Det humanistiske fakultets studiekvalitetsrapport for 2010

Transkript

1 Det humanistiske fakultets studiekvalitetsrapport for INNTAKSKVALITET Med inntakskvalitet siktes det til studentens forkunnskaper og forutsetninger når de begynner på et studium ved UiO. a) Kommenter eventuelle vesentlige endringer i søkertall og poenggrenser for opptak til grunnutdanninger og mastergradsstudier i 2010, herunder også eventuelle endringer i førsteprioritetssøkere til grunnutdanningene. På bachelor hadde HF 2,14 førsteprioritetssøkere per studieplass (noe lavere enn UiO-snittet på 2,8) som er en nedgang på 6 % sammenlignet med Antallet studietilbud i Samordna opptak uten poenggrenser økte fra 2009 til Søkning til språkfagene har en nedgang nasjonalt på 3,37 %. HF er landets største språkfakultet, og søkertallene speiler i noen grad den nasjonale trenden. Nedgang i søkertall til humaniora er også en generell tendens i Europa. Til bachelor- og masterprogrammet Asiatiske og afrikanske studier er det er høyere søkertall som ikke kan forklares bare ved at AAS nå alene tilbyr disse språkene. En grunn kan være at bachelorstudieretningene i 2010 ble tilbudt som egne søknadsalternativer. Medievitenskap opplever ikke den samme lavere søkningen som medieutdanninger utenfor UiO. Alle årsenhetene er fortsatt meget populære tilbud. Masterprogrammet i historie har fått antall førsteprioritetssøkere redusert med ca 1/3. Samlet opplevde fakultetet en oppgang i søkningen på master fra 1471 førsteprioritetssøkere og 451 møtt på 801 plasser i 2009 til 1570 førsteprioritetssøkere og 579 møtt på 806 plasser i HF tilbød flere nye programmer i 2010 uten tidligere opptak å sammenlikne med. Av disse hadde bachelorprogrammet Europeiske og amerikanske studier: språk, litteratur, område en skuffende lav søkning med 431 førsteprioritetssøkere til 380 plasser som alle ble fylt. En grunn er at det viste seg vanskelig å profilere tilbudet i et så stort program i nødvendig detalj. I 2011 tilbys hver studieretning som eget søknadsalternativ for å synliggjøre tilbudet bedre. b) Kommenter kort fakultetets status og utfordringer i rekrutteringsarbeidet, herunder for eksempel særskilte tiltak rettet mot underrepresentert kjønn og realfag generelt. Som tidligere år er det en utfordring for vurdering av kampanjer at vi mangler måter å måle effekten på. HF har engasjert seg i UiOs arbeid gjennom rekrutteringsnettverket for å utarbeide målemetoder. Dette arbeidet er påbegynt høsten 2010, og vi håper at dette skal gi oss grunnlag for bedre analyser av status på rekrutteringsarbeidet i Generelt har vi konsentrert arbeidet om skolebesøk gjennom rekruttering av HF-studenter til UiOs sentrale skolebesøksordning samt arbeid med kvalitet og synliggjøring av vårt programtilbud på nett. HF har fått gjennomslag for at alle studieretninger er listen opp i innholdsfortegnelsen i Studiekatalogen. HFs ønske om at Studiekatalogen skal ha en indeks, er blitt lovet gjennomført i Arbeidet med nettsidene vil bli evaluert i løpet av RAMMEKVALITET Med rammekvalitet siktes det til kvaliteten på det helhetlige fysiske og psykososiale læringsmiljøet. a) Hvilke nye tiltak har fakultetet iverksatt innenfor læringsmiljøfeltet, herunder tiltak av både faglig og psykososial art og tiltak rettet mot spesielle grupper av studenter? 1

2 Tiltak innenfor læringsmiljøfeltet blir i stor grad iverksatt lokalt på institutt/enheter. Fakultetet har i 2010 ikke iverksatt noe overordnet på feltet. b) Hvilke utfordringer har fakultetet møtt knyttet til behandling av generelle læringsmiljøsaker som for eksempel strategiske tiltak og vernerunder på undervisningslokaler i de lokale arbeidsmiljøutvalgene 1. Vernerunde i undervisningslokaler har avdekket utfordringer mht ventilasjon, generell slitasje og rutiner for opprydding av lokalene mellom forelesningene. Innmeldinger om undervisningslokalene kommer også via HR-seksjonen og rapporteres inn via HMSkoordinator. c) Gi en kortfattet oversikt over antall klagesaker og varslinger fakultetet har mottatt på det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Beskriv kort og anonymisert hva de har omhandlet, samt om sluttrapport i varslingssakene er levert 2. Det har sist periode ikke vært rapportert klagesaker eller varslinger gjennom formelle studieadministrative kanaler. Klager på temperaturen i og egnetheten til undervisningslokaler håndteres på instituttnivå. Disse behandles fortløpende, f.eks. ved kontakt med Teknisk avdeling, og de undervisningslokalene det har vært klager på, brukes ikke i d) Er det noe som gjenstår i fakultetets implementering av klage- og varslingssystem, og hva trenger fakultetet eventuelt støtte fra andre til å gjennomføre? Som vi ser av foregående punkt er det få klagesaker og varslinger som blir rapportert. Vi ser at vi må synliggjøre klage- og varslingsmulighetene på HFs nettsider samt forbedre rapporteringslinjene internt. Vi hører gjerne på erfaringer fra andre fakulteter som har jobbet målrettet med å sikre slik rapportering, og er nysgjerrige på hvorvidt de har inntrykk av at deres tiltak fanger opp forhold på en ønsket måte. 3. PROGRAMKVALITET Med programkvalitet siktes det til kvalitet i studieplanen og organiseringen av læringsarbeidet. a) Angi kort statusen for arbeidet med å ta i bruk det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Kommenter gjerne også kort arbeidet med tydeliggjøring av læringsutbytte i studiene. Fakultetet har arbeidet med å formulere læringsutbyttet på programmer, studieretninger, emnegrupper og emner siden 2006 slik vi er blitt oppfordret til i påvente av departementets fastsettelse av et rammeverk. Denne prosessen var nærmest ferdig da rammeverket kom i Rammeverket ble det sendt til instituttene med beskjed om at rammeverket skulle ligge til grunn når instituttene i 2010 utviklet nye mastertilbud og revidert dem som skal videreføres. Fakultetet anser at alle HFs bachelor- og masterprogrammer tilfredsstiller rammeverkets krav til læringsutbytte. I 2011 vil fakultetet følge dette tettere opp ved å starte en gjennomgang av hvilke emner på programmene det er som gir studentene de forskjellige læringsutbyttene rammeverket forutsetter at kandidatene skal ha. I september 2009 fastsatte fakultetet krav til innholdet i beskrivelser av emner tilbudt av HF 3 som går utover det som står i Studieredaksjonens Veiledning for emnebeskrivelser på nett. Instituttene ble bedt om å revidere emnebeskrivelsene med særlig fokus på formuleringene 1 Gjelder ikke klager og varsling. 2 For ytterligere informasjon om sluttrapport, se

3 om læringsutbytte i løpet av høsten 2009 for emner som skulle tilbys våren 2010, og i løpet av våren 2010 for emner som skulle tilbys høsten Instituttene rapporterer at dette er fulgt opp. Det er fortsatt nødvendig å videreføre dette arbeidet for å sikre faglig forankring og eierskap til læringsutbyttene på emner, emnegrupper, studieretninger og programmer. b) Angi kort fakultetets status og utfordringer på internasjonaliseringsfeltet. Hvilke spesielle tiltak har fakultetet iverksatt for å øke internasjonaliseringen? Status utreisende studenter på HF-avtalene Tallene for tellende utreisende studenter på HF holder seg stabilt like under 200. Ca 36 % av disse reiste i 2010 ut på HF-avtaler som gjelder for flere fag, eller én av avtalene som forvaltes sentralt. Konkrete anbefalinger av studiesteder i utlandet på programsidene er et tiltak det jobbes med. Tallene for utreisende individbaserte studenter har gått jevnt nedover de siste tre år, men er nå på vei opp igjen. Utslagsgivende er IKOS obligatoriske utenlandsopphold. Status innreisende studenter på HF-avtalene Antall innreisende studenter til fakultetet øker fortsatt (fra 274 i 2009 til 281 i 2010). Også i 2010 er økningen i hovedsak på HF-avtalene (ca. 40 % av totalt antall innreisende). Instituttenes antall innreisende er litt opp på IKOS og ILN og litt ned på IFIKK og IMK. Dette anser vi som tilfeldige variasjoner. Det presiseres at tallene ovenfor ikke uttrykker hvilke fag eller programmers studenter som bruker avtalene, bare hvor mange personer som bruker enhetens avtale. Status øvrige tiltak (unntatt fellesgrader) Til tross for satsning i HFs internasjonaliseringsår er det fortsatt for få bacheloremner som tilbys til innreisende studenter, og dette viser seg i at HF mister studenter til andre fakulteter og at det er stort press på norskkursene og emner i akademisk engelsk. Det er imidlertid vekst i antall emner som undervises på engelsk på masternivå. Utfordringer på internasjonaliseringsfeltet og tiltak for å øke internasjonaliseringen Hovedutfordringen er å bringe flere norske studenter i kontakt med internasjonale problemstillinger i sine studier, fortrinnsvis ved å reise ut på delstudier, men også ved internasjonaliserende tiltak ved fakultetet. Tiltakene som berører fellesgrader (se nedenfor), vil muligens bidra til å øke antall norske studenter som studerer på engelsk på masternivå. Hovedtiltakene i året som gikk har fulgt opp planene fra HFs internasjonaliseringsår, og hatt som mål å legge til rette for flere utreisende studenter til Østasia (5 nye avtaler i 2010), å følge opp satsningen på flere forskningsnære emner i samarbeid med University of Texas at Austin, og å øke antall studieplasser i Storbritannia og Irland ved å inngå avtaler om betalplasser som mer enn erstatter plasser som går tapt når Erasmus-utvekslingsavtaler sies opp fra britisk side. Emnepakken i Scandinavian Studies fra HFs internasjonaliseringsår 2009 med tilhørende brosjyre har vist seg å bli et effektivt tiltak for rekruttering. I møter med internasjonale partnere er det ofte Scandinavian Studies-pakken som vekker oppmerksomhet, og som partnerne ønsker å sende studenter til. Det kan da bli snakk om innreise til HF på skandinavistikkstudier som utløser plasser for andre fag ved partnerinstitusjonen. Slike pakker er derfor sannsynligvis veien å gå også for andre fags tilbud. Humaniora-brosjyren, som er en 3

4 bredere presentasjon av HFs tilbud, har ikke hatt den samme effekten i møte med våre partnere. c) Angi kort statusen for fakultetets arbeid med etablering eller videreutvikling av fellesgrader. Flere av instituttene arbeider med utvikling av fellesgrader. Dette er de initiativene som foreligger: ILN fikk midler til å utvikle en Nordic Master i Viking and Medieval Norse Studies med Islands Universitet som koordinator. Denne vil sannsynligvis få oppstart i IKOS arbeider med en dobbel grad, en toårig mastergrad i kinesisk samfunn. På nordisk side samarbeider IKOS med Asia-instituttene ved Københavns og Aarhus universitet. Planen er så å etablere et felles masterstudium med Zhejiang University der studentene er ett år i Kina og ett år i de skandinaviske landene. ILOS arbeider med en søknad om et Erasmus Mundus-program (LAMUSO lingvistikk i bruk), som administreres i Louvain. De fikk ikke tilslag i første runde, men vil søke på nytt i ILN arbeider med en felles master i nordisk litteratur med Stockholms Universitet og Århus Universitet som partnere. STK søkte midler til en nordisk master Trans North, også koordinert fra Islands Universitet, men fikk ikke tilslag i denne runden. Senteret planlegger ny søknad i neste runde. 4. UNDERVISNINGSKVALITET Med undervisningskvalitet siktes det til kvaliteten på undervisning og veiledning slik at studentenes læringsutbytte blir best mulig. a) Hvilke utfordringer har fakultetet møtt i arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten og hvilke tiltak er satt i verk for møte disse utfordringene? En hovedutfordring er å tilpasse undervisningsvolumet til de ressurser instituttene faktisk rår over. Antallet emner har vært for høyt, og fast tilsatte lærere har ofte samlet så store overskudd på arbeidstidsregnskapet at timelærere har vært brukt for å gjennomføre undervisningen. Foruten å være økonomisk uholdbart, kan dette føre til dårligere sammenheng i studiene og mindre forskningsnær undervisning. Instituttene har i 2010 gjennomført en sanering av emneporteføljen: Av ca emner er over 250 nedlagt i løpet av 2010/begynnelsen av Opprydningen vil fortsette i 2011 samtidig med utfasingen av programmer og studieretninger som ikke lenger tar opp nye studenter. En annen hovedutfordring er fortsatt frafallet som fakultetet søker å minske dels gjennom mer tilpasset informasjon om studienes innhold og læringsutbytte, dels gjennom å sikre bedre faglig og sosial integrering av nye studenter ved å ha fastere og tydeligere løp på bachelor og bedre oppfølging og mer presise krav på master (slik det er beskrevet i 5.b). b) Finnes det trekk ved utviklingen av undervisningskvaliteten i 2010 som fakultetet ønsker å trekke fram i tillegg til det som er beskrevet ellers i rapporten? 40 % av HFs ferdige kandidater arbeider i undervisningssektoren. Fakultetet har derfor i 2010 fortsatt arbeidet med å synliggjøre og forberede studentene på denne yrkesmuligheten bl.a. ved bedre informasjon om hvordan studiet må settes sammen hvis man vil ha mulighet til opptak på PPU tilbudt av UV. Emnegruppepresentasjonene for 40-grupper i skolefag informerer nå om hvilke emner man bør velge for å utvide støttegruppen til 60 sp. Bachelorprogrammet Musikkvitenskap åpnet i 2010 for 60 sp skolefag med tilsvarende 4

5 reduksjon i antallet musikkemner. Fakultet samarbeider også med Lektorprogrammet om bedre informasjonsflyt og samarbeid for å finne gode løsninger for HFs del av lærerutdanningen. I 2010 tok vi imot studenter på nye og reviderte studieprogrammer vedtatt i Hensikten med omleggingen har vært å sikre progresjon og fordypning, gjennomføring samt bedre forvaltning av instituttenes ressurser. 5. RESULTATKVALITET Med resultatkvalitet siktes det til studentenes læringsutbytte, personlige utvikling og gjennomføring i forhold til studieplanens mål. Inkluderer også arbeidslivsrelevans. a) Kommenter eventuelle endringer i studiepoengproduksjonen per programstudent og i antallet oppnådde grader. For to program viser tabellen Produksjon for studieprogramstudenter pr semester 4 tydelig endring fra På bachelorprogrammet Arkeologi, kunsthistorie og konservering skyldes nedgangen at programmet ikke lenger tilbys og tømmes for aktive studenter. På masterprogrammet Historie kan oppgangen skyldes at flere masteroppgaveemner er blitt avlagt i 2010, noe som bekreftes av en tilsvarende økning i antall avlagte grader fra 2009 til Slik kan også økning i antall grader på masterprogrammene Musikkvitenskap, Medievitenskap og Språk også forklares uten at dette på disse programmene vesentlig har endret studentsnittet for studiepoengproduksjon. For fakultetet som helhet viser DBH-tallene at gjennomsnittlig studiepoengproduksjon har øket noe de siste årene (2008: 33,5 sp; 2009: 33,7 sp; 2010: 34,5). Når studiepoengsproduksjonen samlet sett likevel går ned på HF, skyldes dette at IFIKK i 2010 har redusert enkeltemnestudenters tilgang til seminarvarianten av ex.phil. For resten av studietilbudet gjelder at studiepoengsproduksjonen per student går opp samtidig som studentantallet er gått ned. Dette betyr at undervisningsressursene kan brukes på færre studenter som til gjengjeld produserer flere studiepoeng. b) Angi kort eventuelle særskilte tiltak fakultetet i 2010 har iverksatt for å forbedre gjennomstrømningen? Mange HF-masterstudenter bruker for lang tid på studiet eller fullfører aldri. 583 nye masterstudenter semesterregistrerte og emnemeldte seg i studieåret 2006/2007. Av disse fullførte 20 % på normert tid, fire semestre, og 15 % ett semester på overtid. Av disse var i % registrert som fullført og 32 % fortsatt registrert som studenter på HF, medregnet 1,5 % i permisjon. Totalt 17 % var falt fra, det vil si, hverken registrert med grad eller med aktiv studierett eller ute i permisjon. Fakultet har på denne bakgrunn funnet det nødvendig å styrke oppfølgingen av masterstudentene gjennom å sikre gode rammebetingelser for gjennomføring av masterstudiet og har bestemt at a) alle nye studenter inviteres til et velkomstseminar der de presenteres for de ansatte b) alle studenter skal få tilbud om skrivekurs c) alle studietilbud skal legge til rette for utenlandsopphold d) alle studenter må levere prosjektskisse på et fastlagt tidspunkt e) alle studenter skal få tildelt veileder på et fast tidspunkt for sitt studieprogram eller studieretning f) alle studenter og veiledere må gjøres kjent med de rettigheter og plikter som de har i forbindelse med veiledning av masteroppgaven 4 5

6 og fakultetet har anbefalt g) masteropptak en gang i året h) metode- og teoriemner for alle på en studieretning/program i) obligatorisk førstesemesterundervisning som er felles j) obligatoriske fagseminarer for å holde kontakt med studenter i 3. og 4. semester. Fronter kan brukes til et slikt tilbud k) fremdriftsplaner som gir student og veileder en plan for disponering av tid underveis samt plan for gjennomføring av studiet l) mulighet for valg av 30 studiepoengs masteroppgave og valg av praksissemester, som alternativ til 60 studiepoengs masteroppgave Instituttene melder i sine studiekvalitetsrapporter at slike tiltak allerede finnes eller er under forberedelse. Fakultetet har strammet inn praksis når det gjelder innvilgelse av permisjon og deltid, og hadde håpet å kunne iverksette strengere gjennomføringskrav, særlig til masterstudentene, men dette er blitt utsatt i påvente av resultatet av høringen om endringer bl.a. i paragrafene i Forskrift om studier og eksamen ved UiO med bestemmelser om dette. På flere bachelor- og masterprogrammer er det satt i gang piloter der alle studenter får tilbud om og oppfordres til å møte en program- eller studiekonsulent for en veiledningssamtale om den enkeltes studiesituasjonen slik at problemer kan avdekkes som hindrer gjennomføring av studiet. På sikt håper fakultetet at dette kan bli et fast tilbud til alle første års bachelor- og masterstudenter. Fra Københavns universitet vet vi hvordan studenter følges opp individuelt: Studenter som er forsinket mer enn et semester innkalles til en 'gjennomføringsveiledning'. Veiledningen gjennomføres av en administrativt eller en vitenskapelig ansatt. De ser gode effekter av et slikt opplegg, men også at det er svært krevende ressursmessig med en slik individuell oppfølging av den enkelte student. Fakultetet mener også at å legge til rette for møteplasser mellom studier og arbeidsliv så som Vitenskapsbutikken, praksisemner, arbeidslivsarrangementer og kompetanseveiledning er viktige tiltak som motiverer gjennomføringen. 6. STYRINGSKVALITET Med styringskvalitet siktes det til institusjonens evne til å styre kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet. a) Angi hvilke periodiske programevalueringer som er gjennomført i Årsenhetene i engelsk, fransk, spansk og tysk tilbudt av ILOS er blitt evaluert og anbefalt videreført. Det foreslås noen justeringer av progresjon, faglig innhold og av informasjonen på nettsidene. Fakultetet vil følge opp instituttets arbeid med dette. b) Gi en kort egenvurdering av det samlede studiekvalitetsarbeidet i Vi ønsker spesielt vurderinger knyttet til forankring og synliggjøring av kvalitetsarbeidet, hvilke utfordringer fakultetet anser bør ha størst prioritet, samt eventuelle forslag til endringer og forbedringer i kvalitetsarbeidet. I 2010 har fakultetet i større grad brukt instituttenes og programmens kvalitetsrapporter for å følge opp instituttenes studiekvalitetsarbeid gjennom møter instituttvist eller i studieadministrative nettverk. På ledelsesnivå er kvalitetsarbeidet på denne måten godt forankret og i økende grad synliggjort. På emnenivå er fakultetets inntrykk at kvalitetssystemet i mindre grad har et slikt preg. Periodiske emneevalueringsrapporter synes på noen institutter helst å være en sak mellom den enkelte lærer og instituttets 6

7 studieadministrasjon. Mange fagmiljøer synes i liten grad å diskutere egen undervisning og helheten i emnegrupper, studieretninger og programmer på grunnlag av disse rapportene selv om de er tilgjengelige bl.a. for studenter og andre fra emnesiden. Tilsynssensorrapportene brukes i større grad av fagmiljøene som regelmessig møter tilsynssensor. c) Hvordan vurderer fakultetet sitt eget kvalitetssystem? Har fakultetet foretatt endringer i sitt kvalitetssystem i 2010, eventuelt hvorfor? Som en følge av overføringen av driften av programmene fra fakultetet til instituttene i 2010 bestemte fakultetet i samråd med instituttene seg for å utvikle en ny mal for instituttenes årlige studiekvalitetsrapport der programmenes og instituttenes årlige kvalitetsrapporter samkjøres etter en ny felles mal til én rapport som instituttledelsene oversender til fakultetet. Denne forenklingen av rapporteringssystemet og reduksjonen i antall rapporter gir fakultetet større mulighet til målrettet oppfølging av informasjonen og vurderingene i hver enkelt rapport. Fakultetet tok i bruk ny mal for periodisk emnerapport vedtatt av rektor på grunnlag av et forslag fra HF foranlediget av lærermisnøye med den underdalske malen. Fakultetet bestemte i 2010 at underveisevaluering av emner skal skje hver gang emnet tilbys også i semestre det evalueres periodisk. Endringen skjedde bl.a. fordi underveisevaluering er den emneevaluering lærere og studenter anser som nyttigst, og fordi underveisevaluering skal inngå i grunnlaget for den periodiske emneevalueringen. Fakultetet vurderer sitt kvalitetssystem som tilfredsstillende mht. de data med kommentarer og vurderinger som produseres og nytten av dem. Problemet har heller vært at mengden har hindret full bruk. Med større avstand mellom periodiske evalueringer og færre rapporter er det lettere å bruke disse dataene og kommentarene i det systematiske arbeidet med studiekvaliteten. Bruken av systemet og de rapporter det genererer, varierer imidlertid sterkt mellom instituttene og fagmiljøene. Mange opplever nok kvalitetssystemet mest som noe som kommer i tillegg til alt annet man gjør og ikke som et nytt system for det kvalitetsarbeid vi alltid har drevet med. Særlig den skriftlige rapporteringsdelen av systemet oppfatter nok mange rapportskrivere som dårlig ressursbruk. Det er derfor på institutt- og fagnivå at fakultetet ser utfordringer med å få mer dynamikk inn i systemet slik at arbeidet som legges ned i det, kan oppleves som verdifullt. 7