Notat: Turøy hyttefelt, belysing av mulige konsekvenser for lokalsamfunnet som gjelder kultur, infrastruktur og psykososialt bomiljø.

Transkript

1 Notat: Turøy hyttefelt, belysing av mulige konsekvenser for lokalsamfunnet som gjelder kultur, infrastruktur og psykososialt bomiljø. Komité for plan og utvikling vedtok i møte å legge detaljreguleringsplan for Turøyna hyttefelt, gnr 60/175 m. fl ut til offentlig ettersyn. Komitéen hadde noen merknader til planforslaget og ba blant annet om at: Konsekvensane av utbygginga for lokal samfunnet i høve til kultur, infrastruktur, psykososialt bumiljø skal belysast. Dette notatet skal prøve å belyse problemstillinger som gjelder kultur, infrastruktur og psykososialt boligmiljø. Vedtak i Komité for plan og utvikling : Komité for plan og utvikling vedtek: I medhald av plan- og bygningslova godkjenner Komité for plan og utvikling at framlegg til detaljreguleringsplan for Turøyna hyttefelt, gnr 60/175 m. fl, med plankart datert og føresegner og planskildring datert , vert lagt ut til offentleg ettersyn, i samsvar med dei endringane som går fram av saksutgreiinga og følgjande tillegg: -Konsekvensane av utbygginga for lokal samfunnet i høve til kultur, infrastruktur, psykososialt bumiljø skal belysast. - Trafikksikringstiltak frå rundkjøring og inn til offentlig parkeringsplass i området, gang- og sykkelveg, skal innarbeidast i planen. - Planen skal ikkje innehalda nye naust og tiltak i strandsonen, med unntak av småbåthamn. Innhold Innledning... 2 Mål... 2 Metode... 2 Fritidsboliger i Norge... 3 Konflikt... 4 Utnytting... 4 Infrastruktur... 5 Kultur... 7 Psykososialt bomiljø... 8 Endring av Turøy... 9 Oppsummering

2 Innledning Saken gjelder et hytteområde som har lagt inne i kommuneplanen sin arealdel siden Ved senere revisjoner av kommuneplanen har området vert vurdert og videreført med mindre endringer, bla. er det blitt avgrenset i forhold til funksjonell strandsone. Det er 2 utbyggere bak planforslaget, gnr 60, bnr 32 tilhørende fam. Strand i nord med 13 hytter, og gnr 60, bnr 175 tilhørende Turøy hyttefelt AS som har det største område i sør. I tillegg kommer flere eksisterende hytter og andre eiendommer som er tatt med i planforslaget. Etter varsel om oppstart av planarbeidet har det lokalt vært mobilisert mot utbygging, eller for en redusert utbygging, selv før det har forelagt et planforslag. Vedtak i KPU setter krav om at konsekvenser skal belyses for tema som gjelder kultur, infrastruktur, og psykososialt bomiljø. Dette er en god tilnærming til disse temaene ettersom utfallet av utbyggingen kan føre til endringer som både kan være positive og/eller negative. Utbygging etter planforslaget innebærer endringer i forhold til dagens situasjon. For lokale innbyggere er det gjerne slik at de i større grad vil oppleve ulempene ved utbygging, mens fordelene ved utbygging ligger hos framtidige brukere og i positive ringvirkninger for kommunen og regionen. Problemstillingen gjelder derfor ikke kun for Turøyna. En har søkt å se hyttefeltet i en samfunnsmessig sammenheng, og å finne ut om det er lokale forhold som gjør dette til en unik utbyggingskonflikt. Mål Formålet med dette notatet er å belyse aktuelle tema som gjelder kultur, infrastruktur, og psykososialt bomiljø. Metode Det finnes ikke en standard mal for å belyse problemstillinger i sammenheng med arealplaner. En har valgt å lage et notat for å samle og drøfte problemstillingene i en samfunnsmessig kontekst. Det er ikke alt en har kunnskap om. Når det gjelder kultur og psykososialt miljø finnes det ikke undersøkelser som kan gi tilgang til konkret kunnskap om disse temaene i forhold til Turøyna. Vi har søkt å løse oppdraget ved å knytte generell kunnskap om temaene opp mot utbygging etter planforslaget. Når det gjelder kultur og psykososialt bomiljø kan en se for seg at planen kan bidra både positivt og negativt til utviklingen av lokalsamfunnet. Notatet berører problemstillinger knyttet til opplevelse av en framtidig situasjon, og kan ikke konkludere eller vekte konsekvenser av en utbygging. Kultur, infrastruktur, og psykososialt bomiljø er alle omfattende problemstillinger. For hvert tema er det derfor tatt med en definisjon, og gjort en avgrensing i forhold til hva som er vurdert som beslutningsrelevant. Notatet vil følge som vedlegg til planforslaget når det er til offentlig ettersyn, og det blir derfor mulig for alle å komme med innspill til temaene og notatet før planforslaget skal til ny politisk behandling. 2

3 Fritidsboliger i Norge Etter andre verdenskrig var det en byggeboom for fritidsboliger i Skandinavia. I 1970 var tallet på fritidsboliger i Norge nådd ca , og i 2013 var det fritidsboliger i Norge. Det er en økning på ca. 119% i en periode hvor befolkningen økte med ca. 21%. (M. Farstad, J.F. Rye, R Almås / Fritidsboligfenomenet i Norge, Bygdeforskning: Notat 11/08 (2008)) Årlig vekst i hyttemarkedet har de senere årene vært mer enn 1%. (ssb.no) Mange av fritidsboligene har flere eiere/brukere, og en regner med at ca. 55% av befolkningen derfor har tilgang til en fritidsbolig. Gjennomsnittsalderen på hytteeiere er 50 år og de bruker boligen 36 dager i året, men ikke alle besøkene innebærer overnatting. De fleste har mindre enn 3 timers kjøretid til fritidsboligen. (M. Farstad, J.F. Rye, R Almås / Fritidsboligfenomenet i Norge, Bygdeforskning: Notat 11/08 (2008)) Fritidsboliger har positive økonomiske ringvirkninger i kommunene, særlig der utbygging benytter lokale håndverkere og hvor eierne er bosatt i en annen kommune. Agderforskning sine studier viser at det er hytteeiere i Fjell kommune, og det er registrert hytter i kommunen. Det høye tallet på hytter i kommunen synes å bli gjenspeilet i omsetningen på Sartor senter som ikke har samme omsetningsnedgang i sommerferien som enkelte andre senter opplever. Største gruppen av hytteeiere i Fjell kommune bor i Bergen (1.764), dernest i hjemkommunen (1.348), Askøy (55) og Oslo (46). 3

4 Kommunens egne innbyggere har flest hytter i hjemkommunen(1.348) dernest i Kvam (75) og på Voss (69). For øvrig har de hytter spredd over hele landet. Konflikt Når en tar fram data om hytter i Fjell kommune, og om hvor Fjell kommune sine innbyggere har hytter er det for å vise at fritidsboliger i Norge er en viktig del av det norske samfunnet, og derfor ikke kan vurderes kun som en lokal utbyggingsutfordring. Dette er ikke en «vanlig» nabokonflikt som gjelder tap av sol, utsikt eller innsyn fra ny bebyggelse. Her er mer enn 350 meter fra planlagte hytter i nord til nærmeste bolighus. Mot øst er det mer enn 500 meters avstand. Tilkomstveien er eneste arealet som må brukes av både fastboende og hytteboere, og her vil det bli økt trafikk. I tillegg må en kunne påregne økt aktivitet på sjø og i natur- og friluftsområder i området rundt Turøyna. Utnytting I veilederen «Grad av utnytting» fra 1997 er det vedlagt tabell over vanlige tallverdier som gjelder utnytting. For fritidsboliger/hytter er normverdien satt til mellom 0,1 og 2 hytter pr. daa. Arealet er da definert som «alle byggeområder med tillegg av friområder og fellesarealer og i tillegg halvparten av tilstøtende veger og 25 m ut i tilstøtende friareal.» Sterkt trafikkerte veger er ikke medregnet. Prøver vi dette opp mot arealet som er definert som byggeområde i kommuneplanen, eller mot hele planområdet ser vi at området ikke har særlig høy utnytting i norsk sammenheng. 4

5 Beregningsgrunnlag: Lav utnytting: 0,1 Fritidsbolig/ daa Planforslaget: 74 hytter (71 nye) Byggeområde i KPA: 15 Fritidsboliger 74 hytter (71 nye) 153 daa 0,48 Fritidsbolig/ daa Planområde 360 daa 36 Fritidsboliger 74 hytter (71 nye) 0,2 Fritidsbolig/ daa Høy utnytting: 2,0 Fritidsbolig/ daa 306 Fritidsboliger 720 Fritidsboliger Tallet på hytter har vært sentralt i diskusjonen om utbyggingsplanene, og den eneste sikre konsekvensen av utbyggingen for lokalsamfunnet vil være økt trafikk. Statistikk for bruk av hytter tilsier at 10 hytter på årsbasis vil kunne generere samme trafikk som en bolig. Infrastruktur Infrastruktur, det nett av faste anlegg som er grunnlaget for en virksomhet. Brukes ofte om systemet av veier, havner, flyplasser, ledningsnett med mer, som betjener næringslivet og husholdningene i et land eller område. Brukes også i utvidet betydning om de strukturelle forutsetningene for innholdet i en aktivitet eller et produkt. (snl.no Store Norske Leksikon) Temaet kan og gjelde sosial infrastruktur som skole, barnehage, helsevesen og andre samfunnsinstitusjoner. Begrepet kan gjelde menneskelig kompetanse og ressurser som er nødvendig for at en organisasjon skal fungere, men og økologisk infrastruktur. Etablering av næring innenfor planen kan gi arbeidsplasser som igjen kan bidra til et mer robust lokalsamfunn. Infrastruktur er her avgrenset til vei, vann og avløp. Planrapporten oppgir at det er tilstrekkelig EL forsyning. Spørsmål som skal belyses er om infrastrukturen en knapphetsressurs, om den er overbelastet eller om det er restkapasitet? Avløp Det er i dag ikke offentlige anlegg for avløp på Turøyna. Hyttefeltet baserer utbygging på egne løsninger som ikke berører eksisterende anlegg på øyen. For dette temaet vil det ikke være noen konsekvenser av betydning som følge av planlagt utbygging. Vann Det er i dag ikke offentlig vannforsyning til Turøyna. Dagens bebyggelse er avhengig av brønn eller borehull. I tørre perioder har Sandvikavatnet vert brukt til reservevann. Det er planar for offentlig vannforsyning til Turøyna. Utbygging av hyttefelt vil kreve offentlig vannforsyning. Dermed vil det ikke belaste de løsningene som er i bruk i dag. Utbygging vil gjøre det samfunnsøkonomisk mer lønnsomt å gjennomføre utbygging av offentlig vannforsyning. Utbygging gir og mulighet for å legge vannledning i ny veitrase fra Grotevika og inn til kommunal vei på Turøyna i forbindelse med utbygging av feltet. Dermed kan det bidra til bedre økonomi i utbyggingen av vannforsyning på Turøyna, men og til bedre distribusjon av vann nettet enn det kommunedelplanen for vannforsyning legger opp til. 5

6 Kommunedelplan for vassforsyning Vei Eksisterende og planlagt veinett kan deles inn i 5 delstrekninger. Det gjelder FV234 fra FV561 til rundkjøringen, broen til Turøyna, del av KV 1178 Kalderaset og ny vei innenfor planen delt inn i en offentlig del og en del som er felles for brukere innenfor planen. Trafikk til Turøyna ble sist talt i februar Det ble talt i 14 dager, og største trafikkmengde i perioden var 42 biler på 1 time. I perioden var det kun 5 timer med 40 eller flere biler pr. time. ÅDT er beregnet til 400. FV234 er opparbeidet med noe varierende bredde, men stort sett 4,5m asfaltert vei og flere møteplasser. Den synes dermed å ha kapasitet for økt trafikk. Broen er likevel en «flaskehals» på strekningen med mindre bredde. KV1178 går fra rundkjøringen og vestover. Den har mindre bredde og mangler gode møteplasser. Planen foreslår utbedring av denne. KV1178 er skolevei for barn vest på øyen fram til bussholdeplass ved rundkjøring på FV234. Fritidsboliger i Norge benyttes i snitt 36 dager i året. Om de brukes på samme måte som en vanlig bolig vil hver hytte generere ca. 10% av trafikken til et bolighus. Det betyr at trafikkøkningen ved utbygging av regulert boligfelt i vest med 9 hus trolig bidrar med mer trafikk enn det planlagte hyttefeltet med 71 nye hytter. Trafikktoppene vil på gode utfartsdager likevel bli høyere enn i dag, mens pendlingsmønsteret gjerne blir det samme som for boligene. 6

7 Kultur «Kultur er den komplekse helhet som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter og vaner et menneske har tilegnet seg som medlem av et samfunn.» (Edward B. Tylors - Antropolog) Kulturer er i stadig endring, og påvirkes av mange ulike faktorer. En endring i lokalsamfunnet på Turøyna er at det i forrige århundret har utviklet seg fra å være et samfunn hvor folk i hovedsak har levd av stedbundne næringer som jordbruk og fiske, til å bli et samfunn hvor folk er bosatt, men livnærer seg utenfor øyen. I 1991kom det bro til Turøy, og snart etter ble butikk, skole og postkontor lagt ned. I 2002 ble det regulert et nytt boligfelt på vestsiden av øyen, som brøt med det historiske utbyggingsmønsteret på Turøyna, som er konsentrert på østsiden. (Reguleringsplan Turøyna (60-2, del) med 9 boligtomter.) Nytt hyttefelt vil ligge adskilt fra boligbebyggelse på Turøyna. Hyttefeltet vil føre til økt trafikk og trolig og mer bruk av turområder på land og i sjø. Likevel er det lite trolig at dette vil få et omfang som er til fortrengsel for dagens innbyggere og hytteeiere. Med ny vei til hytteområdet vil det bli bedre tilgjengelig både for dagens innbyggere og hytteeiere, noe som også kan være positivt for lokalsamfunnet. Sosiale konflikter knyttet til fritidsboliger i rurale områder er gjerne der det er ulik oppfatning om bruken av «felles ressurser» som for eksempel utmarksområder. Typisk arealbrukskonflikt er der friluftsinteressene blir dominerende og til fortrengsel for landbruk. I rapporten «Fritidsboligfenomenet i Norge» vises det til sosiale konflikttemaer som at fritidsboligeiere i større grad enn fastboende vil være opptatt av å opprettholde en «landlig idyll». Fritidsboliger kan føre til ødeleggelse av vegetasjon, forsøpling og endret estetikk. Sosial distanse mellom fastboende og fritidsboligbrukere kan og gi grunnlag for misnøye. Men fritidsboligeiere kan også være en sosial ressurs og bidra til liv i bygder. 30 % deltar i dugnadsarbeider der de har fritidsbolig. 80 % har sosial kontakt med fastboende, og 62 % har omgangsvenner blant de fastboende. (M. Farstad, J.F. Rye, R Almås / Fritidsboligfenomenet i Norge, Bygdeforskning: Notat 11/08 (2008)) M. Farstad, J.F. Rye / Journal of Rural Studies 30 (2013) beskriver at lokale innbyggere kan være veldig positive til utbygging i egen kommune når det ikke går på bekostning av «deres lokale idyll». Konfliktlinjen synes ikke å gå mellom fastboende og fritidsboligeiere, men mellom de som har et eksisterende hus/hytte og eiendomsutviklere eller andre som selger nye tomter. Mulig konflikt mellom fastboende og fritidsboliger kan oppstå der disse har motstridende interesser, og hvor den ene gruppen har makt til å diktere hvordan den andre gruppen skal få utvikle lokalsamfunnet. Det er grunn til å tro at det er en slik ubalanse en frykter lokalt når det mobiliseres mot utbygging sør på Turøyna. Spesielt for Turøyna er at det i dag er liten grad av næringsvirksomhet på øyen, slik at fastboende og fritidsboligbrukere vil ha store grad av sammenfallende interesser knyttet til utvikling av lokalsamfunn og bruk av fellesområder. 7

8 Psykososialt bomiljø Psykososialt. Begrepet er sammensatt av to ord. Det ene er ordet -psyko. Det betyr sjelen og sinnet vårt, altså hvordan vi har lagret tanker, følelser og fornemmelser fra alt vi har opplevd, oppfattet, lært, tenkt og følt gjennom hele livet og hvordan vi opplever, tenker og føler nå. Den andre delen av ordet er -sosial. Det kan forklares som det som skjer mellom personer og mellom personer og deres omgivelser. Psykososialt kan vi dermed forklare med hvordan vi kjenner at vi har det inni oss når vi tenker på eller er i samspill med andre mennesker, dyr, ting vi gjør og sier, naturen og andre omgivelser. ( - Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for døvblinde) Begrepet psykososialt miljø brukes gjerne i forbindelse med vurdering av arbeids- eller læringsmiljø. Det er ikke entydig definert, og en har her vist Eikholt sin definisjon. KPU har bedt om at det psykososiale bomiljøet skal belyses. Det avgrenser temaet til lokale beboere, og hvordan de kan bli påvirket av en framtidig utbygging. Det som vil kunne påvirke de er deres opplevelse av sosial interaksjon med andre parter, eller at de opplever planer om utbygging som en konflikt som skaper utrygghet i deres liv. Konflikt er i prinsippet en uenighet. Alvorlighetsgraden kan være varierende, men her er nok at en av partene definerer det som konflikt. Dermed er definisjonsmyndigheten til å fastslå at det er konflikt lagt til grupper eller enkeltindivid. I organisasjonssammenheng vil det psykososiale elementet ligge i hvordan man løser konflikten. Bakgrunnen for en konflikt kan være interessemotsetninger hvor det står økonomiske verdier på spill. Da vil løsningen kunne ligge i en forhandling om kompensasjon. Å definere konflikt kan da være et strategisk verktøy for å få en bedre forhandlingsposisjon. Konflikt som er bunnet i verdisyn har ikke en slik forhandlingsløsning. Utfordringen ligger da i at løsningen på konflikten vil være at en av partene «taper», et kompromiss, eller at partene ser forbi konflikten og finner nye løsninger i lag. (Jfr. Galtungs konfliktteori) Psykososiale forhold i denne sammenheng er hvordan ulike individer takler utbyggingsplanene sine 3 faser; planlegging, utbygging og framtidig bruk. Det gjelder både hvordan de har det med seg selv, men og hvordan de takler prosessen og møte med andre parter. Berørte parter vil her være utbygger, innbyggere og hytteeiere, fastboende, besluttende myndigheter, fremtidige brukere eller andre med interesser eller engasjement knyttet til utbyggingsplanene. Bakgrunn for utbyggingsplanene er en planprosess som har åpnet for hyttefelt sør på Turøyna i kommuneplanen sin arealdel. Den prosessen er åpen og følger samme demokratiske regler etter plan- og bygningsloven som annen arealplanlegging i Norge. I dette tilfellet har det tatt lang tid fra området kom inn i kommuneplanen, til det ble varslet oppstart av planarbeidet, og ytterligere tid før det nå endelig foreligger et planforslag til offentlig ettersyn. At ting tar lang tid kan bidra til frustrasjon og økt stress, fram til en får en endelig avklaring av situasjonen. 8

9 Endring av Turøy Kirsti Kværnum skriver i hovedfagsoppgaven sin Omstridte landskap - Stedstilhørighet og endring på Sotra om reaksjoner på endringer med fokus på byutvikling på Straume. Hun skriver om hva sted er, og hvordan de kan være personlige for oss. Hun har intervjuet innbyggere på Sotra, og sett på det offentlige ordskiftet om utviklingen på Straume, konflikten mellom utbygging og bevaring. Kværnum sitt utgangspunkt har vært en sosialantropologisk tilnærming. Temaet er knyttet til urbanisering av et ruralt område, og hvordan dette utfordrer vår oppfatning av stedet. Hun viser og til debatten som er preget av ulike ståsted og hvordan en prøver å få definisjonsmakt over begreper og innhold i debatten. Utbyggere presenterer boligblokk med prosjekt som viser tiltaket som noe som er positivt i seg selv. Motstandere vil vise hvordan det virker på omgivelsene, og argumenterer for at dette er en uønsket endring. Blokkene blir dermed et symbol på endringer i samfunnet, og debatten handler derfor og om medbestemmelse og demokrati. På Straume er det et eneboligstrøk som fikk boligblokk til nabo. Dette var resultat av en byggeprosess som er forankret i regionale og kommunale planer. Det er en konfrontasjon mellom storsamfunnets behov for regionale senter, og innbyggere i «eneboligstrøk» som ønsker å bevare sin «lokale idyll». På Turøy er det en annen situasjon. Nytt hyttefelt ligger adskilt fra eksisterende boligbebyggelse. Debatten har likevel mange likhetspunkter. En ser at hyttefeltet er angrepet og beskrevet allerede 7 år før det forelå et planforslag. Sentralt i argumentasjonen er at en ønsker boligutvikling og et levedyktig lokalsamfunn. Økt trafikk og naturbelastning fra hytter er skadelig, mens tilsvarende konsekvens av boligbygging ikke er tema. Lokalt er en og opptatt av at innbyggerne må få reell innflytelse på sitt eget nærmiljø tidlig i prosessen. 9

10 Oppsummering Norge har en utbredt kultur for hyttebygging. Nye hytter vil alltid ligge i nærheten av noen, eller være et inngrep i naturen. Denne gangen gjelder det Turøy. Konflikten er prinsipielt den samme som på Straume med lokal mobilisering for å bevare dagens bomiljø. Trusselen er en hyttebygging som skal møte et regionalt behov for fritidsboliger. Hyttefeltet ligger i god avstand til boligbebyggelsen på Turøyna, og kan fungere uavhengig av annen virksomhet på øyen. I forhold til infrastruktur vil oppgradering av vei med mulighet for framføring av vannledning være et avbøtende tiltak i forhold til den ekstra trafikken feltet vil generere. Når det gjelder kultur og psykososialt bomiljø er det ikke mulig å si noe sikkert om framtidig utvikling. De kildene en har funnet som kan belyse temaet peker mot at dette er en typisk konflikt mellom etablerte eiere av hus og hytter, og utviklingsinteresser. Den samfunnsmessige utfordringen for utbyggere, innbyggere og framtidige brukere ligger i å få utløst potensiale for å få fram mest mulig positive verdier i forbindelse med utbygging av området. Et mulig avbøtende tiltak kan her være at det etableres et samarbeide som sikrer god informasjonsflyt mellom utbyggerne og lokalbefolkningen i den videre prosessen med utvikling av området. Det blir da mulig å få til samarbeide der det er felles interesser, og å redusere konflikt der det er mulig for de fastboende til å påvirke utbyggingen. Kilder: (M. Farstad, J.F. Rye / Journal of Rural Studies 30 (2013)) (M. Farstad, J.F. Rye, R Almås / Fritidsboligfenomenet i Norge, Bygdeforskning: Notat 11/08 (2008)) Kirsti Kværnum/ Omstridte landskap - Stedstilhørighet og endring på Sotra. Bygdeforskning rapport 8/2012 Prosjektnummer Dokument Revisjoner/ KS 1070 Turøy Notat E. Akerø