Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Bønå Dato: Tidspunkt: 10:00 Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Styrebefaring 23. august, med overnatting på Bønå. -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 33/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 34/16 RS 4/16 Referatsaker - Orientering lokal SNO - Orientering gjennomføring av tiltak - Orientering studietur Orientering om sti mot Bjørnstokkvatnan i Tosbotn 2003/ /5636 ST 35/16 Delegerte saker 2003/577 DS 2/16 DS 3/16 ST 36/16 Dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med utbedring av hytte ved Tøymvatnet i Vevelstad - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Skjørlægda Prosjektplan besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman LVO 2016/ / /1299 ST 37/16 Høring - kystsoneplan - Brønnøy kommune 2016/5014 ST 38/16 Eventuelt 2003/577 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 ST34/16Referatsaker -3-

4 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Dato: Sak: Torhild Lamo, /5636 Arkiv nr: NOTAT: Orientering om sti mot Bjørnstokkvatnan i Tosbotn Etter raset i Tosbotn er oppstart på sti (gammel kjøreveg) fra Fv 76, Bekkevoll, borte. Der stia gikk opp fra fylkesvegen er det nå ei høg vegskjæring som umuliggjør ferdsel. Ovenfor skjæringa fortsetter sti/veg som før. Torsdag 11. august var forvalter sammen med lokal SNO og Magnar Solbakk (Brønnøy kommune) på befaring på stedet. Terrenget opp til den gamle stia er nokså ulendt, men vi så på muligheter for å koble seg på sti, først og fremst fra kraftstasjon ved Bjørnstokkelva. Det vil være mulig å lage ei sti opp fra den nye kraftstasjonen som tilførsel til gammel sti, ca 200 meter. På grunn av terrenget vil et slikt stibygge vil innebære noen terrenginngrep som flytting av masser og bygging av ei trapp opp fra parkering. Ei forutsetning for å sette i ganget slikt arbeid vil være samarbeid med kommune og Helgelandskraft, samt aksept fra grunneier for tilrettelegging. Sakset fra prosjektsidene Vakker vannkraft (HK): Helgeland Kraft ønsker å legge til rette for bruk av områdene i Tosbotn. Vi vil bidra til en bedre folkehelse, samtidig som vi utnytter tilgjengelige vannressurser. I Leirå og Bjørnstokk, der to av våre kraftverk bygges, er det en naturlig inngang til nasjonalparken Lomsdal/Visten. Her vil vi legge til rette for parkering og rastemuligheter. I inngangen til Tosdalen vil vi etablere parkering og bygge rasteplasser langs veien. Veien blir stengt med bom, men blir en fin turvei som ligger i et fantastisk naturlandskap. Lomsdal-Visten Nasjonalparkstyre Telefon: Direktenummer:

5 ST35/16Delegertesaker -5-

6 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Vevelstad kommune 8976 Vevelstad Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2016/ Dato Dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med utbedring av hytte ved Tøymvatnet i Vevelstad - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Viser til søknad om bruk av helikopter til innflyging av materialer for oppussing av Tøymvasshytta. Vedtak Vevelstad kommune gis dispensasjon for frakt av materialer til oppussing av Tøymvasshytta i Vevelstad kommune (1816/30/1/1). Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3, bokstav e, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal- Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder for perioden 25. juli til 31. desember Dersom det er rein i området skal det tas hensyn til dette. Før transport skal naturoppsyn Carl Norberg varsles på telefon Det gjøres oppmerksom på at Miljødirektoratet tillater landing på sin eiendom dersom øvrige tillatelser foreligger. Bakgrunn Vevelstad kommune har i e-post datert 14. juli søkt om å få tillatelse til å frakte materialer til oppussing av Tøymvasshytta med helikopter. Vevelstad kommune overtok 2015 hytta som i sin tid ble oppført som arbeidsbrakke for Helgeland Kraft under bygging av høgspentlinja gjennom dalføret. Hytta er i stort behov av oppussing (jfr tilstandsrapport til nasjonalparkstyret, saksnr 2011/8367-8). Hytta skal fremdeles stå åpen for folk som ferdes i området. Hytta er festa på Miljødirektoratets eiendom. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. -6-

7 Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan i hht punkt 6.3, bokstav e, gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og anretninger. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens Vurdering Hjemmelsgrunnlaget i forskriftens 3, punkt 6.3, bokstav e, er oppfylt. Naturmangfoldlovens 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på dette. Områdene er kartlagt i forbindelse med forslag til verneplan for barskog i Midt-Norge. Opplysningene om naturmangfoldet er i hovedsak hentet fra forarbeidet til denne (DNrapport ), samt Naturbase. De indre delene av Laksmarkdalen er lite påvirkede barskogområder. Berggrunnen er ganske rik, med forekomster av marmor og kalk. I dalbotnet er det næringsrik grunn med frodig granskogsvegetasjon av storbregne- og høgstaudetype. I den østlige delen av dalføret er det rik furuskog. Furuskogen har et betydelig innslag av eldre trær, gadd og læger. Spor av hogst finnes i hele området, men de er av eldre dato. Området karakteriseres som variert og generelt lite påvirket. Området ble vurdert som svært verneverdig i samband med verneplan for barskog i Midt-Norge. Det er i følge Naturbase ikke registrert rødlistearter i området. Fordi området allerede inngikk i tidligere Laksmarkdalen naturreservat ble det ikke særlig kartlagt med verneplanprosessen for Lomsdal-Visten/Njaarke. Området brukes som reinbeite. Selv om det ikke er registrert truede arter i det tidligere naturreservatet er det rimelig å anta at det er høge verdier knyttet til gammel skog i området. Man bør derfor anta at det både kan være viktige naturtyper i området og ikke-registrerte rødslistearter. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet, må derfor beaktes. For å minske forstyrrelsen på hekkende fugler tillates ikke flyging i hekkeperioden. norgesnasjonalparker.no 2-7-

8 Motorferdsel kan videre ha negativ effekt gjennom forstyrrelser på friluftslivet. Påvirkning for friluftslivet er i første rekke lydforurensing. Tøymvasshytta ligger sentralt passert i dalføret. Hytta står åpen for folk som ferdes i området og ei oppussing av hytta bedømmes som positiv for friluftslivet. I løpet av det siste året har det vært perioder men intensiv helikopterflyging i området da både stolper fra gammel telefonlinje og høgspentlinja gjennom dalen har blitt fjernet. Dette arbeidet er nå avsluttet og det foreligger ingen andre dispensasjoner for helikopterflyging eller annen motorferdsel i Laksmarkdalen/Børjedalen. Ut fra dette vurderes omsøkte tiltak ikke å gi en samla belastning på økosystemet som vil være til skade på naturmangfoldet og verneverdiene (naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldlovens 11 og 12 er ikke relevante i denne saken. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Haustreis 8680 TROFORS Naturvernforbundet i Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Statens Naturoppsyn Trofors Trofors jernbanestasjon 8680 TROFORS Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM norgesnasjonalparker.no 3-8-

9 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Jørn Grøvnes Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2012/ Dato Dispensasjon for bruk av helikopter til transport av felt elg fra Skjørlægda Viser til søknad 3. August Vedtak Jørn Grøvnes gis herved dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve for bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvald Skjørlegda i Vefsn kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3 bokstav h, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Dispensasjonen gjelder for perioden 10. oktober til 6. november 2016 Dispensasjonen gjelder for ett helikopter med inntil to 2 turer/landinger Hvis det er rein i området skal det tas særlig hensyn til denne Dispensasjonen skal medbringes og kunne fremvises ved kontroll FØR hver transport SKAL det gis beskjed til lokalt SNO, Carl Norberg på telefon Det gjøres oppmerksom på at det kreves dispensasjon fra Vefsn kommune. Jeg vil også minne om at det er tillat å felle raie av bjørk til kjøttheng, men at kjøttheng skal tas ned etter bruk. Det er ikke tillatt å rydde siktbaner. Mobile jakttårn som ikke setter igjen spor kan brukes, men skal kun stå i den aktuelle jaktperioden. Bakgrunn Jørn Grøvnes har søkt om tillatelse til bruk av helikopter for transport av felt elg fra elgvaldet Skjørlegda i Vefsn i perioden 10. oktober til 6. november Jaktlaget har fellingstillatelse for fire dyr for 2016, med muligheter for tilleggsdyr. Jakttid er oktober. Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra -9-

10 dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 6.1 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan etter 3, punkt 6.3 bokstav h, gi tillatelse til bruk av bruk av luftfartøy for uttransport av felt elg og hjort. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens 8-12, jf 7. Vurdering Størstedelen av jaktfeltet ligger innenfor nasjonalparken, i et til dels vanskelig tilgjengelig terreng. Noe av jaktterrenget ligger nært veg, men i hovedsak ligger det langt unna veg. Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes derfor som oppfylt. I forvaltningsplan for Lomsdal- Visten/Njaarke pekes det dessuten på at uttransport av felt elg med helikopter i mange tilfeller vil være ønskelig (framfor lett beltegående kjøretøy) fordi det er en mer skånsom løsning med tanke på terrengslitasje. Naturmangfoldlovens 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på dette. Jaktfeltet ligger i all hovedsak i det området som omfattet tidligere Skjørlægda naturreservat (nå del av nasjonalparken). Området ble utredet i forbindelse med forslag til vernesplan for barskog for Midt- Norge, DN-rapport Generelt er vegetasjonen variert med flere kravfulle skogsutforminger. Spesielt finnes store utforminger av urterik granskog. Naturskogen er på mange steder helt intakt. I følge Naturbase er det ikke registrert rødlistearter i området. Fordi området allerede inngikk i tidligere Skjørlægda naturreservat ble det ikke gjort kartlegginger her under verneplanprosessen for Lomsdal-Visten/Njaarke. I nordøst tangerer jaktfeltet Langfredagsdalen som ble vurdert som viktig under verneplanarbeidet (Miljøfaglig Utredning, rapport 2004:3). Området har en urskogsnær skogstruktur, med funn av blant annet rødlistearten svartsonekjuke. Hele jaktfeltet brukes som reinbeite. Selv om det ikke er registrert truede arter eller høgt verdisatte naturverdier i det gamle naturreservatet er det rimelig å anta at det i området er høge verdier knyttet til gammel skog. Fordi området allerede var vernet som naturreservat ble det, som tidligere nevnt, ikke gjort naturtypekartlegginger her under utredningsarbeidet med nasjonalparken. Fordi området som helhet er beskrevet som svært verneverdig med områder med urskogspreg, artsrik flora og en interessant dynamikk mellom gran og fjellbjørkeskog, bør man anta at det både kan være viktige naturtyper i området og ikke-registrerte rødslistearter. Rødlistearter i området vil være sannsynlig at man finner på rikbarkstrær som osp og selje. Det er i tillegg stor sannsynlighet for at det hekker rødlisteartede fugler i området. Føre-var-prinsippet, naturmangfoldlovens 9, må derfor beaktes. Det er ikke dokumentert at lavtflyging med helikopter er til vesentlig skade på naturmangfoldet utenom hekke- og yngletid. Slik flyging vil derfor i første rekke være til forstyrrelse for det allmenne friluftslivet. Skjørlægda er et av de mest attraktive turmålene i nasjonalparken. Den største friluftsaktiviteten er knyttet til juli og august. I Skjørlægda er det ei foreningshytte som eies av Vefsn Jeger- og fiskeforening, to åpne husvær som eies av Statskog, samt ei hytte som fungerer norgesnasjonalparker.no 2-10-

11 som rekonstruksjon av krigsminne og som eies av Oladalens venner. Vefsn- jeger og fiskeforening og Oladalens venner har dispensasjon til å frakte varer og utstyr med snøskuter til sine hytter. Til de to åpne husværene fraktes utstyr av SNO som del av oppdraget fra nasjonalparkstyret. En evt forstyrrelse må betraktes å være kortvarig i forbindelse med landing og take off og den samlede belastningen på området vurderes derfor som akseptabel, jf naturmangfoldlovens 10. Naturmangfoldlovens 11 og 12 har ikke relevans i denne saken. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt v/ Haustreis 8680 TROFORS Torstein Appfjell Statens Naturoppsyn Trofors Trofors 8680 TROFORS jernbanestasjon Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ Miljødirektoratet Postboks TRONDHEIM Sluppen Statskog SF Postboks NAMSOS Sentrum Vefsn kommune Postboks Mosjøen Naturvernforbundet i Nordland norgesnasjonalparker.no 3-11-

12 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 36/ Prosjektplan besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman LVO Forvalters tilrådning Vedlagte utkast til prosjektplan for besøksstrategi vedtas. -12-

13 Prosjektplan: Besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde Uberørt villmark en grunn til å besøke Lomsdal-Visten? Foto: Carl Norberg. -13-

14 1. Mål og bakgrunn Formål Formålet med prosjektet er å øke kvaliteten på besøksforvaltningen i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Besøksforvaltningen skal ivareta naturverdiene, gi bedre opplevelser for brukerne og øke muligheten for lokal verdiskapning rundt verneområdene. Bakgrunn Prosjektet har bakgrunn i Miljødirektoratet sitt prosjekt «Merkevarestrategi og besøksforvaltning for Norges nasjonalparker». Andre vernekategorier, besøkssentre, nasjonalparkkommuner og -landsbyer er også aktører under merket. Merkevarestrategien legger føringer for hvordan vi skal bygge opp kommunikasjonen om områdene, og beskriver hvordan aktørene under merket skal ta en aktiv rolle i å gi besøkende i verneområdene gode opplevelser av høy kvalitet og legge til rette for verdiskaping, samtidig som naturen ivaretas. Besøksstrategier er en del av arbeidet med den nye merkevarestrategien. En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn, overvåking etc.) som er nødvendig for å: 1. Ivareta verneverdiene i verneområdene og natur- og kulturverdiene i randsonen 2. Gi de besøkende en god opplevelse 3. Legge til rette for verdiskaping i lokalsamfunnene rundt verneområdene. Verneområdeforvaltningens primære oppgave er å forvalte de vernede områdene for å ivareta naturverdiene på lang sikt. Samtidig skal besøksforvaltningen legge til rette for og styre bruken av et verneområde, slik at opplevelsene for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt. Det er utarbeidet en veileder for besøksforvaltning i norske verneområder. Veilederen beskriver hvordan forvaltningsmyndigheten kan bruke besøksforvaltning som verktøy i en strategisk og god forvaltning av verneområdene, for at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen skal bli størst mulig, samtidig som forståelse for vernet økes og verneverdiene ivaretas. En besøksstrategi skal ikke være en reiselivsstrategi, det er det næringas ansvar å utarbeide. Ett av hovedmålene med en besøksstrategi er imidlertid å støtte opp under reiselivets satsinger. Ei bra besøksforvaltning forutsetter at forvaltningsmyndigheten ser verneområdet i sammenheng med områdene rundt, særlig randsona. Arbeidet må også ha et langsiktig perspektiv og besøksforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I tillegg til kunnskap om verneverdiene er det behov for kunnskap om de besøkende og det reiselivs- og forvaltningssystemet verneområdet er en del av. I Lomsdal-Visten har vi dessuten helårs reindrift i stort sett hele verneområdet og også store områder som brukes til saubeite. -14-

15 Begrepsavklaring: BESØKSFORVALTNING vil si å legge til rette for og styre bruken av et verneområde slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. En BESØKSSTRATEGI er en plan for hvordan besøksforvaltningen skal gjennomføres for verneområdet - et verktøy for god forvaltning. Besøksstrategien vil vise hvilke tiltak som er nødvendige for å balansere verneverdiene, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interessene. PRINSIPP: Dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelsen av verneverdiene tillegges størst vekt. Prosjektmål Effektmål Øke kvaliteten på besøksforvaltningen i og i tilknytning til Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde Styrke vern av naturverdiene i verneområdet Gi bedre opplevelser og skape økt stolthet, begeistring og oppslutning om verneområdene Økt verdiskaping i tilknytning til verneområdet Resultatmål Lage en godt forankret, gjennomtenkt, og praktisk gjennomførbar besøksstrategi. Implementere alle deler av besøksstrategien i henhold til tidsplan. Implementere merkevarestrategien for Norges nasjonalparker som del av besøksforvaltningen. Prosessmål Økt kunnskapsgrunnlag i forvaltningen av verneområdene: naturgrunnlag, brukere og reiseliv Bedre samarbeid mellom forvaltningsmyndighet, brukere, kommuner, fylkeskommune, reiselivsnæring, andre offentlige og private nærings-/kulturaktører Målgruppe Nasjonalparkstyret Grunneiere Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og i noen grad Voengelh-Njaarke Øvrig beitenæring Brønnøy, Vevelstad, Vefsn og Grane kommuner og Nordland fylkeskommune Reiselivsaktører med aktivitet i og rundt verneområdene Frivillige organisasjoner som turistforeninger, jeger- og fiskeforeninger, lokallag av Naturvernforbundet m.fl. Ulike fag- og utdanningsinstitusjoner som Sijti Jarnge, Helgeland Museum, grunn- og videregående skoler, Nord Universitet m.fl. -15-

16 2. Gjennomføring av prosjektet Prosjektleveranser: Hva skal vi gjøre? 1. Lage en besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde 2. Gjennomføre nødvendige forundersøkelser 3. Prosjektere og gjennomføre tiltakene i besøksstrategien Prosjektorganisasjon: Hvem gjør hva? Prosjekteier og styringsgruppe Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Mandat: Eier og styrer prosjektet. Overordnet ansvar for prosjekt og prosjektresultat. Prosjektleder Nasjonalparkforvalter Mandat: Ansvarlig for gjennomføring, utarbeiding av besøksstrategi, planlegge, styre og administrere. Sekretær. Prosjektmedarbeidere Lokal SNO og evt innleide ressurser Mandat: Levere undersøkelser/rapporter ihht bestillinger. Referansegruppe Rådgivende utvalg Administrativt kontaktutvalg Samarbeidsgruppe bestående av reiselivsaktører, Statens vegvesen (nasjonal turistveg), reinbeitedistrikt og rådgivende utvalg. Mandat: Gi innspill og bidra til faglig og lokal forankring -16-

17 3. Kunnskapsgrunnlag Kunnskap om verneverdier, reiseliv og brukere er nødvendig for å få en god besøksstrategi. Langt på veg er dette kunnskap vi har i dag gjennom arbeidet som ble gjort under verneplanprosessen og med fylkesdelplanen. I besøksstrategien bør det vises til hva som finnes av tilgjengelig kunnskap, det bør lages kart som viser soner/areal med sårbar natur, hvilke areal som blir benyttet av reiselivet og infrastruktur i/i tilknytning til verneområdet. Følgende kunnskap må skaffes: 1. Verneverdier Artskunnskap Skjørlægda. I de tidligere naturreservatene ble det ikke gjort kartlegginger under verneprosessen. Framfor alt i Skjørlægda er det svært mangelfull kunnskap samtidig som det er et mye brukt område så her bør det innhentes kunnskap. Kartlegging rovfugl. Kartlegging av kongeørn er god. Jaktfalk er omtalt som en karaterart i parken, men det er dårlig dokumentert hekkeområder osv. Kunnskap om verneverdier og formidling rundt grotter/karstområder. Den mest sårbare naturen vi har som samtidig har et potensiale for formidling/opplevelser. 2. Reiseliv/friluftsliv Samlet oversikt over reiselivsnæring og aktiviteter som berører verneområde og randsone. Kunnskap om reiselivsstrategier Kunnskap om tilreisende besøk: Hvem er de, hvorfor kommer de hit? Kunnskap om utenlandske turister: Hvordan nå de med informasjon? Lokale brukere 3. Næringsvirksomhet Samlet oversikt over reindriftas bruk (nye kart er underveis med distriktsplan) Samlet oversikt over områder som blir brukt til saubeite -17-

18 4. Tidsplan og milepælsplan Aktivitet/milepæl Tidsplan Ansvarlig Gjennomfører Vedtak om oppstart Juni 2016 Np-styret Np-styret Lage reiselivsanalyse 1. september des. Lage prosjektplan August 2016 Np-styret Forvalter Kartlegging Skjørlægda Sommer 2017 Forvalter Tjenestekjøp Kartlegging rovfugl Vårvinter 2017 Forvalter SNO Kunnskapsinnhenting/ formidling grotter/karst Sommer 2017 Forvalter Tjenestekjøp Oversikt reiselivsaktører Desember 2016 Forvalter Forvalter/ kommuner Oversikt reiselivsstrategier Desember 2016 Forvalter Forvalter/ kommuner Kunnskap om de besøkende Sommer 2017 Forvalter SNO/ tjenestekjøp Oversikt reindriftas bruk Desember 2016 Forvalter Forvalter/ FMNO - LARA Oversikt øvrig beitenæring Desember 2016 Forvalter Forvalter Sammenstilling av kunnskapsgrunnlag Høst 2017 Forvalter Forvalter Utarbeide besøksstrategi Vinter 2017/2018 Forvalter Forvalter/Npstyre/RU Vedtak besøksstrategi April 2018 NP-styre Np-styre/MDIR Prosjektering og gjennomføring av tiltak Np-styre Forvalter/ kommuner/ tjenestekjøp -18-

19 5. Budsjett Aktiviteter/tiltak Merknader Oppstart, infomøter Kartlegging Skjørlægda Tjenestekjøp Kartlegging rovfugl Tjenestekjøp Kunnskapsinnhenting/ formidling grotter/karst Kunnskap om de besøkende Utarbeide besøksstrategi Prosjektering og gjennomføring av tiltak Tjenestekjøp Tjenestekjøp, innkjøp av utstyr Møter, reiseutgifter eksterne deltakere?? Tiltaksmidler i hht plan -19-

20 6. Oppfølging og kontroll I samband med oppstart inviteres det til åpne informasjonsmøter. Møter med referanse- /samarbeidsgrupper og ressurspersoner/ressursgrupper gjennomføres etter behov, med invitasjon i god tid i forkant. Møtereferat skal legges ut på nasjonalparkstyre.no. Nasjonalparkforvalter sørger for en løpende dialog og informasjonsutveksling med styreleder og muntlig til hele nasjonalparkstyret på styremøtene. Tiltaksplanen (vedlegg til forvaltningsplan) oppdateres gjennom årlig styrevedtak. Kritiske suksessfaktorer Kvaliteten på besøksstrategien For å få en god besøksforvaltning, må besøksstrategien være gjennomtenkt og praktisk gjennomførbar. Derfor må strategien bygges på et solid kunnskapsgrunnlag, og på medvirkning fra reiselivet og brukerne av områdene Forankring av besøksstrategien Dersom ikke strategien har forankring i reiselivet og blant brukerne, risikerer man at tiltakene i strategien ikke får ønsket effekt, og troverdigheten til forvaltningen kan bli svekket. Et solid kunnskapsgrunnlag og skikkelig medvirkning skal føre til en god forankring. Finansiering Dersom det ikke blir bevilget tilstrekkelig med midler til prosjektering og gjennomføring av tiltakene i besøksstrategien, vil ikke strategien få ønsket effekt, og troverdigheten til forvaltningen kan bli svekket. Arbeidskapasitet hos forvalter Samarbeid med andre aktører For å lykkes må vi ha lagspillere som drar litt av lasset: Reiselivsorganisasjoner, kommuner, næringsselskap. -20-

21 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 37/ Høring - kystsoneplan - Brønnøy kommune Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret besvarer høringsbrev fra Brønnøy kommune med foreslåtte høringsuttalelse. Bakgrunn Kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna, Leirfjord, Træna, Lurøy og Rødøy fattet i 2013 vedtak om samarbeid om interkommunal Kystsoneplan. Parallelt har Brønnøy kommune jobbet med rullering av kommuneplanens arealdel, og relevante innspill fra kommuneplanprosessen har blitt vurdert i forbindelse med den interkommunale planprosessen. Kommunens faste utvalg for plansaker har sendt forslaget, med sine forslag til endringer, ut på høring. land. Forslag til høringsuttalelse Nasjonalparkstyret tar ikke stilling til de foreslåtte planmessige forholdene, da disse er utenfor området styret har ansvar for. Nasjonalparkstyret vil likevel benytte anledningen til å komme med noen tilbakemeldinger rundt konsekvenser og oppfølging av akvakultur i området. Det er i dag flere oppdrettsanlegg (både laks og blåskjell) i umiddelbar nærhet av verneområdegrensene. Årlig er det problem med at materiale sliter seg fra anleggene og blir liggende som søppel i strandsonen. I juni gjennomførte SNO en ryddeaksjon i strandsonen i Brønnøy på vegne av nasjonalparkstyret og det ble fraktet rundt 20m 3 til kontainer på Nevernes. Storparten av dette var avfall fra anleggene. På grunn av værforhold og arbeidsmengde ble ikke hele strandgrensen for nasjonalparken ryddet. Områdene utenfor verneområdet ble heller ikke ryddet. Nasjonalparkstyret har så langt slitt med å få tiltakshaverne til å rydde opp etter seg. Når styret bekoster en slik ryddeaksjon betyr det at man bruker midler som ellers kunne blitt brukt til andre -21-

22 skjøtsels-, informasjons- eller tilretteleggingstiltak. Nasjonalparkstyret ønsker derfor å benytte anledningen til å be Brønnøy kommune om å være tydelig mot tiltakshavere/fylkeskommune når konsesjoner skal gis/fornyes. Vi vil også be om at kommunen i større grad bruker sine muligheter som forurensningsmyndighet og pålegger tiltakshaverne opprydding. -22-