Gyllenborg skole, FAU Tromsø 4. september 2018

Transkript

1 Tromsø kommune Avdeling for utdanning Gyllenborg skole, FAU Tromsø 4. september 2018 Høringsuttalelse fra FAU ved Gyllenborg skole på forslag til ny regulering av kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune Det vises til høringsbrev om nye kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune, datert FAU ved Gyllenborg skole har invitert alle foreldre til å komme med innspill på høringen til FAU. Basert på innspill fra foreldre og drøfting i FAU vil vi i dette brevet gi våre innspill til denne høringen. Medlemmer fra FAU Gyllenborg deltok også ved det åpne møtet som ble avholdt 27. august 2018 og vil benytte anledningen til å takke for initiativet til et slikt møte og takk til rektor ved Grønnåsen skole som tok oss vel imot. I høringsbrevet foreslås det at Grønnåsen ungdomsskole defineres om til en kombinasjonsskole med trinn hvor man skal flytte to 7.klasser fra Gyllenborg skole til Grønnåsen, og at alle Gyllenborgs elever skal tilhøre Grønnåsen skolekrets. Vi forstår problemstillingen knyttet til kapasitetsutfordring ved Sommerlyst skole men er sterkt imot løsningen som er foreslått. Vi mener det ikke kan gjennomføres da det både er lovstridig og fordi det gir sterkere negative konsekvenser for elevene på Gyllenborg enn andre løsninger med en skolevei som ikke er forsvarlig. Innledningsvis vil vi understreke at både Sommerlyst og Grønnåsen er gode skoler. Dette handler ikke om den ene skolen versus den andre men at våre barn skal få gå på sin nærskole. Foreldre som har hatt barn ved Gyllenborg skole de siste fem-seks årene har vært gjennom dette før. I forrige runde, for fem år siden, var det elvene fra Gyllenborg som ble flyttet fra Sommerlyst til Grønnåsen. Da var dette en midlertidig løsning inntil nye Sommerlyst ble bygget. Mange familier ved Gyllenborg rammes nå igjen ved at Gyllenborg skole nok en gang er foreslått å bli den skolen som skal busses vekk fra sin nærskole. Hvis det skal være noe rettferdighet så bør ulempen mht. kapasitetsproblem på Sommerlyst skole fordeles og ikke bare være en ulempe for familier tilknyttet en skole, Gyllenborg. Vi mener administrasjonens forslag ikke følger prinsippet om «barnets beste». Barnekonvensjonen er en del av norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003, Barnekonvensjonens artikkel 3, nummer 1 lyder: "Ved alle handlinger som berører barn, enten de tas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.". Tromsø kommune er derfor forpliktet til også å legge vekt på barnets beste i saker om skolekrets. Å flytte to 7.klasser ikke bare inn i et ungdomsskolemiljø men også et ungdomsskolemiljø der de ikke har lokal tilknytning, venner og kjente er såbart. Er det tenkt på hvordan disse skal ivaretas i hht opplæringslova 9A -2 :"Alle elevar har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring"? På ungdomsskolen vil barna møte et tøffere språk, mer kroppspress, motepress og kanskje også sexpress. Det er stor forskjell på 1

2 modenhet mellom barn og ungdommer. Det vil også bli dårligere tilbud fra helsesøster siden kravet til antall helsesøstre pr. elev er lavere på ungdomsskolen enn barneskolen. Det er ingen tvil om at miljøet endrer seg idet barna flytter fra barneskolen over i ungdomsskolen. Vi stiller oss derfor spørrende til om kommunen har vurdert om dette er til «barnas beste»? Vi mener forslaget som er til høring er lovstridig da det bryter med Nærskoleprinsippet i opplæringsloven. I følge Utdanningsdirektoratet: «Forskrift om kretsgrenser skal være i samsvar med nærskoleprinsippet slik det kan tolkes ut fra lov og forarbeider, jf 8-1 første ledd første punkt, samt NOU: og Ot.prp. nr. 46 ( ). Det ligger ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å fastsette forskrifter i strid med nærskoleprinsippet.». Hvor barna skal gå på skole er derfor ikke opp til kommune å bestemme men er rettslig regulert. Her er lovens regel klar. Barna har rett til å gå på den nærmeste skolen, og ikke en hvilken som helst skole som ligger i nærheten. Dette gjelder selv om en annen skole skulle ligge i akseptabel geografisk nærhet. Hele intensjonen med loven er at barna skal gå på en skole som danner et nærmiljø for dem. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for barna, samt sikrer en god skolevei. Slike faktorer er viktige for å skape et godt oppvekstmiljø. Ved vurderingen av hva som er den nærmeste skolen, skal det foretas en samlet vurdering av hva som er barnas nærmiljøskole. Utgangspunktet skal tas i geografiske forhold men det skal også tas hensyn til hvordan skoleveien blir. I ordet nær ligger ikke bare avstand, men også tilknytning. Dette går også klart frem når lovgiver bruker betegnelsen nærmiljø. Gyllenborgelevene tilbringer både skole- og fritid ved friarealene rundt Gyllenborg og Sommerlyst. Det er her de ferdes etter skoletiden enten for «henge», spille fotball, eller har mange av sine fritidsaktiviteter. Det må derfor være utvilsomt at Sommerlyst skole i så henseende ligger i det som er barnas naturlige nærmiljø, i mye større grad enn hva som er tilfelle for elevene ved Fagereng og Bjerkaker. Fagereng og Bjerkaker har allerede i dag 3-4 km skolevei til Sommerlyst og ligger dermed ikke i nærområdet til skolen. For Gyllenborgelevene er Sommerlyst med andre ord nærskolen, og følgelig den skolen barna skal gå på. Å pålegge Gyllenborgselever å flytte til en annen skole enn Sommerlyst vil på ovenstående grunnlag være et klart brudd med nærskoleprinsippet. Det er ingen tvil om at det vil medføre store ulemper for alle barna tilhørende Gyllenborg og deres familier, både praktisk og økonomisk, dersom det blir besluttet at elevene skal overføres til Grønnåsen i stedet for Sommerlyst. Familier som har valgt å bosette seg i sentrumsnære områder i Tromsø har gjort dette også ut ifra et ønske om at barna skal kunne gå på skoler i nærområdet (Gyllenborg, Sommerlyst, Kongsbakken), og å minimere behovet for transport. Forslaget til Tromsø kommune vil således innebære at bokvaliteten for familier i sentrumsnære områder vil svekkes betydelig og vil ikke være i tråd med den kommende Bymiljøavtalen som legger opp til at tjenester skal løses i egne bydeler. Det er heller ikke i samsvar med Tenk Tromsø og store nye visjoner om trafikkutbedring i byen, hvor hovedpoengene er å få ned trafikk og forurensning, opp myk transport, og sørge for sikre skoleveier. Det er bekymringsfullt at ungdommene skal ha byen som nærmeste stoppested etter skolen, da flere må bytte buss her. Politiet har advart foreldrene ved Gyllenborg om et dårlig ungdomsmiljø i sentrum og narkotikaomsetning ved biblioteket. En større mengde elever vil risikere å komme i kontakt med dette miljøet når de skal busses gjennom sentrum. 2

3 Lengre skolevei: De fleste Gyllenborgelevene vil få betydelig lengre skolevei fra noen hundre meter til Sommerlyst til over 4,5 km til Grønnåsen for de som rammes hardest. Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa - Opplæringsloven Kapittel «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.». De aller fleste elevene fra Gyllenborg skole vil ikke ha krav på gratis skyss. Økt trafikk: Skoleveien vil for mange involvere Dramsvegen eller Stakkevollvegen. Dette er to meget trafikkerte veier, spesielt tidlig om morgen av både større kjøretøy og syklister på fortauene og er ingen ideell skolevei. Dette er også veien til UiT og UNN som har ekspandert både i antall studenter og nybygg og økt aktivitet. Når det gjelder busstilbudet så vil Gyllenborg barn konkurrere med ansatte/studenter på UiT/UNN på overfylte busser om morgen og på vei hjem fra skole da eksisterende busstilbud er sprengt. Mange vil nok velge buss eller kjøre barna i stedet for å la dem gå/sykle til/fra Grønnåsen skole, med de negative effektene det vil ha miljømessig. Det vil også være økt kjøring til klassekamerater og sosiale aktiviteter. Ungene på Gyllenborg sogner til legesenter i sentrumsområdet og tannlege på Strandveien. Det er veldig upraktisk å ha skolested så langt unna. Dette vil føre til mer trafikk og veistøv i en av de allerede mest luftforurensende byene i Norge. Dette er ikke i tråd med den kommende Bymiljøavtalen hvor man arbeider aktivt med å få andelen personbiltrafikk ned, og at all framtidig trafikkvekst skal skje kollektivt, til fots eller på sykkel. Trygg skolevei: Trygg skolevei er en av forutsetningene for at flere elever går eller sykler til skolen i stedet for å bli kjørt. Barn skal ha en trygg skolevei både som passasjer, syklist og fotgjenger i trafikken. Trygge skoleveier er hovedprioritering til Tenk Tromsø (TT). Vi viser til Transportplan for Tromsø kommune , side html: " Temaet sikker skoleveg har blitt generelt belyst i TØI-rapport 616/2002 Den utstrakte kjøringen som gjøres fører i seg selv til at skolevegen blir mindre sikker. 55 % av alle foreldre oppgir at de er engstelige for barna på skoleveien. Endring av ungdomsskole vil innebære ikke bare en lengre men også en farlig skolevei. Dramsveg er høyt trafikkert, forholdsvis smal og uten ordentlig gang og sykkelvei. Dette ansees ikke til å tilfredsstille kravene til sikker skolevei. Sykling er med disse utfordringene en transportmåte vi ikke anbefaler til og fra skolen om vinteren og om våren. Den nye skoleveien som foreslås for Gyllenborgs elever er sannsynligvis en av de mest trafikkerte uten gangvei som finnes i kommunen, og ikke i tråd med Tenk Tromsø. Fysisk aktivitet: Skoleveien er et viktig bidrag til økt fysisk aktiviteter, og dessuten en fin start på dagen for barn. Det er et nasjonalt mål at så mange barn og unge som mulig skal sykle eller gå til skolen. Endring av ungdomsskole vil ikke bidra til økt fysisk aktivitet da flertallet vil velge å kjøre pga. lang og utrygg skolevei. Konsekvensen av at barn blir kjørt til skolen er at barna blir passivisert, danner seg ikke et bilde av omgivelsene og får dårligere helse. Kjøringen bidrar dermed til 3

4 farligere skolevei både fordi den i seg selv skaper ekstra trafikk, men også fordi barna som kjøres blir dårligere i stand til å ta vare på seg selv. Økonomisk ulempe: Det er også, tross betydelig lengre skoleveg for mange, særdeles få som vil få mer enn 4 km til Grønnåsen og dermed ha krav på gratis busskort. Det vil med høy sannsynlighet innføres bompenger i Tromsø. Dermed vil forslaget medføre merutgift for flertallet av familier med barn på Gyllenborg skole. Sosialt: Mange fritidsaktiviteter er ikke bydelsbaserte, mens f.eks fotball er bydelsavhengig. Her spiller Gyllenborgungene på TIL sammen med Prestvannet/Fagereng/Prestvannet og Workinnmarka. Ungene lenger nord på øya spille på Fløya eller Stakkevollan. Gyllenborgungene vil dermed ikke spille fotball med klassekamerater. De vil spille på konkurrerende lag. Sosialt sett er ikke dette bra da vi vet at venner er noe av de viktigste i livet til ungene og de gjerne vil være med venne på og utenfor skolen Vi mener de vurderinger som er gjort på forslag til ny regulering av kretsgrenser for skolene i Tromsø kommune er begrunnet i kommunens økonomi som ikke tillater å bygge ut/nytt samt fremtidige kapasitetsproblemer. Ifølge Utdanningsdirektoratet kan det i nærskolesaker, og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser, i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor dokumentert disse skulle vise seg å være. Den individuelle rettigheten skal i utgangspunktet også oppfylles uavhengig av kommunens økonomi. Utdanningsdirektoratet slår videre fast at fremtidige kapasitetsutfordringer eller kommuneøkonomi ikke kan legges til grunn dersom nye kretsgrenser fører til at barn får lengre skolevei. Vurderingene Tromsø kommune har gjort i dette forslaget er dermed slik vi ser det ikke hjemlet eller i tråd med regelverk. Vi fremmer derfor følgende mulige løsninger: 1) Ved gjennomgang av kapasitet og prognoser for Prestvannet, Gyllenborg, Fagereng, Bjerkaker og Sommerlyst skole, ser vi at disse skolene, samlet sett, har kapasitet til å håndtere det elevtallet som man seg for seg i perioden for 1. til 10. trinn. Vi foreslår derfor at kommunen ser på mulighet for følgende endring. De barneskolene som sokner til Sommerlyst ungdomsskole, gjøres om slik at de kan håndtere flere trinn enn de gjør per i dag. Dette kan gjøres ved å endre på en eller flere skoler. Fagereng skole har en overkapasitet i perioden på mellom elever som gjør det mulig å øke elevtallet ved at skolen tar imot elever fra 1. til 10. trinn i stedet for bare 1. til 7. trinn som i dag. Dette vil ifølge prognosen og en gjennomsnittsbetraktning av antall elever per trinn, medføre at det blir mellom flere elever ved Fagereng skole. Dette gjør det mulig å beholde Gyllenborg skole som en del av Sommerlyst skolekrets Eller alternativt; Økt elevtall ved Prestvannet, Fagereng og ved midlertidig skole for Bjerkaker 4

5 a. Prestvannet skole har ifølge prognosene ledig kapasitet på om lag elever men som ifølge høringsdokumentet ikke stemmer pga. at elever fra andre skolekretser tas inn (bl.a. Borgtun). Dersom dette stemmer bør praksis endres og man kan vurdere å gjøre Prestvannet om slik at man beholder elever et ekstra år og skolen tar imot elver fra trinn. Dette vil ifølge prognosen og en gjennomsnittsbetraktning av antall elever per trinn, medføre at det blir mellom 40 flere elever ved Prestvannet skole b. Fagereng skole økes også til å beholde sine elever frem til og med 8. trinn. Dette til gi et økt elevtall på om lag 30 elever basert på dagens prognose og gjennomsnitttsbetraktning for elevtallet per trinn c. Det skal ifølge kommunen bygges en midlertidig modulbygg ved Bjerkaker skole. Dersom man legger opp til at også Bjerkaker skole skal håndtere elever til og med 8 trinn vil man ved å legge dette inn i planene for midlertidig skole for Bjerkaker, kunne øke kapasiteten for den midlertidige skolen. Et ekstra trinn vil bety 60 ekstra elever ved Bjerkaker skole. 2) En annen løsning er at elever fra Fagereng og Bjerkaker sogner til Grønnåsen skole. Denne elevgruppen har ikke Sommerlyst som sin nærskole, og mange av elvene blir allerede kjørt til Sommerlyst. Denne elevgruppen kan benytte seg av et eksisterende godt busstilbud som kjører langs Kvaløyvegen og dermed unngå Dramsvegen, eller benytte seg av en trygg skolevei med gang- og sykkelsti langs hele Kvaløyvegen. Dette er i sterk motsetning til foreslått løsning hvor elver fra Gyllenborg skole vil bli sendt på en meget uegnet skolevei med ingen sykkelsti og kun fortau på en side som om vinteren blir enda smalere, og dermed en farlig skolevei. 3) Som siste utvei, det tegnes opp nye grenser for ungdomsskolene på Tromsøya, hvor elevens gateadresse avgjør hvilken ungdomsskole hun/han tilhører. Dette vil bety at mange elever som i dag tilhører Prestvannet og Gyllenborg barneskole, vil få Grønnåsen som sin ungdomsskole. Søsken skal ikke splittes. En kalkulering må kunne gjøres av hvor denne nye ungdomsskolegrensen skal gå, nord/øst på øya. Om det gjøres en selvstendig endring av skolekretsene for ungdomskolene vil det lovpålagte nærskoleprinsippet følges. Miljøbyen Tromsø kan ikke være bekjent med annet. Det har tidligere vært drøftet overtakelse av Mellomveien 110 som ny barne- og ungdomsskole for Sør-Tromsøya da de langsiktige prognosene viser utfordringer knyttet til kapasitet. Dette forslaget vil sikre både overholdelse av nærskoleprinsippet og sikre gode og trygge skoleveier for elevene. Vi håper kommunen fortsatt vil holde dette som et alternativ. Sommerlyst skole tar pr. i dag imot alle elever helt ned til Sydspissen, dvs. en reell reisevei på nær 4 kilometer. Med åpning av en ungdomsskole på Mellomvegen 110 vil denne reiseveien bli mer enn halvert for store barne- og ungdomskull. Dersom en del av Bjerkakers barneskoleelever også flytter inn her, blir det tale om en vinn-vinnsituasjon. Særlig fornuftig virker denne løsningen tatt i betraktning at Bjerkaker barneskole allerede nå har store plassproblemer. En rekke utbygginger har, sammen med 5

6 generasjonsskifte i en stor del av eldre boligmasse på den sørligste delen av Tromsøya, ført til en stor vekst i antall barnefamilier nettopp her. Avslutningsvis, det er trist at ikke alle elever fra Fagereng, Bjerkaker, Prestvannet og Gyllenborg kan gå på Sommerlyst. Når man nå synes å være i en situasjon hvor Sommerlyst skole har kapasitetsproblem er det svært lite hensiktsmessig å flytte på de elever som faktisk går til skolen, og har Sommerlyst som sitt nærmiljø, som Gyllenborgelevene. Vi vurderer administrasjonens forslag som lovstridig da det bryter med Nærskoleprinsippet, og tar ikke hensyn til nærmiljø og krav om en trygg skolevei for Gyllenborgelevene. Vi håper Tromsø kommune Avdeling for utdanning ser på de forslag som fremkommer i dette notatet hvor vi foreslår å øke utnyttelse av dagens skolebygninger i vår skolekrets samt unngå å gi våre barn en farlig og utrygg skolevei. FAU Gyllenborg stiller seg enstemmig bak denne høringsuttalelsen. Vennlig hilsen FAU ved Gyllenborg skole Marcela Douglas Marit Garfjeld Anders Magnus Jensen Hans A. Broks Yngve Natland 6