BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN BARNEKIRURGI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Etter gjennomgått del 3 i spesialistutdanningen skal legen kunne undersøke, planlegge relevant utredning og behandle, inkludert operere, barn med de vanligste tilstander i thorax (non-kardial), gastrointestinal- og urogenital systemene. Legen skal ha kjennskap til mer spesielle tilstander innenfor de samme organsystemer og behandlingen av disse. Fordi barnekirurger behandler et svært bredt spekter av sjeldne tilstander, settes det ekstra store krav til barnekirurgers evne til å finne frem i litteratur om utredning og behandling av sjeldne tilstander og å ta kontakt i det internasjonale barnekirurgiske miljøet. Barnekirurger behandler et stort antall tilstander som gir kroniske helseutfordringer som påvirker barnets psykososiale helse og også dets familie. Derfor må barnekirurger har god evne til å samhandle med et stort tverrfaglig behandlingsteam, pasienten og dennes familie. I økende grad diagnostiseres medfødte misdannelser prenatalt, og det er viktig for barnekirurgen å kjenne til prenatal diagnostikk og behovet for informasjonssamtaler / tverrfaglige møter på dette feltet. Barnekirurgi er et fag hvor man behandler et stort antall diagnoser og hvor mange av diagnosene er svært sjeldne. Derfor vil det være naturlig at en lege i spesialisering har ett eller to profilområder som vedkommende konsentrerer seg om i den siste delen av spesialiseringen. Legen vil da oppnå mer utdypende kunnskap og ferdigheter for noen tilstander og inngrep. Eksempler på profilområder vil være gastrokirurgi, nyfødtkirurgi, urogenital kirurgi, onkologisk kirurgi, hepatobiliær kirurgi.

3 KURSOVERSIKT Kommentar Obligatoriske kurs i nyfødtkirurgi i urologi Kasuistikkbasert nyfødtkirurgi kurs Kasuistikkbasert urologikurs Kasuistikkbasert gastrokurs Oxford kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons Cambridge kurs arrangert av British Association of Pediatric surgeons eller European Association of Pediatric Surgeons

4 PROSEDYRELISTE Minimumsantall Nyfødtkirurgi (inkluderer barn tom 44 gestasjonsuke) Førsteoperatør Assistent Øsofagusatresi 3 3 Diafragmahernie 3 3 Operasjon for NEC, volvulus, tarmatresi, ileus o.l Lyskebrokk 5 5 Bukveggsdefekter 5 3 Peritonealt dialyserkateter 2 Stomi 10 5 Minimumsantall Gastrokirurgi Førsteoperatør Assistent Brokk (inguinal, umbilical, ventral, evt andre) (Minst 5 laparoskopiske) 40 Gastrostomi /jejunostomi (Minst 5 laparoskopisk assistert) 20 Pylorushypertrofi 8 5 Colostomi/tynntarmstomi 20 Appendektomi 20 Diagnostisk/terapeutisk laparoskopi 15 Appendikostomi 8 5 Endoluminal skopi 5 15 Operasjon for anorectal malformasjon eller Mb Hirshcsprung 5 Fundoplikasjon 5 Lever/galle/pancreasinngrep 5 Minimumsantall Urologi Førsteoperatør Assistent Nyreinngrep (nefrektomi, heminefrektomi, nyrebekkenplastikk) Hypospadi, epispade Testisretensjon, hvorav 5 er 2. Seanse Fowler -Stephens 30 Fimose, Circumcisjon 10 Ureterreimplantasjon 3 Cystoskopi 30 Cystometri 5 Hydroceleoperasjon 10 Injeksjonsbehandling ureter / uretra 5 5 Reseksjon av uretralklaffer 5 Operasjon for testistorsjon 3 Operasjon for urininkontinens 3 Urachusanomali 3 Flowmetri 10 Minimumsantall Thoraxkirurgi Førsteoperatør Assistent Thoraxdren 3 Torakotomi (kan inkludere nyfødte) 4 Torakoskopi 2

5 Minimumsantall Svulster Førsteoperatør Assistent Nevroblastom 2 Nyresvulst 2 Germinalcellersvulst 1 Ovarialsvulst 3 Minimumsantall Generell kirurgi Førsteoperatør Assistent Centralt venøst kateter 20 ANDRE ANBEFALTE LÆRINGSAKTIVITETER Årlig OSATS (Objective structured assessment of technical skills)

6 BAK-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Nyfødtkirurgi urogenitale tilstander hos nyfødte Ha kunnskap om de vanligste barnekirurgiske tilstandene i urogenitaltrakten, herunder hydronefrose, urethraklaffer, kryptorkisme, testistorsjon, nyresvikt og misdannelser, og beherske initial utredning og behandling. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs i Nyfødtkirurgi Tilbakemelding fra kollegaer og andre profesjoner Evaluering fra veileder Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi BAK-002 Nyfødtkirurgi lyskebrokk hos nyfødte Ha god kunnskap om lyskebrokk hos nyfødte. Beherske utredning, diagnostikk, reponering, definitiv behandling og oppfølging. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs i Nyfødtkirurgi Operere > 5 nyfødtbrokk Evaluering fra veileder Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi BAK-003 Nyfødtkirurgi vaskulære malformasjoner Ha kunnskap om initial vurdering og diagnostikk av medfødte vaskulære malformasjoner (hemangiomer, lymfangiomer) og halsfistler. Ha kunnskap om definitiv behandling og oppfølging. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs i Nyfødtkirurgi Evaluering fra veileder Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi. BAK-004 Nyfødtkirurgi endokrinologi Ha kjennskap til utredning, behandling og oppfølging av de vanligste relevante tilstandene i det endokrine system, herunder thyroidea, parathyroidea, pankreas og binyrer. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs i Nyfødtkirurgi Evaluering fra veileder Bestått kursprøve i nyfødtkirurgi. BAK-005 Nyfødtkirurgi akutt abdomen hos nyfødte Ha god kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved akutt abdomen hos nyfødte. Beherske definitiv behandling og ha kunnskap om følgetilstander og langtidsprognose. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs i Nyfødtkirurg Operere > 10 laparotomier +/- definitiv behandling Evaluering av veileder Bestått kursprøve nyfødtkirurgi

7 BAK-006 Nyfødtkirurgi medfødte misdannelser i toraks Ha kunnskap om symptomer, diagnostikk og initial resuscitering ved medfødte misdannelser i toraks. Ha kunnskap om definitiv behandling, andre assosierte tilstander, følgetilstander og langtidsprognose. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs Nyfødtkirurgi Operere > 3, assistere > 3 Evaluering av veileder Bestått kursprøve nyfødtkirurgi BAK-007 Nyfødtkirurgi diafragmahernie Ha god kunnskap om medfødte mellomgulvsbrokk. Beherske initial utredning og behandling. Ha kjennskap til prenatal diagnostikk. Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs Nyfødtkirurgi Operere > 3, assistere > 3 Evaluering av veileder Bestått kursprøve nyfødtkirurgi BAK-008 Nyfødtkirurgi bukveggsdefekter Ha god kunnskap om medfødte bukveggsdefekter. Beherske initial utredning og behandling. Ha kunnskap om oppfølging, andre assosierte tilstander og behandling av langtidsproblemer. Nasjonalt nyfødtkirurgi kurs Oxford kurs Nyfødtkirurgi Operere > 5, assistere > 3 Evaluering fra veileder Bestått kursprøve nyfødtkirurgi BAK-009 Perioperativ behandling barnehelse og barnets plass i familien Ha kunnskap om det spesielle med å behandle barn som er syke og om å forholde seg til foreldre til syke barn. Ha kunnskap om trygderettigheter og behov for tverrfaglig oppfølging. Evaluering av veileder BAK-010 Perioperativ behandling det kritisk syke barn behandlingsvalg Ha kunnskap om det spesielle med å behandle kritisk syke barn og det å forholde seg til deres foreldre. Ha kunnskap om betydning av tverrfaglig tilnærming. Evaluering av veileder

8 BAK-011 BAK-012 Perioperativ behandling ernæring /væskebehandling Ha god kunnskap om barns spesielle fysiologi. Selvstendig kunne vurdere hemodynamikk, væskebalanse og ernæringsstatus hos barn. Kjenne til indikasjoner for sondeernæring og total parenteral ernæring. Selvstendig kunne beregne væskebehov og kunne sette opp intravenøse og enterale ernæringsprogram/væskeprogram for barn. Perioperativ behandling medikamentell behandling Ha god kunnskap om medikamentvalg og dosering av medikamenter til barn, herunder smertelindring og retningslinjer for bruk av antibiotika. Nasjonale og internasjonale retningslinjer/oppslagsverk Evaluering av veileder Evaluering av veileder BAK-013 Perioperativ behandling preoperativ vurdering Selvstendig kunne innhente relevant preoperativ pasientinformasjon og bidra i risikovurdering før elektiv og akutt kirurgi. Deltagelse i vakt Evaluering av veileder BAK-014 Perioperativ behandling preoperativ informasjon Ha god kunnskap om risiko ved vanlige kirurgiske prosedyrer. Kunne formidle informasjon om relevant komplikasjonsfare til foreldre og alderstilpasset informasjon til pasienten. Evaluering av veileder BAK-015 Perioperativ behandling postoperativ oppfølging og komplikasjoner Ha god kunnskap om kort- og langtidskomplikasjoner ved vanlige kirurgiske inngrep. Beherske postoperativ oppfølging av barn som har gjennomgått akutt og elektiv kirurgi. Evaluering av veileder BAK-016 Gastrokirurgi brokk Ha god kunnskap om og beherske utredning, diagnostikk, definitiv behandling og oppfølging av lyskebrokk, navlebrokk og epigastriske brokk. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Operere til sammen > 40 barnebrokk Evaluering fra veileder

9 BAK-017 BAK-018 Gastrokirurgi medfødte tilstander i anorektalregionen Ha god kunnskap om medfødte misdannelser i anorektalregionen og utredning av disse, herunder anorektale malformasjoner, Hirschsprung sykdom og svulster. Beherske initial behandling. Ha kunnskap om definitiv behandling og langtidsoppfølging av disse tilstandene. Gastrokirurgi ervervede tilstander i anorektalregionen Ha kunnskap om utredning og behandling av ervervede tilstander i anorektalregionen, herunder perianal abscess/fistel, rektalprolaps, analfissur, og rektalblødning.. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Assistere/operere > 5 medfødte anorektal tilstander. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Assistere/operere > 5 Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-019 Gastrokirurgi inflammatorisk tarmsykdom Ha kjennskap til utredning og kirurgisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom, herunder Mb Crohn og ulcerøs colitt.. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-020 Gastrokirurgi akutt abdomen Beherske diagnostikk, utredning og behandling av akutt abdomen hos barn, herunder ileus, invaginasjon, appendicitt, Meckels divertikkel og ductus omphaloentericus.. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Operere > 40 appendicitter Operere > 5 ileus Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-021 Gastrokirurgi stomier Ha god kunnskap om indikasjon for stomi. Beherske etablering av stomi og behandling av komplikasjoner til stomier.. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale barnekirurgisk møter Operere > 10 stomier Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-022 Gastrokirurgi pylorusstenose Ha god kunnskap om og beherske utredning og behandling av pylorusstenose.. Barnekirurgisk gastrokurs Operere > 8 pylorusstenose Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs

10 BAK-023 Gastrokirurgi medfødte og ervervede spiserørssykdommer Ha kunnskap om utredning, behandling og langtidsoppfølging av H-fistel, achalasi, øsofagitt, øsofagusstriktur og gastroøsofageal reflukssykdom.. Barnekirurgisk gastrokurs. Internasjonale kurs Gastroskopere / blokke > 5 strikturer Assistere /operere > 5 fundoplikasjoner Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-024 Gastrokirurgi medfødte og ervervede tilstander i lever, galleveier, pankreas og milt Ha kjennskap til gallestenssykdom, gallegangsatresi, choledochuscyste, pankreatitt, splenomegali samt utredning og behandling av disse.. Barnekirurgisk gastrokurs Internasjonale kurs Assistere/operere > 5 galle/pancreas/lever inngrep Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-025 Gastrokirurgi ernæringsproblemer Beherske kirurgisk behandling av ernæringsproblemer, herunder etablering av gastro-/jejunostomi og behandling av komplikasjoner.. Barnekirurgisk gastrokurs Opererere > 20 gastro/jejunostomier Bestått kursprøve barnekirurgisk gastrokurs BAK-026 Urologi testistorsjon Ha god kunnskap om diagnostikk, komplikasjoner og langtidsresultater ved kirurgisk behandling av testisretensjon. Beherske kirurgisk behandling av testisretensjon. Operere > 30 hvorav > 10 laparoskopisk Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering på klinisk us. og operasjoner BAK-027 Urologi forhudssykdommer Ha god kunnskap om utredning og initial behandling av de vanligste tilstandene innenfor forhudssykdommer/omskjæring, herunder fimose, balanitis xerosa obliterans og parafimose. Ha god kunnskap om behandling av komplikasjoner og langtidsproblemer. Beherske operativ behandling av disse tilstandene. Operere > 10 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-028 Urologi hydrocele Ha god kunnskap om diagnostikk og beherske behandling av hydrocele testis og funiculi. Operere > 20 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.

11 BAK-029 Urologi hypospadi Ha kunnskap om utredning, operativ behandling, komplikasjoner og langtidsresultater etter operativ behandling av hypospadi. Beherske kirurgisk behandling av de enkleste formene for hypospadi. Operere > 10 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-030 Urologi urinleder og urinblære Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av vesicoureteral refluks, obstruktiv megaureter og ren duplex. Beherske operativ behandling av disse tilstandene. Cystoscopi > 20 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering BAK-031 Urologi nyre Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av nyre-/ureter-anomalier. Beherske operativ behandling av disse tilstandene.. Operere >10 nefrektomier HA plastikker, heminefrektomier ol. Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-032 Urologi urachus Ha god kunnskap om diagnostikk og indikasjon for operativ behandling av urachusanomalier. Beherske kirurgisk behandling av disse tilstandene. Klinisk praksis Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-033 Urologi nyresvikt Ha kjennskap til vurdering av nyrefunksjon og utredning av årsaker til nyresvikt hos barn. Beherske innleggelse av peritonealt dialysekateter. Operere > 2 PD-katetere Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-034 Urologi urethraklaffer Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av urethraklaffer. Beherske initial behandling. Legge inn > 2 suprapubisk kateter hos nyfødte Assistere > 3 reseksjon av uretraklaffer Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-035 Urologi akutt skrotum Ha god kunnskap om utredning og behandling av akutt skrotum. Beherske operativ behandling. Operert > 5 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering.

12 BAK-036 Urologi blæredysfunksjon Ha kunnskap om diagnostikk ved urininkontinens og kirurgisk behandling. Beherske utredning med cystometri og flowmetri. Deltagelse på tverrfaglig urologi møte. Flowmetri > 10 Cystometri > 3 Assistere > 3 Mitrofonoff, cutan ureterostomi ol. Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. BAK-037 Urologi komplekse urogenitale tilstander Ha kjennskap til utredning, behandling, komplikasjoner og oppfølging av blæreekstrofi, epispadi, urogenital sinus og persisterende kloakk. Assistere > 3 Tilbakemelding fra kollegaer/regelmessig evaluering. Bestått kursprøve barmeurologi (nasjonalt og internasjonalt BAK-038 Torakskirurgi toraksdren Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og legge toraksdren. Operativ aktivitet Operere > 3 BAK-039 Torakskirurgi torakotomi Ha god kunnskap om muskelbesparende teknikk, valg av nivå intercostalt ved forskjellige tilstander, komplikasjoner og oppfølging av disse. Operere > 4 BAK-040 Torakskirurgi torakoskopi Ha kunnskap om problemstillinger relatert til barnets størrelse, behov for spesielt utstyr og spesielle hensyn knyttet til anestesi ved torakoskopi hos små barn. Assistere/operere > 2 BAK-041 Torakskirurgi pneumotoraks Selvstendig kunne diagnostisere pneumotoraks hos barn og vurdere indikasjon for dren, annen operativ behandling, oppfølging og komplikasjoner. Assistere/operere > 2 BAK-042 Torakskirurgi empyem Ha kunnskap om utredning, behandling, oppfølging og komplikasjoner ved empyem hos barn. Deltagelse på operasjonsstuen

13 BAK-043 Mini-invasiv kirurgi (MIS) bakgrunn Ha kunnskap om indikasjon, muligheter, begrensninger og kontraindikasjoner knyttet til MIS på barn. Klinisk praksis Tilbakemelding fra kollegaer BAK-044 Mini-invasiv kirurgi (MIS) praktisk utførelse Ha kunnskap om ergonomi, utstyr, portplassering, leiring, spesielle fysiologiske forhold knyttet til CO2- insufflasjon og en-lunge ventilasjon. Klinisk praksis Tilbakemelding fra kollegaer BAK-045 Mini-invasiv kirurgi (MIS) teknikk Beherske intrakorporal suturteknikk og hensiktsmessig vevshåndtering. Beherske tilgjengelige hemostatiske teknikker/hjelpemidler. Klinisk praksis Trening i boks/simulator Tilbakemelding fra kollegaer BAK-046 Mini-invasiv kirurgi (MIS) eksplorativ laparoskopi Ha kunnskap om indikasjon for eksplorativ laparoskopi. Beherske systematisk undersøkelse av bukhulen. Klinisk praksis Operere > 15 Simulatortrening Tilbakemelding fra kollegaer BAK-047 Mini-invasiv kirurgi (MIS) endoluminal endoskopi Ha kunnskap om gastroskopi og ERCP, og kjenne indikasjoner for når det er aktuelt hos barn. Klinisk praksis Simulatortrening 5 gastrostokopier Tilbakemelding fra kollegaer BAK-048 Onkologi nevroblastom Ha kunnskap om nevroblastom, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller. Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer Assistere > 2 BAK-049 Onkologi Wilms tumor Ha kunnskap om Wilms tumor, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller. Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer Assistere > 2

14 BAK-050 Onkologi leversvulster Ha kunnskap om leversvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller. Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer BAK-051 Onkologi germinalcellesvulster Ha kunnskap om de vanligste germinalcellesvulster, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller. Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer Assistere > 1 BAK-052 Onkologi sarkom Ha kjennskap til de vanligste mesenkymale svulster hos barn, utredning i multidisiplinære team og behandling i henhold til gjeldende protokoller. Gjøre seg kjent med nasjonale retningslinjer BAK-053 Generell kirurgi og traume sårbehandling Ha god kunnskap om operativ og konservativ sårbehandling. Beherske behandling av infiserte sår. BAK-054 Generell kirurgi og traume abscesser og hematomer Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av abscesser og hematomer. Beherske kirurgisk drenasje av abscesser. Ha kunnskap om indikasjon for og kjennskap til prinsipper for radiologisk veiledet perkutan drenasje. BAK-055 Generell kirurgi og traume hud Ha kunnskap om vanlige medfødte og ervervede hudforandringer hos barn. Beherske kirurgisk teknikk for eksisjon av hudlesjoner på forskjellige deler av kroppen. Ha kjennskap til grunnleggende plastikkirurgiske prinsipper ved huddefekter. BAK-056 Generell kirurgi og traume halsregionen Ha kunnskap om medfødte anomalier i halsregionen. Ha kjennskap til kirurgisk behandling av mediale og laterale halscyster.

15 BAK-057 Generell kirurgi og traume basale kirurgiske prinsipper Beherske blottlegging av vener og arterier, og anleggelse av sentralt venekateter ved perkutan og åpen tilgang. Ha kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske teknikker. Operere > 20 CVK BAK-058 Generell kirurgi og traume traumebehandling Ha god kunnskap om mottak, vurdering og primærbehandling av barn med alvorlige skader, herunder prinsipper for hemostatisk nødkirurgi, skadebegrensende kirurgi og kirurgisk teknikk for å sikre frie luftveier. Ha kunnskap om bildediagnostikk hos traumepasienter og kjennskap til relevante intervensjonsradiologiske metoder. Deltagelse i vaktordning i akuttkirurgi ATLS-kurs Trening i skadebegrensende og hemostatisk kirurgi på kurs og om mulig gjennom behandling av pasienter Bestått kursprøve Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Klinisk tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og - aktivitet innen spesialiteten Internundervisning Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av barnekirurgiske pasienter. Selvstudium Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter / evaluering av veileder Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant barnekirurgisk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne vurdere og evaluere kvaliteten av barnekirurgiske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne videreformidle barnekirurgisk kunnskap. Delta i de undervisningsplikter avdelingen har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer

16 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

17 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.

18 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-33 FKM LM-34 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.

19 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).

20 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 FKM LM-60 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken arbeidsplass, andre deler av helse- og rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme ha for pasientgrupper spesialistens arbeid forståelse for at man er en del av en større tjeneste. omfatter. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet.

21 FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 FKM LM-72 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 FKM LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.