Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning"

Transkript

1 Samarbeid mellom kommune og stat om beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Ingrid J. Lauvrak, Kystverkets beredskapsavdeling Bakgrunnen for arbeidet Initiativet til å sette i gang et arbeid innen dette temaet ble tatt av Kystverket, på bakgrunn av erfaringer fra både kommunale, interkommunale og statlige aksjoner. Vi ser at kommunenes aksjonsevne kan være veldig bra, både når kommunen eller IUAet selv er aksjonsledere, og ved store aksjoner som ledes av staten. I andre tilfeller er aksjonsevnen svakere, og det er mange gode grunner til det. Det er disse årsaksforholdene vi ønsker å se nærmere på, og spesielt de som kan relateres til samarbeidet mellom kommune og stat. Arbeidsgruppe og mandat Ledelsene i Klima- og forurensningsdirektoratet og Kystverket ble enige om at det skulle nedsettes ei arbeidsgruppe for å jobbe spesielt med dette temaet. DSB ble også invitert med, så det er disse tre etatene som har vært med i arbeidet. Arbeidsgruppas mandat kan uttrykkes i korthet ved disse hovedpunkta: Utrede behovet for forbedringer basert på nåværende kommunale beredskap og interkommunalt beredskapssamarbeid gjensidige forventninger kommunene og statlige myndigheter imellom Innhente synspunkter fra berørte parter, dvs. nærmere angitte organisasjoner som representerer kommunal og privat beredskap Legge fram anbefaling av tiltak. Forurensningslovens bestemmelser om akutt forurensning Myndighet og plikter Kort repetisjon av statens ansvar og myndighet som berører kommunenes beredskap mot akutt forurensning: Klima- og forurensningsdirektoratets myndighet: Stille krav til kommunene vedrørende beredskap mot akutt forurensning i henhold til forurensningsloven. Kystverkets plikter og myndighet: ivareta statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning samordne privat, kommunal og statlig beredskapen til et nasjonalt system, noe vi gjør for eksempel gjennom øvelser føre tilsyn og gi råd (ved private og kommunale aksjoner) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Nasjonal fagmyndighet for brann- og redningsvesen, som jo utgjør et viktig fundament for

2 beredskapen mot akutt forurensning ved at de er den viktigste tekniske, operative redningsressursen i kommunene. Beredskapskrav - myndighetsfordeling Et forhold som har vært tatt opp til vurdering, er om myndighetsfordelingen mellom Klif og Kystverket er hensiktsmessig. Arbeidsgruppa konkluderte raskt med at det er den. Kommunene har en selvstendig plikt til å sørge for sin egen beredskap for selv å kunne håndtere akutt forurensning i egen kommune, og det er denne plikten som ligger til grunn for Klifs kravstilling. Kommunen har ikke plikt til å bygge opp noen beredskap ut over dette, som for eksempel en beredskap som dekker statens behov. Så for å unngå at Kystverket kommer i en uheldig inhabilitetssituasjon, som brukere av den kommunale beredskapen, mener arbeidsgruppa det er riktig og hensiktsmessig at myndighetsfordelingen fortetter som i dag. Aksjonsplikt og bistadsplikt Når det gjelder aksjoner, er forurensningslovens bestemmelser i 46 disse: Aksjonsplikten påhviler: 1. Den ansvarlige : Oppstår det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige i samsvar med 7 iverksette tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper. 2. Kommunen med statlig bistand: Dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, skal vedkommende kommune søke å bekjempe ulykken. Kommunen skal varsle statlig forurensningsmyndighet som yter nødvendig bistand. 3. Staten helt eller delvis : Ved større tilfeller av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning kan statlig myndighet helt eller delvis overta ledelsen av arbeidet med å bekjempe ulykken. Bistandsplikten, derimot, er langt mer omfattende: 1. Ved kommunale aksjoner a. Den som har beredskapsplikt (etter pålegg fra kommunen) b. Andre kommuner (etter anmodning fra kommunen) 2. Ved statlige aksjoner (etter pålegg fra forurensningsmyndigheten): a. Den som har beredskapsplikt b. Kommuner c. ( Enhver ) 3. Ved private aksjoner: Forurensningsloven ilegger ikke det offentlige bistandsplikt når en privat aktør aksjonerer. 47 nevner ikke bistand til private, verken fra kommune eller staten. 47 fjerde ledd inneholder imidlertid en generell bistandsplikt som er begrenset til omfattende tilfeller av akutt forurensning: Alle offentlige myndigheter skal i den utstrekning det er forenlig med deres øvrige oppgaver yte bistand ved omfattende tilfeller av akutt forurensning. Hvorvidt denne bestemmelsen er aktuell når den private parten aksjonerer selv vil trolig være diskutabelt og situasjonsbetinget. 4. Bistandsplikt omfatter utstyr og personell som inngår i beredskapen

3 Behov for forutsigbarhet ved aksjoner Forutsigbarhet ved aksjoner mot akutt forurensning er vesentlig for at en aksjon skal bli effektiv, enten det dreier seg om en kommunenes egen aksjonsevne at det er avklart på forhånd hva kommunen selv er i stand til å håndtere med tanke på statlig bistand og samarbeid kommuner og IUAer imellom eller kommunenes bistand ved aksjoner leda av staten. For at Kystverket skal kunne planlegge sin beredskap og sin innsats under statlige aksjoner best mulig, er altså forutsigbarhet innen følgende forhold vesentlig: Omfanget av den kommunale bistanden mengde og type utstyr personell, kompetanse bistandens varighet Organisering under aksjoner. Sentrale tema/problemstillinger i Klifs, DSBs og Kystverkets arbeidsgruppe Med ovennevnte som utgangspunkt, har problemstillingene i det følgende ligget til grunn for diskusjonene internt i arbeidsgruppa og kontakten med eksterne parter: 1. Kommunenes dimensjonering av egen beredskap: I henhold til forurensningsloven 43 skal kommuner sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap etter Viktige spørsmål i denne forbindelse er følgende: Er begrepene enkle å definere/beskrive? Er begrepene tilstrekkelig godt egnet som dimensjoneringsgrunnlag? Finnes det andre måter å dimensjonere beredskapen på? Er dagens veiledningsmateriell for gjennomføring av analysene godt nok? Disse forholdene er vesentlige, ikke bare for kommunene, men også for Kystverkets oppbygging av den statlige beredskapen. Staten har nylig gjennomført en grundig analyse av hvilken miljørisikobaserte beredskap staten trenger. Kommunene har plikt til å bistå med sine ressurser, men hva er differansen mellom statens behov og den kommunale eller interkommunale bistanden? Jo mer nøyaktig kommunene klarer å beskrive sin egen beredskap, jo bedre grunnlag har staten for å dekke denne differansen. I tillegg til kommunenes egen beredskap basert på bestemmelsene i fl 43, kommer i mange tilfeller ressurser som tilføres kommunene eller IUAene fra privat hold. Det er viktig at det framgår klart av analysene og planverket hvilke ressurser dette gjelder og hvordan de planlegges benyttet. 2. Kommunalt samarbeid om beredskapen geografisk inndeling: Er størrelse på regionene (antall kommuner i hver region) hensiktsmessig? Kan andre alternativer enn dagens interkommunale regioninndeling/iua-ordning være mer formålstjenlig? (Eksempler kan være fylkesgrenser, politidistriktgrenser, andre etablerte interkommunale ordninger som 110-sentralområder.)

4 Bør et formalisert interregionalt samarbeid etableres? 3. Kommunenes forventninger til staten, som for eksempel bistand fra staten i forbindelse med etablering, utvikling og daglig drift av beredskapen mot akutt forurensning? bistand fra staten ved kommunale aksjoner mot akutt forurensning? økonomisk vederlag fra staten etter kommunale aksjoner? oppfølging fra staten ved statlige aksjoner? øvrige forventninger fra kommunene til statlige forurensningsmyndigheter? 4. Kommunenes (IUAenes) bistandsplikt: Hvordan oppfatter kommunene plikten, hva består den av? En god del kommuner har, gjennom sine respektive regioner (IUAer) også påtatt seg en plikt ut over den som forurensningsloven ilegger dem, altså overfor private, ref. punkt 1 ovenfor. Hvordan oppleves denne forpliktelsen? Hva er kommunenes erfaringer med beredskapsavtaler med privat beredskapspliktig virksomhet? Innhenting av synspunkter Basert på disse hovedtemaene sendte vi ut en forspørsel til en del eksterne parter, både representanter for privat beredskap, fylkesmannen i noen utvalgte fylker og fem-seks IUAer, der vi ba om synspunkter på konkrete problemstillinger knytta til temaene. Samtidig inviterte vi til et arbeidsmøte en idédugnad for å diskutere spørsmåla og synspunkta fra de inviterte. Vi vil i tillegg svært gjerne ha synspunkter fra alle de andre IUAene og fylkesmannsembetene som vi ikke har hatt direkte kontakt med til nå. Derfor har vi sendt en henvendelse på e-post om dette med en kort svarfrist: 15. november. Foreløpige vurderinger Her er noen foreløpige konklusjoner og vurderinger basert på blant annet idédugnaden: Kommunenes plikter i henhold til forurensningsloven kan gjøres bedre kjent i og for kommunene, ikke minst for politisk ledelse. Kommunenes og IUAenes ROS- og beredskapsanalyser må tydeliggjøre kommunenes beredskap og aksjonsevne, herunder belyse følgende: Hvor omfattende hendelser en kommune/et IUA kan håndtere selv? Hvilken bistand kan ytes? Geografisk virkeområde for kommunenes beredskapsplikt (sjøområder) bør vurderes på nytt: I dag er denne grensa fire nautiske mil. Det er altså snakk om et betydelig sjøområde som det kanskje er urimelig å forlange at en kommune skal dimensjonere sin beredskap for. Kommunal kriseledelse bør ha en rådgiverrolle ved kommunale og interkommunale aksjoner mot akutt forurensning. Selv om den kommunale beredskapen i henhold til lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt ikke er innretta mot å håndtere hendelser med akutt forurensning, så er dette kommunale apparatet en viktig ressurs som også bør kunne benyttes av ledelsen av en kommunal aksjon mot akutt forurensning. Dette vil også bidra til å forankre kommunenes ansvar i politisk ledelse i kommunen.

5 Dagens geografiske regioninndeling (IUA-områder): Vi har stilt spørsmål om størrelse på regionene, altså om antallet kommuner i hver region, er hensiktsmessig. Tilbakemeldingene har stort sett vært at regionene er passe store. Enkelte unntak finnes sammenslåing kan kanskje være fornuftig noen få steder. Andre alternativer enn dagens interkommunale regioninndeling/iua-ordning er heller ikke sett på som mer formålstjenlig. Derimot bør et interregionalt samarbeid formaliseres og styrkes, Kystverket ønsker her å ta initiativ, og planlegger konkrete tiltak ved at vi fra neste år styrker regionene våre med personell dedikert spesielt for denne oppgaven. Kystverket ønsker seg en sterkere styring av kommunenes og IUAenes organisering under statlig ledete aksjoner. Systemet for enhetlig ledelse av aksjoner bør implementeres i alle kommuner, men dette presenteres kun i form av en veiledning fra myndighetene. Så Kystverket ser gjerne at det fattes formelle vedtak angående organisering under aksjoner. Vedtak kan gis enten i form av forskrift eller enkeltvedtak. En revisjon av kravene til kommunene vil diskuteres videre i arbeidsgruppen. Mye taler for at en noe mer spesifikk kravstilling er på sin plass, samtidig med at kravene som ble gitt midt på 90- tallet er så gamle at de uansett er modne for en revisjon. Blant annet er det et argument at kravene vi den gang gav bør gjøres mer kontrollerbare, dvs. mer spesifikke. Veiledningsmateriell for kommunene angående økonomiske og administrative forhold bør forbedres. Vi har, som alle veit, noen uheldige eksempler på at kommuner har blitt sittende med regninger de egentlig ikke burde hatt. Det pågår en revisjon av Kystverkets administrative veiledning, der hensikten er å klargjøre framgangsmåten når det gjelder administrative og økonomiske forhold knytta til aksjoner mot akutt forurensning. Om det på sikt er aktuelt å gjøre om deler av veiledningen til en forskrift, for eksempel sett i sammenheng med en forskrift om organisering, er noe som vil ses nærmere på. Sentralt ressursregister er etterspurt: Altså et sentralt register over ressurser til bruk ved akutt forurensning (etter mønster eller som del av NARRE). Standardisert, modulbasert, mobilt utstyr: Utstyr statlig og kommunalt (først og fremst utstyr til bruk i strandsonen) bør være kompatibelt. Dette er selvsagt også en svært viktig forutsetning for effektiv gjennomføring av operative tiltak under en aksjon. Stabsstøtte kommunene/iuaene imellom bør praktiseres IUAene bør utveksle rådgivere under aksjoner. Dersom for eksempel ett IUA gjennomfører en litt større aksjon, bør andre IUAer vurdere å sende en representant eller to for å bistå i staben i en kortere eller lengre periode. Dette vil gi en god erfaringsutveksling og grunnlag for kompetanseutvikling i begge IUAene, eller i alle IUAene dersom flere involverer seg, uten at dette vil koste mye ressurser for IUAet som yter bistand. Og samtidig vil det være en god støtte for IUAet som mottar bistand. Kystverket tar fra kommende årsskifte i bruk CIM som støtteverktøy for håndtering og oppfølging av hendelser med akutt forurensning, og fare for slik forurensning.

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Beredskap og aksjoner mot akutt forurensning

Beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Beredskap og aksjoner mot akutt forurensning Program 1000-1010 Velkommen 1010-1145 Organisering av Norsk beredskap mot akutt forurensning Pågående prosesser med fokus på styrking av det statlige aksjonsapparatet

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmiljøvernsjef Anne - Marie Vikla Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsseminar 30.oktober 2012, utarbeidet av Hanna Bertinussen og Jon Markussen Oslo

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen i Gulen

Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen i Gulen DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Kontroll- og konstitusjonskomiteen 0026 OSLO Deres ref Vår ref 200702339-/AKA Svar på brev om tilsynsorganenes rolle i forbindelse med eksplosjonen

Detaljer

Kommunenes største beredskapsmessige utfordinger utifra et IUA perspektiv.

Kommunenes største beredskapsmessige utfordinger utifra et IUA perspektiv. Kommunenes største beredskapsmessige utfordinger utifra et IUA perspektiv. Sølve Oldeide Erfaringsmessige utfordringer Lite mannskap tilgjengelig når aksjonen drar ut i tid. Tilgjengelig økonomi til å

Detaljer

Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold. Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland

Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold. Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning Vestfold Leder Per Olav Pettersen Nestleder Einar Flogeland Full City Full City Prioriterte miljøområder Mølen, Nevlungstranda, Oddanne fort og Hummerbakken

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 31.01.2014 N-99.1 14/3528 14/18585 Saksbehandler: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg miljø klima

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Berlevåg kommune. Akutt forurensingsberedskap i Berlevåg kommune analyserapport. Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse 2013. Beredskapsavdelingen

Berlevåg kommune. Akutt forurensingsberedskap i Berlevåg kommune analyserapport. Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse 2013. Beredskapsavdelingen Berlevåg kommune Akutt forurensingsberedskap i Berlevåg kommune analyserapport. Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse 2013. Beredskapsavdelingen 1 Innhold FORORD... 4 HVA ER IUA?... 4 FORURENSINGSLOVEN...

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Beredskap mot akutt forurensning

Beredskap mot akutt forurensning Beredskap mot akutt forurensning - Ansvar, roller og forventinger - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør Sjts Sikkerhetsseminar 2013 15. oktober Kystverkets ansvarsområder Maritim infrastruktur og maritime

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Fremskutt enhet en ny tanke å organisere beredskap på mer fleksibel organisering av beredskap CTIF Flekkefjord 14.5.2014 Hans Kristian Madsen Avdelingsleder DSB 1 Brannstudien levert og hørt Oppfølgingen

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Kommunal beredskap mot akutt forurensning En veiledning for kommunene og de interkommunale beredskapsregionene

Kommunal beredskap mot akutt forurensning En veiledning for kommunene og de interkommunale beredskapsregionene Kommunal beredskap mot akutt forurensning En veiledning for kommunene og de interkommunale beredskapsregionene TA-1565/1998 ISBN 82-7655-128-9 Oppdatert august 2003 Forord Denne veiledningen fra SFT om

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter

Kystnær beredskap. Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013. Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Kystnær beredskap Klif Norsk olje og gass: Beredskapsforum 20. mars 2013 Helge Munkås Andersen Leder Kystverket beredskapssenter Innhold Kystverket virksomhetsområde beredskap Statlige ressurser Beredskapsavtaler

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall

Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Regelverk for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall Ronny Lystad, Statens strålevern Miljølovgivningsdag Helse Vest Gardermoen, 30.8.2012 Oversikt Om Statens strålevern Bakgrunn for nytt regelverk

Detaljer

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen Beredskap i Kystverket Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen 1 2 Beredskapsavdelingen Beredskapsdirektør Horten Seksjon for Teknikk og logistikk (BLT) Seksjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Standardiserte beredskapsplaner

Standardiserte beredskapsplaner Standardiserte beredskapsplaner Samvirke Internt: Standardisering og kompetanseheving internt i Bergen kommune på tvers av byrådsavdelingene Interkommunalt: Regionalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner Jeg viser til brev fra

Detaljer

Brannvern og beredskap

Brannvern og beredskap hva nå? Finn Mørch Andersen Tromsø 13.06.2012 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet legges etter planen fram fredag 15. juni Meldingen gir en bred gjennomgang av

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Kathrine Idås Seniorrådgiver BEA Kystverkets beredskapsplan Utvides til å omfatte

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien

Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien Vedlegg Utdypende informasjon og kommentarer fra Statens jernbanetilsyn til Brannstudien 1. Innledning 1.1 SJTs myndighetsområde 1.1.1 Myndighetsområde Ansvarsområdet til SJT omfatter: - park- og tivolianlegg

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk

ET BEDRE BÅTLIV. - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA. Miljøtips for båtfolk ET BEDRE BÅTLIV - på naturens premisser TEMA: AVFALLSPLAN FOR BÅTHAVNA Miljøtips for båtfolk MILJØ FOR BÅTFOLKET KNBF arbeider For et bedre båtliv på naturens premisser. For å styrke dette arbeidet har

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Viljeserklæring for interkommunalt samarbeid. Vedtatt KST 9.9.2010 som sak 77/10

Viljeserklæring for interkommunalt samarbeid. Vedtatt KST 9.9.2010 som sak 77/10 Viljeserklæring for interkommunalt samarbeid Vedtatt KST 9.9.2010 som sak 77/10 Fra viljeserklæringen: 13.Kommunestyrene skal årlig orienteres om samarbeidsordningene. 14.Denne viljeserklæring skal behandles

Detaljer

Saksframlegg. Beredskapsplan for akutt forurensing i midt agder

Saksframlegg. Beredskapsplan for akutt forurensing i midt agder Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2014/3173-9769/2015 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Beredskapsplan for akutt forurensing i midt agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer