Foto: C.H. von Quillfeldt

Transkript

1 Årsrapport fra aglig forum for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2013 oto: C.H. von Quillfeldt

2 2

3 1 Innhold 2 Innledning Møteaktivitet i Møteaktivitet i Ytre påvirkning Klima Havforsuring orurensning, inkludert marint søppel Endring i tilførsler Endringer i målte nivåer Marin forsøpling Introduserte arter Kunnskapsutvikling Vesentlig ny kunnskap og/eller større initiativ igangsatt/videreført etter Norsk-russisk miljø- og fiskerisamarbeid Arktisk Råd BarentsWatch RAM Nordområdesenter for klima- og miljøforskning (ramsenteret) Miljøverdi og sårbarhet MAREANO SEAPOP HAV Tema miljøgifter Ny kunnskap om effekter av miljøgifter på polarmåke Tema klima og havforsuring Havvind Havbase Sjøsikkerhetstiltak-Skipsrapporteringssystem Lostjeneste på Svalbard Sannsynlighetsanalyse for skipstrafikk Barentshavet sørøst Slepeberedskap, miljøovervåkning, oljedeteksjon i statlig regi

4 Oljevernberedskap - Utredninger, prosjekter og rapporter «RNNP-Akutte utslipp» Leteresultater Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede områder i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting om gyte- og oppvekstområder for ulike fiskebestander i Lofoten og Vesterålen Kunnskapsinnhenting om verdiskaping i Barentshavet Lofoten Konsekvensutredning for åpning av Barentshavet Sør-øst for petroleumsvirksomhet Andre enkelttema hvor det har kommet vesentlig ny kunnskap Aktivitet i i Oppfølging av kunnskapsutvikling Workshop og temaer som bør utredes Kunnskapsutvikling på miljostatus.no Målevaluering Aktivitet i i Aktivitetsplan desember desember Kilder og referanser Vedlegg

5 2 Innledning Gruppens sammensetning består nå av direktorater og rådgivende institusjoner under de berørte departementene i styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder, dvs. Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for naturforvaltning, iskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. I tillegg deltar leder/sekretær fra Overvåkingsgruppen, Risikogruppen og aglig forum Norskehavet. aglig forum Barentshavet Lofoten ledes av Norsk Polarinstitutt, som også er sekretariat for gruppen. aglig forum kan imidlertid ved behov knytte til seg annen ekspertise, og avgjør i så fall i fellesskap hvilke øvrige instanser eller eksterne fagmiljøer som skal inviteres til å delta i deler av gruppens arbeid. aglig forum skal utarbeide faglig grunnlag for oppdateringer/revideringer av forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten. Tidspunkt for oppdatering vil bli fastsatt senere. aglig forum har også et særskilt ansvar når det gjelder å følge opp det norsk-russiske miljøog fiskerisamarbeidet. Når alle forvaltningsplanene for de norske havområdene foreligger i 2013 er det stor sannsynlighet for at det vil bli en justering av dagens struktur både mht gruppetyper og antall faglige fora, noe som også vil bli førende for det videre arbeidet til aglig forum Barentshavet. I gjeldende mandat står det at forumet skal presentere årlige aktivitetsplaner og rapportere kortfattet om status for arbeidet innen 15. februar. aglig forum har ansvar for å rapportere på ytre påvirkning, inkudert introduserte arter, klima, havforsuring og forurensning, kunnskapsutvikling og målevaluering. orumet skal også bidra i faglig samarbeid om internasjonale spørsmål, særlig Russland. Årsrapporten fra aglig forum i 2013 har fokus på endringer siden fjorårets rapport. 2.1 Møteaktivitet i 2012 Det har vært avholdt to møter i På møtet i januar 2012 var hovedtema rapporten for På neste møte i september 2012 var hovedsakene hvordan aglig forum skal følge opp kunnskapsutvikling og målevaluering frem til neste oppdatering av forvaltningsplanen. 2.2 Møteaktivitet i 2013 Det ble avholdt et møte i januar 2013, hvor hovedsak var denne rapporten. Utover det var det i utgangspunktet ikke planlagt flere møter i aglig forum Barentshavet i Dette skyldes at hovedfokus i 2013 skulle være arbeidet med det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. aglig forum Barentshavet ser imidlertid at det vil være behov for et møte hvor man diskuterer forumets videre rolle og arbeid, etter fremleggelsen av forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak i mars. Et slikt møte planlegges i april. 5

6 3 Ytre påvirkning 3.1 Klima I september 2012 ble en ny havisrekord satt: Det har ikke vært så lite havis i Arktis i september siden satelittmålinger startet i Dette bygger opp under den trenden som er observert over tid det blir varmere klima og mindre havis. Barentshavet viste det samme bildet med lite havis i september. Havtemperaturmålingene samsvarer med og verifiserer at havtemperaturen i Barentshavet har hatt en økende trend de siste 30 årene. Temperaturen er høyere enn langtidsgjennomsnittet de siste 30 årene. Selv om modellene for hvilke endringer vi kan forvente oss i det fysiske miljøet kontinuerlig forbedres for å gi mer pålitelige beregninger, er modellene fortsatt usikre. De neste hovedrapportene fra Intergovernmental Panel on Climate Change forventes å komme i 2013 og Dermed forventes det å være mer å kommentere på av endringer i kunnskapsstatus etter disse er lagt fram. 3.2 Havforsuring Situasjonen når det gjelder havforsuring i Barentshavet ble omtalt i kapittel 4.2 i fellesrapporten i 2010 og er også omtalt i Chierici et al. (2012). Det er ikke grunn til å anta at det overordnede bildet av havforsuring har endret seg i dag i forhold til denne beskrivelsen. Beskrivelsen inneholder en prognose for utvikling og de endringer som er beskrevet her ventes fortsatt å være gjeldende. Det pekes spesielt på at de nordlige områdene, som Barentshavet og Polhavet, vil kunne få de største endringene, og at dette spesielt er knyttet til økning i vannmassenes temperatur. I de siste år har havtemperaturen vært relativ stabil og enn så lenge vil dette kunne tilsi at endringer i ph må tilskrives forventet økning i CO 2 i atmosfæren. I forbindelse med oppstarten av flaggskipet Havforsuring og økosystemeffekter i nordlige farvann i RAM-senteret i Tromsø er det satt i gang en rekke nye prosjekter og noen få resultater er allerede klare. orsuring er vist å kunne ha negativ påvirkning på reproduktive evner hos marine dyr. Det er store forskjeller mellom enkeltindivider, slik at dette kan tenkes å redusere det genetiske mangfold gjennom økt seleksjon. Det er også påvist at effekten av forsuring på biologiske mekanismer kan svekkes av en samtidig temperaturøkning (ossheim og Øseth 2011). I 2010 ble det gjort målinger i havoverflaten på fire tokt på strekningene Tromsø Svalbard. Resultatene viser en klar sesongmessig variasjon som for det meste er styrt av styrken på primærproduksjonen gjennom året. Primærprodusentene tar opp CO 2 fra vannet slik at konsentrasjonen av CO 2 synker og ph øker. ph varierte fra 7,94 7,99 i februar til 8,04 8,16 i august. De høyeste verdiene er målt nær Svalbard i mai og reflekterer en sterk oppblomstring av primærprodusenter. I 2011 ble det utført tre tokt på samme strekning, i tillegg ble det utført ett vintertokt med prøvetaking i hele vannsøylen på strekningen ugløya Bjørnøya. Disse dataene viser at 6

7 minimumsverdier av metningsgrad for aragonitt lå i kystområdet og i arktisk vann og nådde minimumsverdier i januar. Generelt varierer metningsgraden som følge av biologisk produksjon. 3.3 orurensning, inkludert marint søppel Overvåkingsgruppen rapporterer om utvikling i miljøtilstand i norske havområder hvert annet år, sist rapportering skjedde i rist for denne rapporteringen i 2013 er 15. februar på I 2013 vil det rapporteres om status for miljøet i Norskehavet. Det forventes å gjøre neste statusvurdering for Barentshavet i Det er etablert totalt 13 forurensningsindikatorer for Barentshavet: 1) Strandsøppel, 2) Atmosfæriske tilførsler av miljøgifter, 3) Tilførsler av forurensninger fra elver, 4) orurensning i sedimenter, 5) orurensning i tang, 6) orurensning i blåskjell, 7) orurensning i reker, 8) orurensning i torsk, 9) orurensning i lodde, 10) orurensning i polartorsk, 11) orurensning i sjøfugl, polarlomvi 12) orurensning i ringsel og 13) orurensning i isbjørn. Data på disse indikatorene kommer fra ulike etater og institusjoner og rapporteres kontinuerlig. Indikatorene er ikke endret siden årsrapporten fra I lys av ny kunnskap om miljøgifter i toppredatorer, bør det vurderes å igangsette overvåking på polarmåke og steinkobbe, slik at utviklingen kan følges framover i tid. I tillegg til den sammenstillingen Overvåkingsgruppen gjør på indikatorene, suppleres den samlede vurderingen av økosystemets tilstand med data og kunnskap fra annen overvåking, blant annet tall som rapporteres til OSPAR og AMAP Endring i tilførsler Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ), drevet av NP i samarbeid med en rekke institusjoner, la i 2012 frem en statusrapport omkring miljøgifter på Svalbard og Jan Mayen. Denne inkluderte også omkringliggende havområder. MOSJ-rapporten om miljøgifter (2012) trekker frem at langtransportert forurensing fortsatt er den viktigste kilden til miljøgifter og radioaktivitet i forvaltningsplanområdet. Langtransportert forurensning er en sentral utfordring i forhold til å sikre Barentshavet som et rent og rikt hav. Kunnskapsutvikling knyttet til miljøgifter omtales nærmere i kapittel Endringer i målte nivåer Nivåer i luft Klifs overvåking av langtransporterte atmosfæriske tilførsler av miljøgifter avdekker at luftmålinger i områder rundt Svalbard og Jan Mayen viser en stigende trend for plantevernmiddelet HCB, varierende trender for PCB'er og en nedadgående trend for plantevernmidlene HCH, klordaner og DDT. Nivåer i sediment Kartleggingsprogrammet MAREANO, la i 2012 frem resultatene fra analysene av forurensningsdata i sediment på utvalgte stasjoner i Barentshavet (2010). Totalt 24 stasjoner 7

8 ble undersøkt i områdene Nordland VII vest for Lofoten, Troms III vest for Tromsø og på "innmarkstransektet" nord for Hammerfest. Det ble funnet lave nivåer av PAH-forbindelser, (Klifs tilstandsklasse I ("bakgrunn" for PAH-16)). Nivåene av THC (totalmengde hydrokarboner) er meget lave ved alle stasjoner. or tungmetallene ble det også påvist lave nivåer, tilsvarende tilstandsklasse I. Det ble også analysert for arsen, barium og tributyltinn, som også viste lave nivåer, tilsvarende tilstandsklasse I. Resultater fra grunnlagsundersøkelser av offshore overvåking i Barentshavet (region I og ) i 2011 på oljefeltene Juksa, Geres, Gotha, Zapffe, Salina, Havis, Skrugard, Ensis, Wisting, ish, Eik, Darwin og Heilo ble presentert høsten Grunnlagsundersøkelsene er miljøundersøkelser som legges frem før ordinær petroleumsdrift starter opp. Det er per i dag ikke oljeutvinning på noen av disse oljefeltene og det er kun utført leteboringer. Bunnhabitatovervåkningen består i å ta prøver av sjøbunnen, analysere sedimentet for tungmetaller og oljeforbindelser, samt å se på biodiversiteten i bløtbunnsfaunasamfunnet. Sedimentanalysene fra oljefeltene viste generelt lave nivåer av THC (totalmengde hydrokarboner) og metaller, med unntak av høye verdier for barium på enkelte felt, sammenlignet med regionale kontrollstasjoner. Nivåer i biota I lever fra torsk er det fremdeles forhøyede verdier av organiske miljøgifter og for blåkveite hvor kvikksølvnivåene kan overskride grenseverdiene for sjømattrygghet. De høyeste nivåene av organiske miljøgifter er målt i spekk fra sjøpattedyr og egg fra polarmåke (MOSJ 2012). En studie publisert i 2012 viser sammenheng mellom miljøgifter og bestandsutvikling hos polarmåke på Svalbard (Erikstad og Strøm 2012). Studien viser at overlevelsen blant sjøfugl var bare % hos fugler med høye miljøgiftnivåer, mot 90 % hos fugler ved lave miljøgiftnivåer. Når det gjelder miljøgifter i dypvannsfisk i fjorder, ble det vist til en Klif-rapport fra januar 2012 (TA 2872/2011). Brosme og lange fra Lofoten ble undersøkt for nivåer av PCB og PBDE i både lever og filet, kvikksølv i filet, samt at det i lever ble analysert for bly, kadmium, sølv, sink og arsen. Det var ingen markant forskjell mellom fiskeslag som lever på grunnere vann og dypvannsfisk når det gjelder de fleste miljøgifter, bortsett fra kvikksølv. Innholdet av kvikksølv var ti ganger høyere hos brosme fra Lofoten sammenliknet med torsk fra Lofoten. Kartlegging av fremmedstoffer i fisk Basisundersøkelse er et ledd i en omfattende kartlegging av fremmedstoffer i fiskearter som er viktige for norsk fiskeriforvaltning. Prosjektet har som mål å etablere basisverdier av fremmedstoffer i de viktigste kommersielle fiskeartene i Norge, som grunnlag for risikoanalyser og etablering av forsvarlige overvåkningsregimer for norsk sjømat. Basisundersøkelsen for torsk Innsamlingen av prøvene ble gjort i regi av Havforskningsinstituttet, mens analysene ble gjort av NIES. Det ble samlet inn til sammen ca fisk fordelt på 88 posisjoner med ca. 25 fisk fra hver posisjon (fig 1). Prøvene fordelte seg med 804 fisk fra Barentshavet, 675 fisk fra kyst og fjord, 585 fra Nordsjøen og 100 skrei fra Lofoten. iletprøvene ble analysert for metaller, mens leverprøvene ble analysert for metaller og organiske miljøgifter som 8

9 dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere (PBDE). 76 N 75 N 74 N 73 N 72 N 71 N 70 N 69 N 68 N 67 N 66 N 65 N 64 N 63 N 62 N 61 N 60 N 59 N 58 N 57 N 42 E 41 E 40 E 39 E 38 E 37 E 36 E 35 E 34 E 33 E 32 E 31 E 30 E 29 E 28 E 27 E 26 E 25 E 24 E 23 E 22 E 21 E 20 E 19 E 18 E 17 E 16 E 15 E 14 E 13 E 12 E 11 E 10 E 9 E 8 E 7 E 6 E 5 E 4 E 3 E 2 E 1 E 0 E 1 W 2 W 3 W 4 W 5 W 6 W igur 1 Kart over posisjoner der det er samlet inn prøver til basisundersøkelse torsk i perioden 2009 til 2011 (Kilde: NIES). Resultater: I filet av mager fisk er det spesielt kvikksølv som kan være et problem. Gjennomsnittsinnholdet av kvikksølv for hele materialet var 0,074 mg/kg våtvekt (EUs og Norges maksimums grense er satt til 0,5 mg/kg våtvekt). De laveste kvikksølvverdiene ble funnet i torsk fra Barentshavet (nordøstarktisk torsk) med et gjennomsnitt for 804 torsk på 0,036 mg/kg våtvekt (Julshamn et al. 2013) og de høyeste verdiene ble funnet i kyst- /fjordtorsk, men også torsk fra Nordsjøen viste betydelig høyere nivåer enn torsk fra Barentshavet. Det er ingen prøver som hadde innhold av kadmium og bly som oversteg de øvre grenseverdiene på henholdsvis 0,05 og 0,3 mg/kg våtvekt (Julshamn et al. 2013). I torsk og annen mager fisk akkumuleres de organiske miljøgifter primært i leveren. Ca. 20 % av all lever av nordøstarktisk torsk oversteg EUs maksimums grense for sum dioksiner og dl-pcb på 20 ng TE WHO-2005 /kg våtvekt. Innholdet av sum dioksiner og dl-pcb var høyest i lever av torsk fanget øst i Barentshavet. Gjennomsnittsinnholdet her var for 300 fisk 18,2 ng TE/kg våtvekt og med en andel overskridelser for enkelt fisk på ca 30 %. isk fanget i området syd for Svalbard viste forholdsvis lave verdier av sum dioksiner og dl-pcb (gjennomsnitt for 250 fisk var 8,2 ngte/kg). Også nivået av andre PCB-forbindelser (ikke-dioksinlignende PCB, PCB 6 ) kan være høye i torskelever. or lever av nordøstarktisk torsk var det 7 % av prøvene som oversteg EUs maksimums grense på 200 µg/kg våtvekt for fri omsetning av torskelever gjeldende fra Resultatene viste at det var færre overskridelser for PCB 6 enn for sum dioksiner og dl-pcb i torskelever. Konsentrasjonen av sum polybromerte difenyletere (PBDE 7 ) i torskelever av nordøstarktisk torsk varierte fra 0,2 til 55 µg/kg og med et gjennomsnitt på 4,4 µg/kg våtvekt, mens konsentrasjonen av PBDE 7 i lever av hele materialet varierte fra 0,2 til 144 µg/kg vv, med et gjennomsnitt på 10,1 µg/kg vv. Lever av norøstarktisk torsk hadde de laveste verdiene sammenlignet med nordsjøtorsk og fjord- og kysttorsk. 9

10 Basisundersøkelse for sei er gjennomført for sei fra Norskehavet og Barentshavet i perioden I tillegg er det startet en basisundersøkelse for sei fra Nordsjøen i 2012 som vil bli fullført i I basisundersøkelsen for sei fra havområder nord for 62 N ble det samlet inn totalt 956 sei fra 39 ulike posisjoner i Barentshavet og Norskehavet, ca 25 fisk fra hver posisjon, og prøvetakingen ble fordelt over hele året (se fig 2). Totalt 610 fisk fra 25 posisjoner kom fra posisjoner i forvaltningsplanområdet for Barentshavet og Lofoten. Prøvetakingsmåned Januar ebruar Mars April Mai Juni September Oktober November Desember igur 2 Kart over posisjoner i Barentshavet og Norskehavet der det er samlet inn prøver til basisundersøkelse sei i perioden mars 2010 til april 2012 (Kilde: NIES). Seiprøvene (enkeltfisk, ikke samleprøver) ble analysert for metaller i muskel og lever, og for langsomt nedbrytbare organiske miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte flammehemmere i lever. Resultatene viste at innholdet av tungmetaller i muskel fra sei generelt var lavt, og med unntak av én fisk som hadde et innhold av kvikksølv i filet over grenseverdien, var det ingen enkeltfisk som hadde nivåer av tungmetaller i filet over EUs og Norges øvre grenseverdier for sjømattrygghet for disse stoffene. Gjennomsnittlig nivå av kvikksølv i sei-muskel fra posisjonene i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten var på 0,029 mg/kg våtvekt, som var lavere enn gjennomsnittsnivået for sei fra posisjonene i Norskehavet sør for Lofoten (0,063 mg/kg vv). Nivået av organiske miljøgifter i lever fra sei var relativt høyt i forhold til de gjeldende grenseverdiene for sjømattrygghet som er 20 ng TE/kg våtvekt for sum dioksiner og dioksinlignende PCB og 200 µg/kg våtvekt for sum PCB 6. Henholdsvis 7,9 % og 4,4 % av enkeltfisk fra Barentshavet og områdene utenfor Lofoten hadde nivåer i lever av sum dioksiner og dioksinlignende og sum PCB 6 (ikke dioksinlignende PCB) som var høyere enn grenseverdiene for disse stoffene. To av de 25 posisjonene i Barentshavet og områdene utenfor Lofoten hadde et gjennomsnittlig innhold (25 fisk) av sum dioksiner og 10

11 dioksinlignende PCB i seilever som var høyere enn grenseverdiene for sjømattrygghet. Gjennomsnittsnivåene av både dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere i seilever var noe lavere i sei fra Barentshavet og områdene utenfor Lofoten enn i sei fra Norskehavet sør for Lofoten. Både nivået av tungmetaller i filet og nivået av organiske miljøgifter i lever var avhengig av fiskens størrelse og alder slik at større og eldre fisk hadde høyere nivåer av miljøgifter Marin forsøpling I forvaltningsplanområdet for Barentshavet ble det fra og med 2012 etablert fire stasjoner for overvåking av marint søppel, hhv Brucebukta (Svalbard), Luftskipodden (Svalbard), Sandfjordneset naturreservat (innmark) og Rekvika (Troms). Strandsøppel registreres etter OSPAR metodikk for mengde og type to ganger per år i Troms, og en gang per år for de andre stasjonene under strandryddedagen som arrangeres hvert år i mai. Kampanjen Hold Norge rent la frem resultatene fra søppelinnsamlingen fra den nasjonale strandryddedagen, i juni Rapporten poengterer at kilder og avfallstyper varierer geografisk, og er avhengig av strøm- og vindforhold på stedet. I tillegg avhenger registrert avfallsfordeling av befolkningstetthet, turisme, lokal næringsvirksomhet, og ikke minst hvilke områder ryddere har valgt å prioritere i sin ryddeaktivitet. De nordlige delene av kysten er mest utsatt for langreist avfall, avfall tilknyttet fiskerinæring og avfall fra skipstrafikk. igur 3 ordeling av avfall funnet på strender Rapporten påpeker at det er behov for ytterligere overvåking av strandsøppel, både når det gjelder mengder, typer, samt konsekvenser av forsøplingen. Det vurderes nå i et forprosjekt å igangsette et ishing for litter -prosjekt, der fiskebåter samler inn og registrerer søppel som de får i redskapene. 11

12 igur 4 Kart over stasjonene for overvåking av marint søppel. Grensene for forvaltningsplanområdet er lagt inn for referanse (Kilde: DN). På miljøstatus.no ble det i 2012 etablert en ny temaside om marint søppel ( Temasiden oppdateres av Klif. 3.4 Introduserte arter Det er ingen vesentlige endringer i situasjonen når det gjelder introduserte arter, annet enn at iskeri- og Kystdepartementet (KD) har valgt å innskrenke området for fri fangst av kongekrabbe. ri fangst av kongekrabbe i innerste delen av Porsangerfjorden (som er et foreslått marint verneområde) samt i området vest for Nordkapp og 12 nm fra grunnlinjen øst for Nordkapp, var ment som et tiltak for nedfangsting av kongekrabbe i henhold til St. meld. nr. 40 (orvaltning av kongekrabbe). Ved å flytte nordgrensen for regulert fiske lengre nord, reduseres mulighetene for ulovlig fangst av krabbe innenfor det kvoteregulerte området, men samtidig er grensen nå satt så langt nord at svært få båter har mulighet til å delta i den frie fangsten. I indre del av Porsangerfjorden er det nå ikke fri fangst men kvoteregulert fiske, noe som medfører redusert uttak av kongekrabbe i dette sårbare området. Det er ikke igangsatt noen større prosjekter/programmer for å øke kunnskapsnivået på dette temaet. 12

13 4 Kunnskapsutvikling 4.1 Vesentlig ny kunnskap og/eller større initiativ igangsatt/videreført etter 2011 orskning, kartlegging og overvåking gir viktige bidrag til økt kunnskap om forvaltningsplanområdet. lere programmer og prosjekter med relevans for forvaltningen av Barentshavet-Lofoten har blitt igangsatt etter at det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen ble levert. I tillegg er flere rapporter som sammenstiller eksisterende kunnskap om miljøet i Arktis under utarbeidelse, bl.a. i regi av Arktisk Råd og under det norsk-russiske miljø- og fiskerisamarbeidet. Det er også opprettet arbeidsgrupper med spesielt fokus på økosystembasert forvaltning, og hva dette innebærer for forskning og forvaltning. I fjorårets årsrapport ble kun større internasjonale og nasjonale initiativer (ny aktivitet og oppdatering av pågående aktivitet i 2010) omtalt. I det følgende gis kun oppdatering der disse er ferdigstilt, delprodukter produsert eller der det er relevant å rapportere om annen progresjon, i tillegg til noen nye temaer. Listen over belyste temaer er neppe komplett, men avhenger til dels også av hvem som har spilt inn temaer Norsk-russisk miljø- og fiskerisamarbeid Konsept forforvaltningsplan (HAV-1) Prosjekt HAV-1 er en del av arbeidsprogrammet for under den norsk-russiske miljøkommisjonen og skal utarbeide et konsept for forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet (sett i lys av Norges erfaring). Etter et seminar i St Petersburg i 2011 har det ikke vært aktivitet i prosjektet. I 2012 skulle russisk side etterspørre norsk assistanse, kunnskap og veiledning til de prosessene de er i gang med, men dette har ikke skjedd. Norsk side vil i 2013 forsøke å ta initiativet til aktiviteter innen prosjektet, noe som kan innebære at deltakere i det norske forvaltningsplanarbeidet involveres Miljødataportal for Barentshavet (HAV-2) Hovedmålsettingen i prosjektet er å distribuere tilrettelagt, kunnskapsbasert miljøinformasjon som beslutningsgrunnlag for forvaltning og bærekraftig utvikling i Barentshavet, og allmenngjøring av kunnskap om miljøforholdene i Barentshavet. Både på russisk og norsk side ses BarentsPortal i nær tilknytning til felles miljøstatusrapportering (tidligere HAV-1), og portalen vil i praksis være publiseringsløsningen for rapporteringen. Tre fundamentale prosesser har hatt fokus så lang: Vedlikehold og utvikling av en teknologisk plattform som i omfang og dybde er tilpasset portalen Utviklingn av et miljødatanettverk bestående av de viktigste produsenter av miljødata i Russland og Norge Portrettering av eksisterende og aggregert miljødata via portalen I forståelse med den russiske koordinatorinstitusjonen Sevmorgeo, skal prosessene vist ovenfor, danne de tre fundamentene for utvikling og prioritering av samarbeidet framover. Miljødatanettverket vil bestå av de deltagende institusjonene på norsk og russisk side som deltok i utarbeiding av den norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet

14 Økosystembasert overvåking i Barentshavet (HAV-3) Det tas sikte på å utvikle et felles norsk-russisk rammeverk for miljøovervåking i Barentshavet bestående av en felles indikatorliste, en beskrivelse av hvordan dette kan rapporteres og en første felles norsk-russisk rapport for de indikatorene hvor det pågår overvåking. Videre ønskes det satt i gang felles prosesser for videre utvikling av overvåkingen i havområdet. Analyse av hull i nåværende overvåking, samt hvordan de kan tettes, er en viktig del i dette arbeidet. Start for prosjektet var orventet avslutning blir i løpet av Arbeid med utvelgelse av indikatorer har pågått i Beskrivelse av foreslåtte indikatorer og parametre er nå i en sluttfase. Prosjektet er forsinket, men i løpet av 2013 vil det bli gjennomført en høringsprosess med relevante norske og russiske institusjoner. Deretter vil det bli utarbeidet et forslag med prioriterte indikatorer og tilhørende parametere. I løpet av våren 2013 vil det bli avholdt en workshop i Murmansk hvor bl.a. hull i overvåkingen og koordinering av pågående overvåkingsaktiviteter vil være tema elles norsk-russisk kartlegging og klassifisering av naturtyper i Barentshavet Prosjektet ledes av DN, NGU og HI på norsk side og Pinro og Sevmorgeo på russisk side. ormålet med prosjektet er å lage et felles kart med eksisterende geologi, biologi og naturtyper for Barentshavet. I 2012 ble det inngått et prosjektsamarbeid mellom DN, NGU, HI, Kartverket og NP for utvikling av dette, og sentralt i arbeidet er erfaringsutveksling og støtte til utvikling av et forvaltningsverktøy som vil kunne inngå i en felles forvaltningsplan for Barentshavet Historien om norsk-russisk fiskerisamarbeid Gjennom å utgi en felles bok "The Barents Sea - Ecosystem, resources and management", har man feiret mer enn et halvt århundre med russisk norsk samarbeid innen marin forskning, der den blandede norsk russisk fiskerikommisjon har en avgjørende rolle. Boken gir en historisk gjennomgang av samarbeidet og presenterer den enorme kunnskap som er ervervet gjennom felles forskning i Barentshavet. Videre beskrives metoder og modeller som brukes i forskningen, og det gis en gjennomgang av alle de viktige artene i Barentshavet. Boken egner seg både for studenter og forskere i Norge og Russland, og vil også være av interesse for andre land som driver marin forskning som gir grunnlag for ressurs- og økosystembasert forvaltning i arktiske og subarktiske regioner Norge - Russland og samarbeid om oljevernberedskap Den årlige felles oljevernøvelsen med Russland for Barentshavet er gjennomført. Øvelsen bidrar til å styrke samordning og beredskapskunnskap både hos russiske og norske oljevernmyndigheter elles norsk-russisk tokt til Karahavet Høsten 2012 ble det gjennomført et felles norsk-russisk tokt til Karahavet i prosjektet RAD-5 under den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. ormålet med toktet var å innhente ny og oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i området og skaffe informasjon om tilstanden til de dumpede gjenstandene som befinner seg der. Siste felles tokt i området fant sted på begynnelsen av 1990-tallet. En rapport med resultater fra toktet vil foreligge mot slutten av

15 Kolarctic-prosjektet Dette prosjektet som er under oppstart har deltakelse fra Russland (leder), inland og Norge, og har som formål å styrke oljevernberedskapen i Kolaområdet. Aktivitetene er knyttet til opprettelse av en database for russiske oljer som transporteres gjennom nordlig farvann i området, og vil gi økt kunnskap om russiske oljetypers forvitringsegenskaper. Studier av disse oljetypenes dispergerbarhet inngår i prosjektet og resultater herfra vil ventelig kunne medføre anbefalinger om forbedringer innenfor oljevernteknologi Arktisk Råd Task force på økosystembasert forvaltning Etter forslag fra USA ble det vedtatt å etablere en task force på økosystembasert forvaltning på Arktisk Råds ministermøte i Nuuk i mai I løpet av 2012 har gruppen levert notater som klargjør felles forståelse av økosystemforvaltning, prinsipper for dette, samt hvilke forskningsmessige spørsmål som bør adresseres. Hvordan Arktisk Råd bør følge opp sitt arbeid med økosystembasert forvaltning har hatt et spesielt fokus. Gruppens anbefalinger vil bli presentert på ministermøtet i Arktisk Råd i Ekspertgruppe på økosystembasert forvaltning ra og med 2012 ble PAMEs ekspertgruppe på tilnærming til økosystembasert forvaltning utvidet med medlemmer fra arbeidsgruppene AMAP, CA og SDWG under Arktisk Råd. Gruppen vil i de neste årene bl.a.: - ferdigstille EA concept paper (frist februar 2013) - ferdigstille kart over LMEs (frist februar 2013) - avholde en workshop som skal omhandle tilgang til, kommunikasjon og bruk av data for å implementere en økosystembasert forvaltning (2013). - Lage oversikt over relevant litteratur for økosystembasert forvaltning i de arktiske landene (løpende) Sirkumpolart overvåkingsprogram for arktisk biodiversitet (CBMP) Programmets marine del er nå inne i en fase med endelig valg av indikatorer og beskrivelse av disse, inkludert kartlegging av relevante dataserier som kan inngå. Nettverk med fageksperter fra de ulike arktiske landene er opprettet for ulike trofiske nivåer i økosystemet. Overvåkingen skal dekke sentrale økologiske grupper i et utvalg av havområder i Arktis, deriblant Barentshavet. Målsettingen med systemet er blant annet å gi bedret mulighet til å analysere fellestrekk i utviklingen i biodiversitet i arktiske marine områder Arctic Ocean Review Project-fase II Hensikten med prosjektet er, basert på trender og miljøstatus i Arktis, å vurdere eksisterende globale og regionale instrumenter for å se hvordan disse dekker ulike problemstillinger knyttet til det arktiske marine miljø. På bakgrunn av denne vurderingen skal det gis råd til Arktisk råd om eventuelle behov for å styrke forvaltningen av Arktis gjennom samvirkende, koordinerte og integrerte tilnærminger til forvaltningen av det Arktiske marine miljø. Utkast til rapport forelå høsten 2012, og man forhandler nå tekst med sikte på å avlevere sluttproduktet til ministermøtet i

16 Areas of Heightened Ecological and Cultural Significance (AMSA IIC) Målet med prosjektet er å identifisere områder av særlig økologisk og kulturell verdi som har behov for beskyttelse ift påvirkning fra skipstrafikk. Endelig rapport skulle vært ferdig i februar 2012, men foreventes nå å foreligge tidlig Rapporten vil danne grunnlaget for prosjektet om Specially Designated Arctic Marine Areas (AMSA II D) Specially Designated Arctic Marine Areas (AMSA IID) Basert på områdene som blir identifisert i prosjektet Areas of Heightened Ecological and Cultural Significance (AMSA II c), vil prosjektet komme med forslag til tiltak som kan gi økt beskyttelse mot påvirkning fra skipsfarten. Dette kan inkludere ulike former for rute- og navigasjonstiltak, definering av såkalte PSSA-områder (Particularly Sensitive Sea Area), SA (Special Area) eller ECA (Emission Control Area) områder. Prosjektet vil ta for seg områder i internasjonalt farvann. Eventuelle forslag vil bli diskutert i Arktisk Råd, men må fremmes i IMO av medlemsstater. Prosjektet er forsinket pga forsinkelsen på AMSAIIC, men prosjektet lyses ut på anbud om kort tid Tungoljeprosjektet/HO fase II Rapporten fra fase I av HO-prosjektet ble forelagt ministermøtet i Nuuk i mai En fase II av prosjektet er nå godkjent. Prosjektet er forsinket, valg av konsulent avgjøres i disse dager. ormålet med prosjektet er å fremme utkast til anbefaling(er) til Arktisk råd om mulige endringer i eksisterende eller nye internasjonale tiltak og reguleringer for å forhindre eller minimere faren for utslipp av tungolje i Arktis. Landene må legge dette frem i Arktisk Råd, men individuelt fremme forslag i IMO Arctic Offshore Oil and Gas Guidelines - oppfølging Oppfølging av the Arctic Offshore Oil and Gas Guidelines (AOOGG 2009) har skjedd gjennom to prosjekter. Det ene prosjektet har gått ut på å sammenligne landenes krav til HMS styringssystemer og best practices, og lage felles retningslinjer for hvordan ting skal gjøres, dvs en detaljering av AOOGG En endelig rapport vil bli lagt fram for SAO-møtet høsten Det andre prosjektet er å lage en web-basert nettside hvor beskrivelser (stikkord) og linker til landenes myndigheter, lovverk, prosjekter, forskning etc legges ut. Dette prosjektet pågår Arctic Biodiversity Assessment (ABA) Hensikten med ABA er å sammenstille og beskrive status for økosystem og biodiversitet i Arktis. ABA er en omfattende studie av trender i arktisk biodiversitet. Studien skal være et arktisk svar på Biodiversitetskonvensjonens (CBD) mål om å redusere tapet av biologisk mangfold. En full vitenskapelig vurdering og utarbeidelse av et dokument med anbefalinger om politiske tiltak skal behandles på ministermøtet i Norge bidrar bl.a. i arbeidet med utarbeidelse av tekstbidrag på kapitlene om terrestriske og marine økosystemer. ABA er et prosjekt som er en del av arbeidet i CA (Conservation of Arctic lora and auna, en av seks arbeidsgrupper i Arktisk Råd). 16

17 Arctic Sea Ice Biodiversity (SIAB) Prosjektet skal gi en oversikt over status og trender for isavhengige arter på alle trofiske nivå, inkludert konsekvenser av en reduksjon i sjøismengde og -type, vurdere mulige effekter av dette for mennesker i området og anbefale tiltak. Rapporten har værtpå høring og skal legges fram for godkjenning på CAs styremøte i februar Actions for a Changing Arctic (AACA) AACA ble godkjent av Arktisk råds ministermøte i AACA er delt opp i tre komponenter. En skal gjennomgå nøkkelfunn og anbefalinger fra Arktisk Råd, samt nasjonale og internasjonale studier fra de siste 10 år. En rapport fra dette skal legges fram på ministermøtet i En annen skal se på tilpasningsaktiviteter som er relevante for arktiske regioner, med målsetting om å bidra til utvikling av best practices, verktøy og tilnærminger. Dette arbeidet skal også legges fram for ministermøtet i Den tredje komponenten skal se på prediksjoner og modelleringer av klimaendringer for å informere medlemslandene i Arktisk Råd. AMAP har ansvar for denne komponenten, og arbeidet skal avsluttes innen Recommended Practices of Oil Spill Prevention En arbeidsgruppe under Arktisk råd, EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and Response), har utarbeidet rapporten som omhandler forebygging og beredskapstiltak ved miljøulykker i arktisk både når det gjelder sjøtransport og landbasert aktivitet med petroleumsprodukter. Rapporten har fokus mot de spesielle arktiske utfordringene og best practice. Med best practice menes effektive strategier med sikte på å redusere potensial for akutt utslipp av olje til det marine miljøet EPPR rapport etter Workshop on Emergency Prevention, Preparedness and Response Workshopen i regi av EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and Response) ga blant annet anbefalinger om å gjennomføre risikoanalyser for arktiske områder ut fra nåværende og fremtidige risiko, prioritere trening, øvelser og kommunikasjon Arktisk oljevernavtale De arktiske landene under ledelse av Russland, USA og Norge har arbeidet fram et forslag til en bindende Arktisk oljevernavtale. Det er mål at avtalen skal signeres på ministermøtet i Kiruna i Arbeidsgruppen EPPR (Emergency Prevention, Prepardness and Response) arbeider med å utarbeide Operational Guidelines som skal følge avtalen som vedlegg, men ikke være en del av den bindende avtalen. Operational Guidlines skal legge vekt på varsling, koordinering, bistand ved aksjoner og samarbeid med hensyn på oljevernaksjoner i Arktiske farvann Best Practices Prevention of Oil Pollution Arbeidsgruppen EPPR har i 2012 fått utarbeidet en rapport Recommended Practices in the Prevention of Artic Marine Oil Pollution (RP3 ) mht å forebygge oljeforurensning. Som en oppfølging av rapporten skal arbeidsgruppen lage en rapport som oppsummerer anbefalingene på området som skal presenteres for ministermøtet i Kiruna

18 4.1.3 BarentsWatch BarentsWatch er et stort tverretatlig pionerprosjekt som Kystverket leder, etter oppdrag fra Regjeringen. BarentsWatch skal bli et helhetlig informasjons- og overvåkingssystem som skal ta pulsen på kyst- og havområdene. Den samler og gjør tilgjengelig informasjon fra nærmere 30 statlige etater og forskningsinstitutter, og gir således en unik oversikt over aktivitet og kunnskap. BarentsWatch-portalen dekker et geografisk område fra Sør-Sverige til Grønland, rundt Nordpolen og til Novaya Semlja. I tillegg til det store geografiske dekningsområdet, presenterer portalen kunnskap fra 6 store fagområder: Olje og gass Klima og miljø Sjøtransport Havrett /administrative bestemmelser Marine ressurser iskeri og akvakultur Gjennom BarentsWatch får man muligheten til å kombinere data fra disse fagområdene i kart, til ny innsikt og oversikt. BarentsWatch er en arena for utvikling for de som har interesse for, eller er brukere av havog kystområdene. BarentsWatch vil gjennom dynamiske karttjenester og sanntidsinformasjon: Tilby en unik kunnskapsoversikt Holde brukeren oppdatert på det som skjer i områdene Gi underlag for beslutninger Gi tilgang til offentlige data og tjenester knyttet til kyst- og havområdene i nord Gi mulighet til å kombinere kvalitetssikret offisiell informasjon og kartbaserte tjenester på en ny måte Stadig utvikle nyttige tjenester Legge til rette for at brukeren selv kan ta del i utviklingen av portalen BarentsWatch utvikles i flere faser. Den planlagte lukkede delen av systemet er fortsatt på pilotstadiet. Den skal legge til rette for enklere informasjonsdeling mellom etater med operativt ansvar i kyst- og havområdene. Dette vil kunne gi et felles situasjonsbilde, bedre situasjonsforståelse, bedre samhandling og mer effektiv operasjonell innsats RAM Nordområdesenter for klima- og miljøforskning (ramsenteret) Etablering av et internasjonalt ledende senter for klima og miljø var et av de sentrale tiltakene i Nye byggesteiner i nord, neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi (mars 2009). En interdepartemental styringsgruppe fikk ansvar for å utvikle innhold og organisering i samarbeid med forskningsmiljøene. Senteret ble formelt åpnet av statsministeren i september

19 ramsenteret skal ha hovedfokus på anvendt forskning. Det skal bidra til å opprettholde Norges posisjon som en god forvalter av miljø og naturressurser i nord og bidra til internasjonale prosesser. lerfaglig og tverrfaglig samarbeid mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap skal fremmes slik at de samlede utfordringene for nordområdene kan sees i sammenheng. Kunnskapen skal formidles til utdanning fra forskerskoler til grunnskole, til forvaltning, næringsliv og et bredt publikum. I tillegg til forskningen som gjøres i medlemsinstitusjonene, samarbeider ramsenterets medlemmer om fem forskningsprogram, eller flaggskip: Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse. Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord. Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk. Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann. Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk. ramsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500 forskere fra 19 institusjoner. lere av disse har hovedvirksomhet andre steder. I tillegg er det samarbeid med andre institusjoner både nasjonalt og internasjonalt Miljøverdi og sårbarhet Prosjektet Miljøverdivurderinger og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder startet opp i 2008 og ledes av DN. Det er utviklet et sett med generelle verdi- og sårbarhetskriterier. Web-løsninga ble lansert i mai 2012, og datagrunnlaget ble tilgjengeliggjort på slutten av året. Havmiljo.no er en webbasert karttjeneste hvor man kan få en oversikt over miljøverdiene i de norske havområdene MAREANO MAREANO-programmet har i 2012 prioritert følgende oppgaver: Innsamling av dybdedata i det tidligere omstridte området i Barentshavet (TOO) og midtnorsk sokkel i Norskehavet. Innsamling av geologi-, biologi- og kjemidata (fysisk prøvetaking) på Nordland VI, etter værhindringer under datainnsamlingen foregående år. Innsamling av geologi-, biologi- og kjemidata på midtnorsk sokkel i Norskehavet. Videodata var prioritert på grunn av behovet for å levere mest mulig resultater innen september 2013 til oppdateringen av orvaltningsplan for Norskehavet. Rapportering av resultater gjennom avvikling av internasjonal workshop om metoder knyttet til innsamling av bunndata, samt produksjon av en engelsk MAREANO-brosjyre. Totalt ble det i 2012 samlet inn bio-geo-data fra et areal på km 2 i Norskehavet, mens innhenting av tapte prøvetakingsstasjoner fra foregående år på Nordland VI foregikk på store deler av dette området som totalt er på ca km 2. Dybdedata ble innsamlet fra et totalt areal på km 2. MAREANO-programmet hadde i 2012 et budsjett på kr 96,9 mill, hvorav kr 36 mill var øremerket dybdemålinger i det tidligere omstridte området i Barentshavet. 19

20 4.1.7 SEAPOP SEAPOP ble opprettet i 2005 og først ble områdene fra Røst til Grense Jakobselv kartlagt, nettopp på grunn av arbeidet med forvaltningsplanen for området Lofoten-Barentshavet. Siden 2010 har SEAPOP gjennomført den årlige overvåkingen på nøkkellokalitetene Spitsbergen, Bjørnøya, Hornøya, Hjelmsøya, Anda og Røst. Kartleggingen av kysten med bl.a. mytetellinger og kartleggingen av utbredelsen av sjøfugl i åpent hav har også blitt gjennomført i perioden. or mer informasjon, se årsbrosjyren for HAV 21 HAV21 er en samlet ou-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Strategien tegner opp hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen for å fremme en bærekraftig forvaltning og utnyttelse av marine biologiske ressurser. Målet er at Norge skal ha en globalt ledende posisjon når det gjelder kunnskap knyttet til hav og havforvaltning. ire arbeidsgrupper og en strategigruppe med representanter fra forskningsinstitusjoner, næringer og forvaltningsorgan bidro i arbeidet. Det har også vært nasjonale høringsprosesser. Leder for strategigruppen, Liv Monica Stubholt overrakte HAV21-strategien til fiskeri- og kystminister Lisbeth Bergh-Hansen 7. november ( Oppfølging i aglig forum På oppdrag fra aglig forum Barentshavet har det blitt foretatt en gjennomgang av identifiserte kunnskapsbehov i HAV21 for å identifisere behov med relevans for det norske forvaltningsplanarbeidet. Disse ble sett i sammenheng med allerede påpekte behov i alle de norske forvaltningsplanområdene (se vedlegg 1) Tema miljøgifter EU offentliggjorde høsten 2012 et europeisk forbud mot fem kvikksølvforbindelser. Det blir dermed forbudt å produsere, importere, omsette og bruke disse fem kvikksølvforbindelsene i EU- og EØS-landene fra orbudet er basert på et norsk forslag. De "nye" miljøgiftene som oppdages i Arktis er bekymringsverdige og viser at flere stoffer, enn de tradisjonelle POPene, har potensial for langtransport. Konsentrasjonene av forurensende stoffer som har blitt forbudt og faset ut, forventes å avta i fremtiden. Imidlertid skjer det en kontinuerlig økt produksjon og bruk av nye forbindelser, som i fremtiden vil kunne påvirke miljøet i Arktis. Klif gjennomfører årlig undersøkelser av nye miljøgifter i Arktis og på det norske fastlandet. I 2012 ble utvalgte pesticider og alkylfenoler undersøkt. I denne screeningundersøkelsen ble pesticidene klorpyrifos, daktal, metoksyklor, pentaklorfenol og trifluralin ikke gjenfunnet i organismer i Arktis. Tidligere undersøkelser har funnet pesticider som metoksyklor i Arktis (Vorkamp et al. 2004). I den samme undersøkelsen ble heller ikke alkylfenoler som nonylfenol, oktylfenol og deres etoksylater funnet (Langford et al. 2012). I 2012 ble det også samlet inn prøver fra Arktis, Lofoten og innmark for å undersøke erstatningsstoffer til perfluorerte stoffer, og erstatningsstoffer til bromerte flammehemmere. Denne undersøkelsen skal også inkludere korte- og mellomkjedede klorparafiner. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres i mai

21 I 2012 ble siloksanene D4 og D5 påvist i luft på Zepperlin stasjonen på Svalbard. Med støtte fra datamodeller kunne NILU med stor grad av sikkerhet fastslå at de målte siloksanene er fraktet med luftstrømmer fra kilderegioner lenger sør, som Skandinavia og Europa (Krogseth et al. 2012). På oppdrag fra Klif ble det gjennom hekkesesongen i 2012, samlet inn sjøfuglegg fra Røst og Sklinna. Til sammen ble det samlet inn tre arter; gråmåke (Larus argentatus), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) og ærfugl (Somateria mollissima). Eggene analyseres for en rekke nye og gamle typer av miljøgifter. Resultatene blir rapportert i løpet av våren Miljøprøvebank Miljøprøvebanken ble åpnet i november 2012 og er et viktig bidrag i arbeidet for å nå regjeringens punkt i forvaltningsplanen (kap 7): "sikre at undersøkelser i forvaltningsplanområdet bidrar med prøver til den nasjonale miljøprøvebanken". Prøvene som samles inn skal blant annet benyttes til retrospektive analyser av miljøgiftnivåer og miljøtilstand, og kartleggings- og screeeningundersøkelser av nye forbindelser i Arktis. Prøvetakingsprogrammet for 2012 inneholdt prøver fra marin fisk, ferskvannsfisk, sjøfugl, terrestrisk fugl, pattedyr og blåskjell. I 2013 utvides prøvetakingen til å omfatte arktiske prøver (sjøpattedyr, pattedyr, sjøfugl, ferskvannsfisk), slamprøver fra renseanlegg og luftprøver. Uttak av prøver skjer via søknad til Ekspertgruppa som består av fagfolk fra forskningen, forvaltningen og utenlandske miljøprøvebanker (Sverige). Endringer i Tilførselsprogrammet Tilførselsprogrammet beregner og modellerer tilførsler av miljøfarlige stoffer, olje og radioaktive stoffer fra alle kilder til norske havområder. Det blir gjennomført prøvetaking og analyse av luft, sjøvann, sedimenter og fisk fra til sammen 29 målestasjoner. I tillegg inneholder programmet overvåking av forsuringstilstanden i havet. Tilførselsprogrammet ble startet opp i 2009 som en direkte oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet, hvor det ble pekt på stor kunnskapsmangel om forurensningssituasjonen i åpne havområder. I overvåkningen har det vært en treårig rullering mellom Barentshavet, Nordsjøen og Norskehavet. Barentshavet ble undersøkt i 2009, og har igjen vært i fokus i Prøvetakingsdelen av programmet i sediment og biota ble ikke gjennomført i Undersøkelsene i Barentshavet dreide seg derfor kun om innsamling av tilførselsdata fra ulike kilder med beregning og modellering av transport og spredning. Overvåkningen av havforsuring gikk som planlagt. Resultatene fra undersøkelsene vil bli rapportert i mai Tilførselsprogrammet legges ned fra 2013, men havforsuringsdelen av Tilførselsprogrammet videreføres som eget program (se kapittel 3.2) Ny kunnskap om effekter av miljøgifter på polarmåke Erikstad og Strøm (2012) har i sin miljøgiftstudie på Bjørnøya, vist klare sammenhenger mellom miljøgifter og bestandsutvikling hos polarmåke. Studien viser at overlevelsen blant polarmåke var bare % hos fugler med høye miljøgiftnivåer, mot 90 % hos fugler ved lave miljøgiftnivåer. Miljøgifter hos polarmåke kan derfor ha vært en medvirkende årsak til den negative utviklingen av polarmåkebestanden på Bjørnøya. Statusrapporten til MOSJ (2012) viser at det også er rapportert negative effekter fra organiske miljøgifter på toppredatorene isbjørn, fjellrev, ismåke og storjo i Arktis. Det er fortsatt behov for økt 21

22 kunnskap om akkumulering og effekter av miljøgifter. Kunnskapen om effekter av eksponering for miljøgifter i blanding, er fortsatt mangelfull Tema klima og havforsuring Klif (leder) i samarbeid med DN og NP utarbeider et notat om hvordan de ulike kunnskapsbehovene som er kommet frem gjennom forvaltningsplanarbeidet kan dekkes. Notatet oversendes MD i starten av februar Det er utarbeidet en plan for et vitenskapelig program på havforsuring i regi av RAM-senteret. Samarbeidspartnere er medlemmer av RAM-senteret samt andre viktige norske og internasjonale miljøer som arbeider med havforsuring. okus er på forståelse av mekanismer som påvirker havforsuring, hvilke nøkkelkomponenter i økosystemet som påvirkes og sosioøkonomiske effekter av havforsuring. Overvåking av havforsuring Overvåkingsgruppen har ikke etablert relevante indikatorer for temaet havforsuring. I forbindelse med arbeidet med det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er det imidlertid foreslått en indikator på havforsuring. Indikatoren omfatter rapportering av ph og metningsgrad for kalkmineralene kalsitt og aragonitt. På oppdrag fra Klif, med start i 2010, har HI/NIVA/UiB startet en regulær overvåkning av havforsuring i Barentshavet. Oppdraget er fornyet og skal fortsette til Det vil bli mye fokus på Barentshavet med nye seksjoner i det nørdøstlige Barentshavet. Det måles karbonsystemparametre for beregning av metningsgrad for kalkmineraler og in situ ph. ra 2013 blir det et eget program som fortsetter til I tillegg finansierer Klif delvis kontinuerlig måling av CO 2 i overflaten som gjøres på forskningsskipet G.O. Sars i regi av Bjerknessenteret. Resultatene fra denne overvåkningen er rapportert i Chierici et al., I 2012 ble det gjennomført to tokt på strekningen ugløya Bjørnøya (hele vannsøylen), fem stasjoner på Vardø-N strekningen og tre tokt Kirkenes Tromsø (overflate). Resultatene rapporteres i mai ellesprojekt mellom HI og NP i forbindelse med RAM-senteret startet overvåking av havforsuring i ramstredet i september 2011 og 2012 og preliminære resultat er presentert i ransson et al., orutsatt finansiering vil dette etableres som en tidsserie Havvind I 2012 har NVE ledet arbeidet med Strategisk konsekvensutredning av fornybar energiproduksjon til havs. Kystverket, Direktoratet for Naturforvaltning, Oljedirektoratet og iskeridirektoratet har deltatt i referansegruppa. Samlerapporten er nå publisert, og det er laget en rekke fagrapporter i prosessen (Nybakke 2012). Aktuelle havenergiområder i forvaltningsplanområdet Barentshavet/Lofoten er: Gimsøy nord, Nordmela, Auvær, Vannøya nordøst, Sandskallen Sørøya nord. Alle disse områdene er relativt kystnære Havbase Kystverket har utviklet en løsning for statistisk havområdeovervåkning av skipstrafikk. Løsningen har fått navnet Havbase ( og er per i dag utviklet med tanke på behovet for lange tidsserier av data i arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder og Nasjonal transportplan (NTP). 22