Forstår vi læreplanen?

Transkript

1 Forstår vi læreplanen? - Læreplanarbeid for tilpasset opplæring, og for læreres læring Svein-Erik Andreassen fra Tjeldøya, Tjeldsund, nord i Nordland

2

3 Mål for forelesning Læreren og skolelederen skal kunne - begrunne og kritisere egne valg av læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse

4 Mål for forelesning Læreren og skolelederen skal kunne HANDLING - begrunne og kritisere egne valg av INNHOLD læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse

5 Læreren og skolelederen skal kunne HANDLING begrunne og kritisere egne valg av INNHOLD læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse sette opp læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse To ulike læringsmål

6 Vi mangler tilstrekkelig språk og rammeverk for kommunikasjon om læreplanutvikling (Dale 2009) jeg tror vi ofte prater forbi hverandre uten at verken den ene eller den andre vet om det. Vi går fra personalrommet til klasserommet og tror vi har pratet om det samme

7 Teoretiske begreper som analyseredskap Basil Bernstein - åpen innramming (gir eleven stor innflytelse) - lukket innramming (gir læreren stor innflytelse, og eleven liten innflytelse)

8 Norsk skihistorie fra 1890-tallet Svensk skihistorie fra 1980-tallet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen på ski mot Nordpolen, 86*14*nord Gunde Svan med staven og Tomas Wassberg med teipen

9 Norsk skihistorie fra 1890-tallet Svensk skihistorie fra 1980-tallet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen N-39 på ski mot Nordpolen, 86*14*nord Dette hundreår, men ikke dette århundre Lukket innhold Lg Ng G M - S Gunde Svan med staven og Tomas Wassberg med teipen Åpent innhold M74 M85 Langrennspolitisk konflikt i FIS internasjonal konflikt?

10 Hva er et kompetansemål? Hva skiller kompetansemål fra andre typer læringsmål?

11 Det finnes mange typer læringsmål. Dette kan sorteres på ulike måter. Modellen under må anses som en svært forenklet modell, med hensikt å illustrere at læringsmål kan ha mange ansikter Læringsmål-familen Kompetansemål Hovedmoment (L97) Ferdighetsmål Ekspressive mål (svært åpne mål) Kunnskapsmål Atferdsmål (se fotnote) Hva skiller kompetansemål fra andre typer læringsmål? Osv. Strevare (Sverige) Problemløsningsmål Instruksjonsmål Atferdsmål har ikke noe å gjøre med oppførsel det er mål som er formulert så lukket og instrumentelt formulert at det er mulig å observere hvorvidt eleven når målet. F. eks slik jf Engelsen (2000: 54-55): På et kart over USA uten stedsangivelser (forhold) skriver eleven ned (utførelse) navnene på 40 av de amerikanske statene (krav godkjent feilnivå) i løpet av 15 minutter (krav tid).

12 ferdighet + kunnskap = kompetanse Dette forutsetter et komplementært forhold mellom ferdighet og kompetanse. Hva betyr det? Dersom en i oppkjøring til førerkort viser - gode resultater på teoriprøven (hovedsakelig kunnskap) - god beherskelse på glattkjøringsbanen (hovedsakelig ferdighet) betyr det at vedkommende har god kompetanse som sjåfør?

13 Jeg tenker: Lærere underviser i og vurderer ofte kunnskap, Ikke kompetanse Et paradoks når læreplanen har kompetansemål, ikke kunnskapsmål Hva tenker du?

14 Tre typer ferdighet (Bloom 1956; Kratwohl 2001): - kognitive ferdigheter f.eks. gjengi, beskrive, tolke, analysere, drøfte, vurdere - psykomotoriske ferdigheter f.eks. lukte, smake, strikke, sykle - affektive ferdigheter f.eks. vise respekt for, vise omsorg for, ta ansvar for Ferdigheten behøves knyttes til kunnskap for å sammen utgjøre kompetanse.

15 Ved gjennomlesning av alle kompetansemålene i LK06 får en inntrykk av at de aller fleste dreier seg om kognitive ferdigheter (gjengi, beskrive, analysere, drøfte etc.). KRLE etter 4. trinn: - fortelle om filosofen Sokrates - Samfunnsfag etter 10. trinn: - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Matematikk etter 10. trinn: - undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Engelsk etter 7. trinn: - lese og forstå ulike typer tekster av varierende omfang fra forskjellige kilder

16 Noen dreier seg om psykomotoriske ferdigheter som fra naturfag etter 2. trinn: - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Kunst og håndverk etter 2. trinn: - lage enkle gjenstander i leire musikk etter 2. trinn: - bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder kroppsøving etter 7. trinn: - utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn

17 Noen kompetansemål kombinerer ulike typer ferdigheter som matematikk etter 4. trinn : - teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, Kunnskap Psykomotorisk ferdighet Kognitiv ferdighet

18 En skal lete enda mer nøye for å finne kompetansemål som dreier seg om affektive ferdigheter fra faget KRLE etter 10. trinn: - vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder KRØ etter 10. trinn - praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode

19 En skal lete enda mer nøye for å finne kompetansemål som dreier seg om affektive ferdigheter fra faget RLE etter 10. trinn: - vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Det står ikke: - drøfte menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

20 En skal lete enda mer nøye for å finne kompetansemål som dreier seg om affektive ferdigheter fra faget RLE etter 10. trinn: - vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Noen kompetansemål kombinerer ulike typer ferdigheter som i faget RLE etter 4. trinn: - gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis. Kognitiv ferdighet Kunnskap Affektiv ferdighet

21 De grunnleggende ferdighetene innbakt i kompetansemålenes ferdighetsdimensjon Å kunne lese er integrert i faget matematikk er fra kompetansemål etter 10. trinn: - gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og analysere statistiske data og vise kildekritikk Å kunne regne er integrert i faget kunst og håndverk, er fra et kompetansemål etter 7. trinn: - bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger

22 Kompetansemål med ferdigheter, men uten grunnleggende ferdigheter naturfag etter 2. trinn: - bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet Kunst og håndverk etter 2. trinn: - lage enkle gjenstander i leire

23 Eksempel på didaktiske irrasjonalitet Del av et kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: - forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Case: en lesesvak elev som er god til å gjenfortelle etter lytting og filmvisning. Hvilken arbeidsmåte fører fram til målet? Eksempel av student Marianne F. Didriksen, 2015, UIT Norges arktiske universitet

24 Eksempel på didaktiske irrasjonalitet Del av et kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: - forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Case: en lesesvak elev som er god til å gjenfortelle etter lytting og filmvisning. Hvilken arbeidsmåte fører fram til målet? Jo, se på film og forklare etterpå og lytte og forklare etterpå Så sier læreren: Jo, men eleven behøver å bli flinkere å lese derfor setter jeg han til å lese Eksempel av student Marianne F. Didriksen, 2015, UIT Norges arktiske universitet

25 Aktivitet: Se film om eller lytte til forklaring om fotosyntesen Didaktisk rasjonalt for denne eleven Eleven tror dette er målet: kunne forklare fotosyntesen Didaktisk irrasjonalt for denne eleven Aktivitet: Lese om fotosyntesen Didaktisk rasjonalt for denne eleven Læreren mener dette er målet: kunne lese... men har ikke kommunisert det

26 Nivådifferensiering Mengdedifferensiering Tempodifferensiering Arbeidsmåte-differensiering (i dette eksemplet)

27 Eksempel på didaktiske irrasjonalitet Del av et kompetansemål etter 10. trinn i naturfag: - forklare hovedtrekkene i fotosyntesen Arbeidsmåte: gruppearbeid Den skjulte læreplan - skal kunne lese deg fram til forklaring om fotosyntesen - skal kunne samarbeide i gruppearbeid - skal kunne samarbeide med folk som man samarbeider dårlig med Generell del, det samarbeidende menneske. Elevmedvirkning i Læringsplakaten. Er samarbeid gruppearbeid?

28 To målformuleringer fra L97 og LK06 kroppsøving 4. klasse fra L97 Eleven skal - kunne kjenne att pustestans og prøve ut munn-til-munn-metoden kroppsøving etter 4. trinn fra LK06 Eleven skal kunne - utføre enkel førstehjelp

29 To målformuleringer fra L97 og LK06 med motsatte fortegn i faget kroppsøving Målbetegnelse Ferdighet innramming Kunnskap Innramming L97 Hovedmoment I opplæringa skal eleven kunne kjenne att prøve ut åpen pustestans munn-til-munn-metoden lukket K06 Kompetansemål eleven skal kunne utføre lukket enkel førstehjelp åpen

30 I revidert utgave av LK06 er følgende kompetansemålet etter 4. år tatt ut: - utføre enkel førstehjelp og flyttet til 7. trinn.

31 To målformuleringer fra L97 og LK06 Samfunnsfag 9. trinn fra L97. I opplæringa skal elevene - arbeide med krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem Samfunnsfag etter 10. trinn fra LK06. Eleven skal kunne - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet

32 To målformuleringer fra L97 og K06 med motsatte fortegn i faget samfunnsfag Målbetegnelse Ferdighet Innramming Kunnskap Innramming L97 Hovedmoment fra 9. trinn i opplæringa skal elevene arbeide med åpen krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem lukket LK06 Kompetansemål etter 10. trinn eleven skal kunne drøfte lukket årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet åpen

33 To målformuleringer fra L97 og K06 med motsatte fortegn i faget samfunnsfag Målbetegnelse Ferdighet Innramming Åpen del i kunnskap Lukket del i kunnskap L97 Hovedmoment fra 9. trinn i opplæringa skal elevene arbeide med åpen krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem LK06 Kompetansemål etter 10. trinn eleven skal kunne drøfte lukket årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og tallet (internasjonale konflikter som f. eks?)

34 SAMFUNNSFAG: 2.verdenskrig (lokal læreplan uke 7-13, 2008, 9. trinn) LK-06: - presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier - lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene HVA DERE SKAL LÆRE: a) Skal kunne forklare begrepene: nazisme, fascisme, holocaust, Den brente jords taktikk, partisanene, propaganda b) Skal kunne noe om årsakene til 2.verdenskrig. c) Skal kunne beskrive krigens utvikling og konsekvensene av denne. d) Skal ha kunnskap om jødeforfølgelsene og livet i konsentrasjonsleirene. e) Skal kjenne til Norges rolle i krigen og si noe om hverdagslivet i Norge under okkupasjonen. f) Skal vite hva nordmenn gjorde for å bekjempe tyskerne motstandskampen. g) Skal kjenne til brenninga av Finnmark og senkinga av Tirpitz h) Skal ha kjennskap til forholdene rundt Krøkebærsletta Fangeleir og hvorfor vi markerer 8. mai på Tromstun

35 SAMFUNNSFAG: 2.verdenskrig (lokal læreplan uke 7-13, 2008, 9. trinn) LK-06: - presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier - lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene HVA DERE SKAL LÆRE: a) Skal kunne forklare begrepene: nazisme, fascisme, holocaust, Den brente jords taktikk, partisanene, propaganda b) Skal kunne noe om årsakene til 2.verdenskrig c) Skal kunne beskrive krigens utvikling og konsekvensene av denne d) Skal ha kunnskap om jødeforfølgelsene og livet i konsentrasjonsleirene e) Skal kjenne til Norges rolle i krigen og si noe om hverdagslivet i Norge under okkupasjonen f) Skal vite hva nordmenn gjorde for å bekjempe tyskerne motstandskampen g) Skal kjenne til brenninga av Finnmark og senkinga av Tirpitz h) Skal ha kjennskap til forholdene rundt Krøkebærsletta Fangeleir og hvorfor vi markerer 8. mai på Tromstun

36 Nasjonal L97 Ferdighet Kunnskap Nasjonal LK06 Lokal Tromstun

37 Politikk; Ap vs. H Utdanningsministeren under R94 (vgs.) og L97, Gudmund Hernes (Ap), forklarte sin politikk bl.a. ut fra samfunnets mobilitet elever som flyttet måtte kunne forvente samme innhold i sin nye skole som i sin gamle. I forkant av LK06 uttrykte han bekymring for nedtoning av definert innhold. Han mente dette ville svekke det nasjonale fellesskapet og skolens rolle som identitetsbygger og tradisjonsbærer (Hernes 2005). Kunnskapsminister under LK06, Kristin Clement (H), begrunnet på sin side overgangen til et åpent innhold ved at det er lærerne som kjenner sine elever og skolens lokalsamfunn best. Derfor skal ikke det nasjonale nivå detaljstyre innholdet lærerne skal få mer tillit til å velge innhold (Utdanningsdirektoratet 2004, s. 25; Kunnskapsdepartementet 2008, s. 69). Blir likevel lokale læreplaner som Hernes ønsker det som L97-planer? Kan det resultere i at læreren anvender sin tildelte tillit i disfavør for sin elev?

38 «Tydelig mål» Mange kan ha tolket det som at innholdet (kunnskapen) skulle tydeliggjøres. Dette er isåfall en gedigen misforståelse. Det er handlingen (ferdighetene) som skal tydeliggjøres. «Tydelige mål» er et begrep som i denne sammenheng skaper misforståelser. Jeg foreslår i stedet begrepet «forståelige mål».

39 Kunnskap som ikke er spesifisert hva er det? For å ha kompetanse må en ha kunnskap, men kompetanse er ikke bundet til en spesifikk kunnskap (Dale, Engelsen & Karseth 2011, s. 123). Dette sier noe om forskjellen på kunnskap og kompetanse.

40 Paradoks i kunnskapsdimensjonen

41 - Varme eller kalde kriger : Nasjonalt kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Noen mulige delmål - drøfte årsaker til og virkninger av 1. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av 2. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av krigen mot terror Case: Det viser seg at en elev har måloppnåelse tilsvarende karakter 2 til de lokale læringsmålene over. Imidlertid viser det seg, etter at eleven følges nærmere opp, at han/hun har måloppnåelse tilsvarende karakteren 5 innenfor innhold tilknyttet: - Den arabisk-israelske konflikt, Gulfkrigen og Irakkrigen Hvilken karakter skal da eleven ha?

42 «Varme og kalde kriger» Nasjonale kompetansemål i samfunnsfag etter 10. trinn - drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på og 2000-tallet Noen mulige lokale delmål - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks. 1. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks 2. verdenskrig - drøfte årsaker til og virkninger av f.eks krigen mot terror Men læreren må jo undervise om noe?

43 En lærer på samme skole fortalte meg noen år senere følgende om undervisning i samme emnet: Hennes elever fikk i oppgave skriftlig å diskutere en valgfri internasjonal konflikt i dette eller forrige århundre. Læreren fortalte meg at en elev valgte å skrive om en oljekonflikt i Saudi-Arabia som hun som lærer ikke hadde hørt om. Læreren så likevel ingen betenkeligheter med dette i forhold til vurdering. Elevens kompetanse i å drøfte framkom til tross for at innholdet var ukjent for læreren, fortalte hun.

44 Lukket ferdighet Instruksjonsmål LK06 Åpen kunnskap Lukket kunnskap L97 Ekspressive mål Åpen ferdighet

45 Lukket ferdighet LK06 Noen IOP Instruksjonsmål Rekruttskolen Åpen kunnskap Lukket kunnskap Noen IOP Rammeplan barnehage L97 Ekspressive mål Åpen ferdighet

46 Nasjonale kompetansemål i engelsk etter 7. trinn Noen mulige lokale delmål med didaktisk møte - lese og forstå ulike typer tekster av varierende omfang fra forskjellige kilder - kunne fortelle om innholdet i reportasjer og artikler fra magasinene Shoot og Match - kunne fortelle om innholdet i biografien om Kevin Keegan - kunne fortelle om innholdet i romanen Who killed the headcoach? Eleven foreslår selv dette. Er det aksepterbart for engelsklæreren / teamet?

47 Studenter forsker på læreplan Bacheloroppgave av Janne Guttorm, Gunnlaug Bø og Tina Myreng Hva skjer om vi planlegger undervisningen med utgangspunkt i kompetansemålene, og ikke med utgangspunkt i læreboka? (Det betyr ikke at vi ikke skal bruke læreboka i undervisningen, det betyr at vi ikke skal bruke den i planleggingen)

48 Studenter forsker på læreplan Bacheloroppgave av Janne Guttorm, Gunnlaug Bø og Tina Myreng Utgangspunktet var følgende kompetansemål i faget norsk, etter 10. trinn: - eleven skal kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon I læreboka var det oppgitt et eksempel på tema; en debatt om hvorvidt Norge trenger å produsere mer energi. Vi ga stedet elevene to alternativer til tema, basert på lokalmiljø og hva vi antok ville engasjere elevene; 1) Felles ungdomsskole for Tromsø 2) En tenkt situasjon der man vurderte å innføre alkoholforbud i Norge. En av elevene spurte om han kunne velge å skrive en tekst om et annet tema - et motinnlegg til forslag om regelendringer i fotball, og ut fra dette temaet vise sin kompetanse i å "delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon". Dette svarte vi nei til. Studentenes refleksjon i ettertid: Vi burde ha tillatt eleven å skrive om et annet tema enn det vi hadde foreslått. Kompetansemålet fokuserer på å eleven skal kunne delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Vi erfarte dermed at det ikke bare er tillit til lærebøker som overstyrer intensjoner i nasjonal læreplan, men også at lærere styrer temavalg på bekostning av elevers interesser og forslag.

49 Nivådifferensiering Mengdedifferensiering Tempodifferensiering Arbeidsmåte-differensiering (i fotosyntese-eksemplet) Innholds-differensiering (i dette eksemplet)

50 Studentenes to funn 1. Kunnskapsorienterte oppgaver: Innhold i oppgavene kan hemme elevens vei mot kompetanse 2. Styrt av egen plan: Selv om en ikke er lærebokstyrt kan en være «lokale-oppgaver-styrt»

51 Studentenes to funn 1. Kunnskapsorienterte oppgaver: Innhold i oppgavene kan hemme elevens vei mot kompetanse 2. Styrt av egen plan: Selv om en ikke er lærebokstyrt kan en være «lokale-oppgaver-styrt» Læringen avhang både av a) Praksiserfaringer b) Innsamlet empiri (tilgjengeliggjøring av praksiserfaringene) c) Betraktninger fra avstand i ettertid (relaterer til teori, diskuterer med seg selv og/eller kollegaer/medstudenter/veileder foredler praksiserfaringene til hverdagsteori) Bare en eller to av disse tre faktorene ville ikke ha vært tilstrekkelig for å oppnå læring, ifølge studentene.

52 Vanlig i partilederdebatter: Det er for mye teori i skolen Min refleksjon: Det er ikke for mye teori i skolen men det er for mye kjedelig teori og for lite interessant teori Dette er ikke LK06 sin «skyld», men skolene selv

53 Det er ikke lengre relevant å vurdere en besvarelse innenfor eller utenfor oppgaven. Det relevante er om besvarelsene er innenfor eller utenfor kompetansemålet.

54 Paradoks i ferdighetsdimensjonen

55 Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn - lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk - lese kritisk og vurdere teksters troverdighet» Er det andre kompetansemålet mer verdt enn det første? Nei.

56 Norsk Leke 1 Improvisere 1 Eksperimentere 1 1 Utrykke 1 Fortelle 1 1 Samtale 3 1 Lytte 1 1 Gi respons Vise forståelse 1 Trekke sammen 1 Lese Bruke Finne Arbeide med 1 Uttrykke Snakke 1 Gi uttrykk for 1 1 Samhandle 1 Forklare Ta i mot 1 Begrunne 1 Framføre 1 Trekke slutninger 1 Gjenkjenne Vurdere Sammenligne 1 1 Skrive Ordne 1 Beherske 1 Lage 1 1 Drøfte Beskrive 2 Forstå Variere 1 Opptre 1 Presentere 3 2 Formulere 1 Referere 1 Oppsummere 1 Strukturere 1 Mestre 1 Tolke 1 1 Sammenholde 1 Begrunne 1 Bearbeide 1 Delta i 1 Gjengi 1 Lede 1 Referere 1 Gjennomføre 1 Orientere 1 Vise 1 Gjøre rede for 3

57 Tabell: Verbbruk i kompetansemål fagene geografi og historie vg1 (telling 2009 tallene kan være annerledes etter revideringer av læreplanene) Verb Samfunnsfag Geografi definere 4 bruke digitale verktøy 4 forklare 4 5 diskutere 10 2 rekne ut 1 vurdere 3 1 drøfte 5 5 gjøre greie 14 6 grunngi 1 reflektere 2 trekke ut hovedlinjene 1 identifisere 1 argumentere 1 gi eksempler 3 4 presentere 2 1 beskrive 2 1 lese og bruke (digitale) kart 2 gjøre observasjoner 1 finne frem 1 gi oversikt 1 kjenne igjen 1

58 Definisjon av verb i lokalt læreplanarbeid Bør skolen definere de ulike verbalene slik at elevene kjenner betydningen av dem? Er det forskjell mellom å drøfte og å diskutere? Er det forskjell mellom å analysere, å tolke og å reflektere over? osv. En mulig begynnelse: Analysere eleven sier noe om egenskapene til et fenomen Tolke eleven sier noe om en eller flere forståelser av et fenomen Drøfte eleven viser hvordan en sak kan ses på som fordel eller ulempe fra ulike perspektiver eller i ulike kontekster Gjøre rede for eleven lister opp ulike deler av et fenomen eller en gruppering av fenomener

59 Oppdeling av kompetansemål

60 Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn Å dele opp kompetansemål - skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene

61 Å dele opp kompetansemål Kompetansemål fra norsk etter 10. trinn - skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene - skrive forklarende tekster med referanse til relevante kilder - skrive argumenterende tekster med referanse til relevante kilder - vurdere kvaliteten på egne tekster - vurdere kvaliteten på andres tekster - revidere egne tekster - revidere andres tekster

62 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

63 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

64 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy

65 Kompetansemål i matematikk etter 10. trinn - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

66 - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster

67 - lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar Ferdighet Kunnskap åpen Kunnskap lukket Kunnskap mer lukket lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar uten digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar med digitale verktøy lage funksjonar som beskriv praktiske situasjonar uten digitale verktøy beskrive funksjonar som beskriv numeriske samanhengar beskrive funksjonar som beskriv praktiske situasjonar tolke funksjonar som beskriv numeriske samanhengar som tolke funksjonar som beskriv praktiske situasjonar omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tabellar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og formlar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane grafar og tekster uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og formlar uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane tabellar og tekster uten digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster med digitale verktøy omsette funksjoner mellom representasjonane formlar og tekster uten digitale verktøy Svein-Erik Andreassen og Bente Engdahl 2016

68 Begreper til lokalt læreplanarbeid

69 Å lage «lokale læreplaner» Å utføre «lokalt læreplanarbeid» Jeg tolker det slik at det ikke er et direkte krav at skolene lager lokale læreplaner, men at styringsdokumentene impliserer at skolene på en eller annen måte må ha en strategi for hvordan kompetansemålene skal oversettes til elevene. Vi må dermed skille mellom begrepene lokale læreplaner og lokalt læreplanarbeid. Det første begrepet betyr et dokument, mens det andre begrepet betyr en kontinuerlig tolknings- og kommunikasjonsprosess av og om nasjonal læreplan. Jeg oppfatter ikke at det er pålagt å lage lokale læreplaner, men å utføre lokalt læreplanarbeid. Jeg oppfatter det videre at skoleeier er pålagt å ha en strategi for oppfølging, veiledning og vurdering av skolene i dette arbeidet Å lage lokale læreplaner bidrar ikke nødvendigvis til profesjonalisering av lærere i en lærende organisasjon, og heller ikke nødvendigvis til utvikling av didaktisk forståelse eller læreplanforståelse.

70 Lokalt læreplanarbeid er ikke nødvendigvis å - lage lokale læreplaner Det kan like gjerne være å - tolke nasjonal læreplan, avdekke dilemmaer og paradokser, og begrunne og diskutere egne valg i fora med kollegaer, og diskutere hvordan en kommuniserer læringsmål til elever og foresatte Altså at lokalt læreplanarbeid endrer fokus fra produksjon av skjemaer til produksjon av innsikt. Dette innebærer lærerforskning. Studentene viste eksempler på hvordan de har forsket på læreplanarbeid i praksisperiodene, som del av bacheloroppgavene. Studentene presenterte både sine forskningsspørsmål, forskningsmetoder og funn. Kan lærere arbeide på slike måter altså forske på læreplanarbeid i stedet for å lage lokale læreplaner?

71 Lokalt læreplanarbeid Planer: -når skjer hva -tverrfaglighet -etc. Læreres læring om elevenes læring Lage lokale læreplaner "Forskende aktivitet" - lage eksempler - skape mer innsikt

72 Vurdering

73 Kriterier for måloppnåelse vs. kjennetegn på måloppnåelse (ordet kriterier passer ikke til LK06) (ordet kjennetegn passer til LK06) Jeg tenker slik: Kriterier Kjennetegn mer absolutt et mer «romslig» ord en betingelse, eller en regel, og ses opp mot et ideal. - f.eks. elementer i en besvarelse, eller teorier etc. som må være med er med kan assosieres med særtrekk som er egnet til å identifisere f.eks. en fremragende besvarelse - f.eks. elementer i en besvarelse etc. en fremragende besvarelse må inneholde alle kriterier. en fremragende besvarelse må ikke nødvendigvis inneholde alle kjennetegn eleven/studenten kan ha løst «saken» på en annen, like god måte

74 En utfordring i utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse Forståelige mål og kjennetegn som samtidig ikke er bindende/låst på en slik måte at en elev viser/sitter inne med relevant kompetanse som hun ikke får uttelling for.

75 Måling vs. vurdering Jeg tenker at måling av elevprestasjoner baseres på - eksakte verdier, f.eks. antall rette svar, lesehastighet eller - hvorvidt et kriterium i en tekst er innfridd eller ikke, og kan «hakes ut». Derimot baseres vurdering av elevprestasjoner som forutsetter skjønn, f.eks. - hvorvidt en drøfting er grundig eller overfladisk, eller - i hvilken grad en komposisjon av lydillustrasjoner er kreativ.

76 Noen metaforer Lengdemåler i skihopp - måling AV Stildommer i skihopp - vurdering AV Trener i skihopp - vurdering FOR

77 Et av kapitlene i boka: Lokale læreplaner kunnskapsmonopol eller kompetansemeny? Andreassen (2014)