Økonomiplan / Budsjett Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag. Sortland kommune. Side 1

Transkript

1 Økonomiplan / Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Rådmannens forslag Sortland kommune Side 1

2 Forord I henhold til økonomireglementet presenterte rådmannen en strategisk analyse i slutten av september. Den ligger som et grunnlag til økonomiplanen og budsjettet. I dette dokumentet har rådmannen brukt analysene for å sette mål og retning for de neste fire årene. Noen hovedpunkter vil derfor bli gjentatt i dette dokumentet. For ytterligere opplysninger vises det generelt til den strategiske analysen. Økonomiplanen peker på kommuneplanens strategiske del som overordnet plandokument. Her vektlegges egne innsatsområder som skal gis særskilt prioritet de kommende år - næringsutvikling, kompetanseutvikling, byutvikling, samferdsel og en effektiv kommunal organisasjon. settingen for økonomiplanen var å snu kommunens driftsfokus fra reparerende til forebyggende. Denne intensjonen er forsøkt videreført ved denne rullering. De økonomiske rammene for kommunene generelt gjør målsettingen om mer økonomisk handlefrihet vanskelig. Det er derfor viktig å gjøre varige grep innenfor de to områder som faktisk genererer kostnader, nemlig årsverk og areal. Økonomiplanen varsler et fortsatt trykk på å få redusert kostnadsnivået i kommunen. I det videre arbeidet er det viktig å ivareta de ansatte og brukere av våre tjenester på en best mulig måte. Konkretisering av kostnadsbesparende tiltak vil bli forelagt politisk nivå etter først å ha gjennomgått gode og ryddige prosesser. Rådmannens forslag til Økonomiplan / Budsjett 2012 skal sluttbehandles i kommunestyret 15. desember Sortland den 09. november 2011 Rolf Lossius rådmann Side 2

3 INNHOLD 1 Innledning Sammendrag Forutsetninger i økonomiplandokumentet Plandokumentet Kommuneplanen Økonomiplanen Årsbudsjettet Forutsetninger på nasjonalt nivå Statsbudsjettet Inntektssystemet for kommunene Lønns- og prisvekst Premieavvik og pensjon Økonomisk handlingsrom Forutsetninger på lokalt nivå Befolkningsutvikling Likestilling Personalbanken - evaluering Attraktivitetsbarometer Boligsosial handlingsplan leie før eie -modellen Startlån Priser på avgifter og tjenester Vannavgift Avløpsavgift Tilkoblingsavgift vann og avløp Avfallsavgifter Gebyr etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, Lov om eierseksjoner, Konsesjonsloven, Forurensningsloven, Jordloven, Viltloven, Rettsgebyrloven og Brann- og eksplosjonsvernloven Feiing Omsorg Kulturskolen Gebyr for etablererprøve Eiendomsskatt Brukerundersøkelser Investeringer - kommentarer Enhetene Helse og familie Kultur NAV Sortland Omsorg Oppvekst Stab Teknisk Tabelldel Tabell 1 Økonomiplan Tabell 1 C Driftsmessige endringer Tabell 2 Investeringer Økonomiplan Beregning av vannavgift Beregning av avløpsavgift Side 3

4 1 Innledning 1.1 Sammendrag Sortland kommune satte i økonomiplanen en retning i dreining av mer forebyggende arbeid. Det har vært viktig for rådmannen å forsøke å videreføre denne tenking i den neste planperioden. Siden forrige økonomiplanarbeid har vi lagt et år med full drift bak oss, samt at vi har gjort ytterligere analyser av våre tjenesteområder. Vi er nødt å forholde oss til de ytre rammebetingelser som blir gitt, særlig da gjennom statsbudsjettet, men viktigst for oss er hvordan vi forvalter midlene vi får tildelt. I følge KS er det vel bare i 2006 at kommunene har fått tilført mer midler enn økning i oppgaver og demografi skulle tilsi de siste 15 årene. Selv fra 2005 til nå er det anslått at årlig aktivitetsvekst har vært 3,4 %, mens årlig inntektsvekst har vært 2,7 %. Det innebærer at kommunene hele tiden må effektivisere og tenke nytt i forhold til å gi våre innbyggere et godt tilbud. Statsbudsjettet for 2012 er intet unntak. Økningen i frie midler til Sortland kommune dekker omtrent akkurat lønns/prisvekst, økning i pensjonskostnader og økte kostnader i henhold til samhandlingsreformen. Det siste er imidlertid meget usikre estimater, hvor departementet, helsedirektoratet og lokalt helseforetak alle opererer med forskjellige anslag. Sortland kommune vil i 2015 få ca 3,2 mill mindre overført til samhandling enn i 2012, slik at vi er nødt til å gjøre grep innenfor dette feltet raskt. Budsjettet for 2011 ble vedtatt i balanse med om lag 10 mill i mva-kompensasjon fra investeringer inn som driftsinntekt. Denne inntekten vil vi ikke lengre ha anledning til å budsjettere med i driften. Videre tilsa økonomiplanen at vi måtte ned i driftsomfanget med ca 6 mill årlig fra og med Rådmannen har derfor arbeidet ut fra en målsetting om at driftsnivået som et minimum må ned i størrelsesorden 15 mill i året, eller om lag 30 årsverk i løpet av de to første årene av økonomiplanperioden. Allerede i budsjettet for 2012 er det en nedgang i årsverk på ca 20 i forhold til dagens driftsnivå. Metodisk har administrasjonen jobbet ut fra de vedtatte rammer gitt av kommunestyret for et års tid siden. Det er videre tatt hensyn til budsjettregulering i løpet av året. Alle enhetene har levert kuttforslag med konsekvensvurderinger, samlet med helårsvirkning langt over 20 mill kr. Rådmannens har i sine vurderinger søkt å ta hensyn til et forebyggende og langsiktig perspektiv, et brukerperspektiv samt kommunens overordnede visjoner. Det innebærer at rådmannen nå foreslår omfordelinger mellom rammeområdene i forhold til vedtatt økonomiplan. Det er rådmannens vurdering at 2012 blir et viktig år i forhold til å møte resten av planperioden med et riktig driftsnivå sett i lys av våre økonomiske rammebetingelser. Rådmannen vil derfor særlig peke på to områder. Det ene er innenfor oppvekst, hvor inneværende skoleår må brukes til å skape et mer balansert forhold mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette innebærer at rådmannen foreslår å øke rammen til oppvekst i forholdt til vedtatt budsjett for Det andre er i forhold til Side 4

5 samhandlingsreformen, hvor vi må være i forkant av utviklingen slik at vi ikke må bli løpende etter og betale regningen. Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt større innsparingstiltak innenfor andre enheter for å komme i balanse i økonomiplanperioden. 1.2 Forutsetninger i økonomiplandokumentet Statsbudsjettet gjelder som kjent bare for et år av gangen, mens kommunene må budsjettere minst 4 år frem i tid. Det innebærer at rådmannen må ta noen forutsetninger om forhold utover i perioden. De viktigste forutsetningene er oppsummert i dette kapittelet. Sortland kommune er tildelt over 5 mill i skjønnsmidler for 2012, basert på at vi er kompensert for lite innenfor enkelte områder. Rådmannen har forutsatt en årlig tildeling på 3 mill i perioden Videre har rådmannen budsjettert med en vekst i pensjonskostnadene lik prognosene fra vår pensjonsleverandør. Det er grunn til å tro at kommunene vil få dekket deler av denne veksten, men rådmannen har valgt å ikke forutsette at vi får dekket mer enn 80 % av økningen. Lønnsog prisvekst er dog forutsatt kompensert fullt ut. Når det gjelder befolkningsutviklingen endrer ikke rådmannen på anslaget på 1 % årlig vekst i økonomiplanperioden. Prognosene viser en vekst i antall barn, og en nedgang i befolkningen over 80 år. Bruk av mva-kompensasjon i driften reduseres fra 3 mill i 2012 til 0 i Rådmannen har fortsatt budsjettert med 5,2 % lånerente, hvor vi avsetter differansen mellom denne og reell rente. Den reelle renten har rådmannen beregnet ut fra Norges Banks siste anslag, med et påslag som bankene i snitt har beregnet seg tidligere. For å unngå for harde kutt i driftsnivået i 2012, hvor vi ikke får helårseffekt, har rådmannen valgt å foreslå å avsette noe mindre i rentefond. I tråd med prinsippvedtaket har rådmannen budsjettert med bruk av vedlikeholdsfondet året etter det har blitt avsatt. Det innebærer 4,8 mill i 2012 og 4 mill årlig i resten av perioden. Når det gjelder samhandlingsreformen, har rådmannen budsjettert med utgifter lik det KS har anslått. Disse anslagene baserer seg på 2009 og 2010 tall. Helsedirektoratet har nylig beregnet kommunens utgifter basert på helsestatistikk fra 1. tertial 2011, og her ser kommunens utgifter ut til å bli noe høyere. Til sist nevnes at rådmannen forutsetter en ytterligere årsverksnedgang innen 2013 ca 10 årsverk for å komme i balanse i perioden. Dette arbeidet vil fortsette i 2012, og tiltakene er således ikke konkretisert i plandokumentet. Side 5

6 1.3 Plandokumentet Dette kapittelet skal beskrive sammenhengen mellom de ulike plandokumenter i kommunen, og prosessene knyttet til disse. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokument. Alle andre plandokumenter skal ta inn de føringer som legges her. Kommuneplan (12 år) Økonomiplan (4 år) Årsbud. (1 år) 1.4 Kommuneplanen Gjeldende kommuneplan for Sortland ble vedtatt i kommunestyrets møte i sak 034/07. Kommuneplanen skal inneholde en langsiktig del og en kortsiktig del og være et styringsverktøy for: -langsiktige strategiske vurderinger -utarbeidelse av kommunedelplaner, sektorplaner og handlingsplaner -utarbeidelse av kommuneplanens arealdel -integrere og samordne politiske og administrative prosjekter og prosesser Visjon: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen Utvalgte strategiske satsningsområder frem mot 2020: Byutvikling Næringsutvikling Kompetanse Kommunikasjon og samferdsel En effektiv kommunal organisasjon 1.5 Økonomiplanen Kommuneloven stiller krav til kommunestyret om å vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de neste 4 budsjettår. Økonomiplanen skal legge til rette for langsiktig tenkning og prioritering, og skal ta inn de føringer som kommuneplanen gir. Gjennom kommuneplanen er det vedtatt det skal innføres et helhetlig styringssystem. Det er gjort for å sikre best mulig samsvar mellom kortsiktige planer og kommuneplanen. Økonomiplanen vil derfor inneholde en rekke andre styringsparametre enn økonomi. For å sikre et langsiktig perspektiv under planleggingen, behandles økonomiplanen separat fra årsbudsjettet i budsjettprosessen. 1.6 Årsbudsjettet Årsbudsjettet er en detaljering av det første året i økonomiplanen. Det skal bygge på prioriteringer i økonomiplanen, og skal være et bevilgningsdokument. Det vil si at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Side 6

7 2 Forutsetninger på nasjonalt nivå 2.1 Statsbudsjettet Strategisk analyse beskrev endringene i inntektssystemet, samt noen endringer varslet i kommuneproposisjonen. Det vises til dette dokumentet for detaljer fra statsbudsjettet. Rådmannen pekte da på at det var antydet en gjennomgang av kriteriene for hvor mye kommunene skulle få for å drifte barnehager. Statstilskudd til barnehagene ble fra 2011 inn i rammetilskudd til kommunene. For 2012 gjennomføres følgende endringer: Foreldrebetaling holdes uendret med 2.330,- per måned for full plass. Minimumstilskudd til private barnehager økes fra 91% av det kommunale barnehager får, og opp til 92% fra neste barnehageår. Det gjøres innskrenkninger i kontantstøtten (den avvikles for 2-åringer fra høsten 2012, mens satsen for de minste barna økes noe). Det er forventet å gi høyere barnehageetterspørsel. Kommunen skal være kompensert for dette gjennom rammetilskuddet. Det er imidlertid sagt fra departementet at den høyere etterspørselen ut fra endret kontantstøtte ikke er fullfinansiert. Dette kan forsterke utfordringene Sortland har med å tilby alle barnehageplass. 2.2 Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå ca 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I overkant av 2/3 av de frie inntektene kommer fra skatt og i underkant av 1/3 er rammetilskudd. De frie inntektene fordeles til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. 2.3 Lønns- og prisvekst Rådmannen har beregnet den kommunale deflatoren for 2012 til å bli 3,25%. Deflatoren er et utrykk for veksten i både lønn og priser. 2/3 av utgiftene til kommunen består av lønn, slik at lønnsveksten har størst betydning. Lønnsveksten beregnes å bli 4 %. Prisveksten er anslått å bli 1,8 %. 2.4 Premieavvik og pensjon Det vises til Strategisk analyse for ytterligere utdyping av temaet. Det er i økonomiplanen tatt høyde for en kraftig økning i pensjonskostnadene. For 2012 er økningen i overkant av 20 % Side 7

8 for Sortland kommune. Prognosene for årene fremover sier en ytterligere vekst på om lag 8 % årlig. Vesentlige faktorer som bidrar til dette er det lave rentenivået og nytt EU-direktiv som gir lavere garantert avkastning på pensjonspengene. Dyre lønnsoppgjør gir direkte utslag på pensjonspremien. Sortland kommune budsjetterer nå med ca 56 mill i pensjonskostnader i Økonomisk handlingsrom Rådmannen signaliserte i forrige økonomiplan en ambisjon om å bedre handlingsrommet til Sortland kommune i årene fremover. På sikt er det ønskelig å nærme seg anbefalt driftsoverskudd på 3 prosent, dvs om lag mill kr i positivt driftsresultat. Det viktigste grepet man lyktes med i Økonomiplan var å få avsatt rente- og avdragsdifferanse til fond. Dette øker handlefriheten betraktelig. Likeledes håper rådmannen at det forebyggende perspektivet kan bidra til økt handlingsrom på sikt. Det er likevel slik at rådmannen helst hadde sett at en kunne presentert en økonomiplan som viste en positiv bunnlinje. 3 Forutsetninger på lokalt nivå 3.1 Befolkningsutvikling Prognosene presentert i strategisk analyse viste at nedgangen i totalbefolkning i Vesterålen fortsetter, men i lavere takt enn de siste 10 år. Prognosene er bedret fra forrige økonomiplan, også hva gjelder Sortland kommune. Fortsatt ligger vi under målene i kommuneplanen, men rådmannen finner likevel grunn til å oppjustere anslaget for befolkningsveksten i de neste 4 årene fra 0,7 % til 1 % årlig. 3.2 Likestilling Likestilling mellom kvinner og menn kalles nå for kjønnslikestilling. SSBs indeks rangerer kommune i 4 like store grupper etter hvor likestilte de er. settingen for Sortland i planperioden bør være fortsatt å være i gruppe 1 Mest likestilte kommuner. Særlig kan vi forbedre graden av kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, som vi i følge indeksen scorer dårlig på. I tillegg arbeides det aktivt med tiltak for å bedre situasjonen med uønsket deltid. Dette er også et kriterium hvor kommunen kommer dårlig ut. 3.3 Personalbanken - evaluering Personalbanken ble opprettet etter vedtak i AMU , som et resultat av at rådmannens forslag til årsbudsjett for 2008 ville resultere i nedbemanning på 19 årsverk. Prinsippet fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for denne ordningen var at ingen skulle sies opp som følge av nedbemanningen. Det skulle tilstrebes at situasjonen for alle overtallige skulle løses ved overgang til nye stillinger (internt og eksternt), naturlig avgang, førtidspensjonering etc. Side 8

9 Nedenfor er målsettingene for personalbanken opplistet: 1. Nedbemanningsordningen er et alternativt virkemiddel i stedet for oppsigelse av overtallige arbeidstakere i Sortland kommune 2. Nedbemanningsordningen skal søke å oppnå full arbeidseffektivitet for alle overtallige som er overført til ordningen 3. Nedbemanningsordningen søkes bygd ned så raskt som praktisk mulig ved at deltakerne finner tilsetting i ledige stillinger i eller utenfor kommune- organisasjonen. 4. Gjennom omstillingssamtaler skal det utarbeides handlingsplan for deltakerne som er definert som overtallig, der kompetanseutviklings- og jobbmål for den enkelte beskrives. 5. et er at alle ansatte som omfattes av nedbemanningsordningen skal tilbys fast ansettelse i løpet av Hvis målsetningen ikke er oppnådd vil evt. videreføring av ordningen bli fremmet som en del av rådmannens budsjettforslag for Nedbemanningsordningen bygger på, og har sin basis i lov og avtaleverket. Prinsippet for personalbanken var, slik det står i målsettingen pkt. 5, at den skulle bestå så lenge det fantes ansatte som var berørt av nedbemanningen i I forhold til økonomi skulle lønnsmidlene for overtallige følge med inn i personalbanken, og fjernes etter hvert som ansatte forlot personalbanken. De ansatte som ble plassert inn skulle brukes som en fleksibel/disponibel arbeidsstyrke som skulle settes inn ved sykefravær, andre fravær, prosjektarbeid og lignende (vurdert etter kompetanse), inntil man fant en varig løsning. Erfaringene rådmannen har gjort av nedbemanningsordningen er at kommunen som arbeidsgiver har klart å unngå oppsigelser etter vedtaket om nedbemanning. For de fleste overtallige løste arbeidssituasjonen seg raskt med overgang til ledige stillinger. For 2008 ble det brukt i lønnmidler på 10 ansatte som var innom ordningen. I 2009 ble det brukt fordelt på seks ansatte og i 2010 ble det brukt på tre ansatte. Det har tatt noe tid å få alle berørte ansatte over i andre varige løsninger, og den siste faste ansettelsen ble foretatt i juni Grunnen til at det har tatt noe tid, handler blant annet om tilpasning / utprøving i annet arbeid i forhold til helseproblematikk. Her har arbeidsgiver ekstra ansvar for å tilstrebe tilrettelagt arbeid ihht. målene i Inkluderende arbeidsliv. Pr. dags dato er det en person som er innmeldt til personalbanken etter nedbemanning i en bolig/base i omsorg. Denne omstillingen skjedde i Rådmannens vurdering og anbefalinger fremover: Sortland kommune står framfor store budsjettmessige utfordringer i årene fremover. Etter høstens budsjettprosess anslår administrasjonen at kommunen må redusere med årsverk for å få budsjettet i balanse i Omstilling og nedbemanning skaper ofte støy og uro i en organisasjon, det er derfor viktig å skape smidige prosesser når man skal redusere på driftssiden. Sortland kommune har tidligere vært gjennom store reduksjoner i årsverk bla. i årene 2005 og I disse prosessene var det vedtatt å ha som prinsipp at ingen overtallige skulle sies opp, men forsøkes omplassert i kommende ledige stillinger. Ved hjelp av en nedbemanningsordning personalbank har både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden opplevd nedbemanningsprosessene som effektive og gode. I en stor organisasjon som Sortland kommune med ca. 740 årsverk vil det alltid være en viss turnover i stillinger, og all erfaring tilsier at det vil være behov for samme type kompetanse i Side 9

10 ledige stillinger i forhold til de som blir overtallig, både på kortere eller lengre sikt. Nedbemanningsordningen personalbanken - skaper i så måte et handlingsrom for arbeidsgiver til å områ seg for å kunne beholde arbeidskraft i en overgangsperiode. Nyansettelse i ledige stillinger bidrar ofte til økte kostnader, da det tar en periode før den ansatte er i full drift. Ved å ha ansatte i personalbanken, slipper man å starte en ny ansettelsesprosess med de kostnader det medfører, samt at man beholder kompetanse i organisasjonen. Kostnaden ved å rekruttere bør også vurderes når man skal vurdere om man skal beholde ordningen. Det påløper en god del kostnader ved rekruttering av nye ansatte. Gjennomsnittlig koster rekruttering av en stilling ca kr. Disse kostnadene slipper vi ved at det ikke er ledighet i stillinger så lenge vi har overtallige i virksomheten. Hvis man i en nedbemanningsprosess ikke har overgangsordninger, må man gå til oppsigelse av ansatte med en gang det foreligger overtallighet. Ved oppsigelse på grunn av arbeidsgivers forhold, følger det saklighetskrav. Dette saklighetskravet vil fagforeningene i mange tilfeller forfølge. Arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler gir den ansatte rett til å stå i stillingen så lenge man har en anke i en oppsigelsessak. Det betyr at ved oppsigelser må arbeidsgiver ta høyde for at ansatte påberoper seg rett til å stå i stilling så lenge saken rettslig pågår. Det vil påløpe lønnskostnader, samt at konfliktnivået mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden blir utfordret. Dette kan prege forholdet mellom partene også på andre saksområder og prosesser. Sortland kommune har jevnt behov for vikarer ved sykefravær etc. De som plasseres i personalbanken kan brukes som vikarer i overgangsperioden. Det vil kunne sikre kvalitet i vikartjenesten da disse vil ha god kjennskap til Sortland kommune som arbeidsplass. Arbeidsgiver slipper å leie inn arbeidskraft utenfra, uten kjennskap og erfaring til den enkelte arbeidsplass. Dette vil skape bedre kvalitet i tjenester der det er behov for vikarer. Hvis vi ser ordningen med personalbank i et arbeidstakerperspektiv, vil det skape en større sikkerhet for de ansatte lønnsmessig i en periode, selv om en er blitt overtallig. Den overtallige får tid til å områ seg en periode, med omstillingssamtaler og muligheter for å finne nye arbeidsmuligheter internt hos egen arbeidsgiver evt. se om det er muligheter utenfor organisasjonen. Sortland kommunes arbeidsgiverpolitikk vil, med denne ordningen, fremstå som positiv og løsningsorientert og skape et godt omdømme for kommunen som helhet. Et moment som kan forbedres fra tidligere ordning med personalbank er at det bør innføres en tidsgrense for hvor lenge en ansatt kan tilhøre personalbanken. Ved overstigelse av for eksempel ett år, og det ikke er fremkommet en løsning, bør det foretas en oppsigelse. Det er ikke god arbeidsgiverpolitikk å la ansatte være på midlertidige ordninger over lengre tid. Den ansatte bør vite at ordningen er midlertidig for også selv å søke å finne løsninger. Det må også stilles krav til den ansatte at de er aktive søkere på eksterne stillinger, og at dette rapporteres jevnt til arbeidsgiver. I forhold til de utfordringer Sortland kommune står overfor, anbefaler rådmannen at personalbanken videreføres for 2012 og tilføres ressurser til å skape en overgangsordning for de som blir overtallig etter vedtatt budsjett. 3.4 Attraktivitetsbarometer Basert på statistiske opplysninger om flytting har Telemarksforskning på oppdrag fra NHO utarbeidet et Attraktivitetsbarometer. Side 10

11 Den strategiske analysen peker på noen faktorer av stor betydning å framstå som attraktiv: Arbeidsplassene, pendlingsmulighetene og vekst hos naboregioner Boligbygging og boligpriser Befolkningsstørrelse Kafétetthet/kulturelle tilbud For å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i årene framover, bør Sortland forsterke sin innsats på områder som medvirker til at kommunen fortsatt skal framstå som en attraktiv tilflyttingskommune. et for Sortland bør være å være blant kategorien mest attraktiv som er de 20 % mest attraktive kommunene, dvs. ikke dårligere enn nr 86. Næringsutvikling vil derfor en strategisk utfordring kommunen bør ta på alvor. 3.5 Boligsosial handlingsplan leie før eie -modellen Det vises til overordnet boligsosial handlingsplan, samt notat til formannskapets medlemmer i april i Rådmannen foreslår i økonomiplanen et nytt virkemiddel for å avhjelpe en vanskelig boligsituasjon i Sortland kommune. Forenklet kan modellen beskrives slik: Kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet Boligen finansieres med et tilskudd til utleieboliger (inntil 20 %) og lån fra Husbanken som kommunen tar opp Det inngås en femårig leiekontrakt med leietaker, der leien settes til hva husholdningen maksimalt vil klare å betale i denne femårsperioden I det sjette året kan husholdningen velge å kjøpe boligen Ved kjøp av boligen omgjøres boligtilskuddet som er gitt til delfinansiering av denne utleieboligen til et individuelt boligtilskudd til kjøperen Modellen skal utredes ytterligere i 2012, og det skal utarbeides kriterier for hvem ordningen bør gjelde for. Ordningen er ment å fange opp personer som har for lav inntekt til å etablere seg i egen eid bolig. et er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Leie før eie prosjekter kan være en god metode for bosetting av vanskeligstilte, og et godt supplement til det øvrige virkemiddelapparatet. Rent økonomisk er det liten forskjell mellom en leie til eie ordning og det å få kjøpt den samme boligen det første året, med et individuelt boligtilskudd som er like stort som utleietilskuddet fra Husbanken. Likevel har konseptet noen fortrinn som for eksempel: Leietaker gjennomgår en modningsprosess i forhold til å bli huseier Potensialet til å bli boligeier kan virke motiverende og bidra til forbedring på andre velferdsområder som utdanning, helse og arbeid Det kan oppleves som mindre stigmatiserende å bo i en leiebolig man kan komme til å eie Ikke alle i de aktuelle målgruppene ønsker eller ser seg i stand til å være boligeier fra dag 1 Ordningen kan bidra til stabilitet i boforholdene i turbulente livsfaser Side 11

12 Kommunene får anledning til å følge leietaker tettere, for på denne måten å kunne gi mer helhetlig hjelp Kommunen og leietaker inngår en gjensidig forpliktende avtale som kan bidra til ansvarliggjøring av leietakeren Leietakerne, de fremtidige boligeierne, kan integreres i vanlige nabolag Leie før eie konsepter kan være en god og langsiktig måte å bosette vanskeligstilte som befinner seg i en livssituasjon som gjør at de er i grenseland med tanke på om de bør eie eller leie. Det er kommunens målsetting å reinvestere salgssummene i nye boliger, slik at konseptet ikke nødvendigvis vil gå ut over omfanget av den kommunale boligmassen. Det er også en forutsetning at kommunen kan få mulighet til å reinvestere det resterende boligtilskuddet gitt til kjøp av boligen, til å kjøpe nye boliger til samme formål. En videre utredning må ta stilling til i hvilken grad kommunen kan avgrense risiko knyttet til dette, bl.a. om kommunen kan ta del i mulig verdistigning i leieperioden. Prosjektet forutsettes å bli helt ut selvfinansierende. 3.6 Startlån Formålet med startlån er å bidra til at husstander som har problemer med etablering i egen bolig, skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånesøkere må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Det gis lån til kjøp av bolig, utbedring av boligen eller refinansiering. Oftest brukes lånet til toppfinansiering. Kommunen har tapsrisiko for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunens tap kan dekkes av tapsfond. Startlån er et godt forebyggende tiltak, og behovet har vært økende de siste årene. Det er derfor ikke ubrukte midler igjen. Økt boligsosialt arbeid vil kunne legge forholdene bedre til rette for å dempe presset i boligmarkedet i Sortland. Rådmannens vurdering er at ordningen bør videreføres, og at rammen bør settes til 5 millioner kroner årlig. 4 Priser på avgifter og tjenester 4.1 Vannavgift Investeringer i vannverk er anslått til 6 mill. kroner i 2012 (ubrukt i 2011). Side 12

13 Både vann og avløpsavgiftene er beregnet etter selvkostprinsippet. Det vil si at det ikke er tatt høyde for mer avgiftsinntekter enn det er budsjettert kostnader. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller som vedlegg i økonomiplanen. Priser i 2011 øker med 6 % og blir som vist nedenfor: Vannavgift (inkl. mva) 2012 Pris pr. m 3 Kr 14,99 Avgift bolig 120 m 2 Kr Avløpsavgift Investeringer i avløp er anslått til 5 mill. kroner i 2012 (ubrukt i 2011). Både vann og avløpsavgiftene er beregnet etter selvkostprinsippet. Det vil si at det ikke er tatt høyde for mer avgiftsinntekter enn det er budsjettert kostnader. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller som vedlegg i økonomiplanen. Priser i 2012 holdes uendret og blir som vist nedenfor: Avløpsavgift (inkl. mva) 2012 Pris pr. m 3 Kr 16,26 Avgift bolig 120 m 2 Kr 3 122, Tilkoblingsavgift vann og avløp Tilkoblingsgift vann og avløp holdes uendret. Tilkoblingsavgift vann og avløp 2012 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats A (0-250 m 2 ) Kr 62,00 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats B ( m 2 ) Kr 37,00 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats C ( m 2 ) Kr 18,60 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats D (over 1000 m 2 ) Kr 9, Avfallsavgifter Kommunestyret har vedtatt å overføre fakturering og innfordring av forretningsavfall og husholdningsavfall til Reno-Vest IKS. Kommunen må likevel formelt vedta avgiftssatsene. Reno-Vest har ikke vedtatt sine avgiftsendringer ennå, slik at det må fremmes en egen sak om avfallsavgifter. Side 13

14 4.5 Gebyr etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, Lov om eierseksjoner, Konsesjonsloven, Forurensningsloven, Jordloven, Viltloven, Rettsgebyrloven og Brann- og eksplosjonsvernloven Reguleres automatisk pr etter økning i konsumprisindeksen. 4.6 Feiing Feieavgiften holdes uendret kr 502,87 inkl merverdiavgift. 4.7 Omsorg Praktisk bistand (hjemmehjelp) Rådmannen foreslår følgende endring: Praktisk bistand (kr pr mnd) Inntektsgrunnlag 2011 Endring G G G G over 5 G Selvkost for hjemmehjelp uforandret på 303 kr pr time. Middag/kost bokollektiv Middag inkl. utkjøring uforandret pr. porsjon 73 kr. Helpensjon bokollektiv uforandret kr. Trygghetsalarm økes med 2 kr til 105 kr pr måned Installering av nye alarmer øker med 5 kr til 220 kr Aktivitetstilbud pr aktivitetsdag (tidligere institusjon dagopphold) øker med 5 kr til 130, Kulturskolen Semesteravgiften økes fra 1300 til 1400 kr. Årlig avgift blir da 2800 kr. 4.9 Gebyr for etablererprøve Forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted 7, samt serveringslovens 5 gir hjemmel for å kreve gebyr, med et maksbeløp på 400,-. Rådmannen innstiller på at vi tar gebyr lik maksbeløpet fra Bakgrunnen er at vi bruker mye ressurser på å legge til rette og gjennomføre denne prøven, både med vakt i de 90 min den pågår, samt direkte kostnader til nedlasting og utskriving Eiendomsskatt Rådmannen har ikke gjort endringer fra gjeldende økonomiplan i inntektsanslaget for eiendomsskatten. Vedtatt økonomiplan tilsier en økning til 22 mill i inntekter til kommunen. Side 14

15 Som rådmannen påpekte i strategisk analyse, har bunnfradraget en viktig funksjon i forhold til den sosiale profilen på denne skattleggingen. På tross av at Sortland har et ganske høyt bunnfradrag, foreslås ikke endring her. Rådmannen legger derfor frem forslag om å øke promillesatsen for bolig- og fritidseiendommer fra 3,5 til 4,1 i tråd med vedtatt økonomiplan. Det legges ikke opp til ytterligere økning i økonomiplanperioden, utover naturlig tilstrømning av nye bygg i kommunen. Ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Bunnfradrag 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6, Tabellen viser ulike kombinasjoner av bunnfradrag (kolonnen til venstre) og promillesatser for bolig og fritidseiendommer ( kolonne 2 og utover til høyre). Det er i tabellen forutsatt at øvrige eiendommer (næring, verk og bruk) har 7 promille. Side 15

16 5 Brukerundersøkelser Kommuneplanen fastslår at Sortland skal styres etter målstyring. Derfor har alle enheter utviklet indikatorer som målsettes og evalueres minimum årlig. Vi har i 2011 valgt leverandør, og er i ferd med å implementere verktøyet vi skal bruke for oppfølging av dette arbeidet. I praksis vil mål og resultater presenteres på web, samtidig som vi internt beskriver målrettede tiltak for å nå målene som er vedtatt. styring vil dermed i 2012 være fullt implementert i driften av Sortland kommune. Kvalitet på tjenestene er noe vi alltid etterstreber, men som er vanskelig å måle. Som et ledd i kvalitetskontrollen, er det nyttig å gjennomføre brukerundersøkelser jevnlig. Det har Sortland gjort de siste årene, og det er også ønskelig å gjøre videre i økonomiplanperioden. Det er besluttet at vi skal benytte eksisterende undersøkelser, slik at det ikke er nødvendig å utvikle egne spørsmål og problemstillinger. Det gjør det i tillegg mulig å sammenlikne resultatene med andre tilknyttede kommuner. BedreKommune.no tilbyr en rekke undersøkelser, og rådmannen foreslår å gjennomføre følgende undersøkelser i perioden: Undersøkelse Foreslås gjennomført Sist gjennomført Barnehage foreldre/foresatte Barnevern foreldre/foresatte Demens pårørende Ergoterapi og fysioterapitjensten 2012 Innbyggerundersøkelse 2012 PLO hjemmetjenesten brukere Vann og avløp brukere 2012 Barnevern barn og unge 2013 Byggesaksbehandling Helsestasjon 2013 Psykisk helse SFO 2013 Utviklingshemmede brukere 2013 Utviklingshemmede brukerrepresentant 2013 PLO Institusjon pårørende Bibliotek 2015 Medarbeiderundersøkelsen Årlig 2010 Øvrige tilgjengelige som ikke foreslås i perioden: Barnevern foreldre/foresatte 2009 Demens brukere Sosialtjenesten I tillegg kommer undersøkelser i skoleporten der både elever og foresatte til 7. og 10. trinn deltar. Side 16

17 6 Investeringer - kommentarer Kommentarene bør leses i sammenheng med tabell 2. Rådmannen kommenterer bare de investeringsprosjekter som er kommet med i planperioden. For å opprettholde balanse i kommunens økonomi er det fortsatt nødvendig å være nøktern hva gjelder investeringsnivået, slik at låneopptakene ikke blir for belastende for driften. Barnehager Bygging av ny barnehage i Sigerfjord videreføres fra fjorårets økonomiplan. Utbygging av småbarnsavdelinger på Lykkentreff og Strand påstartet i 2011 fullføres. For øvrig utredes flere alternativer for utvidelse av barnehageplasser i sentrum. Det er foreløpig kommet for kort til å kunne konkretiseres i økonomiplanen. Eiendom Rådhus bygg I og II Arbeidet fortsetter i henhold til skisserte tiltak fra tidligere økonomiplaner: Prosjektering av heis til kommunestyresal Rehabilitering av tak, fløy A - over 2 år Rehabilitering møterom rådmann Scenegulvet i kinoen Varmeanlegget i bygg 1 - over 3 år Heis til kommunestyresal Hc-rampe til hovedinngang Skilting, begge byggene Brannverntiltak kino og samfunnssal Ventilasjon kommunestyresal Sentral driftskontrollanlegg (styring av el, med mer), begge byggene, trinn 1 Sortlandshallen De siste årene er det avdekket store utbedringsbehov. For midlene som ligger inne vil vi prioritere å renovere deler av taket hvor det er avdekket råteskader. ENØK-tiltak Rådmannen foreslår å videreføre 1 mill kr årlig til Enøk-tiltak. Ny varmekilde Rådhus, Sortlandshallen og Sortland barneskole Siemens har i en rapport pekt på flere energibesparende tiltak, og det største enkelttiltaket innebærer en ny felles varmekilde til disse 3 byggene. Investeringen er av Siemens anslått å være innspart i løpet av 8-9 år. Detaljprosjektering starter i Grunnerverv Rammebevilgning som skal dekke mindre grunnerverv som påløper i perioden Utskifting av biler Det tas sikte på å skifte ut to biler i økonomiplanperioden. Kommunalteknikk Kommunale veier Rådmannen foreslår å videreføre en minimumsbevilgning for at kommunen skal kunne foreta en økonomisk hensiktsmessig utbygging av infrastruktur. Når det bygges vann- og avløpsanlegg er det gunstig å samtidig bygge veier over VA-ledningene. Kommunen må også ha en buffer for å kunne dekke kommunens egenandel til utbyggingsavtaler. Side 17

18 Gang- og sykkelveier/trafikksikkerhetstiltak Til sammen har rådmannen foreslått 4 mill. kroner i planperioden hvorav tilskudd er anslått å utgjøre 2,4 mill. kroner. Størrelsen på de årlige tilskuddene er usikre. Foreningenes innsats i form av dugnad og direkte penger framkommer ikke i budsjettallene. Midlene prioriteres i trafikksikkerhetsplanen. Bjørklundveien Vestmarka Ny gang og sykkelvei, sammenkobling mellom Bjørklundveien og Vesterveien/Slalåmveien, samt ny vei til Lamarktunet. Dette inkluderer grunnerverv, prosjektering og regulering. Ubrukte midler i 2011 vil blir foreslått oppregulert i første budsjettregulering Sentrumsutvikling Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på 0,3 mill kroner hvert år i planperioden, for å følge opp gatebruksplanen med fysiske tiltak eksempelvis planlegging og utvikling av torget. Bevilgningen er blant annet tenkt å utgjøre kommunens egenandel, og må følges opp utover i perioden for å få en komplett opparbeiding av torget. Utskifting av biler/maskiner Rådmannen foreslår å avsette midler til utskifting årlig og med et høyere beløp i Anleggsseksjon Rådmannen ønsker snarest å få utredet muligheten for å opprette en egen anleggsseksjon. Oppbyggingen av en anleggsseksjon som del av kommunalteknisk utbyggingsavdeling har som formål å gi kommunen mulighet til selv å utføre mindre utbyggingsoppgaver innenfor vei- og VA-området. Likedan vil en kombinert drift gi oss mulighet for å løse enkelte oppgaver med det løpende vedlikehold av veier både sommer og vinter. Begrunnelsen for dette er at markedet for denne type tjenester har endret seg radikalt gjennom de siste to år, ved at det både er vanskeligere å finne noen til å gjøre de oppgaver vi vil ha utført, vanskeligere å få dem gjort når vi vil, og prisen er økt dramatisk. Etablering av seksjonen forutsetter at maskinelt utstyr anskaffes, at det ansettes medarbeidere, og at seksjonen balanserer uten utgift for Sortland kommune. Videre legges til grunn at det kan dokumenteres at kostnadene ved egendrift ikke overstiger eksterne kontrakters kostnader. Rådmannen vil komme tilbake med et utredet forslag i løpet av Selv om prosjektet forutsettes selvfinansiert, er det ikke lagt inn tall i økonomiplanen på dette tidspunkt. Kultur Nærmiljøanlegg Rådmannen har opprettholdt bevilgningen til nærmiljøanlegg med kroner hvert år i planperioden hvorav kroner er tilskudd. Instrumenter kulturskolen Sortland kulturskole har behov for å fornye instrumentparken, noe som økning i kostnadene til reparasjon viser. Behovet i 2012 er med utgangpunkt i dagens elevtall. Et tilskudd i 2013 vil gi muligheter for å kunne utvide elevtallet på instrumentene. Elevene betaler instrumentleie (400,- pr år). Myndighet Utstyr Det er behov for å skifte GPS-utstyret som brukes av kart og oppmåling, da den forrige er begynt i skrante. Dette er et nødvendig arbeidsverktøy for å utføre de oppgaver vi er pålagt. Side 18

19 Brannstasjon Rådmannen foreslår å videreføre midler til planlegging/utredning av ny brannstasjonsløsning. Inntil løsning er valgt, er det vanskelig å estimere noen kostnad å legge inn i økonomiplanen. Omsorg Utskifting av biler/utstyr Endring fra vedtatt økonomiplan er at midlene er utsatt til 2015, og i henhold til vedtatt utskiftingstakt for hjemmetjenestebilene. Carport hjemmetjeneste Det vil være en besparelse både i slitasje og i tidsbruk dersom man fikk tak over bilene som nyttes i hjemmetjenesten. Tiltaket foreslås utredet i 2012 og bygget i Estimat for kostnad er et foreløpig anslag, og kan bli justert i neste rullering av økonomiplanen. Spesialtilpasset bolig Et tiltak som har kommet opp i budsjettprosessen er å forsøke å utvide dagens bolig til å kunne huse en bruker til. Det vil kunne gi besparelser i bemanning, som i dag er plassert i to forskjellige bygg. Rådmannen foreslår derfor å utrede tiltaket i 2012, samt starte prosessen med grunnerverv og prosjektering. Stab IKT-ramme I henhold til vedtatt Strategisk IKT-plan, foreslår rådmannen å øke bevilgninger til IKTramme utover i perioden. Lønns- og personalsystem Sortland kommune har i samarbeid med Hadsel gått ut med felles anbud på lønns- og personalsystem. Anbudsfristen er i skrivende stund ikke over, og Sortland har i prosessen tatt forbehold om politisk godkjenning. Ved et evt skifte av system vil det påløpe noen implementeringskostnader. Rådmannen foreslår å legge inn 1 mill i 2012 til dette formål. Utdanning Skoleutbygging ramme Rammen foreslås ikke videreført før fullstendig behandling av ny skole- og barnehagestruktur er gjennomført. Sortland ungdomsskole Fullføring av bygning og uteareal ligger inne i økonomiplanen. Selve bygningen er innenfor budsjettrammene. Følgeprosjekter av ny ungdomsskole er lagt inn i budsjettet for ungdomsskolen. Totalt utgjorde følgeprosjektene 13 mill i totalprosjektet. I henhold til utbyggingsavtale med Nordland Fylkeskommune er kostnadsanslaget økt med 3 mill for arbeidet med veier og tilhørende g/s-veier i tilknytning til skolekvartalet. Sortland menighetsråd Entreprenøren har noen forpliktelser med ferdigstillelse av Selnes og Holmstad kirkegårder som skal utføres i Rådmannen viderefører bevilgning på 0,4 mill. kroner i 2012 til nye stoler i Sortland kirke. Side 19

20 Tårn indre Eidsfjord kirke Reparasjon av koppertekking i tårnhjelmen. Tilstandsrapport viser behov for omtekking. Rådmannen foreslår kr ,- i Selvfinansierende prosjekter Utbyggingsavtaler Overordnet infrastruktur skal ifølge vedtatt utbyggingsreglement betales av utbyggerne. Dette betyr blant annet at kommunen må betale sin andel av utbyggingskostnader for prosjekter der kommunen også er byggherre. Det er også nødvendig å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp utbygging i regulerte områder. For at kommunen skal kunne stimulere til en positiv utvikling, må investeringene til vann og avløp ligge på nivå med hovedplanene. Vannverk Utbygging av vannverk skal følge Hovedplan vann. Sortland kommune har ett av i alt 7 vannverk godkjent. Før vannverkene kan godkjennes må det gjøres betydelige investeringer. I 2012 forutsettes det brukt tidligere års bevilgninger (ubrukte midler.) Rammene i videreføres i økonomiplanen. Avløpsanlegg Utbygging av avløpsanlegg skal følge Hovedplan avløp. I 2012 forutsettes det brukt tidligere års bevilgninger (ubrukte midler.) Rammene i videreføres i økonomiplanen. Tomtefelt ramme Det er ikke planer i kommunal regi, men rådmannen foreslår et mindre beløp til tilfeldige grunnerverv. Kommunen har fortsatt noen tilfeldige tomter for salg og utgiftene dekkes av tomtesalg Næringsformål ramme Rådmannen foreslår 1 mill. kroner til næringsformål hvert år i planperioden. Bevilgningen finansieres gjennom tomtesalg. Kommunestyret har vedtatt at salgsinntekter skal disponeres til ytterligere utbygging av næringstomter. Det kan medføre at investeringen kan økes. Det er begrenset areal ledige i Vestmarka næringsfelt. Side 20