Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: /HH Deres ref.: 12/ PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge viser til Finansdepartementets brev av vedrørende høring av den første delutredningen fra Regnskapslovutvalget NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Et hovedformål for utredningen er å fremme forslag om hvordan EUs nye regnskapsdirektiv, som er gjort gjeldende for EØS-landene, skal gjennomføres i norsk lov. 1. Hovedsynspunkter Finans Norge mener at utvalget har lagt frem et godt forslag til ny regnskapslov. Finans Norge støtter forslaget til ny reguleringsteknikk som vil innebære en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra lov til regnskapsstandarder. Vi mener at dette er en god løsning, da en slik reguleringsteknikk vil legge til rette for en mer dynamisk regnskapsregulering. Finans Norge er enig i at den fremtidige norske regnskapsreguleringen bør reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Internasjonal harmonisering bør etter vår oppfatning være et åpenbart valg. Finans Norge er enig i at de grunnleggende regnskapsprinsippene som har spilt en sentral rolle i gjeldende regnskapslov bør erstattes med direktivets generelle prinsipper for finansiell rapportering. Vesentlig for vår vurdering er at de mest inngripende av de grunnleggende regnskapsprinsippene på enkelte områder har stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig.

2 Finans Norge vurderer forslaget til inndeling av regnskapspliktige i ulike kategorier og foretaksklasser som fornuftig. Samtidig vil vi bemerke at bankene som regnskapsbrukere vil påføres et betydelig arbeid når de skal innarbeide den nye klassifiseringen i sine systemer. Finans Norge er enig i at den rettslige standarden god regnskapsskikk bør bortfalle til fordel for rettslig bindende regnskapsstandarder som hjemles direkte i regnskapsloven. Finans Norge er enig i at det standardsettende organet bør ha en offentlig forankring siden regnskapsstandardene vil få samme status som en forskrift. Det bør imidlertid ikke være et mål at standardsettingen skal være underlagt politisk styring. Finans Norge støtter forslaget om å videreføre dagens standardsettende organ (Norsk RegnskapsStiftelse) med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Finans Norge er enig i at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne bør oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre) og at den formelle kompetansen til å fastsette bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Finans Norge vurderer det som viktig at det er uavhengighet mellom Stiftelsesstyret og den operative enheten i Norsk RegnskapsStiftelse som skal legge frem forslag til regnskapsstandarder for Stiftelsesstyret (i dag Regnskapsstandardstyret). Finans Norge er enig i at det bør innføres en overgangsregel som muliggjør gjennomgående utbytte og konsernbidrag. Det vil være uheldig om foretakene må endre praksis på dette området før en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag er utredet. 2. Innledning og bakgrunn Kjernen i det som fremlegges i utredningen, er hvordan regnskapslovgivningen kan tilpasses EUs regnskapsdirektiv 2013/34/EU som også gjelder innen EØS. Regnskapsdirektivet erstatter tidligere fjerde og syvende selskapsdirektiv som er implementert i gjeldende lov om årsregnskap mv. I tillegg til å fremme forslag som er nødvendige for gjennomføringen av regnskapsdirektivet, inneholder utredningen forslag og drøftinger av en rekke spørsmål som har sammenheng med dette. Det har også vært en målsetting for utvalgets arbeid å forenkle Side 2 av 12

3 og modernisere regnskapsregelverket. Ytterligere spørsmål skal behandles i delutredning II som skal avgis innen Forslaget til ny regnskapslov har en annen innretning enn gjeldende lov. Forslaget representerer en mager lov som implementerer direktivbestemmelsene og som utgangspunkt ikke inneholder materielle bestemmelser utover det som kreves av EUs regnskapsdirektiv. Utfyllende bestemmelser skal gis i regnskapsstandarder. Lovforslaget vil følgelig innebære en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra lov til regnskapsstandarder. Utvalget foreslår at utviklingen av norske regnskapsstandarder ikke lenger skal forankres i god regnskapsskikk, men at det gis en eksplisitt hjemmel for et standardsettende organ til å gi rettslig bindende regnskapsstandarder. Etter forslaget fortsetter Norsk RegnskapsStiftelse som standardsettende organ, men med organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med standardsettingen. I gjeldende regnskapslov har grunnleggende regnskapsprinsipper spilt en sentral rolle. Disse videreføres ikke i sin nåværende form. I stedet foreslås det et sett av alminnelige prinsipper som implementerer de generelle prinsippene for finansiell rapportering som følger av direktivet. Lovforslaget bereder grunnen for at foretak med alminnelig regnskapsplikt (tidligere øvrige foretak ) kan utarbeide regnskap etter en norsk regnskapsstandard som tilsvarer den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. 3. Utvalgets overordnede prioriteringer Utvalget har funnet det hensiktsmessig å fastsette noen overordnede prioriteringer for utredningsarbeidet i tillegg til de som direkte følger av mandatet. Disse prioriteringene er et hjelpemiddel for utvalget til å ta konsistente valg, for eksempel i spørsmålet om hva som skal reguleres i lov og hva som forutsettes regulert gjennom utvikling av regnskapsstandarder, og de bidrar til innbyrdes sammenheng i de enkeltforslag som fremmes. 3.1 Tydelig og lojal implementering av EU-direktivet Hovedprioritering nr. 1 er at forslaget til regnskapslov skal være en tydelig og lojal implementering av direktivet. Mens det ved utarbeidelsen av gjeldede lov ble sett som hensiktsmessig å tøye forståelsen av de daværende direktivene langt for å få rom for en moderne regnskapsregulering, mener utvalget at det er lite å vinne på å få marginalt bedre Side 3 av 12

4 regnskapsregler hvis de oppfattes som kontroversielle i forhold til direktivet. Utvalget legger opp til at direktivgjennomføringen i sin helhet skal skje gjennom lovbestemmelser. Finans Norge er enig i at det bør legges opp til en gjennomført lojal tilpasning til EUs regnskapsdirektiv. Norge er rettslig forpliktet til å ha en regnskapslov som reflekterer regnskapsdirektivet og vi kan, i likhet med utvalget, ikke se at Norge vil være tjent med å innføre bestemmelser som kan oppfattes som kontroversielle i forhold til direktivet. 3.2 Regnskapskrav som ikke følger av direktivet skal i hovedsak gis i regnskapsstandard Hovedprioritering nr. 2 er at regnskapskrav som ikke følger av regnskapsdirektivet, i hovedsak skal gis i regnskapsstandard, ikke i lov. Siktemålet med dette er å sikre maksimal dynamikk i fremtidig regnskapsutvikling. Regnskapsstandarder er enklere og mindre ressurskrevende å endre enn lov, og lovendring vil i et slikt system bare være påkrevet dersom direktivet endres. Erfaringen fra virketiden til gjeldende regnskapslov, er at internasjonal regnskapspraksis endres kontinuerlig, mens direktivet endres sjelden. Utvalget mener likevel at ny regnskapslov, som gjeldende lov, skal kunne inneholde krav om opplysninger av allmenn interesse som ikke primært har en regnskapsfaglig begrunnelse. Utvalgets forslag innebærer at regnskapslovgivningen i enda større grad enn i dag blir en rammelov. Finans Norge mener at dette er en god løsning, da en slik reguleringsteknikk vil legge til rette for en mer dynamisk regnskapsregulering. Regnskapsstandarder kan endres gjennom forsvarlig saksgang etter forvaltningslovens bestemmelser etter hvert som utviklingen i internasjonal praksis og regulering endres. Lovendring, som forutsetter en mer omfattende prosess vil, som utvalget påker, bare være påkrevet dersom direktivet endres. 3.3 Lovgivningen skal legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis Utvalgets hovedprioritering nr. 3 er at lovgivningen skal legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis. Med det mener utvalget at norsk regnskapsregulering må tilpasses den utvikling av regnskapspraksis som koordineres gjennom arbeidet i International Accounting Standards Board (IASB), i første rekke IFRS for SMEs. En internasjonalisering av norsk regnskapspraksis er en logisk konsekvens av en stadig tettere integrering mellom norsk og utenlandsk næringsliv, og representerer en fortsettelse av den utviklingen innenfor god regnskapsskikk som har funnet sted under gjeldende regnskapslov. Utvalgets syn er at internasjonalt sammenlignbare regnskaper er av stor betydning for alle foretak som er eksponert for internasjonal konkurranse eller har samkvem Side 4 av 12

5 med utenlandske foretak, også de som ikke har egenkapital- eller gjeldsinstrumenter omsatt i internasjonale kapitalmarkeder. Finans Norge er enig i at det bør legges opp til at norsk regnskapsregulering skal reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Det er vanskelig å se at Norge på dette området er forskjellig fra andre land og at det av den grunn skulle være behov for særnorske regler. Internasjonal harmonisering bør etter vår oppfatning være et åpenbart valg. 3.4 Differensiering skal i hovedsak gjøres i regnskapsstandarder Utvalgets hovedprioritering nr. 4 gjelder differensiering, i betydningen av at regnskapspliktige med ulike kjennetegn skal kunne undergis regnskapsregulering med ulikt innhold. Utvalgets holdning er at differensiering i hovedsak skal gjøres i regnskapsstandarder, fordi dette gir best dynamikk i reguleringen. Differensiering gjennom regnskapsstandard vil lede til at norsk regnskapsregulering vil omfatte flere språk. Utvalget har formulert det som hovedprioritering nr. 5 at forbindelsen mellom de ulike språkene må være logisk og tydelig. Etter utvalgets syn ligger det en betydelig samfunnsøkonomisk besparelse i å få et mest mulig helhetlig system for regnskapsreguleringen. Finans Norge er enig i at regnskapspliktige med ulike kjennetegn skal kunne undergis regnskapsregulering med ulikt innhold. Vi er også enig i at differensiering i hovedsak skal gjøres i regnskapsstandarder og at det bør legges opp til et mest mulig helhetlig system for regnskapsreguleringen. Enkle regnskap og mer komplekse regnskap bør være basert på samme grunntanke. Denne grunntanken bør være forankret i internasjonal regnskapsutvikling. Vi viser her til våre kommentarer i punkt Årsregnskap, konsernregnskap og årsberetning Utvalget foreslår å videreføre skillet i gjeldende lov mellom årsregnskap og årsberetning. Årsregnskap brukes i gjeldende lov som en samlebetegnelse på et morforetaks selskapsregnskap og konsernregnskap. Utvalget foreslår å tilpasse loven til direktivets terminologi, ved at begrepet årsregnskap erstatter begrepet selskapsregnskap, og slik at konsernregnskapet ikke er en del av årsregnskapet. Dette legger til rette for at loven kan struktureres slik at alle bestemmelser om konsernregnskapet samles i et eget kapittel, som kun foretak som har konsernregnskapsplikt behøver å forholde seg til. Dette vil gi bedre oversikt for alle foretak som ikke har konsernregnskap. Side 5 av 12

6 Utvalget legger også vekt på at de fleste andre EØS-stater har lagt direktivets begrepsinndeling til grunn for nasjonal lovgivning, slik at utvalgets forslag innebærer et element av internasjonal harmonisering. Finans Norge vurderer forslaget om å tilpasse loven til direktivets terminologi, ved at begrepet årsregnskap erstatter begrepet selskapsregnskap, og slik at konsernregnskapet ikke er en del av årsregnskapet, som hensiktsmessig. Vi støtter utvalgets begrunnelse for å endre begrepsinndelingen på dette området. 5. Grunnleggende regnskapsprinsipper De grunnleggende regnskapsprinsippene som gjeldende regnskapslov inneholder, videreføres ikke i sin nåværende form i forslaget til ny lov. Utvalget prioriterer at norsk regnskapspraksis skal konvergere mot internasjonal praksis, slik den blir utviklet gjennom IFRS innenfor rammene av EU-direktivet. De mest inngripende av de grunnleggende prinsippene har på enkelte områder stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig. I stedet foreslår utvalget at bestemmelser som følger av direktivets artikkel 6 med overskriften generelle prinsipper for finansiell rapportering, samles i et nytt lovkapittel som kalles alminnelige prinsipper, og disse vil gjelde innregning og måling i årsregnskapet og konsernregnskapet. På bakgrunn av dette foreslås gjeldende lovs bestemmelser om transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat ikke videreført. Forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, prinsippet om ensartet og konsistent prinsippanvendelse samt forutsetningen om fortsatt drift er videreført i det nye direktivet og foreslås følgelig inntatt i ny regnskapslov. I tråd med utvalgets prioritering om en tydelig og lojal direktivimplementering, foreslår utvalget innført nye alminnelige prinsipper om periodisering, krav om enkeltvurdering, forbud mot motregning, substans foran form og vesentlighet. Til slutt foreslår utvalget en bestemmelse om rettvisende bilde som en del av kapittelet om alminnelige prinsipper. Side 6 av 12

7 Finans Norge støtter forslaget om å erstatte gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper med direktivets generelle prinsipper for finansiell rapportering. Vesentlig for vår vurdering er at de mest inngripende av de grunnleggende regnskapsprinsippene, som utvalget påpeker, på enkelte områder har stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig. 6. Regnskapsplikt og differensiering Det legges opp til at regnskapsreguleringen kan være mer differensiert enn det som følger av gjeldende regnskapslov. Forslaget til ny lov deler de regnskapspliktige inn i fire kategorier som underlegges ulik type regulering av regnskapsplikten: foretak som omfattes av direktivet foretak med begrenset ansvar, andre næringsdrivende foretak, finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning samt ikke-næringsrivende juridiske personer. Forslaget er videre utformet slik at man øker antall foretaksklasser fra tre til fire: foretak med alminnelig regnskapsplikt, små foretak, store foretak og foretak av allmenn interesse. Foretak med alminnelig regnskapsplikt er residualkategorien og foretak som inngår i denne klassen, er de utvalget primært har hatt fokus på ved utforming av lovforslaget. Utvalget tar til orde for at regnskapsloven utfylles av en regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs for gruppen foretak med alminnelig regnskapsplikt. IFRS for SMEs inneholder noe enklere regler enn full IFRS. Det skal videre, på samme måte som i dag, utarbeides forenklede regler for små foretak. Regnskapsstandarden for små foretak skal i henhold til forslaget starte med reguleringen for foretak med alminnelig regnskapsplikt som utgangspunkt. Det vil også være slik at foretak med noterte instrumenter plikter å anvende full IFRS (som i dag) og systemet med egne regnskapsforskrifter for finansnæringen forutsettes videreført. I tillegg vil det fremdeles være adgang til å bruke forenklet IFRS, men kun for morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter IFRS, og kun i disse foretakenes årsregnskap. Denne begrensningen i bruken av forenklet IFRS har bakgrunn i det som oppfattes som hovedformålet med forenklet IFRS, nemlig å legge til rette for kostnadseffektiv rapportering i konsern som utarbeider regnskap etter IFRS. Forslaget vil bidra til at det blir et felles grunnleggende regnskapsspråk for de fleste regnskapspliktige som reflekterer internasjonal regnskapsutvikling. For en liten gruppe regnskapspliktige vil det være anledning til å presentere et regnskap basert på skattemessige størrelser. Side 7 av 12

8 Foretaksklassen mikroforetak, som direktivet åpner for, foreslås ikke innført. Dette skyldes hovedsakelig at det etter utvalgets oppfatning ligger få reelle forenklingsmuligheter i direktivet knyttet til denne foretaksklassen. Det er en betydelig endring for små foretak at disse foretakene etter forslaget ikke vil ha plikt til å utarbeide årsberetning. Utvalget oppfatter utarbeidelsen av årsberetning for små foretak i stor grad som en pliktøvelse, som ikke gir informasjon der nytten overstiger kostnaden ved utarbeidelsen. Forslaget om å unnta små foretak fra plikt til å utarbeide årsberetning vil ha som konsekvens at små foretak fritas fra å gi opplysninger om fortsatt drift. Utvalget foreslår å innta et notekrav i loven om at små foretak skal opplyse om usikkerhet ved fortsatt drift i de tilfellene hvor det foreligger slik usikkerhet. Finans Norge vurderer forslaget til inndeling av regnskapspliktige i ulike kategorier og foretaksklasser som fornuftig. Samtidig vil vi bemerke at bankene som regnskapsbrukere vil påføres et betydelig arbeid når de skal innarbeide den nye klassifiseringen i sine systemer. Finans Norge vil videre peke på at de mange valgmulighetene med hensyn til regnskapsspråk som forslaget åpner for skaper utfordringer for bankene. Dette er imidlertid ikke en ny situasjon. Også gjeldende regnskapsregulering er utformet slik at regnskapsprodusenter står overfor flere valgalternativer med hensyn til regnskapsspråk. Det er en utbredt oppfatning at det foreligger behov for egne regnskapsstandarder for små og mellomstore foretak som inneholder enklere regler enn full IFRS. Samtidig bør disse foretakene ha anledning til å velge å anvende full IFRS som regnskapsspråk. Finans Norge deler dette syn. Vi støtter på denne bakgrunn at det blir utarbeidet en regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt som er basert på IFRS for SMEs og at det i tillegg blir utarbeidet en enklere variant av denne standarden som gjøres gjeldende for små foretak. Finans Norge er enig i forslaget om å innsnevre gruppen av foretak som kan anvende forenklet IFRS samt at det kun bør være anledning til å bruke forenklet IFRS i årsregnskapet, ikke i konsernregnskapet. Forenklet IFRS kan ikke anses som et fullverdig regnskapsspråk på lik linje med full IFRS og IFRS for SMEs. Dette tilsier etter vår oppfatning at adgangen til å anvende forenklet IFRS begrenses slik utvalget foreslår. Vi er også enig i forslaget om ikke å innføre en egen foretaksklasse for mikroforetak. En egen foretaksklasse for mikroforetak vil bidra til å komplisere regelverket. Det foreslås regler for små foretak som går langt i å legge til rette for reelle forenklinger. Mikroforetak som er omfattet av direktivet bør slik vi ser det følge regelverket for små foretak. Side 8 av 12

9 Finans Norge har ikke innvendinger til at små foretak unntas fra plikt til å utarbeide årsberetning under forutsetning av at det innføres et notekrav om å opplyse om usikkerhet ved fortsatt drift i de tilfellene hvor det foreligger slik usikkerhet. 7. Organisering av arbeidet med regnskapsstandarder Som tidligere omtalt har utvalgets hovedprioritering nr. 2 vært å implementere direktivet i ny regnskapslov og i liten grad ta med materielle regler utover de som følger av direktivet. Dette gjør at detaljregler i enda større grad enn det som er tilfelle i dag, vil følge av regnskapsstandarder. Konsekvensen er at den relative betydningen av regnskapsstandardene blir større enn under nåværende regnskapsregulering. I samsvar med tanken om en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen over mot standardsetting foreslår utvalget at regnskapsstandardene skal være bindende. Videre foreslås det at god regnskapsskikk ikke lenger skal være hjemmel for standardsetting. I stedet foreslås det en eksplisitt hjemmel for et standardsettende organ til å fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder. En hjemmel til å gi rettslig bindende regnskapsstandarder kommer i tillegg til kravet om å gi et rettvisende bilde som foreslås videreført. En begrunnelse for forslaget om hjemmelsendring er at standardsettingen slik den har utviklet seg i liten grad dreier som om å foreta avveininger mot kvalitet ( god ) og utbredelse ( skikk ). Utvalget vil ikke reversere denne utviklingen; tvert imot ønsker utvalget at fremtidig standardsetting skal reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Etter utvalgets syn trekker ovennevnte i retning av at standardsettingen i større grad enn tidligere må være underlagt statlig myndighet og ansvar. Samtidig mener utvalget at det er viktig å ta vare på kompetansen og dynamikken som har preget standardsettingsarbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse. Ut fra dette mener utvalget at det beste vil være å opprette et ekspertorgan underlagt Finansdepartementet, men som samtidig har stor grad av uavhengighet, som nytt organ for fastsetting av rettslig bindende regnskapsstandarder. Utvalget har drøftet ulike modeller for organisering av arbeidet med regnskapsstandarder, deriblant en direktoratmodell med opprettelse av et særskilt statlig organ underlagt Finansdepartementet med delegert myndighet til å fastsette regnskapsstandarder. Denne modellen ble imidlertid forkastet til fordel for en modell som innebærer en videreføring av Norsk RegnskapsStiftelse med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Helt konkret foreslås det at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne skal oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre). Oppnevningskriteriet skal være regnskapsfaglig kompetanse, og regelverket om oppnevning til offentlige råd og utvalg skal Side 9 av 12

10 gjelde. Det legges for øvrig opp til at det operative arbeidet med regnskapsstandarder mv. skal ligge i enheter som organisasjonsmessig er plassert under Stiftelsesstyret. Stiftelsesstyret forutsettes som nå å være det organet som oppnevner medlemmene til de operative enhetene, herunder Regnskapsstandardstyret (se nedenfor). Den formelle kompetansen til å fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Det skal ikke kunne instrueres av departementet når det gjelder vedtaket om å fastsette en standard eller ikke. Det er likevel tenkt at departementet skal kunne gi overordnede signaler om prioriteringer og strategi, for eksempel i tildelingsbrev. Regnskapsstandardstyret skal i henhold til forslaget ha myndighet til å fatte regnskapsfaglige beslutninger på vegne av Norsk RegnskapsStiftelse på alle områder innenfor sitt felt unntatt beslutninger som innebærer fastsettelse av juridisk bindende regler for de regnskapspliktige. Regnskapsstandardstyret skal således kunne utgi ikke-bindende veiledninger og høringsutkast til bindende regnskapsstandarder uten samtykke fra Stiftelsesstyret. For bindende regler skal Regnskapsstandardstyret, etter gjennomført høring i samsvar med forvaltningslovens regler om forskrifter, legge frem tilrådning til Stiftelsesstyret. Utvalget understreker at fremtidig standardsetting vil forutsette statlig finansiering. Dette gjelder uavhengig av hvilken modell som velges. De rettslig bindende regnskapsstandardene skal i henhold til forslaget ikke fastsettes som forskrift, men vil få samme status som en forskrift. Finans Norge er enig i at den rettslige standarden god regnskapsskikk bør bortfalle til fordel for rettslig bindende regnskapsstandarder som hjemles direkte i regnskapsloven. Vi er også enig i at det standardsettende organet bør ha en offentlig forankring siden regnskapsstandardene vil få samme status som en forskrift. Det bør imidlertid ikke være et mål at standardsettingen skal være underlagt politisk styring. Finans Norge støtter forslaget om å videreføre dagens standardsettende organ (Norsk RegnskapsStiftelse) med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Norsk RegnskapsStiftelse har gjennom mange år vist at det er et kompetent standardsettende organ. Etter vår oppfatning har RegnskapsStiftelsen ivaretatt sine formål på en god måte og tilstrebet en saksforberedelse og en vedtaksprosess som er sammenlignbar med den som skjer i offentlig forvaltning. Finans Norge er enig i at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne bør oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre) og at den formelle kompetansen til å fastsette bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Vi vurderer det Side 10 av 12

11 som viktig at det er uavhengighet mellom Stiftelsesstyret og den operative enheten i Norsk RegnskapsStiftelse som skal legge frem forslag til regnskapsstandarder for Stiftelsesstyret (i dag Regnskapsstandardstyret). Foretak som er representert i Regnskapsstandardstyret bør ikke samtidig kunne være representert i Stiftelsesstyret. Finans Norge mener videre at det kan være hensiktsmessig at det er innsyn for allmennheten i arbeidet som skjer i Stiftelsesstyret ved at sakslister og protokoller fra møter i Stiftelsesstyret gjøres offentlig tilgjengelige. Regnskapsstandardstyret bør etter vår oppfatning ha en bred sammensetning. Revisorene har i dag en sentral rolle i Regnskapsstandardstyret med i alt fem medlemmer. Videre er to medlemmer regnskapsprodusenter, en representerer regnskapsførerne og to er akademikere. Arbeidet i Regnskapsstandardstyret er ubetalt og utvalget foreslår ingen endring på dette punkt. Utvalget peker på at den frivillige innsatsen som legges ned er betydelig. Finans Norge ser at det kan være vanskelig å rekruttere nye representanter til slikt dugnadsarbeid som det her er tale om. Vi mener likevel at det bør stilles krav om at Stiftelsesstyret ved oppnevning av medlemmer til Regnskapsstandardstyret skal påse at ulike grupper med en sentral rolle i regnskapsrapportering er representert. Regnskapsstandardstyret skal som redegjort for ovenfor kunne utgi ikke-bindende veiledninger uten samtykke fra Stiftelsesstyret. Det er viktig at Regnskapsstandardstyret besitter tilstrekkelig kompetanse på områder hvor det blir utarbeidet veiledninger. Finansdepartementet og Finanstilsynet har i dag rett til å delta i Regnskapsstandardstyret som observatører med talerett. Denne ordningen bør videreføres. Departementet vil dermed kunne anmode om at Regnskapsstandardstyret ved behov innhenter bistand fra ekstern ekspertise. 8. Gjennomgående utbytte og konsernbidrag Gjennomgående utbytte brukes om situasjonen der et utbytte kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern innenfor samme regnskapsår. Et system for gjennomgående utbytte har derfor den viktige egenskapen at et utbytte som avgis fra det nederste leddet i konsernet (eller fra hvilket som helst annet foretak i konsernet), kan benyttes samme år til utdeling til konsernspissens aksjeeiere. Regulering i dagens norske regnskapsstandarder muliggjør gjennomgående utbytte. Dette skiller de norske regnskapsstandardene fra IFRS for SMEs og full IFRS, som ikke tillater regnskapsføring av utbytte hos mottaker før i vedtaksåret, når generalforsamlingen i avgivende foretak har vedtatt utbyttet. Utvalget har fått departementets samtykke til å utrede sammenhengen mellom regnskapsog utbyttereguleringen i sin delutredning II. I delutredning I uttaler utvalget seg derfor bare om det er behov for en midlertidig regulering for å muliggjøre gjennomgående utbytte i en periode fra en eventuell ikrafttredelse av en regnskapslov som er basert på utvalgets forslag Side 11 av 12

12 i delutredning I, til en eventuell ikrafttredelse av en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag som ennå ikke er utredet. Hvis en velger å ikke gjøre noe særskilt med denne problemstillingen i denne omgang, men vedtar og gjennomfører ny lovgivning som skissert av utvalget, vil konsekvensen være at det enten blir tregere å få et overskudd generert i konsern utdelt til morforetakets eiere (gjennom bruk av ordinært utbytte) eller at det koster mer enn i dag (gjennom bruk av ekstraordinært utbytte). Utvalget ønsker å legge til rette for at foretakene etter ny regnskapslov midlertidig skal ha samme muligheter for gjennomgående utbytte og konsernbidrag som etter gjeldende lov, og foreslår at det i regnskapsstandard åpnes for dette. Finans Norge støtter utvalgets forslag om å innføre en overgangsregel som muliggjør gjennomgående utbytte og konsernbidrag. Det vil være uheldig om foretakene må endre praksis på dette området før en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag er utredet. Med vennlig hilsen Finans Norge Erik Johansen fagdirektør Herborg Horvei fagsjef Side 12 av 12