Det humanistiske fakultets studiekvalitetsrapport for 2009

Transkript

1 Det humanistiske fakultets studiekvalitetsrapport for INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO Søkertall og poenggrenser 1 a) Kommenter antall førsteprioritetssøkere til grunnutdanninger i 2009 ved fakultetet. Se antallet i sammenheng med opptaksrammen for 2009 og med opptak for foregående år. Det var 6 prosent flere førsteprioritetssøkere til HFs studieprogrammer på lavere grad i 2009 enn året før. Tabell 1: Oppgang/nedgang i antall førsteprioritetssøkere i prosent Antall førsteprioritetssøkere ,6 % - 3 % 6 % Den største økningen på vårt eget fakultet finner vi på årsenhetene. Nordisk årsenhet fremstår som klar vinner på HF med 69 prosent flere søkere. I lys av en generell nedgang i interesse for tyskfaget, er det også gledelig at tysk årsenhet går kraftig fram (30 %). Størst framgang blant bachelorprogrammene har Medievitenskap (21 %), Estetiske studier (20 %) og Litteraturstudier (12 %). Størst tilbakegang har bachelorprogrammene Religionsstudier (- 37 %), Antikk kultur og klassisk tradisjon (- 16 %), og Asiatiske og afrikanske studier (- 13 %). Fakultetsstyret har anbefalt å legge ned Religionsstudier, og de to andre programmene med størst tilbakegang ble revidert i forbindelse med prosess faglig prioritering. b) Kommenter eventuelle endringer i søkertall og poenggrenser og mulige årsaker til endringene. Ta utgangspunkt i poengsummer for opptak til studieprogram ved fakultetet. Merk at endringer i rangeringsreglene for opptak til grunnutdanninger gjør at poengsummene for 2009 ikke er direkte sammenlignbare med 2008-tallene. Økningen gjenspeiler situasjonen ved UiO (6,5 %). Nasjonalt har dette gitt seg utslag i en økning på 9,7 %. Den mest nærliggende forklaringen på økningen i antall søkere, er at arbeidsmarkedet er blitt vanskeligere siden forrige opptak. Endringer i poenggrensene følger overveiende endringer i antall førsteprioritetssøkere. c) Kommenter søknadstall og opptakstall for 1-2-årige mastergradsstudier ved fakultet i Se tallene i sammenheng med opptaksrammen for Mens alle fakultetets masterprogrammer unntatt Antikk kultur og klassisk tradisjon hadde flere førsteprioritetssøkere enn plasser, var det bare på programmene for Journalistikk (innbefattet den erfaringsbaserte varianten), Medievitenskap og Musikkvitenskap at antallet møtt omtrent tilsvarte rammen. Samlet var det 622 ja-svar og 451 møtt 2 til 801 plasser. Fakultetet ønsker å endre dette ved å gjøre sine masterprogrammer ytterligere attraktive gjennom å overføre ressurser fra bachelor- til masternivå utvikle masterprogrammer med en tydeligere arbeidslivsrelevant komponent utvikle prestisjetunge og helst internasjonalt orienterte mastergrader innenfor forskningsområder der fakultetet har sterke komparative fortrinn gjennomgå oppbygning av masterstudiet involvere flere studenter i forskningsprosjekter Møtt er de som svarer ja, semesterregistrerer seg, og melder seg til et emne som kan inngå i programmet. 1

2 1.2. Rekruttering a) Kommenter rekrutteringstiltak som fungerer spesielt godt eller dårlig. HF har intet å melde her siden vi ikke kan måle effekten av kampanjene vi har. b) Kommenter eventuelle endringer fra foregående år i forhold til strategi/tiltak for rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn. Det er ingen endringer for HFs del hva gjelder strategi/tiltak for rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn. Fakultetet har sammen med instituttlederne forsøkt å finne tiltak. Det er imidlertid en utfordring at MiFA-tallene ikke gjør det mulig å skille mellom minoritets- og internasjonale studenter. 2. RAMMEKVALITET Med rammekvalitet siktes det til kvaliteten på det helhetlige fysiske og psykososiale læringsmiljøet Varsling og innmeldte klager på læringsmiljøet a) UiO har i 2009 fått et nytt varslingssystem for studenter (og ansatte). Rapporter antall mottatte varsel fra studenter, kort (og anonymisert) om hva de har omhandlet og om sluttrapport er innlevert. Se b) UiO er også pålagt å oppsummere årlig omfanget av klagesaker på læringsmiljøet fra studentene. Rapporter derfor inn antall klagesaker, hvilke type saker som er mottatt og kort hvordan de har blitt behandlet (anonymisert). c) Er læringsmiljøkontakter opprettet på alle enheter med synlig kontaktinformasjon for studentene på enhetenes nettsider? d) Er informasjon om studentenes klage- og varslingsmuligheter lett synlig på enhetenes nettsider? e) Hvordan fungerer studentenes klage- og varslingssystem på fakultetet/enhetene? Fem av syv institutter har ikke hatt klager på læringsmiljøet. To institutter har mottatt et par klager på undervisningen og disse har blitt tatt videre med gjennom den faglig ledelsen på instituttet og man har kommet frem til løsninger gjennom samarbeid mellom de impliserte. På fakultetet nettsider for studieinformasjon har man lenket til den sentrale nettsiden med informasjon om varsling og klager på læringsmiljø. Instituttene samt fakultetsnivået har alle kontaktpersoner for mottak av klager. Fakultetet ønsker å samle fakultetets informasjon om varsling og klager på læringsmiljø i en ny side i forbindelse med arbeidet med Ny UiO-web som foregår våren Dette for bedre å sikre at manglende innmeldte varsler/klager ikke skyldes for dårlig tilgjengelig informasjon på program- og emne nivå. Med bakgrunn i de erfaringer vi har gjort oss gjennom de innmeldte klagene synes systemet fakultetet og enhetene har lagt opp til å fungere som ønsket Faglighet ved studiestart a) UiO ønsker økt integrering av faglighet og sosialt samvær ved studiestart og generelt ved mottak av nye studenter. Hva gjør fakultetet for å sikre et faglig fokus ved studiestart/mottak av nye studenter? I 2009 ble ansvaret for programmene lagt til instituttene for på denne måten å sikre nærhet til fagmiljø ved at mottak av studenter skjer der undervisning gis. I mottaket av nye studenter har fakultetet i arbeidet med mottak av nye studenter fokusert på å involvere det vitenskaplige personalet. De aller fleste studieprogram har hatt arrangementer hvor det vitenskapelige personalet har deltatt både i det sosiale samværet med studentene samt gjennom såkalte smakebitsforelesninger i mottaksuken for å heve fagligheten ved studiestart. 2

3 I uke tilbød UB programvise bibliotekkurs for nye studenter for å gi en innføring i de viktigste hjelpemidlene for et effektivt studium med demonstrasjon av databasen BIBSYS Ask (bibliotekkatalogen) og andre aktuelle databaser, bibliotekets websider samt omvisning i biblioteket med praktisk informasjon. b) Ser fakultetet et behov for særskilt oppfølging av førsteårsstudenter med minoritetsbakgrunn? Har fakultetet iverksatt særskilte tiltak for denne studentgruppen? HF har en utfordring hva angår studenter med minoritetsbakgrunn og akademisk redelighet. I dag er det dessverre slik at flertallet av fakultetets fuskesaker involverer studenter med minoritetsbakgrunn/utvekslingsstudenter. Vårt inntrykk er at mange er ukjent med, eller later til å være ukjent med, bruk av kilder og referanser i akademisk arbeid og tror at gjengivelse av andres arbeid uten drøfting av innholdet er vanlig praksis. Det ser ut til å være en generell mangel på forståelse for vår akademiske tradisjon. Vi må imidlertid ta det forbehold at faglærer/sensor på grunn av det rent språklige lettere kan oppdage avskrift i en besvarelse skrevet av en student som ikke har norsk som morsmål. Dette kan være med på å forklare overrepresentasjonen av studenter med minoritetsbakgrunn. Det er vanskelig å sette i verk tiltak direkte mot disse studentene, da de kan virke stigmatiserende. Følgende forslag til tiltak vil imidlertid kunne være bevisstgjørende: Bedre informasjon på engelsk på våre nettsider. De nåværende sidene på engelsk vedrørende fusk er foreløpig ikke tilstrekkelig. Det må settes i verk tiltak på et tidlig tidspunkt. Fakultetet ønsker at universitetet vurderer en nettbasert test som alle må gjennomføre første semester for å hjelpe studentene til å utvikle et mer bevisst forhold til referanseteknikk. 3 I tillegg kan det være et tema å ta opp på programmøtene ved semesterstart. Bevisstgjøring av vitenskapelig ansatte er et viktig moment. Foreleser/faglærer må ta inn over seg at informasjon vedrørende sitat- og kildebruk er vanskelig å forstå for enkelte grupper, og må i større grad ta høyde for dette i sine forelesninger. HF har utarbeidet en egen obligatorisk erklæring vedrørende fusk som alle studenter må undertegne i forbindelse med innlevering av hjemmeeksamen. Denne er også utarbeidet på engelsk. 2.3 Studentveiledning Har fakultetet i 2009 gjennomført tiltak knyttet til utvikling/forbedring av studentveiledningen? Fakultetet har ikke hatt egne tiltak knyttet til studentveiledning. Alle nyansatte programkonsulenter og ekstrahjelper i HF-studieinfo blir kurset gjennom lokal mentor og gjennom kurs tilbudt fra Studieavdelingen. 3. PROGRAMKVALITET Med programkvalitet siktes det til kvalitet i studieplanen og organiseringen av læringsarbeidet Studieplanarbeid Angi kort statusen for arbeidet med tydeliggjøring av læringsutbytte i studiene. Kommenter også kort hvordan fakultetet arbeider med utviklingen av kvaliteten på studieplaner (program- og emnebeskrivelser, ev. også emnegruppebeskrivelser). 3 Universitetet i York har et slikt nettbasert kurs med avsluttende test alle studenter må bestå, erfarte HF på en studietur i Med en slik test vil ingen kunne påstå at de ikke visste om reglene som gjelder. 3

4 HF har gjennomført brede prosesser for å tydeliggjøre læringsutbytte i studiene og formulere dette i beskrivelser/presentasjoner av studieenhetene. Prosessen fakultetet startet med å formulere læringsutbytter for programmer i og for emnegrupper i kom i 2009 til emnebeskrivelser. Etter en høringsrunde kom fakultetet med rundskriv 17. september 2009 om Krav til innhold i emnebeskrivelser ved HF 4 der det framgår hvilken informasjon fakultetet vil at emnebeskrivelser på HF skal gi utover de krav som allerede finnes i forskrift og skriveveiledning. I forbindelse med omleggingen av programporteføljen til studieåret foretok fakultetet under medvirkning av fakultetets kommunikasjonsgruppe og i tett samarbeid med instituttene en ny gjennomgang av program- og studieretningsbeskrivelsene både i innhold og form som munnet ut i rundskriv 9. oktober 2009 om Krav til innhold og form i program- og studieretningsbeskrivelser ved HF 5. Derfor skal alle program-, studieretnings- og emnebeskrivelser for emner tilbudt V2010 under Hva lærer du? og alle emnegruppepresentasjoner under Om emnegruppen nå opplyse om læringsutbytte forstått som hva studenten kan etter avlagt grad/emne/emnegruppe. Her kan det nok fortsatt oppdages sporadiske mangler i innhold/form som vil måtte rettes opp fortløpende. Som en oppfølging av fakultetets rundskriv 31. mars 2009 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning 6 arrangerte HF et seminar om ferdigheter i utdanningene torsdag 15. oktober om hvordan studiene kan sikre at studentene bibringes de kompetanser i kvalifikasjonsrammeverket der kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser viser at HFs kandidater står tilbake for det som er å ønske: muntlig fremstilling; utarbeide rapporter, notater og dokumenter; presentere produkter og ideer for ulike målgrupper; gruppearbeid og faglig diskusjon; snakke/skrive fremmede språk; evne til planlegging, dimensjonering og gjennomføring; prosjektplanlegging; samarbeide med folk med ulik kulturbakgrunn; bredere analyseferdigheter Internasjonalisering 2009 markerte slutten på HFs internasjonaliseringsår. Tre team sammensatt av ansatte fra forskjellige institutter jobbet med en rekke tiltak innenfor studentmobilitet, studietilbud på engelsk for innreisende studenter, integrerte utenlandsopphold for studenter og HFs relasjoner til Kina og USA. 8 Resultater av fra disse teamenes arbeid er inkludert i de forskjellige punktene nedenfor. a) Kommenter antallet inn- og utreisende studenter i studieprogram ved fakultet. 9 Har fakultetet satt i verk tiltak for å øke antallet? Situasjonsbeskrivelse og tall utreisende studenter Tallene for tellende utreisende studenter på HF ser ut til å ha stabilisert seg like under 200. Suksessen for avtalene som forvaltes av fakultetsnivået, er vedvarende ca 40 % reiste i 2008 ut på HF-avtaler som gjelder for flere fag, se tabell 2: Tabell 2: Alle institutter - utreise programbaserte utvekslingsopphold Institutt Totalt Totalt Totalt Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Institutt for filosofi,ide- og kunsthistoriske og klassiske språk Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for lingvistiske og nordiske studier I alt var det åtte team som arbeidet med ulike problemstillinger og tema knyttet til internasjonalisering. 9 Jf. oversendelsesnotatet for mer informasjon om tallmateriale. 4

5 Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Institutt for medier og kommunikasjon Institutt for musikkvitenskap 2-1 Uspesifisert underenhet Sum Tallene for utreisende individbaserte studenter går jevnt nedover de siste tre år. Utslagsgivende er at IKOS har tatt opp færre og sendt stadig færre studenter ut på sine obligatoriske utenlandsopphold på språkfag, se tabell 3: Tabell 3: Alle institutter - utreise, totaler inkl. individbaserte utenlandsopphold Institutt Totalt Totalt Totalt Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Institutt for filosofi,ide- og kunsthistoriske og klassiske språk Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for lingvistiske og nordiske studier Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Institutt for medier og kommunikasjon Institutt for musikkvitenskap 2-2 Uspesifisert underenhet Sum Instituttenes obligatoriske utenlandsopphold på språkstudiene (eksamen hjemme), særlig på IKOS er også kategorisert som individbasert og inngår i disse tallene. Tiltak mht. å øke antall inn- og utreisende studenter ved HF internasjonaliseringsåret Et internasjonaliseringsteam har jobbet med å øke antall inn- og utreisende studenter særlig i forhold til Kina og USA. En rekke nye avtaler for ulike kategorier studenter er blitt inngått med institusjoner i Kina og Taiwan, noen innenfor IKOS integrerte utenlandsopphold men noen også til generell bruk for alle fag. Det er også gjort et arbeid i forhold til avtaler med USA, særlig i form av avtaler med Rutgers University (New Jersey) (filosofi/lingvistikk), University of Maryland (filosofi/lingvistikk) og American University of Washington (the Washington semester) (praksisopphold i Washingtonområdet for HF-studenter). Tiltak mht utreisende studenter ved HF - internasjonaliseringsåret Mange søkere ser ut til å falle fra underveis i søknadsprosessen, og et internasjonaliseringsteam for utreisende studenter har derfor videreført ulike igangværende utprøvinger av tiltak for å lette og ufarliggjøre søknadsprosessen. Det har vært ulike typer av møter for søkere underveis, enten for alle søkerne, eller målrettet pr. institusjon. Tiltakene har ikke funnet sin endelige form ennå, og siden avtalepartnerne er vidt forskjellige vil man neppe kunne ha én felles fremgangsmåte. Se også 3.2 b) og c) nedenfor. Situasjonsbeskrivelse og tall - innreisende studenter Antall innreisende studenter til fakultetet øker fortsatt (fra 230 i 2008 til 274 i 2009). Også i 2009 er økningen i hovedsak på de brede HF-avtalene. Spesielt gledelig er økningen ved IFIKK (fra 7-17). ILOS har tilsynelatende tatt igjen den lille nedgangen fra i fjor mens det i år er IAKH som har en liten nedgang. Dette siste ser vi som tilfeldige variasjoner. Se tabell 4: Tabell 4: Innreisende, alle institutter og fakultetet Institutt Totalt Totalt Totalt 5

6 Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Institutt for filosofi,ide- og kunsthistoriske og klassiske språk Institutt for kulturstudier og orientalske språk Institutt for lingvistiske og nordiske studier Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Institutt for medier og kommunikasjon Institutt for musikkvitenskap Senter for Ibsen-studier Uspesifisert underenhet Sum Norskkurstilbudet (NORINT) til innreisende utvekslingsstudenter Tilstrømningen av utvekslingsstudenter til norskkursene har økt med 159 studenter fra 2008 til av dette økte antallet skriver seg fra utvekslingsstudenter fra andre fakulteter. ILN har i 2009 gitt undervisningsopptak på norskkursene (NORINT) til 546 utvekslingsstudenter (2008: 387). Av disse var 231 (42 %) tilordnet med HF-studierett. I 2008 var dette tallet 49 %, noe som betyr at andel utvekslingsstudenter med studierett fra andre fakulteter har økt. Det er for tidlig å si om dette er en varig økning. Se tabell 5: Tabell 5 Totalt antall studenter med opptak til NORINT-emner studierett HFUTV Andre UTV Total Analyse og tiltak Antall engelskspråklige emner ved fakultetet som tilbys, er fremdeles for lavt i forhold til etterspørselen. HF taper midler (både mobilitetstilskudd og studiepoengmidler) på studenter som kommer på HF-avtaler, men som blir nødt til å ta emner ved andre fakulteter. Presset på norskkursene og emnet i engelsk akademisk språk er svært høyt. Årsakene til dette er sammensatt, men skyldes delvis mangel på andre emner. I HFs internasjonaliseringsår har et team for innreisende studenter jobbet med dette, og økt antall engelskspråklige emner er lagt inn som mål i fakultetets årsplan Internasjonaliseringsteamet for innreisende studenter har gjennomført to tiltak for å tiltrekke nye grupper av utvekslingsstudenter: Emnepakker i Scandinavian Studies Emnepakkene ble satt sammen i samarbeid mellom HF, SV og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og tilbyr emner i skandinavistikk på engelsk. Emner i pakkene kan etter ønske byttes ut med den mengde norskkurs som hver student ønsker. Det ble utarbeidet en egen brosjyre for dette tiltaket som er blitt sendt ut til alle HFs avtalepartnere. Brosjyre for studier av humaniora i Oslo Denne brosjyren ble utviklet samtidig med skandinavistikkbrosjyren, men spenner over hele det engelskspråklige emnetilbudet på HF. Også denne er sendt målrettet ut til partnerne. b) Kommenter hvordan det internasjonale aspektet av studieprogrammene er ivaretatt med tanke på integrerte og tilrettelagte studieopphold i utlandet. Hvordan jobber man for å øke interessen blant studentene? Integrerte opphold som inngår direkte som obligatoriske deler av programmene, finnes på IKOS: Et obligatorisk 3. semester på bachelor utgjør et 40-studiepoengsemne i graden på alle de 10 nye 6

7 studieretningene i språkbaserte områdestudier. ILOS språksemester i Russland tilrettelegges av Det norske universitetssenter i St. Petersburg og innpasses også direkte i graden. ILOS har i 2009 hatt et eget markedsføringsopplegg for utreise på to-ukers opphold til det norske studiesenteret i York et tilbud som inngår i ulike emner i engelsk, men som har vært lite brukt. Nye, oversiktlige websider om de ulike modulene studentene kan ta, er lagt ut. Etter opptaket høsten 2009 vil 20 studenter til York i Flere av instituttene melder at det er vanskelig å motivere studentene til å reise ut på de gode avtalene de har. Det foregår forsøk med at andre studenter anbefaler oppholdet (eksempel: studentbasert reportasje på nettsiden om York), involvering av tidligere utvekslede studenter i infomøtene på institutter og fakultetet, direkte mailer til alle programstudenter om informasjonsmøter, beskjeder på programsider, med mer. Et viktig aspekt er gode godkjenningsordninger studentene må føle seg trygge på at de kan bruke emnene de studerer ute, direkte i sitt fag. Flere institutter melder at selv på 80-grupper der det overveiende er obligatoriske emner, er det blitt enklere å godkjenne utenlandsstudier. Dette gjenspeiles foreløpig i liten grad på programsidene, så her er vi ikke i mål. c) Kommenter andelen av undervisning på engelsk (ev. annet fremmedspråk) på studieprogrammene og hvilke planer man har for å bedre tilbudet på studieprogram med lite utbygd tilbud. Økt andel engelskspråklige emner står på HFs årsplan for Mange emner er opprettet, men få tilbys i et gitt semester. IAKH har 12 engelskspråklige emner, men høsten 2009 ble det undervist bare i ett. IMK tilbød 11 engelskspråklige emner høsten 2009, men bare ett på bachelornivå. ILOS har 52 engelskspråklige emner i all hovedsak knyttet til engelsk som fag. I tillegg undervises det her i en del emner på fransk, tysk og spansk. UiOs web er ikke lagt til rette for at studenter enkelt kan finne tilbudet av emner på andre språk enn norsk og engelsk. Instituttenes tilbakemeldinger ga ingen informasjon om i hvilken grad de engelskspråklige emnene inngår som obligatoriske deler av norske programmers studenter. 4. UNDERVISNINGSKVALITET Med undervisningskvalitet siktes det til kvaliteten på undervisning og veiledning slik at studentenes læringsutbytte blir best mulig. a) Har fakultetet i 2009 gjennomført spesielt nyttige eller vellykkede tiltak knyttet til utvikling av god undervisning? Her vil vi framheve følgende eksempler som alle på forskjellig måte har bedre studentoppfølging som fellesnevner: IAKH har satt i gang et pilotprosjekt på arkeologi med bruk av lærerassistenter for å gi studentene tettere oppfølgingen gjennom obligatoriske gruppeundervisning som lærerassistentene har ansvaret for. Strykprosent er gått ned, og instituttet vurderer å ta i bruk samme opplegg på flere emner. For å heve kompetansen til lærerne har IFIKK jobbet med forbedring av veiledningskvaliteten generelt og særlig på master bl.a. i form av et lærerseminar, og IMK har arbeidet for å heve kvaliteten på gruppeundervisningen dels ved å kurse gruppelærere og dels ved å øke kontakten mellom gruppelærer og foreleser/faglærer for å styrke sammenhengen mellom forelesninger og gruppeundervisning. b) Finnes det trekk ved utviklingen av undervisningskvaliteten i 2009 som fakultetet ønsker å trekke fram i tillegg til det som er beskrevet ellers i rapporten? HF anser at koherens og progresjon mellom emnene i studieløpene er en like viktig faktor for god undervisningskvalitet som kvaliteten i enkeltemner. I arbeidet med revisjon av bachelorprogramporteføljen i 2009 har det derfor vært et mål at emnegruppene skal ha en stor andel obligatoriske emner for å motvirke uheldig spredning og sikre fordypning. 7

8 5. RESULTATKVALITET Med resultatkvalitet siktes det til studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring i forhold til studieplanens mål. Inkluderer også arbeidslivsrelevans. a) Kommenter studiepoengsproduksjonen per programstudent for Se tallet i sammenheng med studiepoengsproduksjonen i foregående år. Studiepoengproduksjonen som reelt snitt per programstudent har forandret seg lite sett i lys av 2008 og tidligere år. Større utslag kan særlig finnes der hvor det er få studenter. Det reelle snittet framkommer ved å dele antall studiepoeng på alle studenter som har avlagt studiepoeng. Snittet innbefatter således også deltidsstudenter. Vi savner å få se gjennomsnittlig studiepoengproduksjon for de studenter som sier at de skal være heltidsstudenter og melder seg opp i 30 sp emner. b) Kommenter antallet studenter som oppnådde en grad i 2009 (både lavere og høyere grad), spesielt i lys av de nye rutinene for registrering av grader og utstedelse av vitnemål. 11 Se tallet i sammenheng med antallet oppnådde grader i foregående år. Bachelorgrader: Antallet oppnådde bachelorgrader har gått ned i 2009 i forhold til de foregående årene. Vi må tilbake til 2005 for å finne et lavere tall. I forhold til tallene for er nedgangen på ca 20 % i Gradfangstrutinen som ble innført våren 2008, har hatt en innvirkning på de høye tallene for alle disse årene, siden vi da hadde en nokså omfattende gjennomgang. Foruten at antallet utstedte vitnemål henger sammen med søkertall og studiepoengproduksjon, kan en forklaring på det lave tallet i 2009 dessuten være at gradfangstrutinen nå er etablert og at tallet for 2009 er mer "normalt". Men det kan også være at vi fremdeles har problemer med å fange alle bl.a. fordi det er mange endringer i programoppbygningen for studentene. Det er fremdeles en del studenter som bestiller særlig fritt sammensatte bachelorgrader i ettertid, og tallet for 2009 kan derfor øke noe etter hvert. Mastergrader: Det er en nedgang i antallet oppnådde mastergrader i 2009 på 14 % i forhold til 2008, men antallet er identisk for 2007 og høyere enn for Det litt høyere antallet i 2008 kan bl.a. skyldes at mange av de studentene som fikk overgang fra hovedfag i 2007, ble ferdige i STYRINGSKVALITET Med styringskvalitet siktes det til institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. a) Angi hvilke periodiske programevalueringer som er gjennomført i Ingen av de periodiske programevalueringene som ble startet i 2009 (bachelor- og masterprogrammene for Estetiske studier og Medievitenskap, masterprogrammet for Journalistikk, årsenhetene i Nordisk, særlig norsk språk og litteratur, Norsk som andrespråk, Engelsk, Fransk, Spansk, Tysk), ble ferdigstilt i 2009 dels pga. kapasitetsproblemer i administrasjonen, dels fordi medlemmene av de eksterne panelene foretrakk det slik. b) Gi en kort egenvurdering av det samlede studiekvalitetsarbeidet i Vi ønsker spesielt vurderinger knyttet til forankring og synliggjøring av kvalitetsarbeidet. Fakultetet har i 2009 konsentrert studiekvalitetsarbeidet om læringsutbytte og tekstene i program-. studieretnings- og emnebeskrivelser med krav til informasjonsinnholdet utover det som fremgår av forskrift og skriveveiledninger. Se mer om dette under 3.1. Kvalitetsarbeidet er godt foranket i administrasjonen og i institutt- og programledelsene. Blant lærerne i de forskjellige fagmiljøene kan graden av forankring og synliggjøring variere. 10 Jf. oversendelsesnotatet for mer informasjon om tallmateriale. 11 Jf. oversendelsesnotatet for mer informasjon om tallmateriale. 8

9 Systematisk skriftlig nedfelt kvalitetsarbeid er - sammen med læringsutbytte og kvalifikasjonsrammeverk - en uvant måte å tenke på for mange og ikke noe som kan implementeres over natten. Fakultetet anser heller ikke at dette er noe man kan bli ferdig og er innstilt på å holde et jevnt fokus på studiekvalitetsarbeid med henblikk på ytterligere å styrke forankringen i hele organisasjonen. c) Hvordan vurderer fakultetet sitt eget kvalitetssystem? Har fakultetet foretatt endringer i kvalitetssystemet sitt i 2009, eventuelt hvorfor? HFs kvalitetssystem fungerer på produksjonssiden, men vi har fortsatt problemer på resepsjonssiden: Rapportene produseres slik systemet forutsetter, men leses og brukes ikke i ønsket grad bortsett fra tilsynssensorrapportene. HF har ikke gjort endringer i sitt kvalitetssystem i 2009, men vil foreta en gjennomgang i løpet av 2010 pga at programmene ble overført til instituttene i Følgende endringer er nærliggende: instituttene står for periodisk programevaluering, instituttenes og programmenes årsrapporter samkjøres på en hensiktsmessig måte, rapportene og funnene som kvalitetssystemet frambringer, må brukes av instituttene på en dokumentert måte som tilfredsstiller NOKUTs nye kriteriesett. 9