under vårflytting. Det bør også komme på plass ytterligere informasjon (ute og på nett) om båndtvang jf hekketider og sau og rein på beite. I fylkesdelplanen for Lomsdal-Visten valgte man å ha én hovedinnfallsport fra hver kommune. Undersøkelsene viser at Skjørlægda er det startstedet med størst ferdsel inn i selve nasjonalparken i dag. Innfallsporten fra Vefsn foreslås derfor å flyttes fra Tverådal og hit. På Øyfjellet planlegges en vindkraftpark med store terrengmessige inngrep. Brukerundersøkelsen viste på at de som besøker Lomsdal-Visten ønsker å oppleve uberørt natur med liten grad av tilrettelegging. Ei flytting av innfallsport vil i større grad harmonere med brukernes ønske og forventning for turer i Lomsdal-Visten. Skjørlægda er også et bedre dagsturmål i og med at man raskt er inne i nasjonalparken og fordi det er et område med muligheter for så vel barnefamilier som den som søker mer ekstreme opplevelser. Det bør legges til rette for mer informasjon om de gamle boplassene, lokale 34

35 21 navn mm i Skjørlægda. På sikt bør det vurderes klopplegging mellom stia til Litlvatnet og Sæterskardhytta dersom ferdselen øker. Havpadling er satsningsområde på Sør-Helgeland. I møter med reiselivbedriftene har det kommet ønsker om økt tilrettelegging for padling i Vistenfjorden. Våren 2018 blir det utarbeidet en padleguide, og det bør på sikt ses på muligheter for tilrettelegging av evt leirplasser og gode steder for fuglekikking i fjorden. Dersom det komemr på plass utleie/lån av kajakker i Vevelstad vil også topper som Andalshatten bli mer lett tilgjengelig via kajakk. Det er også potensiale for kommersielle båtturer i så vel Vistenfjorden som Velfjorden, men per i dag er ingen som tilbyr dette. Sykling er også et satsningsområde på så vel ytre som indre Helgeland. Det er ingen begrensninger på bruk av sykkel i nasjonalparken, utover begrensingene som er gitt av Friluftsloven. Det er imidlertid få destinasjoner inne i selve nasjonalparken som egner seg for tilrettelegging for sykkel og det har heller ikke kommet fram noen slike ønsker i løpet av arbeidet med besøksstrategi. Nasjonalparken har imidlertid et potensiale som destinasjon for «bike and hike». Delvis er rundturen på sykkel rundt nasjonalparken et sykkelmål der man får oppleve fjord, fjell og skog (brosjyre og informasjon på nett, ikke skiltet, men det er også flere destinasjon som egner seg for kortere turer: - Eiterådalen med både toppturer (Steinlikammen, Grøvfjellet), dagsturer (Skjørlægda) og reiselivsbedrifter (Holmen gård). - Stavassdalen med dagsturmål (Stavatnet/Stavassætra) og topptur (Storklumpen). Det er ikke ønskelig med tilrettelegging for sykkel (skilting og opparbeidelse av sykkelsti) på - ssrekninga Stavassdalen-Eiterådalen pga forstyrrelsen for rein på beite, og hva dette vil innebære av inngrep og kostnader. - Tosbotn med dagstur (Bjønnstokkvatnan) og topptur (Breivasstind) og reiselivsbedrift (Tosbotn camping). - Sykkeldestinasjoner mellom reiselivsaktører i Velfjord (Velfjord camping og hytter, Velfjordferie og Nevernes Havn). - Forvik med fine toppturer (Høyholmstindan og Hornstind med flott utsikt inn i nasjonalparken). Handelsstedet Forvik er også «Velkommen syklist»-bedrift. Stillhet og uberørthet er noen av kvalitetene besøkende ønsker å finne i Lomsdal-Visten som her langs Sæterelva (foto: Carl Norberg) 35

36 22 3 Mål og strategiske grep Hovedmålet for besøksforvaltninga i Lomsdal-Visten nasjonalpark skal være å sikre og ivareta verneverdiene i nasjonalparken. Det er nettopp i verneverdiene besøks- og opplevelsesverdiene ligger og gjennom å ta vare på og forvalte det som var formålet med vernet vil man bevare særpreget for den enkelte besøkende og for kommende generasjoner. Delmål: - Beholde opplevelsen av Lomsdal-Visten som «villmark» med få tekniske installasjoner og liten grad av tilrettelegging - Gi de besøkende gode opplevelser gjennom høg kvalitet på innfallsporter, startsteder og utkikkspunkt - Utvikle tilgjengelige utkikkspunkt i utkanten av nasjonalparken - Gjøre utvalgte startsteder mer tilgjengelige og synliggjøre nasjonalparken som merkevare og besøksmål - Bidra til økt verdiskaping i lokalsamfunnene - God samhandling med næringsaktørene som i dag bruker nasjonalparken, brukergrupper, reiselivsnæring og kommunene 3.1 Strategiske grep For å nå målene for besøksforvaltninga skal økt ferdsel kanaliseres til ytterkantene av nasjonalparken og områder som tåler økt trykk. Det skal også utarbeides informasjon som øker forståelsen av særpreget med Lomsdal-Visten. Informasjonen må også gjøre det lettere for de besøkende å velge «rett» tur eller destinasjon ut fra egne forventninger, ønsker, kompetanse/erfaring og fysisk form Kanalisere ferdsel Økt ferdsel i Lomsdal-Visten skal kanaliseres til ytterkantene ved innfallsportene. Det skal utarbeides informasjonspunkt ved hovedferdselveger (E6, Kystriksvegen og FV 76) som skal bidra til å øke attraksjonen for Helgeland som turistmål og gjøre nasjonalparken kjent Informasjon Rett informasjon til rett besøker. Tydeligere brukerperspektiv i informasjon slik at det blir lettere for besøkendere å finne informasjon som leder de på «rett tur». For den erfarne fjellvandreren vil en tur i Lomsdal-Visten indre være en unik og storslagen opplevelse. For den uerfarne vil den samme turen kunne oppleves som vanskelig og kanskje skremmende. I besøksundersøkelsen ble det etterlyst mer og bedre informasjon, både på nett og ved startsteder. Informasjonstavler bør i tillegg til generell informasjon om 36

37 23 verneområdet ha temaplakater som tar opp stedrelevant informasjon. Informasjonsbehovet kan deles opp i tre: - Turist på gjennomreise: Trenger informasjon om at det er en nasjonalpark og hvor hen enkelt kan besøke den. Aktuelle informasjonspunkt er: Forvik, Horn, Tosenkrysset, Tosfjellet, Mosjøen camping, Laksforsen, porten til Nord-Norge og turistinformasjonene. For å få en vellykket opplevelse må turisten kunne sendes til et enkelt besøksmål. Målsettingen for å drive denne typen informasjon til ei gruppe som i dag i svært liten grad er «bruker» av nasjonalparken er ikke å få flere inn i selve nasjonalparken, men å kunne være en bidragsyter til lokal reiselivsutvikling. - Dagsbesøkende: Mange lokale besøkende og en del tilreisende. Varierende grad av erfaring og behov for tilrettelegging. Trenger tilpasset informasjon til ulike grupper: Topptur-Trine, Familie-Fredrik, Utsikts-Ulla, Kultur-Kim og Spreke-Stina. Disse gruppene trenger framfor alt informasjon om hvor de finner turmål som passer dem og informasjonsplakater på startsted. Tilrettelegging skal skje i ytterkant og randsone: Strauman LVO, Bønådalen, Visthus-Kvannlivatnan, Nevernes, Stavassdalen, Skjørlægda. - Langturgåerne. Ønsker informasjon for planlegging på forhånd av reise. Tips til turer/rutevalg og informasjon om snøforhold/vannføring mm. Ønsker ikke tilrettelegging Bidra til lokal verdiskaping Nasjonalparkstyret skal også i fortsettelsen være en bidragsyter til lokal verdiskaping gjennom å skape en god infrastruktur bestående av informasjon og besøksmål. Forvalter skal også framover bidra til/arrangere vertskapskurs og være på tilbudssiden for opplæring av turistverter o.l. Villmarkscamp i Innervisten et samarbeid med Helgeland Friluftsråd (foto: Carl Norberg) 37

38 4 Tiltaksplan 5 24 Verneområde Beskrivelse av tiltak Prioritet Finansiering Samarbeidsaktører Hvem gjennomfører Periode Lomsdal-Visten Utarbeide ny heimeside Forvalter I arbeid Lomsdal-Visten Utarbeide nye vo-plakater Tiltaksmidler Forvalter 2018 Lomsdal-Visten Utarbeide temaplakater Tiltaksmidler Kommuner, lag og foreninger Forvalter m. fl Lomsdal-Visten Opparbeiding innfallsport Sandvikbakken Tiltaksmidler Statskog, Kvalfors bygdelag Forvalter, Statskog, Kvalfors bygdelag 2018 Lomsdal-Visten Oppsetting av ståltavler: Stavassdalen, Sandvikbakken, fergekai Forvik Tiltaksmidler Forvalter Lomsdal-Visten Utarbeiding av ny informasjonsbrosjyre Tiltaksmidler Forvalter 2019 Lomsdal-Visten Opparbeiding utkikkspunkt Stavassdal Tiltaksmidler Statskog Forvalter 2018 Lomsdal-Visten Oppgradering startsted Tverådal: ny tavle, dekke bru Tiltaksmidler Forvalter/lokal SNO 2018 Lomsdal-Visten/ Strauman Padleguide Tiltaksmidler River North River North/Thomas Holm Carlsen 2018 Lomsdal-Visten/ Strauman Utkikkspunkt/tilrettelegging for padlere Tiltaksmidler Vevelstad kommune, Visit Vevelstad Lomsdal/Visten Informasjon om hensynstagende til reindrift Tiltaksmidler Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Forvalter 2019 Lomsdal-Visten Selvguiding Vistenfjorden Tiltaksmidler Vevelstad kommun Mye i Media I arbeid Lomsdal-Visten Informasjonspunkt langs hovedferdselveger Tiltaksmidler Kommunene/Grane næringsutvikling I arbeid Opparbeiding utkikkspunkt Lomsdal-Visten Nevernes Tiltaksmidler Nevernes Havn Lomsdal-Visten Opparbeide tradisjonell samisk boplass Sarvejælla Tiltaksmidler/ Sametinget Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt, Sijti Jarnge Tiltaksplanen rulleres årlig etter de retningslinjene som besøksstrategien og forvaltningsplanen gir. 38

39 Rapport 25 Besøksstrategi Lomsdal-Visten nasjonalpark Lomsdal-Visten nasjonalpark er et unikt stykke Helgelandsnatur, med grotter og fjorder, skog, høgfjell og topper. Her er det lettgått og tunggått, Stein og frodige daler. Og masse vann. I vatn, fjorder og ville vassdrag. Kontaktinformasjon Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: fmnopost@fylkesmannen.no Postboks 1405, 8002 Bodø Trofors jernbanestasjon, 8680 Trofors 39

40 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 19/ Dispensasjon, vedhogst til hytte ved Langvatnet i Sørvassdalen - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Børre Rystad gis dispensasjon til hogst av tre grantrær til ved til hytte ved Langvatnet Sørvassdalen/Searvoevuemie i Vefsn kommune. Det gis avslag på søknad om felling av furu. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskrift for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve 3 punkt 2.3, bokstav a, og med følgende vilkår: Vedhogst skal gjennomføres på området som er tegnet inn på vedlagt kart. Eventuelle vindfall ved hytte/sti kan også tas. Uttaket skal skje som plukkhogst og trærne skal kappes ved bakken. Gamle døende og døde trær skal stå urørt. Kvist og annet hogstavfall skal ligge spredt i terrenget. Det skal ikke blokkere stier, bekker og elver. Dispensasjonen gjelder i tidsrommet 31.juli april Grunneier må også gi tillatelse til hogst. Søknaden Ivar Rystad har på vegne av Børre Rystad den 21. mai sendt inn søknad om felling av ei gran og to furuer til ved. Årsaken til at furuene ønskes felles er for å få bedre lysforhold. I søknaden opplyses det at trærne står mellom 30 og 50 meter vest for hytta, det vil si utenfor Rystads hytteeiendom. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. 40

41 Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift Verneforskriften sier at all vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødeleggelse. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av ved til hytter og gammer i nasjonalparken. Dette står i verneforskriftens 3, punkt 2.3, bokstav a. Alle saker som berører natur skal i tillegg vurderes ut fra naturmangfoldlovens Vurdering av saken I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten/Njaarke er det gitt retningslinjer for uttak av ved: Hogst skal skje som tynningshogst. Det skal bare tas ut lauvskog (evt plantet gran). Trærne skal kappes ved bakken. Hogsten bør skje utenfor fuglenes hekkesesong. Trær og busker i randvegetasjonen langs vassdrag skal stå urørt. Det skal ikke felles store/dekorative trær. Gamle og døde trær skal stå urørt. Kvist og annet hogstavfall skal spres i terrenget og ikke blokkere stier, bekker eller elver. Naturmangfoldlovens 8 sier at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Sørvassdalen er godt kartlagt i forbindelse med verneplan for Lomsdal-Visten (Miljøfaglig utredning, rapport 2004:3) og verneplan for barskog (NINA utredning 6: 1-91) og opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra disse samt fra Hytta ligger i lia øst for Langvatnet, om lag 200 meter fra vatnet og 30 meter høgere. Det er den eneste hytta ved Langvatnet. Vefsn Jeger og fiskeforening har ei utleiehytte ved Lavatnet. Statskog Fjelltjenesten har ei oppsynshytte ved Nervatnet og her er det også ei privat hytte. Det ligger også ei forfalt gamme ved Gardsjordet. Ved Øvervatnet er det to private hytter og det ligger også en restaurert sørsamisk boplass fra 1917 med ei neverdekt hytte og et oppbevaringsbur. Sørvassdalen er et avsidesliggende dalføre som strekker seg fra nordgrensen av nasjonalparken og sørover mot Fagerjordfjellet. Det er et grunt innsenket dalføre med overveiende fattig berggrunn og nøysom vegetasjon. Det er glissen furuskog av røsslyngblokkebærtypen i dalbunnen med hovedsakelig småbregne- og blåbærgranskog i liene. Det er generelt registrert få rødlistearter eller signalarter knyttet til gammelskog. Området har lokal verdi på grunn av dominansen av fattig og glissen fjellskog. Området har en viss verdi som raste og hekkeområde for våtmarksfugl. Sørvassdalen er også registrert som hekkeområder for dverg- og jaktfalk. Jaktfalken er i tilbakegang og kategorisert som nært truet i norsk rødliste. Norsk rødliste er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge (for mer informasjon se Det er ikke registrert rødlistearter eller viktige naturtyper i nærheten av hytta, men på vestsida av Langvatnet er det registrert et område med gammel barskog. Sørvassdalen er et viktig beiteområde for rein. Det søkes her om hogst av gran og furu. Som nevnt ovenfor sier forvaltningsplanen at vedhogst skal skje som hogst av lauvtrær, og som plukkhogst. I området rundt hytta på 41

42 Langvatnet er det stort sett ikke bjørk, men gran- og furuskog. Et sparsomt uttak av gran til ved bedømmes likevel ikke å ha negativ påvirkning for naturmangfoldet, eller endre skogbildet i området i vesentlig grad. Den samla belastningen på økosystemet (nml 10) vil ut fra dette ikke føre til vesentlige skader på verneverdiene og naturmangfoldet. Det har tidligere blitt gitt dispensasjon til uttak av gran, senest i 2014 da det ble gitt dispensasjon til å hogge tre graner til ved. Det er ingen åpning i verneforskrifta for å felle trær for å bedre lysforhold til ei hytte. Uttaket skal derfor skje som plukkhogst i skogen rundt hytta. Fordi det er lite bjørk i nærheten av Langvassbua er det sannsynlig at gran vil måtte dekke behovet for ved også framover. Dersom man hugger bare rett rundt hytta vil man på sikt kunne få et åpnet område, noe som vil endre landskapets karakter. Hogst av store furuer bedømmes å påvirke landskapsbildet i langt større grad enn et forsiktig uttak av gran og det foreslås derfor at det ikke gis dispensasjon til felling av furu. Dersom trær står i fare for å ramle på hytta er det en annen sak, men her oppgis det at trærne som ønskes felles står mellom 30 og 50 meter fra hytta. Det er ikke aktuelt å stille fordyrende vilkår eller vurdere andre lokaliseringsalternativer, naturmangfoldlovens 11 og 12 vurderes derfor ikke nærmere. jf naturmangfoldlovens

43 Lomsdal Visten nasjonalpark Njaarken vaarjelimmiedajve Vefsn kommune Vedhogst Langvassbua meter 43