God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser?

Transkript

1 God regnskapsskikk erstattes av internasjonale regler hvem, hva, når og konsekvenser? 1

2 I det følgende gir vi en oversikt over Norsk RegnskapsStiftelses (NRS) beslutning på tampen av fjoråret om å erstatte gjeldende god regnskapsskikk med en standard basert på internasjonale regler. Vi redegjør for hvilke selskaper dette gjelder ( Hvem ), de relevante internasjonale reglene, bruken av disse i andre land og betydningen av regnskapsloven ( Hva ), forventet ikrafttredelsestidspunkt ( Når ), samt forventede og mulige konsekvenser for de berørte selskapene og deres brukere ( Konsekvenser ). Vi presiserer at før et utkast til standard foreligger er det mye som er uklart, men fordi NRS beslutning har stor betydning for mange selskap og brukere og fremdriftsplanen er ambisiøs, er det viktig at regnskapsprodusenter, revisorer og brukere allerede nå blir kjent med innholdet i og konsekvensene av beslutningen. NRS strategibeslutning er fattet blant annet under henvisning til at det er krevende å vedlikeholde et eget regelverk for øvrige foretak og at det er en fordel om øvrige foretaks regnskapsrapportering er så godt avstemt mot tilsvarende foretaks rapportering i andre land og børsnoterte foretak som mulig. IFRS for SMEs er ikke et statisk standardsett og en norsk standard som bygger på denne vil således fortløpende måtte vedlikeholdes og utvikles, men vi er enige i at internasjonal harmonisering bør være en sentral rettesnor ved utvikling av god regnskapsskikk. Hvem? Norsk RegnskapsStiftelse har besluttet å endre regnskapsreglene for foretak som ikke er børsnoterte ( øvrige foretak ). Små foretak vil ikke bli omfattet av endringene. Et grovanslag tilsier at omleggingen vil gjelde selskaper. Den vedtatte omleggingen av god regnskapsskikk vil være betydningsfull for alle øvrige foretak. De regnskapsmessige utslagene forventes imidlertid å kunne bli størst i bransjer der virkelig verdimåling eventuelt blir påkrevd eller tillates, herunder oppdrettsbransjen og eiendomsbransjen. Antall selskaper i disse bransjene er betydelig. Utslagene kan også bli vesentlige for selskaper i bransjer som teknologi og farmasi der forskning og utvikling er en sentral aktivitet i virksomheten. I bransjer som kraft og shipping er bruk av kontantstrømsikringsinstrumenter ofte viktig, og for disse vil derfor omleggingen også potensielt gi store regnskapsmessige utslag. Hva? Beslutningen innebærer at norske regnskapsregler erstattes med en standard som er basert på internasjonale regler. De nye reglene skal ta utgangspunkt i den internasjonale regnskapsstandarden IFRS for Small and Medium Sized Entities (IFRS for SMEs). 2

3 IFRS for SMEs er en standard utgitt av IASB (i 2009) og bygger på samme rammeverk og løsninger som full IFRS, som er den versjonen som anvendes av norske børsnoterte foretak. Den er imidlertid mindre omfattende ca. 230 sider, og gir på en del områder forenklede løsninger sammenlignet med full IFRS. IFRS for SMEs brukes i en rekke land, og da først og fremst land uten lange tradisjoner med lokal standardsetting. I europeiske land har den så langt bare i begrenset grad blitt tatt i bruk (Bosnia, Estland, Makedonia og Sveits (adgang f.o.m. 2013)), men enkelte land har utviklet egne lokale standarder på grunnlag av IFRS for SMEs etter en modell som ikke er ulik den NRS har vedtatt. Sverige tar i bruk ny regnskapsstandard, K3, fra og med regnskapsåret 2014, mens Storbritannia og Irland tar i bruk regnskapsstandarden FRS 102 fra og med I både K3 og FRS 102 gjøres det til dels betydelige avvik fra IFRS for SMEs. IFRS for SMEs er uforenlig med gjeldende regnskapslov på flere områder. Dette gjelder blant annet krav/adgang til bruk av virkelig verdi på andre eiendeler enn markedsbaserte finansielle omløpsmidler, jf. regnskapsloven 5-8. Med mindre regnskapsloven endres, vil således en ny norsk regnskapsstandard måtte avvike fra IFRS for SMEs. I tillegg til slike nødvendige tilpasninger vil NRS vurdere å gjøre forenklinger utover det som følger av IFRS for SMEs. På forespørsel fra NRS besluttet Finansdepartementet i 2011 ikke å igangsette en lovendringsprosess for å tilrettelegge for IFRS for SMEs i Norge. Finanstilsynet og NHO sammen med DnR oppfordret imidlertid i 2012 Finansdepartementet om å igangsette et arbeid med å forenkle regnskapsreglene. Dersom et lovutredningsarbeid igangsettes vil det ventelig være naturlig å vurdere nærmere lovtilpasninger mot IFRS for SMEs. DnR har i denne sammenheng gitt uttrykk for at en forventer at et regnskapslovutvalg vil bli nedsatt i løpet av Når? Et utkast til nye norske regler skal etter planen ut på høring i løpet av De nye reglene planlegges å gis virkning for regnskapsåret Dersom regnskapsloven blir gjenstand 3

4 Det faktum at IFRS for SMEs for tiden er gjenstand for en såkalt comprehensive review og det fortsatt er uklart hvordan sentrale nye forventede standarder om inntektsføring og leieavtaler vil bli innarbeidet i IFRS for SMEs gjør at NRS fremdriftsplan er usikker. for en ny utredning i løpet av den nærmeste tiden kan det imidlertid ikke utelukkes at det vil påvirke NRS arbeid med ny regnskapsstandard både innholds- og fremdriftsmessig, og at virkningstidspunktet for de nye reglene kan bli senere enn Konsekvenser for de regnskapspliktige? Dersom IFRS for SMEs skulle bli gjort gjeldende som norsk regnskapsstandard uten tilpasninger og forenklinger, vil følgende være sentrale utslag: Større innslag av virkelig verdi i regnskapene større volatilitet i resultatene Eksempler på eiendeler som skal måles til virkelig verdi er eiendommer som leies ut (investeringseiendommer), aksjeinvesteringer og biologiske eiendeler som for eksempel fisk i merder. For mange av disse eiendelene vil det ikke finnes markedspriser tilgjengelig. Selskapene må derfor ha økt tilgang på verdsettelseskompetanse sammenlignet med det dagens regelverk krever. Svakere resultater ved prosjektutvikling Virksomheter med forsknings- og utviklingsaktiviteter må løpende kostnadsføre alle slike utgifter. Regnskapene vil da ikke lenger vise noen eiendeler knyttet til utviklingsprosjekter, og de regnskapsmessige resultatene i forsknings- og utviklingsfasen av et prosjekt blir svakere. Egenkapital blir gjeld Poster som under norsk god regnskapsskikk har vært klassifisert som egenkapital vil i noen tilfeller måtte klassifiseres som gjeld, og enkelte eiendeler som har vært balanseført kan ikke lenger føres opp som eiendel etter de nye reglene. Metoder for regnskapsføring av avsetninger vil også kunne bli endret sammenlignet med dagens praksis. Dette får betydning for ulike nøkkeltall. Sikringsinstrumenter i balansen Mange norske foretak holder sikringsinstrumenter i kontantstrømsikringer (eksempelvis ved sikring av fremtidige kjøps- og salgstransaksjoner) utenfor balansen frem til transaksjonen som er sikret, faktisk skjer. Denne muligheten vil forsvinne. Mer skjønn gir større forskjeller mellom selskapene Større grad av skjønnsmessige vurderinger ved regnskapsavleggelsen. IFRS for SMEs inneholder lite veiledning og det er ikke krav om å gå til reglene i full IFRS for å finne veiledning. Tolkning av reglene kan derfor bli noe mer 4

5 krevende. Det er også åpnet for flere unntak fra krav om bruk av virkelig verdi såkalte undue cost or effort-unntak, og erfaringene med IFRS for SMEs viser at det har vært vanskelig å tolke hva som ligger i begrepet og å vurdere hvor grensen for å anvende unntakene går. Utstrakt bruk av skjønn er derfor nødvendig. Måling til virkelig verdi omfatter også en rekke skjønnsmessige vurderinger, spesielt i tilfeller der det ikke finnes markedspriser som kan legges til grunn. Enkelte sentrale områder, som for eksempel fusjon og fisjon mellom selskaper under samme kontroll (blant annet selskaper i samme konsern), er regulert under gjeldende god regnskapsskikk, men bare delvis under IFRS for SMEs. Erstattes gjeldende god regnskapsskikk med IFRS for SMEs vil en derfor åpne for ulike tolkninger og dermed regnskapsmessige løsninger der praksis i dag er ensartet. Mer omfattende regnskap Økte notekrav sammenlignet med dagens regler vil gi økt behov for informasjon. At børsnoterte selskapers årsregnskap økte med over 50 % i omfang ved overgang fra god regnskapsskikk til IFRS i 2005, og siden har økt ytterligere, gir en pekepinne på dette aspektet. Det mer omfattende kravet til tilleggsinformasjon under IFRS for SMEs betyr økte krav til selskapenes systemer og rutiner for informasjonsinnsamling. Opplæringsbehov Til tross for en adgang i gjeldende lovgivning til å anvende IFRS blant øvrige foretak gjør det store flertallet det ikke. Det betyr at disse foretakene i dag har liten eller ingen erfaring med IFRS, herunder IFRS for SMEs. Ved overgang til IFRS blant børsnoterte selskap i 2005 var behovet for etterutdanning og ytterligere opplæring av regnskaps- og finansfunksjonen betydelig. Tilsvarende vil gjelde ved overgang fra gjeldende god regnskapsskikk til en IFRS for SMEs-basert standard. Implementeringsprosjekt En omlegging fra gjeldende god regnskapsskikk til en ny standard basert på IFRS for SMEs vil i prinsippet ha mange likhetstrekk med omleggingen fra god regnskapsskikk til IFRS som norske børsnoterte foretak gjennomførte i En prosess med opplæring, vurdering av behov for innleie av eksterne rådgivere, kartlegging av regnskapsmessige konsekvenser både rent teknisk og i forhold til brukere og eiere (utbyttegrunnlag mv.), beslutning 5

6 av prinsippvalg der standarden åpner for det, og systemmessige konsekvenser, må gjennomføres. Omfanget av et slikt prosjekt vil for mange foretak være begrenset, og vil naturligvis være mindre ressurskrevende enn det som var tilfellet for mange store og komplekse børsnoterte konsern. Det er likevel grunn til å være oppmerksom på at selv relativt små implementeringsprosjekter vil kunne være kostnads- og arbeidskrevende. Konsekvenser for eiere og andre finansieringskilder? Utdeling av overskudd i konsern utsettes IFRS for SMEs tillater ikke at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres før det er besluttet på generalforsamlingen. Gjennomgående utbytte i konsern er derfor ikke mulig etter IFRS for SMEs. Endring av låneavtaler Som nevnt over, egenkapital blir gjeld, eiendeler blir kostnader, og regnskapet blir i større grad skjønnmessig. Alle disse forskjellene får betydning når lånevilkår ( covenants ) skal fastsettes, og særlig i overgangen fra gjeldende regelverk til det nye er det viktig at både selskapene og bankene har oversikt over de regnskaps messige effektene og dermed hvordan gjeldende låneavtaler påvirkes. Omlegging av bankenes kredittvurderingssystemer Långivere/bankene må vurdere tilpasning av beslutningssystemene for kredittvurdering til de nye reglene. Behovet for oppdatering av lånebetingelser i eksisterende låneavtaler vil også måtte vurderes. Større krav til regnskapsforståelse og selskapets rammebetingelser For brukerne av regnskapene vil økt innslag av virkelig verdi og flere skjønnsmessige vurderinger kunne påvirke vurderingene. Informasjonen kan bli oppfattet som mer relevant, men trolig også noe mindre pålitelig som følge av økt innslag av estimater og skjønnsmessige vurderinger. Gode og detaljerte noteopplysninger vil derfor være nødvendig. Det er fortsatt stor usikkerhet med hensyn til innholdet i den nye regnskapsstandarden. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvilket tidspunkt en ny standard vil bli gjort gjeldende fra. Det er derfor fortsatt for tidlig å planlegge og å igangsette implementeringsprosjekter. Men å ha et bevisst forhold til konsekvensene av NRS strategibeslutning og å bruke denne kunnskapen for eksempel ved inngåelse av ulike nye finansieringsavtaler (som ofte stiller krav til regnskapsmessige nøkkeltall), er viktig. 6

7 Ernst & Young Revisjon Skatt og avgift Transaksjoner Rådgivning Om Ernst & Young Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se Ernst & Young AS All rights reserved