NR. 3 / RSM Informerer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 3 / 2015. RSM Informerer"

Transkript

1 NR. 3 / 2015 RSM Informerer Side 2 - Valutasikring - regnskapsmessige muligheter Side 7 - Ny norsk regnskapslov Side 10 - Er banken som mellommann en nødvendighet? Side 10 - Har du påvirkningskraft på dine leverandører?

2 Marius Gjengstø Marius er manager i RSM. Han har flere års erfaring innen finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på regnskap, skatt og selskapsrett. Revisoroppdragene spenner fra mindre eierdrevne selskaper til større selskaper med stor eierspredning. Tidligere og nåværende kunder inkluderer investeringsselskaper, produksjonsselskaper, handelsselskaper og tjenesteytende virksomheter. Spesialkompetanse: Finansiell revisjon, NGAAP, skatt og avgift Bransjekompetanse: Eiendom, varehandel og produksjon Marius Gjengstø Tlf: / mail: Valutasikring regnskapsmessige muligheter Den norske kronen har i den senere tid svekket seg betydelig mot valutaenheter som Euro (EUR) og amerikanske dollar (USD). En rekke selskaper har merket og merker konsekvensene, både økonomisk og regnskapsmessig. Importforetak som kjøper varer i utenlandsk valuta erfarer økte utgifter ved innkjøp fra utenlandske leverandører til tross for uendrede kontraktbetingelser. For virksomheter som eksporterer i norske kroner er situasjonen motsatt, ved at den norske kronen blir billigere for kundene, og det gir dermed en bedret konkurransesituasjon. Tilsvarende vil inntjeningen øke dersom eksporten skjer i USD eller EUR. Basert på risikoen knyttet til fremtidige kontantstrømmer kan det være aktuelt for selskaper å sikre seg mot valutakursendringer. Vi vil se nærmere på hvilke metoder for regnskapsføring som kan brukes i de tilfeller en sikrer seg økonomisk. I tilfeller hvor de ansattes bonusordninger er basert på regnskapstall eller hvor banken stiller krav til resultattall eller egenkapitalandel, vil valg av regnskapsmessig løsning ved sikringsbokføring kunne ha betydning. Eksempler på valutasikringsmetoder: I situasjoner hvor valutakostnader ikke kan kompenseres i økte salgspriser, vil sikringsmetoder være aktuelle. Valget av sikringsmetode kan bero på en rekke forhold, herunder hvor lang tidshorisont det er ønskelig å sikre og i hvor stor grad en er eksponert for valutakursendringer. Hvis målet er å sikre neste års kontantstrømmer og selskapet har inntekter og kostnader i ulik valuta, vil finansielle derivater som for eksempel valutaterminkontrakter kunne være hensiktsmessig. Ved å overføre valutarisikoen til en tredjepart vil en kunne oppnå en effektiv og treffsikker strategi. Dette vil si at kursforandringer vil gi like stor gevinst på valutaterminkontrakten som tapet på selve transaksjonen, og omvendt. Det kreves heller ikke kapitaltyngende investeringer for å kunne lykkes med en slik sikringsstrategi, og tapspotensialet er følgelig begrenset. Et alternativ til bruk av derivater er å opprette valutakontoer. Slike kontoer reduserer realiserte gevinster på både inn- og utbetalinger i utenlandsk valuta, men ved kjøp er det en forutsetning at selskapet har likviditet til å ha nok innestående før kjøpet skjer. Regnskapsføringen av valutakontoer skjer ved omregning av innestående til presentasjonsvalutaen. Dersom en har langsiktige perspektiver på sikringen kan en naturlig sikringsform være å investere i utenlandske virksomheter. Ved å opprette eller kjøpe opp utenlandske virksomheter vil en kunne oppnå inntekter og kostnader i samme utenlandske valuta. Et eksempel vil være å flytte produksjonen av varer fra Norge til landet varene eksporteres til, for å oppnå driftskostnader og lønnskostnader i samme valuta som salget gjøres i. Sikringsformen medfører mindre valutaeffekter på bruttofortjenesten og bunnlinjen i regnskapet, samt færre realiserte valutagevinster- og tap. Årsaken til den nevnte regnskapsmessige reduserte effekten på bruttofortjenesten er at omregning til norske kroner, forutsatt at dette utgjør selskapets presentasjonsvaluta, skal skje til dagskurs. En vanlig omregningsteknikk er å benytte gjennomsnittlig månedskurs, hvilket vil si at en svekket krone vil gi både høyere inntekter og kostnader i resultatregnskapet. Regnskapsføringsmetoder: Alle metodene som er beskrevet ovenfor har regnskapsmessige konsekvenser. Dersom banken krever en viss egenkapitalandel, eventuelt at aksjonærene stiller krav til resultattallene for videre satsing/ finansiering, vil det å sikre regnskapstallene være aktuelt. Utgangspunktet i regnskapsloven er at ved sikring skal gevinster og tap resultatføres i samme periode. NRS 18 utfyller regnskapsloven ved sikringsbokføring og krever blant annet at det foreligger dokumentasjon for sikringsbokføring og at sikringen er effektiv. Vi går ikke nærmere inn på kriteriene for sikringsbokføring. Dersom kravene til sikring ikke er oppfylt, skal regnskapslovens vurderingsregler benyttes. NRS 18 nummer 20 slår også fast at valg av metode for å regnskapsføre sikring utgjør et prinsippvalg, og skal anvendes konsistent. Vi vil i det følgende eksemplifisere regnskapsføring av sikring ved bruk av valutaterminkontrakter. Vi ser bort fra skatt. Eksempel 1 viser hvordan en transaksjon i valuta blir regnskapsført når det ikke benyttes valutaterminkontrakt og eksempel 2 viser hvordan samme transaksjon bokføres når det benyttes valutaterminkontrakt, men hvor kravene til sikringsbokføring ikke er oppfylt. Eksempel 3 viser regnskapsføring ved bruk av kontantstrømsikring og eksempel 4 viser regnskapsføring ved bruk av verdisikring. Selskapet gjør sine innkjøp i norske kroner, men videreselger i EUR. Valutakursen på avtaletidspunktet (01.07.X1) er 9, og salget utgjør EUR Kursen beveger seg til 9,5 per X1 og 8,5 per X2 når salget finner sted. En annen sikringsform er å ta opp lån i utenlandsk valuta. Dette er en type naturlig sikring, en betegnelse som brukes når selskapet innretter seg slik at inntekter og kostnader beveger seg i samme retning når valutakursen endres. I shippingbransjen er dette vanlig, ved at alt salg skjer i USD, og hvor også finansieringen da foregår i USD. Ved å finansiere virksomheten i samme valuta(er) som det eksporteres i, vil renteutbetalinger og avdrag påvirkes tilsvarende innbetalingene fra kunder, men i motsatt retning. Netto kontantstrøm er dermed sikret. Treffsikkerheten er noe redusert sammenlignet med bruk av derivater, da det er vanskelig å budsjettere fremtidig omsetning, og derfor også den optimale størrelsen på valutainnlånene. TEKST AV: MARIUS GJENGSTØ 2 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 3

3 Eksempel 1 regnskapsføring ved salg i utenlandsk valuta Selskapet benytter ikke valutaterminkontrakter, til tross for at det er eksponert for valutakursendringer. Dette medfører inntekter som er kr lavere enn om salget hadde skjedd på avtaletidspunktet, samt en tilsvarende lavere bruttofortjeneste og resultat før skatt. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Eksempel 2 regnskapsføring ved bruk av valutaterminkontrakt, men ikke sikringsbokføring Selskapet ønsker å sikre kontantstrømmen mot fall i EUR-kursen, og inngår en valutaterminkontrakt med banken X1. Det blir avtalt en forwardkurs lik kursen samme dag, på 9, og med forfall X2. Dette innebærer at selskapet om ett år innløser terminen og får NOK for EUR , uavhengig av den faktiske kursutviklingen. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Eksempel 3 bruk av sikringsbokføring - kontantstrømsikring Selskapet utpeker transaksjonen som et sikringsobjekt og oppfyller kravene til å bruke reglene for kontantstrømsikring. Forutsetningene er de samme som tidligere. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter /- kostnader Resultat før skatt Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget ,18 % 41,18 % Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt De akkumulerte tallene tilsvarer situasjonen i eksempel 2 hvor sikringsbokføring ikke ble benyttet. Dette skyldes at regnskaps føringen ikke påvirker selve kontantstrømmen. Forskjellen ligger i at en unngår kostnadsføring av urealisert valutatap på valutaterminkontrakten. NRS 18 nummer A12 og A15 illustrerer to alternative metoder for kontantstrømsikring. Under alternativ 1 vil valutaterminkontrakten regnskapsføres til virkelig verdi, og hvor verdiendringene regnskapsføres midlertidig i egenkapitalen. Dette betyr at valutaterminkontrakten ville fremkommet som en forpliktelse på kr i X1, og hvor sum egenkapital ville vært tilsvarende redusert. Alternativ 2, som vist ovenfor, gir adgang til å unnlate bokføring av valutaterminkontrakten, hvilket vil si at den svekkende norske kronen ikke forverrer egenkapitalen slik den gjør i alternativ 1 og eksempel 2. Hvilket av alternativene som velges bør bero på en vurdering av hvilke regnskapsmessige nøkkeltall som er viktig. Dersom banken eksempelvis krever en viss egenkapitalandel vil det kunne være bedre å benytte alternativ 2. Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt NRS 18 nummer 12 slår fast at valutaderivater skal vurderes til virkelig verdi, med mindre reglene for sikringsbokføring benyttes. Resultatet av dette fremkommer ovenfor, hvor vi ser en negativ resultateffekt i årsregnskapet for X1, og tilsvarende bedret resultateffekt i X2. Resultatet er høyere enn i eksempel 1, siden salgsinntektene er «låst» til kursen på avtaletidspunktet, som er høyere enn kursen på betalingstidspunktet. 4 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 5

4 Eksempel 4 bruk av sikringsbokføring - verdisikring Vi antar nå at varesalget gjøres X1, og at det oppstår en fordring i EUR som skal innbetales X2. Forutsetningene er forøvrig de samme. Salgsinntekter Varekostnader Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Charlotte Nilsen Charlotte er manager og medlem av tjenestegruppen regnskap. Hun har flere års erfaring innen finansiell revisjon og tjenester knyttet opp mot revisors kompetanseområder, med spesiell vekt på regnskap, skatt og selskapsrett. Revisoroppdragene spenner fra mindre eierdrevne selskaper til børsnoterte selskaper. Tidligere og nåværende kunder inkluderer it-selskaper, investeringsselskaper, entreprenørselskaper, produksjonsselskaper, eiendomsselskaper og handelsselskaper. Spesialkompetanse: IFRS, NGAAP og skatt Bransjekompetanse: Eiendom, entreprenørselskaper, handel, IT-selskaper, foreninger og stiftelser. Charlotte Nilsen Tlf: / mail: Bruttofortjeneste Bruttofortjeneste i % av salget 44,44 % ,44 % Beregning av virkelig verdi: Forventet verdi av fremtidig salg Sikret beløp i EUR Terminkurs / spotkurs 9,0 9,5 8,5 Virkelig verdi valutaterminkontrakt Verdiendring valutaterminkontrakt Balanseført verdi av fordring Verdiendring fordring Av beregningene ovenfor fremkommer det at verdiendringene på valutaterminkontrakten samsvarer med verdiendringene på fordringen. Dette vil si at resultateffekten i X1 og X2 netto vil være kr 0. I balansen X1 øker verdien på fordringen, mens vi får en forpliktelse på samme beløp knyttet til valutaterminkontrakten. Effektene føres imot hverandre slik at bokført verdi av fordringen per X1 utgjør kr NRS 18 nummer A14 og A15 illustrerer to metoder også for regnskapsføring av verdisikring. Tabellen ovenfor viser metoden som fremkommer av A14. Alternativ 2 tillater at verdiendringen på sikringsinstrumentet ikke regnskapsføres, men at sikringsobjektet balanseføres til verdien som reflekterer effekten av sikringen, i dette tilfellet kr Avslutning: Vi har ovenfor sett eksempler på metoder for hvordan selskaper kan sikre seg mot valutarisiko, samt de metodene en kan bruke for å regnskapsføre disse sikringene. Basert på de usikkerheter som foreligger med tanke på fremtidig utvikling av den norske kronen, vil bruk av sikringsinstrumenter kunne være aktuelt for flere selskaper. Konsekvensene av valutaendringer for regnskapet kan være store, men vil kunne motvirkes ved å bruke reglene for sikringsbokføring. Dette vil kunne bidra til å unngå brudd på lånevilkår, overraskende resultater i forhold til budsjett, og så videre. I vurderingen rundt hvilken sikringsstrategi et selskap skal legge opp til bør følgelig de regnskapsmessige effektene også inngå. Ny norsk regnskapslov - lov om regnskapsplikt Regnskapslovutvalget ble etablert 19. september 2014, og deres oppgave var å gjennomgå eksisterende regnskapslov. Dette med sikte på modernisering og forenkling av regelverket, samt å tilpasse regelverket til EUs nye regnskapsdirektiv som også gjelder innen EØS. Utvalget leverte delutredning I med forslag til lov om regnskapsplikt den 26. juni 2015, og denne har dannet grunnlag for Finansdepartementets NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt. TEKST AV: CHARLOTTE NILSEN Utvalget har lagt frem forslag til en helt ny lov med bakgrunn i den erfaring de har hatt med utvikling i regler, praksis og god regnskapsskikk under gjeldende regnskapslov. Gjeldende regnskapslov og regnskapsstandarder var opprinnelig tilpasset regnskapene til børsnoterte selskap, men siden 2005 har de børsnoterte selskapene utarbeidet sine konsernregnskap etter IFRS. I utarbeidelsen av lov om regnskapsplikt har fokuset vært på regnskap for ikke-børsnoterte foretak. I tilpasningsarbeidet har regnskapslovutvalget vært tydelig og lojal mot EU-direktivet og har derfor implementert direktivet. Den nye loven vil være en rammelov, og utfyllende regnskapsreguleringer skal gis gjennom regnskapsstandarder. Ytterligere reguleringer gjennom standardene vil gi rom for en dynamisk utvikling av regnskapsreglene som gir mulighet for forenklede prosesser ved endringer i fremtiden. Det foreslås at den rettslige standarden god regnskapsskikk skal erstattes av rettslig bindende regnskapsstandarder som formelt blir forskrifter. I den nye loven gis det hjemmel til at et standardsettende organ fastsetter rettslig bindende regnskapsstandarder. Dette vil bidra til å øke rettsikkerheten for regnskapsprodusentene og er en naturlig endring for å bidra til utvikling av differensierte regnskapsreguleringer. Uansett vil den kvalitative gode skikk (tidligere god regnskapsskikk) fortsatt ha en funksjon ved tolkning og implementering av regnskapsstandardene og på områder som ikke er regulert i standard eller annen autorativ uttalelse. Grunnleggende regnskapsprinsipper i gjeldende lov videreføres ikke. Det tas inn et kapittel om «alminnelige prinsipper» som primært utgjør yttergrenser for lovlig regnskapspraksis. De alminnelige regnskapsprinsippene i loven må utfylles i regnskapsstandardene. Bestemmelsene om transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat videreføres således ikke. Dette fremstår som en stor endring på papiret, men i praksis utgjør det trolig ikke de store endringene. De alminnelige regnskapsprinsippene er: Periodiseringsprinsippet Forsiktighetsprinsippet Kongruensprinsippet Fortsatt drift Enkeltvurdering Bruttopresentasjon Ensartet og konsistent prinsippanvendelse Rettvisende bilde Vesentlighetsprinsippet Substans foran form 6 RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 7

5 I arbeidet med ny lov har utvalget hatt fokus på differensiering, hvor regnskapspliktige med forskjellige kjennetegn skal følge regnskapsreguleringer med ulikt innhold. Differensieringen av regnskapsreglene skal i hovedsak gjøres via regnskapsstandarder. I den nye loven er det lagt til rette for differensiering ved at de regnskapspliktige er delt inn i fire kategorier, og de regnskapspliktige i kategori 1-3 deles videre inn i klasser. For kategori 4 kan standardsetterne fastsette andre egnede størrelseskriterier. Regnskapsreglene for de ulike kategoriene er ikke konkretisert ennå, men utvalget vil jobbe videre med det i delutredning II. Regnskapsstandardene må også endres som følge av den nye loven. Det planlegges at standardene skal være på plass før loven trer i kraft. Nytt i forhold til definisjoner fra gjeldende lov er at store foretak deles nå inn i store foretak og foretak med allmenn interesse, samt at ASA ikke lenger er definert som et stort foretak. De regnskapsreglene som et ASA skal følge bestemmes av hvilken foretaksklasse det faller inn under. I tillegg kan det nevnes at til forskjell fra gjeldende lov kan morselskapet vurdere egen selskapsstørrelse mot terskelverdiene, og må ikke se hen til konsernet for vurdering av hvilke regnskapsregler som gjelder for sitt selskapsregnskap. Skjematisk oversikt over kategoriene: Kategori Regnskapspliktige Regnskapsplikt Kategori 1 Kategori 2 Foretak som omfattes av EØS-direktivet: a) AS og ASA b) ANS, KS og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar c) SE-selskaper d) SCE-foretak Andre næringsdrivende foretak som ikke omfattes av direktivet, med begrenset eller ubegrenset ansvar. Statsforetak, selskaper etter selskapsloven, samvirkeforetak og økonomiske foreninger, næringsdrivende stiftelser, enkeltpersonforetak, boligbyggelag og utenlandske foretak som utøver eller deltar i virksomhet i Norge eller på norsk sokkel og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning. Full regnskapsplikt. Ingen endring. Full regnskapsplikt, begrenset regnskapsplikt (små foretak) eller fritak (Indre selskap). Kategori 3 Finansielle foretak. Ingen endring. Kategori 4 Ikke næringsdrivende juridiske personer som ikke-økonomiske foreninger, alminnelige stiftelser og borettslag mv. Ingen endring. Skjematisk oversikt over foretaksklassene i kategori 1-3: Foretaksklasse Små foretak Definisjon, hovedregel Regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små foretak to år på rad: I tilknytning til tilrettelegging for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis, vil ny norsk regnskapsstandard være basert på IFRS for SMEs. Denne standarden vil hovedsakelig gjelde for foretak med alminnelig regnskapsplikt. Det legges også opp til at disse foretakene kan velge å benytte full IFRS. For børsnoterte foretak gjelder som tidligere regnskapsreguleringene i IFRS. For små foretak vil det utarbeides en ny standard for små foretak og for foretak i kategori 4 vil det utarbeides en ny standard for ideelle organisasjoner. Som en del av forenklingen for små foretak er de unntatt fra å utarbeide årsberetning. I den forbindelse er det tatt inn et eget notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift. Små foretak vil fortsatt være unntatt fra å utarbeide konsernregnskap og kontantstrømoppstilling. Kravet om kontantstrømoppstilling fremgår ikke av loven, men vil fremkomme i regnskapsstandard. Høringsfristen for lovforslaget er 2. desember Utvalget er i gang med delutredning II, som skal avgis innen 24. juni Det antas at lovendringene tidligst vil tre i kraft fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) jobber nå videre med oppdatering av forslaget til ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs, med basis i forslag til ny regnskapslov. NRS har kommunisert at planen er at oppdatert forslag sendes ut på høring innen utgangen av Loven er hovedsakelig utformet med fokus på foretak med alminnelig regnskapsplikt, så skjerpede regler eller forenklede regler er planlagt å fremgå i standarder. Derimot er det i den nye lovens kapittel om notekrav skjerpende krav for store foretak og foretak med allmenn interesse, samt forenklede krav for små foretak. Foretak med alminnelig regnskapsplikt Store foretak 1. Salgsinntekt: 70 MNOK 2. Balansesum: 35 MNOK 3. Antall årsverk i regnskapsåret: 50 Foretak som verken er små foretak, store foretak eller foretak av allmenn interesse. Regnskapspliktige som på balansedagen overskrider to av de tre terskelverdiene for store foretak to år på rad: 1. Salgsinntekt: 300 MNOK 2. Balansesum: 150 MNOK 3. Antall årsverk i regnskapsåret: RSM Informerer nr. 3/2015 RSM Informerer nr. 3/2015 9

6 Hans-Kristian Hovda Hans-Kristian startet i RSM høsten 2014 etter endt utdanning som siviløkonom med spesialisering i finans. Hans masteroppgave bestod av utarbeidelse av en modell med hensikt å predikere hvordan finansielle institusjoners økonomiske stilling påvirker konkursratene til sine kunder, hovedsakelig gjennom strengere tilgang på kreditt. Han har nå skrevet en artikkel basert på masteroppgaven. Artikkelen omhandler: Er banken som mellommann en nødvendighet? Sammenhengen mellom et velfungerende og verdiskapende samfunn og tilgjengeligheten på kapital og kreditt er velkjent men hva kjennetegner kredittdistribusjonen, og hva karakteriserer kredittdistribusjonen under en finanskrise? Hvorfor tenderer det til å oppstå knapphet på kreditt akkurat når du trenger det mest? I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på incentivene som gjelder i finans- og låne markeder som vi mener en bedrift med bankrelasjoner bør kjenne til. Blant annet vil vi gå inn på begrunnelsen for bankenes virkemåte og «ugunstige» balansesammensetning, samt tankegangen bak kredittrasjonering i krisetider. Les hele artikkelen her: Therese Olsen Therese startet i RSM høsten 2014 etter endt utdanning. Hun innehar en bachelorgrad i jus og ledelse, samt en mastergrad i økonomi og administrasjon med spesialisering i strategi og kompetanseledelse. RSM I NORGE Filipstad Brygge 1, 0252 Oslo Post: Postboks 1312 Vika, 0112 Oslo Telefon: Fax: E-post: BERGEN Kanalveien 105 B, 5068 Bergen Sammenhengen mell Post: Postboks 63 Kristianborg, 5822 Bergen ende og verdiskap Telefon: Fax: og tilgjengelighete E-post: kreditt er velkjent VOSS Strandavegen 11, 5705 Voss Post: Postboks 136, 5701 Voss Telefon: Fax: E-post: STORD Sæ Stord Telefon: Fax: E-post: HJEMMESIDER REDAKTØRGRUPPEN Er banken som mellom vendighet? netegner kredittdi hva karakteriserer nen under en finan tenderer det til å o Artikkelen hennes er basert på masteroppgaven, om hvordan bedrifter kan oppnå et konkurransefortrinn i den bransjen de opererer i. Artikkelen omhandler: RSM Informerer NR. 3 / 2015 Har du påvirkningskraft på dine leverandører? Mange bedrifter er i stor grad avhengig av sine leverandører. Dette kan resultere i en skjev maktfordeling mellom kunde og leverandør. Bransjer der leverandøren har stor makt kjennetegnes ved at det er få tilbydere av nøkkelprodukter som kunden trenger, kostnaden ved å bytte leverandør er høy, og kunden har lite informasjon om leverandøren. Det kan forventes at leverandører med høy forhandlingsmakt på sikt vil sette opp prisene eller redusere kvaliteten på tjenesten de tilbyr. I artikkelen vil vi se nærmere på maktfordelingen mellom kunde og leverandør, samt hvordan små og mellomstore bedrifter kan opparbeide seg økt forhandlingsmakt. Les hele artikkelen her: Side 2 - Valutasikring Side 7 - Ny norsk regnskapslov Side 10 - Er banken som mellommann en nødvendighet? Side 10 - Har du påvirkningskraft på dine leverandører? Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra RSM, og kan ikke regnes som en erstatning for individuell rådgivning. RSM tar intet ansvar for eventuell mangelfull eller uriktig informasjon i nyhetsbrevet. 10 RSM Informerer nr. 3/2015

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget

Detaljer

Forslag til ny regnskapslov

Forslag til ny regnskapslov Forslag til ny regnskapslov 1. Innledning Kvaal utvalget har lagt frem forslag til ny regnskapslov. Forslaget innebærer betydelige endringer sammenlignet med eksisterende lov. Grunnleggende regnskapsprinsipper

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.12.2015 Vår ref.: 15-1315/HH Deres ref.: 12/5035 - PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge

Detaljer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer

Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Utvikling i norsk regnskapslovgivning - vedtatte og forventede endringer Fagseminar nytt om bankregnskap og IFRS KS Agenda, 8. November Fagdirektør Sissel Krossøy Bankenes sikringsfond Ny regnskapslov:

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning?

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Økonomi- og regnskapstreff i Sør 2016 2. juni Steinar Sars Kvifte Aktuelle veivalg øvrige og små foretak «I dag» «I morgen» Øvrige foretak GRS Full IFRS IFRS SME

Detaljer

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Ørjan Agdesteen 19. September 2011 Agenda Kort om finansielle instrumenter God regnskapsskikk (GRS) og renteswaper Rammeverk Regnskapsloven Forskrift om årsregnskap

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 Marianne Lie Registrert revisor med gjennomført høyere revisorstudium fra NHH Erfaring fra revisjon i store og mellomstore selskap samt stiftelser

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov

Forslaget til ny regnskapslov Forslaget til ny regnskapslov Artikkelen er forfattet av: Statsautorisert revisor Britt Torunn Hove Senior Manager BDO Førsteamanuensis Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI, Institutt for regnskap, revisjon

Detaljer

Bruken av derivater del II: Sikringsbokføring

Bruken av derivater del II: Sikringsbokføring Bruken av derivater del II: Sikringsbokføring under NGAAP Derivater som sikringsinstrument gir økt forutsigbarhet for bedriftens inntekter og kostnader. I denne artikkelen viser vi hvordan bidrar til å

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS

#BNmøte 2015 Deloitte AS 1 2015 Deloitte AS #BNmøte 1 Deloitte Norge 2 Deloitte Norge Kontorstruktur 20 kontorer 1300 medarbeidere 135 medarbeidere ved kontoret i Bergen. Til stede med bred kompetanse i store deler av Norge. 3 Deloitte Verdens største

Detaljer

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per

Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse Oversikt over tentativt besluttede N-punkter i ny norsk regnskapsstandard per 31.12.2016 RSS har tentativt besluttet enkelte særnorske løsninger i ny

Detaljer

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) Prosafe ASA Innhold Side 1. Generell informasjon 3 2. Forskjeller mellom NGAAP og IFRS 4 3. Avstemming resultatregnskap 2004 6 4. Avstemming balanse

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning ÅRSREGNSKAP 2015

Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning ÅRSREGNSKAP 2015 ORG.NR. 992921218 ÅRSREGNSKAP 2015 Utarbeidet av: SpareBank 1 Regnskapshuset Autorisert regnskapsførerselskap RESULTATREGNSKAP Noter 2015 2014 The Kavli Foundation 10 885 400 Bidrag 36 673 299 1 000 000

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016 Resultatregnskap Note 2016 2015 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 758 269 7 206 763 Annen driftsinntekt 1 676 805 1 638 040 Offentlige tilskudd 8 284 278 8 483 399 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger 3 Overgangsbestemmelser 7 Iverksettelse

Detaljer

Del I GENERELL INFORMASJON

Del I GENERELL INFORMASJON Del I GENERELL INFORMASJON Undersøkelsen ble sendt ut til norske foretak. Totalt 4 besvarelser kom inn, hvorav hadde valutaeksponering. Av disse har hele undersøkelsen. respondenter er fjernet fordi de

Detaljer

Generelt om finansregnskapet

Generelt om finansregnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Konklusjon

Detaljer

LOOMIS HOLDING NORGE AS ÅRSBERETNING 2016

LOOMIS HOLDING NORGE AS ÅRSBERETNING 2016 LOOMIS HOLDING NORGE AS ÅRSBERETNING 2016 SAMMENDRAG AV ÅRETS VIRKSOMHET INTRODUKSJON Virksomhetens art og hvor den drives Loomis Holding Norge AS er holdingselskap for den virksomheten Loomis har i Norge,

Detaljer

ÅRSregnskap. 32 Orkla årsrapport 2012

ÅRSregnskap. 32 Orkla årsrapport 2012 3 ÅRSregnskap 01 ÅRSregnskap 01 Resultatregnskap 33 Resultat pr. aksje 33 Totalresultatet 33 Balanse 34 Kontantstrøm 35 Egenkapital 36 Noter konsern 37 Regnskap for Orkla ASA 81 Historiske nøkkeltall 90

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

IFRS Transition Document

IFRS Transition Document 1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskrift for banker og finansieringsforetak Tilpasning av årsregnskapsforskriften til forskrift av 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale

Detaljer

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Arsregnskapfor2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS AZETS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

NOR/309R0460.00T OJ L 139/09, p. 6-14

NOR/309R0460.00T OJ L 139/09, p. 6-14 NOR/309R0460.00T OJ L 139/09, p. 6-14 COMMISSION REGULATION (EC) No 460/2009 of 4 June 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Årsrapport 2015 ÅRSREGNSKAP Per Ottar og Jeanette en del av Orkla-familien

Årsrapport 2015 ÅRSREGNSKAP Per Ottar og Jeanette en del av Orkla-familien ÅRSREGNSKAP Per Ottar og Jeanette en del av Orkla-familien Årsregnskap 71 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som

Detaljer

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Utskriftsdato: 16.12.2017 08:28:34 Status: Gjeldende Dato: 8.10.2010 Utgiver: Foreningen for god kommunal

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2017

Delårsrapport 3. kvartal 2017 Delårsrapport 3. kvartal 2017 Foto: istock Resultatregnskap 3. kvartal 13. kvartal Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2017 2016 2017 2016 2016 Renteinntekter 146.228 123.062 411.587 357.202 483.292 Rentekostnader

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) for TFDS-gruppen

Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) for TFDS-gruppen Overgang til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) for TFDS-gruppen Innholdsfortegnelse 1. Overgang til bruk av internasjonale regnskapsstandarder 3 2. Effekter i balansen 01.01.2004 og 31.12.2004

Detaljer

Årsregnskap Årsrapport 2016

Årsregnskap Årsrapport 2016 Bjørn Arild, Ingvild og Victoria- en del av Orkla-familien Årsregnskap 2016 77 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene

Detaljer

Mellombalanse Nordic Secondary AS. Org.nr.:

Mellombalanse Nordic Secondary AS. Org.nr.: Mellombalanse 30.09.2016 Nordic Secondary AS Org.nr.:996 323 013 Alle tall i NOK Balanse Nordic Secondary AS Eiendeler Note 30.09.2016 31.12.2015 Anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Resultatrapport per 2. kvartal 2017

Resultatrapport per 2. kvartal 2017 Resultatrapport per 2. kvartal 2017 Nedenfor presenteres DNKs resultat per 2. kvartal 2017. Beløp angis i millioner amerikanske dollar (USDm). Sammenlignbare tall for tilsvarende periode året før er i

Detaljer

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring

Forslaget til ny regnskapslov. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI. Britt Torunn Hove Direktoratet for økonomistyring Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Forslaget til ny regnskapslov Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI Britt Torunn Hove Direktoratet

Detaljer

CRUDECORP AS NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle tall er i oppgitt i hele kroner (NOK) med

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Nyheter: Virkeområde og ikrafttredelse Nærmere om regnskapsføring av sikring Konsekvenser av standardens

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...3 Definisjoner...3

Detaljer

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes 1 Hvorfor lage årsregnskap? Årsregnskapet skal gi informasjon om stiftelsen til brukerne.

Detaljer

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19

NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 NOR/305R2106.00T OJ L 337/05, p. 16-19 Commission Regulation (EC) No 2106/2005 of 21 December 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Urevidert vedlegg til årsregnskap 2004

Urevidert vedlegg til årsregnskap 2004 WILSON ASA Urevidert IFRS informasjon EU har vedtatt at børsnoterte selskaper innenfor EU området må avlegge konsernregnskapene i henhold til IFRS. Denne endringen påvirker også norske børsnoterte selskaper

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Scana Konsern Resultatregnskap

Scana Konsern Resultatregnskap Resultatregnskap Periode 1. januar - 31. desember 2015 2014 Driftsinntekter: Salgsinntekter 1 156 009 1 162 834 Andre inntekter 14 407 6 097 Gevinst ved salg av varige driftsmidler 1 567 27 292 driftsinntekter

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Bassengutstyr AS. Org.nr: Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Bassengutstyr AS. Org.nr: Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2016 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsberetning 2016 Bassengutstyr AS Adresse: Skinmoveien 2, 3270 LARVIK MVA Virksomhetens art Bassengutstyr AS driver med

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Fagtreff for regnskapsrevisorer 15.11.12 Av Ailin Aastvedt telemarksforsking.no Telemarksforsking Ny standard KRS 11 Organisering Faglig bistand og skrivere

Detaljer

Resultatrapport per 1. kvartal 2017

Resultatrapport per 1. kvartal 2017 Resultatrapport per 1. kvartal 2017 Nedenfor presenteres DNKs resultat per 1. kvartal 2017. Beløp angis i millioner amerikanske dollar (USDm). Sammenlignbare tall for tilsvarende periode året før er i

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar.

Vi stiller oss selvsagt til disposisjon ved spørsmål i anledning vårt høringssvar. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 1. desember 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-37516 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL NY REGNSKAPSLOV Vi viser til mottatt høringsbrev og NOU 2015:10

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Årsregnskap. Brunstad Kristelige Menighet. Stord

Årsregnskap. Brunstad Kristelige Menighet. Stord Årsregnskap Brunstad Kristelige Menighet Stord 2015 Årsberetning for Brunstad Kristelige Menighet Stord 2015 Virksomhetens art og hvor den drives BKM Stord er en allmennyttig forening som arbeider med

Detaljer

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Besl. O. nr. 64 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64 Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) År 2005 den 12. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 968 349 627 Organisasjonsform: Stiftelse Foretaksnavn: STIFTELSEN BETANIEN BERGEN Forretningsadresse: Vestlundveien

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

KEMAX- nytt September 2015

KEMAX- nytt September 2015 - nytt September 2015 Skattedirektoratet vil forenkle bilbeskatning s. 3 Veien til bedre styrearbeid s. 5 Økonomiske forskjeller på oppsigelse og permittering s. 6 Styrets arbeid s.3-4 Ny regnskapslov

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

NBNP 2 AS Org.nr

NBNP 2 AS Org.nr Årsberetning for 2015 Virksomhetens art Selskapet har som formål å investere i fast eiendom, herunder delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Selskapet har kontor i Oslo kommune. Per 31.12.2015

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv. Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 15.11.2016 Vår ref.: 16-1087/HH Deres ref.: 16/3233-1 Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om regnskapslovens bestemmelser om årsberetning

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV

Resultatregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Årsregnskap for 2015 LANDSLAGET FOR LOKAL OG PRIVATARKIV Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005

Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 C.TYBRING-GJEDDE ASA Kvartalsrapport pr. 31. mars 2005 Inntekter på 382,6 mill. kroner i 1. kvartal (383,1 mill. kroner i 1. kvartal 2004) Driftsresultat i 1. kvartal på 10,6 mill. kroner (11,8 mill. kroner).

Detaljer

Årsregnskap for 2016 ARKIVFORBUNDET. Org.nr Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Årsregnskap for 2016 ARKIVFORBUNDET. Org.nr Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Årsregnskap for 2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt Annen

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2015 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 978 655 521 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORGESTAXI AS Forretningsadresse: Ensjøveien 20 0661 OSLO

Detaljer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer

Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA. Oppstart med ny distributør i Asia. Ny distributør i Storbritannia. Fullmakt til erverv av egne aksjer Inngått utviklingsavtale for ultralydsbasert avbildning Ervervet 68,4 % av aksjene i Meditron ASA Oppstart med ny distributør i Asia Ny distributør i Storbritannia Fullmakt til erverv av egne aksjer Fullmakt

Detaljer

Årsberetning.

Årsberetning. Årsberetning 2015 www.bcc.no - Styrets årsberetning for 2015 Virksomhetens art og hvor den drives er en forening med kristelig formål. Vi driver misjon og humanitært arbeid i en rekke land fordelt på alle

Detaljer

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt

Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Utvikling innen avbilding går som planlagt Andre kvartal 20 Økt kvartalsomsetning med 16 % til 20,2 mill. Nær dobling av driftsresultat til 3,5 mill. Reforhandling av avtale med distributør i USA pågår Utvikling innen avbilding går som planlagt

Detaljer

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter Årsregnskap 2013 Org.nr. 836 075 862 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 15 048 916 14 479 587 Sum driftsinntekter 15 048 916 14 479 587 Varekostnad 7 555 753

Detaljer

Statoil Forsikring a.s Resultatregnskap pr. 30. juni (Beløp i 1000 kr.)

Statoil Forsikring a.s Resultatregnskap pr. 30. juni (Beløp i 1000 kr.) Statoil Forsikring a.s Resultatregnskap pr. 30. juni BELØP I 1000 KR YTD Q2 2014 YTD Q2 2013 QTD Q2 2014 QTD Q2 2013 31.12.2013 Premieinntekter Forfalte bruttopremier 1 998 893 2 230 175 1 693 427 1 754

Detaljer