NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Transkript

1 Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING

2

3 Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking I denne rapporten er det utarbeidet orslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem or økosystemets tilstand or Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og reeranseverdier, og det er utarbeidet et orslag til et hensiktsmessig stasjonsnett or samordnet overvåking av orurensning og biologisk mangold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over reeranseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de oreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenor orvaltningsplanområdet og arbeid som utøres innenor konvensjonen or biologisk mangold (CBD), Det internasjonale havorskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal orvalte sine havområder på en bærekratig måte, er det viktig å ølge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine orvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir orslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset or å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg ra Barentshavet Looten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, iskeri og skipstraikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett beolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i orm av utslipp og tilørsler av ulike typer av miljøgiter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et orsøk på å ange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og oreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn or gruppens orslag til indikatorer og orslaget til stasjonsnett or en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i orvaltningsområdet or Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike ormer or menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer or å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, oregår blant annet i regi av ulike ora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.

4 Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og ire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosærisk tilørsel av miljøgiter, iskeri og skipstraikk). Illustrasjon: nyhetsgraikk.no

5 Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekratindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannorskriten og eksisterende orvaltningsplaner i Barentshavet Looten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte orslag til indikatorer, vil kunne bidra til å ylle behovet or overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og orpliktelser. Forslag til indikatorer De oreslåtte indikatorene dekker de leste troiske nivå, ra primærprodusenter til toppredatorer, men er uullstendige i orhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoer i naturen. Manglene er særlig store innenor mikrobielle samunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov or en utvikling or å bedre orstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer or å beskrive tilstand i økosystemet, er ølgende indikatorer oreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanograiske måleparametre, næringssalter, havorsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geograisk ordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdiulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilørsler, miljøgiter i miljø, miljøgiter i biota og trygg sjømat, eekter av miljøgiter, overlateorurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og eekt av påvirkning. Arbeidet har deror inkludert både tilstands-, påvirknings- og eektindikatorer, etter anbealinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av orvaltningsplanen or det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenor Looten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Looten og Norskehavet, men samtidig er lere påvirkningsindikatorer og to eektindikatorer inkludert. De oreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god orvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet oreslått lere sektorspesiikke indikatorer innenor iskeri, skipstraikk, petroleum og kjernekrat, som er klassiisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenor de ulike sektorene og er beskrevet i aktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I orhold til tidligere orvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (iskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, biangst)

6 Skipstraikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstraikk), støy ra skipstraikk, traikk (AIS) med tankskip og andre skip over bruttotonn) Andre sektorer (utslipp ra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy ra undervannsdetonasjoner og sonar) To eektindikatorer er oreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen or miljøgiten TBT, og beskatningsgrad av iskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk lere eektindikatorer i orvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet or overvåkingen som indikatororslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identiisert svakheter, mangelull overvåking eller behov or videreutvikling. Stasjonsnettet or overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamunn er vurdert som bra, mens or hardbunnsamunn (koraller og svamp) innes det i dag ingen overvåking i orvaltningsplanområdet. Det samme gjelder or remmede arter samt or sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av isk er vurdert som bra med unntak or sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene or indikatorene er nivåer hvor orvaltningstiltak bør iverksettes, mens reeranseverdier oppattes som verdier or tilstand som hver indikator kan reereres til. Reeranseverdier or mange ikke høstede bestander, er deinert som gjennomsnittet ra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å deinere reeranseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser or blant annet kommersielle bestander under biologisk øre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og orurensning. Oversikt over hvilke stoer som det innes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over oreslåtte orurensningsindikatorer og hvilke stoer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg u u m u u Pb u u m Cd u u m u u Cu m m u Ni u u As u u Zn u

7 Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT u u TBT eekt imposex Organiske miljøgiter PAH THC u PCB u u u m u u HCB u u m u u BFH u m u m u m u u PFC u m m m m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og uraner TBBA, Bisenol A Klorparai ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u u u u u m u u u u u u u m u u m m m m m m m DDT u m m u u Toxaen u u m m m m u u Chlordan u m m m m u u HCH Radionuklider * u m u m u u Cs-137 u m u u u u m m m m m

8 Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 Andre u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige orbindelser NO x NH x HNO 3 m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket = innes måledataserier ra lere år (minimum tre år) og et eller lere steder/områder u = innes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser

9 Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærugl, oto: Jo Anders Aulan. Vågehval, oto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, oto: Kjell Arne Fagerheim, Havorskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, oto: Øystein Paulsen, Havorskningsinstituttet. Sei, oto: Irene Huse, Havorskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, oto: Havorskningsinstituttet. Toppskarv, oto: Lars Løaldli, Direktoratet or naturorvaltning

10 DET FAGLIGE GRUNNLAGET TIL FORVALTNINGS- PLANEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK TA 2920/2012 Regjeringen skal etter planen legge ram en stortingsmelding om orvaltningen av den norske delen av havområdene Nordsjøen og Skagerrak i Den helhetlige orvaltningsplanen skal være et styringsverktøy or å balansere og prioritere ulike interesser i disse havområdene. En aggruppe koordinerer arbeidet med det aglige grunnlaget til orvaltningsplanen. Faggruppen har gjennomørt en bred kunnskapsinnhenting om miljø- og samunnskonsekvenser or dagens og ramtidig aktivitet. Utredningene gis ut i seks rapporter. FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK BESTÅR AV: Klima- og orurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet or naturorvaltning Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøartsdirektoratet Statens strålevern Havorskningsinstituttet Nasjonalt institutt or ernærings- og sjømatorskning Norsk institutt or lutorskning Norsk institutt or naturorskning Norsk institutt or vannorskning Les mer om arbeidet på ANSVARLIGE REDAKTØRER