BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: /8 18/4281 Saksbehandler: Gunvor Erdal Saksansvarlig: Kjell-Are Hansen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /18 Hovedtariffoppgjøret uttalelse fra Bærum til KS Formannskapet /18 Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse tas til etterretning. 2. Vedlagte høringsuttalelse sendes KS som Bærum kommunes høringsuttalelse Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse tas til etterretning. 2. Vedlagte høringsuttalelse sendes KS som Bærum kommunes høringsuttalelse SAKEN I KORTE TREKK I debattheftet presenteres det økonomiske grunnlaget for hovedtariffoppgjøret 2018, og KS ber om innspill til fordeling av den disponible rammen. I tillegg stilles det spørsmål om pensjon, mulig reforhandling av IA-avtalen og hvordan KS skal forholde seg til statlige pålegg om bemanningsnormer og kompetansekrav. Rådmannens vurderinger og forslag til svar på spørsmålene i debattheftet er samlet i del 2 av saken. Hovedtariffoppgjøret 2018 I 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det kan forhandles om hele Hovedtariffavtalen (HTA), og det gjennomføres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Hovedtariffavtalen er et sentralt virkemiddel for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere tjenester av god kvalitet. Hvis partene ikke kommer til enighet under forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Dersom det ikke oppnås enighet i meklingen, kan det bli streik.

2 KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedtariffavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Særavtaleforhandlinger godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. KS har nå sendt ut årets debatthefte for å sikre bred forankring hos medlemmene gjennom politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene. Rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. Bærum kommune er medlem av Storbyenes arbeidsgiverutvalg, og i år som ved de siste tariffoppgjør, ønsker utvalget å sende en samlet uttalelse til KS der man har felles interesser for tariffoppgjøret. Rådmannen har, også i denne saken, tatt hensyn til innspill fra dette utvalget. De økonomiske rammene Etter nesten tre år med nedgangskonjunktur har veksten i norsk økonomi tatt seg noe opp, og det ventes en moderat reallønnsvekst i KS bidrar gjennom det inntektspolitiske samarbeidet til et ansvarlig lønnsoppgjør der resultatet i frontfaget legges til grunn. Resultatet av mellomoppgjøret i 2017 gjør at en god del av rammen for lønnsoppgjøret i 2018 allerede er brukt. Virkningstidspunkt for tillegg i 2017 sammen med anslått lønnsglidning bidrar til at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Den disponible rammen kan brukes til ett eller flere økonomiske elementer. Det er vanligvis generelt lønnstillegg, midler til lokale forhandlinger og regulering av andre godgjøringer f.eks. kvelds- og helgetillegg. Det må det vurderes om midlene som er til disposisjon i årets oppgjør vil gi muligheter til å benytte alle tre elementer. Pensjon Det arbeides for tiden med å få på plass endringer i offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon, AFP. Arbeids- og sosialministeren leder arbeidet fordi det berører både statlig og kommunal sektor. I staten er tjenestepensjonsordningene lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget, mens tjenestepensjonsordningene i KS tariffområde er hjemlet i Hovedtariffavtalen og endringer må gjennomføres gjennom forhandlinger. Det blir derfor viktig følge arbeidet med pensjonsreformen utover vinteren for eventuelt å kunne bringe det inn i hovedtariffoppgjøret. KS har som mål for tilpasningene i ny offentlig tjenestepensjon at ordningene skal oppleves som gode og trygge og dermed bidra til styrket rekruttering. Det blir viktig med mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne og løsninger som er bærekraftige i forhold til fremtidens utfordringer. 1. IA-avtalen reforhandling? Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble inngått mellom arbeidslivets parter og staten i 2001, for å bidra til å redusere sykefraværet, øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne og heve eldre arbeidstakeres avgangsalder. Siden 2001 har det samlede sykefraværet i Norge gått ned, og det er utviklet flere virkemidler og regelendringer på nasjonalt nivå for å bidra til reduksjon av sykefraværet.

3 I kommunesektoren har fraværet imidlertid økt i samme periode, fra 8,4 til 9,6 prosent. Det vil si at ca 1 av 10 er borte fra jobb hver dag på grunn av sykdom. Sykefraværet er spesielt høyt i enkelte kommunale tjenesteområder, som helse- og omsorg og barnehager. Det er imidlertid store forskjeller i sykefraværet mellom kommuner. 14, 5 pst av de ansatte i kommunal sektor oppgir å ha redusert funksjonsevne. Dette er høyere enn for staten og privat sektor. Avgangsalderen i kommunal sektor har imidlertid økt og er nå 63,9 år mot 61,5 år i IA-avtalen har vært reforhandlet flere ganger og nåværende avtale utløper ved utgangen av KS ønsker innspill fra medlemmene særlig om hva som kan være hensiktsmessige samarbeidsformer og tiltak for å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid. 2. Hvordan møte forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? KS spør i debattheftet om hvordan de på vegne av medlemmene skal forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav. Bakgrunnen er flere lovkrav og forslag knyttet til bemanning og kompetanse. Bindende krav på virksomhetsnivå vil kunne begrense lokaldemokratiets og arbeidsgivers handlingsrom til å omstille seg i møtet med den fremtiden perspektivmeldingen varsler. KS viser også til usikkerhet knyttet til om kommunen/fylkeskommunen kompenseres økonomisk fullt ut (også over tid) ved innføring av slike normer. I noen tilfeller vil innføring av bemanningsnormer på ett område innebære at man må omprioritere fra andre tjenesteområder. Særlig aktuelt er diskusjonen om lærertetthet og kompetansekrav i skole og den foreslåtte bemanningsnormen i barnehage. Det er også usikkert hvorvidt og hvor sterkt en nasjonal norm øker kvaliteten på tjenesten. 3. Spørsmål til debatt I debattheftet for 2018 stilles det fire spørsmål. 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær o et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? 1. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og

4 kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Vedlegg: Debattheftet - KS spør DEL 2 KS DEBATTHEFTE 2108 KS SPØR UTTALELSE FRA BÆRUM KOMMUNE: Spørsmål i debattheftet 207 KS spør og kommunens vurderinger og svar: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. generelle tillegg, lokal pott eller andre godtgjøringer) skal prioriteres innenfor den disponible rammen? Kommunens prioriteringer i oppgjøret: Kommunens lønnspolitikk skal bidra til god kvalitet i tjenestene til våre innbyggere. Det er derfor viktig at lokal lønnspolitikk bidrar til at vi også gjennom konkurransedyktig lønn kan beholde og rekruttere kvalifiserte medarbeidere i tråd med kommunens behov. Det sentrale lønnsoppgjøret og den lokale lønnspolitikken må legge til rette for at kommunene er skodd for fremtiden. Kommunen står foran store utfordringer for å kunne rekruttere høgskolegruppene sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger og pedagogisk personale til våre skoler og barnehager. Bindende bemanningsnormer er satt høyt på den politiske dagsorden og slike bemanningsnormer er kostnadsdrivende og reduserer kommunens handlingsrom. Resultatet av mellomoppgjøret i 2017 gjør at en god del av rammen for lønnsoppgjøret i 2018 allerede er brukt. Virkningstidspunkt for tillegg i 2017 sammen med overheng og anslått lønnsglidning bidrar til at om lag 1,8 prosent av årslønnsveksten er bundet opp før forhandlingene starter. Svar på spørsmål 1: Kommunen er opptatt av å rekruttere og beholde ansatte med kompetanse hvor spesielt høgskolegruppene er en prioritert gruppe. I og med at store deler av rammen allerede er brukt (1,8 %) er det grunn til å tro at det ikke vil bli avsatt midler til lokale forhandlinger i Kommunen ønsker en slik prioritering: 1. Generelle sentrale tillegg med hovedvekt på tillegg til høgskolegruppen 2. Lørdags- og søndagstillegget bør økes. Lørdags- og søndagstillegg er et viktig virkemiddel for bedre å kunne rekruttere ansatte til å arbeide på lørdag og søndager.

5 HTAs lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere. Den er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne beholde og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. 2. Er det andre temaer eller målsettinger KS bør ta med seg i det videre arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Det har i flere år vært knyttet stor spenning til hvordan offentlig tjenestepensjon skal utvikles etter at den reformen ble iverksatt Arbeids- og sosialdepartementet la i 2015 frem en utredning som danner bakgrunn for det partene vil diskutere i årets forhandlinger. Svar på spørsmål 2: Harmonisering av regelverket Bærum kommune støtter KS vurdering av innholdet i ny offentlig tjenestepensjon. Det er svært viktig at partene kan enes om en tidsriktig og bærekraftig pensjonsløsning for offentlig sektor som ikke blir gjenstand for nye diskusjoner og dermed endringer innen en kortere tidshorisont. Det er etter kommunens syn ønskelig med så korte overgangsordninger som mulig fra gammel til ny pensjonsløsning, dette for å unngå usikkerhet om verdien av pensjonsordning for den enkelte ansatte. Bærum kommune synes det er et viktig prinsipp at pensjonsreglene i stat og kommune er tilnærmet like og oppfordrer til en ytterligere harmonisering av regelverket når det gjelder krav til medlemskap som i dag følger to ulike prinsipper. I tillegg er det ønskelig at rammene for pensjonistavlønning gjøres like. Mange ansatte i en kommune har stillinger som går på tvers av de ulike pensjonsordningene. Avtalefestet pensjon, AFP AFP ble gradvis innført i 1989 i privat sektor og fra 1991 i offentlig sektor. I starten var ordningen ment for de som hadde arbeidet lenge i tungt arbeid i industrien. Kravene til opptjening og uttak er svært forskjellig i disse to sektorene. I privat sektor kan man i dag ta ut AFP-tillegget og samtidig være ordinært ansatt, mens uttak AFP i offentlig sektor innebærer at den ansatte sier opp stillingen. Noen problemstillinger knyttet til AFP: Uttak av AFP i privat sektor krever uttak av alderspensjon fra folketrygden. Mange ansatte i kommunen vil ikke oppnå denne muligheten på grunn av for lav opptjening i folketrygden, og mister dermed muligheten til å ta ut AFP. Det diskuteres overgangsordninger med en «garanti-afp» for å dekke problemstillingen for den gruppen ansatte som ikke kan ta ut AFP. Finansiering av dette forslaget må diskuteres. I privat sektor har det høsten 2017 vært diskutert hvorvidt målene med AFP er oppnådd. Ansatte i AFP-bedrifter i privat sektor står lenger i arbeid etter omlegging av folketrygdens alderspensjon og AFP. Samtidig er det økt bekymring til hvordan kostnadene vil utvikle seg med økt antall mottakere av AFP.

6 AFP i privat sektor kan kombineres med ordinær stilling og lønn, og mange ansatte benytter denne muligheten. For kommunal sektor vil tilsvarende mulighet kunne øke uttaket betydelig og dermed også kostnadene. I motsetning til privat sektor der staten dekker 1/3 av kostnadene til AFP samt kompensasjonstillegget, finansierer kommunene hele utgiften selv. Finansiering av AFP må være et viktig element i diskusjonene. Offentlig sektor må også vurdere nøye de utfordringene som er reist i evalueringen for AFP i privat sektor slik at man i størst mulig grad unngår disse. Det kan diskuteres i hvilken grad en fleksibel alderspensjon i offentlig sektor fjerner behovet for AFP på sikt. Særaldersgrense Bærum kommune støtter diskusjon om særaldersgrenser. Det er grunn til å tro at en fleksibel alderspensjon vil kunne være med på å fjerne behovet for særaldersgrenser for flere yrkesgrupper. 3. Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv? a. Hvordan kan et videre samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet bidra til å stimulere til nytenkning og ny giv i arbeidet med å redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeid? b. Hvordan bør et videre samarbeid på nasjonalt nivå innrettes for å bidra til økt måloppnåelse i kommunal sektor? c. Hvilke andre modeller enn et videre nasjonalt samarbeid kan være nødvendig for å oppnå målet om redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv i kommunal sektor? Bærum kommune har siden avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble inngått første gang i 2001 arbeidet aktivt med inkluderende arbeidsliv. I denne perioden er sykefraværet redusert, men det kan ikke automatisk tilskrives avtalen om inkluderende arbeidsliv. Gjennom avtaleperioden har vi opplevd en økende byråkratisering av søknadsprosedyren for tiltak og tilskudd samtidig som tilskuddene er blitt redusert suksessivt både i omfang og størrelse. I sum er endringene gjennom de siste avtaleperiodene såpass omfattende at det i dag må sies at det er få positive virkemidler til fordel for arbeidsgiverne (kommunene) som gjenstår. Ett av disse er tilretteleggingstilskuddet. Også dette tilskuddet er blitt et marginalt tilskudd hvor det kreves svært mye arbeid og dokumentasjon for et relativt lite økonomisk tilskudd. For svært mange virksomheter betyr dette at tilretteleggingen må skje innenfor egne økonomiske rammer da søknadsprosessen til NAV koster mer, og er mer usikker, enn det eventuelle tilskuddet fra NAV gir. IA-avtalen gir arbeidstakerne et gode ved å tillate inntil 24 egenmeldte sykefraværsdager. Denne ordningen er ikke bare positiv for arbeidsgiver da den kan bidra til å forsterke korttidsfraværet og gjøre det vanskeligere for ledere i virksomheten å følge opp sine ansatte og deres sykefravær.

7 Bærum kommune opplever at det er utfordringer med å ansette personer på tiltak fra NAV grunnet avtaleverket og kommunale regler for tilsettinger. Alle stillinger i kommunene skal i utgangspunktet lyses ut og det er avtalt at kompetanseprinsippet som gjelder. Den best kvalifiserte skal tilbys stilling. Dette gjør at det kan være vanskelig å ansette en person som kommer inn gjennom praksisplass via NAV. Resultater fra evalueringer av IA-avtalen viser at avtalen ikke har gitt de resultater og bidrag til oppnåelse av IA-målene som lå bak opprettelse av ordningen. Ny IA-avtale må kunne bidra til videre positiv utvikling og ny giv. Svar på spørsmål 3a: Regelverksendringer må gjennomføres. Det bør stilles krav om betydelige forenklinger i regelverket på arbeidslivsområdet for virksomheter som signerer en IA-avtale slik at vi oppnår økt fleksibilitet, mindre regelverksbinding og enklere saksbehandling i NAV. Virksomheter som har inngått IA-avtale bør gis mulighet til flere tiltak bl.a. «arbeidspraksis i egen virksomhet», «aktiv sykemelding» og «tidsubegrenset lønnstilskudd», flere tilskudd og økte tilskuddssatser. Svar på spørsmål 3b: Arbeidslivets parter bør gjennomgå dagens tariffavtaler for å endre formuleringer som i dag kan virke i motstrid til IA-avtalens mål. Eksempel her er KS-avtalen som gir arbeidstakere rettigheter langt ut over folketrygdlovens rettigheter ved langtids sykdom eller gjentatte sykefravær. Det bør stilles nye krav til alle arbeidslivets parter om aksept for økt fleksibilitet og omstillingsevne hos arbeidstaker samt aksept av sykdom som legitim grunn til å gå i dialog om omplassering eller avslutning av arbeidsforhold. Det bør også vurderes nye støtteordninger for virksomheter som beholder arbeidstakere med dokumentert redusert arbeidsevne. Statens økonomiske bidrag må økes. Tilskuddssatsene for ulike tiltak bør økes slik at tilskuddene innebærer et reelt bidrag til alle virksomheter og arbeidstakere. Det bør tas opp til vurdering om det bør igangsettes et arbeid for å vurdere om dagens sykelønnsordning er bærekraftig i møte med fremtidens utfordringsbilde og i tilstrekkelig grad stimulerer til det nærvær som er nødvendig for å forhindre utenforskap i arbeidslivet. Svar på spørsmål 3c: IA-avtalen innebærer at partene i arbeidslivet har oppnådd enighet om tiltak og virkemidler for arbeidslivet, men samtidig akseptert etableringen av en statlig instans (NAV) som gradvis har «overtatt» viktige rådgivnings- og kontrollfunksjoner i arbeidslivet. Statens bidrag medfører at virksomhetene underlegges statlig «styring» gjennom målrettet bruk av statlige virkemidler. Dette er uheldig for alle involverte parter fordi det forykker balansen i arbeidslivet, endrer fokus i virksomhetene og bidrar til å løfte ansvaret for arbeidslivsområdet vekk fra partene og overføre det til det statlige virkemiddelapparatet. Statens midler er i økende grad gått til å understøtte NAVs arbeidslivsrettede aktiviteter gjennom arbeidslivssentrene og lokale NAV-kontorer.

8 Det kan stilles spørsmål ved om NAV arbeidslivssenter bør avvikles i dagens form. Midlene som i dag brukes til disse bør kunne overføres til direkte støttetiltak for bedriftene. Dette kan f.eks være som økonomisk støtte til virksomhetenes egne offentlig godkjente bedriftshelsetjenester som har god kunnskap om lokale utfordringer. 4. Hvordan bør KS forholde seg til nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav? a. Bør KS kunne akseptere nye forslag til bindende bemanningsnormer og/eller kompetansekrav under visse forutsetninger? I så fall, hvilke? b. Bør KS i stedet peke på andre virkemidler for å ivareta de nasjonale hensynene som ligger bak forslag om bemanningsnormer og kompetansekrav? I så fall, hvilke? Bærum kommune har i høringssvar til Kunnskapsdepartementet høsten 2017 om forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning stilt seg positiv til endringsforslagene for barnehagebemanning, med en forutsetning om at økte kostnader som følge av statlig skjerpede bemanningsnormer kompenseres fullt ut av staten. Dette må også gjelde over tid, slik at ikke den langsiktige konsekvensen er at ressurser til satsingen må hentes fra andre tjenesteområder. Svar på spørsmål 4a: Ved eventuelle nye forslag til bindende bemanningsnormer/kompetansekrav ønsker Bærum kommune å poengtere at slike tiltak vil binde opp kommunens ressurser og begrense både lokaldemokratiet, handlingsrommet for utprøving av nye og annerledes tjenesteløsninger og mulighetene til å prioritere lokale behov på lang sikt. Kommunen er bekymret for bærekraften for slik normsetting over tid i forhold til det betydelige behov for omstilling av offentlig sektor som perspektivmeldingen varsler. Bindende bemanningsnormer/kompetansekrav forutsetter også at staten må sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for å sikre rekruttering til de aktuelle fagområdene. Svar på spørsmål 4b: Innovasjon og digitalisering i offentlig virksomhet gir muligheter til å effektivisere tjenesteyting og omdisponere fagpersoners tidsbruk, slik at de kan ivareta prioriterte oppgaver på en annen måte enn i dag. Lærere som benytter digitale hjelpemidler i undervisningen vil f.eks. få frigjort tid til individuell oppfølging av elever. De økonomiske utfordringer som kommunen står overfor i et langsiktig perspektiv, innebærer behov for å effektivisere kommunens drift. En stor andel av kommunens driftsutgifter er lønnsutgifter. Grunnskole, barnehage og pleie og omsorg utgjør mer enn ¾ av kommunens utgifter. Dersom det innføres bemanningsnormer i alle sektorer, vil det sterkt begrense muligheten til å iverksette effektiviseringstiltak og benytte ressursene på alternativ og innovativ måte. Tjenesteinnovasjon skapes lokalt. I praksis vil utstrakt normsetting gjøre det svært vanskelig å møte behovet for omstilling av offentlig sektor for en bærekraftig fremtid. Svar på spørsmål 4 oppsummert Bærum kommune ønsker at nye forslag til bemanningsnormer og kompetansekrav tydelig beskriver hvilke formål kravene har, og formuleres på en slik måte at det gis mulighet til å ivareta lokale behov og forutsetninger for å oppfylle formålene. Absolutte krav må følges av fullfinansiering fra staten. Ikke bare ved innføringstidspunktet, men også over tid.

9 Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Kjell Maartmann-Moe, Ap Spørsmål 1 s. 4 - Ny andre periode i første avsnitt: Videre tilgodeses lavere sjikt. Spørsmål 1 pkt. 1 tilføyes:... og tilgodese lavere sjikt. Spørsmål 2 Harmonisering av regelverket. Andre periode erstattes med: Det er etter kommunens syn ønskelig med relativt lang overgangsperiode fra gammel til ny pensjonsordning, for å sikre god forutsigbarhet for grupper som står nær pensjonsalder, når ny ordning innføres. Særaldersgrenser tilføyes: Temaet særaldersgrenser skyves til etter at hovedmodellen for offentlig tjenestepensjon er avtalt. Spørsmål 3b siste avsnitt om sykelønnsordning strykes. Forslag fremmet av Sheida Sangtarash, SV Svar på spørsmål 4B: Første avsnitt siste setning, strykes. Votering: Sheida Sangtarash' forslag fikk 1 stemme (SV) og falt. Kjell Maartmann-Moes forslag fikk 4 stemmer (3Ap, SV) og falt. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapet /18: Vedtak: 1. Rådmannens redegjørelse tas til etterretning. 2. Vedlagte høringsuttalelse sendes KS som Bærum kommunes høringsuttalelse