Arbeid med læreplanforståelse

Transkript

1 Arbeid med læreplanforståelse Svein-Erik Andreassen fra Tjeldøya, Tjeldsund, nord i Nordland Trøndelagskonferansen 18. oktober 2018

2 Arbeid med læreplanforståelse er ikke det samme som - arbeid med å lage en læreplan (U.dir.) - arbeid med å ta i bruk en læreplan (skolene)

3 Blikk som lærer og ikke lærer Det døde blikk Jeg er overbevist om at jeg skjønner, men jeg vet ikke at jeg ikke skjønner. Det ukyndige blikk Jeg har en mistanke om at jeg ikke skjønner, men jeg vet ikke hva det er jeg ikke skjønner. Det kyndige blikk Jeg skjønner. Fritt etter Jacob Meløe

4 Teoretiske begreper som analyseredskap Basil Bernstein - åpen innramming (gir eleven stor innflytelse) - lukket innramming (gir læreren stor innflytelse, og eleven liten innflytelse) Svein-Erik Andreassen 2014

5 Hva er et kompetansemål? Hva skiller kompetansemål fra andre typer læringsmål? Svein-Erik Andreassen 2014

6 Det finnes mange typer læringsmål. Dette kan sorteres på ulike måter. Modellen under må anses som en svært forenklet modell, med hensikt å illustrere at læringsmål kan ha mange ansikter Læringsmål-familen Kompetansemål Hovedmoment (L97) Ferdighetsmål Ekspressive mål (svært åpne mål) Kunnskapsmål Atferdsmål (se fotnote) Hva skiller kompetansemål fra andre typer læringsmål? Osv. Strevare (Sverige) Problemløsningsmål Instruksjonsmål Atferdsmål har ikke noe å gjøre med oppførsel det er mål som er formulert så lukket og instrumentelt formulert at det er mulig å observere hvorvidt eleven når målet. F. eks slik jf Engelsen (2000: 54-55): På et kart over USA uten stedsangivelser (forhold) skriver eleven ned (utførelse) navnene på 40 av de amerikanske statene (krav godkjent feilnivå) i løpet av 15 minutter (krav tid). Svein-Erik Andreassen 2014

7 Rekruttskolen: Å demontere et maskingevær på under 30 sekunder for å få karakter 6, under 60 sekunder for karakter 3. Over 60 sekunder = karakter 0.

8 Vi mangler tilstrekkelig språk og rammeverk for kommunikasjon om læreplanutvikling (Dale 2009) jeg tror vi ofte prater forbi hverandre uten at verken den ene eller den andre vet om det. Vi går fra personalrommet til klasserommet og tror vi har pratet om det samme

9 ferdighet + kunnskap = kompetanse Dette forutsetter et komplementært forhold mellom ferdighet og kompetanse. Hva betyr det? (Bloom, 1956, s. 38) Innhold og kunnskap synonymt? Svein-Erik Andreassen 2014

10 Jeg tenker: Lærere underviser i og vurderer ofte kunnskap, Ikke kompetanse Et paradoks når læreplanen har kompetansemål, ikke kunnskapsmål Hva tenker du? Svein-Erik Andreassen 2014

11 Tre typer ferdighet (Bloom 1956; Kratwohl 2001): - kognitive ferdigheter f.eks. gjengi, beskrive, tolke, analysere, drøfte, vurdere - psykomotoriske ferdigheter f.eks. lukte, smake, strikke, sykle - affektive ferdigheter f.eks. vise respekt for, vise omsorg for, ta ansvar for Ferdigheten behøves knyttes til kunnskap for å sammen utgjøre kompetanse. Svein-Erik Andreassen 2014

12 Ved gjennomlesning av alle kompetansemålene i LK06 får en inntrykk av at de aller fleste dreier seg om kognitive ferdigheter (gjengi, beskrive, analysere, drøfte etc.). KRLE etter 4. trinn: - fortelle om filosofen Sokrates - Samfunnsfag etter 10. trinn: - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Matematikk etter 2P: - berekne og drøfte sentralmål og spreiingsmål Norsk etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: - beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger Svein-Erik Andreassen 2014

13 Noen dreier seg om psykomotoriske ferdigheter og noen få dreier seg om affektive ferdigheter naturfag etter 2. trinn: - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet musikk etter 2. trinn: - bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Svein-Erik Andreassen 2014

14 Noen dreier seg om psykomotoriske ferdigheter og noen få dreier seg om affektive ferdigheter naturfag etter 2. trinn: - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet musikk etter 2. trinn: - bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Norsk etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: - lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner - lytte til (kognitivt/affektivt) andres argumentasjon - vise åpenhet til (affektivt) andres argumentasjon - bruke (kognitivt) saklige argumenter i diskusjoner Svein-Erik Andreassen 2014

15 Kombinasjoner av kognitive og psykomotoriske ferdigheter? Kompetansemål mat og helse etter 10. trinn: Eleven skal kunne - lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Kompetansemål kunst og håndverk etter 10. trinn: Eleven skal kunne - bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer

16 Noen kompetansemål kombinerer ulike typer ferdigheter som matematikk etter 4. trinn : - teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, Kunnskap Psykomotorisk ferdighet Kognitiv ferdighet Svein-Erik Andreassen 2014

17 En skal lete enda mer nøye for å finne kompetansemål som dreier seg om affektive ferdigheter fra faget RLE etter 10. trinn: - vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Det står ikke: - drøfte menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Svein-Erik Andreassen 2014

18 I definisjonen av ferdigheter skilles det i meld. St. 28 mellom fire typer ferdigheter, nemlig - Kognitive ferdigheter - Praktiske ferdigheter - Kreative ferdigheter - Kommunikative ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 28). Hva skal disse kategoriene brukes til? Hva skal de bidra til å sortere? Hva skal de bidra til å forstå? Forvirrer de mer enn de forklarer?

19 Grunnleggende ferdigheter? Hva er det?

20 Kompetansemål med ferdigheter, men uten grunnleggende ferdigheter naturfag etter 2. trinn: - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Kunst og håndverk etter 2. trinn: - lage enkle gjenstander i leire Mat & helse etter 10. trinn - skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar Svein-Erik Andreassen 2014

21 Eksempel på didaktiske irrasjonalitet Del av et kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: - forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Case: en lesesvak elev som er god til å gjenfortelle etter lytting og filmvisning. Hvilken arbeidsmåte fører fram til målet? Jo, se på film og forklare etterpå og lytte og forklare etterpå Så sier læreren: Jo, men eleven behøver å bli flinkere å lese derfor setter jeg han til å lese Eksempel av student Marianne F. Didriksen, 2015, UIT Norges arktiske universitet

22 Aktivitet: Se film om eller lytte til forklaring om fotosyntesen Didaktisk rasjonalt for denne eleven Eleven tror dette er målet: kunne forklare fotosyntesen Didaktisk irrasjonalt for denne eleven Aktivitet: Lese om fotosyntesen Didaktisk rasjonalt for denne eleven Læreren mener dette er målet: kunne lese... men har ikke kommunisert det

23 Nivådifferensiering Mengdedifferensiering Tempodifferensiering Arbeidsmåte-differensiering (i dette eksemplet)

24 Eksempel på didaktiske irrasjonalitet Del av et kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: - forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Arbeidsmåte: gruppearbeid Den "private" læreplan - skal kunne lese deg fram til forklaring om fotosyntesen - skal kunne samarbeide i gruppearbeid - skal kunne samarbeide med folk som man samarbeider dårlig med Generell del, det samarbeidende menneske. Elevmedvirkning i Læringsplakaten. Er samarbeid gruppearbeid?

25 To målformuleringer fra L97 og LK06 Samfunnsfag 9. trinn fra L97. I opplæringa skal elevene - arbeide med krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem Samfunnsfag etter 10. trinn fra LK06. Eleven skal kunne - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Svein-Erik Andreassen 2014

26 To målformuleringer fra L97 og K06 med motsatte fortegn i faget samfunnsfag Målbetegnelse Ferdighet Innramming Kunnskap Innramming L97 Hovedmoment fra 9. trinn i opplæringa skal elevene arbeide med åpen krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem lukket LK06 Kompetansemål etter 10. trinn eleven skal kunne drøfte lukket årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet åpen Svein-Erik Andreassen 2014

27 To målformuleringer fra L97 og K06 med motsatte fortegn i faget samfunnsfag Målbetegnelse Ferdighet Innramming Åpen del i kunnskap Lukket del i kunnskap L97 Hovedmoment fra 9. trinn i opplæringa skal elevene arbeide med åpen krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem LK06 Kompetansemål etter 10. trinn eleven skal kunne drøfte lukket årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og tallet (internasjonale konflikter som f. eks?) Svein-Erik Andreassen 2014

28 SAMFUNNSFAG: 2.verdenskrig (lokal læreplan uke 7-13, 2008, 9. trinn) LK-06: - presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier - lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene HVA DERE SKAL LÆRE: a) Skal kunne forklare begrepene: nazisme, fascisme, holocaust, Den brente jords taktikk, partisanene, propaganda b) Skal kunne noe om årsakene til 2.verdenskrig. c) Skal kunne beskrive krigens utvikling og konsekvensene av denne. d) Skal ha kunnskap om jødeforfølgelsene og livet i konsentrasjonsleirene. e) Skal kjenne til Norges rolle i krigen og si noe om hverdagslivet i Norge under okkupasjonen. f) Skal vite hva nordmenn gjorde for å bekjempe tyskerne motstandskampen. g) Skal kjenne til brenninga av Finnmark og senkinga av Tirpitz h) Skal ha kjennskap til forholdene rundt Krøkebærsletta Fangeleir og hvorfor vi markerer 8. mai på Tromstun Svein-Erik Andreassen 2014

29 SAMFUNNSFAG: 2.verdenskrig (lokal læreplan uke 7-13, 2008, 9. trinn) LK-06: - presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier - lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene HVA DERE SKAL LÆRE: a) Skal kunne forklare begrepene: nazisme, fascisme, holocaust, Den brente jords taktikk, partisanene, propaganda b) Skal kunne noe om årsakene til 2.verdenskrig c) Skal kunne beskrive krigens utvikling og konsekvensene av denne d) Skal ha kunnskap om jødeforfølgelsene og livet i konsentrasjonsleirene e) Skal kjenne til Norges rolle i krigen og si noe om hverdagslivet i Norge under okkupasjonen f) Skal vite hva nordmenn gjorde for å bekjempe tyskerne motstandskampen g) Skal kjenne til brenninga av Finnmark og senkinga av Tirpitz h) Skal ha kjennskap til forholdene rundt Krøkebærsletta Fangeleir og hvorfor vi markerer 8. mai på Tromstun Svein-Erik Andreassen 2014

30 Nasjonal L97 Ferdighet Kunnskap Nasjonal LK06 Lokal Tromstun Svein-Erik Andreassen 2014

31 Politikk; Ap vs. H Utdanningsministeren under R94 (vgs.) og L97, Gudmund Hernes (Ap), forklarte sin politikk bl.a. ut fra samfunnets mobilitet elever som flyttet måtte kunne forvente samme innhold i sin nye skole som i sin gamle. I forkant av LK06 uttrykte han bekymring for nedtoning av definert innhold. Han mente dette ville svekke det nasjonale fellesskapet og skolens rolle som identitetsbygger og tradisjonsbærer (Hernes 2005). Kunnskapsminister under LK06, Kristin Clement (H), begrunnet på sin side overgangen til et åpent innhold ved at det er lærerne som kjenner sine elever og skolens lokalsamfunn best. Derfor skal ikke det nasjonale nivå detaljstyre innholdet lærerne skal få mer tillit til å velge innhold (Utdanningsdirektoratet 2004, s. 25; Kunnskapsdepartementet 2008, s. 69). Blir likevel lokale læreplaner som Hernes ønsker det som L97-planer? Kan det resultere i at læreren anvender sin tildelte tillit i disfavør for sin elev? Svein-Erik Andreassen 2014

32 «Tydelig mål» Mange kan ha tolket det som at innholdet (kunnskapen) skulle tydeliggjøres. Dette er isåfall en gedigen misforståelse. Det er handlingen (ferdighetene) som skal tydeliggjøres. «Tydelige mål» er et begrep som i denne sammenheng skaper misforståelser. Jeg foreslår i stedet begrepet «forståelige mål».

33 Kunnskap som ikke er spesifisert hva er det? For å ha kompetanse må en ha kunnskap, men kompetanse er ikke bundet til en spesifikk kunnskap (Dale, Engelsen & Karseth 2011, s. 123). Dette sier noe om forskjellen på kunnskap og kompetanse. Svein-Erik Andreassen 2014

34 Læreplan med kompetansemål, men tar veiledninger i kjennetegn på måloppnåelse hensyn til den kompleksitet som en ambisjon om kompetansemål medfører?

35 Paradoks i kunnskapsdimensjonen

36 - Varme eller kalde kriger : Nasjonalt kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Noen mulige delmål - drøfte årsaker til og virkninger av 1. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av 2. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av krigen mot terror Case: Det viser seg at en elev har måloppnåelse tilsvarende karakter 2 til de lokale læringsmålene over. Imidlertid viser det seg, etter at eleven følges nærmere opp, at han/hun har måloppnåelse tilsvarende karakteren 5 innenfor innhold tilknyttet: - Den arabisk-israelske konflikt, Gulfkrigen og Irakkrigen Hvilken karakter skal da eleven ha? Svein-Erik Andreassen 2014

37 «Varme og kalde kriger» Nasjonale kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Noen mulige lokale delmål - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks. 1. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks 2. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks krigen mot terror Men læreren må jo undervise om noe? Svein-Erik Andreassen 2014

38 Lukket ferdighet Instruksjonsmål LK06 Åpen kunnskap Lukket kunnskap R94 L97 Ekspressive mål Åpen ferdighet

39 Lukket ferdighet LK06 Noen IOP Åpen kunnskap Lukket kunnskap Noen IOP Rammeplan barnehage Instruksjonsmål Rekruttskolen Folkehøgskole L97 Ekspressive mål Åpen ferdighet Svein-Erik Andreassen 2014

40 Studenter forsker på læreplan Bacheloroppgave av Janne Guttorm, Gunnlaug Bø og Tina Myreng Hva skjer om vi planlegger undervisningen med utgangspunkt i kompetansemålene, og ikke med utgangspunkt i læreboka? (Det betyr ikke at vi ikke skal bruke læreboka i undervisningen, det betyr at vi ikke skal bruke den i planleggingen)

41 Studenter forsker på læreplan Bacheloroppgave av Janne Guttorm, Gunnlaug Bø og Tina Myreng Utgangspunktet var følgende kompetansemål i faget norsk, etter 10. trinn: - eleven skal kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon I læreboka var det oppgitt et eksempel på tema; en debatt om hvorvidt Norge trenger å produsere mer energi. Vi ga stedet elevene to alternativer til tema, basert på lokalmiljø og hva vi antok ville engasjere elevene; 1) Felles ungdomsskole for Tromsø 2) En tenkt situasjon der man vurderte å innføre alkoholforbud i Norge. En av elevene spurte om han kunne velge å skrive en tekst om et annet tema - et motinnlegg til forslag om regelendringer i fotball, og ut fra dette temaet vise sin kompetanse i å "delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon". Dette svarte vi nei til. Studentenes refleksjon i ettertid: Vi burde ha tillatt eleven å skrive om et annet tema enn det vi hadde foreslått. Kompetansemålet fokuserer på å eleven skal kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Vi erfarte dermed at det ikke bare er tillit til lærebøker som overstyrer intensjoner i nasjonal læreplan, men også at lærere styrer temavalg på bekostning av elevers interesser og forslag.

42 Nivådifferensiering Mengdedifferensiering Tempodifferensiering Arbeidsmåte-differensiering (i fotosyntese-eksemplet) Innholds-differensiering (i dette eksemplet)

43 Vanlig i partilederdebatter: Det er for mye teori i skolen Min refleksjon: Det er ikke for mye teori i skolen men det er for mye kjedelig teori og for lite interessant teori Dette er ikke LK06 sin «skyld», men skolene selv Svein-Erik Andreassen 2014

44 Studentenes to funn 1. Kunnskapsorienterte oppgaver: Innhold i oppgavene kan hemme elevens vei mot kompetanse 2. Styrt av egen plan: Selv om en ikke er lærebokstyrt kan en være «lokale-oppgaver-styrt»

45 Forutsetninger for studentenes læring a) om at lærerens oppgavelyd kan hemme elevene i å vise relevant kompetanse for nasjonal læreplan, og b) om at selv om lærere ikke er lærebokstyrte kan de likevel være ubevisst styrt av lokalt utarbeidde oppgaver Erfaringer fra praksisperiode innsamling av empiri I følge studentene ville de ikke ha lært dette (skjønt dette) om bare fire av forutsetningene hadde vært innfridd. Læringen forutsette alle fem. Forelesning om læreplanforskning Ta vare på erfaringer/empiri Glasstaket: avstand fra praksis refleksjon i kantina Lese litteratur om læreplanteori

46 Kompetansemålets åpne kunnskapsdimensjon Elev A i dybde her Elev B i dybd e her

47 Paradoks i ferdighetsdimensjonen

48 Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn - lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk - lese kritisk og vurdere teksters troverdighet» Er det andre kompetansemålet mer verdt enn det første? Nei. Svein-Erik Andreassen 2014

49 Norsk Leke 1 Improvisere 1 Eksperimentere 1 1 Utrykke 1 Fortelle 1 1 Samtale 3 1 Lytte 1 1 Gi respons Vise forståelse 1 Trekke sammen 1 Lese Bruke Finne Arbeide med 1 Uttrykke Snakke 1 Gi uttrykk for 1 1 Samhandle 1 Forklare Ta i mot 1 Begrunne 1 Framføre 1 Trekke slutninger 1 Gjenkjenne Vurdere Sammenligne 1 1 Svein-Erik Andreassen 2014 Skrive Ordne 1 Beherske 1 Lage 1 1 Drøfte Beskrive 2 Forstå Variere 1 Opptre 1 Presentere 3 2 Formulere 1 Referere 1 Oppsummere 1 Strukturere 1 Mestre 1 Tolke 1 1 Sammenholde 1 Begrunne 1 Bearbeide 1 Delta i 1 Gjengi 1 Lede 1 Referere 1 Gjennomføre 1 Orientere 1 Vise 1 Gjøre rede for 3

50 Tabell: Verbbruk i kompetansemål fagene geografi og historie vg1 (telling 2009 tallene kan være annerledes etter revideringer av læreplanene) Verb Samfunnsfag Geografi definere 4 bruke digitale verktøy 4 forklare 4 5 diskutere 10 2 rekne ut 1 vurdere 3 1 drøfte 5 5 gjøre greie 14 6 grunngi 1 reflektere 2 trekke ut hovedlinjene 1 identifisere 1 argumentere 1 gi eksempler 3 4 presentere 2 1 beskrive 2 1 lese og bruke (digitale) kart 2 gjøre observasjoner 1 finne frem 1 gi oversikt 1 kjenne igjen Jutta Birnbickel & Svein-Erik Andreassen

51 Tabell: Verbbruk i kompetansemål fagene geografi og historie vg1 (telling 2009 tallene kan være annerledes etter revideringer av læreplanene) Verb Samfunnsfag Geografi definere 4 bruke digitale verktøy 4 forklare 4 5 diskutere 10 2 rekne ut 1 vurdere 3 1 drøfte 5 5 gjøre greie 14 6 grunngi 1 reflektere 2 trekke ut hovedlinjene 1 identifisere 1 argumentere 1 gi eksempler 3 4 presentere 2 1 beskrive 2 1 lese og bruke (digitale) kart 2 gjøre observasjoner 1 finne frem 1 gi oversikt 1 kjenne igjen Svein-Erik Andreassen

52 Oppdeling av kompetansemål

53 Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn Å dele opp kompetansemål - skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

54 Å dele opp kompetansemål Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn - skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene - skrive forklarende tekster med referanse til relevante kilder - skrive argumenterende tekster med referanse til relevante kilder - vurdere kvaliteten på egne tekster - vurdere kvaliteten på andres tekster - revidere egne tekster - revidere andres tekster

55 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

56 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

57 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy

58 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

59 - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster

60 - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster uten digitale verktøy Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

61

62 KUNN- SKAP FERDIG- HET rekne med potensar og tal på standardf orm med positive og negative eksponentar x potensar og tal på standardfo rm med positive og negative eksponentar i praktiske sammenh enger plass - verdisystem praktiske oppgåver med ekspone ntiell vekst sukses sive renteberekningar statistiske undersø kingar data kumulativ frekvens sentralmål og spreiingsmål sentralmål for eit gruppert datamateriale data i tabellar og diagram ulike data framstillingar og kva inntrykk dei kan gje målingar i praktiske forsøk enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data bruke x x x x gjere greie for gje praktiske døme på x x gjere x x planleggje x x vurdere x x x berekne x x finne drøfte x x gruppere gjennomføre representere formulere x x x x teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging matematikk i praktiske samanhengar matematikk i praktiske samanhenga, i samband med utgreiingar og avgjerder

63 KUNN- SKAP FERDIG- HET rekne med potensar og tal på standardf orm med positive og negative eksponentar x potensar og tal på standardfo rm med positive og negative eksponentar i praktiske sammenh enger plass - verdisystem praktiske oppgåver med ekspone ntiell vekst sukses sive renteberekningar statistiske undersø kingar data kumulativ frekvens sentralmål og spreiingsmål sentralmål for eit gruppert datamateriale data i tabellar og diagram ulike data framstillingar og kva inntrykk dei kan gje målingar i praktiske forsøk enkel matematisk modell på grunnlag av dei observerte data bruke x x x x gjere greie for gje praktiske døme på x x gjere x x planleggje x x vurdere x x x berekne x x teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging matematikk i praktiske samanhengar matematikk i praktiske samanhenga, i samband med utgreiingar og avgjerder finne drøfte x x gjennomføre gruppere representere formulere x x x x

64 Begreper til lokalt læreplanarbeid

65 Å lage «lokale læreplaner» Å utføre «lokalt læreplanarbeid» Jeg tolker det slik at det ikke er et direkte krav at skolene lager lokale læreplaner, men at styringsdokumentene impliserer at skolene på en eller annen måte må ha en strategi for hvordan kompetansemålene skal oversettes til elevene. Vi må dermed skille mellom begrepene lokale læreplaner og lokalt læreplanarbeid. Det første begrepet betyr et dokument, mens det andre begrepet betyr en kontinuerlig tolknings- og kommunikasjonsprosess av og om nasjonal læreplan. Jeg oppfatter ikke at det er pålagt å lage lokale læreplaner, men å utføre lokalt læreplanarbeid. Jeg oppfatter det videre at skoleeier er pålagt å ha en strategi for oppfølging, veiledning og vurdering av skolene i dette arbeidet Å lage lokale læreplaner bidrar ikke nødvendigvis til profesjonalisering av lærere i en lærende organisasjon, og heller ikke nødvendigvis til utvikling av didaktisk forståelse eller læreplanforståelse. Svein-Erik Andreassen 2014

66 Lokalt læreplanarbeid er ikke nødvendigvis å - lage lokale læreplaner Det kan like gjerne være å - tolke nasjonal læreplan, avdekke dilemmaer og paradokser, og begrunne og diskutere egne valg i fora med kollegaer, og diskutere hvordan en kommuniserer læringsmål til elever og foresatte Altså at lokalt læreplanarbeid endrer fokus fra produksjon av skjemaer til produksjon av innsikt. Dette innebærer lærerforskning. Studentene viste eksempler på hvordan de har forsket på læreplanarbeid i praksisperiodene, som del av bacheloroppgavene. Studentene presenterte både sine forskningsspørsmål, forskningsmetoder og funn. Kan lærere arbeide på slike måter altså forske på læreplanarbeid i stedet for å lage lokale læreplaner? Svein-Erik Andreassen 2014

67 Lokalt læreplanarbeid Planer: -når skjer hva -tverrfaglighet -etc. Læreres læring om elevenes læring Svein-Erik Andreassen 2014

68 Lokalt læreplanarbeid Planer: -når skjer hva -tverrfaglighet -etc. Læreres læring om elevenes læring Lage lokale læreplaner "Forskende aktivitet" - lage eksempler - skape mer innsikt Svein-Erik Andreassen 2014

69 Vurdering

70 Kriterier for måloppnåelse vs. kjennetegn på måloppnåelse (ordet kriterier passer ikke til LK06) (ordet kjennetegn passer til LK06) Jeg tenker slik: Kriterier Kjennetegn mer absolutt et mer «romslig» ord en betingelse, eller en regel, og ses opp mot et ideal. - f.eks. elementer i en besvarelse, eller teorier etc. som må være med er med kan assosieres med særtrekk som er egnet til å identifisere f.eks. en fremragende besvarelse - f.eks. elementer i en besvarelse etc. en fremragende besvarelse må inneholde alle kriterier. en fremragende besvarelse må ikke nødvendigvis inneholde alle kjennetegn eleven/studenten kan ha løst «saken» på en annen, like god måte Svein-Erik Andreassen 2014

71 En utfordring i utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse Forståelige mål og kjennetegn som samtidig ikke er bindende/låst på en slik måte at en elev viser/sitter inne med relevant kompetanse som hun ikke får uttelling for. Svein-Erik Andreassen 2014

72 Måling vs. vurdering Jeg tenker at måling av elevprestasjoner baseres på - eksakte verdier, f.eks. antall rette svar, lesehastighet eller - hvorvidt et kriterium i en tekst er innfridd eller ikke, og kan «hakes ut». Derimot baseres vurdering av elevprestasjoner som forutsetter skjønn, f.eks. - hvorvidt en drøfting er grundig eller overfladisk, eller - i hvilken grad en komposisjon av lydillustrasjoner er kreativ. Svein-Erik Andreassen 2014

73 Noen metaforer Lengdemåler i skihopp - måling AV Stildommer i skihopp - vurdering AV Trener i skihopp - vurdering FOR Svein-Erik Andreassen 2014

74 Bedre skole 3/2018

75

76 Et av kapitlene i boka: Lokale læreplaner kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? Andreassen (2014)