NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDSJØEN OG SKAGERRAK"

Transkript

1 Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING

2

3 Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking I denne rapporten er det utarbeidet orslag til indikatorer som bør inngå i et samordnet overvåkingssystem or økosystemets tilstand or Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir også en oversikt over tiltaksgrenser og reeranseverdier, og det er utarbeidet et orslag til et hensiktsmessig stasjonsnett or samordnet overvåking av orurensning og biologisk mangold, som ivaretar eksisterende tidsserier. Rapporten gir i tillegg en oversikt over reeranseverdier, tiltaksgrenser, stasjonsnett og tokt som knytter seg til de oreslåtte indikatorene. Indikatorenes relevans til nasjonale og internasjonale miljømål, er oppsummert. Forslagene til indikatorer settes i rapporten i sammenheng med målene i nasjonal- og internasjonal miljøpolitikk innenor orvaltningsplanområdet og arbeid som utøres innenor konvensjonen or biologisk mangold (CBD), Det internasjonale havorskerrådet (ICES), Oslo- Paris-konvensjonen (OSPAR) og EUs havstrategidirektiv. I tillegg er nasjonale miljømål og indikatorer brukt i andre norske havområder, trukket inn i arbeidet. For at Norge skal orvalte sine havområder på en bærekratig måte, er det viktig å ølge med på utviklingen i havets miljøtilstand. Når miljøtilstanden måles i arbeidet med de marine orvaltningsplanene, brukes utvalgte "målepunkter" i økosystemet, såkalte indikatorer. Denne rapporten gir orslag til et indikatorsett som er helhetlig tilpasset or å uttrykke tilstand og utvikling i økosystemet Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak skiller seg ra Barentshavet Looten og Norskehavet ved at det i mye større grad er preget av menneskelig aktivitet som blant annet petroleumsvirksomhet, iskeri og skipstraikk, inkludert turisme. I tillegg er havområdet omkranset av tett beolkede og høyt industrialiserte land, som gir en større påvirkning på havområdet i orm av utslipp og tilørsler av ulike typer av miljøgiter, næringssalter og søppel. Gjennom arbeidet med indikatorene er det gjort et orsøk på å ange opp kompleksiteten i økosystemet, samtidig som det har vært en gjennomgang av eksisterende miljømål og oreslåtte indikatorer både nasjonalt og internasjonalt. Dette arbeidet er lagt til grunn or gruppens orslag til indikatorer og orslaget til stasjonsnett or en samordnet overvåking i norsk del av Nordsjøen og Skagerrak. En beskrivelse av de biologiske elementene i økosystemet og naturtyper i orvaltningsområdet or Nordsjøen og Skagerrak, er gitt i Arealrapporten, og er ikke gjengitt her. Indikatorenes relevans til miljømål Nordsjøen og Skagerrak er regulert gjennom internasjonale avtaler som regulerer ulike ormer or menneskelige aktiviteter. Internasjonalt arbeid som omhandler miljømål og bruk av indikatorer or å se på miljøtilstand i Nordsjøen og Skagerrak, oregår blant annet i regi av ulike ora som CBD, ICES, OSPAR og EUs havstrategidirektiv.

4 Figur 1 Oversikt over økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak med utvalgte arter som inngår som indikatorer, og ire menneskelige aktiviteter (petroleum, atmosærisk tilørsel av miljøgiter, iskeri og skipstraikk). Illustrasjon: nyhetsgraikk.no

5 Forslagene til indikatorer i denne rapporten er relatert til norske miljømål og bærekratindikatorer i nasjonalbudsjettet, vannorskriten og eksisterende orvaltningsplaner i Barentshavet Looten og Norskehavet. De er i tillegg relatert til internasjonale miljømål i CBD, ICES, OSPAR samt kvalitetsdeskriptorer i EUs havstrategidirektiv. Overensstemmelsen mellom de ulike miljømålene og vedlagte orslag til indikatorer, vil kunne bidra til å ylle behovet or overvåking i henhold til både nasjonale og internasjonale avtaler og orpliktelser. Forslag til indikatorer De oreslåtte indikatorene dekker de leste troiske nivå, ra primærprodusenter til toppredatorer, men er uullstendige i orhold til livssykluser, omløpet av energi og næringsstoer i naturen. Manglene er særlig store innenor mikrobielle samunn, patogener og parasitter, pelagiske virvelløse organismer og organiske nedbrytere. Det er ingen etablert eller planlagt overvåking av dette på grunn av mangler ved teknologi og kunnskap. Det er behov or en utvikling or å bedre orstå prosessene i økosystemet. I arbeidet med indikatorer or å beskrive tilstand i økosystemet, er ølgende indikatorer oreslått: Fysisk miljø og parametere (oseanograiske måleparametre, næringssalter, havorsuring, transport av vannmasser) Plankton (Planteplankton, arter og biomasse, lanteplankton, oppblomstring, Dyreplankton, arter og biomasse, dyreplankton, artssammensetning) Bunndyr (bløtbunn, dyp bløtbunn (reker), hardbunn (korall)) Fiskebestander (mengdeindeks, gytebestand, rekruttering, geograisk ordeling av tobis) Sjøpattedyr (bestandsstørrelse hos nise og vågehval) Sjøugl (diett, overlevelse, hekkesuksess, bestandsutvikling, utvalgte arter, populasjonstrender) Sårbare, verdiulle arter (endring i rødlistestatus) Fremmede arter Arealbeslag Forurensning (tilørsler, miljøgiter i miljø, miljøgiter i biota og trygg sjømat, eekter av miljøgiter, overlateorurensning, marint søppel) Indikatorene og parameterne må kunne si noe om tilstand, påvirkning og eekt av påvirkning. Arbeidet har deror inkludert både tilstands-, påvirknings- og eektindikatorer, etter anbealinger gitt i Melding til Stortinget nr. 10 ( ) Oppdatering av orvaltningsplanen or det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenor Looten. Antallet indikatorer er noe høyere enn i Barentshavet Looten og Norskehavet, men samtidig er lere påvirkningsindikatorer og to eektindikatorer inkludert. De oreslåtte indikatorene vil gi et bilde av økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak, som vil kunne bidra til en god orvaltning av økosystemet. Det er i dette arbeidet oreslått lere sektorspesiikke indikatorer innenor iskeri, skipstraikk, petroleum og kjernekrat, som er klassiisert som påvirkningsindikatorer. Indikatorene viser i stor grad aktivitet som påvirker havområdet innenor de ulike sektorene og er beskrevet i aktaarkene vedlagt i rapporten, samt i tabell 2 i sammendraget. I orhold til tidligere orvaltningsplaner, kommer 13 nye indikatorer knyttet til sektoraktiviteter: Petroleumssektoren (bunnkvalitet, produsert vann, utslipp av olje, støy (seismikk)) Fiskerisektoren (beskatningsgrad (iskedødelighet F), bunnkvalitet, størrelsesindeks, biangst)

6 Skipstraikk (AIS-data til utslippsberegninger (tabell over grenseverdier, relateres til skipstraikk), støy ra skipstraikk, traikk (AIS) med tankskip og andre skip over bruttotonn) Andre sektorer (utslipp ra nukleær og ikke-nukleær virksomhet, støy ra undervannsdetonasjoner og sonar) To eektindikatorer er oreslått, og det er imposex hos purpursnegl som direkte kan kobles til eksponeringen or miljøgiten TBT, og beskatningsgrad av iskebestander. Det er på sikt ønskelig å utvikle og ta i bruk lere eektindikatorer i orvaltningsplanområdet. Stasjonsnettet or overvåkingen som indikatororslagene skal bidra til, er i stor grad basert på eksisterende tidsserier og overvåkingsprogrammer. Unntaket er indikatorer hvor man har identiisert svakheter, mangelull overvåking eller behov or videreutvikling. Stasjonsnettet or overvåking av klima, næringssalter, plankton og bløtbunnsamunn er vurdert som bra, mens or hardbunnsamunn (koraller og svamp) innes det i dag ingen overvåking i orvaltningsplanområdet. Det samme gjelder or remmede arter samt or sårbare og truede arter og naturtyper. Overvåkingen av ulike arter av isk er vurdert som bra med unntak or sei og reker. Overvåking av sjøpattedyr og sjøugl er tilknyttet internasjonale overvåkings- og rapporteringsrutiner. Tiltaksgrensene or indikatorene er nivåer hvor orvaltningstiltak bør iverksettes, mens reeranseverdier oppattes som verdier or tilstand som hver indikator kan reereres til. Reeranseverdier or mange ikke høstede bestander, er deinert som gjennomsnittet ra de siste ti årene. I tillegg er det i arbeidet med å deinere reeranseverdier, også brukt grenseverdier og tiltaksgrenser or blant annet kommersielle bestander under biologisk øre-var-grense, bestandsutvikling, sjømattrygghet og orurensning. Oversikt over hvilke stoer som det innes overvåkingsdata på i de ulike delene av økosystemet, er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over oreslåtte orurensningsindikatorer og hvilke stoer som overvåkes i dag, og/eller som ønskes overvåket Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Tungmetaller Hg u u m u u Pb u u m Cd u u m u u Cu m m u Ni u u As u u Zn u

7 Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Ba Ag Cr m u m Se m m m m m m u m m m m TBT u u TBT eekt imposex Organiske miljøgiter PAH THC u PCB u u u m u u HCB u u m u u BFH u m u m u m u u PFC u m m m m m Forurensning Dioksinlignende PCB Dioksiner og uraner TBBA, Bisenol A Klorparai ner (kortog mellomkj.) Pesticider m u u u u u m u u u u u u u m u u m m m m m m m DDT u m m u u Toxaen u u m m m m u u Chlordan u m m m m u u HCH Radionuklider * u m u m u u Cs-137 u m u u u u m m m m m

8 Forurensning Abiotiske Biotiske Parametere Sedimenter Atmosæriske tilørsler Tilørsler med kyststrømmen Vann a) Blæretang (Fucus vesiculosus) b) Blåskjell (Mytilus edulis) c) Purpursnegl (Nucella lapillus) d) Reke (Pandalus borealis) e) Brosme (Brosme brosme) ) Rødspette (Pleuronectes platessa) g) Tobis (Ammodytes marinus) h) Torsk (Gadus morhua) i) Nordsjøsild (Clupea harengus) j) Makrellterne (Sterna hirundo) k) Sildemåke (Larus uscus) l) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) m) Nise (Phocoena phocoena) n) Steinkobbe (Phoca vitulina) Sr-90 Tc-99 Andre u u u m m m m m m m m Nitrogenholdige orbindelser NO x NH x HNO 3 m = ikke overvåket, men overvåking er ønsket = innes måledataserier ra lere år (minimum tre år) og et eller lere steder/områder u = innes enkelte måledata (under utvikling), inkluderer blant annet kartleggingsundersøkelser

9 Utvalg av indikatorarter i Nordsjøen og Skagerrak, som kan brukes til å vurdere miljøtilstand. Ærugl, oto: Jo Anders Aulan. Vågehval, oto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt. Nise, oto: Kjell Arne Fagerheim, Havorskningsinstituttet. Torskeyngel og makrell, oto: Øystein Paulsen, Havorskningsinstituttet. Sei, oto: Irene Huse, Havorskningsinstituttet. Blæretang og steinkobbe, oto: Havorskningsinstituttet. Toppskarv, oto: Lars Løaldli, Direktoratet or naturorvaltning

10 DET FAGLIGE GRUNNLAGET TIL FORVALTNINGS- PLANEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK TA 2920/2012 Regjeringen skal etter planen legge ram en stortingsmelding om orvaltningen av den norske delen av havområdene Nordsjøen og Skagerrak i Den helhetlige orvaltningsplanen skal være et styringsverktøy or å balansere og prioritere ulike interesser i disse havområdene. En aggruppe koordinerer arbeidet med det aglige grunnlaget til orvaltningsplanen. Faggruppen har gjennomørt en bred kunnskapsinnhenting om miljø- og samunnskonsekvenser or dagens og ramtidig aktivitet. Utredningene gis ut i seks rapporter. FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK BESTÅR AV: Klima- og orurensningsdirektoratet (leder) Direktoratet or naturorvaltning Fiskeridirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedirektoratet Petroleumstilsynet Sjøartsdirektoratet Statens strålevern Havorskningsinstituttet Nasjonalt institutt or ernærings- og sjømatorskning Norsk institutt or lutorskning Norsk institutt or naturorskning Norsk institutt or vannorskning Les mer om arbeidet på ANSVARLIGE REDAKTØRER

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig orvaltningsplan or NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INDIKATORER FOR OVERVÅKING Sammendrag or rapport om orslag til indikatorer or overvåking Rapport om orslag til indikatorer or overvåking

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK INDIKATORER FOR OVERVÅKING Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av norsk del av Nordsjøen

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger

Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Faglig grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Program for utredning av konsekvenser av klimaendringer, havforsuring og langtransporterte forurensninger Endelig program 1

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Forord Regjeringen planlegger å legge fram en melding til Stortinget om forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)

Detaljer

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene

Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden Hvor mange og hva spiser de? Kjell Tormod Nilssen Havforskningsinstituttet FORVALTNING AV KYSTSEL I St. meld. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk slås det

Detaljer

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Sikkerhetsforum - 29.11.07 27.03.2008 1 Petroleumstilsynet er en viktig aktør i miljøforvaltningen TEKNOLOGI AKTIVITET (type og omfang) STYRING & KONTROLL Design

Detaljer

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde 1 Stasjonsfjæra PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde 1 Stasjonsfjæra med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Forvaltningsplan Norskehavet

Forvaltningsplan Norskehavet OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplan Norskehavet Rapport fra overvåkingsgruppen 2012 15.02.2012 Redaktører: Knut Sunnanå, Tone Vollen, Geir Ottersen, Anne Kirstine Frie, Ingunn Selvik Utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008 Fisken og havet, særnummer 1b 28 Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 28 Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 b 28 Forvaltningsplan Barentshavet

Detaljer

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd

Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember. Vanndirektivet og kostholdsråd Bransjemøte med Aluminiumsindustrien 10.desember Vanndirektivet og kostholdsråd Vanndirektivet Anno 1886 Anno 2008 Hovedmålet er å oppnå og beholde god økologisk og kjemisk status Les mer på: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=35082

Detaljer

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften).

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften). Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG VERDISKAPING OG SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Sammendrag for rapport om verdiskaping og samfunnsmessige forhold Verdiskaping og samfunnsmessige

Detaljer

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER

Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORDSJØEN OG SKAGERRAK Høringsdokument: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM DEL I: FELLES MAL FOR UTREDNING AV MILJØMESSIGE KONSEKVENSER VEILEDNING FRA FAGGRUPPEN FOR NORDSJØEN

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Referat fra møte i Overvåkingsgruppen 24. april 2015 Video: Tromsø, Arendal, Bergen, Oslo, Trondheim

Referat fra møte i Overvåkingsgruppen 24. april 2015 Video: Tromsø, Arendal, Bergen, Oslo, Trondheim Referat fra møte i Overvåkingsgruppen 24. april 2015 Video: Tromsø, Arendal, Bergen, Oslo, Trondheim Deltakere: Navn Modulf Overvik Camilla F. Pettersen Gunnar Skotte Sylvia Frantzen Norman Green Henning

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Innholdsfortegnelse Overvåking av miljøtilstanden i Norskehavet...

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov

Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Vurdering av kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Christine Daae Olseng, Gro I. van der Meeren, Svein A. Iversen og Bente M. Nilsen (redaktører) Rapport

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 05 KORTRAPPORT/BRIEF REPORT SERIES NORSK POLARINSTITUTT, TROMSØ 2007 Økosystembasert forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Rapport fra Faglig forum til den interdepartementale styringsgruppen

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild Innhold

Detaljer

KUNNSKAPSBEHOV I BARENTSHAVET

KUNNSKAPSBEHOV I BARENTSHAVET KUNNSKAPSBEHOV I BARENTSHAVET En sammenstilling og prioritering av identifiserte overvåkings-, forsknings og kartleggingsbehov i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen for Barentshavet 22.

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet RAPPORT M140 2014 Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Rapport fra Faglig forum, Overvåkningsgruppen

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI.

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak HØRINGSDOKUMENT: FORSLAG TIL PROGRAM FOR UTREDNING AV KONSEKVENSER AV FISKERI. DEL 2 01.10.2010 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, DEL I: FELLES MAL FOR

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

7 april 2008. Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der Meeren og Hilde Aarefjord

7 april 2008. Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der Meeren og Hilde Aarefjord Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk September 2007 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Miljø og naturressursbeskrivelse for Nordsjøen

Miljø og naturressursbeskrivelse for Nordsjøen Miljø og naturressursbeskrivelse for Nordsjøen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Av Geir Huse, Jarle Klungsøyr, Einar Svendsen, Jon Alvsvåg og Reidar Toresen Innhold 1 Nordsjøens økosystem...3 1.1 Introduksjon...3

Detaljer

FISKEN OG HAVET. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. nr. 6/2010

FISKEN OG HAVET. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. nr. 6/2010 nr. 6/2010 FISKEN OG HAVET Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport Geir Ottersen 1, Egil Postmyr 2 og Magnus Irgens 2, redaktører 1 Havforskningsinstituttet, 2

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2013. Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013

Fisken og havet, særnummer 1b 2013. Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Fisken og havet, særnummer 1b 2013 Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Fisken og havet, særnummer 1b 2013 Forvaltningsplan Norskehavet rapport fra overvåkingsgruppen 2013 Redaktører:

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SÅRBARHET FOR SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER Sammendrag for rapport om sårbarhet for særlig verdifulle områder Om sårbarhetsrapporten Rapporten

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - 1. rapport fra overvåkingsgruppen

Forvaltningsplan Barentshavet - 1. rapport fra overvåkingsgruppen Fisken og havet, særnummer 1b 2007 Forvaltningsplan Barentshavet - 1. rapport fra overvåkingsgruppen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fisken og havet, særnummer 1-2005 ISSN 0802 0620

Detaljer