Forslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018

Transkript

1 SAMFUNNSUTVIKLING - Klima og energiplan 2018 Arendal kommune 2018 Forslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018 GRØNN STRATEGI ARENDAL KOMMUNE Januar

2 Innhold: Forord Grønn strategi for Arendal Rammer og forutsetninger Utfordringer utenfor kommunens mandat Kommuneplanen legger føringer for klimaplanen Gjennomføring og økonomi Arendal skal redusere klimagassutslipp Viktige definisjoner Dette har skjedd siden forrige klima-handlingsplan Det grønne skiftet i Arendal Mål om å være en 1,5-graders by i På vei mot 2050 byen tar utfordringen Bredt samarbeid med andre aktører Grønt næringsliv ref. Næringspolitisk HAndlingsplan Mål Status Landbruk Transport og mobilitet Mål Status og utfordringer Strategier Virkemidler Energi i bygg Mål Status og utfordringer Helhetlig planlegging gir mer klimavennlige bygg Strategier Virkemidler Forbruksmønster, avfall og ressurser Mål Status og utfordringer Strategier Virkemidler Referanser og lenker Referanser Lenker Ordliste: Vedlegg 1: Oppsummering av tiltak Vedlegg 2: Solbyen Arendal, Kunnskapsnotat fra ZERO

3 FORORD Vår tids største utfordring er meneskeskapte klimaendringer. For å løse klimaproblemet kreves det innsats både fra hver enkelt av oss, næringslivet og det offentlige. Bærekraftig vekst i byene er en forutsetning for å nå Norges klimamål. Visjonen er at Arendal skal være en nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent klima- og miljøby som andre kommuner ser opp til og lærer av. Arendal setter seg mål om at vi i 2040 skal ha nådd målet om at innbyggerne i Arendal bare bidrar med et klimagassutslipp som kloden kan tåle - 1 tonn utslipp av klimagasser pr innbygger. Grønn byutvikling er nøkkelen til en bærekraftig by. Arendal må samarbeide tett og godt med nabokommunene om areal- og transportplaner. Snu transporthierarkiet i alle utbyggingssaker og som premiss for plansaker, slik at framkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport prioriteres foran bil. Bygningsmassen står for en vesentlig del av energiforbruket i byen. Arendal kommune vil, blant annet gjennom behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven, jobbe for økt bruk av bærekraftige, arealeffektive løsninger som passivhus, plusshus, grønne tak, klimavennlige ventilasjonsanlegg og bruk av solenergi. Kommunen har et særskilt ansvar for å bidra til at den offentlige bygningsmassen er mest mulig miljøvennlig. Å bruke bil skal ikke være en forutsetning for å leve et godt liv i Arendal. Fotgjengere, syklister, og buss skal ha prioritet fremfor privatbilen. Eksisterende og nye gangveier og stier skal derfor sikres gjennom behandlingen av saker etter plan- og bygningsloven, og etter annet lovverk der dette er hensiktsmessig og mulig. Biltrafikk står for en stor del av den lokale og globale forurensningen. Vi må stimulere til at bilparken blir mer miljøvennlig. De økonomiske fordelene som kommunen rår over for el-biler, hydrogenbiler og andre nullutslippsbiler, bør i hovedsak videreføres. Sykkel er et miljøvennlig og helsefremmende alternativ til bil. Arendal kommune vil jobbe for raskere utbygging av gang- og sykkelveier i kommunen. Det er et mål å øke sykkelandelen fra 4 % til 8 % innen Vi vil benytte nasjonale støtteordninger og samarbeid med Sykkelbyen Arendal og andre aktuelle partnere til dette arbeidet. Kommunen stiller krav om klima- og miljøhensyn i anbudsprosesser, og vektlegger innovasjon. Vi ønsker å forbedre kommunens anbuds- og innkjøpskompetanse ytterligere gjennom innkjøpssamarbeidet OFA, og arbeide for bedre kvalitetskontroll og oppfølging av kontrakter. Vi vil bruke miljøkrav ved kvalifisering og som tildelingskriterium, ikke bare ved vekting av anbud. Livssykluskostnader der drift og avhending regnes med skal inngå i kravene der dette er mulig. Veksten skjer i byene. Derfor er det også i byene vi må løse klimaproblemene. Arendal januar

4 1. GRØNN STRATEGI FOR ARENDAL Visjon «Arendal skal være en nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent klima- og miljøby, og en læringspartner for andre kommuner.» Arendal skal være en aktiv medspiller for å virkeliggjøre FNs bærekraftsmål. Global oppvarming er vår tids største miljøutfordring. Under FNs Klimatoppmøte i Paris i desember 2015 vedtok landene at den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 C over førindustrielt nivå, og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 C. Forskerne i FNs Klimapanel viser til at to graders økning i jordens middeltemperatur er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Arendal kommune har siden 2008 vært ledende i landet når det gjelder å feie for egen dør i klimasammenheng. Kommunens drift er klimanøytral i henhold til FNs definisjon og utslippene er redusert med 80 % i perioden Det skal nå vedtas en ny Klima- og energiplan hvor det foreslås at Arendal skal innta en tilsvarende posisjon når det gjelder klimagassutslipp for alle virksomheter i kommunen. Arbeidet med reduksjon av utslippene fra kommunens drift fortsetter som før. Målene som settes skal til enhver tid være i tråd med klimaavtalen fra Paris om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader, og være på linje med de mest ambisiøse byene i Europa med under innbyggere. Det at flere velger å bo i by, er en del av løsningene på klimautfordringene. For å få ned utslippene bør vi blant annet bygge høyere, tettere og grønnere. Vi bør legge til rette for redusert transportbehov og langt mer bruk av kollektive løsninger, sykkel og gange. Det bør videre skje en rask overgang til utslippsfri transport. Slik får vi redusert klimagassutslipp, bedre luftkvalitet og mer miljøvennlig transport. Effektiv energi- og arealbruk og gode samferdselsløsninger gir en bærekraftig by for framtiden. Denne planen har derfor klimamål for hele Arendalssamfunnet. Arendal ønsker å vise vei mot en bærekraftig klode, og målet er at innbyggerne i Arendal skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale. I 2050 er målet at Norge skal være et lavutslippssamfunn. I følge Miljødirektoratet skal vi da ha redusert utslippene med 80 til 90 % fra dagens nivå. For at vi skal komme dit må vi gjennom store omlegginger i transportsystem, i industri og energiforsyning, bygg og avfallshåndtering. En stor andel av utslippsreduksjonen skal tas av kommunene og kommunenes innbyggere. Arendal setter seg mål om at vi i 2040 skal ha nådd målet om at innbyggerne i Arendal bare bidrar med et klimagassutslipp som kloden kan tåle - 1 tonn utslipp av klimagasser pr innbygger. Fornybar energi, ressurseffektivitet og sirkulær økonomi skal bidra til at byen kan vokse uten at klimafotavtrykket øker tilsvarende. Arendal kommune skal være en foregangskommune innen klima, miljø og bærekraftig utvikling. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal være lett å leve miljø- og klimavennlig i Arendal. Målene som settes må være økonomisk lønnsomme i et bærekraftperspektiv, og livsløpsanalyser (LCA) legges til grunn når tiltak skal utredes. Samtidig skal en så offensiv klimapolitikk gjennomføres på en måte som næringsliv og innbyggerne har nytte av og kan være stolte av. Norsk økonomi skal gjennom et grønt skifte. Arendal vil tjene på å ligge i front og være byen som er først ute med fremtidens løsninger. Arendal kommune sin rolle er som kommunal myndighet, tilrettelegger og pådriver og et godt forbilde som en grønn virksomhet. Klima- og energiplanen viser den tydelige ambisjonen Arendal har for å redusere bidraget til klimagassutslipp. Klimagassutslipp er knyttet til direkte og indirekte utslipp. Direkte utslipp kan knyttes direkte til en aktivitet. Et eksempel er bilkjøring, hvor det slippes ut CO2 fra eksosrøret fordi bensinen forbrennes i motoren. Indirekte utslipp skjer ikke i selve aktiviteten, men i produksjonen av varen eller tjenesten. Et kjøttmåltid, en ny skjorte eller en ny pc gir ikke direkte klimagassutslipp, men produksjonen har medført forbruk av energi og utslipp av klimagasser. Klima- og energiplanen vektlegger de direkte utslippene i Arendal fordi det er de utslippene kommunen har størst mulighet til å påvirke på kort sikt. Målene refererer til disse. Indirekte utslipp eller klimafotavtrykk for innbyggerne blir i liten grad diskutert. 3

5 Klima- og energiplanen er en plan for hele Arendalssamfunnet, som viser hvordan byen kan nå målet om 1 tonn utslipp av klimagasser pr innbygger i Planen bygger på Kommuneplanen vedtatt i 2011 og det pågående arbeidet med ny Kommuneplanens arealdel Klima- og energiplanen inneholder konkrete mål og tiltak som skal gjennomføres i kommunens drift, og mål og tiltak som skal gjennomføres for hele Arendalssamfunnet. Figur 1. Utslipp klimagasser i Norge 2015 og 2050 Kilde: Miljødirektoratet 2016 Forslag til mål, metode, sektorinndeling Målet er 1 tonn CO2-utslipp per innbygger i Beregnet befolkning i 2040 er ca , tonn CO2-utslipp totalt blir da ca Utslippsreduksjoner i Parisavtalen referer til er det nærmeste referansepunktet vi har for vår klimastatistikk. Fra 1991-tall beregnes en reduksjon i utslipp totalt på 76 % i Fra 1991-tall beregnes en reduksjon pr innbygger på 83 % i I 1991 var utslippene i Arendal tonn og folkemengden (1. jan 1992). Prognose for befolkningsutvikling er tatt fra gjennomsnitt for Norge fra SSB. Totalt tonn CO2 viser mål og forventet utslipp i Arendal, fra befolkning og alle typer virksomhet og næringsliv. Målene i tabellen nedenfor gjelder alle klimagasser omregnet til CO2 ekvivalenter. 4

6 Utslippsmål Arendal, totalt og per innbygger tonn CO2 ekvivalenter Folketall Totalt tonn CO Tonn CO2 per innbygger 5,95 3,3 3 2,7 2 1 Reduksjon ift 1991 totalt 32 % 38 % 43 % 56 % 76 % Reduksjon per innbygger ift % 50% 55% 66 % 83 % Metode Utslipp fra elektrisitetsforbruk, bortsett fra direkte utslipp fra energiproduksjon er ikke tatt med. Arendal kommune kjøper strøm med fornybar opprinnelsesgaranti. Utvikling av sektormål med konkrete tiltak For å gjøre målene konkrete og mulig å følge opp, utarbeides utslippsmål per sektor. Forslag til sektorinndeling Utslipp fra sektorene må være så enkle som mulig å måle fra tilgjengelig statistikk. Følgende sektorer er valgt. Transport Avløp og avfall inkl. deponigass Bygg oppvarming næring/privat Jordbruk Industri/Fjernvarme Det lages utslippsmål og konkrete handlingsplaner for hver sektor, som samordnes med resten av planleggingssystemet (areal og transportplanlegging) og med fokus på kost/nytte. For å beregne klimagassutslippene innenfor Agders grenser, har vi benyttet GPC-metoden. (Global Protocol for Communities/Cities) Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Data er hentet fra på Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Miljødirektoratet sin nyeste kommunefordelte statistikk, Figuren under viser fordelingen av klimagassutslipp per kategori (2015). På dette grunnlaget er det gjort vurderinger av hvilke områder det skal fokuseres på de kommende årene for å nå målet om 1 tonn CO2-ekvivalenter pr innbygger i Arendal i Utslipp fra strømforbruk satt lik 0. 2 Historiske tall 3 Historiske tall 4 Gjennomsnitt befolkningsvekst Norge MMMM

7 Figur 2. Fordeling av klimagassutslipp i Arendal i 2015 fordelt på sektor Kilde: SSB, Miljødirektoratet, CO2focus Tonn CO Vi ser av figuren at kategorien med størst utslipp er transport med 60 %. Reisevaneundersøkelser fra 2009 og 2014 viser at innbyggernes reisevaner endres lite i Arendalsregionen. Det er ingen tendenser til at klimavennlige transportmåter er i frammarsj, men kjøretøyene har blitt mindre forurensende. Reisevaneundersøkelsene, sist fra 2013/2014, viser fortsatt at bilen dominerer. Kollektivandelen er svært lav og dette gjelder også andelen som bruker sykkel. Målet er økt andel kollektiv og sykkel Rammer og forutsetninger Befolkningsvekst Prognosene for Arendal viser over innbyggere i 2030 og over i Vi må håndtere veksten uten økende energibehov og med redusert påvirkning på klima og miljø. Hensynet til reduksjon av klimagassutslipp og vern av biologisk mangfold skal ligge til grunn for videre utvikling av byen. Klimanøytralitet Arendal fortsetter med klimanøytral kommunal drift som vedtatt i 2008 etter godkjent metode fra FN. Dette innebærer kjøp av klimakvoter for restutslippene. Arendal vedtar mål om å bli klimanøytral i 2050 for all virksomhet i kommunen. Det vil si at det skal være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i hele kommunen. Det kjøpes ikke klimakvoter for restutslippene. For å oppnå gode og varige resultater vil vi lære av andre, og utvikle gode løsninger ved å samarbeide regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nasjonale mål: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 og klimanøytralt i 2030 Norge skal på vilkår ha 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990 Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal ha reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene 6

8 Norges første klimalov: 1. januar 2018 trer Norges første klimalov i kraft. Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i Loven gjelder for de utslipp og opptak av klimagasser som omfattes av Norges første nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i arbeidet Utfordringer utenfor kommunens mandat Klimautfordringen for norsk samferdsel kan litt forenklet summeres opp i tre hovedpunkter: Personbilene Flyreisene Godstransporten på vei og sjø Klimatiltak som monner er tiltak som, direkte eller indirekte, drastisk reduserer klimagassutslippene fra en eller flere av disse utslippskildene. Jernbane er en energieffektiv transportform, elektriske tog har eksempelvis ikke direkte utslipp av klimagasser. En hurtig togforbindelse mellom Arendal og Oslo kan redusere antall flyreiser betydelig. Elektrifisering av veitransport og transport på sjø, bruk av biodrivstoff, biogass, hydrogen og hybridteknologi har alle et stort klimareduksjonspotensial. Bruk av avgifter har stor betydning for hvilke valg innbyggerne gjør, eksempelvis er det stor økning i elbilsalget i Arendal. Transportbehovet påvirkes av samspillet mellom flere kommuner. Mange ulike forhold har betydning, herunder lokalisering av boliger, serviceinstitusjoner, arbeidsplasser og butikktilbud, i og mellom kommunene i en region. Det er viktig at kommunen samarbeider med nabokommuner, på regionalt nivå, særlig med fylkeskommunen som regional planmyndighet, og med statlige aktører som Statens veivesen, Avinor, Jernbaneverket og Kystverket for å redusere utslipp. 7

9 1.3. Kommuneplanen legger føringer for klimaplanen Arendal bystyre har gjennom Planstrategien vedtatt at hele kommuneplanen skal revideres, både samfunnsdelen og arealdelen Kommuneplanens samfunnsdel, ble vedtatt av bystyret 16. juni Visjonen er en Varm, stolt og utadvendt by. Revisjon av arealdelen er under arbeid. Arendal vil møte utfordringene med å utvikle en mer kompakt og velfungerende by hvor innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Kommuneplanen legger føringer for klimaarbeidet i Arendal. Arealplanlegging som bidrar til redusert transportbehov Skape et effektivt kommunikasjonsnett og gode kollektivløsninger Prioritere gode løsninger for gang- og sykkeltrafikk Gjennomføring og økonomi Planen er utarbeidet av klima- og miljørådgiver i samarbeid med en rekke aktører i og utenfor kommunen. Stab Samfunnsutvikling v/klima- og miljørådgiver skal koordinere gjennomføringen av planen som omhandler hele kommunen. Tiltak og aktiviteter skal vurderes årlig, og sees i sammenheng med kommunens budsjettprosesser. Arendals visjon sammen med etablering og gjennomføring av ambisiøse mål, vil sette byen i en unik posisjon til å finansiere pilotprosjekter. Det bør settes av interne ressurser i kommunen til arbeidet med klimafinansiering Arendal skal redusere klimagassutslipp Grønn strategi for Arendal beskriver hvordan kommunen skal redusere utslipp av klimagasser og effektivisere energibruk. Tema relatert til miljø, luftkvalitet og støy utredes i Kommuneplanens arealdel, som skal rulleres i løpet av Planen vil definere hvordan Arendal skal bli en mer kompakt by gjennom blant annet fortetting i sentrum og i bydelssentra. Her defineres også løsninger for infrastrukturen. Arealdelen består av juridisk bindende plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Planen vil blant annet se på gjeldende parkeringsbestemmelser. I tillegg er det en rekke andre planer og prosesser som legger føringer for arbeidet med å redusere klimagassutslipp og tilpasse Arendal til klimaendringer. De viktigste er: Strategi for by og bydelsutvikling - Byplan 2023, et grunnlag for kommuneplanens arealdel. Planprogram for samordnet areal- og transportplan for Arendalsregionen Regionplan Agder 2020 Klimaveikart Agder Kommunedelplan for sykkel Viktige definisjoner Arendal kommunes drift skal være klimanøytral betyr: Arendal kommune fortsetter med klimanøytral drift etter godkjent metode fra FN. Dette innebærer kjøp av klimakvoter for restutslippene Arendal skal være klimanøytral betyr: Det skal være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i hele kommunen. Det kjøpes ikke klimakvoter. Arendal skal følge FNs/Norges definisjon. Arendal skal ha utslippsmål om 1 tonn pr innbygger i 2040 betyr: For å nå målet om godt under 2 C over førindustrielt nivå, og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 C vedtatt på FNs Klimatoppmøte i Paris i desember 2015, må Arendal være en aktiv aktør i det grønne skiftet. Innbyggerne og virksomheter i Arendal skal ha et så lite klimafotavtrykk at Arendal som by ikke overstiger sitt klimabudsjett på 1 tonn utslipp pr innbygger. 8

10 2. DETTE HAR SKJEDD SIDEN FORRIGE KLIMA- HANDLINGSPLAN Gjeldende klima- og energihandlingsplan ble utarbeidet og vedtatt i 2007 og Klimahandlingsplanen ble vedtatt i Her følger en kort oppsummering av det som har skjedd siden forrige plan. Mer fullstendig liste over tiltak og resultat er lagt i Vedlegg 1. Arendal kommune har jobbet langsiktig og målrettet med å redusere klimautslippene fra egen drift siden Det har vært viktig for kommunen å feie for egen dør, og ta viktige grep for å redusere sine egne utslipp når vi samtidig har invitert f. eks næringslivet til å gjøre det samme. Byens stilling som både nasjonal og internasjonal klimaby er befestet i mange sammenhenger: Norges første klimanøytrale kommune Etablert GRID Arendal og FN byen Etablert Klimapartnernettverket Finaleplass i konkurransen Earth Hour City Challenge 2013 Spydspisskommune i Zeros prosjekt «Fra klimaplan til klimahandling på vei mot nullutslippskommunen» En av 30 pilotbyer globalt i ICLEIs test av klimaregnskap for byer 2013 Utfasing av all oljefyring i 2015 Redusert utslipp CO2 med 80 % Målet er 90 %. Arrangør av nasjonale klimakonferanser Verdens første kommune som knytter seg til FNs Climate Neutral Now initiativ Arendal har inngått sykkelbyavtale. Mange reguleringsplaner for sykkeltiltak er under arbeid, og vil på sikt gi et samlet og godt tilbud. Kommunen gjennomfører kampanjer for å få flere på sykkel, og søker og får tildelt nasjonale midler til sykkeltiltak. Landstrøm Eydehavn. Arendal havn har fått landets mest avanserte landstrømanlegg. ENOVA har gitt 15,4 millioner i støtte til å sikre miljøvennlig strøm til drift av skip som kommer til Eydehavn. Oljefri i Alle kommunal bygg har faset ut oppvarming med olje. Energiovervåkingssystem i kommunale bygg. Redusert strømforbruk med 15 % siden Mål om 20% reduksjon i Nybygg. Mål om at nybygg i kommunal regi skal ha energiforbruk på 10 % under det til enhver tid gjeldende regelverk. 9

11 3. DET GRØNNE SKIFTET I ARENDAL 3.1. Mål om å være en 1,5-graders by i 2040 Målet om å være en 1,5-graders by i 2040 kan nås etter følgende plan: 2020: Arendal skal snu trenden, og redusere de direkte klimagassutslippene med 38 prosent i forhold til : Arendal skal være fossilfri, dette betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass i Arendal. 2040: Arendal skal være en 1,5-graders by. Målet er at innbyggerne og virksomhetene skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale, slik at Arendal som by ikke overstiger sin klimakvote på 1 tonn utslipp pr innbygger. Delmål: Arendal skal være fossilfri i 2030 For å oppnå et fossfritt Arendal skal det arbeides med fossilfri transport, fossilfri havn og fossilfri oppvarming. Fossilfri transport Dette er mulig gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Det skal være god og fossilfri kollektivtransport for alle, både busser og ferjer. Det er mål om fossilfri varedistribusjon og fossilfrie arbeidsmaskiner, og en arealplanlegging som reduserer transportbehovet. Fossilfri havn Arendal fikk sitt landstrømanlegg i 2017, og nytt EU- regelverk pålegger alle større havner landstrøm innen Norsk skipsfart er i full gang med å utvikle og bygge grønne skip. Mulighetene er derfor store for å lykkes. Fossilfri oppvarming I 2020 skal det være forbudt å bruke fossil olje til oppvarming. Her fins det mange gode alternativer, både for de som har større anlegg med vannbårne system som kan erstattes med større pelletsfyr, vann-vann varmepumpe eller bioolje, eller små enkeltstående ovner som kan erstattes med en pelletsovn, en enkel varmepumpe eller bruk av bioolje. Ofte vil en oppgradering av de gamle utdaterte oljeanleggene føre til lavere oppvarmingskostnader. Fram mot 2020 Reduksjonen fram til 2020 skal gjennomføres ved utfasing av oljefyrt oppvarming, teknologisk utvikling som gir lavere utslipp fra transport, samt effekter av bedre kollektivtilbud, økt andel sykkel og gange. Det vil bli krevende å redusere direkte klimagassutslipp med 38 prosent frem mot 2020, blant annet vil det kreve ekstra økonomiske ressurser for å få fortgang i arbeidet med utfasing av fossile løsninger og innføring av ny teknologi. Det vil også være behov for styrket innsats for å oppnå endrede mobilitetsvaner og økt bruk av sykkel og gange. Målrettede avgifter og restriksjoner mot forurensende trafikk vil kunne trekke utslippene ytterligere ned, eksempelvis tidsdifferensierte trafikantbetaling. Areal og Transportplan-arbeidet vil i løpet av 2018 ha beregnet klimaeffekten av de ulike trafikkmodellene i Arendalsregionen. Reisevanene og bilparken i Arendal er i endring. Elbilrevolusjonen i Norge er i gang, og hydrogenkjøretøy vil komme. Det er satsing på tilrettelegging for sykkel. Nye løsninger for deling av bil vil etablere seg. Kommunen vil arbeide for å få et fossilfritt sentrum med fossilfri kollektivtransport og varelevering. Utfasing av fossile energikilder vil være nødvendig for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Tilgang til alternative bærekraftige drivstoff, el og hydrogen, samt insitamenter som sikrer en tilstrekkelig langsiktig forutsigbarhet for valg av kjøretøy, er nødvendig for å kunne få en omlegging og vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra transportsektoren. 10

12 Ny teknologi er en nøkkel til å realisere det grønne skiftet. Produksjon av energi kan gå fra få store til mange små aktører. Energisystemet blir mer desentralisert. Utviklingen av bedre batterier og andre lagringsmedier vil forsterke utviklingen. Smartteknologi i energinettet vil skape nye muligheter for å bruke energi på smartere måter. Arendal kommune vil stimulere lokalt næringsliv i en grønn retning og legge til rette for etableringer som utvikler grønne løsninger. For å oppnå en reduksjon i klimagassutslippene er det altså nødvendig å gjøre en rekke samordnede og klimamålrettede nasjonale, regionale og kommunale prioriteringer som må gjennomføres på en slik måte at innbyggerne også sikres ren luft og gode lokale løsninger. Mål for kvalitet og system egen organisasjon Arendal kommunes egen drift sertifiserer alle sine enheter etter miljøsertifiseringssystemet Miljøfyrtårn. I løpet av 2018 er alle enheter sertifisert. Årlig klimaregnskap for egen drift ønskes utvidet til også å gjelde innkjøp. Arendal kommune søker å være pilot for den best egnede modellen. Klimaregnskap for hele kommunen vil bli et krav fra myndighetene, og Arendal søker å være pilot for praktisk gjennomføring av den modellen staten velger. Oslo har fått stor oppmerksomhet over hele verden for sitt klimabudsjett. Arendal søker å gjennomføre en pilot for klimabudsjett for byer på vår størrelse. Tiltak egen organisasjon: KVALITET / SYSTEM Miljøfyrtårn Alle enheter Årlig klimaregnskap drift, inkludert innkjøp Pilot Pilot x x Klimaregnskap hele kommunen Pilot Pilot x Klimabudsjett a la Oslo Pilot Pilot x INTERNASJONALT SAMARBEID ICLEI Konferanse Konferanse Konferanse Konferanse Sørlandets Europakontor Union of Baltic Cities(UBC) Konferanse Partner i EUprosjekt Arrangere konferanse CDP rapportering x x Compact of Mayors, nettverk Arendal fortsetter samarbeidet med organisasjoner tilknyttet FN, samt organisasjonene ICLEI og UBC. Arendal kommunes internasjonale samarbeid på klima og miljø prioriterer deltakelse på konferanser med tema som gir Arendal nyttig kunnskap, informasjon og nettverk. Deltakelse skjer på politisk nivå På vei mot byen tar utfordringen Målene Arendal har satt seg for å få til det grønne skiftet er realistiske og mulige - samtidig som de er ambisiøse og utfordrende. Nå er det fossile biler som tar opp det meste av plassen på veiene i Arendal. Antall syklende og gående utgjør bare 8 prosent av all persontrafikk. Også det meste av kollektivtransporten bruker i dag fossilt drivstoff. Byggeplassene skal bli fossilfrie. Det er store utfordringer foran oss, men det er mulig å gjennomføre tiltak slik at vi når målet. Byer står for 70 prosent av verdens klimagassutslipp og byene er i vekst. Byenes rolle i å redusere klimautslipp er således avgjørende. Internasjonalt ser vi stadig flere byer og bynettverk som tar en offensiv rolle, påtar seg forpliktelser og kutter utslipp. Arendal deltar i både nasjonale og internasjonale nettverk som Klimapartnere Agder, og ICLEI. ICLEI er en verdensomspennende miljøorganisasjon for kommuner, og Arendal er en av 30 byer verden over som var pilot for å teste ut klimaregnskapsmodell for hele byer. 11

13 Arendal skal sammen med andre byer lede an som spydspiss i klimaarbeidet. Arendal kan redusere utslipp på en rekke områder. Særlig viktig er transport. Arendal er sentral som leverandør av tjenester i kraft av å være utbygger av infrastruktur og som planmyndighet. Byen har stor innkjøpsmakt som kan brukes til å fremme klimaløsninger. Arendal skal informere innbyggerne om deres muligheter til å bidra, og legge til rette for innbyggernes utslippskutt. Selv om Arendal i 2030 blir fossilfri er det langt igjen før innbyggerne når målet om maks 1 tonn CO2 pr person årlig i Utvikling av en delekultur vil føre til at det produseres mindre avfall. Jordbruket må bruke mindre ressurser for å dyrke mat. Det generelle forbruket må reduseres, eksempelvis ved å velge kvalitet framfor kvantitet, og ved å produsere produkter som kan repareres Bredt samarbeid med andre aktører I Norge kan godt over 20 prosent av våre totale klimagassutslipp reduseres ved hjelp av kommunale og fylkeskommunale virkemidler. Dynamikken mellom tiltak og virkemidler fra kommune, fylke og Staten er svært viktig. Virkemidlene må spille sammen og utfylle hverandre, og gradvis trappes opp til hele utslippet er kuttet. Arendal kommune vil være en pådriver i samarbeid som bidrar til å nå målene i Klima- og energihandlingsplanen. Følgende samarbeidsprosjekter er igangsatt: Mobilitet: ATP-arbeid med fylkeskommune, Grimstad, Froland og Tvedestrand. Sykkelby Arendal: Forpliktende avtale med Aust-Agder Fylkeskommune og Statens Vegvesen om å legge til rette for sykling. Klimapartnere: Nettverk for privat og offentlig virksomhet med mål om å redusere klimautslipp og stimulerer til grønn samfunns- og næringsutvikling. Kommunen som arbeidsplass: Arendal er Miljøfyrtårnsertifisert, med mål om systematisk arbeid med miljøtiltak i alle enhet. Regionplan Agder 2020, Faggruppe klima og Klimaveikart Agder: Hovedmålet med Faggruppe klima er å være en ressursgruppe for gjennomføring av klimamålene i Regionplan Agder 2020 og utarbeide Klimaveikart Agder. Nasjonal klimakonferanse, Fremtidens Kommuner: I samarbeid med KS og Klimapartnere arrangerer Arendal nasjonale fordypningskonferanser. Internasjonale nettverk: ICLEI (internasjonalt kommunenettverk) Arendal har undertegnet Ordføreravtalen i Global Covenant of Mayors for Climate & Energy, med mål om reduserte klimagassutslipp. Mer enn byer fra 119 land har undertegnet samme forpliktelsen. Arendal er verdens første kommune som knytter seg til Climate Neutral Now initiativet. 12

14 4. GRØNT NÆRINGSLIV REF. NÆRINGSPOLITISK HANDLINGSPLAN SEKTORMÅL: Arendal kommune skal arbeide for at byen får et næringsliv som utvikles i tråd med FNs bærekraftsmål. Kommunen har som målsetting å framstå som Norges bærekraftsby. N1 N2 N3 N4 Det skal legges til rette for grønn næringsutvikling Arendal kommune skal arbeide for at landbruket blir fossilfritt med hensyn til transport av fôr, fiber og mat. Mål om minst mulig utslipp pr produsert enhet. Arendal kommune vil arbeide for omlegging til mer økologisk landbruk Arendal skal stimulere og legge til rett for lokale gründere og bedrifter tilknyttet sirkulær økonomi. Grønt næringsliv handler om å utvikle næringslivet i Arendal i en grønn retning, dette inkluderer industri og landbruk. Grønn næringsutvikling, grønn vekst, bærekraft og miljø er viktige tema i utviklingsarbeidet, som eksempelvis omfatter løsninger knyttet til reduserte utslipp, renseteknologi, energieffektivisering, ressursutnyttelse og avfallshåndtering. Arendal kommune har mål om å få etablert virksomheter som skal leve av gjenvinning og resirkulering, og som vil bidra til det grønne skifte med sirkulær økonomi. Næringspolitisk handlingsplan for Arendal er revidert og vedtatt i Mål Kommunen ser at det er et stort potensial i å bidra til å utvikle nye og mer energieffektive næringer, herunder bidra til innovasjon og utvikling av nye virksomheter. Arendal kommune vil stimulere etablerte virksomheter i Arendal til å utvikle seg i en grønnere retning. Ved hjelp av ny kunnskap og teknologi kan vi leve godt av naturen, uten å ødelegge for fremtidige generasjoner. Norges Bondelag har et mål om fossilfritt landbruk innen Dette er lagt til grunn for mål N2. Fremtidens arbeids- og næringsliv må være grønt, smart og nyskapende. Målet er at norsk næringsliv skal bidra til å utvikle gode løsninger som kan gi reduserte klimagassutslipp, både ute og hjemme, og at næringslivets konkurransekraft gradvis må bli grønnere. Mål egen drift Arendal kommune har mål om å benytte lokalprodusert mat i sitt kjøkken. Andelen økologisk og lokalprodusert mat er på ca 30 %, og Arendal kjøkken er som det eneste kommunal kjøkken i Norge, sertifisert med bronsemerket fra Debio. Målet er å øke andelen både lokalprodusert og økologisk mat til egen virksomhet. En ordning med felles innkjøp av mat til skolekantiner er et godt grep for å få et sunnere og bedre utvalg til en god pris. MAT Andel økologisk mat 30 % 40 % Skolekantiner Felles innkjøpsordning Har vi virkemidlene vi trenger? Det er etablert en rekke virkemidler for å hjelpe nye virksomheter i gang. Dette vil også bidra til etablering av nye grønne virksomheter. Det nye statlige investeringsfondet Fornybar AS - er et godt steg på veien mot det grønne skiftet. Formålet med Fornybar AS, som på sikt skal få 20 milliarder kroner, er å satse på fornybar energi samt miljø- og klimateknologi. Fondet skal bistå med risikokapital til større pilotprosjekter som skal utvikle fornybar energi, og bistå med å realisere oppskalering og fullskalautvikling av ny teknologi. 13

15 Arendal kommune vil i 2018/19 opprett et fond med 5 millioner kommunale kroner som støtter grønn næringsutvikling. Arendal kommune bidrar og deltar i nettverket Klimapartner Agder, dette er et offentlig privat samarbeid som arbeider for å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling. Nettverket formidler klimakunnskap, utvikler og fremmer grønne forretningsideer, skaper møteplasser for klimadebatt og samhandler regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Arendal kommune gir støtte til organisasjoner, næringsklynger og arrangement innen næring, idrett og kultur. I tilsagnsbrevene bør kommunen stille krav eller oppfordringer til mer klima og miljøvennlig fokus hos tilskuddsmottaker. Arendal kommune bør i tilsagnsbrev vedrørende større arrangementer oppfordre til å bruk av kortreist mat og lokal matprofil, og vektlegge at arrangementene skal sertifiseres som «grønt arrangement i Miljøfyrtårn-ordningen» Status Utslippene fra industri og landbruk i Arendal er relativt små. Utslippene fra næringslivet som helhet kommer fra transport og drift av bygg. Næringslivet har en stor oppgave for å bli så klimaeffektiv som mulig. Kommunen oppfordrer derfor aktørene i Arendal til å utvikle seg for å oppnå et fossilfritt Arendal i I den kommunefordelte klimastatistikken er det umulig å trekke ut næringslivets andel, og det presenteres derfor ingen figurer som viser direkte klimagassutslipp her. Bygg- og eiendomsnæringen er identifisert som en sektor med stort potensiale for energieffektivisering og mer bærekraftige løsninger. Både nasjonalt og internasjonalt er det klare politiske ambisjoner og mål for reduserte utslipp og energibruk i denne sektoren. Dette åpner opp for at Norge kan tilby sin kompetanse, sine tjenester og produkter til klimavennlige bygg internasjonalt. Kommunen vil være en aktiv samarbeidspartner og bidra med tilrettelegging for å få et mest mulig grønt næringsliv i Arendal Landbruk Landbruksplan for Arendal beskriver landbrukets hovedoppgave og mål på følgende måte: «Landbruket i Arendal skal være en bærekraftig og allsidig næring, basert på de naturgitte ressurser, som ivaretar kulturlandskapet og befolkningens muligheter for friluftsopplevelser.» Per i dag er det ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. Jordbruk er en biologisk produksjon. Utslippene kan ikke kontrolleres på samme måte som utslipp fra fossile kilder. Utslippene fra jordbruket forventes å holde seg relativt stabilt framover. Matproduksjon skal bestå. Jordbrukets innsats for å redusere sine utslipp vil være viktigst innen de innsatsfaktorene man kan styre, - som overgang til biodrivstoff til kjøretøy og maskiner samt overgang til bioplast. Videre vil konsum og sammensetning av matforbruket bidra til reduserte utslipp. I løpet av de siste 12 årene har det skjedd en markert endring i jordbruket i Arendal. Antall bruk som søker produksjonstilskudd er nesten halvert, mens arealet er opprettholdt. Gjennomsnittsstørrelsen er 14

16 dermed økt fra 105 til 158 dekar i perioden. I perioden har antallet bruk holdt seg ganske stabilt. Landbruksplanen beskriver landbruk som forvaltning av areal og ivaretakelse av det miljøet som mat- og skogproduksjon trenger, og således fremhever at bærekraftig landbruk er en del av løsningen på klimautfordringene. Foto: Colourbox/Illistrasjon Grønne planter binder CO2, og omdanner denne til fiber og energi. Skogkledde lier, grønne arealer, grønt plantedekke og intakt naturlig vegetasjon bidrar til fordrøyning av den økte nedbøren som følger med klimaendringene, og bidrar også til å forhindre ras og oversvømmelse. Byutvikling og fortetting må gå hånd i hånd med arealer til landbruk og grønne områder. Arendal kommune oppfordrer landbruket til å bidra til å oppnå et fossilfritt Arendal 2025 og har et mål om minst mulig utslipp pr produsert enhet. Det er et mål at landbruket gjennomfører en rask overgang til bioplast. Arendal kommune vil stimulere til økt forbruk av lokalprodusert mat og til økt forbruk av lokalt økologisk produsert mat. 15

17 5. TRANSPORT OG MOBILITET SEKTORMÅL: Transportsektoren må redusere sine klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 og være fossilfri i For å nå målet må alt drivstoff være fornybart i Fram til dette må omfanget av transport med klimagassutslipp reduseres. Redusere omfang av transport med klimagassutslipp: T1 T2 T3 Redusere personbiltrafikken i Arendal med minst 10 prosent innen 2023 og 20 prosent innen 2030 sammenliknet med 2013 All vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene Arendal kommune skal støtte opp under kollektivtrafikk gjennom en aktiv politikk for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, samt tilrettelegging for innfartsparkering for biler og sykler Fremme fornybart drivstoff i transportsektoren: T4 T5 Arendal skal ha god tilgang på fornybare drivstoffer (ladestasjoner, hydrogenfyllestasjoner og fyllestasjoner for biodrivstoff) til byens kjøretøy og maskiner Arendal kommune skal oppmuntre til valg av miljøvennlige kjøretøy. Nullutslippskjøretøy skal alltid ha mer gunstige ordninger enn kjøretøy med utslipp T6 Arendal kommunes tjenestekjøretøy skal være fossilfrie fra 2021 T7 Arendal kommune skal arbeide for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025 T8 All lettere varetransport i Arendal gjøres med fossilfrie kjøretøy fra 2025 T9 Arendal kommune skal legge til rette for fossilfri tungtrafikk og anleggsdrift i 2025 T10 Arendal skal tilby landstrøm til alle skip innen Mål To hovedgrep må til for å nå målene for utslippsreduksjoner for transportsektoren. Innfasing av nullutslippsteknologi går ikke raskt nok til å oppfylle klimamålene alene, derfor må det samtidig tas grep som reduserer omfanget av transport med klimautslipp. Målet er at all transportvekst i Arendal skal håndteres med økt antall gående, syklende, kollektivreisende og bilpassasjerer. I tillegg skal 20 prosent av dagens bilførere (RVU 2013) ledes over på andre reisemidler innen Oppnår en målene om reduksjon av trafikk vil det også være positivt i forhold til støy, luftkvalitet og lokale blågrønne kvaliteter. Det er viktig for Arendal å bidra til lavere utslipp fra kollektivtrafikken og styrke jernbanens konkurransekraft. Arendal kommune arbeider for å gjøre togforbindelsen til Oslo til et reelt alternativ for de som i dag benytter fly på denne strekningen. Arendal vil ta en aktiv rolle i å få nullutslipp fra kollektivtrafikken, både bussene og fergene. Arendal vil ta en aktiv rolle i å få nullutslipp fra taxi og varetransport. Disse punktene er ikke satt opp som egne, kvantifiserte mål fordi kommunen ikke har eierskap til relevante virkemidler. Kommunen må i disse tilfellene fungere som pådriver overfor rette myndigheter og etater. Mål for egen drift Arendal kommune skal systematisk arbeide for å redusere utslipp fra transport i egen drift. Egne kjøretøy skal over på biodrivstoff, leasede kjøretøy skal være nullutslipp i løpet av 2021 og 16

18 reisevirksomhet skal ha lavest mulig utslipp. Kommunen skal aktivt søke midler til tiltak fra tilgjengelige finansieringskilder, og samtidig budsjettere med egenandeler til disse tiltakene. TRANSPORT Leasingbiler 45 elbiler totalt Alle nullutslipp Tyngre kjøretøy 50 % av kjøretøyene utslippsfri Elsykler ansatte 10 nye sykler 10 nye el-sykler Bilpool rådhuset Fossilfri skoleskyss Arendal Havn 4 elbiler + 1 hybrid Landstrøm ferdigstilt Totalt 6 elbiler. (utgifter dekkes av midler satt av til kjøregodtgjørelse) Anbud for fossilfri skoleskyss/taxi 70% av kjøretøyene utslippsfri 90% av kjøretøyene utslippsfri Alle nullutslipp Sykkelbyen Arendal Reise Oppmerking sykkelveier Sykkelparkering fergeleier Vintersykling Vintersykling. (Sykkelbymidler) Sykkelparkeringer Stinta skole Mobil Sykkelbane Øke andelen reisefrie møter Sykkelparkeringer skoler Vintersykling Sykkelparkeringer Hjertesoner Hjertesoner Hjertesoner Har vi virkemidlene vi trenger? For å oppnå målene og gjennomføre alle tiltak som foreslås vil kommunen ha behov for hjemmel for ytterligere regulatoriske tiltak. Disse behovene tas opp med nasjonalt nivå. Følgende virkemidler er nødvendige: Lovhjemmel for miljødifferensiering Reguleringer for selvkjørende kjøretøy Reguleringer for samkjøring og ny delt mobilitet, herunder spørsmål om personvern og vederlag. Innføre Bymiljøavtale for mellomstore byer. o Bymiljøavtalen er en forpliktene avtale mellom stat, fylke, kommune og trafikanter om hvordan transport- og klimautfordringer skal løses. o Bymiljøavtalen skal forsøke å løse trafikkveksten slik at hele veksten skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Dette innebærer at man må øke kapasiteten i kollektivsystemet betydelig og samtidig legge til rette for at flere ser på sykkel og gange som reelle alternativer. For å nå målene for transportsektoren er Arendal avhengig av en offensiv politikk for nullutslippsløsninger og utslippskutt fra statlig og fylkeskommunalt nivå. Målkonflikter Økt kapasitet på hovedveinettet inn mot Arendal Utbygginger av veinettet i Arendal med økt kapasitet for biltrafikk gir utfordringer i forhold til å nå målene om redusert biltrafikk og lavere klimautslipp. Arendal kommune må finne måter å håndtere disse utfordringene på sammen med partnerne i Areal- og Transportplan-samarbeidet. 17

19 Planer for utbygging av Gullknapp flyplass Klimagassutslippene fra flytrafikken på Gullknapp regnes ikke inn i de kommunale utslippene for Arendal. Gullknapp flyplass bør ha mål om å bli Norges mest miljøvennlige flyplass. Trafikk til flyplassen må utføres med mest mulig kollektiv og nullutslippskjøretøy. Planer for veiutbygging håndteres i Kommuneplanens arealdel som revideres i Disse målkonfliktene er eksempler på større samfunnsutfordringer som berører de fleste byområder Status og utfordringer I transportsektoren er det krevende å få til store reduksjoner av klimagassutslipp. Alle prognoser peker mot økt transportbehov. Dette skyldes både befolkningsøkning, bosettingsmønstre, forbrukernes vaner og økning i varehandel. Transport står for 60 prosent av de samlede klimagassutslippene i Arendal ifølge SSBs statistikk for (ref figur 2 og 3 side 7) Veitrafikk er den største utslippskilden. Det er derfor lagt stor vekt på dette området i denne planen. Nedgang i utslipp fra kjøretøy Salget av elbiler og ladbare hybrider i Arendal har hatt stor vekst fram til i dag. Likevel er det fortsatt bensin og dieselbiler som dominerer nybilsalget. Transportøkonomisk institutt har laget ulike framskrivingscenarier som kan vise hvordan antallet nullutslippskjøretøy virker inn på klimagassutslippene fra kjøretøyparken. Figur 3. Model av vekst i elbiler og konsekvenser for salg av fossilbiler KILDE: TØI: 1422/2015 Figur 3 viser en modellberegning av veksten i antall elbiler gitt det mest optimistiske scenariet med sterke insentiver og rask teknologisk utvikling, både i forhold til rekkevidde og modellutvalg. Figuren på høyre side i figur 3 viser konsekvensene av denne utviklingen for salget av fossilt drivstoff og dermed klimagassutslippene. Vi forventer at vi kan få en enda raskere utskifting til nullutslippskjøretøy enn vist på grafen, og ser at kjøretøy basert på hydrogen vil få en større rolle i nær fremtid, dette gir et større mangfold av muligheter for nullutslippskjøretøy. Samtidig er målet at transportsektoren i Arendal skal være fossilfri i 2030, og utskiftingen av bilparken alene vil ikke gå raskt nok i forhold til dette målet. For å nå målet må derfor biltrafikken reduseres med anslagsvis 20 prosent, og samtidig må biodrivstoff i riktige mengder og kvalitet være tilgjengelig for de gjenværende forbrenningsmotorene Strategier Innledning En god kombinasjon av virkemidler er avgjørende for å håndtere utfordringene som befolkningsøkningen gir. Strategiene som beskrives her henger derfor tett sammen. Det vil være nødvendig å gjennomføre effektive tiltak på disse fire områdene for å nå målene om utslippsreduksjoner, og tiltakene må virke sammen for å ha størst effekt. Målet om at all transportvekst 18

20 skal tas av gange, sykkel, kollektiv må være førende for areal og transportplanlegging og infrastrukturinvesteringer. 1. Samordnet og klimavennlig areal- og transportplanlegging 2. Klimavennlige reisevaner 3. Delt mobilitet - endring i mobilitetskultur 4. Overgang til lavutslippsteknologi utfasing av fossile drivstoff Strategi 1: Samordnet og klimavennlig areal- og transportplanlegging Areal- og transportpolitikk for Arendal kommune fastlegges i kommuneplanens arealdel og Areal- og transportplanen for Arendalsregionen. En rekke utredninger og rapporter vil danne grunnlag for bestemmelsene i Areal- og Transportplanen. Mange sentrale problemstillinger med konsekvenser for klimagassutslipp vil bli utredet nærmere her. Strategi 2: Klimavennlige reisevaner Mål for reduksjon i biltrafikken: T1 Redusere personbiltrafikken i Arendal med minst 10 prosent innen 2020 og 20 prosent innen 2030 sammenliknet med 2013 Mål for endring av reisemiddelfordeling: T2 All vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene 19

21 Nasjonalt mål: Klimaforlikene fra 2007 og 2012 samt Nasjonal Transportplan slår fast at: «Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport.» Lokalt mål Arendal bystyre vedtar at biltrafikken i Arendal skal reduseres med 10 prosent innen 2020, sammenlignet med nivået fra For å operasjonalisere dette målet kan det være riktig å knytte det til trafikktellinger, og ikke det som fremkommer i reisevaneundersøkelsen. Ut fra prognosene for utskifting av bilparken er det naturlig å fortsette reduksjonen i personbiltrafikken frem til 2030, da med 20 prosent reduksjon i forhold til Når det pålegges begrensninger i personbiltrafikken må befolkningen også tilbys gode alternativer. Det er derfor viktig å sy sammen tiltakene som «pakker» av restriktive og belønnende tiltak som kan virke sammen. Viktige strategiske elementer for å redusere biltrafikk vil være: Snu transporthierarkiet i alle utbyggingssaker og som premiss for plansaker, slik at framkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport prioriteres foran bil. Fullt utbygget sykkelvei for sykkel. Prioritere dette på bekostning av bilen. Utvikle en kultur for transportsykling. Gjøre det enkelt å velge sykkel som framkomstmiddel. Tilrettelegge for gående, særlig i bydelsområder og i tilknytning til kollektivnettet Innføre "Hjertesone" - forby unødvendig bilkjøring innenfor meter fra alle skoler. Hjertesone Farsund Videreutvikle kapasitetssterkt kollektivsystem, både buss og ferge. Sikre robust finansiering for å drifte et kollektivsystem som er langt mer omfattende og kostnadskrevende enn dagens kollektivsystem Hovedveisystem som reduserer sentrumsrettet trafikk og gir nødvendig handlingsrom for å forsterke restriktive tiltak for sentrumsrettet personbiltransport Ytterligere restriktive tiltak for å redusere personbiltransport, for eksempel miljødifferensierte trafikantbetaling, parkeringsbegrensninger, etc Mobilitetsarbeid påvirkningsarbeid rettet mot befolkning og næringsliv som fører til positive endringer av reisevaner. 20

22 Reduksjon av biltrafikken og utbygging av veikapasitet For hovedveinettet i Arendal kommune må ny veikapasitet for motorkjøretøy støtte opp under kollektivtrafikk og eventuelt biler med passasjerer (sambruksfelt). Unntaket kan være ringveiløsninger som leder trafikk utenom sentrumsområder, og som vil gjøre det mulig med restriktive tiltak innenfor ringveisystemet. Gode løsninger for sykkel, gange og kollektivtrafikk må gis hovedprioritet ved utbygging og oppgradering av infrastruktur. Tidsdifferensiert trafikantbetaling Målet med tiltaket er å dempe trafikken i rushtiden slik at trafikken glir lettere og utslippene reduseres. Miljødifferensiert trafikantbetaling Med miljødifferensiering menes en gradering av satsene etter utslipp fra det enkelte kjøretøy, for eksempel på grunnlag av euroklasser eller drivstofftype. Miljødifferensiert trafikantbetaling kan beskrives som et betalingsgrensesnitt som tar utgangspunkt i bompengeringen og takserer bilene etter miljøegenskapene. Planlegge for å redusere bilbruk Vi vil utvikle et samfunn som inviterer til god helse og trivsel, med sosial integrering, der bærekraftige prinsipper skal være styrende, klimautfordringene tas på alvor. Reduserte klimautslipp er målet. (ref. kommuneplanen ) Fortett i sentrum og ved knutepunkt, unngå betydelig utbygging utenfor områder med god kollektivdekning. Legge sentrale servicetilbud til sentrum. Etablere næringsarealer i og nært sentrum og ved sentrale servicetilbud. I kommuneplanens arealdel og det pågående ATP-arbeidet blir det et eget tema i diskusjonen om kring framtidig kollektivløsninger for eksisterende bebyggelse. Transportpyramiden viser hvilke reisemåter som er mest hensiktsmessige i et samfunnsperspektiv. Øverst i pyramiden finner vi gående og syklende, som skal prioriteres først i all planlegging og bygging. Deretter kommer kollektivtrafikken, så varetransport og biler med flere passasjerer, og til sist «solobilisten». Figur 4. Transportpyramiden viser hvilke reisemåter som er mest hensiktsmessige i et samfunnsperspektiv Design: Christine Hvidsten 21

23 Gåstrategi Arendal som Gåbyen bør løftes fram som et viktig tema i den nye samfunnsdelen til kommuneplanen. De siste femti årene har vi i stor grad planlagt byen på bilens premisser. Prioriteringen før være gående, sykkel og kollektivtransport. Dette skal skape en mer aktiv og klimavennlig by. I gåbyen Arendal bør det legges til rette for at innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen, og ha et aktivt og nært forhold til byen og nærområdene sine. Gåbyen er et virkemiddel for å skape en mer menneskelig by, der psykisk og fysisk helse styrkes. Samtidig bidrar gåbyen til en mer klimavennlig by. For å realisere Gåbyen, må alle områder planlegges på fotgjengernes premisser. Det må legges til rette for overkommelige gangavstander og attraktive gangtraseer. Gater, byrom og snarveier, som gir gåturen gode opplevelser og mulige møtesteder, er viktig for at det skal være attraktivt å gå mer. En blanding av ulike funksjoner (boliger, næringsliv/butikker, offentlige funksjoner) er en nøkkel for å få til gåvennlige bymiljø. Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal gåstrategi som støtter opp under disse målene. Sykkel Nasjonal sykkelstrategi (2012) har følgende hovedmål: «Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8 prosent av alle reiser innen 2023» Målet om 8 prosent sykkelandel innebærer at syklingen i omfang minst må dobles, siden det totale antall reiser forventes å øke. Det er størst potensiale i byene: Der bør sykkelandelen være på prosent avhengig av lokale forhold. Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Arendal ble vedtatt av bystyret 25.august Sykkelplanen har følgende hovedmål: Øke sykkeltrafikken i Arendal fra 5% til 10% av alle reiser Legge til rette for trygg skolevei så 80% av barn og unge skal sykle eller gå til skolen Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Arendal gjennom et godt tilrettelagt sykkelveinett. 22

24 Eksisterende virkemidler og organisering Det meste av dagens tilrettelegging skjer med midler knyttet opp mot fylkes- og riksveier. Noen sykkeltiltak skjer med finansiering direkte fra staten. Kommunen har ansvar for sykkeltilrettelegging i det kommunale veinettet, men er også planmyndighet for statlige og fylkeskommunale sykkeltiltak. Arendal kan ta med seg erfaringer fra dagens organisering inn i en eventuell Bymiljøavtale, og på en slik måte sikre større gjennomføringskraft for sykkelprosjekter. Sykkelinfrastruktur med høy kvalitet og kapasitet Det pågår en rekke tiltak for å bedre infrastrukturen i Arendal. For å nå målene om økt sykkelandel må tilretteleggingen være attraktiv og innby til bruk for alle typer syklister. Anleggene må dimensjoneres for forventet økt bruk, dvs. at anlegg nær sentrum må ha høyere kapasitet enn anleggene i bydelene da antall brukere er høyere her. På denne måten kan sykling bli den raskeste, enkleste og mest effektive transportformen. Sykling må kunne oppleves som trygt og komfortabelt, og samtidig være trafikksikkert. En naturlig strategi er å prioritere tiltak inn til sentrum. Sykkelbyen Arendal Sykkelbyen Arendal er et forpliktende samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Arendal kommune og Statens vegvesen Suksesskriterier for å få høy sykkelandel i en sykkelby Et sammenhengende og godt utbygget sykkelnett med høy kvalitet i detaljene Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet både sommer og vinter Trygg sykkelparkering Ladestasjoner for elsykler Sykkelkultur og sosial aksept Langsiktig sykkelsatsing og høy kompetanse Fokus på hverdagssyklister Samlet innsats på flere felt (eksempelvis infrastrukturtiltak og sykkelkampanje koordinert) Sterkere satsing på barn og ungdom Se sykkelsatsingen i sammenheng med andre politikkområder (for eksempel folkehelse) Kollektivtransport Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for kollektivtransporten i Arendal. Kommunen sin rolle i forhold til kollektivtransporten er først og fremst å være planmyndighet for: Fortetting inn mot kollektivknutepunkt Fremkommelighetstiltak for kollektivtransport Erfaring og studier har vist at nettopp disse faktorene er helt avgjørende for at kollektivtilbudet skal fungere optimalt. Når det gjelder fremkommelighet er det gjort beregninger som viser at en økning i hastigheten på 10 prosent fører til at behovet for driftstilskudd reduseres med 15 prosent (Urbanet Analyse 50/2014). Foto hentet fra ATP-planen 23

25 Det pågående Areal- og Transportplan-arbeidet for Arendalsregionen utarbeider ulike modeller for kollektivtransport. Arendal er avhengig av et godt samarbeid med nabokommunene for å få kollektivsystemet til å fungere optimalt. Kollektivtrafikk på sjø, som etter hvert kan drives med fartøy med nullutslipp, er et annet viktig tema. Arendal bør ha fire hovedstrategier for best mulig kollektivtransport: Best tilbud der flest reiser Enkle reiser Effektive reiser Miljøvennlig drift Transportmiddelfordeling, daglige reiser 72% av alle reiser er en bilreise o Nesten 3 av 10 bilreiser < tre kilometer o (Halvparten av alle reiser er kortere enn 4km) 85% av transportarbeidet gjøres med bil Figur 5. Reisevaneundersøkelsen for Arendalsregionen 2013 Kilde: RVU 13/14 Vegtrafikk og dieseldrevne motorkjøretøy står for 60 % av utslippene i Arendal, og det er derfor svært viktig å redusere utslippene i transportsektoren. Trafikken på de fleste vegstrekningene har økt i perioden. Antall registrerte biler i Agder har økt fra i perioden 2013 til 2015 og total kjørelengde har gått ned i samme periode fra til (kilde SSB) Det pågående Areal- og Transportplan-arbeidet skal analysere virkninger på trafikk, og fordeling av denne for ulike utbyggingsstrategier i et 2022 og 2040 perspektiv. Det vil si fra nullalternativet som er videre utbygging i tråd med gjeldende kommuneplaner som innebærer byspredning til mer kompakte byer med 80 % av utbygging innenfor by og kommunesentra og til slutt en kombinasjon der de 80 % i tillegg til bysentra også lokaliseres i bydeler/ tettsteder som etter gode faglige analyser gis prioritet som følge av sin sentralitet. Det benyttes transportmodeller for å belyse virkninger av de ulike arealstrategier og av aktuelle tiltak som forventes å gå inn i den planlagte Bymiljøavtalen. Beregning av klimautslipp fra de ulike utbyggingsstrategiene vil være tilgjengelig i løpet av Kollektivtrafikken må ta en stor del av veksten i persontrafikken i årene framover. Gange og sykkel er reisemåter som har en stor positiv samfunnsøkonomisk gevinst. Derfor er det et mål i seg selv at disse reisemåtene utgjør størst mulig andel av reisene. Tilrettelegging for gange og sykkel bør prioriteres for korte reiser og inn mot kollektivknutepunkt. Arendal kommune bør prioritere tiltak som gjensidig forsterker kollektivtrafikk og annen delt mobilitet som et reelt alternativ til solobilisme i egen bil. Selv om kollektivtrafikken vil kreve betydelige investeringer og tilskudd for å møte behovet i tiden fremover, viser beregninger for andre byer (Bergen/Urbanet) at det vil koste om lag dobbelt så mye å håndtere veksten i persontransport med økt biltrafikk og utbygging av veikapasitet. Parkering Neste figur viser parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert. Det er overraskende mange med gratis tilgang til parkeringsplass hos arbeidsgiver blant de som har arbeidsplass i Arendal sentrum (61 % til sammen med god og dårlig plass), og 21 % av de som har arbeidsplass i Arendal sentrum må betale hos arbeidsgiver. Til sammen har 16 % parkeringsmuligheter andre steder, mens 2 % oppgir at de ikke har noen parkeringsmuligheter verken på eller ved arbeidsplassen. Blant de som har arbeidsplass utenfor Arendal sentrum har 95 % tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. 24

26 Figur 6. Parkeringsmuligheter ved arbeidsplassen etter hvor arbeidsplassen er lokalisert, yrkesaktive Gratis parkeringsplass er en sterk driver for å benytte privatbilen til jobb. Arendal bør stimulere næringslivet til å begrense gratis parkeringsplass for bil som frynsegode, og heller gi klimavennlige frynsegoder til sine ansatte. Det kan være sykkelparkering, garderobe/dusj, sykkelverksted- og service, piggdekk, busskort m.m. Korte bilturer Potensialet for endring av reisevaner er stort. I følge Reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 er 4 % av bilførerreisene under 1 kilometer, og til sammen 25 % er under 3 kilometer. 37 % av bilførerreisene er på over 10 kilometer. En stor andel av disse kan erstattes av gange og sykkel, eventuelt kollektivtransport. Malmø har hatt en egen kampanje over flere år, med brodd mot «latterlige bilturer», med mye humor og stor suksess. Satsing på bildeling kan også være effektivt. Undersøkelser av bildelingsordninger viser at medlemmene i slike ordninger reduserer antall «latterlig korte bilturer» drastisk. God transportmiks For å konkurrere med bilen må de miljøvennlige transportformene fungere godt sammen. De fleste reiser skifter mellom ulike transportformer. Spesielt for kollektivtrafikken er det avgjørende å sikre god tilrettelegging for gående og syklende inn mot knutepunkter og holdeplasser, inkludert trygg og god sykkelparkering. I de senere årene er det blitt utviklet flere apper og tjenester for å samle reiseinformasjon fra de ulike transportformene, og gjøre kombinasjoner av reisemåter enklere. Undersøkelser fra Europa viser at medlemmer av bildelingsordninger av ulike slag benytter seg av en større del av transportmiksen enn de som eier egen bil. Egen mobilitetsplan for Arendal? Stadig flere byer utarbeider en egen mobilitetsplan. For bedrifter vil en mobilitetsplan vise hvordan gode transportløsninger kan gi lavere kostnader, bedre omdømme, mindre forurensning og bedre helse for de ansatte. Bedrifters reisepolicy bør omhandle all transport. Det er opprettet egne nettverk i EU-regi hvor byene støtter hverandre og utveksler erfaringer rundt arbeidet med slike planer. (SUMP Sustainable Mobility Plans) For Arendal må en vurdere hvordan en slik helhetlig og bærekraftig mobilitetsplan kan fungere sammen med eksisterende planer som dekker dette området. OVERORDNET TILTAK SOM VURDERES - Vurdere å utarbeide en mobilitetsplan for Arendal (Sustainable Urban Mobility Plan - SUMP) PÅGÅENDE TILTAK SOM FORTSETTER Bygge infrastruktur som gjør det enklere å være gående og syklende i Arendal ved eksempelvis å: o o prioritere utbygging av infrastruktur for gange og sykkel bygge ut sykkelinfrastruktur med høy kvalitet og kapasitet TILTAK SOM STARTER OPP I 2017 Tiltak rettet mot gående og syklende Fremme sykkel som transportmiddel og nyttekjøretøy gjennom å: o etablere bilfrie gater o merke sykkelfelt med rødt 25

27 o o o o o legge til rette for offentlig sykkelparkering med gode løsninger, på strategiske steder i byen og ved fergeleier legge til rette for vintersykling, ved godt vintervedlikehold på sykkel- og gangveier. Drive kampanjer for økt sykling. Kåre sykkelvennlig bedrift, Sykle til jobben, Skoletråkk m.m. Etablere bilpooler, slik at ansatte fortsatt kan reise kollektivt, sykle og gå til jobb. Etablere elsykkelpooler, som benyttes av ansatte til møter og tjenesteutføring. Tiltak for å tilrettelegge for kollektivpassasjerer Støtte opp om bedre kollektivtilbud i samarbeid med fylkeskommunen og Agder Kollektiv Trafikk Støtte arbeidet med felles billettsystem for buss og ferge Etablere pendlerparkering på kollektivknutepunkter Tiltak for å begrense biltrafikken Redusere gateparkering i utvalgte gater i sentrum. Innføre «Hjertesone» - forby unødvendig kjøring innenfor meter fra alle skoler. Vurdere økte priser og kortere tillatt parkeringstid på gateparkering Tilrettelegge for bildeling: o Støtte opp om initiativer for bildeling o Utnytte muligheter for synergier mellom bilflåter som brukes primært på dagtid og bildeling med befolkningen i nærområdet TILTAK SOM VURDERES - Samarbeide med relevante aktører om et eget mobilitetsarbeid rettet mot offentlige og private virksomheter og deres ansatte- ref prosjekt med støtte fra Klimasats ang Sørlandets Kunnskapshavn. 26

28 Strategi 3: Overgang til lavutslippsteknologi Mål for overgang til lavutslippsteknologi: T5 T6 Arendal kommune skal oppmuntre til valg av miljøvennlige kjøretøy. Nullutslippskjøretøy skal alltid ha mer gunstige ordninger enn kjøretøy med utslipp Arendal skal ha god tilgang på fornybare drivstoffer (ladestasjoner, hydrogen og biodrivstoff) til byens kjøretøy og maskiner T7 Arendal kommunes tjenestekjøretøy skal være fossilfrie fra T8 Arendal kommune skal arbeide for fossilfri kollektivtransport innen 2025 T9 All lettere varetransport i Arendal gjøres med fossilfrie kjøretøy fra 2025 T10 Arendal kommune skal legge til rette for fossilfri tungtrafikk og anleggsdrift i 2025 T12 Arendal skal tilby landstrøm til alle skip innen 2020 Elbiler med batteri, hydrogenbiler og ladbare hybrider Over 90 prosent av nordmenns reiser er kortere enn rekkevidden til en normal elbil. Bruksområdet for elbil kan utvides med et godt utbygd ladenett og muligheter for hurtiglading. Ladbare hybridbiler kan bruke elmotoren i nærtrafikk (20-60 km avstand) og koble inn forbrenningsmotoren på lengre avstander, dvs at rekkevidden i prinsipp er ubegrenset. Det forventes en dobling i rekkevidden for vanlige elbiler innen Økningen av elbiler i Arendalsområdet de seneste årene er drevet av de nasjonale og lokale insentiver som retter seg mot disse kjøretøyene. Dette er en villet politikk. Insentivene vil bli opprettholdt så lenge andelen nullutslippsbiler er lav, men vil bli trappet ned gradvis etter som el- og hydrogenbiler blir konkurransedyktige og en oppnår målene om reduserte utslipp fra bilparken. En overgang til fossilfrie kjøretøy krever god tilgang til fossilfrie drivstoff og ladestasjoner. De fleste basisladepunkter i Arendal er satt opp av private husholdninger eller arbeidsplasser. Ut over dette er det en jevn økning i etablering av offentlig tilgjengelige ladepunkter for elbiler i Arendal. Dette gjelder også hurtigladere. Dette forventes å øke sterkt i årene fremover etter som antall ladbare kjøretøy øker. For å nå målene T5, T6, T7 og T8 foreslås det å bruke virkemidler som kommunen rår over knyttet til parkering, ladepunkter, arealdisponering etc, samtidig som det etableres samarbeid med initiativ fra næringslivet. Kommunen skal i tillegg være en pådriver overfor myndigheter som rår over andre virkemidler. Mobilitetsarbeid vil være viktig for å få til overgang til lavutslippsteknologi. Elbiler i byen I takt med økningen av antall elbiler i kommunen har en sett en økning av trafikken med elbil inn mot sentrum av byen. Selv om elbiler ikke har lokale utslipp tar de plass på veier og i parkeringsanlegg. Norsk politikk baserer seg på å legge til rette for en rask introduksjon av nullutslippskjøretøy i bilparken. Elektrifisering av offentlig transport Selv om den samlede flåten av busser og båter ikke bidrar med store deler av utslippene fra transport, utnyttes hvert kjøretøy mye mer enn privatbiler og har derfor høye utslipp pr kjøretøy. Konvertering av busser og båter til nullutslippsteknologi gir derfor stor klimagevinst pr kjøretøy. Elbusser og el-ferjer utvikles raskt. Arendal og Aust-Agder bør ha en offensiv tilnærming til innfasing av slik teknologi. Fossilfri næringstransport Varetransport og anleggsmaskiner har andre behov enn personbiler for å fase ut fossile drivstoff. Samarbeid med næringslivet er av stor betydning og Arendal kommune bør påvirke næringslivet, og samarbeide med aktuelle aktører for å finne gode fossilfrie løsninger for Arendal. Mer transport av gods bør gå på sjø, og det er et mål at Arendal Havn blir en viktig aktør i et fossilfritt Arendal Nettverket Klimapartnere vil her være en viktig samarbeidspartner. 27

29 PÅGÅENDE TILTAK SOM KAN FORTSETTE Stille krav til utbygger om å legge til rette for ladepunkter (dimensjonering av elektrisk anlegg, trekkerør, etc) TILTAK SOM KAN STARTE Legge til rette for ladeinfrastruktur o Etablere et tilstrekkelig antall offentlig tilgjengelige basis- og fleksiladepunkter på gateplan og i parkeringshus, institusjoner og arbeidsplasser i områder hvor det er vanskelig å etablere ladeløsninger i privat regi TILTAK SOM KREVER SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER Arendal kommune vil samarbeide med Aust-Agder fylkeskommune om o å tilrettelegge for etablering av energistasjoner i samspill med nye næringsaktører og eksisterende bensinstasjoner, slik at det er tilgang på fossilfrie drivstoff (elektrisitet, biogass, hydrogen) i forkant av etterspørselsveksten. o å oppnå fossilfri kollektivtrafikk o å oppnå fossilfrie taxier Arendal kommune vil, i samarbeid med bransjen og Klimapartnere, vurdere prosjekter og tiltak som kan: o sikre fossilfri lettere varetransport o sikre fossilfri tyngre varetransport o sikre fossilfri anleggsdrift 28

30 5.4. Virkemidler Inngåelse av en Bymilljøavtale vil være det mest overordnede tiltaket, som i utgangspunktet dekker alle strategiene. Bymiljøavtaler er en ordning for å videreføre bypakker/trafikantbetalinger som skal bidra til at veksten i persontransporten i byområdene blir tatt av gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene. EKSISTERENDE VIRKEMIDLER Samordnet areal- og transportplanlegging på lokalt og regionalt nivå for å redusere arealbruken og transportbehovet og for å tilrettelegge for økt kollektivtransport og økt sykkelbruk Utbygging av infrastruktur (for motorkjøretøy, sykkel og gange) Parkeringsbestemmelser Bymiljøavtale Miljøkrav til taxinæringen. Stortingsvedtak pr. desember 2014 åpner for at fylkeskommunen kan stille krav til utslipp fra taxier Krav om fossilfri kollektivtransport Stimulere til salg av el- og hydrogenbiler gjennom fritak for engangsavgift, merverdiavgift, årsavgift (lav) og halvert firmabilbeskatning Stimulere til salg av el- og hydrogenbiler gjennom fritak for engangsavgift, merverdiavgift, årsavgift (lav) og halvert firmabilbeskatning Ladetilbud og parkering for elbiler Krav til bilprodusenter at gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye personbiler skal være lavere enn 130 g/km inn 2015 og lavere enn 95 g/km i 2021 Økt bruk av biodrivstoff gjennom omsetningspåbud og helt/delvis fritak for veibruksavgift Tilskudd til ny teknologi og infrastruktur som bidrar til å erstatte fossile drivstoff med alternative drivstoff eller energibærere som gir lavere eller ingen CO2, også til tiltak som gir redusert transportomfang VIRKEMIDDELEIER Kommune Statens Vegvesen og kommune kommune Stat, kommune, fylkeskommune Fylkeskommune Fylkeskommune Stat Stat Kommune, fylkeskommune EU Stat Enova 29

31 6. ENERGI I BYGG SEKTORMÅL: Byggsektoren i Arendal skal være fossilfri før 2030, og energibruk i nye og eksisterende bygg effektiviseres. E1 I 2020 skal det ikke brukes fossilolje i boliger eller som primærenergi i større bygg. E2 70 prosent av alle bygg i Arendal skal ha egen energiproduksjon i 2030* E3 Fjernvarmen i Arendal skal være fossilfri i 2020 E4 E5 E6 E7 E8 I Arendal skal det installeres solenergiproduksjon (solceller og solfanger) tilsvarende 200W pr innbygger innen 2030 (totalt 10 MW) Bruk av elektrisitet i Arendal skal ikke øke frem mot 2030 på tross av befolkningsøkning, utfasing av fossile brensler til oppvarming og økt bruk av elkjøretøy. Dette vil gi en reduksjon på 30 prosent pr innbygger For alle nye større bygg over 100 BRA og områder skal bærekraftige materialvalg og energiløsninger inkl. kjøleløsninger utredes, og det skal utarbeides klimagassregnskap** og mobilitetsplan. Enkeltbygg skal sees i sammenheng med området rundt, eksempelvis når det gjelder energiløsninger Økt bruk av miljøklassifiseringssystem som f.eks. BREEAM for større bygg og områder Arendal Eiendom KF ekspanderer sin virksomhet til andre kommuner. * Med egen energiproduksjon menes lokal produksjon av el eller varme i forbindelse med bygget eller området, eksempelvis solceller, solfanger, vind eller ulike typer varmepumpe mm. I dag har ca hver 3. husholdning i Norge varmepumpe ** Klimagassregnskap.no beskriver en enkel gratis oppskrift på utarbeidelse av klimagassregnskap 6.1. Mål Klimagasser fra byggsektoren genereres i hovedsak gjennom bruk av energi og materialer. Det skjer både i byggeprosessen og gjennom byggets levetid. Målene er derfor å redusere energibruk generelt og bruk av fossil energi spesielt. Målene skal nås gjennom å fase ut bruk av fossil energi og fremme produksjon av fornybar energi og bruk av klimavennlige materialer. Føringene for de kommunale målene kommer fra EU og fra statlige direktiver. Tiltak egne bygg Arendal Eiendom KF utarbeider miljøplan for sin virksomhet i tråd med Arendal kommunes vedtatte planer. Det er et mål at strømforbruket skal reduseres med 20% innen 2020, sammenlignet med Nye bygg i kommunal regi skal være energieffektive og gode eksempler for bygg i privat regi. Det er et mål at Arendal Eiendom KFs gode kompetanse utnyttes av andre kommuner. BYGG / ENERGI Solenergi Roligheden skole Fløybyen Ny ungdomsskole ENØK 20% redusert strømforbruk fra 2015 Har vi virkemidlene vi trenger? For å få resultater av mange av tiltakene i planen trengs en del nye kommunale og statlige virkemidler. Fra 1. januar 2020 blir det forbudt å bruke fossil fyringsolje til oppvarming. 30

32 6.2. Status og utfordringer Klimaregnskapet for 2015 viser at elektrisitet står for 21 prosent av de direkte klimagassutslippene i Arendal. I tillegg kommer oppvarming i andre næringer og husholdninger med en andel på 4 prosent. Figur 7. Totale klimagassutslipp Arendal fordelt på sektor, 2015 Kilde: SSB, Miljødirektoratet, CO2focus Tall fra SSB viser at 90 prosent av energibruken er elektrisitet. Tallene er fra 2009 fordi SSB har sluttet å publisere kommunefordelte energistatistikk, men fordelingen er nok ikke nevneverdig endret. Selv om klimagasser fra elektrisitetsbruk ikke inngår i statistikken er det likevel viktig å redusere energibruk i bygg, blant annet for å frigjøre elektrisitet til bruk i transportsektoren Helhetlig planlegging gir mer klimavennlige bygg En helhetlig tilnærming til byplanlegging og utbygging er avgjørende for å redusere klimagassutslipp. Lokaliseringen av bygget er avgjørende for hvordan transporten skjer. Plassering på tomt og utformingen av bygget legger premisser for energibruk og fleksibiliteten til bygget i et livsløpsperspektiv. Valg av energiløsning vil avgjøre mulighet for bruk av fornybar energi og deling med nærliggende bygg. Valg av materialer som brukes gir utslipp av klimagasser i byggeprosessen og har konsekvenser for energibruk til drift av det ferdige bygget. Det er derfor viktig å ha bevissthet om disse faktorene på et tidlig stadium i prosjekteringsprosessen. Erfaringene fra programmet Fremtidens byer viser at det er viktig å få til en helhetlig planlegging av områder, og at lokalisering og planlegging for mest mulig klimavennlig mobilitet er like viktig som bruk av materialer og valg av energisystem. Det er derfor av stor betydning å se på sammenhengene mellom tiltakene som er beskrevet i kapitlene 5 og 6 om «Transport og mobilitet» og «Energi i bygg» Strategier Befolkningsøkningen fremover vil kreve stor utbygging av boliger, dette gir en mulighet til å velge klimasmarte og energigjerrige løsninger. På tross av stor byggeaktivitet og bærekraftige nybygg er 80% av alle bygg som vil være i Arendal om femti år allerede bygd. Derfor er det viktig er det å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse. Her ligger mulighetene godt til rette i og med at en stor del av bygningsmassen fra 60- og 70-tallet har behov for oppgradering i årene som kommer. Samtidig er det viktig å se på helheten når man planlegger slik at bygg, arealbruk og mobiltetsløsninger ses under ett. Et område som er godt å leve i er mer enn summen av de enkelte byggene. 31

33 Det skjer store endringer i byggsektoren. Nye bygg blir stadig mer energigjerrige. Man er mer opptatt av byggets livsløp både når det gjelder energibruk og klimagasser. Energibruk til kjøling er snart større enn energibruk til oppvarming i nye næringsbygg. Lokal energiproduksjon i forbindelse med bygg blir vanligere, og smarte strømmålere vil gi nye muligheter til å fordele energibruken på en bedre måte. En utfordring er å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming. Å erstatte elektrisitet med andre fornybare energikilder vil styrke robustheten i energisystemet gjennom å øke energifleksibiliteten, forsyningssikkerheten, flate ut effekttopper i el-nettet og minske behovet for utbygging og oppgradering av dette. Klima- og energihandlingsplanen for Arendal beskriver følgende hovedstrategier for bygg: 1. Fra fossil til fornybar energi 2. Energieffektivisering 3. Energi- og miljøkvalitet i bygg og områder Strategiene forklares og beskrives i hvert sitt kapittel. Under hver strategi er det tatt med en liste over tiltak som planlegges gjennomført for å iverksette strategiene. Strategi 1: Fra fossil til fornybar energi SEKTORMÅL FOR KONVERTERING FRA FOSSIL TIL FORNBAR ENERGI: E1 I 2020 skal det ikke brukes fossilolje i boliger eller som primærenergi i større bygg. E2 70 prosent av alle bygg i Arendal skal ha egen energiproduksjon i 2030* E3 Fjernvarmen i Arendal skal være fossilfri i 2020 E4 I Arendal skal det installeres solenergiproduksjon (solceller og solfangere) tilsvarende 200W pr innbygger innen 2030 (totalt 65 MW) * Med egen energiproduksjon menes lokal produksjon i forbindelse med bygget eller området, eksempelvis solceller, solfangere, vind eller ulike typer varmepumpe mm. I dag har ca hver 3. husholdning i Norge varmepumpe Fra fossil til fornybar energi innebærer at olje og gass skal erstattes med fornybar og kortreist energi produsert blant annet med varmepumper, sol og bioenergi. Forbud mot fyring av olje vil gi reduserte klimagassutslipp. I bygg er det relativt enkelt å redusere direkte utslipp av klimagasser da de forårsakes av fyring med fossil energi til oppvarming. Det varslede forbudet mot bruk av fossil energi til oppvarming vil derfor gi god effekt. I dag fins mange gode og konkurransedyktige alternativer, som ulike typer varmepumper, solfangere, fjernvarme, biopellets og bioolje. De to sistnevnte reduserer klimagasser, men ikke partikler og NOx utslipp, og bør unngås i tettbygde områder dersom de ikke har utstyr for ekstra rensing. Arendal skal bli oljefri Arendal kommunes drift ble oljefri i 2015, og gjennomførte kampanjen Oljefri.no for privathusholdningene samme år. Oljefri.no hjelper folk til å bytte fra oppvarming med olje til fornybare energikilder. Fram mot forbudet i 2020 vil satsingen på konvertering fra fossil til fornybar energi til oppvarming øke. Satsing på fjernvarme skal fortsette, særlig i eksisterende bygningsmasse der det representerer en enkel vei fra bruk av olje til fornybar energi. Helhetlig planlegging i byggeområder med fokus på fornybar energi I utbyggingsområder er det viktig å se på energiforsyningen på et tidlig stadium på lik linje med annen infrastruktur som vei, vann og avløp. Tidlig planlegging kan gi muligheter for lokal energiproduksjon og utvikling av strukturer for energioverføring mellom bygg. Arendal kommune bør oppmuntre og legge til rette for lokal produksjon av fornybar energi i bygg og områder. Energivurderinger skal være en integrert del i all planlegging. 32

34 PÅGÅENDE TILTAK SOM FORTSETTER Satsing på Oljefri.no og informasjon om overgang til bruk av fornybar energi Satsing på Energiportalen.no som samarbeidspartner og rådgiver TILTAK SOM KAN STARTE Få frem virkemidler for rask utskifting av oljefyrer både i store og små bygg Informere, legge til rette for og oppmuntre til installasjon og bruk av fornybar energiproduksjon Kreve energivurderinger (utredning om energiløsninger) i relevante planer og utvikle funksjonelle maler for arbeidet Samarbeide med relevante aktører for å øke bruk av solenergi Strategi 2: Energieffektivisering SEKTORMÅL FOR ENERGIEFFEKTIVISERING I BYGNINGER: E5 Bruk av elektrisitet i Arendal skal ikke øke frem mot 2030 på tross av befolkningsøkning, utfasing av fossile brensler til oppvarming og økt bruk av el-kjøretøy. Det skal være enkelt å gjøre energieffektiviseringstiltak i egne bygg Mange av virkemidlene for å redusere energibruk i bygg retter seg mot nybygg. Det er imidlertid den eksisterende bygningsmassen som står for den største energibruken, og det er der potensialet for å redusere energibruk er størst. Spesielt er det viktig at det blir gjort energisparende tiltak når bygg likevel rehabiliteres, da er det mest lønnsomt, og lettere å få til gode resultater. I tillegg er det viktig å gjennomføre tiltak som måling av energibruk, styring, regulering, varmegjenvinning og andre rene enøktiltak. Mange energisparende tiltak er lønnsomme etter få år. Kunnskap om energieffektiviserende tiltak som kan stimulere og veilede i beslutningsprosessen er viktig for å utløse dette potensialet. Spesielt er behovet stort innen boligsegmentet, der det er mange små beslutningstakere med relativt liten kunnskap. For å utløse det store energisparepotensialet i den eksisterende bygningsmassen er det behov for styrkede statlige og kommunale virkemidler. Nettstedet Energiportalen.no gir innbyggerne mulighet til å se potensialet for energisparing i egen bolig. Nettsiden viser omfanget av energibruk som kan reduseres i den enkelte bolig ved gjennomføring av ulike tiltak. Bruk av denne vil gjøre det enklere for byens innbyggere å ta beslutninger om gjennomføring av energisparende tiltak. Måle energibruk og vise resultater gir lavere energiregning Oversikt over energibruk og hvordan energien brukes gir større mulighet til å gjøre tiltak der det gir størst effekt. Innføring av AMS-målere vil gi nye muligheter for bedre oppfølging og styring. Merke-og sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn, Energimerking og BREEAM gir økt bevissthet om effektive tiltak og resultater. Sammenligning med andre gir også insitamenter og kunnskap. PÅGÅENDE TILTAK SOM FORTSETTER Miljøfyrtårnsertifisering av bedrifter Deltagelse i Klimapartner Energiportalen for boliger Energirådgivning til privatpersoner Utrulling av AMS-målere i Arendal (Agder Energi) 33

35 Strategi 3: Energi- og miljøkvalitet i større bygg og områder SEKTORMÅL FOR Å ØKE ENERGI- OG MILJØKVALITET I STØRRE BYGG OG OMRÅDER: E6 E7 E8 For alle nye større bygg og områder skal miljøvennlige energiløsninger utredes, det skal utarbeides et klimagassregnskap* og en mobilitetsplan. Enkeltbygg skal også ses i sammenheng med området rundt, eksempelvis når det gjelder valg av energiløsninger Økt bruk av BREEAM-klassifiseringssystem for bygg og områder Arendal Eiendom KF ekspanderer sin virksomhet til andre kommuner. * Klimagassregnskap.no er en enkel gratis oppskrift på klimagassregnskap Å tenke helhetlig når man planlegger bygg og områder er viktig for å oppnå klimavennlig utbygging med lavt energibruk og lave utslipp i byggeperioden, ved valg av materialer og i driftsfasen. I områder med eksisterende bygningsmasse er det viktig å vurdere verdien av de eksisterende bygningene, inkludert materialer og energistruktur. ZEROs kunnskapsnotatet om Solbyen Arendal,(vedlegg 2) viser til konkrete og mulige tiltak. Arendal kommune ligger godt an til å posisjonere seg som «Solbyen», og bør ta utfordringen om å bygge ut Arendal som Norges solhovedstad. Teknisk forskrift (TEK) for bygninger er i kontinuerlig endring, og kravene er skjerpet til passivhus i 2016 og nær nullutslippshus i Arendal kommune vil bidra til at overgangen skjer så raskt som mulig. Klimagassregnskap vil bidra til mer klimavennlige valg Nye byggeregler og fokus på å bygge energieffektive bygg medfører at selve nybygget får lavt energibruk. Man ser at næringsbygg i økende grad får behov for kjøling. Det er derfor viktig å legge til rette for å redusere kjølebehovet og energibruk til kjøling. Utarbeidelse av klimagassregnskap i byggeprosessen er et godt verktøy for å redusere den totale klimagassbelastningen fra bygg. Når selve bygget blir mer energieffektivt vil andre deler av byggeprosessen gi et forholdsmessig større bidrag til klimagassutslipp og energibruk, dette gjelder særlig lokalisering av bygget og materialbruk. Bygging i tre gir mindre klimagassutslipp og godt innemiljø Når energibruk i byggets levetid reduseres til et minimum og bygget også produserer sin egen energi blir materialvalget forholdsvis viktigere. Prosjektene i Fremtidens byer har bidratt til utvikling av nye komponenter og nye typer materialer med lavere klimagassutslipp enn tradisjonelle materialer, eksempelvis lavkarbonbetong. Bruk av tre som konstruktivt hovedmateriale reduserer klimagassutslippene med minst 40 prosent. Nye tekniske løsninger gjør at urbane trebygg med mange etasjer er like brannsikre som hus av betong og stål. Det samme gjelder for lydisolasjon. Forskning gjennomført i Østerrike og Canada viser at bruk av tre i synlige innvendige overflater gir et sunt inneklima med målbare helseeffekter. Det bygges stadig flere urbane bygg med tre som konstruktivt hovedmateriale som kostnadsmessig er på nivå med tradisjonelle byggemetoder. Bygging med prefabrikkerte elementer i massivtre og med moduler har potensiale til å oppnå reduksjon i byggekostnadene. Miljøklassifiseringssystem for bygg og områder skaper mer bærekraftige bygg Bruken av miljøklassifiseringssystem for bygg har økt de seneste årene. I Norge er det BREEAM med den norske tilpasningen BREEAM-Nor som er blitt det dominerende systemet. Eurekabygget er regionens første BREEAM-bygg. BREEAM-Nor er et miljøklassifiseringssystem som motiverer til bærekraftig design gjennom hele byggeprosessen, fra tidlig fase, gjennom byggefasen, til overlevert bygg. Det bidrar derfor til å utvikle gjennomtenkte og gode miljøløsninger samtidig som økonomien i prosjektet blir ivaretatt. Arendal kommune vil oppmuntre til økt bruk av BREEAM. PÅGÅENDE TILTAK SOM FORTSETTER Arrangere møter om bærekraftig byutvikling Få andre aktører til å holde kurs i Arendal Tverrfaglig samarbeid ved planlegging av større bygg og områder for å redusere bilbruk og legge til rette for bruk av sykkel, gange og kollektivtransport. 34

36 TILTAK SOM BØR STARTE Legge til rette for egen energiproduksjon i bygg og områder, som solceller på tak. Sette fokus på miljøeffektivt og utslippsfri byggeri blant utbyggere i Arendal blant annet ved forhåndskonferanser og gjennom å stille krav om energivurderinger og klimagassregnskap Delta i nasjonale og internasjonale prosjekter for å øke kunnskapsnivået om bærekraftig byutvikling og gjennomføringsevne Bidra til å øke kompetanse om bruk av materialer med lavt CO2-fotavtrykk, eksempelvis ved å utvikle veileder og kurs Arbeide for på sikt å oppnå nullutslipp i nybygg og ved utvikling av nye områder eksempelvis ved å vurdere klima- og miljøkonsekvenser av investeringer og ved å tilrettelegge for utslippsfri transport i nye prosjekter Oppmuntre til bruk av miljøklassifiseringssystem, eksempelvis BREEAM, både i utvikling av områder og ved bygging av enkeltbygg. Klassifiseringsnivået bør være minst Very good - Vurdere fossilfri anleggsdrift både mht bygninger og transport 35

37 6.5. Virkemidler De rette virkemidlene er en forutsetning for å få gjennomført denne planen. Det fins en rekke virkemidler i lovverket, og kommunen har noen egne virkemidler. I tillegg arbeider ulike interesseorganisasjoner og private aktører med lignende tema og prosjekter. EKSISTERENDE VIRKEMIDLER Plan og bygningsloven (PBL) gir gode prosesser for nybygg og for rehabiliteringer. Der hjemles Teknisk forskrift (TEK) TEK setter de nasjonale kravene til bygg, bla. når det gjelder energikvaliteten og bruk av fornybar energi til oppvarming. TEK10 har strenge rammer som ligger på passivhusnivå for nybygg og store rehabiliteringer. Varslet revisjon i 2020 legger opp til ytterligere innskjerpinger- til nesten nullutslippsnivå Forskrifter om energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg har som formål å sette fokus på bygningsmassens energitilstand og muligheten for å redusere energibruk i eksisterende bygg. Energimerking er obligatorisk for alle nybygg og ved salg eller utleie av bolig og næringsbygg Installasjon av nye avanserte målesystem (AMS) til alle strømkunder i løpet av 2018 vil gjøre det lettere for kunder og leverandører å vurdere tiltak Enova har tilskuddsordninger og rådgivning for privatpersoner, private virksomheter og offentlige virksomheter som fokuserer på å minske energibruk, fase ut fossil energi og produsere fornybar energi Grønne leiekontrakter er utviklet av Grønn Byggallianse i samarbeid med blant annet Norsk Eiendom. Målet er at både leietaker og utleier skal få gjensidig nytte av oppgraderinger BREEAM-Nor er et miljøklassifiseringssystem for større bygg som gjør det fordelaktig å tenke på miljø, klima og energi i hele planleggings- og byggeprosessen Energiportalen.no for boliger (rekkehus og eneboliger) i forenklet utgave VIRKEMIDDELEIER Stat Stat Stat Stat Stat Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom Norwegian Green Building Council (NGBC) Privat 36

38 7. FORBRUKSMØNSTER, AVFALL OG RESSURSER SEKTORMÅL: En bærekraftig verden er avhengig av å ta bedre vare på ressursene som er i omløp. Den totale mengden restavfall og klimagassutslippet fra avfallshåndteringen skal reduseres A1 A2 A3 A4 Arendals innbyggere skal vite hvordan forbruk, avfall og ressursutnyttelse påvirker klimagassutslipp og hvordan de kan gjøre klimavennlige valg I Arendal skal det være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger I Arendal skal det være enkelt å sortere brukte ting og avfall på en hensiktsmessig måte. Avfallsmengden skal reduseres og kvalitet på gjenvinning skal økes Tilrettelegge for at Agder Renovasjon kan bli et kompetansesenter for bærekraftig ressursbruk Mål De nasjonale avfallsmålene kommer frem i Miljøverndepartementets avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs». Det heter her at «veksten i avfallsmengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten». Den nasjonale avfallsstrategien fra august 2013 følger opp EUs rammedirektiv for avfall. Oppmerksomheten rettes mot avfallsforebygging, gjenvinning samt ressursutnyttelse av restverdier i avfallet. Spesielt fremheves mer ombruk av tekstiler, økt materialgjenvinning av plast og byggavfall og reduserte mengder matavfall. Målene for Arendal bygger på de nasjonale målene. Har vi de virkemidler vi trenger? Levering av sortert avfall i Arendal er god. Kvalitetsgjenvinning er viktig, slik at det som kan bli til nye produkter samles inn og blir til nye produkter. Det må være god organisering av systemer for pant og retur. Utvikling av utlånssentraler, bytteboder mm kan gjøre det lettere for innbyggerne i Arendal å dele og gjenbruke. Det er ønskelig med mer gjenbruk og reparasjon. Staten kan gi klare insentiver til endret adferd, eksempelvis i form av redusert merverdiavgift på gjenbruk og reparasjon Status og utfordringer Det er nær sammenheng mellom vårt forbruk og mengde og type avfall vi produserer. Temaet forbruk lar seg ikke klart skille fra de andre sektorene som er omtalt i planen. Vi velger likevel å behandle det sammen med avfall da det som kastes i stor grad reflekterer vårt forbruk. Avfall fra husholdningen kalles husholdningsavfall. I Arendal er det Agder Renovasjon som tar hånd om dette. Avfall fra offentlige og private virksomheter kalles næringsavfall og omsettes fritt på det åpne marked, oftest av private aktører. Vårt totale forbruk og produksjon måles som bruttonasjonalprodukt (BNP). I perioden vokste avfallsmengden med 39 prosent og BNP med 41 prosent, og ifølge SSB er det norske forbruket firedoblet de siste femti år. Det nasjonale målet at veksten i avfallsmengden skal være lavere enn veksten i BNP er dermed langt fra oppnådd. Avfallsmengdene har økt i takt med velferden og den økonomiske utviklingen. Under finanskrisen rundt 2009 var det en nedgang i avfallsmengde, etter 2009 har avfallsmengdene igjen økt. Husholdningene sorterer avfallet i flere fraksjoner hjemme. I tillegg kan en del fraksjoner leveres til gjenvinningsstasjoner og gjenvinningsanlegg. Fordelingen på de ulike fraksjonene i Arendal vises i Figur 8. Vi ser at den største andelen er restavfall. Dette viser at her er muligheter for økt sortering. 37

39 Figur 8. Husholdningsavfall (kg) pr innbygger i 2016 Kilde: Agder Renovasjon Figur 9. Avfallsmengder (kg) pr innbygger pr. år Kilde: Agder Renovasjon 38

40 7.3. Strategier De fleste aktiviteter i samfunnet skaper klimagassutslipp på en eller annen måte. Vi vet også at indirekte utslipp fra forbruk er vesentlig større enn direkte utslipp. Stadig flere stiller spørsmål ved modellene for økt produksjon og økonomisk vekst. Bærekraftige liv er en folkelig mobilisering som baseres på selvhjulpne, bærekraftige og sosiale fellesskap. Internasjonalt fins lignende mobiliseringer, såkalte «Transition towns». Målet er et enklere og mer robust liv, en mindre ressurskrevende levemåte med vekt på lokale ressurser og muligheter som også er positivt for klima og miljø. Begrepet «Sirkulær økonomi» er et system for å gjenskape ressurser og muligheter gjennom hele «livssyklusen» til et produkt. Å se på avfall som en ressurs i stedet for et problem reflekterer nettopp denne tanken. Regjeringen påpeker i sitt høringsinnspill til EUs satsing på sirkulær økonomi at produkter skal ha lenger levetid og redusert klima- og miljøfotavtrykk. Kommunens ansvar for husholdningsavfall er overlatt til Agder Renovasjon. Derfor er det naturlig med nært samarbeid om klimaambisjonene i Agder Renovasjons avfall- og ressursstrategi. Et samspill mellom nasjonale rammebetingelser, kommunale vedtak og Agder Renovasjons arbeid påvirker mulighetene for å nå lokale mål. De valgte strategiene for å minske forbruk og avfalls påvirkning på klima er: 1. Redusere klimaeffekten av forbruk 2. Redusere avfallsmengde og øke gjenbruk 3. Utnytte avfallet som ressurs Strategi 1: Redusere klimaeffekten av forbruk SEKTORMÅL FOR Å REDUSERE KLIMAEFFEKTEN AV FORBRUK: A1 A2 Arendals innbyggere skal vite hvordan forbruk, avfall og ressursutnyttelse påvirker klimagassutslipp og hvordan de kan gjøre klimavennlige valg I Arendal skal det være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger Våre egne daglige valg påvirker klima og miljø, hvordan vi bruker bil og reiser, hva vi spiser, hvordan vi bygger, pusser opp og forbruker. Verdens ressurser er begrenset. Forbruket er for stort og forskjellen mellom rike og fattige er betraktelig. Et redusert, smartere og mer rettferdig forbruk er derfor nødvendig. Kommunen kan i samarbeid med andre aktører motivere og bistå ved å legge til rette med informasjon og insentiver til klimariktige valg og handlinger. Et eksempel er å gi informasjon som dette: TIPS for å redusere forbruk: Bevisste innkjøp. Må du kjøpe nytt, så velg kvalitet. Bevisste valg ved oppussing av bosted/hytte. Velg energieffektive og varige løsninger. Reparer fremfor å kjøpe nytt. Forsvarlig behandling når produkter ikke fungerer. Bevisste valg av reiser og transport i hverdag og fritid. Bevisste kjøp av mat, kvalitet mengde, se muligheter for å utnytte rester fremfor å kaste. Informasjon om nettverk og frivillige organisasjoner Delekultur og deleøkonomi Den store utfordringen ved forbruk er: Hvordan redusere klimafotavtrykket, og samtidig opprettholde forbrukernes opplevelse av velstand? Løsningen kan være å tenke tilgang fremfor eierskap. Mange av tingene vi kjøper skal dekke et spesielt behov. Man kjøper en drill fordi man trenger å bore et hull i veggen. Man kjøper en bil for å komme seg dit en vil, når en vil, og med så mye last en vil. Deleøkonomi gir tilgang til å bruke ting ved behov, uten at man trenger å kjøpe tingen. Delekultur er ikke noe nytt, men ny kommunikasjonsteknologi og bruk av sosiale medier gjør det mulig å bygge deleøkonomi og delekultur mellom mennesker på en annen måte enn tidligere. Slike 39

41 løsninger vokser frem som en trend over hele den vestlige verden. Innenfor delekultur og deleøkonomi finnes det et stort spekter av ulike tjenester, noen tjener store penger, andre er drevet av idealisme og et ønske om å løse problemer i fellesskap. Arendal kommune kan ikke vedta en delekultur, men kan være en medspiller for innbyggerne og støtte opp om initiativer som bidrar til lavere klimafotavtrykk. Kommunen kan bidra til å gjøre gode initiativ kjent, slik som lokale bytte- og deleringer, byttedager og byttemarkeder. Apper og tjenester for å dele på lokale ressurser kan gjøres kjent for innbyggerne. Kommunen kan videreutvikle sin egen gjenbrukssentral, og eventuelt tilby tjenester og faglig bistand til befolkningen ut fra denne virksomheten. I flere land har det vokst fram ulike lavterskeltilbud hvor naboer hjelper hverandre med å reparere utstyr, og dermed forlenge levetiden på gjenstandene. Arendal kommune kan støtte opp om «reparasjonskafeer» eller andre slike tiltak som baserer seg på frivillig innsats. PÅGÅENDE TILTAK SOM FORTSETTTER Ha gode kommunikasjonsplattformer: Bruke nettsider og sosiale medier aktivt for å spre informasjon (Agder Renovasjon, Arendal kommune) Kompetanseheving eksempelvis gjennom å arrangere frokostmøter Samarbeid om aktiviteter om forbruk og klima, eksempelvis redesign-konkurranse Store arrangementer i byen der kommunal grunn brukes, der man får støtte av kommunen eller der kommunen er arrangør arrangeres som grønne arrangementer. Miljøfyrtårnsertifisering av bedrifter, festivaler, arrangement TILTAK SOM SKAL STARTE Legge til rette for lokale tiltak: o lokale deleordninger for materiell og utstyr o lokale initiativ for reparasjon av gjenstander Videreutvikle kommunens gjenbrukssentral til et ressurssenter for befolkningen når det gjelder gjenbruk og reparasjon Samarbeide med industrielle aktører om å utvikle modeller for sirkulær økonomi Fra 2018 skal alle arrangement der kommunal grunn brukes være miljøsertifisert. Dvs der man får støtte av kommunen eller der kommunen er arrangør. Strategi 2 - Redusere avfall og øke gjenbruk SEKTORMÅL FOR Å REDUSERE KLIMAEFFEKTEN AV FORBRUK: A3 A4 I Arendal skal det være enkelt å sortere brukte ting og avfall på en hensiktsmessig måte. Avfallsmengden skal reduseres og kvalitet på gjenvinning skal økes Tilrettelegge for at Agder Renovasjon kan bli et kompetansesenter for bærekraftig ressursbruk. Avfallshierarkiet beskriver hvordan vi skal agere for å minimere avfallsmengde og miljø- og klimapåvirkning fra avfallet. En praktisk tolkning er at vi må forbruke mindre, og det som må anskaffes bør være av god kvalitet og vare lenge, ha muligheter for reparasjon og kunne brukes av andre når produktet ikke lenger fungerer hensiktsmessig. Deretter vurderes det om produktet, eller deler av dette, kan resirkuleres og brukes til nye produkter og til slutt eventuelt brukes til å produsere energi. Dette er avfallshierarkiet som illustreres i Figur

42 Figur 10. Avfallshierarkiet Kilde: Avfall Norge Å se etter muligheter og restverdi fremfor å kaste brukte gjenstander krever en bevisstgjøring. Arendal kommune og Agder Renovasjon kan sammen med frivillige organisasjoner arrangere konkurranse i redesign. Oppgaven kan være å lage noe nytt av ting som ellers ville bli kastet. I Bergen har Redesign blitt valgfag i ungdomskolene! 7.4. Virkemidler Både stat, kommune og Agder Renovasjon har en del virkemidler som gir effekt på dette området. Hver enkelt av oss er både forbruker og beslutningstaker. Vi gjør mange valg som påvirker klimagassutslipp, utvikling og rådende politikk. EKSISTERENDE VIRKEMIDLER Agder renovasjon sine avfallsbeholdere i alle husholdninger gjør det enkelt å sortere avfall. Gjenvinningsstasjonen i Heftingsdalen gir innbyggerne mulighet til å sortere og levere større mengder avfall enn det er plass til i husholdningsdunkene. Gjenbruksbutikken i Heftingsdalen selger alt som kan gjenbrukes. Pante- og returordninger gjør det enklere å resirkulere materialer og samle inn produkter med skadelige og verdifulle materialer. Offentlige anskaffelser VIRKEMIDDELEIER Agder Renovasjon Agder Renovasjon Agder Renovasjon Stat Stat og kommune 41

43 8. REFERANSER OG LENKER 8.1. Referanser 1. Klimahandlingsplan for Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel, Regionplan Agder Kommunedelplan for sykkeltrafikk, vedtatt 25. august Reisevaneundersøkelsen for Arendal 2013 (RVU 2013) 7. Mobilitetsveileder Fremtidens byer 8. Lokal energiutredning Arendal kommune, Klimagasser fra avfallshåndtering, Avfall Norge, Årsrapport Agder Renovasjon Lenker Kap 1. Parisavtalen: Kap. 2. Dette har skjedd siden forrige klima- og energihandlingsplan Se vedlegg 1. Kap. 6. Energi i bygg Info om BREEAM: Lavenergiprogrammet: Lokal energiutredning for Arendal: Energiportalen lanseres i Arendal 20.mai 2017: Energiportalen.no Solbyen Arendal ZEROs kunnskapsnotatet om Solbyen Arendal,(vedlegg 2) viser til konkrete og mulige tiltak. Arendal kommune ligger godt an til å posisjonere seg som «Solbyen», og bør ta utfordringen om å bygge ut Arendal som Norges solhovedstad. 42

44 ORDLISTE: Bioenergi: Energi som frigjøres ved utnytting av biomasse. Den kan være fast, flytende eller gass. Bioenergi antas å være fornybar Bymiljøavtale: En handlingsdel, eller tiltakspakke, for Areal- og transportplanen. CO2: Karbondioksid er en drivhusgass som forekommer naturlig i atmosfæren, men i dag tilfører menneskelig aktivitet så store mengder CO2 til atmosfæren at jorden blir oppvarmet, og vi får et endret klima. CO2 gir ingen effekt på lokal luftkvalitet Effekt: Effekt i et energianlegg er den energien som leveres per sekund Energi: Energi er uttrykk for et potensial til å utføre mekanisk arbeid eller til å avgi varme Energibruk: Bruk av ulike typer energi slik som elektrisitet, fjernvarme, olje, gass mm Energibærer: En mekanisme eller stoff som kan holde på energi for så å benytte seg av den på et annet sted og til senere tid. Eksempler er elektrisitet og fjernvarme Fornybar energi: Energikilder som inngår i naturens kretsløp og som fornyes på mindre enn hundre år. Eksempler er vindkraft, vannkraft, solenergi, biobrensel mm Fossil energi: Energi som kommer fra olje, gass, kol, koks som vi har hentet opp fra jorda. Olje inkluderer alle oljebaserte produkter som bensin, diesel, lette og tunge oljer. Fossil energi er ikke fornybar i motsetning til bioenergi GHG-protokoll: Geenhous Gas Protocol Initiativ. Utviklet av Worl Resources Institue(WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).Den mest anvendte metoden verden over for å måle sien utslipp av klimagasser. ISO-standard er basert på denne. GPC-metoden: En variant av GHG-protokollen for virksomheter som gir et klimaregnskap for byer, kommuner og regioner. GPC-metoden er laget for å rapportere på klimagassutslipp innenfor et geografisk avgrenset område og en tidsperiode på ett år. Metoden dekker de syv klimagassene i Kyotoprotokollen, og skal ta med utslipp fra følgende aktiviteter: Stasjonær forbrenning, Transport, Avfall, Prosessindustri, Jordbruk og annet landbruk, Andre utslipp som skjer utenfor det geografiske området, men som er en konsekvens av byens aktivitet. Frikjøling: Frikjøling betyr kjøling av et medium, uten bruk av annet enn pumpeenergi. Dette betyr at du ikke tilfører mediet energi ved hjelp av elektrisk kraft. Man kan benytte frikjøling ved å hente energi fra energibrønner, eller ved hjelp av sjøvannspumper. Frikjøling innebærer at den lave temperaturen i energibrønnen eller grunnvannet varmeveksles med kjøleanlegget i bygget uten at varmepumpen må brukes som kjølemaskin, og behovet for tilført elektrisk energi er derfor minimalt Klimafotavtrykk: Klimafotavtrykket for en by er alle menneskeskapte klimagassutslipp som kommer fra direkte og indirekte utslipp som innbyggerne og bedriftene i byen forårsaker Klimagasser: Gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Dette skjer ved at gassene enten absorberer eller reflekterer/sprer kortbølget stråling fra solen og/eller absorberer langbølget stråling fra jorden. Gassene absorberer bestemte bølgelengder i strålingsspektrene fra solen og jorden Miljødifferensierte bompenger: Kjøretøy betaler mer for å kjøre gjennom bompengeringen, differensieringen skjer i forhold til bilens utslippsnivå Miljøpolicy: Politikk for hvordan arbeide for å oppnå et bedre og sunnere ytre miljø og redusere utslipp av RVU: Reisevaneundersøkelse Solobilisme: Kjøretøy med kun bilfører, altså ingen passasjerer SVV: Statens Vegvesen Tidsdifferensierte bompenger: Bompengesystem med høyere priser i rushtiden og lavere priser resten av døgnet Togradersmålet: Gjennom internasjonale klimaforhandlinger (COP 21, Paris 2015) har landene blitt enige om det å begrense global oppvarming til et gjennomsnitt på 1,5 grader (tidligere to grader). Det innebærer at man har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum 1,5 grader fra 43

45 førindustriell tid. Forskerne i FNs Klimapanel viser til at to grader økning er grensen for hva man tror at naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Målet er i hovedsak: Å begrense tørke i løpet av den varmeste årstiden på lavere breddegrader Å begrense global havstigning Å redusere muligheten for forsterkende tilbakekoblinger i nord, for eksempel knyttet til smelting av permafrosten i nordområdene Å unngå økt hyppighet av omfattende og ødeleggende ekstremvær For å nå dette målet må det skje kraftige kutt i verdens utslipp av klimagasser Topplast: Spisslast: Den effekten som det ordinære energianlegget ikke klarer å levere de dagene energibehovet er eksepsjonelt høyt 1,5 graders-by: Innbyggerne og virksomhetene i kommunen skal ha et så lite klimafotavtrykk at byen ikke overstiger sitt klimabudsjett. Globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 C over førindustrielt nivå, og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 C. 44

46 VEDLEGG 1: OPPSUMMERING AV TILTAK Tiltaks nr Tiltaksnavn Antatt klimagassreduksjon Status (Grønn= gjennomført, Gul= delvis gjenomført, Rød=ikke gjennomført) 1 ENØK og Energieffektivisering i Arendal Stor 2 Kommunalt transportprosjekt 7,4 % i Samfunnsansvarlig innkjøp 4 Energi og klima ved etablering og restaurering av kommunal bygningsmasse Utslippene skal dokumenters innen 5 år Stor 5 FN-by partnerskap Stor 6 Klimaledelse Stor 7 Innføring av ECO budget Lav Konsekvenser av klima-endringer. Klimatilpasning Klima og energiråd. Tips, råd og veiledning til kommunens innbyggere Undervisningsopplegg i Arendalsskolen om klima og energi Lav Middels Lav 11 Vitalisering av plan og bygge-saksarbeidet Stor 12 Utfasing av oljekjeler i kommunale bygg 7,3 % i 2007 tall 13 Kollektiv-prosjekt. Kollektivsatsing Stor 14 Pilotkommune i Energimerkings-prosjektet Middels 15 Tilrettelegging for sykkel Middels juni-arrangement/ FNs miljødag Lav 17 "Nei til reklame" Lav 18 Forprosjekt CDMprosjekt Mwanza Tanzania Vil prosjektet avsløre VEDLEGG 2: SOLBYEN ARENDAL, KUNNSKAPSNOTAT FRA ZERO Se eget vedlegg 45

47 Solbyen Arendal 1

48 Innhold Solbyen Arendal... 1 Om dette dokumentet... 4 Sammendrag... 4 Anbefalinger... 5 Solen som energiressurs i Norge... 7 Solteknologi... 8 Solvarme via solfangere... 8 Hvordan fungerer en solfanger... 8 Ulike typer solfangere... 9 Plassering av solfanger Pris Storøya grendesenter Kjøling med solvarme Solstrøm Ulike typer solceller Silisiumbaserte solceller Tynnfilmsolceller Størrelse og installasjon Hvor mye strøm får man ut av et solcellepanel? Energiforbruk ved produksjon av solceller Solenergi og pris Kostnader for bygningsintegrerte solceller Støtteordninger for solenergi Støtteordninger for solfangere Støtteordning for solceller Inntekt fra solcellestrøm Tilknytning til nett og leveranser av energi Spesielle ordninger for mindre kraftverk Plusskunder Gårds- og grendeverk Regler og støtteordninger i andre land Danmark Sverige

49 Solbyen Arendal Hvilke muligheter har kommunen? Nybygg Ettermontering på eksisterende bygg Solceller på kommunale installasjoner Skoler og opplæring Næringsbygg Mulige insentiver Støtteordninger Reguleringsplaner Leverandører i Norge: Solfangere ASV Solar AS og Norsk Solfangerproduksjon AS Solceller Kilder: De Wachter, B. 2008, Emissions from photovoltaic manufacturing ( ) Vedlegg:

50 Om dette dokumentet Dette notatet er ment å gi grunnleggende informasjon om potensialet for å utnytte solenergi i Arendal. Det gir en beskrivelse av de ulike teknologiene som i dag finnes for å utnytte solenergi og hvor mye solinnstråling som er tilgjengelig i Norge og Arendal. Avslutningsvis blir det gitt anbefalinger til hva Arendal bør gjøre for å bli «solbyen». Notatet er utarbeidet av ZERO og skrevet av Johannes Fjell Hojem med bidrag fra Einar Wilhelmsen, Ingvild Kilen Rørholt og Helene Moen. Spørsmål eller kommentarer knyttet til dettet dokumentet kan sendes til johannes@zero.no Sammendrag Å produsere energien der den brukes er svært miljøvennlig. Energiproduksjon fra solenergi på bygg krever ingen nye naturinngrep i form av store kraftverk eller store nettprosjekter, og er et alternativ til å bruke fossil kraft fra norske gasskraftverk, eller kullkraft i utlandet. Solinnstrålingen i Norge er ikke like god som rundt ekvator, men faktorer som lave temperaturer og klar luft kompenserer en god del for våre nordlige breddegrader. Vi har et betydelig potensiale til å utnytte solenergi her i landet. Dette gjelder både solfangere til varme og solceller til strømproduksjon. Solfangere er konkurransedyktige alt i dag. De senere årene har det vært et dramatisk fall i pris på solceller. Sammen med økende nettleie og energipriser gjør dette solteknologi mer kostnadseffektivt. En vesentlig barriere i Norge er mangel på kompetanse. Dette fører til at det kun er et fåtall aktører som har erfaring med å montere anlegg, og til at selve kostnaden for montering er høyere i Norge enn i våre naboland. Satsing på både solceller og solvarme krever at aktørene som selger slike produkter er i stand til å montere anleggene på en korrekt og optimal måte. Å gjøre noe med dette vil være viktig for å bringe utviklingen videre, og er en mulighet til å bygge lokalt næringsliv og arbeidsplasser. ZERO ser at solenergi er i ferd med å ta av. I løpet av første halvår i 2012 har det blitt installert solceller på rundt danske hjem. I land som Tyskland og Italia har det tatt helt av, mens land som Kina, Japan og USA kommer raskt etter. For å lykkes med en strategi der man satser på Arendal som solbyen mener ZERO at det er viktig å komme på banen nå, før andre aktører gjør det samme. På grunn av Skanska sitt prosjekt på Skarpnes ligger Arendal meget godt an til å posisjonere seg som «Solbyen». Kommunen bør ta utfordringen fra dette ambisiøse prosjektet og bygge ut Arendal som Norges solhovedstad. 4

51 Anbefalinger ZERO har fremmet noen anbefalinger. Detteer ikke en fullstendig liste over mulige tiltak, men tiltak vi mener vil være nødvendige for å realisere Arendal som «Solbyen». Tiltak i egen bygningsmasse Velge ut noen offentlige og synlige bygg for å demonstrere solcelleteknologi, for eksempel biblioteket og to skoler. Sette opp målere som er synlige for publikum. Velge ut noen kommunale installasjoner som drives på solcellestrøm for å demonstrere og vise fram Arendals satsing. Eksempler er fontenen på torget, ladestasjon for elbil eller en synlig solcelleinstallasjon. Dekke store deler av energibehovet på nybygg med solenergi. Både med solfangere og solceller. Kommunestyret bør gjøre et prinsippvedtak om at solenergi skal dekke en stor del av energibehovet i nybygg. Utforme en plan for ettermontering av solfangere på kommunale bygg med relativt stort tappevannsbehov. Installere solenergi (panel eller celler) i forbindelse med all energirehabilitering av kommunale bygg. S Solcelletre, Gleisdorf, Wikipedia. Tiltak i kommunal saksgang Halvere byggesaksgebyret for de første 100 byggesakene som tar i bruk solceller eller solfangere. Fortsette med enkel, rask og gebyrfri saksbehandling for montering av solceller og solpanel. Ønskes saksbehandling for oppsetting av solcelle eller solvarme, må det utformes et eget enkelt web-basert skjema som ligger lett tilgjengelig på kommunens nettsider. Sette bestemmelser til energinivå og andel solenergi når nye områder reguleres, og gå i dialog med utbygger for å oppnå målene. Bygg kompetanse Bruke solceller i realfagsundervisningen. Få til samarbeid med fylkeskommunen om å bygge opp kompetanse og undervisning om solenergianlegg via VGS på Blakstad. Bruk skolen aktivt til å bygge prosjekter med solceller og solfangere på kommunale bygg. Kommunen bør bruke ferdigstilte bygg med solenergi til undervisning, og til kursing av lokale entreprenører, for å styrke lokalt næringsliv. Solmarkedet begynner å bli veldig modent, og er i ferd med å ta av i våre naboland. For å lykkes som «Solbyen» er det viktig å sette i gang nå, før man blir forbikjørt. 5

52 Informasjon Lag en åpen webløsning der man kan se de ulike solinstallasjonene i «real time», for å bevisstgjøre Arendals innbyggere og bruke det i undervisningen. Spre informasjon gjennom klimapartnerne om muligheter innen solenergi og kommunens satsning. 6

53 Solen som energiressurs i Norge I Norge er årlig solinnstråling mot en horisontal flate mellom kwh/m 2 (DNMI, 1985). Det er stor forskjell mellom de ulike landsdelene, og mellom sommer og vinter; figuren under viser innstrålt energi mot en horisontal flate for henholdsvis januar og juli. Figur 1: Solinnstråling mot horisontal flate i henholdsvis januar og juli. Illustrasjon: Endre Barstad Figuren gir imidlertid ikke et helt korrekt bilde av mengden energi som kan utnyttes. Ved å plassere solfangerne skrått slik at de kommer vinkelrett mot solen kan man redusere forskjellen som fremgår av figuren. I vintermånedene er det likevel lite energi å hente fordi solen da står lavt på himmelen og gir mindre energi. (Kilde: fornybar.no) På norsk landjord er solinnstrålingenberegnet til et årsgjennomsnitt på ca. 700 kwh/m 2 i Nord-Norge, og rundt 1100 kwh/m 2 i Sør-Norge. Variasjonene kan være store etter landsdel og årstid. I Sør-Norge kan en god soldag om sommeren gi rundt 8,5 kwh/m 2, mens innstrålingen en overskyet vinterdag i samme landsdel kan være helt nede i 0,02 kwh/m 2. Det totale innstrålingen i hele landet løpet av et år er rundt 1700 ganger mer enn vi årlig bruker av energi i Norge. (Kilde: energilink.tu.no) Gjennomsnittlig soldata for de siste fem år ( ) som ZERO har hentet inn for Arendal viser en innstråling på 967 kwh/m 2 pr år. Denne solressursen kan utnyttes til å produsere enten varme eller strøm. 7

54 Solteknologi Om man ser bort fra den «passive» bruken av solenergi som innstråling gjennom vinduer og oppvarming av fasader finnes det i dag to hovedteknologier for å fange energien i sollys. Solceller benyttes til produksjon av elektrisitet og solfangere brukes til å produsere varme eller kjøling. Solvarme via solfangere Teknologien for å lage varme av sollys er relativt enkel, billig og effektiv. Dette er i dag den vanligste formen for utnyttelse av solenergi. Kanskje overraskende for mange siden strømproduksjon fra solceller er det som oftest trekkes frem i media når det er snakk om solenergi. Her til lands har ikke solvarme hatt så stor utbredelse, men den begynner å få det. Aller mest til forvarming av varmtvann. I mer solfylte strøk, for eksempel rundt Middelhavet, har solvarme blitt benyttet til dette i lang tid. Figur 2: Bildet er fra Israel der rundt 90 prosent av alle hus har systemer for solvarming av vann. Solvarmesystemer kan være alt fra en svart vanntank plassert på hustaket til mer avanserte systemer med sirkulasjonspumpe og akkumulatortank. Systemet kan med fordel kobles opp til en vanlig varmtvannstank slik at man er sikret varmtvann også i perioder med lite sollys. Det siste er det som er vanlig i Norge i dag. Disse systemene er langt billigere og kan gifem ganger mer effekt (målt i kwh pr m 2 ) enn solcellepaneler for elproduksjon. Hvordan fungerer en solfanger Solfangere er basert på en enkel og effektiv teknologi. På samme måte som asfalt blir svært varm av solen, blir en mørk plate på solfangeren også varm når solen stråler på den. På denne måten samler solfangeren energi, og siden solfangeren er godt isolert, blir ikke den mørke platen inne i solfangeren like nedkjølt av omgivelsene som asfalt ville blitt. Temperaturen blir derfor høy inne i solfangeren. Bak den mørke platen i solfangeren sirkulerer en væske som varmes opp av platen. Denne væsken tar med seg varmen inn i varmelageret til bygningen solfangeren er montert på. Dette varmelageret er i prinsippet en stor varmtvannstank. Så snart varmen er inne i varmelageret kan den brukes til å varme opp tappevann eller til å varme opp vann til et eventuelt vannbårent oppvarmingssystem i bygget. Varmen kan også veksles mot et luftbårent varmesystem. 8

55 De dagene solen ikke stråler inn nok varme til solfangeranlegget, må varmetanken ha en alternativ varmekilde. Her er det vanlig å bruke varmepumpe, bioenergi eller elektrisitet for å dekke bygningens resterende varmebehov. Solfangere kan legges som paneler oppå takplatene eller på utsiden av veggen. De kan også integreres i bygningsstrukturen ved at deler av tak- eller veggkledningen blir erstattet med solfangere. Hvor stor en solfanger må være for å dekke en betydelig andel av bygningens energibehov, avhenger av solinnstrålingen på stedet hvor solfangeren bygges. Ut fra beregninger Enova har gjort, vil en solfanger på omkring 25 m 2 kunne dekke nesten 50 prosent av energibehovet til en enebolig i Osloområdet. (Enova, 2008). Ifølge Enovas kjøpsveileder for dem som skal installere solfanger, passer solfangere best for bygninger som bruker mye varmt vann og som har et energiforbruk på over kwh per år. Ulike typer solfangere Markedet for bygningsintegrerte solfangere domineres av to forskjellige teknologier: Plane solfangere og vakuumrør. Mens plane solfangere har opp mot 90 prosent andel av det europeiske markedet, har vakuumrør en tilsvarende ledende posisjon i Kina. Plane solfangere Plane solfangere er moduler satt sammen av ett eller flere dekkglass som slipper inn solen og skal isolere mot kulden fra omgivelsene. Under glasset er en mørkplate som fanger opp varmen fra solen. Denne platen er knyttet til kanaler hvor en væske flyter og tar opp varmen fra platen. Varmen blir transportert ut av solfangeren og til et varmelager inne i huset. Det finnes flere typer plane solfangere. Hovedforskjellene mellom disse typene er materialet i platen som fanger opp temperaturen (metaller eller plast) og hvilken væske (rent vann eller andre væsker som glykol) som brukes til å transportere varmen fra solfangeren til varmelageret. Figur 3: Eksempel på plane solfangere. Enebolig i Hurum. Leverandør Aventa AS. Foto: solenergi.no 9

56 Vakuumrør Vakuumrørsolfangere fungerer på samme måte som plane solfangere, men i stedet forat den absorberende mørke platen ligger bak isolerende glass, ligger smale striper av platen inne i hvert sitt vakuumrør. Solen treffer en plate i hvert rør som tar til seg solvarmen og sender den videre via en væske til husets varmelager. Hensikten med å legge mange smale absorberende plater i hvert sitt vakuumrør er at vakuum er en svært god isolator. Varmetapet til omgivelsene blir dermed mindre fra en vakuumrørsolfanger enn fra en plan solfanger. Vakuumrørsolfangere er følgelig mer effektive en plane solfangere, men prisen for vakuumrørsolfangere er også noe høyere (Enova, 2009). Figur 4: Eksempel på vakuumrør. CTC konsentrerende sylindrisk solfanger. Foto: solenergi.no Plassering av solfanger Solfangere kan plasseres enten på bygningens tak eller vegger. Det viktigste er at solfangeren er plassert på den siden av huset som får mest sol. En solfanger montert på et sørvendt tak med en helling på mellom 40 og 50 grader vil være det monteringsalternativet som teoretisk gir maksimalt utbytte i Norge. En slik montering vil imidlertid kunne føre til at det midt på sommeren tas inn mer varme enn bygningen trenger, mens det på høsten og våren, når solen står lavere og oppvarmingsbehovet er større, ikke tas inn fullt så mye varme. Å montere solfangerne på en solvendt vegg i stedet for på taket vil kunne gi bedre utbytte på våren og høsten selv om totalutbyttet gjennom året er mindre. Optimal plassering av en solfanger vil alltid avhenge av sol- og skyggeforholdene på bygget solfangeren skal monteres på. Skyggen fra et tre eller et av nabobyggene har mye å si for hvor det er best å plassere solfangeren. Pris I SINTEF-rapporten Planlegging av solvarmeanlegg for lavenergiboliger og passivhus fra 2008 er det gjort kostnadsberegninger basert på innhentet tilbud på solvarmeanlegg for oppvarming av varmtvann. Solvarmeanlegget er beregnet til å dekke ca. 60 prosent av varmtvannsbehovet, det vil si ca kwh. Kostnad for solfangeren kommer her på ca. kr , mens pumper, regulering, rør og isolering koster ytterligere ca. kr Varmtvannstanken er anslått til ca. kr , og det er antatt at installasjonskostnadene kommer på ca. kr , altså samlet sumca. kr Merkostnaden i forhold til elektrisk oppvarming beregnes til ca. kr , ettersom man uansett løsning vil ha behov for varmtvannstank. Med 20 års levetid og 5,5 prosent rente blir beregnet pris på 10

57 solvarmen fra dette anlegget om lag 120 øre/kwh. Enova kan i dag gi støtte til installasjon av solfangere. Prisen på solvarmen vil være langt lavere om man klarer å utnytte effekten godt på sommeren. De fleste eneboliger klarer ikke dette siden det på sommeren er stort sett tappevann man trenger varme til. Bygg som derimot har et stort tappevannsbehov på sommeren vil kunne beregne en langt lavere pris for varmen enn en enebolig. Svømme- og idrettshaller er et godt eksempel på bygg som også benytter mye varme på sommerstid. Figur 5: Passivhus med plane solfangere i Tromsø. Foto: Steinsvik arkitektkontor Storøya grendesenter Storøya grendesenter og barnehage på Fornebu er et godt eksempel på vellykket integrering av solfangere i et større bygg. Senteret rommer en barneskole og en barnehage, et familiesenter med helsestasjon, flerbrukshall, bordtennishall, kunstgress-, grus- og skøytebane. Og har sånn sett et jevnt helårsbehov for tappevann. Solfangeranlegget ble satt i drift i Anlegget er på 120 m 2 og er ment å dekke 40 prosent av varmtvannsbehovet eller ca kwh. Da anlegget ble satt i drift i februar måned var det pent klart vintervær. Utetemperaturen var - 3 C mens temperaturen i anlegget var +80 C.Dette illustrerer godt hvor effektive solfangere er. 11

58 Figur 6: Solfangere for oppvarming av dusjvann til 6 idrettsgarderober er montert på taket av flerbrukshallen. Bildet viser den fremste av tre rader med solfangere. Foto: Ecobox Kjøling med solvarme Det er også mulig å benytte solfangere til å produsere kjøling. Å benytte varme til å lage kulde ved hjelp av absorpsjonskjølere er en gammel teknologi som har vært i bruk siden starten av forrige århundre. På verdensbasis anslås det at om lag 40 prosent av alle kjølesystemer benytter denne teknologien. Det vanligste er å benytte gass som varmekilde. Best kjent i Norge er nok propankjøleskapet som mange har på hytta eller i campingvogna. Siden det er varme som genererer kjøleeffekten er det fullt mulig å benytte solvarme til dette formålet også. Fordelen med et slikt system er at man har mest energi tilgjengelig når kjølebehovet er størst, altså på dagtid om sommeren. Systemene kan med fordel designes slik at de også leverer varme når det er behov for det. Solstrøm Mange i Norge har erfaring med bruk av solceller til elproduksjon i hytter og båter, men potensialet for bruk av solenergi på bygninger er større enn mange kanskje tror. I resten av Europa brukes solceller i større og større grad. Bare i 2011 ble det installert 7000 MW i Tyskland og 9000 MW i Italia.Tyskland har vært et hovedland for solcellesatsing. I løpet av 2012 vil andelen solcellestrøm i den totale årlige strømproduksjonen overstige 5 prosent, og utbyggingen har skjedd kun på få år. 12

59 Mer enn halvparten av dette kommer fra panel montert på bygninger. Til sammen utgjør effekten fra Tysklands solceller MW, litt mer enn effekten fra samtlige norske vannkraftverk. Figur 7: Installerte solceller i Tyskland (MW) juli Solcellene som er tilgjengelig på markedet, blir stadig billigere og mer effektive. Et stort antall solcellepaneler er i bruk i Norge i dag. De aller fleste av disse solcellene er montert på hytter, båter og fyr eller andre steder som ikke har tilknytning til det ordinære distribusjonsnettet for elektrisitet. Figur 8: Det kanskje mest kjente eksemplet på bygningsintegrerte solceller i Norge: Den Norske Opera. Foto: Poppe, Cornelius/SCANPIX, Kilde NRK.no Den Norske Opera & Ballett og Forskningsparken i Oslo er eksempler på nyere norske bygg som har solceller i tillegg til at de er tilknyttet strømnettet. Operahuset i Bjørvika har i dag 300 m 2 med solceller installert. Verdt å nevne er også kulturhuset Oseana i Os kommune som sto ferdig i 2011, som har hele 550 m 2 med solceller integrert i fasaden med en samlet effekt på 60 kw. Oseana er sånn sett Norges største solcelleanlegg. Energieffektiv byggeteknikk, samt bruk av varmepumpe og solceller gjorde at dette prosjektet mottok Enova-støtte, og fikk samtidig status som forbildeprosjekt. 13

60 Figur 9: Solcellen på Oseana erstatter annen utvendig kledning av bygget,en faktor som bidrar til å redusere kostnaden ved installasjon av solceller. Foto: fornybar.no Figur 10: Oseana kulturhus i Os kommune. Foto: fornybar.no Det er to ferdige solcelleprosjekter i Agder-fylkene. Agder Energi har montert solceller på taket av sin egen kontorbygning, og Møllestua barnehage i Kristiansand har gjort det samme. Det er også en del 14

61 mindre prosjekter omkring blant annet på Trønderenergis nye bygning og et 4 kw anlegg på en privat bolig i Asker. Det er verdt å merke seg at Skanska er i ferd med å bygge 20 boliger med solceller (5kW) i på Skarpnes i Arendal. Byggestart er planlagt allerede ved årsskiftet. Ulike typer solceller De to hovedgruppene av solceller på markedet er silisiumbaserte solceller og tynnfilm. Til nå har silisiumbaserte solceller vært dominerende. Denne typen solceller er i stand til å levere mer elektrisitet per areal solceller enn tynnfilm. Tynnfilm har imidlertid den fordelen at den er mer fleksibel enn silisiumbaserte solceller, og dessuten billigere per kvadratmeter. En ulempe er at effekten er lavere. Silisiumbaserte solceller Dette er den vanligste solcelletypen på markedet i dag. Disse fremstilles på forskjellige måter, noe som har innvirkning på solcellens effektivitet. Solcellene som kalles multikrystallinske har et karakteristisk mønster i overflaten, mens monokrystallinske solceller har en ensfarget overflate. Fargen på både mono- og multikrystallinske solceller er vanligvis en mørk blågrå. Figur 11: Eksempel på silisiumbaserte solceller. Kilde: zero.no De silisiumbaserte solcellene som fins på markedet i dag har en effektivitet på mellom 14 og 22 prosent av den innstrålte energien (Worren Reenaas, Stensrud Marstein, & Foss, 2008). Det betyr at hvor mye strøm man kan få ut av hver kvadratmeter solcelle varierer mellom ulike typer solceller. Generelt er de monokrystallinske mest effektive, men de er også dyrere enn alternativet. I silisiumbaserte solceller skjer selve elektrisitetsgenereringen i tynne skiver av silisium. Silisiumskivene er svært skjøre og settes sammen ved siden av hverandre i moduler hvor de kapsles i plast og dekkes av en beskyttende glassplate. Silisiumbaserte solceller kan monteres på samme måte som solfangere, enten på tak eller vegger. Siden behovet for elektrisitet ikke synker like mye som behovet for oppvarming om sommeren vil det imidlertid være betydelige fordeler ved å montere solcellene på et sørvendt tak med en helningsvinkel på mellom 40 og 50 grader. Den hensiktsmessige hellingsvinkelen øker etter hvert som man flytter seg nordover. For et solcellepanel på Sørlandet vil optimal helningsvinkel ligge rett under 40 grader, mens optimal helningsvinkel for det samme anlegget vil nærme seg 50 grader i Hammerfest (European Commission Joint Research Center, 2009). Dersom panelet monteres slik at det kan justeres, for eksempel i sommer- og vinterposisjon kan produksjonen økes ytterligere, men 15

62 dette medfører også økte kostnader. Solceller som automatisk snur seg etter solen har vist seg ikke å være kostnadseffektive. Tynnfilmsolceller Den siste tiden har det dukket opp en rekke produkter som benytter seg av tynnfilmsolceller. Ett eksempel er forskjellige solceller til å rulle ut over sekken slik at man får ladet mobil eller PC mens man er ute på tur. Tynnfilm har den fordel at det er mer robust og fleksibelt enn silisiumbaserte solceller, og tynnfilm er også billigere pr kvadratmeter, men effektiviteten er også lavere. Strømprisen fra en silisiumbasert solcelle blir dermed nokså lik strømprisen fra en tynnfilmsolcelle. Tynnfilm egner seg godt til enkelte typer bygningsintegrert energiproduksjon fordi man kan integrere tynnfilm i overflaten på de aller fleste byggematerialer. Det fins allerede takstein, vinduer, dører og karmer med integrerte tynnfilmsolceller. Det norske markedet for slike produkter er imidlertid noe begrenset. Det ser også ut til at den største forsknings- og innovasjonskraften legges i å forbedre silisiumbaserte celler, slik at disse stadig får bedre egenskaper. Størrelse og installasjon Størrelsen på et solcellepanel vil, på samme måte som for et solfangeranlegg, være avhengig av hvor mye energi man ønsker å få ut av anlegget. Jo større flate solcellene dekker, jo mer sollys tar de inn. Det er dette sollyset som omdannes til strøm. Figur 12: Solceller på fasaden av operahuset i Bjørvika, Oslo. Optimal vinkel varierer også mellom sommer og vinter. På et anlegg som er tilknyttet nett vil det ofte være rasjonelt å finne den vinkelen som gir mest produksjon totalt over hele året, noe som i de fleste tilfeller betyr at man optimaliserer for sommersol, mens for eksempelvis en hytte som også har strømbehov om vinteren kan man velge en mellomløsning. Et silisiumbasert anlegg på 1 kw vil være pårundt6-7,5 m 2.Dersom man i stedet bygger i tynnfilm, så vil størrelsen på anlegget være ca 16 m 2 (Solvind, 2009). Hvor mye strøm får man ut av et solcellepanel? Hvor mye strøm som kommer ut av solcelleinstallasjonen avhenger av mange faktorer. Regnet på tommelfingeren kan man si at man i Arendal skal få ut i underkant av 1000 kwh per installert kw solcellepanel. 16

63 Det er mange paneler på markedet med forskjellige virkningsgrader. Virkningsgraden (fra sol til strøm) varierer fra prosent. Hva slags virkningsgrad solpanelet og resten av systemet har er avgjørende for hvor mye strøm det blir. ZERO har hentet inn soldata for Arendal. Dataene viser en gjennomsnittlig innstråling på 967 kwh per kvadratmeter horisontal flate. ZERO har også ved hjelp av programvaren PV-syst gjort noen svært enkle beregninger for hva som blir utbyttet av et optimalt plassert solcellepanel, og kommet til at man basert på de data vi har for Arendal, med et vanlig og relativt lite effektiv solcellepanel vil få en produksjon på rett rundt 1000 kwh/kw per år. 1 Begge tilnærminger gir altså om lag samme svar. 1 Beregningen viser et utbytte på 969 kwh for 0,960 kw REC paneler. Dette skulle gi 1009 kwh for 1 kw. Panelet har en virkningsgrad på rett under 15 prosent. 17

64 Figur 13: Modellert produksjon levert på nett (E_Grid)fordelt over måneder). 18

65 Figur 14: Tap i et solcellesystem, fra sollys til strøm ut på nett Som det framgår av diagrammet er det et betydelig tap fra sollyset treffer panelet til strømmen kommer ut på nett. Ved å velge effektive komponenter og solceller med høyere virkningsgrad kan man få ut mer strøm. Hva som er mest rasjonelt å velge avhenger imidlertid også av pris. Andre forhold som påvirker produksjonen: Produksjonen fra solcellepanelet avhenger av flere forhold enn hvor langt sør man er,effektiviteten i solpanelet og elektronikken.andre viktige forhold er: Temperatur Skyer Hvor klar luften er Indirekte stråling (inkludert refleksjon/overflatens albedo) Skygge Vinkel mot solen 19

66 Effektiviteten i solcellene synker når temperaturen stiger, slik at produksjonen i vinter/vårmånedene øker. Solcellenes effekt er beregnet ved en temperatur i solcellen på 25 grader. Ved konstant solinnstråling vil det samme panelet produsere betydelig mer ved lavere temperatur i panelet, og betydelig mindre ved høyere temperaturer. Produksjonen i kalde måneder med klar luft, som i for eksempel mars, utnytteren større andel av solinnstrålingen enn sommermånedene, som har mer luftfuktighet og høyere temperatur. Solpanelet produserer fortsatt mest strøm på sommeren, men poenget er at produksjonen ikke faller jevnt med den reduserte solinnstrålingen. Det er altså andre faktorer enn bare direkte sol som spiller inn. Lokalt er vinkel og orientering (himmelretning) svært viktig for effekten av solcellepaneler. Alt som skaper skygge som trær, fjell og bygninger har en innvirkning. Skygge har mye å si for hvor mye et panel produserer, slik at plassering av panelet må beregnes nøye ut fra hvor det er skygge. Ettermontering på eksisterende bygningsmasse vil derfor ikke alltid være gjennomførbart. På nybygg vil man derimot kunne optimalisere bygget slik at solcellen kan få en bra plassering. Man vil også kunne bruke panelene til å erstatte ande bygningsmaterialer i fasade og tak, og slik sett redusere totalkostnaden i forhold til ettermontering på eldre bygg. Energiforbruk ved produksjon av solceller Produksjon av solceller krever energi, ogdet har til tider vært hevdet at panelproduksjonen krever mer energi enn de klarer å produsere i løpet av sin levetid. Med dagens produksjon er dette ikke korrekt. Det er gjort en rekke studier på karbontilbakebetalingstid for solceller, som erden tiden det tar før et panel har erstattet like mye karbon som gikk med til å produsere det. Tilbakebetalingstiden avhenger av en rekke faktorer som hvor panelene installeres og hvordan de ble produsert. Jo bedre solressurs, jo kortere tilbakebetalingstid. På en god lokalitet vil et panel kunne produsere like mye strøm som sin egen produksjon på litt over et år, og på en dårlig lokalitet kan det ta opp til seks år. Det er forventet at denne faktoren vil bedre seg etter som produksjonen blir mer effektiv og panelene bedre. (De Wachter, B. 2008) Solenergi og pris Pris på solceller oppgis ofte i kroner (eller dollar)/wp. Dette angir kostnaden per installerte watt «peak», som er det panelet evner å produsere ved solinnstråling på 1000 W pr m 2 (ved 25 grader). For å få prisen for den faktiske strømproduksjonen fra panelet (kr/kwh) må man vite den årlige solinnstrålingen for lokaliteten, målt i kwh/m 2.Vi har brukt soldata for Arendal og beregnet produksjonen ved hjelp av et dataprogram som baserer seg på værdata fra Meteonorm. Begge gir om lag samme resultat, rett i rundt av 1000 kwh per år, dersom man bruker et relativt standard panel. Ut fra disse tallene vet man hvor mye panelet vil kunne produsere i løpet av sin levetid,her opererer man ofte med år. Den totale energiproduksjonen deles da på investeringskostnaden, driftskostnad og renter for den aktuelle tidsperioden. Slik får man frem kilowattprisen for solceller. Man kan godt si at man betaler strømregningen for år på forskudd når man investerer i et solcelleanlegg. Denne metoden vil i teorien også være mulig å benytte for å beregne prisen for energien fra en solfanger, men siden man ofte ikke klarer å utnytte all varmen en solfanger produserer gjennom året, på samme måte som en solcelle som er koblet til strømnettet, er ikke metoden like anvendbar. Her 20

67 vil det være mer hensiktsmessig å se på hvor stort energiforbruk den aktuelle varmemottakeren har før systemet er installert, og estimere hvor mye man klarer å erstatte med solanlegget. Det er derfor litt vanskeligere å finne et sikkert tall for energiprisen fra solfangere. Det samme vil gjelde for solcelleanlegg i et lukket system (ikke koblet til nett), slik det er i tilknytning til for eksempel en hytte eller en lignende installasjon. Her er det stor sannsynlighet for at man ikke vil klare å utnytte all strømproduksjonen, noe som vil gjøre prisen pr. kwh høyere og vanskelig å beregne sikkert. Prisen på solcellepaneler har gått jevnt nedover de siste årene, med en akselerert nedgang i seneste år. Dette skyldes flere faktorer. Den viktigste faktoren har vært at bransjen har klart å kutte kostnader i alle ledd, også hos sine underleverandører. Finanskrisen og kraftig utbygging på produksjonssiden i Kina er også faktorer, og har bidratt til å presse kostnadsnivået ned i hele bransjen. Dette har ført til at produsentene med de dyreste panelene (som REC) har blitt utkonkurrert. Samtidig har fallende priser ført til en kraftig vekst i mengden solpaneler som installeres rundt omkring i verden. Driftskostnaden for solcellestrøm er relativt lave og varierer ikke i forhold til produksjonen, men investeringen er betydelig. Hvor bra man klarer å utnytte panelet har derfor alt å si for prisen pr. kwh. Prisen pr. kwh vil derfor stige jo lenger nord man kommer i landet. Anslag for prisenpå solcellestrøm i Sør-Norge som ble gjort i 2011 viste en kostnad på mellom 3,33 og 3,75 NOK/kWh (SINTEF, KanEnergi 2011). Dette tallet er ikke justert for prisutviklingen på paneler den siste tiden. Nye tall som ZERO har hentet inn fra leverandører i Norge, og beregnet med bakgrunn i soldata for Arendal, viser en pris på mellom 1,86 og 2,74 NOK/kWh. Prisen vil variere avhengig av hvor panelene installeres og hvor mange man kjøper.denne beregningen legger til grunn en levetid på 25 år og en nedbetalingstid på 20 år med 5 prosent rente. Dette illustrerer godt den formidable nedgangen i pris bare det siste året. (Pristilbud fra Gtek ). Zero har observert at kostandene ligger lavere i Sverige og Danmark. Siden prisen på panelene er omlag den samme skyldes dette at norske montører er dyrere. Om man ikke lånefinansiere et anlegg blir prisen mellom 1,21 og 1,76 NOK/kWh. Her ser vi tydelig hvor mye rentekostnaden utgjør for et anlegg. I Tyskland bygger man i dag lønnsomme solcelleanlegg som selger energien til under 160 øre pr. kwh. I forhold til Norge er solinnstrålingen kun marginalt bedre der, ca. 10 prosent. Mye av forklaringen ligger derfor i at installasjonskostnaden er langt lavere enn her til lands. Mens man i Tyskland regner en installasjonskostnad på ca. det samme som kostnaden av panelene kan man i Norge regne det dobbelte. Dette skyldes delvis at arbeidskraften i Norge er dyrere, men også at solcelleinstallasjon er en godt utbygget og profesjonalisert industri i Tyskland. Det er forventet at denne prisen vil gå jevnt nedover de kommende årene. Analyseselskapet McKinsey har anslått at prisen for solceller vil synke med rundt ti prosent fremmot (McKinsey, 2012) 21

68 Kostnader for bygningsintegrerte solceller Solceller kan inngå som elementer i en bygning, ikke kun som noe som settes utenpå bygningen. Solpanelene kan da ta form som for eksempel tak eller solavskjerming.slike produkter har ofte en noe høyere pris enn enkle solceller. Figur 15: Powerhouse Brattøra. Skisse fra Snøhetta, Solceller som tett tak og vegg. Fordelen med bygningsintegrerte solceller er at de kan gi et bedre arkitektonisk preg. En langt viktigere fordel er at slike solceller vil komme som erstatning for andre produkter. Alle byggematerialer har en pris, og merkostnaden ved å gå fra entype vegg-kledning til solceller er ikke nødvendigvis avskrekkende. Solceller koster i dag rundt 3000 kroner/m 2. Det er vesentlig billigere enn hvit marmor. Utvendig kledning og tak har en pris fra noen hundre kroner til noen tusenlapper. I beregningen av hva det koster å kjøpe solceller i forbindelse med nybygg eller ombygging bør det derfor tas utgangspunkt i merkostnaden ved en solcellefasade fremfor f.eks. en glassfasade, ikke prisen på solcellene. Figur 16: Soltak og glass over Berlin Hauptbahnhof. Foto Scheuten Group 22