Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:15 15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:15 15:00 Eventuelt forfall, eller spørsmål om habilitet, skal meldes snarest på e-post til Har du ikke mulighet til å sende e-post, ring Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ingrid Aune ordfører Sissel Langås sekretær 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 1/18 PS 2/18 Protokoll - Valg av underskrivere Lovlighetskontroll av formannskapsak 85/17 - Interkommunalt samarbeid om infrastruktur. 2017/ PS 3/18 KS debatthefte - fovedtariffoppgjør /74 17 PS 4/18 Takst- og sonestruktur AtB, videre oppfølging 2017/ Referatsaker RS 1/18 Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget 2016/ Status i arbeidet med å få realisert bussrute via Saksvikkorsen til Vikhammeråsen Værnesregionen og veien videre. Midt-Trøndelag region Møteplan 2018 Agenda 12:15-14:00 Formannskap 14:00-15:00 Klagenemd 2

3 Saker til behandling PS 1/18 Protokoll - Valg av underskrivere 3

4 Ingen Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Lovlighetskontroll av formannskapsak 85/17 - Interkommunalt samarbeid om infrastruktur. Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder sitt vedtak i sak 85/17 Interkommunalt samarbeid om infrastruktur. Saken sendes Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for videre behandling. Vedlegg: Lovlighetskontroll i sak Saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Det er fremmet lovlighetskontroll av behandlingen i F-sak 85/17 Interkommunalt samarbeid om infrastruktur. Rådmannen mener saken ligger utenfor området for lovlighetsklager. Vedtaket om å ikke votere over endringsforslagets pkt. 2 og 3 vurderes som lovlig etter kommunelovens 34. Saksopplysninger Formannskapet behandlet den sak om å utrede interkommunalt samarbeid med Trondheim, Melhus, Stjørdal og Skaun om infrastruktur. Saken gjaldt en mulighetsstudie om samarbeid innenfor området teknisk infrastruktur. Eksempler på konkrete områder var lagt ved som et notat til saken. Her var nevnt blant annet veg-, vann- og avløpsanlegg, samarbeid om park- og grøntanlegg og ev. forvaltningsrettede oppgaver som fastsetting av gebyr. 4

5 Rådmannens innstilling var at Malvik kommune sammen med de nevnte kommunene skulle utarbeide og gjennomføre en mulighetsstudie. Formannskapsmedlemmene Lill Harriet Sandaune (FrP) og Eva Lundemo (H) fremmet følgende endringsforslag: 1. Formannskapet mener at interkommunale samarbeid om viktige kommunale oppgaver bidrar til å flytte for mye makt og myndighet bort fra folkevalgte organ. Formannskapet vedtar derfor at det ikke skal inngås interkommunalt samarbeid om infrastrukturområdet. 2. Formannskapet mener at en større og mer robust kommune må vurderes på nytt for å sikre kompetanse og kvalitet på tjenesteytingen, herunder større og mer attraktive fagmiljø som skal løse kommunens lovpålagte oppgaver i fremtiden. Formannskapet ber derfor rådmannen forberede en folkeavstemning i Malvik angående kommunesammenslåing med Trondheim eller Stjørdal kommuner. En eventuell deling av Malvik kommune må også tas med som et mulig alternativ. 3. Formannskapet ber rådmannen komme tilbake med en sak som redegjør for dette arbeidet, samt en fremdriftsplan for gjennomføring av folkeavstemning. Det ble votert over om det kunne stemmes over endringsforslagets punkt 2 og 3. Et flertall på fem mot to avgjorde at det ikke skulle stemmes over punkt 2 og 3 i endringsforslaget. Endringsforslagets punkt 1 ble deretter satt opp mot innstillingen. Innstillingen ble vedtatt med fem mot to stemmer. Flertallet på fem hadde denne protokolltilførselen: Formannskapet oppfatter at mulighetsstudien primært omfatter infrastruktur som vann, avløp og vei/gatelys. Saksdokumentet er likelydende i de fem kommunene og er således ikke å betrakte som uttrykk for situasjonen i Malvik spesifikt. Formannskapsmedlemmene Sandaune og Lundemo og kommunestyremedlem Terje Hansen (FrP) leverte den en lovlighetsklage på vedtaket. De argumenterer i klagen med at forslagene må kunne sees i rimelig sammenheng med den saken som var til behandling, se vedlegg. Reglene for lovlighetsklage går fram av kommuneloven 59, og kravet om at forslag må ha en rimelig sammenheng med den saken som er til behandling finner vi i kommuneloven 34 og kommentarer til denne. Regler om behandling av saker som ikke er oppført på saklisten går også fram av 6 i «Reglement for formannskapet». Økonomiske konsekvenser for kommunen Lovlighetskontrollsaken har, isolert sett, ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Vurdering Er det hjemmel for å kreve lovlighetskontroll av vedtaket? Etter kommunelovens 59 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret, innen en frist 5

6 på tre uker, bringe en avgjørelse truffet av folkevalgt organ inn for fylkesmannen for lovlighetskontroll. Signert klage er kommet inn fra de tre kommunestyrerepresentantene innen tidsfristen. Det er et krav at lovlighetskontrollen skal gjelde en «avgjørelse». I 2009 ble det føyd til et nytt andre punktum i paragrafen som betyr en begrensning mot såkalte prosessuelle avgjørelser. Det er antatt at det dermed er en snever forståelse av begrepet «avgjørelse» som skal legges til grunn. (Gyldendal rettsdata, kommuneloven 59, note 958 og 962.) Oppregningen begrenser dermed lovlighetskontrollen av prosessuelle avgjørelser til avgjørelser om habilitet og om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører. Rådmannen mener at voteringen over om endringsforslagene skulle behandles, er en prosessuell avgjørelse som faller utenfor begrepet «avgjørelse». Det kan derfor ikke kreves lovlighetskontroll av vedtaket slik rådmannen vurderer det. Har forslaget «en rimelig sammenheng» med saken som var oppe til behandling? Dersom formannskapet skulle komme til at denne saken faller inn under lovlighetskontrollen, vil rådmannen for ordens skyld også drøfte holdbarheten i den vurderingen som ble gjort av flertallet i møtet. Kommunelovens 34 handler om at det kan fattes vedtak også i saker som ikke er ført opp på saklisten, og den retten møteleder eller 1/3 av medlemmene har til å motsette seg dette. Denne regelen gjelder egentlig nye saker, ikke nye forslag til vedtak i en sak på saklista. I lovkommentaren, Gyldendal rettsdata, kommuneloven 34, note 645, står det likevel: Det står ethvert medlem fritt å fremme nye forslag i en sak som er oppført på dagsordenen, inntil denne er tatt opp til votering. Den eneste begrensning her er at det fremsatt forslag må ha en rimelig sammenheng med den sak som er under behandling. I motsatt fall må det anses som forslag i ny sak og henvises til behandling i forbindelse med denne. Verken kommuneloven eller forvaltningsloven definerer nærmere hva som skal anses som en og samme sak. Protokolltilførslene fra flertallet og fra ordfører anses som en begrunnelse for at endringsforslagets punkt 2 og 3 oppfattes som en ny sak fordi forslagene ikke har tilstrekkelig sammenheng med saken om interkommunalt samarbeid om infrastruktur. Sakstittelen er «Interkommunalt samarbeid om infrastruktur». Eksemplene som knyttes til mulighetsstudien er begrenset til interkommunalt samarbeid omkring området teknisk infrastruktur. Det er ikke noe i saken som angir at det skal utredes samarbeid på andre områder, langt mindre at en folkeavstemming om kommunesammenslåing skal vurderes som alternativ til et interkommunalt samarbeid på området teknisk infrastruktur. Rådmannen mener derfor at forslagene må anses som en ny sak som ordfører eller 1/3 av møtedeltakerne hadde hjemmel for å motsette seg ble behandlet. Vedtaket anses derfor som «blitt til på lovlig måte», jf. kommuneloven 59 nr. 4, bokstav c. Øvrige vilkår. Vilkårene i 59 nr. 4 bokstav a (er innholdsmessig lovlig) og b (er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse) anses oppfylt. Vedtaket strider ikke mot gjeldende rett. Det ligger videre innenfor formannskapets myndighet etter delegeringsreglementet 3.3 å fatte et slikt vedtak. Paragrafen lyder slik: 6

7 Med hjemmel i kommunelovens 8 nr. 3 delegerer kommunestyret til formannskapet å fatte vedtak i alle saker som kommunestyret etter samme lov har myndighet til å behandle og delegere, og som kommunestyret ikke har vedtatt å legge til annet organ. 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 Arkiv: 510 Arkivsaksnr: 2018/74-1 Saksbehandler: Christine Elveland Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ KS debatthefte - Hovedtariffoppgjør 2018 Rådmannens innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens svar på KS sine spørsmål. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Debatthefte KS-spør Sammendrag: I KS debatthefte presenteres det økonomiske grunnlaget for hovedtariffoppgjøret 2018, og KS ber om innspill til fordeling av den disponible rammen. I tillegg stilles det spørsmål om pensjon, mulig reforhandling av IA-avtalen og hvordan KS skal forholde seg til statlige pålegg om bemanningsnormer og kompetansekrav. I saken beskrives dette nærmere. Avslutningsvis svarer rådmannen på KS sine spørsmål. Saksopplysninger: Hovedtariffoppgjøret 2018 I 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det kan forhandles om hele Hovedtariffavtalen (HTA), og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. HTA er et sentralt virkemiddel for at kommunene skal kunne levere tjenester av god kvalitet. Hvis partene ikke kommer til enighet under forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Dersom det ikke oppnås enighet i meklingen kan det bli streik. 17

18 KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS sine vedtekter skal HTA vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Særavtaleforhandlinger godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. KS har nå sendt ut årets debatthefte for å sikre bred forankring hos medlemmene gjennom politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene. Formannskapet fikk debattheftet til orientering i sitt møte 4. desember Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. De økonomiske rammene: Etter nesten tre år med nedgangskonjunktur har veksten i norsk økonomi tatt seg noe opp, og det ventes en moderat reallønnsvekst i KS bidrar gjennom det inntektspolitiske samarbeidet til et ansvarlig lønnsoppgjør der resultatet i frontfaget legges til grunn. Resultatet av mellomoppgjøret i 2017 gjør at en god del av rammen for lønnsoppgjøret i 2018 allerede er brukt. Virkningstidspunkt for tillegg i 2017 sammen med anslått lønnsglidning bidrar til at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Den disponible rammen kan brukes til ett eller flere økonomiske elementer. Det er vanligvis generelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godgjøringer, for eksempel kvelds- og helgetillegg. Det må vurderes om midlene som er til disposisjon i årets oppgjør vil gi muligheter til å benytte alle tre elementer. Pensjon: Det arbeides for tiden med å få på plass endringer i offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Arbeids- og sosialministeren leder arbeidet fordi det berører både statlig og kommunal sektor. I staten er tjenestepensjonsordningene lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget, mens tjenestepensjonsordningene i KS tariffområde er hjemlet i HTA og endringer må gjennomføres gjennom forhandlinger. Det blir derfor viktig å følge arbeidet med pensjonsreformen utover vinteren for eventuelt å kunne bringe det inn i hovedtariffoppgjøret. KS har som mål for tilpasningene i ny offentlig tjenestepensjon at ordningene skal oppleves som gode og trygge og dermed bidra til styrket rekruttering. Det blir viktig med mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne og begrensninger i kostnadsveksten. IA-avtalen reforhandling: IA-avtalen ble inngått mellom arbeidslivets parter og staten i 2001, for å bidra til redusert sykefravær, øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve eldre arbeidstakeres avgangsalder. Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned, og det er utviklet flere virkemidler og regelendringer på nasjonalt nivå for å bidra til reduksjon av sykefraværet. 18

19 I kommunesektoren har fraværet økt i samme periode, fra 8,4 til 9,6 prosent. Det vil si at ca. 1 av 10 er borte fra jobb hver dag på grunn av sykdom. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse- og omsorg og barnehager. Det er imidlertid store forskjeller i sykefraværet mellom kommunene. I Malvik kommune var sykefraværet 8 prosent ved utgangen av andre tertial ,5 prosent av de ansatte i kommunal sektor oppgir å ha redusert funksjonsevne. Dette er høyere enn for staten og privat sektor. Avgangsalderen i kommunal sektor har imidlertid økt og er nå 63,9 år mot 61,5 år i I Malvik kommune var gjennomsnittsalderen for overgang fra aktiv stilling til hel eller delvis ytelse i år for AFP og alderspensjon (11 tilfeller) og 57,9 år for AFP, alderspensjon og uførepensjon (26 tilfeller totalt). IA-avtalen har vært reforhandlet flere ganger og nåværende avtale utløper ved utgangen av KS ønsker innspill fra medlemmene særlig om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer og tiltak for å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid. Bemanningsnormer og kompetansekrav: KS spør i debattheftet om hvordan de på vegne av medlemmene skal forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav. Bakgrunnen er flere lovkrav og forslag knyttet til bemanning og kompetanse. Bindende krav på virksomhetsnivå vil kunne begrense lokaldemokratiets og arbeidsgivers handlingsrom. KS viser også til usikkerhet knyttet til om kommunene kompenseres økonomisk fullt ut ved innføring av slike normer. I noen tilfeller vil innføring av bemanningsnormer på ett område innebære at man må omprioritere fra andre tjenesteområder. Særlig aktuelt er diskusjonen om lærertetthet og kompetansekrav i skole og den foreslåtte bemanningsnormen i barnehage. Spørsmål til debatt: I debattheftet for 2018 stilles det fire spørsmål. Rådmannen har formulert forslag til svar på spørsmålene. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (for eksempel generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Svar: Behovet for generelle tillegg må prioriteres foran lokal pott da 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Lokale forhandlinger er svært tidkrevende for begge parter, og dersom det skal gjennomføres lokale forhandlinger må det være en viss størrelse på potten. 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Svar: I ny offentlig tjenestepensjon må det legges vekt på en ordning som både nåværende og fremtidig ansatte oppfattes som god og trygg. Dette vil bidra til å styrke rekrutteringsarbeidet, og gi kommunal sektor et fortrinn i arbeidet med å få rekruttert ansatte med god kompetanse. En god pensjonsordning gjør kommunene til attraktive arbeidsgivere. 19

20 Samtidig er det viktig for arbeidsgiver at utgiftene til pensjon er forutsigbare, og at det ikke gir økninger i kostnadsveksten. 28 prosent av kommunalt ansatte har særaldersgrense. Rådmannen ser behovet for at KS ser nærmere på disse, samtidig som det er viktig å respektere fremforhandlede rettigheter. Partene må sammen finne løsninger som sikrer de ansattes interesser, kommunenes behov og en bærekraftig økonomisk samfunnsutvikling. 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? Svar: Rådmannen viser til IA-avtalen Underveisvurdering der det blant annet heter: «Oppfølgingsgruppen for IA-avtalen bør få i oppdrag å vurdere nærmere hvilke tema og problemstillinger man har behov for mer kunnskap om og hvordan denne kunnskapen kan fremskaffes, herunder vurdere hvordan et slikt arbeid bør organiseres og innrettes.» Dette leses som uttrykk for behov for mer forskning på feltet. For kommunenes del, bør det forskes på årsaker til at fraværet i kommunal sektor har økt. Vi ber KS følge opp dette arbeidet. Også lokalt er det behov for å støtte seg til forskningsbasert kunnskap for å kunne vite hvilke tiltak som virker, blant annet om videre arbeid med kvalitet- og heltidskultur bidrar til å redusere sykefraværet. Rådmannen er av den oppfatning at å styrke arbeidet med kvalitet- og heltidskultur er en viktig faktor i sykefraværsarbeidet. Videre bør samhandlingen mellom kommunen som arbeidsgiver og NAV gjennomgås med sikte på forenkling og avbyråkratisering av økonomiske ordninger. Rådmannen finner det vanskelig å foreslå nye modeller for samarbeid, uten tilstrekkelig kunnskap. 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? Svar: Bindende bemanningsnormer på virksomhetsnivå gir kommunen lite handlingsrom til å ta hensyn til spesielle utfordringer og variasjoner mellom virksomhetene. Underfinansierte bemanningsnormer begrenser lokalpolitisk handlingsrom og kan føre til omprioriteringer mellom sektorer som ikke er ønskelig ut fra lokale utfordringer. Malvik kommune er enig med KS i at bindende normer må være utformet på et så overordnet nivå som mulig. Kompetansekrav kan være av det gode, om de er fullfinansiert og forutsigbare. Lærernes kompetanseløft er et sånt tiltak. 20

21 b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Svar: Det kan være en bedre vei å gå å styre etter tydelige mål og rammer. Det er viktig at kommunene gis mulighet for å se helhet og sammenheng i tjenestetilbudene, med krav om å benytte ressurser og kompetanse på en god måte ut fra lokale forhold. 21

22 Arkiv: N02 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Ingrid Aune Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Takst- og sonestruktur AtB, videre oppfølging Rådmannens innstilling: Vedlegg: Høring - strategi og satser samferdsel Saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger Økonomiske konsekvenser for kommunen Vurdering 22

23 Arkiv: N02 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Bjørg Løkken Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 51/ Kommunestyret 51/ Høring - Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag og Ny takst og sonestruktur. Vedtak i Kommunestyret Malvik kommune har ingen merknad til «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag». 2. Malvik kommune mener forslag til ny prismodell mellom Malvik og Stjørdal kommuner virker mot regionformens hensikt. Malvik kommune ber om at hele Malvik kommune og at Stjørdal kommune, f.eks. til Stjørdal sentrum, inkluderes i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i Malvik kommune er bekymret for at foreslåtte sonestruktur vil medføre økt biltrafikk og forhindre at vi når nullvekstmålet, og dermed mister belønningsmidler til miljøpakken. 4. Malvik kommune aksepterer ny modell for refusjon av skoleskyss basert på en standardisert grunnsats og et kilometerpåslag slik som det går fram av dokumentet «Kommunenes egenandel ved skoleskyss». 5. I områder med lav kollektivdekning og må det arbeides med et system for at ordinære passasjerer kan reise med buss beregnet for skoleskyss. Eksempelvis Mostadmark i Malvik kommune. 6. Det bør være samme takst for tog som for buss på tilsvarende strekninger. Det forutsettes at staten finansierer denne harmoniseringen. Behandling i Kommunestyret Ole Herman Sveian (SP) og Ingrid Aune (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 3: 23

24 Malvik kommune er bekymret for at foreslåtte sonestruktur vil medføre økt biltrafikk og forhindre at vi når nullvekstmålet, og dermed mister belønningsmidler til miljøpakken. Ole Herman Sveian (SP) fremmet forslag om å ta inn ordet «til» i pkt. 2: (...) f.eks til Stjørdal sentrum (...). Sveians forslag om å ta inn ordet: til i pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 1-5 ble enstemmig vedtatt. Sveian og Aunes forslag til nytt pkt. 3 ble vedtatt mot 2 stemmer. Innstillingens pkt. 3-5 blir da nye pkt Innstilling til kommunestyret fra Formannskapet Malvik kommune har ingen merknad til «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag». 2. Malvik kommune mener forslag til ny prismodell mellom Malvik og Stjørdal kommuner virker mot regionformens hensikt. Malvik kommune ber om at hele Malvik kommune og at Stjørdal kommune, f.eks Stjørdal sentrum, inkluderes i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i Malvik kommune aksepterer ny modell for refusjon av skoleskyss basert på en standardisert grunnsats og et kilometerpåslag slik som det går fram av dokumentet «Kommunenes egenandel ved skoleskyss». 4. I områder med lav kollektivdekning og må det arbeides med et system for at ordinære passasjerer kan reise med buss beregnet for skoleskyss. Eksempelvis Mostadmark i Malvik kommune. 5. Det bør være samme takst for tog som for buss på tilsvarende strekninger. Det forutsettes at staten finansierer denne harmoniseringen. Behandling i Formannskapet Nytt punkt 2: Formannskapet fremmet følgende endring/tilleggsforslag: Malvik kommune mener forslag til ny prismodell mellom Malvik og Stjørdal kommuner virker mot regionformens hensikt. Malvik kommune ber om at hele Malvik kommune og at Stjørdal kommune, f.eks Stjørdal sentrum, inkluderes i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i Formannskapet fremmet følgende endringsforslag: Nytt punkt 4: 24

25 I områder med lav kollektivdekning og må det arbeides med et system for at ordinære passasjerer kan reise med buss beregnet for skoleskyss. Eksempelvis Mostadmark i Malvik kommune. Nytt punkt 5: Det bør være samme takst for tog som for buss på tilsvarende strekninger. Det forutsettes at staten finansierer denne harmoniseringen. Votering: Punkt 1,rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Punkt 2 endrings- og tilleggsforslag fra formannskapet, enstemmig vedtatt. Punkt 3, rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt. Nytt punkt 4, enstemmig vedtatt Nytt punkt 5, enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune har ingen merknad til «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag». 2. Malvik kommune ber om at Stjørdal kommune inkluderes i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i Malvik kommune aksepterer ny modell for refusjon av skoleskyss basert på en standardisert grunnsats og et kilometerpåslag slik som det går fram av dokumentet «Kommunenes egenandel ved skoleskyss». Vedlegg: Vedlegg: 1. Høringsbrev av fra Trøndelag fylkeskommune 2. Kommunenes egenandel til skoleskyss 3. Kapittel 7 - Forenklet prismodell 4. Kapittel 10 - Nytt sonekart Saksdokumenter (ikke vedlagt): Fellesnemndas sak 2/17 - Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag Fellesnemndas sak 13/17 Ny takst og sonestruktur 25

26 Sammendrag: Trøndelag fylkeskommune har sendt to saker om samferdsel til høring i kommunene med høringsfrist 23. september. Dette gjelder «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». Fylkeskommunen ber i tillegg om skriftlig aksept på forslag til ny modell for refusjon av skoleskyss. Rådmannen anbefaler at kommunestyret legger størst vekt på tilbakemelding på den foreslåtte sonestrukturen, i tillegg til modellen for refusjon av skoleskyss. Saksopplysninger Kommunene i Trøndelag har fått tilsendt to saker som gjelder samferdselsområdet fra Fellesnemnda for Trøndelag fylkeskommune. Dette er sakene «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». Disse to sakene med vedlegg finner dere i sin helhet i lenkene under ikke-vedlagte saksdokumenter til denne saken. Kommunene er bedt om en høringsuttalelse innen 23. september. Det er spesielt bedt om skriftlig aksept fra kommunene til forslaget om ny modell for refusjon av skoleskyss. Trøndelag fylkeskommune har invitert til regionvise høringskonferanser med regionrådene for å presentere og diskutere innholdet i «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» og «Ny takst og sonestruktur». For Trondheimsregionen er dato for høringskonferansen fredag 22. september. «Strategi og organisering av samferdselsområdet i Trøndelag» Her følger en kort oppsummering av strategien som ble lagt fram for Fellesnemnda: Forslag til visjon: «Ett tilgjengelig Trøndelag.» Hovedstrategi: «Tilgjengelighet gjennom mobilitet og kommunikasjon», forklart som «evne til å kunne reise og muligheten til å slippe». Mobilitet forklares med evnen til å utnytte tilgjengelige transporttilbud. Digital kommunikasjon inkluderer tekniske alternativ til å måtte foreta reiser. Organisering: Det diskuteres bl. a. hvilket ansvar AtB og Statens vegvesen skal ha, og behovet for at Trøndelag fylkeskommune sikrer seg strategisk kompetanse, bestillerkompetanse og prosjektstyringskompetanse i sin rolle som veieier og som ansvarlig for kollektivtilbud og infrastruktur. Som hovedprinsipp anbefales det at «Innkjøp av, oppfølging av og utvikling av anbudskontrakter skal som utgangspunkt utføres av eksterne, basert på fylkeskommunens mandater, der eksterne har bedre kompetanse og forutsetninger for oppgaven enn fylkeskommunen.» Anbefalt strategi for mobilitet: Trøndelag fylkeskommune skal i samarbeid med staten og regionale partnere tilrettelegge et transporttilbud i fylket basert på tre hovedelementer med forutsetninger: 26

27 Hovedelementer: o 1. «Intercity» mellom byer og sentra, fort og ofte. Fortrinnsvis med tog eller båt, alternativt med buss. o 2. «Metro» i og rundt byene, mange og ofte. Med buss og bane i Trondheim, og buss i de andre byene, supplert med gåing, sykkel, samkjøring og bildeling. «Metro» i Trondheim og «minimetro» i de øvrige byene. o 3. «Taxi» i distriktet, fleksibelt og på bestilling. Med buss, bil eller båt, supplert med sykkel og gåing til knutepunktene. Fokus på kapasitetsutnyttelse. «Taxi» med bil kan i denne sammenheng være både tradisjonell taxi, bestillingstransport, samkjørings- og bildelingsløsninger. Forutsetninger: o 1. Veier/transportbærere/nett. I Trøndelag skal digital kommunikasjon være mulig for alle, over alt, alltid. I forbindelse med utbyggingsprosjekter for fylkesvei i Trøndelag skal det vurderes om det er formålstjenlig å inkludere etablering av digital infrastruktur som en del av veiprosjektet. o 2. Trøndelag fylkeskommune skal etablere en «portal» for mobilitet for hele Trøndelag, som er lett å bruke og der transporttilbudene er lett å finne, som ikke skiller mellom ulike kundegrupper og transporttilbud, som tilrettelegger for å kunne kombinere bruk av ulike transporttilbud og som bidrar til å øke utnyttelsen av kjøretøy som allerede er i trafikken. o 3. Trøndelag fylkeskommune skal forbedre mobiliteten gjennom å sørge for gode og tilgjengelige knutepunkter som fremmer kombinasjon av ulike transportformer. Der det er mulig og hensiktsmessig skal Trøndelag fylkeskommune tilrettelegge felles sjåførfasiliteter på større knutepunkt. Anbefalt strategi for veieierrollen: o Trøndelag fylkeskommune skal bygge infrastruktur som fremmer ønsket mobilitet. o Som Norges nest største veieier skal Trøndelag fylkeskommune utvikle veieierskapet gjennom bedre kunnskap, smart bruk av teknologi og god veieierstyring med mål om «mer vei for pengene». o Trøndelag fylkeskommune skal oppnå bedre balanse mellom ansvar og myndighet innenfor SAMS (felles veiadministrasjon på regionalt nivå for riksog fylkesveg) ved å utvikle kompetanse til å utøve instruksjonsretten mer aktivt. Oppgaver med overordnede planer, strategier og informasjonsinnhenting på fylkesvegnettet bør legges til fylkeskommunen for å få et helhetlig arbeid med optimal samfunnsnytte. Anbefalt strategi for sjøtransport: Der det er økonomisk forsvarlig skal Trøndelag fylkeskommune bruke egne anskaffelser til å stimulere til utvikling av mer rasjonell og klimavennlig sjøtransport, i samarbeid med regionale samarbeidspartnere, AtB og andre fylkeskommuner, for i fremtiden å kunne tilby bedre mobilitet langs kysten. Anbefalt strategi for godstrafikk: Trøndelag fylkeskommune skal i samråd med næringen ta initiativ til å: 27

28 o Samle kunnskap i en regional godsstrømsanalyse og ut fra denne utvikle en regional godsstrategi. o Etablere en møteplass med næringen. (Her nevnes Trøndelagsmøtet som en aktuell arena.) o Utnytte teknologi for å bidra til mer effektiv, rasjonell og klimavennlig varedistribusjon i Trøndelag. Økonomiske konsekvenser: Utredningen gir estimater på eventuelle merkostnader ved de ulike forslagene. Det understrekes at disse er svært usikre, og vil bli avklart nærmere i egne saker som Fellesnemnda vil få til behandling. Fellesnemndas vedtak : o 1. Fellesnemnda ber om at det gjennomføres høringskonferanser i alle regioner og at strategien sendes ut på høring til relevante aktører i Trøndelag, og fremlegger saken for Fellesnemnda for behandling i oktober med tilbakemelding til samferdselsstrategien. o 2. Fellesnemnda vedtar å ta en rolle innenfor godstransport som beskrevet i saken. o 3. Fellesnemnda ber om at det utformes et utkast til felles veistrategi for Trøndelag, som legges frem for politisk behandling. o 4. Fellesnemnda vedtar en organisering der AtB og Statens vegvesens ordinære tjenester avtales i leveranseavtaler mens større prosjekter vedtas og hjemles i mandater. o 5. Fellesnemnda vedtar å gi AtB en rolle som beskrevet i saken og ber om at prosjektleder kommer tilbake til Fellesnemnda med et forslag til en fireårig leveranseavtale med AtB for perioden basert på dette. o 6. Fellesnemnda støtter at tiltakene innenfor mobilitet samles i en «Trøndelagspakke 1»* og ber prosjektleder om å komme tilbake til Fellesnemnda med en egen sak om dette. o 7. Det vises til innspill fra Rådene for likestilling av funksjonshemmede i Nordog Sør-trøndelag. Fellesnemnda ber om at det nedsettes ei arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til ny TT-ordning i Trøndelag. o 8. Trafikksikkerhetsarbeidet. Trøndelag fylkeskommune må bli en enda tydeligere pådriver for trafikksikkerhet, og i fortsatt tett samarbeid med Statens vegvesen. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsutvalg skal være sentralt i dette arbeidet, i godt samarbeid med andre samfunnsaktører. o 9. Moderne fergedrift er avhengig av full integrasjon mellom drift av ferge og infrastruktur for ferge. Fellesnemnda ber prosjektleder fremme sak for fellesnemndas møte i juni ang. plassering av ansvaret for drift og infrastruktur og hvordan dette må organiseres for å sikre nødvendig integrasjon. *Trøndelagspakke 1 er en samling av samferdselsbehov for både godstransport og persontransport som et samlet Trøndelag blir enige om å arbeide for å realisere i strategiperioden. Generell takst og ny sonestruktur Det er en forutsetning at det nye systemet skal være enklere enn dagens og at totale billettinntekter skal være uendret også med ny prismodell. Et felles system skal ha like takster og regler. Rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018» angir fire elementer i 28

29 prismodellen, (se vedlagte kapittel 7 som oppsummerer disse fire): Billettprodukter Det anbefales her en forenkling til enkeltbillett og periodebilletter med fire ulike varigheter: 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180- dagersbillett. Rabattregler For barn og honnør gis det 50% rabatt på alle billettyper. Student og ungdom får 40% rabatt på 30-dagersbillett og 180-dagersbillett. Disse får 50% rabatt på enkeltbillett bare hvis reisen går over tre eller flere soner, minstepris lik voksen to soner (kr. 74,-). Kontorabatten på enkeltbillettkjøp ved bruk av de elektroniske løsningene Mobillett og t:kort faller bort. I stedet foreslås et gebyr på 23 kr. ved kontantkjøp ombord. (I Stor-Trondheim benytter i dag 90 % av de reisende Mobillett eller t:kort.) Sonekart - Antall soner reduseres etter forslaget fra over 800 til 11. Sonene blir dermed større. Lange reiser blir generelt billigere enn i dag, mens korte reiser over to soner blir dyrere. Ulike sonealternativer er vurdert, jf. vedlegg nr 4, «Kapittel 10 Nytt sonekart» fra rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018»: o En sone for hele Trøndelag o Virkeområdet til dagens bymiljøavtale (Trondheim kommune, inkludert Klæbu) o Beholde dagens Stor-Trondheim o Virkeområdet til eventuell fremtidig byvekstavtale (Utvidet Stor-Trondheim) Rapporten konkluderer på side 69 med å anbefale at «sone 1 holdes lik dagens Stor-Trondheim fra , men at sone 1 utvides i tråd med en eventuell byvekstavtale. En utvidelse forutsetter at det i forbindelse med en eventuell byvekstavtale også avklares hvordan utvidelsen skal finansieres.» Sone 1 tilsvarer dagens Stor-Trondheim og inkluderer Trondheim kommune og deler av Klæbu, Malvik. Melhus og Skaun kommuner. Det anbefales at denne sonen utvides i tråd med eventuell kommende byvekstavtale, forutsatt at en slik avtale også avklarer finansieringen av utvidelsen. Sone 2 favner om de største pendlerstrømmene til Trondheim som ligger utenfor sone 1. Her inngår vesentlige reisestrømmer fra og til Stjørdal, Orkanger og Støren. Priser Tabell 1: Priser enkeltbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner Voksen 37,- 74,- 111,- 148,- 185,- Honnør 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Barn 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Militær 19,- 37,- 56,- 74,- 93,- Ungdom * 37,- 74,- 74,- 74,- 93,- Student * 37,- 74,- 74,- 74,- 93,- * Student og ungdom får 50% rabatt på enkeltbillett for reiser over 3 eller flere soner, men minstepris lik 2 soner (kr. 74,-) Ved kjøp av enkeltbillett om bord på kollektivtilbud der andre betalingsmåter som Mobillett er tilgjengelig, koster enkeltbilletten kr. 23,- ekstra for voksen. For de andre kundekategoriene gjelder 29

30 rabattreglene som for øvrige enkeltbilletter, slik at eksempelvis enkeltbillett kjøpt om bord koster kr. 30,- for honnør og barn i 1 sone. Tabell 2: Priser 24-timersbillett og 7-dagersbillett for ulike antall soner Kategori/soner timersbillett 111,- 222,- 333,- 444,- 555,- 7-dagersbillett 259,- 518,- 777,- 1036,- 1295,- Tabell 3: Priser 30-dagersbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner Voksen 760,- 1020,- 1280,- 1540,- 1800,- Honnør 380,- 510,- 640,- 770,- 900,- Barn 380,- 510,- 640,- 770,- 900,- Ungdom * 460,- 460,- 460,- 460,- 460,- Student 460,- 612,- 768,- 924,- 1080,- * For ungdom er 30-dagersbilletten gyldig i hele fylket. 30-dagersbillett for én sone får en pris tilsvarende dagens 30-dager i Stor-Trondheim og én sone får en pris tilsvarende 20,5 enkeltbilletter. For flere antall soner tilsvarer 30-dagesbilletten et lavere antall enkeltbilletter. 180-dagersbilletten koster det samme som fem 30-dagersbilletter. Tabell 4: Priser 180-dagersbillett for ulike kundekategorier og antall soner Kategori/soner Voksen 3800,- 5100,- 6400,- 7700,- 9000,- Honnør 1900,- 2550,- 3200,- 3850,- 4500,- Barn 1900,- 2550,- 3200,- 3850,- 4500,- Ungdom * 2280,- 3060,- 3840,- 4620,- 5400,- Student * 2280,- 3060,- 3840,- 4620,- 5400,- Fellesnemndas vedtak : 1. Fellesnemnda godkjenner rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018» sendes ut på høring til kommunene, før saken kommer tilbake til Fellesnemnda til endelig behandling i oktober. 2. Fellesnemnda ber prosjektleder innen endelig behandling av saken, om å belyse tekniske muligheter for å ha ulike priser og billetter i en felles modell og de evt. økonomiske konsekvenser av dette. 3. Videre ber fellesnemnda om at økonomiske konsekvenser av avtalen om inntektsnøytralitet innenfor Miljøpakkens område også belyses nærmere i endelig saksframlegg. 4. Fellesnemnda ber prosjektleder spesielt om å innhente kommunenes synspunkter på utredningens forslag om ny modell for refusjon for skoleskyss. 5. Fellesnemnda godkjenner at prosjektleder jobber videre med forberedelsene til implementering av ny prismodell pr , basert på anbefalingene i rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018». 6. For å lykkes med et godt kollektivtilbud i Trøndelag er det avgjørende at tog er en sentral aktør. Det er derfor av stor betydning at det jobbes videre med å få til et billettsamarbeid med toget i hele fylket. Ny modell for refusjon av skoleskyss 30

31 Dersom den nye foreslåtte prismodellen innføres også på skoleskyss, vil det kreve en økning i tilskudd på ca. 20 millioner kroner per år. Det foreslås derfor en forenklet modell for beregning av kommunenes egenandel for å opprettholde dagens finansiering fra kommunene, jf. vedlegg 2 Kommunenes egenandel til skoleskyss. Bortfall av inntekter til AtB ved ny modell skyldes at Opplæringsloven sier at kommunenes egenandel skal utgjøre barnetakst. Når antall soner reduseres drastisk, vil mange færre skolebarn krysse sonegrenser. Dette gir mindre inntekter for AtB. Fylkeskommunen ber om at kommunene frivillig aksepterer at refusjonen ikke lenger baseres på «persontakst». De skisserer flere alternative modeller for refusjon, men regner tre av dem som mest aktuelle. Disse er: Standardisert sats per km. for hele fylket. Dette vil gi vesentlig omfordeling av egenandeler mellom kommuner. Modellen gir svært lave egenandeler for de korteste turene, og svært høye for de lengste. Standardisert sats per tur for hele fylket. Dette vil også gi vesentlig omfordeling av egenandeler mellom kommuner. Modellen er svært gunstig for de som har mange lange turer, men den er tilsvarende ugunstig for de som har mange korte turer. Standardisert grunnsats per tur + standardisert km-sats. Denne modellen er mer kompleks enn de andre, men er det alternativet som gir minst omfordeling mellom kommuner. Den er relativt enkel, samtidig som den gjenspeiler faktisk reiseavstand. Utredningen anbefaler at modellen som kombinerer en fast grunntakst med en standardisert kilometertakst, velges. Den skal gi inntektsnøytralitet totalt sett, men gir noen mindre justeringer kommunene imellom. Modellen baserer seg på en grunnsats på 16 kroner. Når 4 kilometer er passert, kommer et påslag på 94 øre per kilometer. Egenandelen blir dermed uavhengig av soner og er lett å bruke til automatiserte beregninger. Kommunene kan også selv enkelt beregne sine egenandeler. For Malvik ser ny anbefalt modell ut til å medføre en reduksjon på ca kroner i egenandel, mens f.eks. Stjørdal får en tilsvarende økning. Vurdering De sakene kommunene nå har fått til høring, er svært omfattende. Rådmannen anbefaler at kommunestyret legger størst vekt på uttalelser knyttet til sonestrukturen i tillegg til å besvare spørsmålet om aksept av ny modell for refusjon av skoleskyss. Sonestrukturen. Rådmannen ser det i utgangspunktet som positivt at antall soner reduseres og at priser og billettprodukter blir samordnet. Det er likevel nødvendig å påpeke noen uheldige konsekvenser med forslaget. Konsekvensene for Malvik og Stjørdal av den nye sonestrukturen og prismodellen som anbefales, kan illustreres slik: Tabell 5: Priser for voksen før og etter ny prismodell Enkeltbillett 30-dagersbillett Strekning Før Etter Endring Før Etter Endring Stor- Trondheim 41,- 32,80** 37,-* 37,- -10 % 13 % 760,- 760,- 0 % 31

32 Stjørdal- 41,- 74,- 80 % 760,- 1020,- 34 % Hommelvik Stjørdal- Trondheim 91,- 74,- -19% 990,- 1020,- 3 % * De som betaler enkeltbillett om bord vil få en økning økning fra kr. 50 til kr. 60. ** Enkeltbillett kjøpt med kontorabatt (Mobillett-konto eller t:kort autoreise) I rapporten «Forenklet prismodell for Trøndelag fra 2018», kapittel 13, vedlegg 2, går det fram hvordan reisestrømmene med buss og pendlingen skjer mellom de ulike sonene. Med et felles bo- og arbeidsmarked, bør soneinndelingen stimulere til at kollektivreiser foretrekkes spesielt i områder med mange reisende. Pendlerstatistikk i Trondheimsregionen for 2015 viser at det var 2253 pendlere fra Stjørdal til Trondheim per dag, og 1255 pendlere fra Trondheim til Stjørdal. Stjørdal er den kommunen i sone 2 som har mest inn- og utpendling til Trondheim. Med et så høyt antall reisende som krysser en sonegrense, burde kommunen inkluderes i sone 1. Slik dagens praksis er, fører sonegrensen og prisforskjellen til at pendlere fra Stjørdal kjører bil til Hommelvik og parkerer der for så å ta buss videre til Trondheim. Dette er miljømessig meget uheldig. Med forslaget som nå foreligger, vil prisforskjellen mellom taksten i sone 1 og sone 2 bli enda større, og vil sannsynligvis føre til at enda flere vil kjøre privatbil til Hommelvik for å ta buss videre. Denne praksisen er lite miljøvennlig, og parkeringsforholdene i Hommelvik er allerede i dag problematiske på grunn av dette. I tilrådningen i rapporten skyves spørsmålet om å utvide grensene for sone 1 over til revidering av Miljøpakken og inngåelse av byvekstavtalene. Samtidig er det et mål i arbeidet med sonekartene å oppnå nullvekstmålet og å unngå urimelige prisendringer. Rådmannen mener dette bør løses uavhengig av resultatet av en framtidig byvekstavtale, og anbefaler at Stjørdal inngår i sone 1 når ny takst og sonestruktur trer i kraft i Ny modell for refusjon av skoleskyss. Dersom dagens refusjonsmodell ikke kan opprettholdes, virker den anbefalte modellen med en kombinasjon av en fast grunntakst og et kilometerpåslag som det beste alternativet. Rådmannen anbefaler at kommunen aksepterer denne modellen. 32

33 Referatsaker RS 1/18 Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget 33

34 Fra: Korman Max Joseph Sendt: :52:46 Til: Postmottak.Malvik.kommune Kopi: Emne: 17/ Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget Vedlegg: Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling (L)(584829)(1).pdf;Fordeling av kompensasjon merkostnader valg.xlsx Se vedlagte saksdokumenter. 34

35 Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Deres ref Vår ref 17/ Dato 20. desember 2017 Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget Det vises til Innst. 87 S ( ) og Prop. 16 S ( ), og tidligere utsendt kartlegging knyttet til kommunenes kostnader som fulgte av endrede krav til opptelling ved høstens valg. Stortinget vedtok 18. desember 2017 ved behandlingen av endringer i Statsbudsjettet 2017, et tilskudd på inntil 5,5 mill. kroner til refusjon av ekstra utgifter til kommunene for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget. Midlene er bevilget på kap. 578, post 60 (Ny) Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. Midlene er fordelt i samsvar med utgifter kommunene har rapportert til departementet. Vi gjør oppmerksom på at dette er et engangstilskudd begrunnet i ekstra utgifter som skyldes at kravene til opptelling ble endret kort tid før valget. Bare kommuner som har rapportert inn ekstra utgifter mottar refusjon. Den vedlagte tabellen viser fordelingen av tilskuddet på 5,46 mill. kroner. Utbetalingen vil skje i løpet av uke 51. Med hilsen Thor Bernstrøm (e.f.) avdelingsdirektør Max Joseph Korman førstekonsulent Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Max Joseph Korman

36 Vedlegg: 1. Fordeling av kompensasjon Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 36

37 Kompensasjon av merkostnader for pålagt manuell opptelling under stortingsvalget Kap. 578, post 60 Kommune Kompensasjon (kr) 0101 Halden Fredrikstad Spydeberg Rakkestad Rygge Ski Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Enebakk Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Våler Elverum Tynset Lillehammer Gjøvik Nord-Fron Ringebu Øyer Gausdal Vestre Toten Nordre Land Drammen Ringerike Lier Røyken Horten Porsgrunn

38 0806 Skien Bamble Kragerø Drangedal Sauherad Tinn Seljord Grimstad Arendal Froland Lillesand Evje og Hornnes Kristiansand Flekkefjord Vennesla Søgne Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Hå Klepp Time Sola Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Karmøy Vindafjord Bergen Stord Os Sund Fjell Askøy Øygarden Flora Høyanger Sogndal Årdal Førde Ålesund Kristiansund Ulstein Vestnes Fræna Sunndal Surnadal

39 1601 Trondheim Rissa Åfjord Oppdal Orkdal Melhus Skaun Malvik Selbu Steinkjer Namsos Stjørdal Levanger Verdal Nærøy Inderøy Bodø Narvik Brønnøy Vefsn Rana Saltdal Vågan Sortland Andøy Tromsø Harstad Lavangen Bardu Salangen Målselv Lenvik Balsfjord Lyngen Nordreisa Hammerfest Nordkapp Sør-Varanger Totalt