MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MD - T-1375 Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten"

Transkript

1 Page 1 of 8 Nynorsk Sámegiella Normalvisning Innholdsfortegnelse Forrige Neste Lignende dokumenter Forebyggende tiltak Utvidelse av territorialfarvannet Siden 1812 har Norges territorium strukket seg omkring 4 nautiske mil (1 geografisk mil) ut i havområdene langs kysten. Adgangen for kyststater til å regulere virksomhet i farvannene utenfor kysten avhenger av hvilken status farvannene har. For det farvannet som inngår i territoriet, har statene en mer omfattende adgang til å vedta bestemmelser for eksempel med sikte på å forebygge ulykker, enn de har i farvannene utenfor territorialfarvannet. I folkeretten er det nå en fast etablert adgang for kyststater til å bestemme at deres sjøterritorium strekker seg 12 nautiske mil ut fra kysten. Med en stadig økende trafikk og aktivitet i havområdene øker risikoen for ulykker med skade på helse, materiell og miljø. En styrket kontroll med trafikken og aktiviteten vil redusere denne risikoen. Sjøterritoriets utstrekning er en av flere viktige rammebetingelser for kyststaters evne til å påvirke og kontrollere den aktiviteten som foregår i farvannene utenfor kysten. En utvidelse av territorialfarvannet vil blant annet gi økt mulighet for kontroll med utenlandske skip. Påbudte seilingsleder for sjøtrafikk som representerer en miljørisiko er et aktuelt tiltak for å redusere faren for ulykker. Slike påbudte seilingsleder kan imidlertid etter folkeretten kun vedtas for territorialfarvann, ikke i farvannene utenfor. En utvidelse av territorialfarvannet vil derfor gi Norge adgang til å styre fremmede fartøyers seilingsruter i et område som strekker seg lengre ut fra kysten vår enn i dag. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede konsekvensene av en utvidelse av territorialfarvannet til 12 nautiske mil. Så snart dette arbeidet er fullført, og forutsatt at ikke avgjørende argumenter taler mot en slik løsning, vil regjeringen legge fram for Stortinget forslag om en lov som vil utvide grensen for det norske territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil fra kysten. Varsling, spesielt om forholdet til Russland Fare for skader på mennesker, miljø og naturressurser, bl.a. de levende marine ressurser, som følge av ulykker, særlig ved eventuelle atomulykker, er et felles anliggende for Norge og Russland.

2 Page 2 of 8 Norge har en rekke tosidige avtaler med Russland når det gjelder forebygging og varsling av ulykker, redningssamarbeid og miljøsamarbeid, men disse avtalene er ikke tilstrekkelige til fullt ut å ivareta behovet for varsling. Med sikte på en bedret koordinering av varslingsfunksjonene undertegnet de to statsministrene en norsk-russisk intensjonsavtale om redningssamarbeid og varsling av alvorlige hendelser. Ifølge denne skal partene umiddelbart varsle hverandre dersom det, på land eller til havs i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, inntreffer hendelser hvor den annen stat vil kunne yte redningsbistand eller hvor dennes vesentlige interesser står i fare for å bli skadelidende. Hovedredningssentralen i Nord-Norge er kontaktpunkt på norsk side for mottak og videreformidling av meldinger. En avtale om varsling av slep av utrangerte skip fra Murmansk ble inngått i Dette varslet går til Forsvarskommando Nord-Norge. En avtale om varsel og samarbeid om bekjempelse av oljeforurensning i Barentshavet ble inngått i Atomvarslingsavtalen med Russland fra 1993 har sitt grunnlag i Konvensjonen om tidlig varsling av en atomulykke (IAEA-konvensjonen), som både Norge og Russland har ratifisert. Norge har lignende avtaler med en rekke andre land, deriblant Finland, Litauen, Sverige, Storbritannia og Tyskland. Både Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO, IAEA og EU har regelverk og retningslinjer for transport av farlig gods. Alt tyder på at det vil bli en stadig økende frakt av farlig last i farvannene utenfor norskekysten. Russland er i ferd med å endre lovverket for å tillate import av brukt kjernebrensel for gjenvinning og lagring i Russland. Det er fremkommet planer om transport av brukt kjernebrensel gjennom den nordlige sjørute fra Japan til/fra gjenvinningsanleggene i Frankrike og Storbritannia. I tillegg vil det bli igangsatt sjøveis frakt av olje fra produksjonsområdene i nord til markedene i Europa. Barentshavet vil fortsatt være øvingsområde for den russiske marine. Samtidig kan man regne med økt økonomisk aktivitet i nordområdene. Det blir derfor viktig å påse at varslingsrutinene følges. Det pågår norsk-russiske konsultasjoner om varslings- og redningssamarbeidpå bakgrunn av intensjonsavtalen som ble inngått i En bedring av varslingsrutinene til også å omfatte sjøtransport av farlig last som kan anrette store miljøødeleggelser i tilfelle av ulykke, vil være av stor betydning. Det vil bli tatt initiativ for å inkludere dette. Regjeringen vil arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter overfor land som kan bli berørt av ulykker som følge av disse transportene. I påvente av felles internasjonale regler vil Regjeringen ta opp med Russland spørsmålet om utvidelse av eksisterende/etablering av nye varslingsavtaler til å omfatte transport av råolje og eventuelt atomavfall. Regjeringen vil påse at de etablerte kontakt- og varslingsrutiner følges, slik at informasjon kommer frem til berørte myndigheter og sivile aktører i god tid før aktivitetene finner sted. Overvåking Både Forsvaret og Kystverket spiller, og vil også i fremtiden spille, en betydelig rolle når det gjelder henholdsvis maritim overvåking og trafikkontroll. Kystverket driver i dag tre trafikksentraler for farvann hvor det er ansett å være særlige

3 Page 3 of 8 behov for trafikkontroll og trafikkorganisering, og en fjerde trafikksentral er under etablering. Fra 2003 vil det gradvis innføres et internasjonalt påbud om at store deler av verdens handelsflåte skal utstyres med systemer for automatisk identifisering; Automatic Identification System (AIS). Dette innebærer også at de enkelte landene må etablere et eget mottaksapparat for denne informasjonen som dekker hele kysten. Kystverket vil få ansvaret for AIS-systemet. Forsvaret har på sin side et operativt behov for en god overvåkingskapasitet i fred og kriser, bl.a. som grunnlag for å håndheve suverenitet, samt for å støtte en rekke sivile etater i myndighetsutøvelse, kontroll og aksjonsledelse langs kysten primært gjennom Kystvaktens virksomhet. For å løse disse oppgavene har Forsvaret bl.a. etablert to kystradarkjeder, én i nord og én i sør. Forsvarets kystradarkjede i Sør-Norge gir i dag en forholdsvis dårlig radardekning og er moden for modernisering. I Nord-Norge er Forsvarets overvåkingsressurser bedre. Kystradioen har fullt utbygget infrastruktur (VHF) for bl.a. nødkommunikasjon langs kysten, herunder fjordene, farvannet rundt oljeinstallasjonene samt store deler av Nordsjøen. Kystradioen har døgnbemannet lyttevakt på maritime nødkanaler (kanal 16) og er de som normalt først får melding når et skip er i nød. Den samlede informasjonen om trafikkbildet langs kysten som Kystverket og Forsvaret mottar gjennom sine systemer bør kunne utnyttes mer effektivt enn i dag ved en bedre samordning mellom Forsvarets og Kystverkets ressurser. Det er dessuten nødvendig å iverksette tiltak som bedrer overvåkingen av kysten generelt, både i Sør-Norge der størstedelen av trafikken og anløpene finner sted, og enkelte steder i Nord-Norge hvor dekningen i dag er dårlig. Ved å bygge ut og modernisere deler av Forsvarets eksisterende sambandsinfrastruktur (VHF), vil behovet i forbindelse med AIS kunne dekkes for hele kysten. Dette tiltaket vil gjøre det mulig å holde oversikt over fartøyer som befinner seg så langt ut som ca. 50 nautiske mil (ca. 90 km) fra kysten. AIS må imidlertid suppleres med radarinformasjon. I et utvidet territorialfarvann med klart definerte, påbudte seilingsleder vil overvåking være et viktig virkemiddel for å få kontroll med og oversikt over skipstrafikken. Slik overvåkingskapasitet vil dermed kunne forebygge ulykker i framtiden og vil også være viktig for andre myndighetsoppgaver i kystsonen. Behovet for en trafikksentral i Finnmark må vurderes særskilt i forhold til antatt økt trafikk langs kysten av Nord-Norge og planer om frakt av atomavfall til Russland. Regjeringen vil samordne og sikre en felles utnyttelse av sivile og militære overvåkingsdata og varslingssystemer ved å legge forholdene til rette for gjensidig utveksling og koordinering av informasjon mellom Forsvaret og Kystverket. Dette vil innebære at Kystverket får tilgang til Forsvarets radarbilder og at Forsvaret får tilgang til data fra ny teknologi som AIS. Regjeringen tar sikte på i årene fremover å bygge ut og forbedre radardekningen langs kysten. Regjeringen vil utrede behovet for å etablere en trafikksentral i Finnmark. Regjeringen vil vurdere å basere utbyggingen av Kystverkets AIS-system på Forsvarets VHF-infrastruktur. Farledstiltak Ved all navigasjon er det et grunnleggende prinsipp at posisjonen kontrolleres på mer enn en måte. Selv om elektroniske navigasjonshjelpemidler har fått en betydelig større anvendelse de senere år, er derfor navigasjon basert på visuelle observasjoner fortsatt

4 Page 4 of 8 meget viktig. Behovet for de tradisjonelle navigasjonshjelpemidlene, slik som fyrlykter og faste og flytende merker, vil være uendret i lang tid fremover. Også i de farledene som trafikkeres av hurtigbåter kreves det oppmerking med de tradisjonelle metodene. Behovet for sikker navigasjon i høy hastighet setter også særlige krav til hvordan man merker farledene slik at fartøyets fører til enhver tid kan bestemme sin posisjon og avstand til hindringer i leden. Kystverket har i dag ansvar for drift og vedlikehold av 107 fyrstasjoner, fyrlykter og lanterner, faste merker, flytende merker, 65 lysbøyer, 12 dgps stasjoner, 107 flomlys og 56 radarsvarere (Racon). For enkelte farvann er det etablert trafikksentraler som skal overvåke, veilede og organisere trafikken. I tilknytning til disse sentralene er det fastsatt seilingsregler og bestemmelser om bruken av bestemte seilingsleder. I Oslofjorden er det fastsatt trafikkseparasjonssystem som skiller trafikk i nordgående og sørgående retning. Det er en viktig oppgave å legge forholdene til rette slik at brukerne har navigasjonshjelpemidler som møter deres behov i forhold til sikkerhet, yteevne og økonomi. Anleggene og installasjonene i fyrtjenesten er utsatt for stor slitasje og store påkjenninger, og det er bare mulig å utføre vedlikehold i deler av året. Godt vedlikehold er viktig for både å ivareta sikkerheten og for å forhindre forringelse av den betydelige kapital som er nedlagt i fyr- og merkesystemet. Det er i dag et vedlikeholdsbehov innenfor fyr- og merketjenesten. Det er også behov for en bedre oppmerking av flere hurtigbåtleder. Trafikkomfang og den norske kystens særegne beskaffenhet med skjærgård, mange miljø-ømfintlige områder og et tøft klima kan tilsi at en del av skipsfarten langs kysten bør henvises til å bruke fastsatte seilingsleder. Ved å utvide territorialfarvannet vil man også kunne henvise fartøyer som representerer en særlig miljørisiko til å seile lenger fra land enn i dag. Regjeringen vil styrke vedlikeholdet gjennom en bedre utnyttelse av de samlede ressursene innen fyr- og merketjenesten. Regjeringen vil styrke merkingen av farleder i indre farvann. Det vil bli lagt vekt på en bedret merking av hurtigbåtleder. Regjeringen tar sikte på å etablere påbudte seilingsleder for skip som representerer en særlig miljørisiko. Dekning av kysten med elektroniske sjøkart Kartet bør alltid stemme med terrenget. Denne forutsetningen er ikke oppfylt når det gjelder de analoge sjøkartene (papirkart). Bare 35 % av samlet areal er dekket av tidsmessige målinger. I en del områder baserer kartene seg på målinger som er opptil 100 år gamle og som har store svakheter. For det første kan posisjonene i kartene være feil på grunn av gamle og unøyaktige målemetoder. For det andre kan kartleggingen av sjødypene være ufullstendig slik at det finnes grunner og undervannsskjær som ikke er registrert. Spesielt i Hordaland og deler av Nord-Norge er kartgrunnlaget utilfredsstillende. Mange skip er i dag utstyrt med moderne navigasjonsutstyr og satellittbasert bestemmelse av skipets posisjon. Elektroniske sjøkart er sentrale i et moderne navigasjonssystem. Navigatøren kan få all den informasjon han trenger presentert i det elektroniske sjøkartet som f.eks. posisjon, kurs og fart. En alarm kan gi varsel hvis skipet avviker fra planlagt kurs eller går inn i farvann hvor det er fare for grunnstøting.

5 Page 5 of 8 Som et gjennomsnitt skjer det hvert år ca 100 grunnstøtinger langs norskekysten med skip i næringstrafikk. Det norske Veritas har anslått at 40 av disse ulykkene vil kunne unngås dersom elektronisk navigasjon basert på pålitelige kart blir vanlig ombord på skipene. Dette forutsetter bl.a. at hele kysten er dekket med autoriserte elektroniske kart basert på pålitelige oppmålinger. Mye av gevinsten ved bruk av moderne satellittbasert navigasjonsteknologi kan bare tas ut dersom kartene er like nøyaktige som posisjonene fra navigasjonssystemet. Teknologien for kartlegging av sjøområdene har også utviklet seg raskt i de senere årene. I de grunne områdene kan en nå bruke sensorer i fly som f.eks. laser, mens det har skjedd en utvikling på multistråle-ekkoloddmåling fra båt for alle dyp. Disse tekniske løsningene er utprøvde, og alt ligger nå til rette for å utføre sjøkartleggingen raskere og mer nøyaktig enn tidligere. Regjeringen vil forsere arbeidet med å dekke hele kysten med tidsmessige målinger og utarbeide elektroniske sjøkart på grunnlag av disse målingene. Regjeringen tar sikte på at hele kysten skal være dekket med autoriserte elektroniske sjøkart i løpet av år I prioriteringen av områder vil en ta hensyn til status på eksisterende kart, trafikkmønstret og effektiv produksjon. En regner med at hele strekningen fra svenskegrensen til og med Trøndelag vil være dekket i år Styrking av krav til skip og drift av skip I etterkant av flere forlis langs norskekysten de siste årene, spesielt forliset av hurtigbåten Sleipner og fraktefartøyet Steinfalk, har behovet for å styrke kravene til standard og utrustning av skip blitt synliggjort. Ulykkene har også vist at det er behov for å sikre at kravene til driften av skipene blir overholdt. Siden skipsfarten er en næring med internasjonale konkurranseforhold, utarbeides krav om skipenes standarder og drift i hovedsak som internasjonalt regelverk. I særskilte tilfelle, for eksempel i påvente av internasjonal regulering, fastsettes enkelte krav som særnorske krav. Både det offentlige og næringen står overfor store utfordringer når det gjelder arbeidet med økt sikkerhet til sjøs. I tillegg til myndighetenes fastsetting av regelverk og utøvelse av kontroll, er det nødvendig med tiltak som motiverer næringen til å arbeide videre med å etablere en sikkerhetskultur som ivaretar en høy standard på skipene og fokus på en sikker drift av skipet. Regjeringen vil i årene fremover styrke arbeidet med de tekniske kravene til skip og drift av skip. Det vil fortsatt arbeides for at regelverket fastsettes internasjonalt og gjennomføres i norsk lovgivning. Regjeringen har startet arbeidet med å etablere motiverende tiltak for å sikre en total sikkerhetskultur i næringen. Et av tiltakene er å etablere et system for rapportering av nestenulykker på norske skip. Sjøfartsdirektoratet vil utarbeide et sikkerhetsregnskap som vil bli et verktøy for å måle og styre arbeidet med økt sikkerhet og beskyttelse av det marine miljø. Sleipner-kommisjonens rapport og anbefalinger til tiltak for å bedre sikkerheten for passasjerskip vil følges opp gjennom tiltaksplanen i regi av Sjøfartsdirektoratet.

6 Page 6 of 8 Styrking av tilsyn med skip og drift av skip Sjøfartsdirektoratet foretar kontroll og årlige tilsyn for å sikre at kravene til sjødyktighet og sikker drift er overholdt. I de senere år har det blitt foretatt en dreining av tilsynet til mer overordnet behovsstyrt kontroll basert på reders egenkontroll. Kontrollvirksomheten rettes spesielt mot å føre tilsyn med at skipene har en tilfredsstillende standard og at nødvendige forbedringer gjennomføres. For å sikre at regelverket etterleves er det et behov for å bevisstgjøre aktørene i næringen og deres ansvar for sikkerheten til sjøs. Et av tiltakene er å sikre at skipene oppfyller kravene i regelverket til enhver tid. Også klasseselskapene som utfører tilsyn på vegne av Sjøfartsdirektoratet, spiller en viktig rolle i arbeidet med sjøsikkerhet. Økt fokus på samarbeidet med disse vil styrke sikkerheten til sjøs samtidig som man kan koordinere felles fremstøt for å motivere næringen til å holde høy kvalitet. Som en direkte oppfølging av Sleipner-ulykken vil regjeringen i årene fremover legge om inspeksjonsvirksomheten overfor skip og drift av skip. Det vurderes om inspeksjonsvirksomheten i tillegg til årlige besiktigelser og revisjoner, også skal inkludere større grad av uanmeldt tilsyn for å sikre at krav til skip, utstyr, bemanning og drift overholdes på ethvert tidspunkt. Oljevernberedskap Beredskapen mot akutt forurensning er basert på tre beredskapsnivåer. Privat virksomhet skal sørge for en nødvendig beredskap og selv iverksette tiltak overfor akutt forurensning fra egen virksomhet. Kommunene skal ha beredskap overfor mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat beredskap. Staten skal sørge for beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning som ikke dekkes av privat eller kommunal beredskap. Dette omfatter i praksis større akutte utslipp, spesielt oljesøl, fra skip. Statens forurensningstilsyn (SFT) er det sentrale myndighetsorganet for oljevernberedskapen i Norge og skal så vidt mulig sørge for at privat, kommunal og statlig beredskap samordnes i et nasjonalt beredskapssystem. Privat virksomhet gjelder i første rekke operatørene på norsk sokkel, råoljeterminalene, oljedistribusjonsselskapene og større industribedrifter på land. Den kommunale beredskapen er basert på 34 interkommunale beredskapsregioner. Statens beredskap består i dag av 14 depoter langs norskekysten, samt ett depot på Svalbard. Det er også utplassert oljevernutstyr på 8 av Kystvaktens fartøyer. Planen for kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL) fra 1995 innebærer at de respektive forsvarskommandoene er en førstelinjeberedskap som iverksetter og leder en oljevernaksjon inntil SFT overtar aksjonsledelsen. Deretter vil Forsvaret, samt en rekke andre myndigheter, kunne bistå SFT med sine tilgjengelige ressurser i oppfølgingen av en aksjon. En miljørisiko- og beredskapsanalyse utført av SFT, samt skipshavariene sist vinter, viser at dagens statlige oljevernberedskap bør styrkes. Analysen viser at det er behov for innkjøp av nytt utstyr, økt utskifting av eksisterende utstyr, endringer i dagens depotstruktur, behov for økt hyppighet av øvelser og testing av utstyr samt et bedre samarbeid mellom de ulike aktørene når en ulykke inntreffer.

7 Page 7 of 8 Regjeringen vil styrke den statlige beredskapen i årene som kommer og gå inn for at det kjøpes inn nytt oljevernutstyr til de statlige depotene. Det tas også sikte på at noe statlig utstyr blir plassert på noen av de kommunale depotene og integreres i den kommunale beredskapen i de aktuelle områdene. Staten vil ha primæransvaret også for dette utstyret både når det gjelder anskaffelse, vedlikehold og opplæring i bruken av det. Regjeringen vil sørge for at øvelsesvolumet økes, og da spesielt i nordområdene hvor vær-, temperatur- og lysforholdene er ekstra krevende. Det vil her være viktig å få samkjørt de ulike beredskapsaktørene, og det tas derfor sikte på å gjennomføre øvelser der både den statlige, private og kommunale beredskapen deltar. Regjeringen vil gjennomgå dagens organisering av oljevernberedskapen for å få en bedre utnyttelse og samordning av de private og statlige beredskapsressursene overfor større tilfeller av akutt forurensning, herunder også skipsfartsnæringens ressurser. Det vil i løpet av høsten bli satt ned et utvalg bestående av berørte parter som skal utarbeide et forslag til hvordan en slik felles oljevernorganisasjon skal opprettes og drives. Gjennomgang av ansvaret for sikkerhet og beredskap En rekke departementer og direktorater har ansvar og oppgaver som har betydning for sikkerheten og beredskapen langs kysten. Både militære og sivile myndigheter har oppgaver. På sivil side har bl.a. Sjøfartsdirektoratet ansvaret for regelverk, inspeksjon og tilsyn med det enkelte skip, mens Kystdirektoratet har ansvaret for merking av farledene, navigasjonssystemer og trafikkreguleringer. Forsvaret, og særlig Kystvakten, spiller en betydelig rolle i kystberedskapen, både når det gjelder aksjonsledelse, overvåking og bruk av Forsvarets personell og materielle ressurser generelt. Både Forsvaret, Sjøfartsdirektoratet og Statens forurensningstilsyn (SFT) har oppgaver i det statlige beredskapssystemet ved fare for oljesøl. Sjøfartsdirektoratet har, som forurensningsmyndighet etter forurensningsloven, ansvaret for aksjoner overfor skip når det er fare for forurensning, mens SFT har ansvaret når akutt forurensning faktisk har oppstått, dvs når olje har kommet på sjøen. Forsvaret kan gripe inn overfor skip på et tidlig tidspunkt, enten på selvstendig grunnlag eller etter anmodning fra Sjøfartsdirektoratet. Forsvaret bistår i tillegg sivile myndigheter i konkrete aksjoner. Landets to hovedredningssentraler (HRS) har det operative samordningsansvaret når det gjelder å redde menneskeliv ved ulykker langs kysten. Alle offentlige etater samt alle sjøfarende har plikt til å delta i redningsoperasjoner. HRS har til enhver tid oversikt over instanser med tilgjengelige ressurser langs kysten. Det norske redningsopplegget har fungert svært bra gjennom 30 år og vil fortsatt bli fulgt. Et viktig mål for Regjeringen er å sikre at statens ressurser blir utnyttet best mulig. Mange statlige aktører og muligheten for uklarheter mht ansvar i en akutt situasjon kan føre til at tiltakene for hindre eller begrense forurensning ikke blir så effektive som de kunne ha vært. Det må ikke oppstå tvil om hvilken myndighet som skal gripe inn i de forskjellige faser i en akutt situasjon. Antallet myndigheter bør begrenses når dette er hensiktsmessig.

8 Page 8 of 8 Regjeringen tar sikte på en bedre organisering og samordning av arbeidet med sikkerhet og beredskap. Arbeidet med dette vil bli sett i sammenheng med regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor og oppfølgingen av forslagene fra utvalget som har sett på sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet generelt (Sårbarhetsutvalget). Som et første skritt vil myndigheten og det statlige ansvaret for akutt beredskap etter forurensningsloven bli samlet og foreløpig lagt til Statens forurensningstilsyn. Sjøfartsdirektoratet vil imidlertid fortsatt være den maritime rådgiver for SFT og Forsvaret ved akutt forurensning fra skip. Forsvarets rett, plikt og myndighet til å gripe inn når et skip er i drift/det er fare for forurensning, vil bli klargjort. Ansvaret for miljøskade etter skipsulykker Sjøloven og forurensningsloven har et omfattende sett av regler som trer i kraft når det skjer en ulykke til sjøs som medfører forurensning eller fare for forurensing. Innen miljøretten står særlig prinsippet om at forurenser skal betale sentralt. Det er et generelt prinsipp i den norske forurensningsloven at den som er ansvarlig for forurensningen, har en plikt til å foreta tiltak som hindrer eller begrenser skadene. Dette gjelder også når kilden til forurensningen er en skipsulykke. Ulykken med "Green Ålesund" ved Bleivika nord for Haugesund viste imidlertid at dette generelle prinsippet ikke er anerkjent av alle når det gjelder skip, og at det derfor bør tydeliggjøres bedre i lovteksten. Videre viste ulykken at de internasjonale sjørettslige ansvarsbegrensningsreglene, som fastsetter en øvre grense for det samlede ansvaret etter en ulykke, er for lave i slike saker, med det til følge at størsteparten av opprydningkostnadene ved ulykken derfor måtte bæres av staten. Lovverket om ansvar for forurensning fungerer stort sett tilfredsstillende. Det er likevel viktig at man til enhver tid forbedrer systemet når svakheter viser seg. Regelverket bør derfor justeres slik at man så langt som mulig retter opp de svakheter i regelverket som "Green Ålesund" ulykken avdekket. Regjeringen vil foreta en presisering i forurensningsloven som tydeliggjør at lovens regler om den ansvarliges tiltaksplikt gjelder også ved forurensning etter transportulykker. Miljøverndepartementet har hatt et lovforslag om dette ute til høring, og det arbeides videre med dette forslaget med sikte på å fremme forslag om endring av forurensningsloven for Stortinget i neste sesjon. Sjølovkomiteen vil bli gitt i oppdrag å utarbeide et lovforslag som går ut på at krav i anledning hevning, fjerning, uskadeliggjøring mv. av skip og last skal unntas fra de alminnelige ansvarsgrensene, slik at dette ansvaret kan reguleres av særregler som tillater et høyere ansvar. Det tas sikte på at Sjølovkomiteen begynner dette arbeidet i begynnelsen av 2002.

Haugesundskonferansen 2003

Haugesundskonferansen 2003 Haugesundskonferansen 2003 Utfordringer innen sjøsikkerhet Fiskeridepartementets arbeid Haugesund, 18. februar 2003 Statsråd Svein Ludvigsen Verdier fra havet - Norges framtid Norge har Europas lengste

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service

Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet. NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Trafikksentralen i Vardø for økt sjøsikkerhet NOR VTS Norwegian Oceanic Region Vessel Traffic Service Bistår sjøtrafikken Kystverket er en nasjonal etat for: Kystforvaltning Sjøsikkerhet Sjøtransport

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret,

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 29. og 30.10.2013

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Samvirke og nordområdene

Samvirke og nordområdene Samvirke og nordområdene Samarbeid om beredskap i nordområdene Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapskonferansen 2017, Bodø 31. mai 2017 Norske havområder porten til Arktis Utfordringer i Nordområdene

Detaljer

St.meld. nr. 14 ( ) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap

St.meld. nr. 14 ( ) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap St.meld. nr. 14 (2004 2005) På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap Innhold 1 Innledning..................... 5 4.1.4 Utviklingstrender, framtidig risikobilde spesielle framtidige 2 Sammendrag...................

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21.

Kystberedskap. Status for Oslofjorden. Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. Kystberedskap Status for Oslofjorden Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsdagen 2016 Høgskolen Sørøst Norge, 21. april 2016 Kystverket - ansvarsområder Nøkkelinformasjon: - Ca 1100 ansatte - Budsjett

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer

2 regioner -17 stasjoner/19 kontorer Sjøfartsdirektoratet Haugesund Organisasjonskart 2010 O. Akselsen Sjøfartsdirektør (198) S. Gude Ass Sjøfartsdirektør B.E.Pedersen Avd. direktør strategisk sikkerhet (S) (5) E.Fjon Avd.direktør kommunikasjon

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status -

Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status - Samordning av beredskap - Samordnet beredskap ved ekstreme hendelser - status - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket, hovedkontoret, beredskapsavdelingen Beredskapsforum 9. april 2014 Kystverket

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn,

Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn, Bakgrunn Som en del av Forsvarets støtte til det sivile samfunn, har Forsvaret lenge vært en viktig bidragsyter innenfor kystberedskapen. Ulykkene med «Green Ålesund» og «John R.» aktualiserte spørsmålet

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Seniorrådgjevar Roger Hoel Kystverket

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Seniorrådgjevar Roger Hoel Kystverket «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Seniorrådgjevar Roger Hoel Kystverket 1 -Organisasjon -Atomreaktorulykke i skip -Akutt oljeforurensning fra skip Roger Hoel

Detaljer

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør

KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli. senioringeniør KranTeknisk Forening 20. 21. november 2007 Ole Morten Fureli senioringeniør Sjøfartsdirektoratets overordnede målm er å oppnå høy y sikkerhet for liv, helse, fartøy y og miljø. Vårt formål l og vår v r

Detaljer

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone

Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Forskrift om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 29. mai 2013 med hjemmel i lov 17. april nr. 19 om havner og

Detaljer

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014

Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov. Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen beredskap i forhold til behov Sjøsikkerhetskonferansen, Haugesund 24/9-2014 Sjøsikkerhetsanalysen 2014 Helhetlig analyse som ser de ulike sjøsikkerhetstiltakene i sammenheng Sammenhengen

Detaljer

St.prp. nr. 47 ( )

St.prp. nr. 47 ( ) St.prp. nr. 47 (2000-2001) Om endringer på statsbudsjettet for 2001 under Miljøverndepartementet som følge av opprydningsaksjonene etter forlisene av «Green Ålesund» og «John R» Tilråding fra Miljøverndepartementet

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket

Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket Beredskap mot akutt forurensning - Kystverket informerer - Johan Marius Ly beredskapsdirektør Kystverket Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika, 30. og 31.10.2012 Kystverkets

Detaljer

Merknader til utkast til forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone

Merknader til utkast til forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Merknader til utkast til forskrift om trafikkseparasjonssystemer i Norges økonomiske sone Generelle merknader: Det er foreslått å lage en egen forskrift for å gjennomføre de to nye rutesystemene utenfor

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

ROV-personell PTIL/PSA

ROV-personell PTIL/PSA ROV-personell Aml. 1-2 (2), litra a) 1-2. 1 Hva loven omfatter (1) Loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, 2 med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. (2) Unntatt fra loven

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget

Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget Bakgrunn Samferdselsdepartementet, med Kystverket som underliggende etat, har ansvar for forebyggende sjøsikkerhet i norske farvann og statens beredskap mot akutt

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Oljevernberedskap i Kystverket

Oljevernberedskap i Kystverket Oljevernberedskap i Kystverket - Med beina i olja og data på nett Simen Slotta, Kystverket GeoKlar 2015, Gardermoen, 24.11.2015 Agenda Om beredskap i Kystverket Bruk av kartløsninger og geodata Ny feltløsning

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 03/10 Havnestyre 04.02.2010 Saksbehandlende avdeling: Maritim avdeling Saksbehandler: Paal Waage Dato: 21.01.2010 Saksnummer: 2007/204 Sak: OSLO

Detaljer

Innst. S. nr. 178. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen. St.meld. nr. 14 (2004-2005)

Innst. S. nr. 178. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen. St.meld. nr. 14 (2004-2005) Innst. S. nr. 178 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra samferdselskomiteen St.meld. nr. 14 (2004-2005) Innstilling fra samferdselskomiteen om På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmiljøvernsjef Anne - Marie Vikla Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsseminar 30.oktober 2012, utarbeidet av Hanna Bertinussen og Jon Markussen Oslo

Detaljer

Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS).

Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS). Forskrift xx.xxx om norsk del av påbudt skipsrapporteringssystem i Barentsområdet (Barents SRS). Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 17.april nr. 19 om havner

Detaljer

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende.

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende. MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende. Tiltak Tidsløp Virksomhetsområde Rapportering Miljøledelse Utpeke ledelsens representant

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon?

Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Ny teknologi - en utfordring for sikker navigasjon? Norvald Kjerstad Høgskolen i Ålesund nk@hials.no Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund 24.- 25. sept. 2008 Grunn til bekymring? Grunnstøtinger 70 60 50

Detaljer

Integrerte Maritime Tjenester

Integrerte Maritime Tjenester Integrerte Maritime Tjenester efarled Horten 15 februar 2007 Runar Knutsen Hensikten med Kystverket og Sjøkartverket: Gjøre vårt for at dette ikke skal skje!! Kystverket ansvar: - sjømerker - lykter -

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning KYSTVERKETS KURS Beredskap mot akutt forurensning 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Innledning Senter for marint miljø og sikkerhet 1) Kurs i aksjonsledelse (AKL) 2) Kurs i skadestedsledelse i kyst-/strandsonen (SKL-K)

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen

Kystverkets mål. Kystverket tar ansvar for sjøveien. Bronsealder 1800-500 f.kr. Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Kystverket tar ansvar for sjøveien Kvit sektor i blå sone farleier og sjøtransport i arealplanen Visjon Kystverket utvikler kysten og havneområdene til verdens sikreste og reneste Avd.sjef Knut Stenevik

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING INNHOLDSFORTEGNELSE Koordineringsavtale mellom Oljedirektoratet

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del II

Konkurransegrunnlag Del II Konkurransegrunnlag Del II Anskaffelse av statlig slepeberedskap Sørlandet Kontraktsalternativ 1 Tilstedeværelseskontrakt Innholdsfortegnelse 1 Avtale med bilag (kravspesifikasjon m.v.)... 1 1. PARTER...

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet

MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet MARITIM IT FORSKNINGSRÅDSDAGEN Oslo Konserthus 17.SEPTEMBER 1998 FoU direktør Svein Ording Kystdirektoratet Fremføring av skip er vanskelig nesten uansett område, men spesielt i våre farvann. Seilas på

Detaljer

SAVOS/LU konferansen Transport av farlig gods langs kysten sikkerhet og beredskap. Bodø 29-30. november 2001

SAVOS/LU konferansen Transport av farlig gods langs kysten sikkerhet og beredskap. Bodø 29-30. november 2001 Page 1 of 9 (ac293001konferanseresyme) SAVOS/LU konferansen Transport av farlig gods langs kysten sikkerhet og beredskap. Bodø 29-30. november 2001 Hovedpunkt fra noen av foredragene: Politisk rådgiver

Detaljer

Forurensning ansvar og kostnadsdekning. Kjersti Tusvik

Forurensning ansvar og kostnadsdekning. Kjersti Tusvik Forurensning ansvar og kostnadsdekning Kjersti Tusvik Rettsregler Forurensningsloven Ansvar, tiltak, pålegg og refusjon Svalbardmiljøloven Ansvar, tiltak, pålegg og refusjon Havne- og farvannsloven Ansvar,

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014

Detaljer

Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker

Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker Brukerkonferanse 2014 Farled, Fyr og Merker 9.4.2014 Kystverket - rådgivende og utøvende organ for Samferdselsdepartementet (f.o.m. 1.1.2014, tidl. Fiskeri- og Kystdep.), ledet av kystdirektøren. Kystdirektør

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS VISJON: Å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste 2 KYSTVERKET

Detaljer

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund

FAFO ØSTFORUM. «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund FAFO ØSTFORUM «Lovløse forhold i norske farvann?» 26. November 2016 Advokat Mari Kimsås-Otterbech Norges Rederiforbund NORGES REDERIFORBUND (NR) NÆRINGS- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON FOR SKIPSFART OG OFFSHORE

Detaljer

Beredskap i nordområdene

Beredskap i nordområdene Beredskap i nordområdene Erfaringer fra beredskapsøvelse på Svalbard Hans Petter Mortensholm Storøvelse i Grenland, uke 39, 2017 Fakta, fokus på kjemikalihendelse, evakuering av befolkning, oljevernøvelse,

Detaljer

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3.

Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Innspillskonferanse 3. Innspill til Melding til Stortinget om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Innspillskonferanse 3. april 2014 Arve Dimmen, sjøsikkerhetsdirektør Johan Marius Ly, beredskapsdirektør

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet?

Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet? Roy Arne Rotnes Hvilke utfordringer vil en ha i forhold til nødslep i Barentshavet? Hvordan skal en møte disse utfordringene? Hva skal en fokusere på pro-aktiv beredskap og/eller reaktiv respons? Ansvar

Detaljer

KØBENHAVNAVTALEN PLAN FOR SAMARBEIDE KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON

KØBENHAVNAVTALEN PLAN FOR SAMARBEIDE KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON KAPITTEL 4 NASJONAL ORGANISASJON Antall sider: 8 Denne side er nr. 1 OG BEKJEMPELSESMATERIELL Revisjon 5 Dato: 03/11 4.3 Norge 4.3.0 Innhold 4.3 NORGE... 1 4.3.1 ORGANISERING AV BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING...

Detaljer

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser?

Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? KONTROLLERES MOT FREMFØRELSE 1 Myndighetene og sjøsikkerhet samrøre eller effektiv utnyttelse av statlige ressurser? Foredrag ved Haugesundskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav, Sjef Landsdelskommando

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

AKSJON OLJEVERN. Hva utløser en statlig aksjon, og hva skjer videre? BLA OM OG SE HENDELSENE VI LÆRTE AV

AKSJON OLJEVERN. Hva utløser en statlig aksjon, og hva skjer videre? BLA OM OG SE HENDELSENE VI LÆRTE AV AKSJON OLJEVERN Hentet fra Kystverkets historiske arkiv Hva utløser en statlig aksjon, og hva skjer videre? Crete Cement Federal Kivalina Fjord Champion Full City Godafoss Gudrun Gisladottir Petrozavodsk

Detaljer

AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET

AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET Lov om petroleumsvirksomhet av 22.3.85 med kgl res av 28.06.85 om sikkerhet

Detaljer

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger Hurtigbåt og sikkerhet 2. desember 2010 Sjøulykke med hurtigbåten Helgeland ved Lovund 13. desember 2009. Gjennomgang av funnene fra sikkerhetsundersøkelsen

Detaljer

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013 Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Hurtigbåtkonferansen 2013 Havarikommisjonen kort historikk Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) Direktør Fagstab Menneskelige faktorer Teknologi Systemsikkerhet

Detaljer

Utfordringer ved hendelser som berører grensen mot Russland

Utfordringer ved hendelser som berører grensen mot Russland Utfordringer ved hendelser som berører grensen mot Russland Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Beredskapsforum, 4. april 2017 Norsk Russisk samarbeidsavtale om bekjempning oljeforurensning i Barentshavet

Detaljer

Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen i Gulen

Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen i Gulen DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomiteen 0026 OSLO Deres ref Vår ref 200702339-/AKA Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten

Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten Hvem skal varsles ved uhell? Lars Inge Særsten Når en har en ulykke Få oversikt over situasjonen Er det noen som trenger førstehjelp, lege,... Er fartøyet sikret eller må det sikres Er det utslipp eller

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Høring av forslag nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning

Høring av forslag nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning Alle kommuner, fylkesmenn, IUA lederforum, DSB, KYV, JD, KMD, SD, KS Oslo, 1.12.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11111-1 Saksbehandler: Roar Gammelsæter Høring av forslag

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning Norsk olje og gass Postboks 8065 4068 STAVANGER Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer