FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG SVØMMEAKSJONEN

Transkript

1 FORSLAG TIL TEORIOPPLEGG SVØMMEAKSJONEN

2 TIL INSTRUKTØREN Dette kursopplegget skal gjennomføres sammen med svømmeopplæring i regi Norges Svømmeskoler/ Norges Svømmeforbund/ GjensidigeStiftelsen, under Svømmeaksjonen. Det er fem ulike poster, en for hver dag, som hver tar for seg emner som er tilknyttet vann. Det er beregnet minutter til dette hver dag. Denne veilederen er ment å være nettopp en veileder: Ikke følg den slavisk, men forsøk å finne ut hvordan du best kan kommunisere med barna. Barn husker alltid best og lærer mest gjennom aktiv deltakelse. Derfor er det viktig å prøve å få med barna ved å skape en dialog. Bruk gjerne spørsmålene vi har laget underveis i opplegget, men i stedet for å stille alle spørsmålene til slutt på hver post, bør du flette dem inn der det er naturlig. På denne måten må barna være oppmerksomme på det som blir sagt og gjort. Barn glemmer lett, og derfor er det fint om viktige regler o.l. repeteres flere ganger. Pass på at dere hele tiden har alle barna med dere. Ikke still spørsmål og forklar når det er uro i flokken. Vent til dere får hele oppmerksomheten! Gjør aktiviteter som vil huskes livet ut som gode minner om sommeren Lykke til.

3 Dagene er tenkt inndelt slik: Dag Hva skal læres Innhold Utstyrsbehov Utseende på posten Mandag: Tur ved vann Tirsdag: Badevett og sikkerhet Onsdag: FØRSTEHJELP Torsdag: FØRSTEHJELP Fredag: Livredning Vite hvorfor det er viktig med riktig klær, fottøy og redningsvest ved vann. Vite hvorfor man skal bruke redningsvest Kjenne til badevett- reglene Kunne gjennomføre muntlig varsling Kunne gi frie luftveier og legge i sideleie Kunne åpne luftveiene til en bevisstløs person Kunne legge en person i sideleie De tre første livredningsprins: - Reach - Throw - Row Kjenne til livbøye og andre gjenstander som finnes ved vann. Vite at det er lurt med klær og vest med godt synlige farger Bruk av vest Badevettregler Fall ut i vannet på forskjellige måter. Flyte etc. Lære nødnumre Si hvor de er. Lære sideleie Gjennomføring av varsling, frigi luftveien, holde pasienten varm og snakke i telefon. Demonstrere og prøve ulike måter å gjennomføre livredning på. Tau kasteline, flytevest, forskjellige typer. Hva finner du i naturen eller rundt deg der du er? Vester, ulike størrelser og typer flyteplagg Vester kan leies på brannstasjoner. Matter eller lignende til å ligge på. 2 telefoner. Matter til og ligge på. Tepper, håndkleder, klær eller *bobleplast. Redningsbøye, tau, klær, lang stokk, hive line evt annet redningsutstyr. Gjennomføres på Bassengkanten eller ute om fint vær. På bassengkanten, om mulig prøve vester og andre flyteplagg på seg i vannet. Gjennomføres på bassengkanten To matter, vis først frie luftveier på venn. Tepper eller noe som holder på varmen. I bassenget så de får redde hverandre.

4 Mandag: Ut på tur Undervisningsmål De skal lære om farer som lurer langs vannkanten. De skal lære noen enkle huskeregler. Utstyr vi har med: Barna skal vite hva slags utstyr det er viktig å ha med seg, hva de brukes til og hvordan det brukes. Videre skal de lære hvordan man skal kle seg når man skal på tur ved vann, vindtett ytterst, varme klær under og sko med gummisåler. Det er også lurt å ha klær med godt synlige farger. De skal også lære at det finnes trafikkregler på vann. Hold av veien for store båter, at de har vikeplikt for båter som kommer fra styrbord (høyre) og at de har vikeplikt for seilbåter. Hjelpemidler Ulike typer utstyr som f.eks. kniv, lommelykt, mobiltelefon, fender, fiskeutstyr, redningsvest, dregg, tau, øsekar, radio, årer, åregafler, førstehjelpsutstyr, kikkert, kompass, kart, fyrstikker, badering, fotball, sko, ballkjole, veske, badedrakt, svart sekk. Organisering/metodikk/instruktørens rolle Utstyr vi har med på tur. Barna sitter ved bassengkanten. Instruktøren har en rekke med klær og utstyr med seg. Instruktøren forteller at vi skal på tur langs vannet/elva og trenger hjelp til å finne ut hva som er lurt å ha med seg i sekken og ha på oss av klær. Forsøk å få til en dialog med barna om hva som er viktig å ha med og hva som ikke er fullt så viktig. Snakk om hva utstyret er til og hvordan det brukes. I den grad det er mulig, bør barna få prøve/holde/kjenne på utstyret. Aktuelle spørsmål: Hvilke utstyr bør være med på tur? Hvorfor? Hvorfor er det viktig å ha med seg vindtette og varme klær? Hvilke farger er det lurt å ha på de ytterste klærne og på vesten? Hva slags skotøy er best? Vet dere at det finnes trafikkregler på sjøen? Kan dere noen trafikkregler?

5 Tirsdag: Badevett og sikkerhet Undervisningsmål Lære å repetere noen badevettregler Lære om redningsvest og ulike typer flyteplagg Lære forholdsregler for å unngå falle i vannet. Hjelpemidler Ulike typer flyteutstyr som redningsvest, flytevest, og oppblåsbar redningsvest, samt en badering/armringer. En oransje og en blå vest i et tau i vannet. Plansjer illustrerte badevettregler Organisering, metodikk, instruktørens rolle Instruktøren beskriver forskjellen på flytevest og redningsvest i dialog med barna. Barna får kjenne på de forskjellige flyteplaggene slik at de kjenner at det er flyteelementer i klær som ser helt "vanlige" ut. Vi plukker fram en redningsvest og en flytevest og forklarer forskjellen. Redningsvesten skal ha krage, refleks, fløyte, skrittstropp og belte. Redningsvesten har en krage som hjelper til med å holde hodet over vannet. Med en redningsvest flyter man høyere i vannet enn med en flytevest. Med refleks er det lettere å finne en person når det er mørkt. Fløyte brukes for å tilkalle hjelp, aldri ellers. Fortell gjerne Æsops fabel: (Se side for eventyret) Det er viktig at både skrittstropp og belte festes, og at alle snorer knyttes for at vesten skal sitte godt på kroppen. 5 punkter om livredningsvesten: 1. Skal ha krage 2. Skal ha refleks 3. Skal ha fløyte 4. Skal ha belte og skrittstropp 5. Skal være oransje, rød eller gul Dessuten er det viktig at vesten passer alle barn under 30 kg og alle som ikke kan svømme skal bruke redningsvest!

6 Badevettreglene : Snakk litt om forsiktighetsregler når man bader: Svøm langs land og ikke under brygger. Sjekk dybden før du hopper uti. Aldri dytt noen under vann. Vis plansjer og spør om barna vet hvilken badevettregel de skal illustrere. 1. Lær å svømme. 2. Bad aldri alene. 3. Bad ikke når du er sulten, like etter at du har spist, eller når du er påvirket av rusmidler. 4. Stup ikke uten videre uten å vite hvor "grunt" det er. 5. Svøm langs land. Svøm ikke under brygger eller foran stupbrett. 6. Dytt ikke andre ut i vannet. 7. Dukk aldri noen under vann! 8. Gå på land hvis du føler deg kald eller uvel. 9. Rop om hjelp bare hvis du er i fare - Aldri ellers. 10. Bruk godkjent redningsvest. Er det mange som kan svømme? Selv om man er flink til å svømme, skal man holde seg ved båten/kanoen hvis de kantrer. Aktuelle spørsmål: Hvilke typer flyteutstyr kan vi bruke? (alle som veier mindre enn 30 kg må bruke redningsvest. Det må også alle som ikke kan svømme) (Pr er det ikke påbud om annet en at det skal være vester til alle som oppholder seg i båten, men ikke påbudt å ha de på.) Tror dere voksne flyter bedre enn barn?) Hvilken farge er det lurt å ha på vesten? (Oransje, gul, rød) Hvorfor er det best å ha en vest med en godt synlig farge? Vet noen hvor de kan få lånt redningsvest hvis de ikke har? (Mange brannstasjoner leier ut for kun kr 10,- pr. dag.) Hvorfor tror du det er fløyte på enkelte vester? (for å tilkalle hjelp) Hvorfor er det viktig at bare én reiser seg om gangen hvis noen må bytte plass? (båten blir ustø og man kan kantre) Hva skal man gjøre hvis båten kantrer? (bli ved båten og be om hjelp) Hvorfor skal man ikke dytte andre ut i vannet eller dukke noen under når man bader? (de kan bli redde/få vannskrekk, kanskje den man dytter uti ikke kan svømme osv) Hvorfor skal man svømme langs med land og ikke utover? (dersom du blir sliten, er det alltid kort vei til land)

7 Onsdag og Torsdag: FØRSTEHJELP Onsdag: frie luftveier, sideleie og nødnumre Undervisningsmål Lære sideleie Løfte haka bakover for frie luftveier. Lære nødnummer 113 og vite når og hvordan det skal brukes. Lær barnet sitt eget navn både fornavn og etternavn og adressen Regler for varsling: HVEM: Du må si hvem du er, navnet ditt HVA: Fortell hva som har skjedd HVOR: Fortell hvor det har skjedd Torsdag: Repetere nødnummer og frie luftveier før de legger den som ikke svarer i sideleie + lære at å holde den som ligger varmen. Undervisningsmål Barna skal kunne gi frie luftveier varsle og for så og legg i sideleie. Lær barnet sitt eget navn både fornavn og etternavn og adressen Barna skal vite at det er bedre å forsøke enn å være passiv Hjelpemidler Telefoner som man ringer til noen som svarer (leke 113) Barna jobber 2 og 2 med frie luftveier samt sideleie. Organisering/metodikk/instruktørens rolle 1. Barna samles sittende i en halvsirkel rundt instruktøren 2. Det skal brukes lite tid på sideleie og på nødnumre og at det er viktigst å varsle en voksen eller ringe et av nødnummerne. 3. Som en rask repetisjon skal 2 av barna skal vise frie luftveier og sideleie på hverandre og ringe 113. Tips * Bobleplast er gratis, som regel, eller koster litt i butikker. Det er et veldig isolerende og lett materiale og ha med i sekken på tur. Det holder godt på varmen og kan brukes til å holde pasienten varm. Husk å lære de at hodet er det mest utsatte og mister varmen fort om en ikke har lue eller noe til hodet.

8 Til bruk for instruktøren: Rist i skuldrene til personen. Spør: "Er du våken?" Personen våkner ikke. - Sett deg på huk ved siden av pasienten, som ligger på ryggen. Bøy opp beinet lengst fra deg, så armen lengst fra deg og legg den over brystet. - Ta godt tak på kneet og skulderen. Snu personen over til din side, -pass på hodet og nakken når du snur personen. (noen kan holde hode mens du snur) - Når pasienten er rullet over til siden, bøyer du hodet bakover for å åpne luftveiene. - Legg den ene hånden til pasienten under ansiktet. - Hold pasienten varm. Så må man varsle. Instruktøren ber barna repetere nødnumrene 110, 112 og 113. Disse telefonnumrene kalles nødnumrene. Det er gratis å ringe nødnumrene. Husk at det er ulovlig å ringe disse numrene hvis man ikke trenger hjelp. For å få raskest mulig hjelp, er det viktig å kunne disse numrene. Men hvis man er usikker på hvilket nummer man skal ringe, er det bedre å ringe et hvilket som helst av numrene enn og ikke gjøre noe. Vi repeterer regelen: HVEM: Du må si hvem du er, navnet ditt HVA: Fortell hva som har skjedd HVOR: Fortell hvor det har skjedd Aktuelle spørsmål: Vet dere hva det er å være bevisstløs? (det ser ut som man sover). Årsaken er for lite blod til hjernen Hvordan kan man bli bevisstløs?:..hodeskade, kveling, forgiftning, hjertesvikt, blødning, varme, dårlig luft, engstelse og redsel, smerter, hyperventilering. Hvorfor skal bevisstløse ligge i sideleie? (for at tunga ikke skal fall bak i svelget og kvele den bevisstløse) Hva er nødnumrene? (110 brann, 112 politi, 113 ambulanse) Vi må alltid passe på personen helt til ambulansen kommer og holde ham/henne varm.

9 Fredag: Livredning Undervisningsmål Den forlengede arm: Lære, forstå og prøve Reach Throw Row (vi har ingen båt, men kan en flytematte eller lignende brukes?) Hjelpemidler Redningsbøye, redningsstang, genser, hiveline, lang stokk, kort tau etc Organisering/metodikk/instruktørens rolle: Få i gang en dialog med barna om redning av andre den " forlengede arm " er i første rekke tenkt i situasjoner som skjer nær land slik at den som skal redde kan forlenge armen sin med eks. et av følgende hjelpemidler: -bøye -stokk -grein åre - tau - tøystykke som jakke, skjorte, håndkle eller lignende. Dermed får den forulykkede noe å holde seg oppe med, han eller hun blir sannsynligvis roligere og mer avslappet slik at den videre berging kan foregå lettere. Hovedpoenget her er at den som redder ikke utsetter seg for større risiko en nødvendig. Metoden kan selvsagt benyttes også om en må svømme eller ro ut til vedkommende som skal reddes. Ved å forlenge armen og rekke en av de gjenstandene som ble nevnt ovenfor kan en samtidig som en prøver å berolige vedkommende svømme og "lokke / lure" personen inn mot land. La barna prøve å kaste med redningsbøya som er i svømmehallen. La dem prøve å strekke ut stokk. La dem prøve å bruke tau og håndkle etc. Aktuelle spørsmål: Hvilke ulike hjelpemidler kan man bruke når man skal prøve å redde noen? (åre, bøye, stokk, håndkle) Hvorfor kan det være farlig å redde noen? (den som skal reddes kan få panikk og være så urolig at den som redder også kan havne under vann)

10 «Ulven kommer! Ulven kommer!» DET VAR ENGANG en gjetergutt som voktet sauene for folk i landsbyen. Hver morgen samlet han sammen sauene og drev dem ut på beite, hver kveld samlet han dem igjen, og drev dem tilbake til landsbyen. Noen dager kunne det være fint der oppe i fjellskråningen, og tiden gikk fort, men andre dager kjedet han seg, og tiden falt lang, fordi han ikke hadde annet å gjøre enn å se på sauene som gikk der og gresset fra morgen til kveld. En dag fant han på noe å more seg med: «Ulven kommer! Ulven kommer!» ropte han av full hals. «Det er en ulv som vil ta sauene!» Folk i landsbyen slapp alt de hadde i hendene og kom løpende alt de orket for å jage bort ulven. Men så var det jo ingen ulv; de fant bare gjetergutten som lo så tårene trillet da han fikk se de sinte, røde fjesene. Gjetergutten prøvde det samme påfunnet både èn gang til og flere ganger, og hver gang kom folkene opp fra landsbyen for å hjelpe ham mot ulven. Men så, sent en vinterkveld, nettopp som gutten skulle til å samle sauene for hjemturen, kom ulven virkelig. Han merket det først på sauene, som med ett ble så urolige og gav seg til å breke. Og like efter kunne han skimte en lang, grå skygge som nærmet seg flokken gjennom halvmørket. Nå var gutten ordentlig redd, for ulven så stor og farlig ut, og han hadde bare gjeterstaven sin å slåss med. Han begynte å rope sa høyt han kunne: «Ulven kommer! Ulven kommer! Det er en ulv som vil ta sauene!» Men denne gang kom det ingen folk løpende fra landsbyen for å hjelpe ham. En og annen så opp da de hørte ropene, men de fleste ristet bare på hodet og sa til hverandre: Nei, den gar ikke lenger! Han har narret oss med det der en gang for mye! Før gutten klarte å hente hjelp, hadde ulven tatt hele saueflokken. Ingen vil tro en løgnhals - selv når han taler sant. Fra Æsops fabler