NR. 3 / RSM Informerer

Transkript

1 NR. 3 / 2015 RSM Informerer Side 2 - Valutasikring - regnskapsmessige muligheter Side 7 - Ny norsk regnskapslov Side 10 - Er banken som mellommann en nødvendighet? Side 10 - Har du påvirkningskraft på dine leverandører?

2 Marius Gjengstø Marius er manager i RSM. Han har flere års erfaring innen finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på regnskap, skatt og selskapsrett. Revisoroppdragene spenner fra mindre eierdrevne selskaper til større selskaper med stor eierspredning. Tidligere og nåværende kunder inkluderer investeringsselskaper, produksjonsselskaper, handelsselskaper og tjenesteytende virksomheter. Spesialkompetanse: Finansiell revisjon, NGAAP, skatt og avgift Bransjekompetanse: Eiendom, varehandel og produksjon Marius Gjengstø Tlf: / mail: mg@rsmi.no Valutasikring regnskapsmessige muligheter Den norske kronen har i den senere tid svekket seg betydelig mot valutaenheter som Euro (EUR) og amerikanske dollar (USD). En rekke selskaper har merket og merker konsekvensene, både økonomisk og regnskapsmessig. Importforetak som kjøper varer i utenlandsk valuta erfarer økte utgifter ved innkjøp fra utenlandske leverandører til tross for uendrede kontraktbetingelser. For virksomheter som eksporterer i norske kroner er situasjonen motsatt, ved at den norske kronen blir billigere for kundene, og det gir dermed en bedret konkurransesituasjon. Tilsvarende vil inntjeningen øke dersom eksporten skjer i USD eller EUR. Basert på risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer kan det være aktuelt for selskaper å sikre seg mot valutakursendringer. Vi vil se nærmere på hvilke metoder for regnskapsføring som kan brukes i de tilfeller en sikrer seg økonomisk. I tilfeller hvor de ansattes bonusordninger er basert på regnskapstall eller hvor banken stiller krav til resultattall eller egenkapitalandel, vil valg av regnskapsmessig løsning ved sikringsbokføring kunne ha betydning. Eksempler på valutasikringsmetoder: I situasjoner hvor valutakostnader ikke kan kompenseres i økte salgspriser, vil sikringsmetoder være aktuelle. Valget av sikringsmetode kan bero på en rekke forhold, herunder hvor lang tidshorisont det er ønskelig å sikre og i hvor stor grad en er eksponert for valutakursendringer. Hvis målet er å sikre neste års kontantstrømmer og selskapet har inntekter og kostnader i ulik valuta, vil finansielle derivater som for eksempel valutaterminkontrakter kunne være hensiktsmessig. Ved å overføre valutarisikoen til en tredjepart vil en kunne oppnå en effektiv og treffsikker strategi. Dette vil si at kursforandringer vil gi like stor gevinst på valutaterminkontrakten som tapet på selve transaksjonen, og omvendt. Det kreves heller ikke kapitaltyngende investeringer for å kunne lykkes med en slik sikringsstrategi, og tapspotensialet er følgelig begrenset. Et alternativ til bruk av derivater er å opprette valutakontoer. Slike kontoer reduserer realiserte gevinster på både inn- og utbetalinger i utenlandsk valuta, men ved kjøp er det en forutsetning at selskapet har likviditet til å ha nok innestående før kjøpet skjer. Regnskapsføringen av valutakontoer skjer ved omregning av innestående til presentasjonsvalutaen. Dersom en har langsiktige perspektiver på sikringen kan en naturlig sikringsform være å investere i utenlandske virksomheter. Ved å opprette eller kjøpe opp utenlandske virksomheter vil en kunne oppnå inntekter og kostnader i samme utenlandske valuta. Et eksempel vil være å flytte produksjonen av varer fra Norge til landet varene eksporteres til, for å oppnå driftskostnader og lønnskostnader i samme valuta som salget gjøres i. Sikringsformen medfører mindre valutaeffekter på bruttofortjenesten og bunnlinjen i regnskapet, samt færre realiserte valutagevinster- og tap. Årsaken til den nevnte regnskapsmessige reduserte effekten på bruttofortjenesten er at omregning til norske kroner, forutsatt at dette utgjør selskapets presentasjonsvaluta, skal skje til dagskurs. En vanlig omregningsteknikk er å benytte gjennomsnittlig månedskurs, hvilket vil si at en svekket krone vil gi både høyere inntekter og kostnader i resultatregnskapet. Regnskapsføringsmetoder: Alle metodene som er beskrevet ovenfor har regnskapsmessige konsekvenser. Dersom banken krever en viss egenkapitalandel, eventuelt at aksjonærene stiller krav til resultattallene for videre satsing/ finansiering, vil det å sikre regnskapstallene være aktuelt. Utgangspunktet i regnskapsloven er at ved sikring skal gevinster og tap resultatføres i samme periode. NRS 18 utfyller regnskapsloven ved sikringsbokføring og krever blant annet at det foreligger dokumentasjon for sikringsbokføring og at sikringen er effektiv. Vi går ikke nærmere inn på kriteriene for sikringsbokføring. Dersom kravene til sikring ikke er oppfylt, skal regnskapslovens vurderingsregler benyttes. NRS 18 nummer 20 slår også fast at valg av metode for å regnskapsføre sikring utgjør et prinsippvalg, og skal anvendes konsistent. Vi vil i det følgende eksemplifisere regnskapsføring av sikring ved bruk av valutaterminkontrakter. Vi ser bort fra skatt. Eksempel 1 viser hvordan en transaksjon i valuta blir regnskapsført når det ikke benyttes valutaterminkontrakt og eksempel 2 viser hvordan samme transaksjon bokføres når det benyttes valutaterminkontrakt, men hvor kravene til sikringsbokføring ikke er oppfylt. Eksempel 3 viser regnskapsføring ved bruk av kontantstrømsikring og eksempel 4 viser regnskapsføring ved bruk av verdisikring. Selskapet gjør sine innkjøp i norske kroner, men videreselger i EUR. Valutakursen på avtaletidspunktet (01.07.X1) er 9, og salget utgjør EUR Kursen beveger seg til 9,5 per X1 og 8,5 per X2 når salget finner sted. En annen sikringsform er å ta opp lån i utenlandsk valuta. Dette er en type naturlig sikring, en betegnelse som brukes når selskapet innretter seg slik at inntekter og kostnader beveger seg i samme retning når valutakursen endres. I shippingbransjen er dette vanlig, ved at alt salg skjer i USD, og hvor også finansieringen da foregår i USD. Ved å finansiere virksomheten i samme valuta(er) som det eksporteres i, vil renteutbetalinger og avdrag påvirkes tilsvarende innbetalingene fra kunder, men i motsatt retning. Netto kontantstrøm er dermed sikret. Treffsikkerheten er noe redusert sammenlignet med bruk av derivater, da det er vanskelig å budsjettere fremtidig omsetning, og derfor også den optimale størrelsen på valutainnlånene. TEKST AV: MARIUS GJENGSTØ 2 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 3

3 Eksempel 1 regnskapsføring ved salg i utenlandsk valuta Selskapet benytter ikke valutaterminkontrakter, til tross for at det er eksponert for valutakursendringer. Dette medfører inntekter som er kr lavere enn om salget hadde skjedd på avtaletidspunktet, samt en tilsvarende lavere bruttofortjeneste og resultat før skatt. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Eksempel 2 regnskapsføring ved bruk av valutaterminkontrakt, men ikke sikringsbokføring Selskapet ønsker å sikre kontantstrømmen mot fall i EUR-kursen, og inngår en valutaterminkontrakt med banken X1. Det blir avtalt en forwardkurs lik kursen samme dag, på 9, og med forfall X2. Dette innebærer at selskapet om ett år innløser terminen og får NOK for EUR , uavhengig av den faktiske kursutviklingen. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Eksempel 3 bruk av sikringsbokføring - kontantstrømsikring Selskapet utpeker transaksjonen som et sikringsobjekt og oppfyller kravene til å bruke reglene for kontantstrømsikring. Forutsetningene er de samme som tidligere. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt De akkumulerte tallene tilsvarer situasjonen i eksempel 2 hvor sikringsbokføring ikke ble benyttet. Dette skyldes at regnskaps føringen ikke påvirker selve kontantstrømmen. Forskjellen ligger i at en unngår kostnadsføring av urealisert valutatap på valutaterminkontrakten. NRS 18 nummer A12 og A15 illustrerer to alternative metoder for kontantstrømsikring. Under alternativ 1 vil valutaterminkontrakten regnskapsføres til virkelig verdi, og hvor verdiendringene regnskapsføres midlertidig i egenkapitalen. Dette betyr at valutaterminkontrakten ville fremkommet som en forpliktelse på kr i X1, og hvor sum egenkapital ville vært tilsvarende redusert. Alternativ 2, som vist ovenfor, gir adgang til å unnlate bokføring av valutaterminkontrakten, hvilket vil si at den svekkende norske kronen ikke forverrer egenkapitalen slik den gjør i alternativ 1 og eksempel 2. Hvilket av alternativene som velges bør bero på en vurdering av hvilke regnskapsmessige nøkkeltall som er viktig. Dersom banken eksempelvis krever en viss egenkapitalandel vil det kunne være bedre å benytte alternativ 2. Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt NRS 18 nummer 12 slår fast at valutaderivater skal vurderes til virkelig verdi, med mindre reglene for sikringsbokføring benyttes. Resultatet av dette fremkommer ovenfor, hvor vi ser en negativ resultateffekt i årsregnskapet for X1, og tilsvarende bedret resultateffekt i X2. Resultatet er høyere enn i eksempel 1, siden salgsinntektene er «låst» til kursen på avtaletidspunktet, som er høyere enn kursen på betalingstidspunktet. 4 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 5

4 Eksempel 4 bruk av sikringsbokføring - verdisikring Vi antar nå at varesalget gjøres X1, og at det oppstår en fordring i EUR som skal innbetales X2. Forutsetningene er forøvrig de samme. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Charlotte Nilsen Charlotte er manager og medlem av tjenestegruppen regnskap. Hun har flere års erfaring innen finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på regnskap, skatt og selskapsrett. Revisoroppdragene spenner fra mindre eierdrevne selskaper til børsnoterte selskaper. Tidligere og nåværende kunder inkluderer it-selskaper, investeringsselskaper, entreprenørselskaper, produksjonsselskaper, eiendomsselskaper og handelsselskaper. Spesialkompetanse: IFRS, NGAAP og skatt Bransjekompetanse: Eiendom, entreprenørselskaper, handel, IT-selskaper, foreninger og stiftelser. Charlotte Nilsen Tlf: / mail: cn@rsmi.no Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget 44,44 % ,44 % Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt Balanseført verdi av fordring Verdiendring fordring Av beregningene ovenfor fremkommer det at verdiendringene på valutaterminkontrakten samsvarer med verdiendringene på fordringen. Dette vil si at resultateffekten i X1 og X2 netto vil være kr 0. I balansen X1 øker verdien på fordringen, mens vi får en forpliktelse på samme beløp knyttet til valutaterminkontrakten. Effektene føres imot hverandre slik at bokført verdi av fordringen per X1 utgjør kr NRS 18 nummer A14 og A15 illustrerer to metoder også for regnskapsføring av verdisikring. Tabellen ovenfor viser metoden som fremkommer av A14. Alternativ 2 tillater at verdiendringen på sikringsinstrumentet ikke regnskapsføres, men at sikringsobjektet balanseføres til verdien som reflekterer effekten av sikringen, i dette tilfellet kr Avslutning: Vi har ovenfor sett eksempler på metoder for hvordan selskaper kan sikre seg mot valutarisiko, samt de metodene en kan bruke for å regnskapsføre disse sikringene. Basert på de usikkerheter som foreligger med tanke på fremtidig utvikling av den norske kronen, vil bruk av sikringsinstrumenter kunne være aktuelt for flere selskaper. Konsekvensene av valutaendringer for regnskapet kan være store, men vil kunne motvirkes ved å bruke reglene for sikringsbokføring. Dette vil kunne bidra til å unngå brudd på lånevilkår, overraskende resultater i forhold til budsjett, og så videre. I vurderingen rundt hvilken sikringsstrategi et selskap skal legge opp til bør følgelig de regnskapsmessige effektene også inngå. Ny norsk regnskapslov - lov om regnskapsplikt Regnskapslovutvalget ble etablert 19. september 2014, og deres oppgave var å gjennomgå eksisterende regnskapslov. Dette med sikte på modernisering og forenkling av regelverket, samt å tilpasse regelverket til EUs nye regnskapsdirektiv som også gjelder innen EØS. Utvalget leverte delutredning I med forslag til lov om regnskapsplikt den 26. juni 2015, og denne har dannet grunnlag for Finansdepartementets NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. TEKST AV: CHARLOTTE NILSEN Utvalget har lagt frem forslag til en helt ny lov med bakgrunn i den erfaring de har hatt med utvikling i regler, praksis og god regnskapsskikk under gjeldende regnskapslov. Gjeldende regnskapslov og regnskapsstandarder var opprinnelig tilpasset regnskapene til børsnoterte selskap, men siden 2005 har de børsnoterte selskapene utarbeidet sine konsernregnskap etter IFRS. I utarbeidelsen av lov om regnskapsplikt har fokuset vært på regnskap for ikke-børsnoterte foretak. I tilpasningsarbeidet har regnskapslovutvalget vært tydelig og lojal mot EU-direktivet og har derfor implementert direktivet. Den nye loven vil være en rammelov, og utfyllende regnskapsreguleringer skal gis gjennom regnskapsstandarder. Ytterligere reguleringer gjennom standardene vil gi rom for en dynamisk utvikling av regnskapsreglene som gir mulighet for forenklede prosesser ved endringer i fremtiden. Det foreslås at den rettslige standarden god regnskapsskikk skal erstattes av rettslig bindende regnskapsstandarder som formelt blir forskrifter. I den nye loven gis det hjemmel til at et standardsettende organ fastsetter rettslig bindende regnskapsstandarder. Dette vil bidra til å øke rettsikkerheten for regnskapsprodusentene og er en naturlig endring for å bidra til utvikling av differensierte regnskapsreguleringer. Uansett vil den kvalitative gode skikk (tidligere god regnskapsskikk) fortsatt ha en funksjon ved tolkning og implementering av regnskapsstandardene og på områder som ikke er regulert i standard eller annen autorativ uttalelse. Grunnleggende regnskapsprinsipper i gjeldende lov videreføres ikke. Det tas inn et kapittel om «alminnelige prinsipper» som primært utgjør yttergrenser for lovlig regnskapspraksis. De alminnelige regnskapsprinsippene i loven må utfylles i regnskapsstandardene. Bestemmelsene om transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat videreføres således ikke. Dette fremstår som en stor endring på papiret, men i praksis utgjør det trolig ikke de store endringene. De alminnelige regnskapsprinsippene er: Periodiseringsprinsippet Forsiktighetsprinsippet Kongruensprinsippet Fortsatt drift Enkeltvurdering Bruttopresentasjon Ensartet og konsistent prinsippanvendelse Rettvisende bilde Vesentlighetsprinsippet Substans foran form 6 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 7

5 I arbeidet med ny lov har utvalget hatt fokus på differensiering, hvor regnskapspliktige med forskjellige kjennetegn skal følge regnskapsreguleringer med ulikt innhold. Differensieringen av regnskapsreglene skal i hovedsak gjøres via regnskapsstandarder. I den nye loven er det lagt til rette for differensiering ved at de regnskapspliktige er delt inn i fire kategorier, og de regnskapspliktige i kategori 1-3 deles videre inn i klasser. For kategori 4 kan standardsetterne fastsette andre egnede størrelseskriterier. Regnskapsreglene for de ulike kategoriene er ikke konkretisert ennå, men utvalget vil jobbe videre med det i delutredning II. Regnskapsstandardene må også endres som følge av den nye loven. Det planlegges at standardene skal være på plass før loven trer i kraft. Nytt i forhold til definisjoner fra gjeldende lov er at store foretak deles nå inn i store foretak og foretak med allmenn interesse, samt at ASA ikke lenger er definert som et stort foretak. De regnskapsreglene som et ASA skal følge bestemmes av hvilken foretaksklasse det faller inn under. I tillegg kan det nevnes at til forskjell fra gjeldende lov kan morselskapet vurdere egen selskapsstørrelse mot terskelverdiene, og må ikke se hen til konsernet for vurdering av hvilke regnskapsregler som gjelder for sitt selskapsregnskap. Skjematisk oversikt over kategoriene: Kategori Regnskapspliktige Regnskapsplikt Kategori 1 Kategori 2 Foretak som omfattes av EØS-direktivet: a) AS og ASA b) ANS, KS og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar c) SE-selskaper d) SCE-foretak Andre næringsdrivende foretak som ikke omfattes av direktivet, med begrenset eller ubegrenset ansvar. Statsforetak, selskaper etter selskapsloven, samvirkeforetak og økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser, enkeltpersonforetak, boligbyggelag og utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk sokkel og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning. Full regnskapsplikt. Ingen endring. Full regnskapsplikt, begrenset regnskapsplikt (små foretak) eller fritak (Indre selskap). Kategori 3 Finansielle foretak. Ingen endring. Kategori 4 Ikke næringsdrivende juridiske personer som ikke-økonomiske foreninger, alminnelige stiftelser og borettslag mv. Ingen endring. Skjematisk oversikt over foretaksklassene i kategori 1-3: Foretaksklasse Små foretak Definisjon, hovedregel Regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små foretak to år på rad: I tilknytning til tilrettelegging for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis, vil ny norsk regnskapsstandard være basert på IFRS for SMEs. Denne standarden vil hovedsakelig gjelde for foretak med alminnelig regnskapsplikt. Det legges også opp til at disse foretakene kan velge å benytte full IFRS. For børsnoterte foretak gjelder som tidligere regnskapsreguleringene i IFRS. For små foretak vil det utarbeides en ny standard for små foretak og for foretak i kategori 4 vil det utarbeides en ny standard for ideelle organisasjoner. Som en del av forenklingen for små foretak er de unntatt fra å utarbeide årsberetning. I den forbindelse er det tatt inn et eget notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift. Små foretak vil fortsatt være unntatt fra å utarbeide konsernregnskap og kontantstrømoppstilling. Kravet om kontantstrømoppstilling fremgår ikke av loven, men vil fremkomme i regnskapsstandard. Høringsfristen for lovforslaget er 2. desember Utvalget er i gang med delutredning II, som skal avgis innen 24. juni Det antas at lovendringene tidligst vil tre i kraft fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) jobber nå videre med oppdatering av forslaget til ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs, med basis i forslag til ny regnskapslov. NRS har kommunisert at planen er at oppdatert forslag sendes ut på høring innen utgangen av Loven er hovedsakelig utformet med fokus på foretak med alminnelig regnskapsplikt, så skjerpede regler eller forenklede regler er planlagt å fremgå i standarder. Derimot er det i den nye lovens kapittel om notekrav skjerpende krav for store foretak og foretak med allmenn interesse, samt forenklede krav for små foretak. Foretak med alminnelig regnskapsplikt Store foretak 1. Salgsinntekt: 70 MNOK 2. Balansesum: 35 MNOK 3. Antall årsverk i regnskapsåret: 50 Foretak som verken er små foretak, store foretak eller foretak av allmenn interesse. Regnskapspliktige som på balansedagen overskrider to av de tre terskelverdiene for store foretak to år på rad: 1. Salgsinntekt: 300 MNOK 2. Balansesum: 150 MNOK 3. Antall årsverk i regnskapsåret: RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 9

6 Hans-Kristian Hovda Hans-Kristian startet i RSM høsten 2014 etter endt utdanning som siviløkonom med spesialisering i finans. Hans masteroppgave bestod av utarbeidelse av en modell med hensikt å predikere hvordan finansielle institusjoners økonomiske stilling påvirker konkursratene til sine kunder, hovedsakelig gjennom strengere tilgang på kreditt. Han har nå skrevet en artikkel basert på masteroppgaven. Artikkelen omhandler: Er banken som mellommann en nødvendighet? Sammenhengen mellom et velfungerende og verdiskapende samfunn og tilgjengeligheten på kapital og kreditt er velkjent men hva kjennetegner kredittdistribusjonen, og hva karakteriserer kredittdistribusjonen under en finanskrise? Hvorfor tenderer det til å oppstå knapphet på kreditt akkurat når du trenger det mest? I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på incentivene som gjelder i finans- og låne markeder som vi mener en bedrift med bankrelasjoner bør kjenne til. Blant annet vil vi gå inn på begrunnelsen for bankenes virkemåte og «ugunstige» balansesammensetning, samt tankegangen bak kredittrasjonering i krisetider. Les hele artikkelen her: Therese Olsen Therese startet i RSM høsten 2014 etter endt utdanning. Hun innehar en bachelorgrad i jus og ledelse, samt en mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering i strategi og kompetanseledelse. RSM I NORGE Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Post: Postboks 1312 Vika, 0112 Oslo Telefon: Fax: E-post: firmapost@rsmi.no BERGEN Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Sammenhengen mell Post: Postboks 63 Kristianborg, 5822 Bergen ende og verdiskap Telefon: Fax: og tilgjengelighete E-post: bergen@rsmi.no kreditt er velkjent VOSS Strandavegen 11, 5705 Voss Post: Postboks 136, 5701 Voss Telefon: Fax: E-post: voss@rsmi.no STORD Sæ Stord Telefon: Fax: E-post: stord@rsmi.no HJEMMESIDER REDAKTØRGRUPPEN redaktor@rsmi.no Er banken som mellom vendighet? netegner kredittdi hva karakteriserer nen under en finan tenderer det til å o Artikkelen hennes er basert på masteroppgaven, om hvordan bedrifter kan oppnå et konkurransefortrinn i den bransjen de opererer i. Artikkelen omhandler: RSM Informerer NR. 3 / 2015 Har du påvirkningskraft på dine leverandører? Mange bedrifter er i stor grad avhengig av sine leverandører. Dette kan resultere i en skjev maktfordeling mellom kunde og leverandør. Bransjer der leverandøren har stor makt kjennetegnes ved at det er få tilbydere av nøkkelprodukter som kunden trenger, kostnaden ved å bytte leverandør er høy, og kunden har lite informasjon om leverandøren. Det kan forventes at leverandører med høy forhandlingsmakt på sikt vil sette opp prisene eller redusere kvaliteten på tjenesten de tilbyr. I artikkelen vil vi se nærmere på maktfordelingen mellom kunde og leverandør, samt hvordan små og mellomstore bedrifter kan opparbeide seg økt forhandlingsmakt. Les hele artikkelen her: Side 2 - Valutasikring Side 7 - Ny norsk regnskapslov Side 10 - Er banken som mellommann en nødvendighet? Side 10 - Har du påvirkningskraft på dine leverandører? Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. 10 RSM Informerer nr. 3/2015