STAVANGER LUFTHAVN SOLA, KOMMUNEDELPLAN. KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ. 1 Formålet med planarbeidet Bakgrunn for prosjektet...

Transkript

1 Oppdragsgiver: Avinor AS Oppdrag: Stavanger lufthavn Sola. Kommunedelplan Dato: Skrevet av: Oddmund Wold (naturtyper, viltområder, KU) og Rune Solvang (fugl) Kvalitetskontroll: Rune Solvang STAVANGER LUFTHAVN SOLA, KOMMUNEDELPLAN. KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ INNHOLD 1 Formålet med planarbeidet Bakgrunn for prosjektet Lovgrunnlag - konsekvensutredning og ROS Om naturmiljø i planprogrammet Beskrivelse av Plan- og influensområdet Generelle naturforhold Geologi Vegetasjon og flora Fugl og pattedyr Fly/fugl-kollisjoner «bird-strikes» Fugler, støy og forstyrrelser Insekter knyttet til sandområder Skjøtsel, påvirkning Metode og datagrunnlag Metode Tidligere undersøkelser, datagrunnlag Feltundersøkelser Verdi Naturtypelokaliteter Viltområder Verneområder Øvrige områder Omfang Berørte naturtypelokaliteter og viltområder...27 Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 1

2 6 Konsekvens Avbøtende tiltak Fremmede arter Høyrisikoarter Tiltak mot fremmede arter Sammendrag Beskrivelse av influensområdet Verdi Omfang og konsekvens Avbøtende tiltak Kilder...31 Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 2

3 1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med kommunedelplanen er å legge til rette for, og sikre areal for, en utvidelse av Stavanger lufthavn, Sola. Lufthavnen skal kunne ha utviklingsmuligheter også i framtiden og det er derfor viktig for Avinor at tilstrekkelig areal blir sikret for å muliggjøre dette. Videre er formålet med planarbeidet å avklare omkringliggende arealer til lufthavnen og framtidig formålet til disse. (Kap. 1 er tatt direkte fra hoveddokumentet, «Planbeskrivelse med konsekvensutredning», kap er tatt fra planprogrammet. Kap. 1.1 er også gjengitt i hoveddokumentet). 1.1 Bakgrunn for prosjektet Stavanger lufthavn Sola (SVG) ligger i Sola kommune og er strategisk plassert, sentralt i Stavangerregionen, med korte avstander til regionens befolkningssentra og konsentrasjoner av arbeidsplasser. Lufthavnen er hovedflyplass for en sterkt økende befolkning og et voksende og stadig mer internasjonalt orientert næringsliv. Det er også klare tegn på at lufthavnens omland utvides, etterhvert som nye veger og tunneler binder Rogaland tettere sammen. Stavanger Lufthavn Sola har både sivile og militære aktiviteter. Avinor eier banesystemet og grunnen i tre av sektorene mellom de to kryssende rullebanene, mens Forsvaret eier grunnen i den siste/nordøstre sektoren. Forsvaret har også store, arealkrevende militære installasjoner på sivil grunn. Den sivile delen av lufthavnen er bygget ut i henhold til reguleringsplan 0267 sist endret 1997 og senere vedtatte bebyggelses- reguleringsplaner for delområder. I en stadig mer global og internasjonal verden øker regionens avhengighet av Stavanger lufthavn, Sola. Undersøkelser gjennomført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at lufthavnen vurderes som infrastruktur med avgjørende betydning for næringslivet. Med 4,4 millioner passasjerer i år 2012 er lufthavnen er den tredje største i Norge. Fram mot år 2020 og 2040 foreligger det prognoser fra TØI om opptil hhv. 6,6 og 9,8 millioner passasjerer. Med bakgrunn i disse tallene ser man at det er behov for en nærmere vurdering av arealbruk, herunder næringsformål og parkering, og av utnyttelsesgrad innen området for lufthavnrelatert virksomhet. Arbeidet med kommunedelplanen gjøres med bakgrunn i lufthavnens strategiplan «Vinger og vyer» (2013). 1.2 Lovgrunnlag - konsekvensutredning og ROS Det er i første rekke plan- og bygningsloven (Miljøverndepartementet, 2008) som legges til grunn for arbeidet. I tillegg er det en rekke «temalover» 1 som vil bli gjort gjeldende. 1 Bl.a.: Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 19. juni Lov om friluftslivet av 28. juni Lov om kulturminner av 10. juni Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 3

4 Plan- og bygningslovens 4-1 gir bestemmelse om at for arealplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I Plan- og bygningslovens 4-2 gis bestemmelse om planbeskrivelse og konsekvensutredning. I tillegg stiller Forskrift om konsekvensutredning (Miljøverndepartementet, 2005) krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning for bl.a. kommuneplaner inkl. kommunedelplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hensikten med konsekvensutredning er å få belyst hvilke vesentlige konsekvenser planen vil ha, slik at disse er kjent når planen behandles/vedtas. Plan- og bygningslovens 4-3 stiller krav vedrørende Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. 1.3 Om naturmiljø i planprogrammet Lufthavnen har et stort biologisk mangfold. Den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge er at artenes leveområder nedbygges, oppsplittes eller forandres sterkt ved endret arealbruk. Spredning av fremmede arter og klimaendringer er andre alvorlige påvirkningsfaktorer som i økende grad påvirker det biologiske mangfoldet negativt. Mange av disse påvirkningsfaktorene gjør seg gjeldende ved utbygging, drift og vedlikehold av en lufthavn. Det er derfor viktig at lufthavnens naturverdier er kjent i planleggingen og inkluderes og tas hensyn til i en tidlig fase. Lufthavnen er et logistikkområde med industrirelatert aktivitet. Tiltak for bevaring av biologisk mangfold vil vurderes i balanse med dette og i de tilfeller der biologisk mangfold ikke kan bevares, vil det bli utført avbøtende tiltak på lokaliteter utenfor lufthavnsområdet. Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola i Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Rapporten «Biologisk mangfold på Stavanger lufthavn Sola, Sola kommune, Rogaland» (Avinor/Asplan Viak, 2011) gir en beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavn-området. Denne rapporten skal legges til grunn i utredningen av dette temaet. Hovedutfordringer: Utvikle lufthavnen iht. behovene, men samtidig i størst mulig grad å ivareta det biologiske mangfoldet. Unngå spredning av uønskede arter. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 4

5 2 BESKRIVELSE AV PLAN- OG INFLUENSOMRÅDET 2.1 Generelle naturforhold Stavanger lufthavn ligger i Sola kommune, noen kilometer sørvest for Stavanger sentrum. Naturgeografisk ligger Stavanger lufthavn i boreo-nemoral vegetasjonssone og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, på overgangen mellom vintermild og humid underseksjon (Moen 1998). I vest grenser området mot landskapsvernområdet Solavika med sanddynestrand. Dette området er en del av Jærstrendene landskapsvernområde (fig. 6). Dette verneområdet omfatter strand- og kystareal i kommunene Randaberg, Sola, Klepp og Hå. Det er ca. 70 km langt. Jærstrendene utgjør et nasjonalt viktig natur- og kulturlandskap, med veksling mellom sandstrender, rullesteinstrender, morenekyst og bergstrender; preget av menneskelig virksomhet gjennom mange tusen år og med både rikt biologisk mangfold (som dog er truet) og rike kulturminner (Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga 2010). Deler av dette verneområdet ligger innenfor lufthavn-området i form av et etablert plantefredningsområde (fig. 5 og 11) innenfor lufthavn-området (se kap. 4.3). Noen arealer av det opprinnelige sanddynelandskap er derfor bevart innenfor lufthavn-området. Store deler av lufthavn-området består for øvrig av fyllmasser og planerte løsmasseavsetninger hvor det er etablert et vegetasjonsdekke som slås regelmessig, noe som har gitt en triviell engvegetasjon på store deler av disse arealene. Naturforholdene i de mindre påvirkede områdene omkring lufthavna er preget av oseaniske vegetasjonstyper og arter som er avhengige av høy luftfuktighet samt spesielle sanddyne-arter og -samfunn. 2.2 Geologi Berggrunnen i området (fig. 1) er i hovedsak diorittisk granittisk gneis og migmatitt. Nord i området er det et par forekomster av marmor, helt på grensa til lufthavn-området. Med unntak av marmorforekomstene vil ikke berggrunnen i området gi spesielt rikt jordsmonn. Løsmassene i lufthavn-området er dominert av vindavsetninger og fyllmasser (fig. 1). Lokalt finner vi fortsatt arealer hvor sanddynelandskapet er bevart. Partier med marine strandavsetninger finnes bl.a. sørøst for lufthavna og ellers finnes spredte forekomster med slike avsetninger. Marine strandavsetninger kan være skjellsandbanker, og kan derfor gi lokalt svært gunstig jordsmonn. Figur 1. Geologisk kart for lufthavn-området. Venstre: Berggrunnskart. Lys rød: diorittisk granittisk gneis og migmatitt. Blå: marmor. Høyre: Løsmassekart: Lys brun: vindavsetning. Blå: marin strandavsetning. Grønn: tykt morenedekke. Rosa: bart fjell, tynt løsmassedekke. Grå: fyllmasse. Kilde: Rullebanene er angitt med sort linje. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 5

6 2.3 Vegetasjon og flora NOTAT Store deler av arealene mellom rullebanene og sidearealene inne i lufthavn-området (fig. 2 se også fig. 4) består i hovedsak av triviell engvegetasjon (G-gruppa, Fremstad 1997) med noe varierende fuktighetsforhold. I tørrere partier er det stort innslag av ulike gressarter som engkvein, rødsvingel og med innslag av arter som stemorsblom, ryllik og småsyre. Småsyre kan dominere større flater. I fuktigere og mer næringsrike områder er det et større innslag av hundekjeks, engsyre, engsoleie, løvetann, større gressarter som hundegras og sølvbunke samt andre mer eller mindre trivielle engarter. Sandlupin (SE = svært høy risiko, Gederaas m.fl. 2012) (evt. også jærlupin, SE) er registrert flere steder i engvegetasjonen. Disse områdene blir slått, og noen arealer er også tidligere beitet. Ut fra forekomster av noe næringskrevende karplanter i området, så antas det at det er et potensial for rødlistede beitemarkssopp i denne engvegetasjonen; dvs. sopper knyttet til ugjødslet eller lite gjødslet engvegetasjon. Nordøst i lufthavn-området, ved Forsvarets anlegg, er det et lite område med blandingsskog, dominert av furu og bjørk, med innslag av noe gran og div. løvtrær. Størst interesse med hensyn til vegetasjon/flora (og fauna) er knyttet til områder med mer eller mindre opprinnelig vegetasjon typisk for mere stabiliserte sanddyneområder på Jæren (W-gruppa, Fremstad 1997), og mindre arealer med mere åpne sandarealer som kan ha mer til felles med V-gruppa: ustabil drift- og sandstrandvegetasjon (Fremstad 1997). Slike områder finnes det små arealer av i nordøst. I sørvest, mot Nordsjøveien, er det større arealer med relativt godt utviklet sanddynevegetasjon og høy artsdiversitet. Et område på ca 100 daa er vernet som plantefredningsområde, se kap 4.3. Her finnes flere utforminger av lyngheisamfunn (H-gruppa, Fremstad 1997) og etablert sanddynevegetasjon (W-gruppa) i tillegg til noe rikstarr-sump (O4). I tillegg er det funnet flere relativt sjeldne og/eller rødlistede karplanter som marinøkkel, engbakkesøte (NT, Kålås m. fl. 2010), engmarihand, strandmarihand, nordsjømarihand/solamarihand (Dactylorhiza majalis ssp. Traunsteineroides) og smalmarihand (VU). Nordsjømarihand/solamarihand har noe uklar status i forhold til Norsk rødliste 2010, jf. Hedrén m fl. 2010, Kålås m.fl (mulig EN). De mer stabile heisamfunnene i sanddyneområdene kan være dominert av arter som røsslyng, pors, blåtopp og smyle og kan ha relativt høyt artsmangfold mht. urter og gress/halvgress. I områder med mer ustabile forhold, og med mer eller mindre åpen sand, kan sandstarr, marehalm og rødsvingel være dominerende med et noe mer begrenset innslag av andre arter. Rundbelg, tiriltunge, gåsemure, fuglevikke, stemorsblom og sveve-arter er noen av artene som setter litt farge på disse samfunnene. Sand-/jærlupin (SE), buskfuru (SE) og platanlønn (SE) er fremmede arter som er registrert med spredte forekomster i disse områdene. Den relativt sjeldne rødlistearten toppstarr (VU) er tidligere (2011, fra artskart) funnet i «rensepark» ved rullebane. Disse områdene er også potensielle habitater for rødlistede insekter og edderkoppdyr (Fjellberg m. fl. 2010). Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 6

7 Figur 2. Stavanger lufthavn, Sola. Kilde: Avinor. 2.4 Fugl og pattedyr Mange lufthavner, spesielt de som ligger kystnært og langs fuglenes trekk-korridorer, utgjør viktige åpenmarkshabitater for mange fuglearter, inklusive spurvefugler som ikke er konfliktfylt i forhold til kollisjoner med fly. Mange lufthavner i Norge er også omkranset av verdifulle våtmarker i form av gruntvannsarealer (slik som ved Stavanger lufthavn) eller lokalisert ved deltaområder (som Alta og Sørkjosen lufthavner) og har verdifulle våtmarker tett inntil lufthavna. Stavanger lufthavn er en av de mest fuglerike lufthavnene på grunn av særs gunstig geografisk beliggenhet langs Jærstrendene og ved Hafrsfjord. Mildt vinterklima og strategisk beliggenhet langs hovedtrekkrutene for mye fugl gjør at mye fugl alltid vil opptre i området. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 7

8 Stavanger lufthavn har en liste over arter som er observert på lufthavna (Ranestad & Bore 2011). 73 arter er registrert av lufthavna, men det reelle antallet er trolig langt større dersom observasjoner fra Artsobservasjoner/Norsk Ornitologisk Forening tas med. Flere rødlistearter hekker på lufthavna, både vadefugler og spurvefugler. I 2010 hekket minimum fem par storspove (NT). Videre hekker det flere par med vipe (NT), rødstilk (minimum fem par), tjeld samt ett par sandlo. Minimum 50 par rødnebbterne hekket også. I 2014 hekket ca. 5 par rødnebbterne. 2.7 ble voksne terner registrert derav 3 rugende og 2 ikke flygedyktige unger.terne-bestanden har i Rogaland gått betydelig ned i antall i både reservatene og utenfor reservatene slik som i de fleste andre fylker, se figur under. Bestanden er redusert med over 90 % i forhold artenes maksimale nivå i 1985 (Fylkesmannen i Rogaland 2008). Sanglerke-bestanden må sies å være stor, og minimum 12 syngende (trolig flere) ble registrert i I 2014 ble minimum 15 registrert syngende. Hekkebestanden kan være nærmere 20 par, men dette er ikke kartlagt systematisk. Åkerrikse (CR-kritisk truet) i Norge, er flere ganger registrert syngende i eller ved lufthavn-arealene i sørøst ved Stangaland. Arten kan muligens hekke innenfor enkelte år. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 8

9 Rødnebbterne fikk fram unger ved rullebanen i vest i Foto: Christian Aas, Stavanger lufthavn, Stær (NT) hekker også med noen par, trolig rundt 10 par (Pål Ranestad pers.medd.). Av øvrige åpenmarksarter (i 2010) ble fasan, buskskvett (minimum tre par), steinskvett, tornsanger (tre syngende) og tornirisk (NT) registrert. For øvrig ble et kull av stokkand også registrert. En lang rekke arter er observert på trekk/næringssøk på lufthavn-området, deriblant er arter som jordugle, fjellvåk og tårnfalk regelmessige i opptreden. Av sjeldenheter er stormsvale (funnet død ved terminalen og verifisert, Ranestad & Bore 2011), hærfugl og silkehegre registrert (to sistnevnte Artsobservasjoner). 2.5 Fly/fugl-kollisjoner «bird-strikes» Stavanger lufthavn ligger høyt på lista over lufthavner med fly/fugl kollisjoner i Norge («birdstrikes»). Av 219 identifiserte fly/fugl kollisjoner på Stavanger lufthavn i perioden dominerte vadefugler (39 %) og måkefugler (33 %). Fiskemåke (54), storspove (23), låvesvale (20) og sandlo (16) dominerer materialet fra Stavanger lufthavn i denne perioden (Aas 2007). I perioden er det registrert 130 kollisjoner hvorav måkefugler (33 %), svaler & seilere (28 %) og vadefugler (25 %) dominerer i materialet (Aas 2013). Av fly-fugl kollisjoner ble 36 tilfeller i 2008, 67 i 2009 og 47 i 2010 registrert (Luftfartstilsynet 2011). Av sjeldne arter ble bergand, jaktfalk og jordugle registrert. En tjeld og en storspove medførte kollisjoner i (Aas 2013). I en nylig utført risikoanalyse er knoppsvane og stor-måker som svartbak og gråmåke vurdert som største problemartene ifht risiko for kollisjon og skade (Aas & Ranestad 2014). Måkefugler generelt inkl småmåkene hettemåke og fiskemåke og kråkefugler og til dels vipe, tjeld og storspove blir ansett som de største problemartene hvor av måkene er de største problemartene for luftfarten (Aas 2013). I 2013 var det særlig måker på næringssøk etter meitemark m.m. forårsaket problemer for luftfarten, og disse lot seg også i liten grad skremme da fødetilgangen var stor. Ternene blir ikke ansett som et stort problem. Vipe og storspove er i tillegg også rødlistede og til dels i stor tilbakegang i Norge, og lufthavnene er viktige leveområder for artene. Gode tiltak for både å ivareta flysikkerhet og å hindre avskytning av spesielt disse artene er forvaltningsmessig viktig. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 9

10 Av pattedyr hare (jærhare), rødrev og grevling innenfor lufthavnen. Rådyr lever fast utenfor gjerdene. Det var tidligere en stor rådyr-stamme i området før lufthavnen ble gjerdet inne. En sjelden gang kommer rådyr seg på innsiden av gjerdet. Elg og hjort har opptrådt svært sjeldent, og det er (heldigvis) lenge siden disse hjortedyrene har kommet seg på innsiden av gjerdet. Knoppsvane er en av de største risiko-artene ifht bird-strikes ifht kroppsvekt og opptreden av lufthavna. Foto: Rune Solvang. 2.6 Fugler, støy og forstyrrelser I forbindelse med et krav fra Luftsfartstilsynet er det i 2014 gjort en vurdering av konsekvenser for fugl og Ramsar-områder ifbm økt flytrafikk ved Stavanger lufthavn (Solvang 2014). For nærmere dokumentasjon vedrørende dette vises det til dette notatet. Hovedkonklusjonene er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 1. Konsekvensutredning av utvalgte Ramsar-områder. Lokalitet Strandnesvågen Kolnes Rott Konsekvensgrad Svært verdifullt område. Maksstøynivå vil øke med 4 dba. Konsekvensen er vurdert som liten negative konsekvens. Svært verdifullt område. Maksstøynivå vil øke med 4 dba. Konsekvensen er vurdert som liten negative konsekvens. Verdifullt område, men ikke like verdifullt for hekkende sjøfugl som nærliggende Kjør. Maksstøynivå vil øke med 2 dba. Konsekvensen er vurdert som ubetydelig. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 10

11 2.7 Insekter knyttet til sandområder NOTAT En rekke rødlistearter er knyttet til arealer med eksponert sand (Ødegaard m. fl. 2010). Dette gjelder særlig flere grupper av insekter, men også blant karplanter og sopp finnes en betydelig andel arter som først og fremt forekommer i slike områder. Slike områder finner vi både langs kysten på sandstrender og i sanddynemark, i innlandet langs breddene av innsjøer og elveløp og på andre steder med ustabil sand (flyvesand). Sandområder utgjør trolig 1 % av landarealet i Norge, men har 16 % av rødlisteartene så naturtypen sandområder er et svært viktig leveområde for rødlistearter (Ødegaard m.fl. 2010). Kombinasjonen av varmt klima og tørre, lettdrenerte løsmasser er viktige miljøfaktorer som skaper forutsetninger for artsrike og særegne samfunn i sand på våre breddegrader. Sandområdene innenfor lufthavna har trolig et stort potensial for insekter, også rødlistearter, spesielt innenfor artsgruppene biller, veps og tovinger (Fjellberg m. fl. 2010, Ødegaard m. fl. 2010). Sola-området har blant annet trolig Norges største bestand av strandmurerbie, Osmia maritima, (Ødegaard 2012). Strandmurerbie er sterkt truet (EN) Sola-området har et større potensial for biologisk mangfold enn mange av Jærstrendene på grunn av mer variert struktur med åpne sandflater bl.a. pga. stor positiv tråkkpåvirkning i de bakre delene av hvitdynene og grådynene (Frode Ødegaard, NINA, pers.medd). Insektlivet innenfor lufthavna burde undersøkes nærmere. 2.8 Skjøtsel, påvirkning Plantefredningsområdet (lok. 1, fig. 5) er gjenstand for skjøtsel av Statens Naturoppsyn med målsettingen å bevare et åpent og artsrikt sanddynelandskap. Sidearealene/sikkerhetsområdene er tidligere ikke gjødslet, men det er under vurdering å starte gjødslingsforsøk i samarbeid med Bio-Forsk. Arealene slås med traktor med klipper /beitepusser fire ganger i året fra slutten av mai og ut vegetasjonssesongen. Lokale bønder har benyttet arealer innenfor lufthavn-området til gressproduksjon fram til 2009, men dette er nå opphørt. Skjøtsel i form av slått og fjerning av gras, bekjempelse av lauvoppslag, samt å unngå gjødsling, vil på sikt kunne legge forholdene til rette for en mer kortvokst og antagelig lyngdominert vegetasjon, naturlig for sandområder som beites. Sidearealene blir nå lokalt sprøytet med Starane (fluroksypyr + florasulam emulsjon) på gressområder for å fjerne ugras og løvoppslag på enkelte steder. Sidearealene kan også påvirkes av kjemikalier som benyttes ved avisning av bane og fly. Ved lufthavnen benyttes i dag formiatbasert baneavisingskjemikalie. Formiat brytes raskt ned, og regnes som det mest gunstige alternativet mht. skadevirkninger for naturmiljøet, siden formiat også har lav giftighet og konsentreres ikke i organismer. Ved avising av fly benyttes den toverdige alkoholen glykol. Glykol er giftig, spesielt for vannlevende organismer (Produkt-informasjonsbanken 2011). Avising av fly utføres på en egen plattform. Plattformen har et avrenningssystem hvor glykolforurenset vann samles opp. Rundt 80 % av mengden påført glykol vil renne av flyene på avisingsområdet sammen med smeltet snø. Avinor stiller krav til operatørene om innkjøp og bruk av de miljømessig mest gunstige avisingsvæskene. Avinors miljøarbeid og strategier for videre miljøarbeid er beskrevet i Stavanger lufthavns Strategiplan (Avinor 2013 a, b), se spesielt vedlegg Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 11

12 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Metode Formålet med kartleggingen er å identifisere spesielt viktige områder for biologisk mangfold innenfor plan- og influensområdet, samt å vurdere tiltakets konsekvenser for biologisk mangfold. Konsekvensutredningen bygger på metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder (naturtypelokaliteter) for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 2000, 2007 samt oppdaterte faktaark 2014); se Naturbase ( hvor kjente lokaliteter ligger ute. I tillegg ble andre arealer som kan ha verdier knyttet til naturmiljø befart for en generell beskrivelse av planområdet. Kartlegging av naturtyper er basert på DN-håndbok 13- oppdatert versjon 2007, med 56 prioriterte naturtyper av særlig verdi for biologisk mangfold. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes etter kriterier til A, B og C-verdi, se tabell under. Viktige kriterier ved verdisetting er: Størrelse og velutviklethet. Verdien øker med størrelsen på arealet. Grad av tekniske inngrep (grad av urørthet) Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg (stabil tilstand/stabil påvirkningsgrad over lang tid) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Verdi (DN-håndbøkene) Verdi KU (SVV håndbok 140) Nasjonal-lokal verdiskala Naturforhold A svært viktig Stor verdi Nasjonal verdi Svært viktig natur B viktig Middels stor verdi Regional verdi Viktig natur C lokalt viktig Middels verdi Høy lokal verdi Lokalt viktig natur Ingen verdisetting Liten verdi Ordinær øvrig natur Ingen relevans for fagtemaet Bebygde areal Videre er «Norsk rødliste for arter 2010» (Kålås m. fl. 2010), «Norsk rødliste for naturtyper 2011» (Lindgaard og Henriksen (red.) 2011) og Naturtyper i Norge (Halvorsen m.fl. 2009) viktige støttereferanser ved vurderinger og verdisetting. Verdi-, omfangs- og konsekvensutredning er basert på Statens vegvesen håndbok 140 konsekvensanalyser ; (H140) revidert utgave 2006 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 12

13 og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Rødlistekategorier referert i temarapporten følger siste utgave av norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010). Risikovurderinger for fremmede arter følger «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012» (Gederaas m.fl. 2012). DN-håndbok 11 Viltkartlegging (DN 2000) beskriver metodikk for viltkartleggingen. Viltkartleggingen er en kartlegging av viktige leveområder for viltarter; dvs. for fugl, pattedyr, krypdyr og amfibier, spesielt med fokus på rødlistearter. Viktige funksjonsområder som for eksempel hekke-/yngleområder, nærings- og rasteområder, reirlokaliteter, spillplasser etc. skal registreres, beskrives og verdisettes. Viltområder verdisettes som naturtypelokaliteter med A, B og C-områder, selv om viltkartleggingshåndboken pr i dag ikke opererer med C-verdier. 3.2 Tidligere undersøkelser, datagrunnlag Det er gjennomført naturtypekartlegging og viltkartlegging i Sola kommune (bl.a. Dagestad 2000). Lokalitetene (fig. 7) er ikke beskrevet i egen rapport, men kart og beskrivelse er lagt inn i Naturbase ( Anders Lundberg (2010) har utført en omfattende og grundig registrering av naturtyper og biologisk mangfold i Jærstrendene landskapsvernområde. Dette arbeidet omfatter bl.a. plantefredningsområdet som ligger innenfor lufthavn-området og Solasanden i landskapsvernområdet som ligger rett vest for lufthavna (fig. 11). 3.3 Feltundersøkelser 2014 Asplan Viak kartla naturmiljø innenfor Avinors eiendom på Sola i 2010 (Solvang m.fl. 2011). Feltbefaringen i 2014 omfatter også deler av plan- og influensområdet som ikke ble kartlagt i Kartlegging/befaring ble gjennomført av biolog Oddmund Wold, Asplan Viak 26. og 27 mai og naturforvalter Rune Solvang, Asplan Viak 2. og 3. juli Med hensyn til vegetasjon vil planområdet og influensområdet i hovedsak betraktes som identiske. Tidligere registrerte naturtypelokaliteter ble befart og kvalitetssikret. I tillegg ble det foretatt befaringer i øvrige deler av planområdet (jf. Fig. 4-1, s. 13 i planprogrammet, Sola kommune 2014) samt i noen tilgrensende arealer, naturtypelokaliteter og viltområder. 4 VERDI De viktigste verdiene mht. naturmiljø er knyttet til registrerte naturtypelokaliteter, viltområder og verneområder. Det er betydelig overlapping mellom enkelte naturtypelokaliteter, viltområder og verneområder, noe som understreker verdiene mht. naturmiljø i området. Overlappende områder og lokaliteter er kommentert i tabellene. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 13

14 NOTAT Naturtypelokaliteter og viltområder er nummerert fortløpende, lok. 1, 3 5, 7 13 er naturtypelokaliteter, lok. 2, 6 og er viltområder. Lokalitet 1 6 er beskrevet og verdisatt i Avinor-rapport (BM-rapport) (Solvang m.fl. 2011, beskrivelser av lokalitet 7 20 finnes i Naturbase ( 4.1 Naturtype lokaliteter Lokalitet 1 og 3 5 (se fig. 5) er registrert som naturtypelokaliteter ved Asplan Viaks kartlegging i 2010 (Solvang m.fl. 2011), men er ikke registrert i Naturbase. Kartleggingen er dokumentert med foto. Lokalitet 7 13 (se fig. 7) er registrert i Naturbase ( Verdisetting av de ulike naturtypelokalitetene er vist i tabellen nedenfor. Naturtypelokalitet 1 (sanddyner) er også registrert som viltområde (14) (hare) og som plantevernområde (verneområde, lok. 19). Lokaliteten har fått et betydelig lauvoppslag siden kartleggingen i 2010, men Statens Naturoppsyn har ansvar for skjøtsel i området, og det ble arbeidet med skjøtsel av området under befaringen 26. mai. Naturtypelokalitet 3 (sanddyner) var stort sett som ved kartleggingen i 2010, men hadde noe mer oppslag av sandlupin(/jærlupin, SE). Et lite kratt av platanlønn (SE) ble registrert. Lupiner og platanlønn bør fjernes. Figur 3. Naturtypelokalitet 3, foto mai Det er små endringer fra 2010, men det er noe uønsket oppslag av sandlupin (SE) og forekomst av platanlønn (SE) ble registrert (i bakgrunnen). Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 14

15 Figur 4. Naturtypelokalitet 4, foto mai Det er små endringer siden Naturtypelokalitet 4 (sanddyner) er et område med i underkant av 1 daa åpen sand. Ut fra foto fra 2010 synes det sentrale åpne sand-arealet å ha omtrent samme utbredelse, og lokaliteten for øvrig synes å ha endret seg lite. Naturtypelokalitet 5 (sanddyner) er et lite område med åpen sand helt i kanten av planområdet, tillagt kun lokal verdi. Siden kartleggingen i 2014 har dette området grodd en del igjen, og bør åpnes opp. Det var også dumpet en del sement/steinrester ned på lokaliteten (fra før 2010), og deler av dette ble fjernet ved befaringen i Lokalitet 5 er beklageligvis feil avgrenset i rapporten for Avinor i 2011 (avgrenset ute ved hovedvegen!), men er nå oppdatert i forbindelse med KU-en. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 15

16 Naturtypelokalitet 5, foto juni Lokaliteten er en sandig varm og sørvendt bakke med et potensial for sjeldne varmekjære insekter knyttet til sand. Området bør skjøttes for å hindre ytterligere gjengroing. Lok. Fig. Naturbase ID Lokalitetsnavn Naturtype Verdi nr. Nr Stavanger lufthavn, Sanddyne A plantevernområde. G03 (Overlapper med viltområde 14 og verneområde, lok. 19) Stavanger lufthavn, Sanddyne G03 C lynghei-/sanddynekompleks Stavanger lufthavn, sanddyne I Stavanger lufthavn, sanddyne II 7 4 BN Indre Hafrsfjord (Liten del av lokaliteten overlapper med naturtypelokalitet 8 og viltområde 6 og 16) 8 4 BN Sømmevågen (Overlapper med naturtypelokalitet 8 og Sanddyne G03 Sanddyne G03 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Ålegrassamfunn, dvergålegras B C B A Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 16

17 viltområde 6 og 16) 9 4 BN Sømme: Den gamle Husmorskolen BN Lensmannsgarden på Sola (Overlapper med naturtypelokalitet 10) 11 4 BN Einargarden (Overlapper med naturtypelokalitet 11) 12 4 BN Ølbergskogen (Overlapper i stor grad med viltområde 15) 13 4 BN Solavika (Overlapper med verneområde, lok. 20) Parklandskap, Parker Kalkrike enger Naturbeitemark, vekselfuktig, baserik eng, beitet. Andre viktige forekomster Ålegrassamfunn, vanlig ålegras A A A A A Figur 5. Naturtypelokaliteter ved Stavanger lufthavn etter kartlegging i 2010 (Solvang m.fl. 2011). Lokalitetene er ikke (pr ) lagt inn i naturbase. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 17

18 Figur 6. Naturtypelokalitet 12/viltområde 15 er noe fragmentert i østre del, nærmest golfbanen. Skogen på begge sider av banen er opprinnelig inkludert i naturtypelokaliteten. Naturtypelokalitet 7 og 8 omfatter bl.a. søndre deler av Sømmevågen. Området overlapper også med viltlokalitet 16. Området er et viktig raste- og yngleområde for vann- og våtmarksfugler. I tillegg er det registrert forekomst av rødlistearten dvergålegras (EN) her (Oddane 2011). Lokaliteten er påvirket av utvidelsen av rv. 509 gjennom utfylling av søndre del av vika. I forbindelse med utfyllingen er forekomsten av dvergålegras flyttet. Reguleringsplan for veiutvidelsen er vedtatt tidligere, og dette tiltaket blir dermed ikke vurdert nå. Naturtypelokalitetene 9, 10 og 11 er intakte, men lokalitet 10 er noe redusert pga. veiutvidelsen, og synes å være noe gjengrodd, sannsynligvis pga. opphør av beite. Naturtypelokalitet 12, overlapper i stor grad med viltområde 15. Lokaliteten er intakt, men er påvirket, spesielt gjennom hogst nærmest golfbanen. Skogen er også noe fragmentert i denne delen pga. anlegg av golfbanen (fig.6). Vi har kun befart en liten del av Ølbergskogen og naturtypelokaliteten er av den grunn ikke oppdatert. Ølbergskogen består av furuskog med varierende innslag av løvtrær som bjørk, rogn og ulike vier-arter. I partier er det trolig en del innplantede fremmede arter. Vegetasjonen i de befarte områdene er hovedsakelig fattig med arter som blokkebær, blåbær, tepperot, krypvier, knappsiv, blåtopp, bringebær, sisselrot, legeveronika og mye storbregner blant annet geittelg med flere. I Naturbasen står det at Ølbergskogen er trolig den mest artsrike og mest interessante barskogen i kommunen. Her er et stort mangfold og mange karakteristiske barskogarter. Flere plantesamfunn av typiske barskogsarter har her flotte utforminger. Særlig er mosefloraen svært frodig. Her er store tepper av bjørnemoser, furumose, etasjemose, kystflettemose, fjøremose og ulike torvmoser m.m. Videre påpekes det at lokaliteten er den største furuskogen i kommunen. Ølbergskogen er også et viktig raste- og næringsområde for fugl under trekket, spesielt for spurvefugl. På grunn av den kystnære beliggenheten og at det er mye dyrket mark i regionen raster det mye småfugl i slike skoger under trekket. Det ligger få funn inne i Artsobservasjoner, men den sammenlignbare Grødalandsskogen lenger sør på Jæren er godt undersøkt med funn av mange fuglearter inklusive mange sjeldne arter. Ølbergskogen har også en typisk hekkefuglfauna for slike kystnære bardominerte skoger. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 18

19 Naturtypelokalitet 13, Solavika, er ålegrassamfunn. Lokaliteten overlapper med verneområde, lok. 20. Lokaliteten er ikke nærmere undersøkt i forbindelse med denne befaringen, men antas å være intakt Figur 7. Naturtypelokaliteter ved Stavanger lufthavn, fra Naturbase. De grønne områdene på kartet er tidligere kartlagte naturtypelokaliteter (Dagestad 2006) samt marine naturtyper. Kilde: Naturbase ( 4.2 Viltområder Verdisetting av de ulike viltområdene er vist i tabell nedenfor og vi refererer her til Naturbasen. Viltområdene 6, 14, 16 og 17 er kommentert under naturtypelokalitetene, kap Viltområde 6 og 15 representerer sannsynligvis samme hekkebestand av rødnebbterne, trolig også makrellterne. I følge mannskapene ved lufthavna har antall hekkende par gått sterkt tilbake de siste årene, jfr våre registreringer i år. Kolonien hekker nå mer der den er avmerket i figur 8. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 19

20 Viltområde 18 er trekkvei og beiteområde for rådyr. Lokaliteten er en liten skogbevokst kolle med relativt tett skog. Lokaliteten er ikke verdisatt, men det antas at ut fra beliggenheten er betydningen som trekkvei er liten. (Lokaliteten har antagelig størst betydning som skjul for dyra. Lokaliteten kan antagelig vurderes som å være av lokal verdi, dvs. en C-lokalitet.) Lok. nr. Fig. Nr. Naturbase ID Lokalitetsnavn Naturtype Verdi 2 og 15 5 og 6 5 og 6 - Stavanger lufthavn V1 og Solavika (Naturbasen) 6 og - Sømmevågen/Sjøflyhavna 16 (Overlapper med naturtypelokalitetene 7 og 8, samt viltområde 16) 14 6 BA ,0 Øst for Nordsjøveien (Overlapper med naturtypelokalitet 1 og verneområde, lok. 19) 17 6 BA ,0 Ølbergskogen (Overlapper i stor grad med naturtypelokalitet 12). Yngleområde Næringsrasteområde våtmarksfugl og Viltområde, hare - 1) Yngleområde spurvefugler 2) Leveområde spurvefugler 3) Rådyr beiteområde 18 6 BA ,0 Vaulaberget Beiteområde, trekkvei, rådyr. B A B C Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 20

21 Figur 8. Viltområder ved Stavanger lufthavn etter kartlegging i 2010 (Solvang m.fl. 2011). Lokalitetene er ( ) ikke lagt inn i naturbase. Figur 9. Viltområde 18, Vaulaberget, (se også fig 10) består av kollen i bakgrunnen på venstre bilde. Skogen er relativt tett. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 21

22 Figur 10. Viltområder ved Stavanger lufthavn, fra Naturbase. Kilde: Naturbase ( 4.3 Verneområder Verneområdene vist i fig. 11, lok. 19 og 20, er begge deler av større kompleks, bestående av flere separate verneområder med høy verdi. Lok. Fig. Naturbase ID Lokalitetsnavn Verneform Verdi nr. Nr VV Jærstrendene Plantefredningsområde A (Del av Jærstrendene. Overlapper med naturtypelokalitet 1, viltområde 14) 20 7 VV Jærstrendene Landskapsvernområde B Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 22

23 20 19 Figur 11 Verneområder ved Stavanger lufthavn. Kilde Naturbase. 4.4 Øvrige områder Innenfor lufthavn-området Utover de kartlagte naturtypelokalitetene og viltområdene, er det som nevnt innledningsvis (kap.2.3) i hovedsak relativt trivielle naturtyper/vegetasjonstyper innenfor lufthavn-området, og i hovedsak er det sterkt påvirket og relativt fattig engvegetasjon som dominerer sidearealene. Arealer som forventes å bli berørt av tiltaket er undersøkt spesielt. Det gjelder spesielt areal for forlengelsen av den østlige rullebanen (RWY 18 36), ny parallell rullebane i vest samt arealer for forlengelse av terminal pir sør, trinn 1 og 2 (-3). Det ble ikke dokumentert spesielle naturverdier i disse områdene. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 23

24 Figur 12. Triviell engvegetasjon i areal for forlengelse av den østlige rullebanen (RWY 18-36) mot sør. Vi ser bl.a. rødsvingel og engsyre som dominerende arter, ellers bl.a. knereverumpe, engsoleie, rød jonsokblom, åkersennep, vanlig høymole og stemorsblom Utenfor lufthavn-området Øvrige arealer innenfor planområdet (men utenfor lufthavn-området) er mest dyrket mark. I tillegg er det veier og en del bebygde arealer. Sørvest i planområdet er det en golfbane som omfatter mange små dammer (>10) med noe ulikt artsinventar. Dammene er menneskeskapte og ikke spesielt gamle, men bidrar verdifullt til områdets biologiske mangfold, både for karplanter og insekter. Artsinventarer variere fra mellom dammene, og arter som bred dunkjevle, sverdlilje, sjøsivaks, ub. piggknopp, myksivaks, flaskestarr med flere er registrert. Alle dammene på golf-bane-området er ikke undersøkt nøye, men siden disse dammene er nylig menneskeskapte, det ikke er registrert spesielt biologisk mangfold og det antas at de samme verdiene relativt raskt vil etablere seg i et nytt golfbane-område er ikke noen av dammene kartlagt som naturtypelokaliteter. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 24

25 Eksempler på dammer på golfbane-området. Foto: Rune Solvang. Parti fra Ølbergskogen. Foto: Rune Solvang. 5 OMFANG Utbyggingen ved Stavanger lufthavn, Sola, vil bli gjennomført i flere faser. Her vil spesielt effektene av utbygging fase 2 (fig. 13) ved lufthavna bli vurdert. Statens vegvesens utbygging på nordsiden av lufthavna påvirker flere naturtypelokaliteter ved Sømmevågen, innenfor planområdet, men vurderes ikke som en del av denne utredningen. Selv om Stavanger lufthavn, Sola, er omgitt av relativt mange lokaliteter med verdi for biologisk mangfold, samt at det er registrert flere lokaliteter innenfor selve lufthavn-området, så er det kun et fåtall av disse lokalitetene som synes å bli direkte berørt av tiltaket gjennom arealbeslag. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 25

26 Figur 13. Stavanger lufthavn, Masterplan, fase 2. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 26

27 5.1 Berørte naturtypelokaliteter og viltområder NOTAT Innenfor lufthavna vil sannsynligvis naturtypelokalitet 3 (fig. 3) bli noe berørt i østre del gjennom arealbeslag. Omfanget er usikkert, avhengig av i hvor stor grad det vil være behov for terrenginngrep her ved anlegg av ny rullebane. Lokaliteten har middels verdi, og omfanget mht. tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativt. Viltområde 2/15 (hekkeområde for terner) vil antagelig bli noe berørt ved anlegg av ny taksebane på nordsiden av rullebane Viltområdene har middels til stor verdi, og omfanget mht. tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativt. Da omfanget av inngrepet er usikkert er vurderingene vurdert ut fra føre-var prinsippet. Ny parallell rullebane i vest (fig. 13) vil, utenfor nåværende lufthavnområde, komme svært nær naturtypelokalitet 12/viltområde 17 (Ølbergskogen) se fig. 7 og 10. I følge plantegninger vil ny rullebane inkl. sidearealer kun tangere grensa for naturtypelokaliteten/viltområdet, men det antas at det er risiko for at lokaliteten kan påvirkes både gjennom noe arealbeslag, og for vilt (fugl) gjennom økt støy og aktivitet. Lokaliteten har stor verdi, og omfanget mht. tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativt. Det foreligger forslag på utvidelse av golfbanen som en kompensasjon for tapt areal av eksisterende golfbane. Forslaget innebærer at deler av naturtypelokalitet 12/viltområde 17, Ølbergskogen, nyttes for utvidelse av golfbanen. Mulig utvidelse av golfbanen i dette området skal ikke vurderes her, men det må bemerkes at dette vil være negativt for denne lokaliteten/viltområdet. Ved ev. utbygging bør viktige deler av denne lokaliteten settes igjen. Ny avgrensning av lokaliteten er tatt inn i plankartet. Her er oppdyrkede areal samt utvidelse av golfbanen som har redusert arealet av naturtypelokaliteten og viltområdet tatt inn i kartet. Vilt- og naturtypelokalitetene overlapper i stor grad, og kun avgrensning av naturtypelokaliteten er tatt inn i plankartet. Av hensyn til ev. utvidelse av golfbanen burde hele Ølbergskogen vært kartlagt på nytt for å klargjøre hva som er naturtypelokalitet etter dagens håndbok. Utover dette har Ølbergskogen en landskapsøkologisk verdi som et restareal av skog i et ellers svært oppdyrket landskap. Områdets beliggenhet langs kystlinjen i Rogaland gir også skogen en viktig verdi for trekkende spurvefugler og andre skogtilknyttede arter som raster i området under trekket. Viltområde 18 (Vaulaberget) ligger innenfor et område som er planlagt regulert til lufthavnformål for helikopter (helikopterterminal?). Området vil nå bli regulert til parkering, og lokaliteten anses som tapt. Lokaliteten har middels verdi, og omfanget mht. tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til stort negativt. Viltområde 6/16 (Sømmevågen) vil ikke bli ytterligere påvirket av tiltaket pga. arealbeslag, men økt flytrafikk vil påvirke fuglelivet negativt gjennom økt støy. Vi henviser her til vurderingene for Luftfartstilsynet (Solvang 2014). Det er ikke gjort beregninger av maksstøy (MFNdag) for Sømmevågen, men merbelastningen av økt flytrafikk er vurdert som liten. Øvrige registrerte naturtypelokaliteter og viltområder innenfor eller nær planområdet synes ikke å bli berørt av tiltaket. Verneområdene blir sannsynligvis heller ikke berørt gjennom tiltaket. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 27

28 6 KONSEKVENS Kun lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket kommenteres her Naturtypelokalitet 3 er verdisatt til middels verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativ konsekvens. Viltområde 2/15 har middels til stor verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativ konsekvens. Naturtypelokalitet 12/viltområde 17 (Ølbergskogen) Lokaliteten er verdisatt til stor verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Her er kun tiltakets innvirkning på lokaliteten vurdert, og ev. utvidelse av golfbanen er ikke tatt inn i konsekvensvurderingen. Viltområde 18 (Vaulaberget) er verdisatt til middels verdi, og omfanget vurderes til stort negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Viltområde 6/16 (Sømmevågen) er verdisatt til stor verdi, og omfanget vurderes til liten til middels negativt. Tiltakets virkning på viltområdet vurderes til liten til middels negativ konsekvens. 7 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak i forhold til naturtypelokalitet 12 og viltområdene 6/16, 17 og 18 kan vanskelig gjennomføres. I forhold til naturtypelokalitet 3, som er sanddynevegetasjon, så kan det være en mulighet for å øke arealet av denne naturtypen ved å fortsette å slå kantarealene i de tørre områdene, uten å gjødsle arealene. På lengre sikt er det en mulighet for at røsslyng og andre arter som hører til i denne naturtypen vil etablere seg naturlig og på den måten igjen øke arealet av denne naturtypen. I forhold til terne-kolonien i vest-enden av rullebanen er det gunstig om det fortsatt er åpne sandområder etter eventuell utbygging slik at ternene fortsatt kan hekke i området. 8 FREMMEDE ARTER 8.1 Høyrisikoarter Det er registrert få fremmede skadelige arter i planområdet, men noen med svært høy risiko (Gederaas m.fl. 2012) må nevnes spesielt. Det gjelder sand-/jærlupin (SE), platanlønn (SE), rynkerose (SE) og buskfuru (SE) er fremmede arter som er registrert med spredte forekomster i planområdet. Samtlige arter er lette å gjenkjenne i felt, og kan dermed fjernes av lufthavn-personalet. Sandlupin (SE) og jærlupin (SE) er to nærstående arter med nokså lik økologi. Sannsynligvis er sandlupin den hyppigste arten av disse i sanddynelandskapet ved Stavanger lufthavn. Sand-/jærlupin (SE), forkommer i naturtypelokalitet 3 (se fig. 3 og 5) og i hovedsak i vestlige del av planområdet nær denne lokaliteten. I denne lokaliteten er det også registrert et lite kratt av platanlønn. Rynkerose og buskfuru forekommer spredt i lufthavn-området. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 28

29 8.2 Tiltak mot fremmede arter NOTAT Lupiner har blitt aktivt bekjempet av Statens naturoppsyn i plantefredningsområdet, lok. 19, fig. 11, men bør også bekjempes på samme måte i øvrige områder innenfor lufthavnområdet. Spesielt er dette viktig i arealer som grenser til plantefredningsområdet. Ved mekaniske inngrep som f.eks. graving og flytting av masser, er det viktig at masser fra arealer med lupiner ikke flyttes ut av området. Lupinfrø kan beholde spireevnen i flere tiår. Slike masser bør fortrinnsvis benyttes til fyllmasser som benyttes under bygninger, rullebaner og andre arealer som tildekkes. De andre artene som er nevnt her kan bekjempes mekanisk, ved hogst eller fjernes på andre måter. 9 SAMMENDRAG 9.1 Beskrivelse av influensområdet Stavanger lufthavn ligger i Sola kommune, noen kilometer sørvest for Stavanger sentrum. I vest grenser området mot landskapsvernområdet Solavika med sanddyne-strand. Dette området er en del av Jærstrendene landskapsvernområde. Deler av dette verneområdet ligger innenfor lufthavn-området i form av et etablert plantefredningsområde innenfor lufthavn-området (se kap. 4.3). Noen arealer av det opprinnelige sanddynelandskap er derfor bevart innenfor lufthavn-området. Store deler av lufthavn-området består for øvrig av fyllmasser og planerte løsmasseavsetninger hvor det er etablert et vegetasjonsdekke som slås regelmessig, noe som har gitt en triviell engvegetasjon på store deler av disse arealene. Naturforholdene i de mindre påvirkede områdene omkring lufthavna er preget av oseaniske vegetasjonstyper og arter samt spesielle sanddyne-arter og -samfunn. Berggrunnen i området er i hovedsak diorittisk granittisk gneis og migmatitt. Nord i området er det et par forekomster av marmor. Med unntak av marmorforekomstene vil ikke berggrunnen i området gi spesielt rikt jordsmonn. Løsmassene i lufthavn-området er dominert av vindavsetninger og fyllmasser. Partier med marine strand-avsetninger finnes bl.a. sørøst for lufthavna og ellers finnes spredte forekomster med slike avsetninger. Marine strandavsetninger kan være skjellsandbanker, og kan derfor gi lokalt svært gunstig jordsmonn. Store deler av arealene mellom rullebanene og sidearealene inne i lufthavn-området innehar i hovedsak triviell engvegetasjon med noe varierende fuktighetsforhold. Sandlupin (SE = svært høy risiko, ev. også jærlupin, SE) er registrert flere steder i engvegetasjonen. Disse områdene er slått, og noen arealer er også tidligere beitet. Ut fra forekomster av noe næringskrevende karplanter i området, så antas det at det er et potensial for rødlistede beitemarkssopp i denne engvegetasjonen. Nordøst i lufthavn-området, ved Forsvarets anlegg, er det et lite område med blandingsskog, dominert av furu og bjørk, med innslag av noe gran og div. løvtrær. Størst interesse med hensyn til vegetasjon/flora (og fauna) er knyttet til områder med mer eller mindre opprinnelig vegetasjon typisk for mere stabiliserte sanddyneområder på Jæren og mindre arealer med mere åpne sandarealer som har ustabil drift- og sandstrandvegetasjon. Slike områder finnes det små arealer av i nordøst. I sørvest, mot Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 29

30 Nordsjøveien, er det større arealer med relativt godt utviklet sanddynevegetasjon og høy artsdiversitet. Et område på ca 100 daa er vernet som plantefredningsområde. Her er det funnet flere relativt sjeldne og/eller rødlistede karplanter som marinøkkel, engbakkesøte (NT), engmarihand, strandmarihand, nordsjømarihand/solamarihand (Dactylorhiza majalis ssp.?) og smalmarihand (VU). Den relativt sjeldne rødlistearten toppstarr (VU) er tidligere (2011, fra artskart) funnet i «rensepark» ved rullebane Sand-/jærlupin (SE), buskfuru (SE) og platanlønn (SE) er fremmede arter som er registrert med spredte forekomster i disse områdene. Disse områdene er også potensielle habitater for rødlistede insekter og edderkoppdyr. 9.2 Verdi De viktigste verdiene mht. naturmiljø er knyttet til registrerte naturtypelokaliteter, viltområder og verneområder. Det er betydelig overlapping mellom enkelte naturtypelokaliteter, viltområder og verneområder, noe som understreker verdiene mht. naturmiljø i området. Naturtypelokaliteter og viltområder er nummerert fortløpende, lok. 1, 3 5, 7 13 er naturtypelokaliteter, lok. 2, 6 og er viltområder. Følgende lokaliteter antas å bli berørt av tiltaket: Naturtypelokalitet 3 er verdisatt til middels verdi (C etter DN-håndboka). Viltområde 2/15 har middels til stor verdi (B). Naturtypelokalitet 12/viltområde 17 (Ølbergskogen) er verdisatt til stor verdi (A/B). Viltområde 18 (Vaulaberget) er verdisatt til middels verdi (C). Viltområde 6/16 (Sømmevågen) er verdisatt til stor verdi (A). 9.3 Omfang og konsekvens Kun lokaliteter som antas å bli berørt av tiltaket kommenteres her Naturtypelokalitet 3 er verdisatt til middels verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativ konsekvens. Viltområde 2/15 har middels til stor verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels negativ konsekvens. Naturtypelokalitet 12/viltområde 17 (Ølbergskogen) Lokaliteten er verdisatt til stor verdi, og omfanget vurderes til middels negativt. Avgrensning av lokaliteten er endret pga. utvidelser av golfbanen, noe som har gitt arealbeslag i lokaliteten. Ny avgrensning er vist i plankartet. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Her er kun tiltakets innvirkning på lokaliteten vurdert, og ev. utvidelse av golfbanen er ikke tatt inn i konsekvensvurderingen. Viltområde 18 (Vaulaberget) er verdisatt til middels verdi, og omfanget vurderes til stort negativt. Tiltakets virkning på lokaliteten vurderes til middels til stor negativ konsekvens. Notat: Stavanger lufthavn Sola, Kommunedelplan. Konsekvensvurdering naturmiljø Side 30