Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt"

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: /HH Deres ref.: 12/ PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge viser til Finansdepartementets brev av vedrørende høring av den første delutredningen fra Regnskapslovutvalget NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. Et hovedformål for utredningen er å fremme forslag om hvordan EUs nye regnskapsdirektiv, som er gjort gjeldende for EØS-landene, skal gjennomføres i norsk lov. 1. Hovedsynspunkter Finans Norge mener at utvalget har lagt frem et godt forslag til ny regnskapslov. Finans Norge støtter forslaget til ny reguleringsteknikk som vil innebære en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra lov til regnskapsstandarder. Vi mener at dette er en god løsning, da en slik reguleringsteknikk vil legge til rette for en mer dynamisk regnskapsregulering. Finans Norge er enig i at den fremtidige norske regnskapsreguleringen bør reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Internasjonal harmonisering bør etter vår oppfatning være et åpenbart valg. Finans Norge er enig i at de grunnleggende regnskapsprinsippene som har spilt en sentral rolle i gjeldende regnskapslov bør erstattes med direktivets generelle prinsipper for finansiell rapportering. Vesentlig for vår vurdering er at de mest inngripende av de grunnleggende regnskapsprinsippene på enkelte områder har stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig.

2 Finans Norge vurderer forslaget til inndeling av regnskapspliktige i ulike kategorier og foretaksklasser som fornuftig. Samtidig vil vi bemerke at bankene som regnskapsbrukere vil påføres et betydelig arbeid når de skal innarbeide den nye klassifiseringen i sine systemer. Finans Norge er enig i at den rettslige standarden god regnskapsskikk bør bortfalle til fordel for rettslig bindende regnskapsstandarder som hjemles direkte i regnskapsloven. Finans Norge er enig i at det standardsettende organet bør ha en offentlig forankring siden regnskapsstandardene vil få samme status som en forskrift. Det bør imidlertid ikke være et mål at standardsettingen skal være underlagt politisk styring. Finans Norge støtter forslaget om å videreføre dagens standardsettende organ (Norsk RegnskapsStiftelse) med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Finans Norge er enig i at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne bør oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre) og at den formelle kompetansen til å fastsette bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Finans Norge vurderer det som viktig at det er uavhengighet mellom Stiftelsesstyret og den operative enheten i Norsk RegnskapsStiftelse som skal legge frem forslag til regnskapsstandarder for Stiftelsesstyret (i dag Regnskapsstandardstyret). Finans Norge er enig i at det bør innføres en overgangsregel som muliggjør gjennomgående utbytte og konsernbidrag. Det vil være uheldig om foretakene må endre praksis på dette området før en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag er utredet. 2. Innledning og bakgrunn Kjernen i det som fremlegges i utredningen, er hvordan regnskapslovgivningen kan tilpasses EUs regnskapsdirektiv 2013/34/EU som også gjelder innen EØS. Regnskapsdirektivet erstatter tidligere fjerde og syvende selskapsdirektiv som er implementert i gjeldende lov om årsregnskap mv. I tillegg til å fremme forslag som er nødvendige for gjennomføringen av regnskapsdirektivet, inneholder utredningen forslag og drøftinger av en rekke spørsmål som har sammenheng med dette. Det har også vært en målsetting for utvalgets arbeid å forenkle Side 2 av 12

3 og modernisere regnskapsregelverket. Ytterligere spørsmål skal behandles i delutredning II som skal avgis innen Forslaget til ny regnskapslov har en annen innretning enn gjeldende lov. Forslaget representerer en mager lov som implementerer direktivbestemmelsene og som utgangspunkt ikke inneholder materielle bestemmelser utover det som kreves av EUs regnskapsdirektiv. Utfyllende bestemmelser skal gis i regnskapsstandarder. Lovforslaget vil følgelig innebære en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra lov til regnskapsstandarder. Utvalget foreslår at utviklingen av norske regnskapsstandarder ikke lenger skal forankres i god regnskapsskikk, men at det gis en eksplisitt hjemmel for et standardsettende organ til å gi rettslig bindende regnskapsstandarder. Etter forslaget fortsetter Norsk RegnskapsStiftelse som standardsettende organ, men med organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med standardsettingen. I gjeldende regnskapslov har grunnleggende regnskapsprinsipper spilt en sentral rolle. Disse videreføres ikke i sin nåværende form. I stedet foreslås det et sett av alminnelige prinsipper som implementerer de generelle prinsippene for finansiell rapportering som følger av direktivet. Lovforslaget bereder grunnen for at foretak med alminnelig regnskapsplikt (tidligere øvrige foretak ) kan utarbeide regnskap etter en norsk regnskapsstandard som tilsvarer den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. 3. Utvalgets overordnede prioriteringer Utvalget har funnet det hensiktsmessig å fastsette noen overordnede prioriteringer for utredningsarbeidet i tillegg til de som direkte følger av mandatet. Disse prioriteringene er et hjelpemiddel for utvalget til å ta konsistente valg, for eksempel i spørsmålet om hva som skal reguleres i lov og hva som forutsettes regulert gjennom utvikling av regnskapsstandarder, og de bidrar til innbyrdes sammenheng i de enkeltforslag som fremmes. 3.1 Tydelig og lojal implementering av EU-direktivet Hovedprioritering nr. 1 er at forslaget til regnskapslov skal være en tydelig og lojal implementering av direktivet. Mens det ved utarbeidelsen av gjeldede lov ble sett som hensiktsmessig å tøye forståelsen av de daværende direktivene langt for å få rom for en moderne regnskapsregulering, mener utvalget at det er lite å vinne på å få marginalt bedre Side 3 av 12

4 regnskapsregler hvis de oppfattes som kontroversielle i forhold til direktivet. Utvalget legger opp til at direktivgjennomføringen i sin helhet skal skje gjennom lovbestemmelser. Finans Norge er enig i at det bør legges opp til en gjennomført lojal tilpasning til EUs regnskapsdirektiv. Norge er rettslig forpliktet til å ha en regnskapslov som reflekterer regnskapsdirektivet og vi kan, i likhet med utvalget, ikke se at Norge vil være tjent med å innføre bestemmelser som kan oppfattes som kontroversielle i forhold til direktivet. 3.2 Regnskapskrav som ikke følger av direktivet skal i hovedsak gis i regnskapsstandard Hovedprioritering nr. 2 er at regnskapskrav som ikke følger av regnskapsdirektivet, i hovedsak skal gis i regnskapsstandard, ikke i lov. Siktemålet med dette er å sikre maksimal dynamikk i fremtidig regnskapsutvikling. Regnskapsstandarder er enklere og mindre ressurskrevende å endre enn lov, og lovendring vil i et slikt system bare være påkrevet dersom direktivet endres. Erfaringen fra virketiden til gjeldende regnskapslov, er at internasjonal regnskapspraksis endres kontinuerlig, mens direktivet endres sjelden. Utvalget mener likevel at ny regnskapslov, som gjeldende lov, skal kunne inneholde krav om opplysninger av allmenn interesse som ikke primært har en regnskapsfaglig begrunnelse. Utvalgets forslag innebærer at regnskapslovgivningen i enda større grad enn i dag blir en rammelov. Finans Norge mener at dette er en god løsning, da en slik reguleringsteknikk vil legge til rette for en mer dynamisk regnskapsregulering. Regnskapsstandarder kan endres gjennom forsvarlig saksgang etter forvaltningslovens bestemmelser etter hvert som utviklingen i internasjonal praksis og regulering endres. Lovendring, som forutsetter en mer omfattende prosess vil, som utvalget påker, bare være påkrevet dersom direktivet endres. 3.3 Lovgivningen skal legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis Utvalgets hovedprioritering nr. 3 er at lovgivningen skal legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis. Med det mener utvalget at norsk regnskapsregulering må tilpasses den utvikling av regnskapspraksis som koordineres gjennom arbeidet i International Accounting Standards Board (IASB), i første rekke IFRS for SMEs. En internasjonalisering av norsk regnskapspraksis er en logisk konsekvens av en stadig tettere integrering mellom norsk og utenlandsk næringsliv, og representerer en fortsettelse av den utviklingen innenfor god regnskapsskikk som har funnet sted under gjeldende regnskapslov. Utvalgets syn er at internasjonalt sammenlignbare regnskaper er av stor betydning for alle foretak som er eksponert for internasjonal konkurranse eller har samkvem Side 4 av 12

5 med utenlandske foretak, også de som ikke har egenkapital- eller gjeldsinstrumenter omsatt i internasjonale kapitalmarkeder. Finans Norge er enig i at det bør legges opp til at norsk regnskapsregulering skal reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Det er vanskelig å se at Norge på dette området er forskjellig fra andre land og at det av den grunn skulle være behov for særnorske regler. Internasjonal harmonisering bør etter vår oppfatning være et åpenbart valg. 3.4 Differensiering skal i hovedsak gjøres i regnskapsstandarder Utvalgets hovedprioritering nr. 4 gjelder differensiering, i betydningen av at regnskapspliktige med ulike kjennetegn skal kunne undergis regnskapsregulering med ulikt innhold. Utvalgets holdning er at differensiering i hovedsak skal gjøres i regnskapsstandarder, fordi dette gir best dynamikk i reguleringen. Differensiering gjennom regnskapsstandard vil lede til at norsk regnskapsregulering vil omfatte flere språk. Utvalget har formulert det som hovedprioritering nr. 5 at forbindelsen mellom de ulike språkene må være logisk og tydelig. Etter utvalgets syn ligger det en betydelig samfunnsøkonomisk besparelse i å få et mest mulig helhetlig system for regnskapsreguleringen. Finans Norge er enig i at regnskapspliktige med ulike kjennetegn skal kunne undergis regnskapsregulering med ulikt innhold. Vi er også enig i at differensiering i hovedsak skal gjøres i regnskapsstandarder og at det bør legges opp til et mest mulig helhetlig system for regnskapsreguleringen. Enkle regnskap og mer komplekse regnskap bør være basert på samme grunntanke. Denne grunntanken bør være forankret i internasjonal regnskapsutvikling. Vi viser her til våre kommentarer i punkt Årsregnskap, konsernregnskap og årsberetning Utvalget foreslår å videreføre skillet i gjeldende lov mellom årsregnskap og årsberetning. Årsregnskap brukes i gjeldende lov som en samlebetegnelse på et morforetaks selskapsregnskap og konsernregnskap. Utvalget foreslår å tilpasse loven til direktivets terminologi, ved at begrepet årsregnskap erstatter begrepet selskapsregnskap, og slik at konsernregnskapet ikke er en del av årsregnskapet. Dette legger til rette for at loven kan struktureres slik at alle bestemmelser om konsernregnskapet samles i et eget kapittel, som kun foretak som har konsernregnskapsplikt behøver å forholde seg til. Dette vil gi bedre oversikt for alle foretak som ikke har konsernregnskap. Side 5 av 12

6 Utvalget legger også vekt på at de fleste andre EØS-stater har lagt direktivets begrepsinndeling til grunn for nasjonal lovgivning, slik at utvalgets forslag innebærer et element av internasjonal harmonisering. Finans Norge vurderer forslaget om å tilpasse loven til direktivets terminologi, ved at begrepet årsregnskap erstatter begrepet selskapsregnskap, og slik at konsernregnskapet ikke er en del av årsregnskapet, som hensiktsmessig. Vi støtter utvalgets begrunnelse for å endre begrepsinndelingen på dette området. 5. Grunnleggende regnskapsprinsipper De grunnleggende regnskapsprinsippene som gjeldende regnskapslov inneholder, videreføres ikke i sin nåværende form i forslaget til ny lov. Utvalget prioriterer at norsk regnskapspraksis skal konvergere mot internasjonal praksis, slik den blir utviklet gjennom IFRS innenfor rammene av EU-direktivet. De mest inngripende av de grunnleggende prinsippene har på enkelte områder stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig. I stedet foreslår utvalget at bestemmelser som følger av direktivets artikkel 6 med overskriften generelle prinsipper for finansiell rapportering, samles i et nytt lovkapittel som kalles alminnelige prinsipper, og disse vil gjelde innregning og måling i årsregnskapet og konsernregnskapet. På bakgrunn av dette foreslås gjeldende lovs bestemmelser om transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat ikke videreført. Forsiktighetsprinsippet, kongruensprinsippet, prinsippet om ensartet og konsistent prinsippanvendelse samt forutsetningen om fortsatt drift er videreført i det nye direktivet og foreslås følgelig inntatt i ny regnskapslov. I tråd med utvalgets prioritering om en tydelig og lojal direktivimplementering, foreslår utvalget innført nye alminnelige prinsipper om periodisering, krav om enkeltvurdering, forbud mot motregning, substans foran form og vesentlighet. Til slutt foreslår utvalget en bestemmelse om rettvisende bilde som en del av kapittelet om alminnelige prinsipper. Side 6 av 12

7 Finans Norge støtter forslaget om å erstatte gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper med direktivets generelle prinsipper for finansiell rapportering. Vesentlig for vår vurdering er at de mest inngripende av de grunnleggende regnskapsprinsippene, som utvalget påpeker, på enkelte områder har stått i veien for en harmonisering av norsk god regnskapsskikk med internasjonale regnskapsstandarder, eller skapt tvil om en slik harmonisering er mulig. 6. Regnskapsplikt og differensiering Det legges opp til at regnskapsreguleringen kan være mer differensiert enn det som følger av gjeldende regnskapslov. Forslaget til ny lov deler de regnskapspliktige inn i fire kategorier som underlegges ulik type regulering av regnskapsplikten: foretak som omfattes av direktivet foretak med begrenset ansvar, andre næringsdrivende foretak, finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning samt ikke-næringsrivende juridiske personer. Forslaget er videre utformet slik at man øker antall foretaksklasser fra tre til fire: foretak med alminnelig regnskapsplikt, små foretak, store foretak og foretak av allmenn interesse. Foretak med alminnelig regnskapsplikt er residualkategorien og foretak som inngår i denne klassen, er de utvalget primært har hatt fokus på ved utforming av lovforslaget. Utvalget tar til orde for at regnskapsloven utfylles av en regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs for gruppen foretak med alminnelig regnskapsplikt. IFRS for SMEs inneholder noe enklere regler enn full IFRS. Det skal videre, på samme måte som i dag, utarbeides forenklede regler for små foretak. Regnskapsstandarden for små foretak skal i henhold til forslaget starte med reguleringen for foretak med alminnelig regnskapsplikt som utgangspunkt. Det vil også være slik at foretak med noterte instrumenter plikter å anvende full IFRS (som i dag) og systemet med egne regnskapsforskrifter for finansnæringen forutsettes videreført. I tillegg vil det fremdeles være adgang til å bruke forenklet IFRS, men kun for morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter IFRS, og kun i disse foretakenes årsregnskap. Denne begrensningen i bruken av forenklet IFRS har bakgrunn i det som oppfattes som hovedformålet med forenklet IFRS, nemlig å legge til rette for kostnadseffektiv rapportering i konsern som utarbeider regnskap etter IFRS. Forslaget vil bidra til at det blir et felles grunnleggende regnskapsspråk for de fleste regnskapspliktige som reflekterer internasjonal regnskapsutvikling. For en liten gruppe regnskapspliktige vil det være anledning til å presentere et regnskap basert på skattemessige størrelser. Side 7 av 12

8 Foretaksklassen mikroforetak, som direktivet åpner for, foreslås ikke innført. Dette skyldes hovedsakelig at det etter utvalgets oppfatning ligger få reelle forenklingsmuligheter i direktivet knyttet til denne foretaksklassen. Det er en betydelig endring for små foretak at disse foretakene etter forslaget ikke vil ha plikt til å utarbeide årsberetning. Utvalget oppfatter utarbeidelsen av årsberetning for små foretak i stor grad som en pliktøvelse, som ikke gir informasjon der nytten overstiger kostnaden ved utarbeidelsen. Forslaget om å unnta små foretak fra plikt til å utarbeide årsberetning vil ha som konsekvens at små foretak fritas fra å gi opplysninger om fortsatt drift. Utvalget foreslår å innta et notekrav i loven om at små foretak skal opplyse om usikkerhet ved fortsatt drift i de tilfellene hvor det foreligger slik usikkerhet. Finans Norge vurderer forslaget til inndeling av regnskapspliktige i ulike kategorier og foretaksklasser som fornuftig. Samtidig vil vi bemerke at bankene som regnskapsbrukere vil påføres et betydelig arbeid når de skal innarbeide den nye klassifiseringen i sine systemer. Finans Norge vil videre peke på at de mange valgmulighetene med hensyn til regnskapsspråk som forslaget åpner for skaper utfordringer for bankene. Dette er imidlertid ikke en ny situasjon. Også gjeldende regnskapsregulering er utformet slik at regnskapsprodusenter står overfor flere valgalternativer med hensyn til regnskapsspråk. Det er en utbredt oppfatning at det foreligger behov for egne regnskapsstandarder for små og mellomstore foretak som inneholder enklere regler enn full IFRS. Samtidig bør disse foretakene ha anledning til å velge å anvende full IFRS som regnskapsspråk. Finans Norge deler dette syn. Vi støtter på denne bakgrunn at det blir utarbeidet en regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt som er basert på IFRS for SMEs og at det i tillegg blir utarbeidet en enklere variant av denne standarden som gjøres gjeldende for små foretak. Finans Norge er enig i forslaget om å innsnevre gruppen av foretak som kan anvende forenklet IFRS samt at det kun bør være anledning til å bruke forenklet IFRS i årsregnskapet, ikke i konsernregnskapet. Forenklet IFRS kan ikke anses som et fullverdig regnskapsspråk på lik linje med full IFRS og IFRS for SMEs. Dette tilsier etter vår oppfatning at adgangen til å anvende forenklet IFRS begrenses slik utvalget foreslår. Vi er også enig i forslaget om ikke å innføre en egen foretaksklasse for mikroforetak. En egen foretaksklasse for mikroforetak vil bidra til å komplisere regelverket. Det foreslås regler for små foretak som går langt i å legge til rette for reelle forenklinger. Mikroforetak som er omfattet av direktivet bør slik vi ser det følge regelverket for små foretak. Side 8 av 12

9 Finans Norge har ikke innvendinger til at små foretak unntas fra plikt til å utarbeide årsberetning under forutsetning av at det innføres et notekrav om å opplyse om usikkerhet ved fortsatt drift i de tilfellene hvor det foreligger slik usikkerhet. 7. Organisering av arbeidet med regnskapsstandarder Som tidligere omtalt har utvalgets hovedprioritering nr. 2 vært å implementere direktivet i ny regnskapslov og i liten grad ta med materielle regler utover de som følger av direktivet. Dette gjør at detaljregler i enda større grad enn det som er tilfelle i dag, vil følge av regnskapsstandarder. Konsekvensen er at den relative betydningen av regnskapsstandardene blir større enn under nåværende regnskapsregulering. I samsvar med tanken om en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen over mot standardsetting foreslår utvalget at regnskapsstandardene skal være bindende. Videre foreslås det at god regnskapsskikk ikke lenger skal være hjemmel for standardsetting. I stedet foreslås det en eksplisitt hjemmel for et standardsettende organ til å fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder. En hjemmel til å gi rettslig bindende regnskapsstandarder kommer i tillegg til kravet om å gi et rettvisende bilde som foreslås videreført. En begrunnelse for forslaget om hjemmelsendring er at standardsettingen slik den har utviklet seg i liten grad dreier som om å foreta avveininger mot kvalitet ( god ) og utbredelse ( skikk ). Utvalget vil ikke reversere denne utviklingen; tvert imot ønsker utvalget at fremtidig standardsetting skal reflektere internasjonal regnskapsutvikling. Etter utvalgets syn trekker ovennevnte i retning av at standardsettingen i større grad enn tidligere må være underlagt statlig myndighet og ansvar. Samtidig mener utvalget at det er viktig å ta vare på kompetansen og dynamikken som har preget standardsettingsarbeidet i Norsk RegnskapsStiftelse. Ut fra dette mener utvalget at det beste vil være å opprette et ekspertorgan underlagt Finansdepartementet, men som samtidig har stor grad av uavhengighet, som nytt organ for fastsetting av rettslig bindende regnskapsstandarder. Utvalget har drøftet ulike modeller for organisering av arbeidet med regnskapsstandarder, deriblant en direktoratmodell med opprettelse av et særskilt statlig organ underlagt Finansdepartementet med delegert myndighet til å fastsette regnskapsstandarder. Denne modellen ble imidlertid forkastet til fordel for en modell som innebærer en videreføring av Norsk RegnskapsStiftelse med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Helt konkret foreslås det at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne skal oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre). Oppnevningskriteriet skal være regnskapsfaglig kompetanse, og regelverket om oppnevning til offentlige råd og utvalg skal Side 9 av 12

10 gjelde. Det legges for øvrig opp til at det operative arbeidet med regnskapsstandarder mv. skal ligge i enheter som organisasjonsmessig er plassert under Stiftelsesstyret. Stiftelsesstyret forutsettes som nå å være det organet som oppnevner medlemmene til de operative enhetene, herunder Regnskapsstandardstyret (se nedenfor). Den formelle kompetansen til å fastsette rettslig bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Det skal ikke kunne instrueres av departementet når det gjelder vedtaket om å fastsette en standard eller ikke. Det er likevel tenkt at departementet skal kunne gi overordnede signaler om prioriteringer og strategi, for eksempel i tildelingsbrev. Regnskapsstandardstyret skal i henhold til forslaget ha myndighet til å fatte regnskapsfaglige beslutninger på vegne av Norsk RegnskapsStiftelse på alle områder innenfor sitt felt unntatt beslutninger som innebærer fastsettelse av juridisk bindende regler for de regnskapspliktige. Regnskapsstandardstyret skal således kunne utgi ikke-bindende veiledninger og høringsutkast til bindende regnskapsstandarder uten samtykke fra Stiftelsesstyret. For bindende regler skal Regnskapsstandardstyret, etter gjennomført høring i samsvar med forvaltningslovens regler om forskrifter, legge frem tilrådning til Stiftelsesstyret. Utvalget understreker at fremtidig standardsetting vil forutsette statlig finansiering. Dette gjelder uavhengig av hvilken modell som velges. De rettslig bindende regnskapsstandardene skal i henhold til forslaget ikke fastsettes som forskrift, men vil få samme status som en forskrift. Finans Norge er enig i at den rettslige standarden god regnskapsskikk bør bortfalle til fordel for rettslig bindende regnskapsstandarder som hjemles direkte i regnskapsloven. Vi er også enig i at det standardsettende organet bør ha en offentlig forankring siden regnskapsstandardene vil få samme status som en forskrift. Det bør imidlertid ikke være et mål at standardsettingen skal være underlagt politisk styring. Finans Norge støtter forslaget om å videreføre dagens standardsettende organ (Norsk RegnskapsStiftelse) med visse organisatoriske endringer som gir staten en overordnet kontroll med fastsettelsen av bindende regnskapsstandarder. Norsk RegnskapsStiftelse har gjennom mange år vist at det er et kompetent standardsettende organ. Etter vår oppfatning har RegnskapsStiftelsen ivaretatt sine formål på en god måte og tilstrebet en saksforberedelse og en vedtaksprosess som er sammenlignbar med den som skjer i offentlig forvaltning. Finans Norge er enig i at Finansdepartementet i konsultasjon med stifterne bør oppnevne medlemmene til Stiftelsesstyret (standardsetterens styre) og at den formelle kompetansen til å fastsette bindende regnskapsstandarder skal ligge hos Stiftelsesstyret. Vi vurderer det Side 10 av 12

11 som viktig at det er uavhengighet mellom Stiftelsesstyret og den operative enheten i Norsk RegnskapsStiftelse som skal legge frem forslag til regnskapsstandarder for Stiftelsesstyret (i dag Regnskapsstandardstyret). Foretak som er representert i Regnskapsstandardstyret bør ikke samtidig kunne være representert i Stiftelsesstyret. Finans Norge mener videre at det kan være hensiktsmessig at det er innsyn for allmennheten i arbeidet som skjer i Stiftelsesstyret ved at sakslister og protokoller fra møter i Stiftelsesstyret gjøres offentlig tilgjengelige. Regnskapsstandardstyret bør etter vår oppfatning ha en bred sammensetning. Revisorene har i dag en sentral rolle i Regnskapsstandardstyret med i alt fem medlemmer. Videre er to medlemmer regnskapsprodusenter, en representerer regnskapsførerne og to er akademikere. Arbeidet i Regnskapsstandardstyret er ubetalt og utvalget foreslår ingen endring på dette punkt. Utvalget peker på at den frivillige innsatsen som legges ned er betydelig. Finans Norge ser at det kan være vanskelig å rekruttere nye representanter til slikt dugnadsarbeid som det her er tale om. Vi mener likevel at det bør stilles krav om at Stiftelsesstyret ved oppnevning av medlemmer til Regnskapsstandardstyret skal påse at ulike grupper med en sentral rolle i regnskapsrapportering er representert. Regnskapsstandardstyret skal som redegjort for ovenfor kunne utgi ikke-bindende veiledninger uten samtykke fra Stiftelsesstyret. Det er viktig at Regnskapsstandardstyret besitter tilstrekkelig kompetanse på områder hvor det blir utarbeidet veiledninger. Finansdepartementet og Finanstilsynet har i dag rett til å delta i Regnskapsstandardstyret som observatører med talerett. Denne ordningen bør videreføres. Departementet vil dermed kunne anmode om at Regnskapsstandardstyret ved behov innhenter bistand fra ekstern ekspertise. 8. Gjennomgående utbytte og konsernbidrag Gjennomgående utbytte brukes om situasjonen der et utbytte kanaliseres gjennom flere ledd i et konsern innenfor samme regnskapsår. Et system for gjennomgående utbytte har derfor den viktige egenskapen at et utbytte som avgis fra det nederste leddet i konsernet (eller fra hvilket som helst annet foretak i konsernet), kan benyttes samme år til utdeling til konsernspissens aksjeeiere. Regulering i dagens norske regnskapsstandarder muliggjør gjennomgående utbytte. Dette skiller de norske regnskapsstandardene fra IFRS for SMEs og full IFRS, som ikke tillater regnskapsføring av utbytte hos mottaker før i vedtaksåret, når generalforsamlingen i avgivende foretak har vedtatt utbyttet. Utvalget har fått departementets samtykke til å utrede sammenhengen mellom regnskapsog utbyttereguleringen i sin delutredning II. I delutredning I uttaler utvalget seg derfor bare om det er behov for en midlertidig regulering for å muliggjøre gjennomgående utbytte i en periode fra en eventuell ikrafttredelse av en regnskapslov som er basert på utvalgets forslag Side 11 av 12

12 i delutredning I, til en eventuell ikrafttredelse av en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag som ennå ikke er utredet. Hvis en velger å ikke gjøre noe særskilt med denne problemstillingen i denne omgang, men vedtar og gjennomfører ny lovgivning som skissert av utvalget, vil konsekvensen være at det enten blir tregere å få et overskudd generert i konsern utdelt til morforetakets eiere (gjennom bruk av ordinært utbytte) eller at det koster mer enn i dag (gjennom bruk av ekstraordinært utbytte). Utvalget ønsker å legge til rette for at foretakene etter ny regnskapslov midlertidig skal ha samme muligheter for gjennomgående utbytte og konsernbidrag som etter gjeldende lov, og foreslår at det i regnskapsstandard åpnes for dette. Finans Norge støtter utvalgets forslag om å innføre en overgangsregel som muliggjør gjennomgående utbytte og konsernbidrag. Det vil være uheldig om foretakene må endre praksis på dette området før en mer permanent regulering av sammenhengen mellom regnskap og utbyttegrunnlag er utredet. Med vennlig hilsen Finans Norge Erik Johansen fagdirektør Herborg Horvei fagsjef Side 12 av 12

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget

Detaljer

Forslag til ny regnskapslov

Forslag til ny regnskapslov Forslag til ny regnskapslov 1. Innledning Kvaal utvalget har lagt frem forslag til ny regnskapslov. Forslaget innebærer betydelige endringer sammenlignet med eksisterende lov. Grunnleggende regnskapsprinsipper

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 15.11.2016 Vår ref.: 16-1087/HH Deres ref.: 16/3233-1 Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov

Forslaget til ny regnskapslov Forslaget til ny regnskapslov Artikkelen er forfattet av: Statsautorisert revisor Britt Torunn Hove Senior Manager BDO Førsteamanuensis Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap, revisjon

Detaljer

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning?

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Økonomi- og regnskapstreff i Sør 2016 2. juni Steinar Sars Kvifte Aktuelle veivalg øvrige og små foretak «I dag» «I morgen» Øvrige foretak GRS Full IFRS IFRS SME

Detaljer

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS #BNmøte 1 Deloitte Norge 2 Deloitte Norge Kontorstruktur 20 kontorer 1300 medarbeidere 135 medarbeidere ved kontoret i Bergen. Til stede med bred kompetanse i store deler av Norge. 3 Deloitte Verdens største

Detaljer

Viktigheten av relevant regnskapsregulering - Viktig for hvem og relevant for hva?

Viktigheten av relevant regnskapsregulering - Viktig for hvem og relevant for hva? Viktigheten av relevant regnskapsregulering - Viktig for hvem og relevant for hva? Alexander Behringer, avdelingsdirektør Regnskapstreff i Sør, 2. juni 2016 Innledende betraktninger «Viktigheten av relevant

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Forslaget til ny regnskapslov Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI Britt Torunn Hove Direktoratet

Detaljer

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2015 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Sammendrag... 1 1 Norsk RegnskapsStiftelse... 1 2 God regnskapsskikk... 3 3 Regnskapsstandard for øvrige foretak... 4 4 Regnskapsstandard

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per 31.12.2016 RSS har tentativt besluttet enkelte særnorske løsninger i ny

Detaljer

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi Til NRS stiftende organisasjoner 30. august 2006 NRS strategi Norsk RegnskapsStiftelse vedtok i oktober 2005 et strateginotat (Strateginotat 2005). I notat uttalte man blant annet om regnskapsstandarder

Detaljer

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8009 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 16/2120-10 621.3/ANBJ Oslo, 15.11.2016 Høring - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt

Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref: 12/5035 FMA PF Oslo, 2. desember 2015 Vår ref: HE/EA/SH Høring NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Vi viser til Finansdepartementets brev av 2. september

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby 06.06.2016

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby 06.06.2016 06.06.2016 Jan Terje Kaaby Statsautorisert revisor og autorisert regnskapsfører Fagansvarlig regnskap, Regnskap Norge Leder NRS Fagutvalg små foretak s. 2 Økonomi- og regnskapstreff i Sør 1 Om Regnskap

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt

Høringssvar - NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Dronning Eufemias gate 6, NO-0191 Oslo Oslo Atrium, P.O.Box 20, NO-0051 Oslo Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 24 00 24 00 Fax: +47 24 00 24 01

Detaljer

Innst. O. nr. 17. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Innst. O. nr. 17. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Innst. O. nr. 17 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009

Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009. av 23. januar 2009 Nr. 56/1822 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.10.2014 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 69/2009 2014/EØS/56/51 av 23. januar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer

Fremtidens norske regnskapsstandarder funksjon og organisering. Dokumentasjon til Regnskapslovutvalgets seminar 2. mars 2015

Fremtidens norske regnskapsstandarder funksjon og organisering. Dokumentasjon til Regnskapslovutvalgets seminar 2. mars 2015 Fremtidens norske regnskapsstandarder funksjon og organisering Dokumentasjon til Regnskapslovutvalgets seminar 2. mars 2015 Dokumentversjon 19. februar 2015 Innhold Introduksjon til dokumentasjonen 3 3

Detaljer

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2012 IFRS for SMEs Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen Veileder: Professor Atle Johnsen Masteroppgave innenfor økonomisk styring

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE Side 1 av 61 HØRINGSUTTALELSE Innholdsfortegnelse 1 Generelle merknader... 2 2 Norsk regnskapsregulering... 4 3 Gjennomføring av EØS-regler som svarer til IAS-forordningen... 8 4 Kontroll med finansiell

Detaljer

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Innst. O. nr. 67. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Innst. O. nr. 67 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.

Detaljer

Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage

Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Den inneholder akseptert og fagfellevurdert versjon av artikkelen sitert under. Den kan inneholde

Detaljer

God regnskapsskikk erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Dag Øivind Madsen Høgskolen i Sørøst-Norge

God regnskapsskikk erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Dag Øivind Madsen Høgskolen i Sørøst-Norge Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi God regnskapsskikk erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder Tonny Stenheim Handelshøyskolen

Detaljer

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold 630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

KEMAX- nytt September 2015

KEMAX- nytt September 2015 - nytt September 2015 Skattedirektoratet vil forenkle bilbeskatning s. 3 Veien til bedre styrearbeid s. 5 Økonomiske forskjeller på oppsigelse og permittering s. 6 Styrets arbeid s.3-4 Ny regnskapslov

Detaljer

Tei: +47 22 Fax: +47 22 FIØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NYE BESTEMMELSER I TOLLFORSKRIFTEN

Tei: +47 22 Fax: +47 22 FIØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NYE BESTEMMELSER I TOLLFORSKRIFTEN Advokattirrna 4 CLP DA Akersgala 2 Postboks 1974 Vika N10-0125 eslo Tei: +47 22 Fax: +47 22 87 7100 87 71 01 Org.no. 991341129 www.cip no Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

NOR/309R T OJ L 21/09, p

NOR/309R T OJ L 21/09, p NOR/309R0069.00T OJ L 21/09, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 69/2009 of 23 January 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005

Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005 Til høringsinstansene Oslo, 6. juni 2005 Høring - Strateginotat 2005 Fra 2005 har ikke Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) lenger noen standardsettende rolle for de børsnoterte foretakenes konsernregnskap.

Detaljer

NR. 3 / 2015. RSM Informerer

NR. 3 / 2015. RSM Informerer NR. 3 / 2015 RSM Informerer Side 2 - Valutasikring - regnskapsmessige muligheter Side 7 - Ny norsk regnskapslov Side 10 - Er banken som mellommann en nødvendighet? Side 10 - Har du påvirkningskraft på

Detaljer

486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover

486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 486 12. april Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 2005 Møte tirsdag den 12. april kl. 13.32 President: Å g o t V a l l e Dagsorden (nr. 27): 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

NorskRegnskapsSth 1se

NorskRegnskapsSth 1se f NorskRegnskapsSth 1se 16 Ip Det kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo I 6, I, 2SZS-Ø6 Oslo, 13. juni 2008 Høringsnotat - Forslag til forskrift om register for frivillig virksomhet

Detaljer

NOU. Norges offentlige utredninger 2015: 10. Lov om regnskapsplikt

NOU. Norges offentlige utredninger 2015: 10. Lov om regnskapsplikt NOU Norges offentlige utredninger 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Norges offentlige utredninger 2014 og 2015 Statsministeren: Arbeids- og sosialdepartementet: NOU 2014: 3 Grunnlaget for inntektsoppgjørene

Detaljer

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag

Detaljer

IFRS NORGE. Hva er god regnskapsskikk forutsatt å være, og hvordan har standardsetter søkt å tilpasse seg disse premisser?

IFRS NORGE. Hva er god regnskapsskikk forutsatt å være, og hvordan har standardsetter søkt å tilpasse seg disse premisser? SIVILØKONOMOPPGAVE GOD REGNSKAPSSKIKK OG IFRS I NORGE Hva er god regnskapsskikk forutsatt å være, og hvordan har standardsetter søkt å tilpasse seg disse premisser? Frode Nordheim Magne Knoph Haugen Våren

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N Oslo. 2. desember HØRINGSSVAR TIL NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N Oslo. 2. desember HØRINGSSVAR TIL NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. N - 0030 Oslo Tel: +47 23 27 90 00 Fax: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no 2. desember

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

Ramme og grunnleggende prinsipper

Ramme og grunnleggende prinsipper Ramme og grunnleggende prinsipper Hva er en ramme? Klargjøring av regnskapsbrukere, kvalitetskrav og hovedprinsipper. Definisjoner av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader Rammen skal fungere

Detaljer

Generelt om finansregnskapet

Generelt om finansregnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Konklusjon

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD Kommentarer mottas innen 31. august.2014 1 S ide INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning... 5 2.0 Hvorfor en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs nå?...

Detaljer

Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse

Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Årsrapport 2016 Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Sammendrag... 1 1 Norsk RegnskapsStiftelse... 2 2 God regnskapsskikk... 3 3 Regnskapsstandard for øvrige foretak... 4 4 Regnskapsstandard

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008)

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Norsk RegnskapsStiftelse Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Innhold Bakgrunn 2 Internasjonal utvikling 2 Utvikling av norsk regnskapsrett 2 Utviklingen av NRS rolle 3 Overordnede

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt

Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Norsk forening for OljeRegnskap og -skatt Oslo, 6. april 2006 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter 1 Selvangivelsen 2005 viktigste nyheter Hovedkilder: Ot.prp. nr. 1 2004-2005 Ot.prp. nr. 1 2005-2006

Detaljer

FINADE- R T"-IENTET. HØring om forslag til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

FINADE- R T-IENTET. HØring om forslag til forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 808 Dep 0030 OSLO 1 FINADE- R T"-IENTET Den norske Revisorforening SERVICEKONTOR The Norwegian Institute of Public Accountants P.O. Box 5864 Majorstuen N-0308 OSLO Wergelandsveien

Detaljer

HØRINGSSVAR REGNSKAPSLOVENS BESTEMMELSER OM ÅRSBERETNING M.V.

HØRINGSSVAR REGNSKAPSLOVENS BESTEMMELSER OM ÅRSBERETNING M.V. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 19. oktober 2016 Vår ref: Iman Winkelman/ 16-23614 HØRINGSSVAR REGNSKAPSLOVENS BESTEMMELSER OM ÅRSBERETNING M.V. Vi viser til høringsbrev

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.06.2015 Vår ref.: 15-564 Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets

Detaljer

Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005

Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005 Norsk RegnskapsStiftelse Strateginotat 2005 Vedtatt 19. oktober 2005 Innhold Bakgrunn 2 Internasjonal utvikling 2 Evaluering og endring av regnskapsloven 2 Konsekvenser av vedtatte lovendringer 3 Overordnede

Detaljer

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN

HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN 0* o',4nt3 %P NORGES BANK Representantskapet Finansdepartementet FINANSDEPARTEMEN 0 i. JUL 2008 Sakw 0}i 3("11 - " Arkitmr, Oslo, 19. juni 2008 HØRING - ENKELTE ENDRINGER I SENTRALBANKLOVEN Det vises til

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 09/4156 Dato 1504.2011 Revisjon av partiloven høring om forslag til endringer

Detaljer

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33.

Sammendrag: Konkurransetilsynet har fastsatt ny frist for gjennomføring av deler av tilsynets vedtak V99-33. V1999-88 20.12.99 Omgjøring etter forvaltningsloven 35 av Konkurransetilsynets vedtak V99-33 om inngrep mot TONOs virksomhet - ny tidsfrist for gjennomføring av deler av vedtaket Sammendrag: Konkurransetilsynet

Detaljer

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 Commission Regulation (EC) No 2106/2005 of 21 December 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2014 1 NAVN OG FORMÅL Foreningens navn er Seniornett Norge, med kortform SN. Seniornett Norge er en landsomfattende og selvstendig

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar

NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Digital innsending Deres ref.: 16/3233 PF Oslo, 17. november 2016 NOU 2016:11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. - høringssvar Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Overordnet gjennomgang av prosess og utfordringer i Lyse Hans Wilhelm Vedøy Fagansvarlig for regnskap og skatt i Lyse Energi AS Generelt om IFRS i Lyse Lyse

Detaljer

Uttalelse fra Regelrådet til Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning med videre

Uttalelse fra Regelrådet til Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning med videre Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/3233 PF 16/00047-22 20.09.2016 Uttalelse fra Regelrådet til Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning

Høringsuttalelse - Banklovkommisjonens utredning om ny finanslovgivning Finansdepartementet Att.: Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 03.10.2011 SAKSBEHANDLER: Hole/Kværnø VÅR REFERANSE: 11/6019 DERES REFERANSE: 11/1000 GKB DIR.TLF: 22 93 97 72 ARKIVKODE: 501

Detaljer

Innst. O. nr. 47 ( )

Innst. O. nr. 47 ( ) Innst. O. nr. 47 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) Ot.prp. nr. 19 (1999-2000) Til Odelstinget SAMMENDRAG Bakgrunnen

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015. Protokoll PROTOKOLL

NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015. Protokoll PROTOKOLL NORSK REGNSKAPSSTIFTELSE Oslo, 21. april 2015 Protokoll fra møte i Regnskapsstandardstyret 14. januar 2015 kl. 12:00 18:00 Til stede: Forfall: Dessuten møtte: Anne-Cathrine Bernhoft, Elisabet Ekberg, Hans

Detaljer

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen.

Høringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen. Vår dato Vår referanse og arkivkode 06.07.2012 201217223-1/342/186 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Unn Caroline Lem 52 74 53 58 I henhold til høringsliste Høring: Forslag til endringer

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Innledning. Innhold. Majorstuen og Bergen, 3. desember 2014

Innledning. Innhold. Majorstuen og Bergen, 3. desember 2014 Forenklet IFRS Innhold Kundekurs regnskap 2015 3 1 Endret regnskapslov forslag i 2015 4 2 Valg av regnskapsspråk 5 3 Nærmere om forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder 6

Detaljer

Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak

Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak Norsk RegnskapsStiftelse Henrik Ibsens Gate 100 Postboks 2914 Solli, 0230 Oslo Oslo, 31. oktober.2014 Vår ref: RB-SH-HB Høring - forslag om ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak Vi viser til brev

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 16/ / Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/5493-1 16/00094 15.12.2016 NOU 2016:22: Aksjelovgivning for økt verdiskapning Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet Regelrådets

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: Deres ref.:

Finansdepartementet Postboks Dep OSLO Dato: Vår ref.: Deres ref.: Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 29.07.2016 Vår ref.: 16-674 Deres ref.: Høring - gjennomføring av EUs finanstilsynssystem og shortsalgforordningen, EMIR, AIFM-direktivet og endringer

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner Foreløpig Norsk RegnskapsStandard NRS(F) (November 2008) 1 Innledning...5 2 Definisjoner...7 2.1 Ideelle organisasjoner...7 2.2 Regnskapsplikt...7 2.2.1 Stiftelser...8 2.2.2 Foreninger uten økonomisk vinning

Detaljer

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE

LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE LOVSPEIL, FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER FOR SENIORNETT NORGE 2015 Vedtekter for Seniornett Norge Forslag til endrede vedtekter 9. mai 2015 1 NAVN OG FORMÅL Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Saknr. 11/3230-1 Ark.nr. Saksbehandler: Per Olav Bakken NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer