RV 509 TERMINALTANGENTEN: KONSEKVENSER NATURMILJØ VED SØMMEVÅGEN

Transkript

1 Forfattere: Asbjørn Bergheim og Gunnar Henriksen RV 509 TERMINALTANGENTEN: KONSEKVENSER NATURMILJØ VED SØMMEVÅGEN Arbeidsnotat RF 2005 / 145 Revisjon nr: 00 Dato: Prosjekt nummer: Prosjektets tittel: Sømmevågen Prosjektleder: Asbjørn Bergheim Oppdragsgiver(e): Statens vegvesen Forskningsprogram: Gradering: Konfidensiell ( /rf-akvamiljo Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001

2 RV509 - Terminaltangenten Forord Statens Vegvesen ved landskapsarkitekt Marianne Berge har gitt Rogalandsforskning i oppdrag å foreta en vurdering av konsekvensene av den planlagte veiutvidelsen for naturmiljøet i Sømmevågen. Den eksisterende Rv 509 skal utvides fra to- til fire-feltsvei fra Sola Flyplass i sør til Hålandskrossen. Samtaler med Stig Jone Nevland, driftssjef ved Stavanger lufthavn, og med Kristian Aas, Avinor, har vært avgjørende for kartlegging av fugleforekomstene som problem for flytrafikken. Registrering av kollisjoner mellom fly og fugl siden 1. jan er vedlagt rapporten. Bjørn Alsaker, Statens vegvesen, har bidratt med nyttig informasjon om planene for veitraséen i Sømmevågen. Vi takker Statens Vegvesen ved Marianne Berge for oppdraget. Nøkkelord: Terminaltangenten, Sømmevågen, fugl, flytrafikk Stavanger, Asbjørn Bergheim Prosjektleder Troels G. Jacobsen RF-Akvamiljø

3 RV509 - Terminaltangenten Innhold 1 SAMMENDRAG SØMMEVÅGEN Terminaltangenten Naturtyper Fugleforekomster KONFLIKT FUGL FLYTRAFIKK VURDERING REFERANSER Skriftlige kilder Muntlige kilder... 10

4 1 Sammendrag Sømmevågen er rangert som et spesielt viktig område som beiteplass for andefugl og har også funksjon som raste- og yngleområde for annen sjøfugl. Forekomstene av sjøfugl i vågen reperesenterer imidlertid et alvorlig problem for flytrafikken på Sola, spesielt er risikoen for kollisjoner med flokker av fugl som holder til i vågen tilstede. En vurdering av effekter av utvidelse av veitraséen forbi Sømmevågen inkluderer ikke bare forventet påvirkning av naturmiljøet for fugl, men også videre konsekvenser for problematikken fugl fly. En slik utvidelse av veien i nåværende nivå vil kunne berøre strandsona innerst i Sømmevågen som er kartlagt som lokalt viktig naturtype og en viktig biotop for fugl. Imidlertid er det mest aktuelt at veien vil bli lagt i kulvert under rullebanen da Avinor planlegger utvidelse av flyplassen nordover og mudring av Sømmevågen. Flokkene med fugl i vågen representerer i dag betydelige problemer for flytrafikken på Sola. Med henblikk på fuglelivet i vågen vil konsekvensene av den planlagte veiutvidelsen bli helt underordnet virkningene av den planlagte utvidelsen av flyplassen. 2 Sømmevågen Sømmevågen er den sydligste delen av Hafrsfjord (Figur 2.1) og grenser mot Rv 504 og den nord sydgående rullebana på Stavanger lufthavn. Figur 2.1. Veitrasé ved Sømmevågen (oransje strek). Rød strek er terminaltangenten videre mot Kvernevika og E-39. (Kart fra Statens vegvesen).

5 Totallengda på vågen øst vest er ca. 300 m, men vågen er delt i to bassenger av en m brei forlengelse av rullebana. Vågen er langgrunn med mudderbotn. Figur 2.2. Sømmevågen er en grunn våg med mudderbunn. Bilde er tatt ved lavvann 7. juli Foto: Anne-Trine Benjaminsen. Til tross for liten tidevannsforskjell i området (< 0,5 m), er m av botnen utover fra strandlinja tørrlagt ved lavvann (Figur 2.2). Ved befaring 7. juli 2005 viste vågen tegn på en viss forurensningspåvirkning med begroing av trådalger og tydelig lukt av hydrogensulfid ved lavvann. 2.1 Terminaltangenten Den berørte veitraséen langs vågen er ca. 450 m lang (Figur 2.1, 2.3). En utvidelse av veibana i nåværende nivå til fire felt vil ikke medføre at strandsona i vågen blir påvirket da utvidelsen vil bli foretatt sørover (Bjørn Alsaker, pers. medd.). Det er imidlertid mer sannsynlig at Stavanger lufthavn vil gjennomføre forlengelse av rullebana nordover med påfølgende mudring av Sømmevågen (Stig Jone Nevland, Bjørn Alsaker, pers. medd.). I så fall vil veitraséen måtte legges i kulvert under rullebana. De foreliggende planene tyder altså på at utvidelsen av Rv 509 ikke vil påvirke Sømmevågen fysisk. Traséen videre mot Kvernevika og E-39 er tidligere konsekvensvurdert av Henriksen og Dahle (2004).

6 Figur 2.3. Vegtraséen langs Sømmevågen er ca. 450 meter lang. Foto: Anne-Trine Benjaminsen. 2.2 Naturtyper Strandeng og strandsump betegnes som viktig naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Strandenger er slake løsmassestrender med engvegetasjon av salttolerante grasarter og urter, med regelmessige oversvømminger av sjøvann. Mange strandenger ble tidligere beitet eller slått. Strandsumper kan ligge lenger ut enn strandenga eller inne i brakkvannsviker og domineres som oftest av bestander av enkeltarter. Utenfor strandenga og strandsumpen kan det være undervannseng. Ofte fokuseres det på spesielle utforminger av naturtypen i forbindelse med naturtype registreringer, og spesielt på grunn av sin funksjon for ulike fuglearter vil vi gi Sømmevågen lokal verdi (figur 2.4). Sømmevågen var tidligere foreslått i våtmarksplanen for Rogaland, men trukket tilbake på grunn av forslag om utvidelse av rullebanen (Kjell Ove Hauge, pers. medd.).

7 Figur 2.4. Sømmevågen betegnes som en lokalt viktig naturtype. Foto: Anne-Trine Benjaminsen. 2.3 Fugleforekomster I følge Direktoratet for naturforvaltning har Sømmevågen høy verdi som biotop (funksjonsområde) for fugl ( Funksjonene er i hovedsak knyttet til lokalitetens betydning som beiteområde for andefugler og raste- og yngleområde for ande-, vade-, måke- og alkefugler (figur 2.5). I en skala fra 1 (lavest) til 5 (høyest), som angir et områdes relative betydning for den aktuelle artens funksjon (Direktoratet for naturforvaltning 1996), er Sømmevågen gitt vekttall 4. Miljøet i Sømmevågen er sterkt påvirket av støy fra den intense flytrafikken ved sin nærhet til den nord - sydlige rullebana. Forekomster av fugl i nærheten av rullebana blir kontinuerlig overvåket og det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen for kollisjoner (se neste avsnitt). Miljøet er også betydelig påvirket av trafikken på Rv 509.

8 Figur 2.5. Sømmevågen har viktige funksjoner for ender, vade- og måkefugler. Foto: Anne-Trine Benjaminsen. 3 Konflikt fugl flytrafikk Problemene med fugler for flytrafikken på Sola rangeres som det alvorligste blant samtlige flyplasser i Norge (Stig Jone Nevland, pers. medd.). I følge Nevland (pers. medd.) representerer fugleflokkene i Sømmevågen, og da særlig forekomstene i det østlige bassenget, den største risikoen for kollisjoner med fly. For å redusere risikoen for kollisjoner mellom fugl og fly er det avsatt til sammen tre årsverk for oppgaven med å jage fugl, klippe gress langs rullebanene for å hindre fugl i å gå til hekking (Figur 2.6) i tillegg til avliving av fugl i situasjoner som oppfattes som kritiske. Foto: Carl-Erik Eriksson

9 Gjennom flere år er det utført systematisk registrering av kollisjoner mellom fugl og fly ved flyplassen (Kristian Aas og Stig Jone Nevland, pers. medd.). Årlig antall antatte kollisjoner basert på funn av fuglerester på flyplassen har vært mellom 13 og 27 siden år Av det totale antall kollisjoner de siste fem årene utgjør vadefugl 37 %, måker og terner 33 % og spurvefugler og tårnseilere 17 %. Det fremgår at det er særlig silde- og hettemåke som representerer kollisjoner med flere individer (flokker), mens duer, svaler, tjeld, sandlo, heilo m. fl. er mer representert ved kollisjoner med enkeltfugl. Kollisjoner mellom rovfugl/ugler og fly utgjør 7 individer (7 %). Blant disse forekommer det 2 vandrefalker og 1 hønsehauk. Begge disse artene har status som sårbare (V) og er oppført i den nasjonale lista over truede og sårbare arter i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). 4 Vurdering De foreliggende planene tyder på at det er den planlagte utfylling av Sømmevågen i forbindelse med forlengelse av den nord sydlige rullebana som representerer den største negative konsekvensen for fuglelivet i søndre del av Hafrsfjord. En mudring av vågen vil redusere eller eliminere Sømmevågens betydning som fuglebiotop. Det vil også kunne redusere hele Hafrsfjord - bassengets betydning for fuglelivet. Dersom en utvidet vei legges i kulvert under rullebana, vil dette i seg selv ikke få noen betydning for fuglelivet. Hvis rullebana ikke forlenges og veien blir utvidet i sitt nåværende nivå, vil utvidelsen i følge opplysninger fra Statens vegvesen skje sørover (Bjørn Alsaker, pers. medd.). Traséen vil således ikke berøre strandsona i Sømmevågen. Ved dette alternativet vil fuglelivet i området bli påvirket ut over dagens nivå kun i anleggsperioden. I driftsperioden vil tiltaket ikke påvirke fuglebiotopen. Omfanget av tiltaket anses derfor som lite og konsekvensen ihht metoden beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995) som ubetydelig/ingen. Av hensyn til flysikkerheten, anbefales det at ved evt. utbygging av vei ved Sømmevågen eller forlengelse av rullebana nordover, at forholdene i vågen gjøres mindre attraktive for fugl, enten ved forbygging av strandsona eller utfylling av gruntområdene.

10 5 REFERANSER 5.1 Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok nr Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok nr Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Den nasjonale liste over truede- og sårbare arter i Norge. DN-rapport Henriksen, G. og Dahle, S. E RV 509 Terminaltangenten Risavika. Konsekvenser for jord- og skogressurser, løsmasser, vannressurser, plante- og dyreliv og arealer for friluftsliv og rekreasjon - delutredning til konsekvensutredning. Origo miljø a.s. Rapport. Statens vegvesen Konsekvensutredninger. Metoder for fastsetting av ikkeprisgitte konsekvenser. Håndbok Muntlige kilder Kjell Ove Hauge, Rogaland fylkeskommune Anders Brå, Viltforvalter, Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen Stig Jone Nevland, driftssjef ved Stavanger lufthavn Kristian Aas, Avinor Bjørn Alsaker, Statens vegvesen