Evaluering av fylkesårsmøtene. Norges Bondelag

Transkript

1 Landbrukets Utredningslcon tor Evaluering av fylkesårsmøtene 1 Norges Bondelag Odd Gunnar Mosen Kortnotat ~LANBRUKS ~SAMVIRKET ~NORGES yljf"bqnelag

2 Side I Innholdsfortegnelse 1 INNLENING METOER OG KRITERIER FOR UNERSØKELSEN VALGT METOE OG ATABEHANLING GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER FOR RESULTATENE RESULTATENE REsuL TAT AV BAKGRUNNSVARIABLENE FORVENTNINGER TIL FYLKESÅRSMØTET EBATTENE PÅ FYLKESÅRSMØTENE UTBYTTET AV FYLKESÅRSMØTET INNFLYTELSE OG STYRING Vurdering av hvilken grad medlemmene føler at de blir hørt i de styrende organene Valg av arbeidsoppgaver i Bondelagets styrende organer Årsmøtet KRYSSKJØRINGENE ME E TRE ANRE BAKGRUNNSVARIABLENE Kjønn Alder I hvilken egenskap de deltok på årsmøtet KONKLUSJON VELEGG

3 Side 1 1 Innledning Norges Bondelag er organisert i tre organisasjonsledd - sentralleddet, fylkeslagene og lokallagene. Fylkesårsmøtene har den høyeste bestemmende myndighet i fylkesbondelaget. Fylkesårsmøtene er sammensatt av lederne i de lokale bondelagene, øvrige utsendinger fra de lokale bondelagene, styremedlemmene av fylkesbondelaget,"utsendingerfra Norges Bondekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag, medlemmer av styret i Norges Bondelag og representantskapet som bor i fylket, medlemmer av Norges Bondelags årsmøte som er valgt av årsmøtet i fylkesbondelaget og andre inviterte gjester. Årsmøtene arrangeres hvert år i alle fylkene i Norge. Varigheten på møtene varierer fra en til to dager. I den anledning er det gode muligheter for Bondelaget å framskaffe opplysninger om de tillitsvalgtes holdninger til egen organisasjon som et bidrag til utvikling av organisasjonen i den pågående organisasjonsprosessen. Ett bidrag har kommet fram ved hjelp av denne spørreundersøkelsen. en har hatt som mål å få fram utsendingenes evaluering av fylkesårsmøtene og hvordan de oppfatter styringen og innflytelsen i Bondelaget. et presiseres at undersøkelser som denne ikke kan erstatte vanlig organisatorisk arbeid som beslutningsgrunnlag. Resultatene fra denne undersøkelsene må derfor sees på som et supplement til interne prosesser i organisasjonen.

4 Side 2 2 Metoder og kriterier for undersøkelsen 2.1 Valgt metode og databehandling Med utgangspunkt i problemstillingen, som blant annet er å evaluere fylkesårsmøtet, ble det utformet et spørreskjema. ette ble gjort i samarbeid med Norges Bondelag. Spørreskjemaene ble delt ut til utsendingene på fylkesårsmøtet. Fordelen med å gjennomføre undersøkelsen på denne måten er at den er billig å gjennomføre, sikrer større anonymitet og at respondenten ikke blir påvirket av intervjuer. Alle som var stemmeberettiget fikk utdelt spørreskjemaet. et ble delt ut i alt 1058 spørreskjemaer. Skjemaene ble ikke delt ut i Troms fylke på grunn av misforståelser i fylkesadministrasjonen. et var fylkesadministrasjonen i de forskjellige fylkesbondelagene som var ansvarlig for utdelingen og innsamlingen av skjemaene. Innsamlingen av data foregikk i tidsperioden 11. mars til 2. april d.å. Produsentregisteret stod for punchingen av data. e statistiske kjøringene av dataene ble gjort ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Feilmarginer ved denne undersøkelsen er vanskelig å tallfeste. Årsaken er at utvalget utgjør en så stor del av universet. et vil si at alle det gjelder har hatt muligheten til å svare på undersøkelsen. Feilmarginene vil derfor være vesentlig lavere enn ved en vanlig utvalgsundersøkelse. 2.2 Grunnlag og forutsetninger for resultatene Alle spørsmålene er kjørt mot fylke, alder, kjønn og i hvilken egenskap de deltok på fylkesårsmøtet. e kjøringene som gav større utslag blir trukket fram i resultatdelen. Med større utslag menes avvik på rundt 10 prosent fra sammenligningsgrunnlagene. e største prosentvise utslagene kommer fra grupper/kategorier som inneholder relativt få respondenter. isse resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. Resultatene i de enkelte fylkene blir i denne undersøkelsen vurdert ut fra hvordan fylket plasserer seg i forhold til landsgjennomsnittet.

5 Side 3 3 Resultatene 3.1 Resultat av bakgrunnsvariablene et var i alt 858 utsendinger som svarte på spørreundersøkelsen. ette gir en svarprosent på 81, noe som er svært høyt. Av de som svarte er 21 prosent kvinner og 79 prosent menn. 25 prosent av medlemsmassen i Bondelaget er kvinner. et betyr at kvinner er noe und~rrepresentert i utvalget i forhold til medlemsmassen. Kvinneandelen er høyest på fylkesårsmøtene i Telemark og Oppland og lavest i Østfold og Nord-Trøndelag. Gjennomsnittsalderen for utsendingene på fylkesårsmøtene er 43 år. en eldste er 73 år og den yngste er 21 år. Tabellen under viser utvalget delt inn i tre nesten like store alderskategorier. isse kategoriene blir brukt videre i de statistiske kjøringene. Tabell 1. Utva/f!et delt inn i tre alderskatel!orier (N=858) Alderskategori Prosent Yngre enn 37 år 32,3 % 38 til 47 år 35,3 % 48 år og eldre 32,4% Totalt 100% Aust-Agder, Finnmark og Sogn og Fjordane har en større andel representanter i den eldste kategorien enn snittet. e yngste utsendingene kommer fra Møre og Romsdal, Oppland og Vest-Agder.

6 Side 4 Tabellen under viser den geografiske fordelingen av de som har svart på undersøkelsen og svarprosenten i de enkelte fylkene. Tabell 2. Geografisk fordeling av utvalget ou svarvrosent (N=858) Fylke Antall Prosent av totale Svarprosent i fylket utvalget Østfold 45 5,2% 69% Akershus 58 6,8% 97% Hedmark 56 6,5 % 74% Oppland 66 7,7% 80% Buskerud 48 5,6% 96% Vestfold 45 5,2% 98% Telemark 42 4,9% 70% Aust-Agder 12 1,4% 55 % Vest-Agder 29 3,4% 100% Rogaland 94 11,0 % 86% Hordaland 55 6,4% 76% Sogn og Fjordane 65 7,6% 89% Møre og Romsdal 68 7,9% 79% Sør-Trøndelag 62 7,2% 76% Nord-Trøndelag 54 6,3 % 67% Nordland 48 5,6% 100% Troms Finnmark 11 1,3 % 61 % Totalt % - 80 prosent av de som deltar på fylkesårsmøtene er valgt av sitt lokallag. 6 prosent er årsmøteutsendinger fra Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondekvinnelag. e resterende 14 prosent går inn under kategorien annet. en består av forskjellige typer utsendinger. Tabell 3. A r:mken til at medlemmene tar vå seg tillitsven1 (N=BOO) Årsak Prosent Har lyst til å drive organisasjonsarbeid gjennom 22,0% Bondelaget Føler det som en plikt 13,1 % Mangel på kandidater til tillitsvervene 13,3 % Viktig å ta vare på bøndenes næringsinteresser 34,5 % Vil påvirke Bondelaget mer i retning av min 6,5 % oppfatning Viktig for mitt sosiale nettverk 5,9% Alm et 1,9 % Har for tiden ikke tillitsverv 2,9% Totalt 100% Hovedårsaken til at medlemmene tar på seg tillitsverv er at de ser stor betydning av å ta vare på bøndenes næringsinteresser. Videre følger lysten til å drive med organisasjonsarbeid gjennom Bondelaget. et er også en del som tar på seg verv, fordi de føler det som en plikt og at det er mangel på kandidater til tillitsvervene.

7 Side 5 Utsendingene fra Finnmark, Vestfold og Hordaland svarer i større grad enn landsgjennomsnittet at den viktigste årsaken til at de tok på seg tillitsverv er betydningen av å ta vare på bøndenes næringsinteresser. elegatene fra Hedmark og Vest-Agder peker seg ut ved at de i langt mindre grad trekker fram dette som den viktigste årsaken. En større andel utsendinger fra Hedmark og Vestfold påtar seg tillitsverv, fordi de ønsker å å drive med organisasjonsarbeid gjennom Bondelaget. Representanter fra Østfold og Aust-Agder trekker fram denne årsaken i mindre grad enn landsgjennomsnittet. Utsendinger fra Telemark føler i større grad enn snittet at tillitsvervet er en plikt, mens representantene fra Østfold ønsker i større grad å ta på seg verv for å påvirke Bondelaget mer i retning av sin egen oppfatning. Representantene fra Rogaland er mer tilbøyelig til å si at det er viktig å treffe yrkeskolleger. 3.2 Forventninger til fylkesårsmøtet I denne delen blir det sett på hvilke forventninger utsendingene har til årsmøtet. e har tatt stilling til hvor god kjennskap de har til prosessene på fylkesårsmøtet og hvilke poster i årsmøteprogrammet de synes er viktigst. 40 'E Q) 30 Cf) 0 et Helt enig Hverken enig/uenig Helt uenig elvis enig elvis uenig Usikker Figur 1. Påstand: "Jeg føler at jeg hadde god kjennskap til hva som skulle skje på fylkesårsmøtet før jeg ankom møtet. " Figuren viser tydelig at medlemmene føler at de har god kjennskap til hva som skal skje på fylkesårsmøtene. Hele 87 prosent er helt/delvis enig i den gitte påstanden. Svært få er uenig eller usikre. Utsendingene i Vest-Agder utpeker seg ved at de i større grad enn representantene fra de andre fylkene føler at de har god kjennskap til hva som skal skje.

8 Side 6 Tabell 4. Utsendin}!enes svar på hva som er viktif!st på årsmøtet fn=831) Post på årsmøte programmet Prosent Velge inn de riktige folkene i styrende organer 25,8 % Høre på foredragene 27,4% Arsmelding og regnskap 1,9% Pleie det sosiale nettverket 12,6 % Få fram lokallagets synspunkter 25,5 % Gjennomføre mitt pliktoppmøte 6,8% Totalt 100 % I tabell 4 går det fram at det å høre på foredragene, velge inn de riktige folkene i styrende organene og få fram lokallagets synspunkter er de tre viktigste begivenhetene på årsmøtet. isse tre får nesten like stor "poengscore", omlag 26 prosent. Årsmelding og regnskap er det svært få som synes er viktigst. Tabellen under viser hva de forskjellige fylkene mener er viktigste aktivitet på årsmøtet. e forskjellige fylkene blir sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tabell 5. Viktif!ste aktivitet vå fvlkesårsmøtet sett i forhold til landsj!iennomsnittet Aktiviteter 11å årsmøtet Fylke Færre enn snittet svarer "pleie det sosiale Østfold, Vest-Agder, Sør-Trøndelag nettverket" Flere enn snittet svarer "pleie det sosiale nettverket" Rogaland, Sogn og Fjordane Færre enn snittet svarer "velge inn de riktige folkene Hedmark, Oppland i styrende organer" Flere enn snittet svarer "velge inn de rett folkene i Vest-Agder, Sør-Trøndelag styrende organene " Færre enn snittet svarer "høre på foredragene" Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nordland Flere enn snittet svarer "høre på foredragene" Hedmark, Vestfold, Møre og Romsdal, Nord- Trøndelag Færre enn snittet svarer "få frem lokallagets Ro gal and, Sør-Trøndelag synspunkter" Flere enn snittet svarer "få fram lokallagets Østfold, Aust-Agder synspunkter" For de årsmøtepostene som ikke er nevnt, er det ingen fylker som skiller seg ut.

9 Side ebattene på fylkesårsmøtene Utsendingene har tatt stilling til forskjellige påstander om hvordan de oppfatter og ønsker debattene. Tabell 6. Utsendin}!ene sin vurderinj! av ulike påstander om debattene på fvlkesårsmøtet Påstand Helt elvis "Hverken elvis Helt Usild{er enig enig enig/uenig uenig uenig ebattene er framtidsrettet (N=842) 37,5 % 50,0% 7,6% 3,7% 0,7% 0,5% et er reelle påvirkningsmuligheter 37,6% 46,0% 10,6% 3,9% 0,5 % 1,5 % gjennom deltagelse på møtet (N= 824) et er gode muligheter for spontane 65,5 % 27,9% 4,2 % 2,2% 0,1 % 0,2% meningsutvekslinger (N=833) ebattene tar for seg for mange 16,1 % 24,5 % 25,5 % 16,6 % 14,9% 2,3 % temaer (N=8 l 9) ebattene bør inneholde 17,1 % 30,7% 19,2 % 14,3 % 15,2 % 3,5% forutbestemte temaer (N=8 I 8) Godt over 80 prosent mener at debattene er framtidsrettet, at det er reelle påvirkningsmuligheter gjennom deltagelse på møtet og at det er gode muligheter for spontane meningsutvekslinger. erimot er ikke utsendingene så entydige når de skal svare på om debattene inneholder for mange temaer. Svarene her fordeler seg med hovedtyngden på delvis enig og hverken enig/uenig. en samme fordelingen gjør seg gjeldene når utsendingene skal ta standpunkt til om debattene bør inneholde forutbestemte temaer. Gjennomgående er det svært få som er usikre. Utsendinger fra Akershus, Aust-Agder, Telemark og Sogn og Fjordane er i mindre grad enn landsgjennomsnittet enig i at debattene er framtidsrettet. elegatene fra Vestfold, Vest-Agder og Nord-Trøndelag mener i større grad at debattene er det. Representantene fra Akershus og Telemark er i mindre grad enig i at det er reelle påvirkningsmuligheter gjennom deltagelse på møtet. Utsendinger fra Vest-Agder er i større grad enig i dette. Når det gjelder gode muligheter for spontane meningsutvekslinger, så er utsendinger fra Telemark i større grad enig i dette. Utsendingene fra Finnmark, Nord-Trøndelag, Buskerud og Vest-Agder er i mindre grad enig i at debattene tar for seg for mange temaer. Representanter fra Aust-Agder og Hordaland peker seg ut ved at de i større grad er enig i dette. Blant utsendingene fra Østfold, Hedmark, Rogaland og Finnmark er det et ønske om at debattene bør inneholde forutbestemte temaer. Utsendingene fra Sogn og Fjordane, Oppland og Vest-Agder er i mindre grad enig i dette.

10 Side Utbyttet av fylkesårsmøtet Utsendingene har tatt stilling til hva fylkesårsmøtet gir dem etter endt seanse. Tabell 7. Utsendingenes vurdering av utbvttet av (vikesårsmøtene Påstand Helt elvis Hverken elvis Helt Usild"er enig enig. enig/uenig.uenig uenig Fylkesårsmøtet inspirerer meg i stor 37,9 % 41,5 % 15,4% 2,5 % 1,2% 1,4% grad til videre arbeid for lokallaget og Bondelaget (N=829) Jeg lærer mye om Bondelaget på 40,4 % 41,7 % 14,1 % 2,3 % 0.8 % 0,6% fylkesårsmøtet (N=836) Fylkesårsmøtet er med på å gi økt 52,2 % 35,9 % 9,3 % 1,6% 0,4% 0,7% samhold (N=832) Omlag 80 prosent av utsendingene mener at fylkesårsmøtet inspirerer til videre arbeid i Bondelaget, at det er lærerikt og at det er med på å gi økt samhold. Svært få er uenige og usikre på dette. Flere av utsendingene fra Hordaland, Nordland og Finnmark enn fra de øvrige fylkene svarer at fylkesårsmøtene er inspirerende. Utsendingene fra Akershus, Telemark og Østfold sier seg i mindre grad enig i dette. Utsendingene fra Aust-Agder, Hordaland og Nordland finner årsmøtet mer lærerikt enn det landsgjennomsnittet gjør. elegatene fra Østfold, Nord-Trøndelag og Akershus er i mindre grad enig i dette. e fra Østfold skiller seg ut ved at de i mindre grad enn andre er enig i at fylkesårsmøtet er med på å gi økt samhold. I figuren under kommer utsendingenes vurdering av tidsbruk på ulike aktiviteter på fylkesårsmøtet fram Prosent Foredragene (N=830) Arsmelding (N=822) Regnskap (N=815) Sosiale aktiviteter (N=796) ebattene (N=800) Valgene (N=771) Annet (N=530) Passe tid For lang ti lill For kort tido Usikker Figur 2. Utsendingenes vurdering av tidsforbruket på forskjellige oppgaver i forbinde/se med fylkesårsmøtet

11 Side 9 Over 80 prosent av utsendingene mener at det brukes passe tid på foredragene, årsmeldingen, regnskapet og valgene. Mange mener at det brukes passe med tid på sosiale aktiviteter og på debattene, men gruppen av utsendinger som mener at det brukes for kort tid på disse aktivitetene er relativt mye større enn det som gjelder for de andre aktivitetene. Tabellen under viser hvordan utsendingene i de enkelte fylkene vurderer bruken av tid på de forskjellige aktivitene. e fylkesvise forskjellene er framstilt med tanke på å trekke fram de fylkene hvor flere enn landsgjennomsnittet har svart henholdsvis passe tid, for lang tid, for kort tid og usikker. Tabell 8. Tidsbruken vå de forskiellij!e aktivitetene Passe tid For lang tid For ko1i tid Usild{er Foredragene Hedmark Oppland, Aust-Agder Vest-Agder Årsmelding Aust-Agder Vest-Agder Regnskap Telemark, Hedmark, Vest-Agder Fimunark Buskerud, Aust-Agder Sosiale aktiviteter Hedmark, Sogn og Hordaland Østfold, Aust- og Fjordane, Vest-Agder, Nord- Finnmark Trøndelag ebattene Vestfold, Rogaland Aust-Agder Buskerud, Telemark, Vest-Agder Valgene Østfold, Vestfold, Sogn og Fjordane Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Finnmark Annet Vestfold, Aust-Agder Buskerud, Sogn og Sør-Trøndelag Oppland, Fjordane Rogaland, Vest-Agder, Finnmark

12 Side Innflytelse og styring Med vel medlemmer fordelt på omlag 700 lokallag og 18 fylkeslag er Bondelaget en stor organisasjon. I denne delen blir oppmerksomheten rettet mot medlemmenes kjennskap til hvordan organisasjonen fungerer, og hvem som setter dagsorden Vurdering av hvilken grad medlemmene føler at de blir hørt i de styrende organene Utsendingene skulle ta stilling til i hvilken grad de føler at de blir hørt når saker tas opp i styrende organer på de forskjellige nivåene. Tabell 9. Graden av å bli hørt når eget lokallag tar opp en sak i (vikeslaget når det tar ovo en sak til videre behandlinj! {N=841) Grad av å bli hørt Prosent I stor grad 27,8% I noen grad 47,2 % I liten grad 5,9 % Blir ikke hørt 0,2% Har aldri tatt opp noen sak 4,8% Har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne 9,4% vurdere dette spørsmålet Usikker 4,6% Totalt 100% 47 prosent av medlemmene føler i noen grad at eget lokallag blir hørt i fylkeslaget når de tar opp en sak til videre behandling i Bondelaget. 28 prosent føler at de blir hørt i stor grad. Svært få blir ikke hørt. Utsendingene fra Telemark og Hordaland mener i mindre grad enn landsgjennomsnittet at de blir hørt. Representantene fra Finnmark og Sogn og Fjordane føler at de blir hørt i større grad. Møtedeltakerne fra Aust-Agder og Telemark føler i større grad enn snittet at de ikke har god nok kjennskap til Bondelaget til å vurdere dette. I Hordaland har flere enn snittet aldri tatt opp noen sak. Tabell 10. Graden av å bli hørt når eget lokallag og fylkeslag tar opp en sak på sentralt hold i BondefaJ!et {N=837) Graden av å bli hø1i Prosent I stor grad 8,1 % I noen grad 50,7% I liten grad 15,8 % Blir ikke hørt 1,2% Har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne 12,8% vurdere dette spørsmålet Usikker 11,5 % Totalt 100%

13 Side 11 Vel halvparten av utsendingene føler at eget lokallag og fylkeslag blir hørt i noen grad når det tar opp saker på sentralt hold. 16 prosent føler at de blir hørt i liten grad. Tett opp under denne gruppen ligger det to grupper; det er de som ikke har nok kjennskap til Bondelaget og de som er usikre. Ved å sammenligne de to tabellene ser en at ma1rnelen på kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette spørsmålet og usikkerheten knyttet til dette spørsmålet er økende fra fylkesnivå til sentralt nivå. Følelsen av å bli hørt reduseres fra fylkesnivå til sentralt nivå. I Østfold føler flere enn snittet at de ikke har god nok kjennskap til å kunne vurdere dette spørsmålet. Utsendingene fra Finnmark er mer tilbøyelig til å si at de blir hørt enn resten av de tillitsvalgte, mens de fra Oppland føler at de blir hørt i mindre grad Valg av arbeidsoppgaver i Bondelagets styrende organer Utsendingene skulle ta stilling til hvem som i størst grad bestemmer valg av arbeidsoppgaver på fylkes- og sentralt nivå, og i tabellene under er svarene presentert. Tabell 11. Va/J! av arbeidsovmmver i fvlkes/ar1et(n=835) Valg av arbeidso1>pgaver Prosent Enkeltmedlemmer 1,2 % Lokallagene 10,2% Fylkesstyret 39,8% Årsmøtet i fylkeslaget 12,5 % Administrasjonen i fylkesbondelaget 6,8% Bondelaget sentralt 13,8 % Andre 0,6% Har ikke nok kjem1skap til Bondelaget til å kunne 8,7 % vurdere dette spørsmålet Usikker 6,5 % Totalt 100% 40 prosent av utsendingene mener at det er fylkesstyret som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i fylkeslaget. Videre følger Bondelaget sentralt og årsmøtet i fylkesbondelaget med henholdsvis 14 og 13 prosent. Representantene fra Finnmark og Aust-Agder mener i større grad enn landsgjennomsnittet at det er lokallagene som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i fylkesbondelaget. Utsendingene fra Østfold, Vestfold og Akershus mener i større grad at det er fylkesstyret som bestemmer, mens medlemmene fra Finnmark og Buskerud i mindre grad er tilbøyelig til å svare dette. I Finnmark, Nordland, Aust-Agder og Hedmark mener de i større grad at det er årsmøtet i fylkeslaget som bestemmer. ette er det færre i Vestfold og Telemark som mener. I Nord Trøndelag og Akershus mener de i større grad at det er administrasjonen i fylkesbondelaget som bestemmer. Utsendingene fra Vest-Agder mener i større grad enn landsgjennomsnittet at

14 Side 12 det er Bondelaget sentralt som bestemmer. Representantene fra Aust-Agder mener i mindre grad dette. Tabell 12. Val2 av arbeidsooo2aver sentralt i Bondela2et {N=832) Valg av arbeidsop1>gave1 Prosent Enkeltmedlemmer 0,7% Lokallagene 1,8 % Fylkesbondelagene 10,0 % Årsmøtet i Bondelaget 11,7% Bondelagets Representantskap 4,9% Styret i Norges Bondelag 21,6% Styrets arbeidsutvalg 4,1 % Administrasjonen i Oslo 9,9% Andre 0,7 % Har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne 22,0% vurdere dette spørsmålet Usikker 12,6 % Totalt 100 % 22 prosent av utsendingene føler at de ikke har god nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette, og nesten like mange mener at det er styret i Norges Bondelag som bestemmer valg av arbeidsoppgaver. Ved å sammenligne tabell 11 og 12 ser en at mangelen på kjennskap til Bondelaget og usikkerheten til hvem som bestemmer valg av arbeidsoppgaver på de forskjellige nivåene er økende jo lengere opp i organisasjonen en kommer. I Finnmark mener de i større grad enn landsgjennomsnittet at det er årsmøtet i Bondelaget som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i sentralleddet. Utsendingene fra Vestfold og Telemark har en oppfatning av dette som befinner seg i andre enden av skalaen. Representantene fra Akershus mener i større grad enn gjennomsnittet at det er styret i Norges Bondelag som bestemmer. e fra Finnmark er i mindre grad enig i dette. Utsendingene fra Hedmark er mer tilbøyelig til å si at det er administrasjonen i Oslo som avgjør valg av arbeidsoppgaver. et ser ut til at representantene fra Vestfold og Aust-Agder i større grad føler at de ikke har god nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette, mens delegatene fra Finnmark er i motsatt posisjon. Men de fra Finnmark er i større grad usikre på hvem som bestemmer valg av arbeidsoppgaver. Aust-Agder er i mindre grad usikre Årsmøtet Årsmøtet i Norges Bondelag består i dag av omlag 230 representanter, der omlag 140 er utsendinger fra lokallagene. Representantskapet i Norges Bondelag består av 59 representanter. Styrtet i Norges Bondelag består av 15 medlemmer. Utsendingene fikk i oppgave åta stilling til om Bondelaget i den pågående organisasjonsprosessen bør vurdere å endre antall representanter/medlemmer i de nevnte organene.

15 Side 13 Tabell 13. Endring av antall medlemmer i de forskjellige styrende organene sentralt i Norf!es Bondela1dNB) Ending av antall Årsmøtet i NB (N=833) Representantskapet i Styret i NB (N=835) medlemmer NB (N=837) Ja, flere representanter 3,4% 1,9 % 2,2% Ja, færre representanter 47,9% 48,3 % 38,6% Nei, ingen endring 20,3 % 19,0 % 32,9% Usikker 28,5 % 30,8% 26,3 % Totalt 100% 100% 100% Nesten halvparten av utsendingene ønsker en reduksjon av antall representanter på årsmøtet og i representantskapet. Ikke fullt så mange ønsker en reduksjon i antall representanter i styret. Andelen av utsendinger som er usikre på hvor mange representanter det skal være rundt 28 prosent for alle de tre nevnte organene. et er et større flertall for å ikke foreta noen endring av antall medlemmer i styret enn for de to andre organene. Svært få ønsker en økning av antall representanter i de tre nevnte organene. Tabellene under viser hvordan fylkene forholder seg til en eventuell endring av antall medlemmer i de tre nevnte organene. ette sees da i forhold til landsgjennomsnittet som er presentert i tabell 13. Tabell 14. Fylkenes ønske om endring av antall representanter på årsmøtet i forhold til l anl. l Sf!/ennomsmttet.. I større grad enn snittet I mindre grad enn snittet Ja, til flere representanter Ja, til færre representanter Østfold, Vestfold, Hordaland, Hedmark, Oppland, Buskerud, Møre og Romsdal, Nordland Telemark, Sør-Trøndelag, Finnmark Nei, ingen endring Finnmark Hordaland, Nordland Usikker Buskerud, Sør-Trøndelag Nordland, Finnmark Tabell 15. Fylkenes ønske om endring av antall representanter i representantskapet i for hold til landsf!iennomsnittet. I større grad enn snittet I mindre grad enn snittet Ja, til flere representanter Ja, til færre representanter Vest-Agder, Hordaland, Møre og Hedmark, Buskerud, Telemark, Romsdal, Nordland Sør-Trøndelag, Finnmark Nei, ingen endring Telemark Østfold, Hordaland Usikker Buskerud, Sør-Trøndelag Nordland Tabell 16. Fylkenes ønske om endring av antall representanter i stvret i forhold til l an d s1aennomsm. tt e. t I større grad enn snittet I mindre grad enn snittet Ja, til flere representanter Ja, til færre representanter Østfold, Akershus, Hordaland, Buskerud, Telemark, Sør Møre og Romsdal Trøndelag, Nordland, Finnmark Nei, ingen endring Buskerud, Vest-Agder, Nordland, Østfold, Aust-Agder, Hordaland Finnmark Usikker Oppland, Telemark, Aust-Agder Akershus, Hedmark, Vest-Agder.

16 Side 14 Styret i Norges Bondelag består av 15 medlemmer. Fem av representantene kommer fra landbrukssamvirkets organisasjoner. Norges Bondekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag har en representant hver. 43 prosent stiller seg positiv til å endre denne sammensetningen. 28 prosent er usikre og 29 prosent er negative til en eventuell endring. (43,0%) i. Positiv mmi Negativ c:j Usikker I Figur 3. Utsendingenes holdning til en endring av sammensetningen av styret i Bondelaget (N=829) Tabell 17. Fylkenes eventuelle ønske om endring i sammensetningen av representanter i stvret sett i forhold til landsl!iennomsnittet. I større grad enn snittet I mindre grad enn snittet Ja Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland Rogaland, Nordland, Finnmark Nei Telemark, Finnmark Østfold, Hordaland, Aust-Agder Usikker Oppland, Aust-Agder Akershus, Vestfold, Hedmark 3.6 Krysskjøringene med de tre andre bakgrunnsvariablene Hittil er resultatene blitt presentert med vekt på å få fram fylkesvise forskjeller. I dette delkapitlet blir resultatene sett i forhold til alder, kjønn, og i hvilken egenskap de deltar i på møtet Kjønn Alle spørsmålene ble kjørt mot kjønn. et gav noen få utslag. Kvinnene har i større grad enn menn lyst til å drive med organisasjonsarbeid gjennom Bondelaget. et fører til at kvinnene mindre grad tar på seg vervet som en plikt og at de tar det på seg på grunn av mangel på kandidater. Kvinnene synes at den viktigste begivenheten på årsmøtene er foredragene. Kvinnene og mennene er forholdsvis samstemte i sine synspunkter på tidsbruken på de forskjellige aktivitetene.

17 Side 15 På de spørsmålene hvor respondenten skulle ta stilling til forskjellige påstander, viser det seg at kvinnene i større grad er helt enig i utsagnene. Men det er en større andel menn som svarer at de er delvis enig i påstandene. et betyr at hvis prosentsummene for helt og delvis enig slås sammen for hvert av kjønnene, så er menn og kvinner relativt samstemt. et eneste som skiller seg litt ut at er kvinnene er mer tilbøyelig til å si at årsmøtet er lærerikt. Når det gjelder innflytelse og styring i Bondelaget, så føler kvinnene i større grad at de er usikre og at de ikke har nok kjennskap til Bondelaget til å vurdere i hvilken grad de blir hørt når saker tas opp til videre behandling. Menn føler i større grad at de blir hørt i stor, i noen og i liten grad. Kvinnene føler også i større grad at de ikke har nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere hvem som bestemmer valg av arbeidsoppgaver. e er også i større grad usikre på hvor mange representanter det skal være i de forskjellige organene. et betyr at de ikke i samme grad som menn ønsker færre representanter Alder Utsendingene har blitt delt inn i tre alderskategorier som inneholder nesten like mange utsendinger Gfr.tabell 1). Kategori 1 gjelder de som er yngre enn 37 år. en andre kategorien går fra 38 år til 47 år. Kategori 3 gjelder for de som er 48 år og eldre. et er en gjennomgående trend at det er størst forskjell i meninger mellom de eldste og de yngste. en midterste alderskategorien plasserer seg som regel mellom disse. Kvinnerepresentasjonen er like stor i de tre kategoriene. e yngre utsendingene føler ikke i samme grad som de eldre en plikt til å påta seg tillitsverv og vektlegger ikke i samme grad at det er viktig å ivareta bøndenes næringsinteresser. Men de har i større grad lyst til å drive med organisasjonsarbeid gjennom Bondelaget og de mener at det er viktig å treffe yrkeskolleger. e yngre er mindre tilbøyelig til å si at de har god kjennskap til hva som skal skje på fylkesårsmøtet når de ankommer dette. e eldre representantene er i større grad helt enig i de påstandene som blir satt opp. e yngre er i større grad delvis enig i påstandene. Men slås prosentsummen for helt og delvis enig sammen for hver alderskategori, så er de eldre og yngre relativt samstemte. Et unntak er at de yngre utsendingene i mindre grad er enig i at debattene tar for seg for mange temaer og at debattene bør inneholde forutbestemte temaer. e eldre representantene er mye mer tilbøyelig til å si at årsmøtene er inspirerende, at de er lærerike og at de er med på å gi økt samhold i Bondelaget. e yngre og de eldre delegatene er relativt samstemte når det gjelder tidsbruken på de forskjellige aktivitetene på fylkesårsmøtet. et eneste som skiller seg ut er at de yngre utsendingene i større grad synes at det brukes for lang tid på foredragene.

18 Side 16 et ser ut til at de eldre medlemmene i større grad enn de yngre føler at det blir hørt når de tar opp saker til videre behandling i organisasjonen. e yngre er i større grad usikre og føler at de ikke har god nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette. Ved valg av arbeidsoppgaver i fylkesbondelaget føler de eldre i større grad enn de yngre at det er fylkesstyret som bestemmer. e yngre er i større grad usikre på og har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere hvem som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i sentralleddet. et er en gjennomgående trend at de eldre er mer positive til en reduksjon av antall representanter og en eventuell endring i sammensetning i de styrende organene. e yngre medlemmene er i større grad usikre på dette I hvilken egenskap de deltok på årsmøtet Utsendingene ble delt inn i tre gmpper utfra i hvilken egenskap de deltok på fylkesårsmøtet i Bondelaget. e tre kategoriene er: utsendinger fra lokale bondelag, utsendinger fra Norges Bygdeungdomslag(NBU)/Norges Bondekvinnelag(NBK) og Annet. Kvinneandelen og andelen unge utsendinger var desidert størst blant utsendingene fra NBU og NBK, noe som kanskje ikke er så overraskende. Gmppen av utsendinger fra Bondelaget er den største gmppen. e fleste gmppene hadde god kjennskap til hva som skulle skje på årsmøtet. Kjennskapen var størst blant utsendingene fra kategorien Annet og den er svakest blant utsendingene fra NBU og NBK. Utsendingen fra NBU/NBK skilte seg også ut ved at de i større grad enn de andre syntes at foredragene var det viktigste som skjedde på årsmøtet. Utsendingen fra NBU/NBK er ikke i samme grad som de to andre gmpperingene enig i at det er reelle påvirkningsmuligheter gjennom deltakelse på møtet, men de mener at det er gode muligheter for meningsutvekslinger. e er også i mindre grad enig i at debattene bør inneholde forutbestemte temaer, at fylkesårsmøtene inspirerer til videre arbeid i lokallaget og at årsmøtet er med på å å gi økt samhold i Bondelaget. Årsmøteutsendingene fra NBU/NBK synes i større grad enn de to andre gmpperingene at det bmkes for kort tid på årsmeldingene. e som er plassert i gmppen Annet mener at det bmkes for lang tid på denne meldingen i forhold til de to andre gmppene. Utsendingene fra Bondelaget er mer tilbøyelig enn de to andre gmppene til å si at det bmkes for kort tid på debattene. enne samme gmppen mener i mindre grad enn de andre at det bmkes for lang tid på valgene. Utsendingene fra NBU/NBK og kategorien Annet antyder i mindre grad at det bmkes passe tid på aktiviten annet.

19 Side 17 Når det gjelder i hvilken grad utsendingene blir hørt på de forskjellige nivåene i organisasjonen, skiller representantene fra NBU/NBK seg ut ved at de føler at de ikke har god nok kjennskap til å vurdere dette og at de er usikre. ette går da på bekostning av å bli hørt i stor og liten grad sin "poengscore". e to andre gruppene er relativt samstemte. Representantene fra NBU/NBK føler at de ikke har god nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere hvem som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i organisasjonen. Andelen som sier de mangler kjennskap øker også når de skal tas stilling til hvem som bestemmer på sentralt nivå. Usikkerheten til dette blant utsendinger fra NBU/NBK er relativt høy på fylkesnivå, men den er mindre når de skal ta stilling til dette på sentralt nivå. Kategorien Annet føler i større grad enn de to andre gruppene at det er fylkesstyret og Bondelaget sentralt som bestemmer valg av arbeidsoppgaver i fylkesbondelaget. På sentralt nivå føler kategorien Annet i større grad at det er styret i Bondelaget og administrasjonen i Oslo som bestemmer valg av arbeidsoppgaver. Utsendinger fra bondelagene føler i større grad enn de andre at det er fylkesbondelagene som tar avgjørelsene. Utsendinger som er i kategorien Annet ønsker i langt større grad enn de andre gruppene en reduksjon av antall representanter i de tre nevnte organene. Utsendingene fra NBU/NBK ønsker i minst grad en reduksjon av antall representanter. en gruppen utgjør også den største delen av gruppen som er usikre. Utsendingene fra bondelagene skiller seg ikke ut i noen spesiell retning på dette spørsmålet. e som er i kategorien Annet vil også i størst grad endre sammensetningen av medlemmene i styret.

20 Side 18 4 Konklusjon Utsendingenes holdninger til fylkesårsmøtene er positive. et ser ut til at denne møteformen er vellykket. A ta vare på bøndenes næringsinteresser framstår som den v iktigste grunnen til at de tillitsvalgte tar på seg verv i Bondelaget. Et stort flertall av utsendingene føler at de har god kjennskap til hva som skal skje på fylkesårsmøtene. e viktigste begivenhetene på fylkesårsmøtet er i følge utsendingene å høre på foredragene, få fram lokallagets synspunkter og velge inn de riktige folkene inn i de styrende organene. Vel 4/5 av utsendingene mener at debattene er framtidsrettet, at det er reelle påvirkningsmuligheter gjennom deltagelse på møtet og gode muligheter for spontane meningsutvekslinger. Nesten like mange mener at fylkesårsmøtene er inspirerende, at de er lærerike og at de er med på å gi økt samhold. e fleste mener at det blir brukt passe tid på foredragene, årsmelding og regnskapet. et kan se ut til at det er et ønske om å bruke mer tid på debattene og de sosiale aktivitetene. Graden av å bli hørt på de to nivåene, fylke og sentralt, er relativt konstant. Kjennskapen til hvordan en sak blir behandlet/hørt er mindre jo lengere opp i organisasjonshiearkiet den kommer. Flertallet av utsendingene mener at det er fylkesstyret som bestemmer valg av arbeidsoppgaver på fylkesnivå. en største gruppen av utsendinger mener at de ikke har god nok kjennskap til å vurdere hvem som bestemmer på sentralt nivå. et er imidlertid en nesten like stor gruppe som mener at det er styret i Norges Bondelag som bestemmer valg av arbeidsoppgaver. et er svært få som ønsker en økning av antall representanter til årsmøtet, representantskapet og styret i Norges Bondelag. Flertallet av utsendingene ønsker en reduksjon av antall representanter innenfor alle de tre nevnte organene. Flertallet er også positiv til en endring av sammensetningen av styret i Bondelaget.

21 VELEGG

22 Bakgrunnsopplysninger Fylke:.... Varigheten på fylkesårsmøtet i antall dager:"""""""""""""""""" 1 I hvilken egenskap deltar du på fylkesårsmøtet i Bondelaget? A Valgt av mitt lokale bondelag B Årsmøte utsending fra NBU/NBK (gå til spørsmål 3) C Annet 2 Hva er den viktigste årsaken til at du har tatt på deg tillitsverv i No1 ges Bondelag? Sett ett loyss. A Jeg har lyst til å drive med organisasjonsarbeid gjem10m Bondelaget B Jeg føler det som en plikt C A1angel på kandidater til tillitsvervene Viktig åta vare på bandenes næringsinteresser E Vil påvirke Bondelaget mer i retning av min oppfatning F Viktig for å treffe yrkeskollegaer G Annet (fyll inn): " "."...""... H Har for tiden ikke tillitsverv 3 Er du mann eller kvinne? 1 2 Mmm Kvinne 4 Hva er din alder? (fyll hm) år Forventninger til fylkesårsmøtet 5 Jeg føler at jeg hadde god kjennskap til hva som skulle skje l>å fylkesårsmøtet før jeg ankom møtet. Helt enig elvis enig Hverken elvis uenig Helt uenig Usikker enig/uenig

23 6 Hva er viktigst for deg 1>å årsmøtet? Sett ett k1:yss. A B C E F Velge inn de riktige folkene i styrende organer Høre på foredragene Årsmelding og regnskap Pleie kontakten med yrkeskollegaer Få fram lokallagets synspm1kter Gjennomføre mitt pliktoppmøte o ebattene på fylkesårsmøtet 7 Ta stilling til disse påstandene. Sett ett kryssfor hver påstand (A-E). Påstand Helt enig elvis Hverken enig enig/uenig A ebattene er framtidsrettet B et er reelle påvirknings muligheter gjennom deltagelse på møtet c et er gode muligheter for meningsutvekslinger ebattene tar for segfor E mange temaer ebattene bør inneholde forutbestemte temaer elvis Helt Usikker uenig uenig Utbyttet av fylkesårsmøtet 8 Ta stilling til 1>åstandene Sett ett!ayssfor hver påstand (A-C). Påstand Helt elvis Hverken enig enig enig eller uenig A Fylkesårsmøtet inspirerer meg i stor grad til videre arbeid for lokallaget og Bondelaget B Jeg lærer mye om Bondelaget på fylkesårsmøtet. c Fylkesårsmøtet er med på å gi økt samhold i Bondelaget elvis Helt Usikker uenig uenig 4 5 6

24 9 Ta stilling til hvorvidt følgende 01>pgaver ved årsmøtet tar 1>asse tid, for lang tid eller for ko1i tid. Sett ett la:yssfor hvert område (A-H). Passe tid For kort tid For lang tid Usikker I A Foredragene B Årsmelding c Regnskap Sosiale tilstelninger E ebattene F Valgene G Annet Innflytelse og styring i Bondelaget 1 O I hvilken grad føler du at ditt lokallag blir hmi i fylkeslaget når det tar opp en sak til videre behandling i Bondelaget? Sett ett kryss. I stor grad I I noen grad 2 I liten grad 3 Blir ikke hørt 4 Har aldri tatt opp noen sak 5 Har ikke nok kjennskap til hvordan mitt lokallag når igje1mom med sine saker 6 Usikker 7 11 I hvilken grad føler du at saker som blir tatt opp av ditt lokal- og fylkeslag blir hø1i 11å sentralt hold i Bondelaget? Sett ett kryss. I stor grad 1 I noen grad 2 I liten grad 3 Blir ikke hørt 4 Har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette spørsmålet 5 Usikker 6

25 12 Hvem føler du i størst grad bestemmer valg av arbeidsoj>11gaver i dittfvlkesbondelag? Sett ett kryss. Enkeltmedlemmer Lokallagene 2 Fylkesstyret 3 Årsmøtet i fylkeslaget 4 Administrasjonen i fylkesbondelaget 5 Bondelaget sentralt 6 Andre 7 Har ikke nok lqennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette spørsmålet 8 Usikker 9 13 Hvem føler du i størst grad bestemmer valg av arbeidsop11gaver i sentralleddet i Bondelaget? Sett ett kryss. Enkeltmedlemmer 1 Lokallagene 2 Fylkesbondelagene 3 Årsmøtet i Bondelaget 4 Bondelagets Representantskap 5 Styret i Norges Bondelag 6 Styrets Arbeidsutvalg 7 Administrasjonen i Oslo 8 Andre 9 Har ikke nok kjennskap til Bondelaget til å kunne vurdere dette spørsmålet 10 Usikker Årsmotet i Norges Bondelag består i dag av omlag 230 representanter, der omlag 140 er utsendinger fra lokallagene. Bør Bondelaget gjennom sin pågående organisasjons1ffosess vurdere å endre antall representanter? Sett ett layss. Ja, tiljlere re11resentanter 1 Ja, tilfærre representanter 2 Nei 3

26 15 Representantskapet i Norges Bondelag består i dag av 59 representanter. Bør Bondelaget gjennom sin pågående organisasjonsprosess vurdere å endre antall representanter? Sett ett layss. Ja, tiljlere representanter 1 Ja, til færre representanter 2 Nei 3 Usild<er 4 16 Styret i Norges Bondelag består i dag av 15 medlemmer. Bør Bondelaget gjennom sin pågående organisasjons1>rosess vurdere å endre antall styremedlemmer? Sett ett kryss. Ja, tiljlere medlemmer 1 Ja, til færre medlemmer 2 Nei 3 Usild<er 4 17 Av de 15 medlemmene i Norges Bondelags styre, representerer fem av medlemmene landbrukssamvirkets organisasjoner, mens Norges Bondekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag har en representant hver. Bør Bondelaget gjennom sin pågående organisasjonsprosess vurdere å endre sammensetningen av styret? Sett ett kryss. Ja 1 Nei 2 Usild<er 3

27 Landbrukets Utrednings](ontor Schweigaardsgt. 34c, postboks 9347 Grønland, 0135 Oslo. Tlf administrativt underlagt Landbrukssamvirkets Felleskontor - er et samarbeidsorgan for: Norges Bondelag Norske Melkeprodusenters Landsforbund Norsk Kjøttsamvirke Norske Eggsentraler AL Gartnerhallen Norske Felleskjøp Norske Potetindustrier Honningcentralen AL Norsk Rødt Fe Norsk Svineav Islag Landteknikk Gjensidige Forsikring Fokus Bank Landkreditt ISSN