Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Transkript

1 Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1

2 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser Formuesbevaringsprinsippet Generasjonsprinsippet Det finansielle ansvarsprinsipp Grunnleggende regnskapsprinsipper i kommuneregnskapet telemarksforsking.no 2

3 Overordnet nivå: I fokus fra første stund I utgangspunktet var det meningen å drøfte om det finansielle regnskapssystemet og anordningsprinsippet innebærer at de prinsipper som følger av regnskapslovens kapittel 4 også skal gjelde for kommuneregnskapet. Denne innfallsvinkelen er meget omfattende og tidkrevende og det vurderes for tiden om vinklingen på arbeidet skal endres. I så tilfelle vil det tas utgangspunkt i de regnskapsprinsipper som er tatt inn i forskrift om årsregnskap og årsberetning 7 og drøfte og utdype disse. Alle regnskapsprinsipper tatt inn i regnskapslovens kapittel 4 vil dermed ikke bli gjenstand for drøfting. Kommunal Økonomi nr 8/2001, Utredningsleder Jon Ivar Stakkeland telemarksforsking.no 3

4 Organisering av arbeidet Referansegruppe Ingvar Linde Jens Hertzberg Andre Tofteland Asbjørn O. Pedersen Knut Erik Lie Sekretær Ailin Aastvedt For tiden under diskusjon i fagkomiteen Sendes på høring våren 2009? telemarksforsking.no 4

5 Hva er et rammeverk? Formålet med regnskapet og brukere Underliggende forutsetninger og grunnleggende regnskapsprinsipp Metoder og teknikker Rapporter Brukere telemarksforsking.no 5

6 Hvorfor rammeverk? Mellomleddet mellom teori og praksis Rettesnor for utvikling av god kommunal regnskapsskikk Praktiske konsekvenser: Avgrenser mulighetsområdet for løsninger Tvinger GKRS til å bli mer konsekvente Tvinger GKRS til å begrunne løsninger Reduserer risikoen for politisk påvirkning Reduserer behovet for brannslukking Skaper ensartede begreper Mer effektiv standardsetting Reduserer behovet for detaljregler telemarksforsking.no 6

7 Risikoer? Kodifiserer gjeldende praksis Tar utgangspunkt i gjeldende lovverk Må tilføre noe nytt Havner i skrivebordskuffen For teoretisk og komplisert Blir ikke benyttet ved utarbeidelse av standarder Får ikke gjennomslag i praksis Manglende aksept blant regnskapsfolkene telemarksforsking.no 7

8 Mange uavklarte spørsmål Hvem er primærbruker/brukere? Hvilken informasjon trenger brukerne? Kan alle brukernes behov dekkes? Hvilke likheter og ulikheter finnes mellom offentlig regnskap og privat regnskap? Hvordan skal særtrekk ved kommunalt regnskap hensyntas? Kan vi hente begreper fra privat sektor eller bør vi utarbeide våre egne? Hva innebærer anordningsprinsippet? telemarksforsking.no 8

9 Innhold overordnet notat Underliggende forutsetninger Bygger på mål kommunal virksomhet Generasjonsprinsippet/det finansielle ansvarsprinsipp/formuesbevaringsprinsippet Økonomisk handlefrihet Finansielt orientert regnskapssystem Beskrive det faglige fundamentet for regnskapet Hvorfor dette regnskapssystemet Begrensninger og muligheter Grunnleggende regnskapsprinsipper telemarksforsking.no 9

10 Innhold overordnet notat Bærekraftig økonomisk utvikling Generasjonsprinsippet Rettferdig fordeling mellom generasjoner Det finansielle ansvarsprinsipp Den som har nytte av en vare/tjeneste bør også ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten Formuesbevaringsprinsippet Operasjonalisering av generasjonsprinsippet og det finansielle ansvarsprinsipp? Gjelder i mange land og er uavhengig av regnskapssystem Konflikt med bevilgningsfokus? telemarksforsking.no 10

11 Innhold overordnet notat Finansielt orientert regnskapssystem Formål Relevant informasjon Hva er relevant informasjon? Brukere Mange mulige brukere Kommunestyret primærbruker Bevilgningsorientert regnskap Styring skjer gjennom årlige bevilgninger Bevilgningskontroll viktigere enn å måle effektivitet Kvalitetskrav Måling: pålitelig og relevant telemarksforsking.no 11

12 Innhold overordnet notat Grunnleggende regnskapsprinsipp 1) Arbeidskapitalprinsippet 2) Bruttoprinsippet 3) Anordningsprinsippet 4) Beste estimat (anslått beløp) 5) Forsiktighetsprinsippet 6) Fortsatt drift? telemarksforsking.no 12

13 Arbeidskapitalprinsippet All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet Regnskapsføring av tilgang og bruk bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme Hva innebærer dette? telemarksforsking.no 13

14 Kretsløpene i kom.regnskap BALANSEREGNSKAP DRIFTS- OG INV. REGNSKAP OMLØPS- MIDLER (eks ubr lån) KORTSIKTIG GJELD Kretsløp 1 Anvendelse av midler Anskaffelse av midler EGENKAPITAL driftsfond kapitalfond likviditetsreserve over-/underskudd Avsetninger og overskudd Kretsløp 2 Bruk av avsetninger og underskudd Kretsløp 3 ANLEGGS- MIDLER LANGSIKTIG GJELD (eks ubr lån) Memoriakonto Kapitalkonto telemarksforsking.no 14

15 Anordningsprinsippet Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes Hva er kjent? Hvilket år er vedkommende? telemarksforsking.no 15

16 Anordningsprinsippet Vedkommende år I den perioden aktiviteten skjer Kjent Gjennomført transaksjon Før transaksjonstidspunktet Rimelig sikkert at transaksjonen vil bli gjennomført Måles tilstrekkelig pålitelig telemarksforsking.no 16

17 Beste estimat I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet for vedkommende år Beste estimat = beste skjønn Skal vi være forsiktige ved bruk av skjønn? telemarksforsking.no 17

18 Forsiktighetsprinsippet Urealisert tap skal regnskapsføres Asymmetrisk regnskapsprinsipp Nedskrive; urealisert tap Ingen oppskriving av urealisert gevinst Plikt til å regnskapsføre andre ikke realiserte tap og forpliktelser som er oppstått innen balansedagen? Avkortingsprinsippet? Systematisk undervurdering av eiendeler og inntekter Systematisk overvurdering av forpliktelser og utgifter telemarksforsking.no 18

19 Til diskusjon 1) Har vi bruk for et rammeverk for kommuneregnskapet? 2) Er politikerne kommuneregnskapets viktigste brukere? 3) I hvilken retning bør kommuneregnskapet bevege seg?: A. Mer kontantbasert B. Mer periodisering C. Som i dag 4) Er innholdet i anordningsprinsippet klart og tydelig? 5) Mener du transaksjonstidspunktet er et naturlig utgangspunkt for periodisering i kommuneregnskapet? 6) Bør usikre forpliktelser regnskapsføres i kommuneregnskapet? telemarksforsking.no 19

20 Takk for oppmerksomheten! telemarksforsking.no 20