Økonomiplan / Budsjett Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag. Sortland kommune. Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2012-2015 / Budsjett 2012. Økonomiplan - 2012-2015. Budsjett 2012. Rådmannens forslag. Sortland kommune. Side 1"

Transkript

1 Økonomiplan / Budsjett 2012 Økonomiplan Budsjett 2012 Rådmannens forslag Sortland kommune Side 1

2 Forord I henhold til økonomireglementet presenterte rådmannen en strategisk analyse i slutten av september. Den ligger som et grunnlag til økonomiplanen og budsjettet. I dette dokumentet har rådmannen brukt analysene for å sette mål og retning for de neste fire årene. Noen hovedpunkter vil derfor bli gjentatt i dette dokumentet. For ytterligere opplysninger vises det generelt til den strategiske analysen. Økonomiplanen peker på kommuneplanens strategiske del som overordnet plandokument. Her vektlegges egne innsatsområder som skal gis særskilt prioritet de kommende år - næringsutvikling, kompetanseutvikling, byutvikling, samferdsel og en effektiv kommunal organisasjon. settingen for økonomiplanen var å snu kommunens driftsfokus fra reparerende til forebyggende. Denne intensjonen er forsøkt videreført ved denne rullering. De økonomiske rammene for kommunene generelt gjør målsettingen om mer økonomisk handlefrihet vanskelig. Det er derfor viktig å gjøre varige grep innenfor de to områder som faktisk genererer kostnader, nemlig årsverk og areal. Økonomiplanen varsler et fortsatt trykk på å få redusert kostnadsnivået i kommunen. I det videre arbeidet er det viktig å ivareta de ansatte og brukere av våre tjenester på en best mulig måte. Konkretisering av kostnadsbesparende tiltak vil bli forelagt politisk nivå etter først å ha gjennomgått gode og ryddige prosesser. Rådmannens forslag til Økonomiplan / Budsjett 2012 skal sluttbehandles i kommunestyret 15. desember Sortland den 09. november 2011 Rolf Lossius rådmann Side 2

3 INNHOLD 1 Innledning Sammendrag Forutsetninger i økonomiplandokumentet Plandokumentet Kommuneplanen Økonomiplanen Årsbudsjettet Forutsetninger på nasjonalt nivå Statsbudsjettet Inntektssystemet for kommunene Lønns- og prisvekst Premieavvik og pensjon Økonomisk handlingsrom Forutsetninger på lokalt nivå Befolkningsutvikling Likestilling Personalbanken - evaluering Attraktivitetsbarometer Boligsosial handlingsplan leie før eie -modellen Startlån Priser på avgifter og tjenester Vannavgift Avløpsavgift Tilkoblingsavgift vann og avløp Avfallsavgifter Gebyr etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, Lov om eierseksjoner, Konsesjonsloven, Forurensningsloven, Jordloven, Viltloven, Rettsgebyrloven og Brann- og eksplosjonsvernloven Feiing Omsorg Kulturskolen Gebyr for etablererprøve Eiendomsskatt Brukerundersøkelser Investeringer - kommentarer Enhetene Helse og familie Kultur NAV Sortland Omsorg Oppvekst Stab Teknisk Tabelldel Tabell 1 Økonomiplan Tabell 1 C Driftsmessige endringer Tabell 2 Investeringer Økonomiplan Beregning av vannavgift Beregning av avløpsavgift Side 3

4 1 Innledning 1.1 Sammendrag Sortland kommune satte i økonomiplanen en retning i dreining av mer forebyggende arbeid. Det har vært viktig for rådmannen å forsøke å videreføre denne tenking i den neste planperioden. Siden forrige økonomiplanarbeid har vi lagt et år med full drift bak oss, samt at vi har gjort ytterligere analyser av våre tjenesteområder. Vi er nødt å forholde oss til de ytre rammebetingelser som blir gitt, særlig da gjennom statsbudsjettet, men viktigst for oss er hvordan vi forvalter midlene vi får tildelt. I følge KS er det vel bare i 2006 at kommunene har fått tilført mer midler enn økning i oppgaver og demografi skulle tilsi de siste 15 årene. Selv fra 2005 til nå er det anslått at årlig aktivitetsvekst har vært 3,4 %, mens årlig inntektsvekst har vært 2,7 %. Det innebærer at kommunene hele tiden må effektivisere og tenke nytt i forhold til å gi våre innbyggere et godt tilbud. Statsbudsjettet for 2012 er intet unntak. Økningen i frie midler til Sortland kommune dekker omtrent akkurat lønns/prisvekst, økning i pensjonskostnader og økte kostnader i henhold til samhandlingsreformen. Det siste er imidlertid meget usikre estimater, hvor departementet, helsedirektoratet og lokalt helseforetak alle opererer med forskjellige anslag. Sortland kommune vil i 2015 få ca 3,2 mill mindre overført til samhandling enn i 2012, slik at vi er nødt til å gjøre grep innenfor dette feltet raskt. Budsjettet for 2011 ble vedtatt i balanse med om lag 10 mill i mva-kompensasjon fra investeringer inn som driftsinntekt. Denne inntekten vil vi ikke lengre ha anledning til å budsjettere med i driften. Videre tilsa økonomiplanen at vi måtte ned i driftsomfanget med ca 6 mill årlig fra og med Rådmannen har derfor arbeidet ut fra en målsetting om at driftsnivået som et minimum må ned i størrelsesorden 15 mill i året, eller om lag 30 årsverk i løpet av de to første årene av økonomiplanperioden. Allerede i budsjettet for 2012 er det en nedgang i årsverk på ca 20 i forhold til dagens driftsnivå. Metodisk har administrasjonen jobbet ut fra de vedtatte rammer gitt av kommunestyret for et års tid siden. Det er videre tatt hensyn til budsjettregulering i løpet av året. Alle enhetene har levert kuttforslag med konsekvensvurderinger, samlet med helårsvirkning langt over 20 mill kr. Rådmannens har i sine vurderinger søkt å ta hensyn til et forebyggende og langsiktig perspektiv, et brukerperspektiv samt kommunens overordnede visjoner. Det innebærer at rådmannen nå foreslår omfordelinger mellom rammeområdene i forhold til vedtatt økonomiplan. Det er rådmannens vurdering at 2012 blir et viktig år i forhold til å møte resten av planperioden med et riktig driftsnivå sett i lys av våre økonomiske rammebetingelser. Rådmannen vil derfor særlig peke på to områder. Det ene er innenfor oppvekst, hvor inneværende skoleår må brukes til å skape et mer balansert forhold mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette innebærer at rådmannen foreslår å øke rammen til oppvekst i forholdt til vedtatt budsjett for Det andre er i forhold til Side 4

5 samhandlingsreformen, hvor vi må være i forkant av utviklingen slik at vi ikke må bli løpende etter og betale regningen. Rådmannen har på bakgrunn av dette valgt større innsparingstiltak innenfor andre enheter for å komme i balanse i økonomiplanperioden. 1.2 Forutsetninger i økonomiplandokumentet Statsbudsjettet gjelder som kjent bare for et år av gangen, mens kommunene må budsjettere minst 4 år frem i tid. Det innebærer at rådmannen må ta noen forutsetninger om forhold utover i perioden. De viktigste forutsetningene er oppsummert i dette kapittelet. Sortland kommune er tildelt over 5 mill i skjønnsmidler for 2012, basert på at vi er kompensert for lite innenfor enkelte områder. Rådmannen har forutsatt en årlig tildeling på 3 mill i perioden Videre har rådmannen budsjettert med en vekst i pensjonskostnadene lik prognosene fra vår pensjonsleverandør. Det er grunn til å tro at kommunene vil få dekket deler av denne veksten, men rådmannen har valgt å ikke forutsette at vi får dekket mer enn 80 % av økningen. Lønnsog prisvekst er dog forutsatt kompensert fullt ut. Når det gjelder befolkningsutviklingen endrer ikke rådmannen på anslaget på 1 % årlig vekst i økonomiplanperioden. Prognosene viser en vekst i antall barn, og en nedgang i befolkningen over 80 år. Bruk av mva-kompensasjon i driften reduseres fra 3 mill i 2012 til 0 i Rådmannen har fortsatt budsjettert med 5,2 % lånerente, hvor vi avsetter differansen mellom denne og reell rente. Den reelle renten har rådmannen beregnet ut fra Norges Banks siste anslag, med et påslag som bankene i snitt har beregnet seg tidligere. For å unngå for harde kutt i driftsnivået i 2012, hvor vi ikke får helårseffekt, har rådmannen valgt å foreslå å avsette noe mindre i rentefond. I tråd med prinsippvedtaket har rådmannen budsjettert med bruk av vedlikeholdsfondet året etter det har blitt avsatt. Det innebærer 4,8 mill i 2012 og 4 mill årlig i resten av perioden. Når det gjelder samhandlingsreformen, har rådmannen budsjettert med utgifter lik det KS har anslått. Disse anslagene baserer seg på 2009 og 2010 tall. Helsedirektoratet har nylig beregnet kommunens utgifter basert på helsestatistikk fra 1. tertial 2011, og her ser kommunens utgifter ut til å bli noe høyere. Til sist nevnes at rådmannen forutsetter en ytterligere årsverksnedgang innen 2013 ca 10 årsverk for å komme i balanse i perioden. Dette arbeidet vil fortsette i 2012, og tiltakene er således ikke konkretisert i plandokumentet. Side 5

6 1.3 Plandokumentet Dette kapittelet skal beskrive sammenhengen mellom de ulike plandokumenter i kommunen, og prosessene knyttet til disse. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokument. Alle andre plandokumenter skal ta inn de føringer som legges her. Kommuneplan (12 år) Økonomiplan (4 år) Årsbud. (1 år) 1.4 Kommuneplanen Gjeldende kommuneplan for Sortland ble vedtatt i kommunestyrets møte i sak 034/07. Kommuneplanen skal inneholde en langsiktig del og en kortsiktig del og være et styringsverktøy for: -langsiktige strategiske vurderinger -utarbeidelse av kommunedelplaner, sektorplaner og handlingsplaner -utarbeidelse av kommuneplanens arealdel -integrere og samordne politiske og administrative prosjekter og prosesser Visjon: Sammen om velferd og utvikling i Vesterålen Utvalgte strategiske satsningsområder frem mot 2020: Byutvikling Næringsutvikling Kompetanse Kommunikasjon og samferdsel En effektiv kommunal organisasjon 1.5 Økonomiplanen Kommuneloven stiller krav til kommunestyret om å vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de neste 4 budsjettår. Økonomiplanen skal legge til rette for langsiktig tenkning og prioritering, og skal ta inn de føringer som kommuneplanen gir. Gjennom kommuneplanen er det vedtatt det skal innføres et helhetlig styringssystem. Det er gjort for å sikre best mulig samsvar mellom kortsiktige planer og kommuneplanen. Økonomiplanen vil derfor inneholde en rekke andre styringsparametre enn økonomi. For å sikre et langsiktig perspektiv under planleggingen, behandles økonomiplanen separat fra årsbudsjettet i budsjettprosessen. 1.6 Årsbudsjettet Årsbudsjettet er en detaljering av det første året i økonomiplanen. Det skal bygge på prioriteringer i økonomiplanen, og skal være et bevilgningsdokument. Det vil si at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens virksomhet det kommende året. Side 6

7 2 Forutsetninger på nasjonalt nivå 2.1 Statsbudsjettet Strategisk analyse beskrev endringene i inntektssystemet, samt noen endringer varslet i kommuneproposisjonen. Det vises til dette dokumentet for detaljer fra statsbudsjettet. Rådmannen pekte da på at det var antydet en gjennomgang av kriteriene for hvor mye kommunene skulle få for å drifte barnehager. Statstilskudd til barnehagene ble fra 2011 inn i rammetilskudd til kommunene. For 2012 gjennomføres følgende endringer: Foreldrebetaling holdes uendret med 2.330,- per måned for full plass. Minimumstilskudd til private barnehager økes fra 91% av det kommunale barnehager får, og opp til 92% fra neste barnehageår. Det gjøres innskrenkninger i kontantstøtten (den avvikles for 2-åringer fra høsten 2012, mens satsen for de minste barna økes noe). Det er forventet å gi høyere barnehageetterspørsel. Kommunen skal være kompensert for dette gjennom rammetilskuddet. Det er imidlertid sagt fra departementet at den høyere etterspørselen ut fra endret kontantstøtte ikke er fullfinansiert. Dette kan forsterke utfordringene Sortland har med å tilby alle barnehageplass. 2.2 Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør nå ca 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. I overkant av 2/3 av de frie inntektene kommer fra skatt og i underkant av 1/3 er rammetilskudd. De frie inntektene fordeles til kommunene og fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). I tillegg gis det skjønnstilskudd for å kompensere kommunene for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. 2.3 Lønns- og prisvekst Rådmannen har beregnet den kommunale deflatoren for 2012 til å bli 3,25%. Deflatoren er et utrykk for veksten i både lønn og priser. 2/3 av utgiftene til kommunen består av lønn, slik at lønnsveksten har størst betydning. Lønnsveksten beregnes å bli 4 %. Prisveksten er anslått å bli 1,8 %. 2.4 Premieavvik og pensjon Det vises til Strategisk analyse for ytterligere utdyping av temaet. Det er i økonomiplanen tatt høyde for en kraftig økning i pensjonskostnadene. For 2012 er økningen i overkant av 20 % Side 7

8 for Sortland kommune. Prognosene for årene fremover sier en ytterligere vekst på om lag 8 % årlig. Vesentlige faktorer som bidrar til dette er det lave rentenivået og nytt EU-direktiv som gir lavere garantert avkastning på pensjonspengene. Dyre lønnsoppgjør gir direkte utslag på pensjonspremien. Sortland kommune budsjetterer nå med ca 56 mill i pensjonskostnader i Økonomisk handlingsrom Rådmannen signaliserte i forrige økonomiplan en ambisjon om å bedre handlingsrommet til Sortland kommune i årene fremover. På sikt er det ønskelig å nærme seg anbefalt driftsoverskudd på 3 prosent, dvs om lag mill kr i positivt driftsresultat. Det viktigste grepet man lyktes med i Økonomiplan var å få avsatt rente- og avdragsdifferanse til fond. Dette øker handlefriheten betraktelig. Likeledes håper rådmannen at det forebyggende perspektivet kan bidra til økt handlingsrom på sikt. Det er likevel slik at rådmannen helst hadde sett at en kunne presentert en økonomiplan som viste en positiv bunnlinje. 3 Forutsetninger på lokalt nivå 3.1 Befolkningsutvikling Prognosene presentert i strategisk analyse viste at nedgangen i totalbefolkning i Vesterålen fortsetter, men i lavere takt enn de siste 10 år. Prognosene er bedret fra forrige økonomiplan, også hva gjelder Sortland kommune. Fortsatt ligger vi under målene i kommuneplanen, men rådmannen finner likevel grunn til å oppjustere anslaget for befolkningsveksten i de neste 4 årene fra 0,7 % til 1 % årlig. 3.2 Likestilling Likestilling mellom kvinner og menn kalles nå for kjønnslikestilling. SSBs indeks rangerer kommune i 4 like store grupper etter hvor likestilte de er. settingen for Sortland i planperioden bør være fortsatt å være i gruppe 1 Mest likestilte kommuner. Særlig kan vi forbedre graden av kjønnsbalanse i offentlig forvaltning, som vi i følge indeksen scorer dårlig på. I tillegg arbeides det aktivt med tiltak for å bedre situasjonen med uønsket deltid. Dette er også et kriterium hvor kommunen kommer dårlig ut. 3.3 Personalbanken - evaluering Personalbanken ble opprettet etter vedtak i AMU , som et resultat av at rådmannens forslag til årsbudsjett for 2008 ville resultere i nedbemanning på 19 årsverk. Prinsippet fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for denne ordningen var at ingen skulle sies opp som følge av nedbemanningen. Det skulle tilstrebes at situasjonen for alle overtallige skulle løses ved overgang til nye stillinger (internt og eksternt), naturlig avgang, førtidspensjonering etc. Side 8

9 Nedenfor er målsettingene for personalbanken opplistet: 1. Nedbemanningsordningen er et alternativt virkemiddel i stedet for oppsigelse av overtallige arbeidstakere i Sortland kommune 2. Nedbemanningsordningen skal søke å oppnå full arbeidseffektivitet for alle overtallige som er overført til ordningen 3. Nedbemanningsordningen søkes bygd ned så raskt som praktisk mulig ved at deltakerne finner tilsetting i ledige stillinger i eller utenfor kommune- organisasjonen. 4. Gjennom omstillingssamtaler skal det utarbeides handlingsplan for deltakerne som er definert som overtallig, der kompetanseutviklings- og jobbmål for den enkelte beskrives. 5. et er at alle ansatte som omfattes av nedbemanningsordningen skal tilbys fast ansettelse i løpet av Hvis målsetningen ikke er oppnådd vil evt. videreføring av ordningen bli fremmet som en del av rådmannens budsjettforslag for Nedbemanningsordningen bygger på, og har sin basis i lov og avtaleverket. Prinsippet for personalbanken var, slik det står i målsettingen pkt. 5, at den skulle bestå så lenge det fantes ansatte som var berørt av nedbemanningen i I forhold til økonomi skulle lønnsmidlene for overtallige følge med inn i personalbanken, og fjernes etter hvert som ansatte forlot personalbanken. De ansatte som ble plassert inn skulle brukes som en fleksibel/disponibel arbeidsstyrke som skulle settes inn ved sykefravær, andre fravær, prosjektarbeid og lignende (vurdert etter kompetanse), inntil man fant en varig løsning. Erfaringene rådmannen har gjort av nedbemanningsordningen er at kommunen som arbeidsgiver har klart å unngå oppsigelser etter vedtaket om nedbemanning. For de fleste overtallige løste arbeidssituasjonen seg raskt med overgang til ledige stillinger. For 2008 ble det brukt i lønnmidler på 10 ansatte som var innom ordningen. I 2009 ble det brukt fordelt på seks ansatte og i 2010 ble det brukt på tre ansatte. Det har tatt noe tid å få alle berørte ansatte over i andre varige løsninger, og den siste faste ansettelsen ble foretatt i juni Grunnen til at det har tatt noe tid, handler blant annet om tilpasning / utprøving i annet arbeid i forhold til helseproblematikk. Her har arbeidsgiver ekstra ansvar for å tilstrebe tilrettelagt arbeid ihht. målene i Inkluderende arbeidsliv. Pr. dags dato er det en person som er innmeldt til personalbanken etter nedbemanning i en bolig/base i omsorg. Denne omstillingen skjedde i Rådmannens vurdering og anbefalinger fremover: Sortland kommune står framfor store budsjettmessige utfordringer i årene fremover. Etter høstens budsjettprosess anslår administrasjonen at kommunen må redusere med årsverk for å få budsjettet i balanse i Omstilling og nedbemanning skaper ofte støy og uro i en organisasjon, det er derfor viktig å skape smidige prosesser når man skal redusere på driftssiden. Sortland kommune har tidligere vært gjennom store reduksjoner i årsverk bla. i årene 2005 og I disse prosessene var det vedtatt å ha som prinsipp at ingen overtallige skulle sies opp, men forsøkes omplassert i kommende ledige stillinger. Ved hjelp av en nedbemanningsordning personalbank har både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden opplevd nedbemanningsprosessene som effektive og gode. I en stor organisasjon som Sortland kommune med ca. 740 årsverk vil det alltid være en viss turnover i stillinger, og all erfaring tilsier at det vil være behov for samme type kompetanse i Side 9

10 ledige stillinger i forhold til de som blir overtallig, både på kortere eller lengre sikt. Nedbemanningsordningen personalbanken - skaper i så måte et handlingsrom for arbeidsgiver til å områ seg for å kunne beholde arbeidskraft i en overgangsperiode. Nyansettelse i ledige stillinger bidrar ofte til økte kostnader, da det tar en periode før den ansatte er i full drift. Ved å ha ansatte i personalbanken, slipper man å starte en ny ansettelsesprosess med de kostnader det medfører, samt at man beholder kompetanse i organisasjonen. Kostnaden ved å rekruttere bør også vurderes når man skal vurdere om man skal beholde ordningen. Det påløper en god del kostnader ved rekruttering av nye ansatte. Gjennomsnittlig koster rekruttering av en stilling ca kr. Disse kostnadene slipper vi ved at det ikke er ledighet i stillinger så lenge vi har overtallige i virksomheten. Hvis man i en nedbemanningsprosess ikke har overgangsordninger, må man gå til oppsigelse av ansatte med en gang det foreligger overtallighet. Ved oppsigelse på grunn av arbeidsgivers forhold, følger det saklighetskrav. Dette saklighetskravet vil fagforeningene i mange tilfeller forfølge. Arbeidsmiljølovens oppsigelsesregler gir den ansatte rett til å stå i stillingen så lenge man har en anke i en oppsigelsessak. Det betyr at ved oppsigelser må arbeidsgiver ta høyde for at ansatte påberoper seg rett til å stå i stilling så lenge saken rettslig pågår. Det vil påløpe lønnskostnader, samt at konfliktnivået mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden blir utfordret. Dette kan prege forholdet mellom partene også på andre saksområder og prosesser. Sortland kommune har jevnt behov for vikarer ved sykefravær etc. De som plasseres i personalbanken kan brukes som vikarer i overgangsperioden. Det vil kunne sikre kvalitet i vikartjenesten da disse vil ha god kjennskap til Sortland kommune som arbeidsplass. Arbeidsgiver slipper å leie inn arbeidskraft utenfra, uten kjennskap og erfaring til den enkelte arbeidsplass. Dette vil skape bedre kvalitet i tjenester der det er behov for vikarer. Hvis vi ser ordningen med personalbank i et arbeidstakerperspektiv, vil det skape en større sikkerhet for de ansatte lønnsmessig i en periode, selv om en er blitt overtallig. Den overtallige får tid til å områ seg en periode, med omstillingssamtaler og muligheter for å finne nye arbeidsmuligheter internt hos egen arbeidsgiver evt. se om det er muligheter utenfor organisasjonen. Sortland kommunes arbeidsgiverpolitikk vil, med denne ordningen, fremstå som positiv og løsningsorientert og skape et godt omdømme for kommunen som helhet. Et moment som kan forbedres fra tidligere ordning med personalbank er at det bør innføres en tidsgrense for hvor lenge en ansatt kan tilhøre personalbanken. Ved overstigelse av for eksempel ett år, og det ikke er fremkommet en løsning, bør det foretas en oppsigelse. Det er ikke god arbeidsgiverpolitikk å la ansatte være på midlertidige ordninger over lengre tid. Den ansatte bør vite at ordningen er midlertidig for også selv å søke å finne løsninger. Det må også stilles krav til den ansatte at de er aktive søkere på eksterne stillinger, og at dette rapporteres jevnt til arbeidsgiver. I forhold til de utfordringer Sortland kommune står overfor, anbefaler rådmannen at personalbanken videreføres for 2012 og tilføres ressurser til å skape en overgangsordning for de som blir overtallig etter vedtatt budsjett. 3.4 Attraktivitetsbarometer Basert på statistiske opplysninger om flytting har Telemarksforskning på oppdrag fra NHO utarbeidet et Attraktivitetsbarometer. Side 10

11 Den strategiske analysen peker på noen faktorer av stor betydning å framstå som attraktiv: Arbeidsplassene, pendlingsmulighetene og vekst hos naboregioner Boligbygging og boligpriser Befolkningsstørrelse Kafétetthet/kulturelle tilbud For å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft i årene framover, bør Sortland forsterke sin innsats på områder som medvirker til at kommunen fortsatt skal framstå som en attraktiv tilflyttingskommune. et for Sortland bør være å være blant kategorien mest attraktiv som er de 20 % mest attraktive kommunene, dvs. ikke dårligere enn nr 86. Næringsutvikling vil derfor en strategisk utfordring kommunen bør ta på alvor. 3.5 Boligsosial handlingsplan leie før eie -modellen Det vises til overordnet boligsosial handlingsplan, samt notat til formannskapets medlemmer i april i Rådmannen foreslår i økonomiplanen et nytt virkemiddel for å avhjelpe en vanskelig boligsituasjon i Sortland kommune. Forenklet kan modellen beskrives slik: Kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet Boligen finansieres med et tilskudd til utleieboliger (inntil 20 %) og lån fra Husbanken som kommunen tar opp Det inngås en femårig leiekontrakt med leietaker, der leien settes til hva husholdningen maksimalt vil klare å betale i denne femårsperioden I det sjette året kan husholdningen velge å kjøpe boligen Ved kjøp av boligen omgjøres boligtilskuddet som er gitt til delfinansiering av denne utleieboligen til et individuelt boligtilskudd til kjøperen Modellen skal utredes ytterligere i 2012, og det skal utarbeides kriterier for hvem ordningen bør gjelde for. Ordningen er ment å fange opp personer som har for lav inntekt til å etablere seg i egen eid bolig. et er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville hatt. Leie før eie prosjekter kan være en god metode for bosetting av vanskeligstilte, og et godt supplement til det øvrige virkemiddelapparatet. Rent økonomisk er det liten forskjell mellom en leie til eie ordning og det å få kjøpt den samme boligen det første året, med et individuelt boligtilskudd som er like stort som utleietilskuddet fra Husbanken. Likevel har konseptet noen fortrinn som for eksempel: Leietaker gjennomgår en modningsprosess i forhold til å bli huseier Potensialet til å bli boligeier kan virke motiverende og bidra til forbedring på andre velferdsområder som utdanning, helse og arbeid Det kan oppleves som mindre stigmatiserende å bo i en leiebolig man kan komme til å eie Ikke alle i de aktuelle målgruppene ønsker eller ser seg i stand til å være boligeier fra dag 1 Ordningen kan bidra til stabilitet i boforholdene i turbulente livsfaser Side 11

12 Kommunene får anledning til å følge leietaker tettere, for på denne måten å kunne gi mer helhetlig hjelp Kommunen og leietaker inngår en gjensidig forpliktende avtale som kan bidra til ansvarliggjøring av leietakeren Leietakerne, de fremtidige boligeierne, kan integreres i vanlige nabolag Leie før eie konsepter kan være en god og langsiktig måte å bosette vanskeligstilte som befinner seg i en livssituasjon som gjør at de er i grenseland med tanke på om de bør eie eller leie. Det er kommunens målsetting å reinvestere salgssummene i nye boliger, slik at konseptet ikke nødvendigvis vil gå ut over omfanget av den kommunale boligmassen. Det er også en forutsetning at kommunen kan få mulighet til å reinvestere det resterende boligtilskuddet gitt til kjøp av boligen, til å kjøpe nye boliger til samme formål. En videre utredning må ta stilling til i hvilken grad kommunen kan avgrense risiko knyttet til dette, bl.a. om kommunen kan ta del i mulig verdistigning i leieperioden. Prosjektet forutsettes å bli helt ut selvfinansierende. 3.6 Startlån Formålet med startlån er å bidra til at husstander som har problemer med etablering i egen bolig, skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Lånesøkere må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Det gis lån til kjøp av bolig, utbedring av boligen eller refinansiering. Oftest brukes lånet til toppfinansiering. Kommunen har tapsrisiko for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunens tap kan dekkes av tapsfond. Startlån er et godt forebyggende tiltak, og behovet har vært økende de siste årene. Det er derfor ikke ubrukte midler igjen. Økt boligsosialt arbeid vil kunne legge forholdene bedre til rette for å dempe presset i boligmarkedet i Sortland. Rådmannens vurdering er at ordningen bør videreføres, og at rammen bør settes til 5 millioner kroner årlig. 4 Priser på avgifter og tjenester 4.1 Vannavgift Investeringer i vannverk er anslått til 6 mill. kroner i 2012 (ubrukt i 2011). Side 12

13 Både vann og avløpsavgiftene er beregnet etter selvkostprinsippet. Det vil si at det ikke er tatt høyde for mer avgiftsinntekter enn det er budsjettert kostnader. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller som vedlegg i økonomiplanen. Priser i 2011 øker med 6 % og blir som vist nedenfor: Vannavgift (inkl. mva) 2012 Pris pr. m 3 Kr 14,99 Avgift bolig 120 m 2 Kr Avløpsavgift Investeringer i avløp er anslått til 5 mill. kroner i 2012 (ubrukt i 2011). Både vann og avløpsavgiftene er beregnet etter selvkostprinsippet. Det vil si at det ikke er tatt høyde for mer avgiftsinntekter enn det er budsjettert kostnader. Detaljert oversikt over investeringer, kostnader og inntekter for både vann og avløp er vist i egne tabeller som vedlegg i økonomiplanen. Priser i 2012 holdes uendret og blir som vist nedenfor: Avløpsavgift (inkl. mva) 2012 Pris pr. m 3 Kr 16,26 Avgift bolig 120 m 2 Kr 3 122, Tilkoblingsavgift vann og avløp Tilkoblingsgift vann og avløp holdes uendret. Tilkoblingsavgift vann og avløp 2012 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats A (0-250 m 2 ) Kr 62,00 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats B ( m 2 ) Kr 37,00 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats C ( m 2 ) Kr 18,60 Tilkoblingsavgift vann og avløp sats D (over 1000 m 2 ) Kr 9, Avfallsavgifter Kommunestyret har vedtatt å overføre fakturering og innfordring av forretningsavfall og husholdningsavfall til Reno-Vest IKS. Kommunen må likevel formelt vedta avgiftssatsene. Reno-Vest har ikke vedtatt sine avgiftsendringer ennå, slik at det må fremmes en egen sak om avfallsavgifter. Side 13

14 4.5 Gebyr etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, Lov om eierseksjoner, Konsesjonsloven, Forurensningsloven, Jordloven, Viltloven, Rettsgebyrloven og Brann- og eksplosjonsvernloven Reguleres automatisk pr etter økning i konsumprisindeksen. 4.6 Feiing Feieavgiften holdes uendret kr 502,87 inkl merverdiavgift. 4.7 Omsorg Praktisk bistand (hjemmehjelp) Rådmannen foreslår følgende endring: Praktisk bistand (kr pr mnd) Inntektsgrunnlag 2011 Endring G G G G over 5 G Selvkost for hjemmehjelp uforandret på 303 kr pr time. Middag/kost bokollektiv Middag inkl. utkjøring uforandret pr. porsjon 73 kr. Helpensjon bokollektiv uforandret kr. Trygghetsalarm økes med 2 kr til 105 kr pr måned Installering av nye alarmer øker med 5 kr til 220 kr Aktivitetstilbud pr aktivitetsdag (tidligere institusjon dagopphold) øker med 5 kr til 130, Kulturskolen Semesteravgiften økes fra 1300 til 1400 kr. Årlig avgift blir da 2800 kr. 4.9 Gebyr for etablererprøve Forskrift om etablererprøve for daglig leder av serveringssted 7, samt serveringslovens 5 gir hjemmel for å kreve gebyr, med et maksbeløp på 400,-. Rådmannen innstiller på at vi tar gebyr lik maksbeløpet fra Bakgrunnen er at vi bruker mye ressurser på å legge til rette og gjennomføre denne prøven, både med vakt i de 90 min den pågår, samt direkte kostnader til nedlasting og utskriving Eiendomsskatt Rådmannen har ikke gjort endringer fra gjeldende økonomiplan i inntektsanslaget for eiendomsskatten. Vedtatt økonomiplan tilsier en økning til 22 mill i inntekter til kommunen. Side 14

15 Som rådmannen påpekte i strategisk analyse, har bunnfradraget en viktig funksjon i forhold til den sosiale profilen på denne skattleggingen. På tross av at Sortland har et ganske høyt bunnfradrag, foreslås ikke endring her. Rådmannen legger derfor frem forslag om å øke promillesatsen for bolig- og fritidseiendommer fra 3,5 til 4,1 i tråd med vedtatt økonomiplan. Det legges ikke opp til ytterligere økning i økonomiplanperioden, utover naturlig tilstrømning av nye bygg i kommunen. Ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats Bunnfradrag 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6 6, Tabellen viser ulike kombinasjoner av bunnfradrag (kolonnen til venstre) og promillesatser for bolig og fritidseiendommer ( kolonne 2 og utover til høyre). Det er i tabellen forutsatt at øvrige eiendommer (næring, verk og bruk) har 7 promille. Side 15

16 5 Brukerundersøkelser Kommuneplanen fastslår at Sortland skal styres etter målstyring. Derfor har alle enheter utviklet indikatorer som målsettes og evalueres minimum årlig. Vi har i 2011 valgt leverandør, og er i ferd med å implementere verktøyet vi skal bruke for oppfølging av dette arbeidet. I praksis vil mål og resultater presenteres på web, samtidig som vi internt beskriver målrettede tiltak for å nå målene som er vedtatt. styring vil dermed i 2012 være fullt implementert i driften av Sortland kommune. Kvalitet på tjenestene er noe vi alltid etterstreber, men som er vanskelig å måle. Som et ledd i kvalitetskontrollen, er det nyttig å gjennomføre brukerundersøkelser jevnlig. Det har Sortland gjort de siste årene, og det er også ønskelig å gjøre videre i økonomiplanperioden. Det er besluttet at vi skal benytte eksisterende undersøkelser, slik at det ikke er nødvendig å utvikle egne spørsmål og problemstillinger. Det gjør det i tillegg mulig å sammenlikne resultatene med andre tilknyttede kommuner. BedreKommune.no tilbyr en rekke undersøkelser, og rådmannen foreslår å gjennomføre følgende undersøkelser i perioden: Undersøkelse Foreslås gjennomført Sist gjennomført Barnehage foreldre/foresatte Barnevern foreldre/foresatte Demens pårørende Ergoterapi og fysioterapitjensten 2012 Innbyggerundersøkelse 2012 PLO hjemmetjenesten brukere Vann og avløp brukere 2012 Barnevern barn og unge 2013 Byggesaksbehandling Helsestasjon 2013 Psykisk helse SFO 2013 Utviklingshemmede brukere 2013 Utviklingshemmede brukerrepresentant 2013 PLO Institusjon pårørende Bibliotek 2015 Medarbeiderundersøkelsen Årlig 2010 Øvrige tilgjengelige som ikke foreslås i perioden: Barnevern foreldre/foresatte 2009 Demens brukere Sosialtjenesten I tillegg kommer undersøkelser i skoleporten der både elever og foresatte til 7. og 10. trinn deltar. Side 16

17 6 Investeringer - kommentarer Kommentarene bør leses i sammenheng med tabell 2. Rådmannen kommenterer bare de investeringsprosjekter som er kommet med i planperioden. For å opprettholde balanse i kommunens økonomi er det fortsatt nødvendig å være nøktern hva gjelder investeringsnivået, slik at låneopptakene ikke blir for belastende for driften. Barnehager Bygging av ny barnehage i Sigerfjord videreføres fra fjorårets økonomiplan. Utbygging av småbarnsavdelinger på Lykkentreff og Strand påstartet i 2011 fullføres. For øvrig utredes flere alternativer for utvidelse av barnehageplasser i sentrum. Det er foreløpig kommet for kort til å kunne konkretiseres i økonomiplanen. Eiendom Rådhus bygg I og II Arbeidet fortsetter i henhold til skisserte tiltak fra tidligere økonomiplaner: Prosjektering av heis til kommunestyresal Rehabilitering av tak, fløy A - over 2 år Rehabilitering møterom rådmann Scenegulvet i kinoen Varmeanlegget i bygg 1 - over 3 år Heis til kommunestyresal Hc-rampe til hovedinngang Skilting, begge byggene Brannverntiltak kino og samfunnssal Ventilasjon kommunestyresal Sentral driftskontrollanlegg (styring av el, med mer), begge byggene, trinn 1 Sortlandshallen De siste årene er det avdekket store utbedringsbehov. For midlene som ligger inne vil vi prioritere å renovere deler av taket hvor det er avdekket råteskader. ENØK-tiltak Rådmannen foreslår å videreføre 1 mill kr årlig til Enøk-tiltak. Ny varmekilde Rådhus, Sortlandshallen og Sortland barneskole Siemens har i en rapport pekt på flere energibesparende tiltak, og det største enkelttiltaket innebærer en ny felles varmekilde til disse 3 byggene. Investeringen er av Siemens anslått å være innspart i løpet av 8-9 år. Detaljprosjektering starter i Grunnerverv Rammebevilgning som skal dekke mindre grunnerverv som påløper i perioden Utskifting av biler Det tas sikte på å skifte ut to biler i økonomiplanperioden. Kommunalteknikk Kommunale veier Rådmannen foreslår å videreføre en minimumsbevilgning for at kommunen skal kunne foreta en økonomisk hensiktsmessig utbygging av infrastruktur. Når det bygges vann- og avløpsanlegg er det gunstig å samtidig bygge veier over VA-ledningene. Kommunen må også ha en buffer for å kunne dekke kommunens egenandel til utbyggingsavtaler. Side 17

18 Gang- og sykkelveier/trafikksikkerhetstiltak Til sammen har rådmannen foreslått 4 mill. kroner i planperioden hvorav tilskudd er anslått å utgjøre 2,4 mill. kroner. Størrelsen på de årlige tilskuddene er usikre. Foreningenes innsats i form av dugnad og direkte penger framkommer ikke i budsjettallene. Midlene prioriteres i trafikksikkerhetsplanen. Bjørklundveien Vestmarka Ny gang og sykkelvei, sammenkobling mellom Bjørklundveien og Vesterveien/Slalåmveien, samt ny vei til Lamarktunet. Dette inkluderer grunnerverv, prosjektering og regulering. Ubrukte midler i 2011 vil blir foreslått oppregulert i første budsjettregulering Sentrumsutvikling Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på 0,3 mill kroner hvert år i planperioden, for å følge opp gatebruksplanen med fysiske tiltak eksempelvis planlegging og utvikling av torget. Bevilgningen er blant annet tenkt å utgjøre kommunens egenandel, og må følges opp utover i perioden for å få en komplett opparbeiding av torget. Utskifting av biler/maskiner Rådmannen foreslår å avsette midler til utskifting årlig og med et høyere beløp i Anleggsseksjon Rådmannen ønsker snarest å få utredet muligheten for å opprette en egen anleggsseksjon. Oppbyggingen av en anleggsseksjon som del av kommunalteknisk utbyggingsavdeling har som formål å gi kommunen mulighet til selv å utføre mindre utbyggingsoppgaver innenfor vei- og VA-området. Likedan vil en kombinert drift gi oss mulighet for å løse enkelte oppgaver med det løpende vedlikehold av veier både sommer og vinter. Begrunnelsen for dette er at markedet for denne type tjenester har endret seg radikalt gjennom de siste to år, ved at det både er vanskeligere å finne noen til å gjøre de oppgaver vi vil ha utført, vanskeligere å få dem gjort når vi vil, og prisen er økt dramatisk. Etablering av seksjonen forutsetter at maskinelt utstyr anskaffes, at det ansettes medarbeidere, og at seksjonen balanserer uten utgift for Sortland kommune. Videre legges til grunn at det kan dokumenteres at kostnadene ved egendrift ikke overstiger eksterne kontrakters kostnader. Rådmannen vil komme tilbake med et utredet forslag i løpet av Selv om prosjektet forutsettes selvfinansiert, er det ikke lagt inn tall i økonomiplanen på dette tidspunkt. Kultur Nærmiljøanlegg Rådmannen har opprettholdt bevilgningen til nærmiljøanlegg med kroner hvert år i planperioden hvorav kroner er tilskudd. Instrumenter kulturskolen Sortland kulturskole har behov for å fornye instrumentparken, noe som økning i kostnadene til reparasjon viser. Behovet i 2012 er med utgangpunkt i dagens elevtall. Et tilskudd i 2013 vil gi muligheter for å kunne utvide elevtallet på instrumentene. Elevene betaler instrumentleie (400,- pr år). Myndighet Utstyr Det er behov for å skifte GPS-utstyret som brukes av kart og oppmåling, da den forrige er begynt i skrante. Dette er et nødvendig arbeidsverktøy for å utføre de oppgaver vi er pålagt. Side 18

19 Brannstasjon Rådmannen foreslår å videreføre midler til planlegging/utredning av ny brannstasjonsløsning. Inntil løsning er valgt, er det vanskelig å estimere noen kostnad å legge inn i økonomiplanen. Omsorg Utskifting av biler/utstyr Endring fra vedtatt økonomiplan er at midlene er utsatt til 2015, og i henhold til vedtatt utskiftingstakt for hjemmetjenestebilene. Carport hjemmetjeneste Det vil være en besparelse både i slitasje og i tidsbruk dersom man fikk tak over bilene som nyttes i hjemmetjenesten. Tiltaket foreslås utredet i 2012 og bygget i Estimat for kostnad er et foreløpig anslag, og kan bli justert i neste rullering av økonomiplanen. Spesialtilpasset bolig Et tiltak som har kommet opp i budsjettprosessen er å forsøke å utvide dagens bolig til å kunne huse en bruker til. Det vil kunne gi besparelser i bemanning, som i dag er plassert i to forskjellige bygg. Rådmannen foreslår derfor å utrede tiltaket i 2012, samt starte prosessen med grunnerverv og prosjektering. Stab IKT-ramme I henhold til vedtatt Strategisk IKT-plan, foreslår rådmannen å øke bevilgninger til IKTramme utover i perioden. Lønns- og personalsystem Sortland kommune har i samarbeid med Hadsel gått ut med felles anbud på lønns- og personalsystem. Anbudsfristen er i skrivende stund ikke over, og Sortland har i prosessen tatt forbehold om politisk godkjenning. Ved et evt skifte av system vil det påløpe noen implementeringskostnader. Rådmannen foreslår å legge inn 1 mill i 2012 til dette formål. Utdanning Skoleutbygging ramme Rammen foreslås ikke videreført før fullstendig behandling av ny skole- og barnehagestruktur er gjennomført. Sortland ungdomsskole Fullføring av bygning og uteareal ligger inne i økonomiplanen. Selve bygningen er innenfor budsjettrammene. Følgeprosjekter av ny ungdomsskole er lagt inn i budsjettet for ungdomsskolen. Totalt utgjorde følgeprosjektene 13 mill i totalprosjektet. I henhold til utbyggingsavtale med Nordland Fylkeskommune er kostnadsanslaget økt med 3 mill for arbeidet med veier og tilhørende g/s-veier i tilknytning til skolekvartalet. Sortland menighetsråd Entreprenøren har noen forpliktelser med ferdigstillelse av Selnes og Holmstad kirkegårder som skal utføres i Rådmannen viderefører bevilgning på 0,4 mill. kroner i 2012 til nye stoler i Sortland kirke. Side 19

20 Tårn indre Eidsfjord kirke Reparasjon av koppertekking i tårnhjelmen. Tilstandsrapport viser behov for omtekking. Rådmannen foreslår kr ,- i Selvfinansierende prosjekter Utbyggingsavtaler Overordnet infrastruktur skal ifølge vedtatt utbyggingsreglement betales av utbyggerne. Dette betyr blant annet at kommunen må betale sin andel av utbyggingskostnader for prosjekter der kommunen også er byggherre. Det er også nødvendig å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp utbygging i regulerte områder. For at kommunen skal kunne stimulere til en positiv utvikling, må investeringene til vann og avløp ligge på nivå med hovedplanene. Vannverk Utbygging av vannverk skal følge Hovedplan vann. Sortland kommune har ett av i alt 7 vannverk godkjent. Før vannverkene kan godkjennes må det gjøres betydelige investeringer. I 2012 forutsettes det brukt tidligere års bevilgninger (ubrukte midler.) Rammene i videreføres i økonomiplanen. Avløpsanlegg Utbygging av avløpsanlegg skal følge Hovedplan avløp. I 2012 forutsettes det brukt tidligere års bevilgninger (ubrukte midler.) Rammene i videreføres i økonomiplanen. Tomtefelt ramme Det er ikke planer i kommunal regi, men rådmannen foreslår et mindre beløp til tilfeldige grunnerverv. Kommunen har fortsatt noen tilfeldige tomter for salg og utgiftene dekkes av tomtesalg Næringsformål ramme Rådmannen foreslår 1 mill. kroner til næringsformål hvert år i planperioden. Bevilgningen finansieres gjennom tomtesalg. Kommunestyret har vedtatt at salgsinntekter skal disponeres til ytterligere utbygging av næringstomter. Det kan medføre at investeringen kan økes. Det er begrenset areal ledige i Vestmarka næringsfelt. Side 20

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt: 2.1 Eiendomsskatt skrives ut med inntil 7 for hele kommunen i henhold til eiendomsskattelovens

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017.

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017. PS 131/16 Årsbudsjett 2017. Økonomiplan 2017-20 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar økonomiplan for 2017-2020. Driftsrammer og investeringsbudsjett for 2017 i økonomiplanen 2017-2020

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Leder for økonomi Anne H Jorde orienterte og svarte på spørsmål.

Leder for økonomi Anne H Jorde orienterte og svarte på spørsmål. Møte i Formannskapet den 07.11.2017 - Sak: 93/17 Leder for økonomi Anne H Jorde orienterte og svarte på spørsmål. Øyer AP fremmet følgende forslag: «Enklere anskaffelsesregler offentlige innkjøp: Nye regler

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/2858-22 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

NR Tiltak/enhet Netto driftsresultat

NR Tiltak/enhet Netto driftsresultat NR Tiltak/enhet 2017 2018 2019 2020 Reduksjon i forhold til rådmannens forslag 1 Budsjettskjema 1 A redusert avdrag 1600 2100 1075 2100 2 Budsjettskjema 1 A, redusert netto driftsresultat 1400 2250 1675

Detaljer

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015 BUDSJETTKONFERANSE 2016 15. OKTOBER 2015 1 ROBEK 2 ROBEK Innmeldt i ROBEK på grunnlag av underskudd på 1,75 mill. kr i 2012 I 2012 ble det satt av 2,09 mill. kr til ubundet fond Dekket inn i 2013-regnskapet

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Hitra kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021 Framlegg for FSK og komiteene. 05.11.2012 1 Framdriftsplan 17. oktober: Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013 Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Foto: Carl-Erik Eriksson Fotomontasje: Carl-Erik Eriksson Kommuneplanens fire hovedmål Foto: Carl-Erik

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE. Budsjett 2017/Økonomiplan Kommunestyret vedtar: Formannskapets innstilling til kommunestyret:

SORTLAND KOMMUNE. Budsjett 2017/Økonomiplan Kommunestyret vedtar: Formannskapets innstilling til kommunestyret: SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 16/2047 Dok.nr: 16/21168 Arkiv: Saksbehandler: Herløy Schultz Holm Dato: 15.11.2016 Budsjett 2017/Økonomiplan 2017-2020 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret

Budsjett 2017 Økonomiplan Vedtak fra kommunestyret Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 Vedtak fra kommunestyret 15.12.2016 Kommunestyret vedtar formannskapets innstilling til budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 med vedtatte endringer. 1. Kommunestyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 20590/17 Ark.: 145 Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 Lovhjemmel: 1. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011)

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011) Innst. 362 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:50 S (2010 2011) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt

Detaljer

Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift

Økonomi- og kvalitetsutredningen - videre oppfølging og fremdrift Arkivsak. Nr.: 2014/1076-18 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Hovedutvalg Folk Administrasjonsutvalget Formannskapet Økonomi- og kvalitetsutredningen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Saksbehandlere: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandlere: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 16/1940 Lnr.: 19038/16 Ark.: 145 Saksbehandlere: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsprogram/økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 på høring Lovhjemmel: Arbeidet

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Økonomireglement for Sortland kommune

Økonomireglement for Sortland kommune Økonomireglement for Sortland kommune Vedtatt av kommunestyret i møte 02.05.02 sak 15/02 Endret av kommunestyret i møte 16.12.04 sak 48/04 Endret av kommunestyret i møte 24.09.09 sak 28/09 Endret av kommunestyret

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier

Økonomiplan gjennomføring, vekst og utvikling. Presentasjon for formannskapet og politiske partier Økonomiplan 2016-2019 - gjennomføring, vekst og utvikling Presentasjon for formannskapet og politiske partier 16.11.2015 Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk

Detaljer

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 17/1161 Lnr.: 9529/17 Ark.: Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial 2017 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 77 012 73 435 3 577 288 835

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Årsplan Plankontor. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Plankontor. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Plankontor Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen viser

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /1011

Ørland kommune Arkiv: /1011 Ørland kommune Arkiv: 150-2015/1011 Dato: 09.11.2015 Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 15/5 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt 13.11.2015 funksjonsevne 15/6 Eldrerådet

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Investeringer Saksnr. 16/4408 Journalnr. 17739/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Investeringer Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 Investeringer» fram for vedtak

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 15.11.2017 102/17 Hovedarbeidsmiljøutvalget 17.11.2017 016/17 Administrasjonsutvalget 29.11.2017 006/17 Formannskap 29.11.2017 116/17 Kommunestyret Saksansv.:

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016

DRAMMEN KJØKKEN KF. Økonomiplan 2013-2016 Sak 26 /12 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan 2013-2016 Styrebehandlet dato: 24. september 2012 ØKONOMI TEKST BUDSJETT 2013-2016 2013 2014 2015 2016 DRIFTSINNTEKTER 49.971.750 51.470.900 53.015.000 54.605.000

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Vedtak kommunestyret10.12.2015 sak 124/15: 1.Eiendomsskatt for 2016: I henhold til Eigedomsskattelova (Eskl) 2vedtar Audnedal kommune å skrive ut eiendomsskatt

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer