Human Factors i bore- og brønnoperasjoner

Transkript

1 Human Factors i bore- og brønnoperasjoner Utfordringer, prosjekter og aktiviteter. Rapport utarbeidet av DNV i samarbeid med Petroleumstilsynet høsten 2005, basert på innspill fra næringen.

2 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 1 Human Factors i bore- og brønnoperasjoner Samarbeid mellom Petroleumstilsynet og Det Norske Veritas AS Petroleumstilsynet (Ptil) Postboks STAVANGER NORWAY DET NORSKE VERITAS AS P.O.Box Stavanger Tel: Fax: Registrert i Norge NO MVA Kontaktperson: Hilde Heber (Ptil) Jan Erik Åsland (DNV) Rapport nr.: Emnegruppe: Indekseringstermer Bore- og brønnoperasjoner, Human Factors, Menneske, Teknologi, Organisasjon Sammendrag: Rapporten omhandler utfordringer innenfor Human Factors ved bore- og brønnoperasjoner og gir eksempler på prosjekter i næringen innenfor dette området. Bore- og brønnoperasjoner består av kompliserte arbeidsoperasjoner som har et risikopotensial både med tanke på personulykker og storulykker. Tilbakemeldinger fra næringen og fra gjennomførte granskninger og tilsyn tyder på flere utfordringer innenfor følgende områder: Ledelsens rolle Bemanning og arbeidsbelastning Design - layout og utstyrsplassering Standardisering av utstyrsdimensjoner Menneske maskingrensesnitt Brukermedvirkning og Human Factors kompetanse Kompetanse og opplæring Prosedyrer og arbeidsrutiner Kommunikasjon Planlegging og samarbeid Utarbeidet av: Navn og stilling Stein Jernæs, Senior Consultant DNV Jan Erik Åsland, Consultant DNV Hilde Heber, Ptil Randi Morvik, Ptil Gunnar Leistad, Ptil Arne Mikal Enoksen, Ptil Aleksander Ellingsen, Ptil Signatur Verifisert av: Navn og stilling Nalini Suparamaniam, Consultant DNV Signatur Godkjent av: Navn og stilling Lars Atle Andersen, Principal Consultant Utstedelsesdato: 10. oktober 2005 Signatur Prosjekt nr:

3 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Introduksjon Bakgrunn Ptils tilnærming til Human Factors-begrepet Oppsummering Formål Metode Utfordringer Ledelsens rolle Planlegging, samarbeid og endringsledelse Bemanning/arbeidsbelastning Design/utstyr Layout lagring og plassmangel Menneske maskin - grensesnitt Brukermedvirkning Standardisering av utstyrsdimensjoner Kompetanse Prosedyrer og arbeidsrutiner Kommunikasjon Oppsummering og veien videre Referanser...17 Appendix I Relevante prosjekter og aktiviter i industrien....18

4 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Introduksjon 1.1 Bakgrunn I løpet av de siste årene har svikt i samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon blitt synliggjort som del av årsaksbildet ved alvorlige hendelser. Mange av hendelsene på sokkelen har skjedd i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Bore- og brønnoperasjoner har et risikopotensial både med tanke på personulykker og storulykker /01/. Petroleumstilsynet (Ptil) har vurdert selskapenes granskninger av samtlige alvorlige hendelser knyttet til boreoperasjoner meldt inn de siste syv årene. Årsaker som går igjen er knyttet til ledelse og organisasjon, svikt i utførelse og organiseringen av arbeidet, mangelfull kommunikasjon og prosedyrer/arbeidsinstrukser som ikke er kjent, forstått eller etterlevd /01/. For å få et bilde av utfordringene slik næringen ser, og en oversikt over hvilke aktiviteter som er planlagt og igangsatt med tanke på forbedring av Human Factors (HF) i boreoperasjoner, sendte Ptil ut et likelydende brev til operatører, redere, boreentreprenører og utstyrsleverandører /01/. I brevet ba Ptil om en tilbakemelding på følgende områder: Utfordringer knyttet til HF i boreoperasjoner sett fra selskapenes ståsted. Informasjon om relevante prosjekter og modifikasjoner. Eksempler på relevante kartlegginger og analyser knyttet til HF forhold ved boreoperasjoner gjennomført de siste årene. Ptil fikk totalt 25 tilbakemeldinger fordelt på følgende selskapstyper: 11 operatørselskaper 7 reder/boreselskap 4 serviceselskap 3 utstyrsleverandører 1.2 Ptils tilnærming til Human Factors-begrepet. Human Factors er kunnskap og metoder som kan brukes til å vurdere og forbedre samspillet mellom individ, teknologi og organisasjon. Målet er å skape en arbeidssituasjon som i størst mulig grad bidrar til å realisere effektiv og sikker drift, og som tar hensyn til menneskets muligheter, begrensninger og behov. Samspillet mellom menneske, teknologi, organisasjon og omgivelsene er en kritisk faktor i arbeidet med å nå målet om sikre og effektive bore- og brønnoperasjoner. For å oppnå dette er det viktig å vurdere forhold knyttet til: Personell; f eks kompetanse, forutsetninger, behov og begrensninger Teknologien; f eks design, funksjonalitet, brukervennlighet og i hvilken grad systemene samlet sett og enkeltvis støtter operatøren i arbeidet Organisasjonen; f eks struktur, støttefunksjoner, bemanning og ledelse

5 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 4 Figur 1-1 illustrerer HF tilnærmingen og hvordan de ulike disiplinene møtes i skjæringspunktet og overlapper hverandre. HF perspektivet betrakter de ulike elementene og disiplinene som en integrert helhet. Tradisjonell tilnærming Human Factors tilnærming Figur 1-1Human Factors perspektiv /3/

6 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Oppsummering Sikkerheten og arbeidsmiljøet i operasjoner knyttet til bore- og brønnoperasjoner har blitt bedret etter innføring av fjernoperert rørhåndteringsutstyr. Fra 2000 til 2004 har frekvensen av alvorlige personskader knyttet til bore- og brønnoperasjoner på produksjonsinnretninger hatt en markant nedgang. Også på flyttbare innretninger har alvorlige personskader innenfor boreog brønnoperasjoner hatt en reduksjon i frekvensen, men denne kategorien ligger fortsatt høyest med hensyn til alvorlige personskader i 2004 /04/. Totalt antall brønner er i perioden redusert, mens omfang av boring fra faste innretninger har økt i samme periode. Økningen skyldes nye felt og vedlikehold av eksisterende felt /04/. Bore- og brønnoperasjoner består av kompliserte arbeidsoperasjoner som har et risikopotensial både med tanke på personulykker og storulykker. Dataene for 2004 viser at antall brønnhendelser er noe redusert for produksjonsboring, men at risikoen i hendelsene har økt. Utviklingen i de siste årene tyder på at bore- og brønnoperasjoner i drenerte, modne reservoar blir stadig mer krevende, samtidig som et økende antall operasjoner på modne felt gjenbruker eksisterende topphullsseksjoner. Brønnhendelser er blant de fem hendelsestypene 1 som i 2004 har gitt de klart største bidragene til totalindikatoren for tap av liv ved storulykker /04/. For å redusere risikopotensialet i denne type aktiviteter er det nødvendig å betrakte helheten i alle forholdene som kan påvirke risikonivået. Det er ikke tilstrekkelig kun å fokusere på forbedring av tekniske løsninger som utvikling av nye bore- og brønnteknologi, dersom man ikke også tar hensyn til menneskelige og organisatoriske forhold. Utfordringen er å få samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon til å fungere på en best mulig måte. Følgende tenkte eksempel vil kunne belyse noe av sammenhengene og viktigheten av å betrakte boreområdet som ett system, fremfor å se på det som ett området bestående av flere systemer: I forbindelse med oppgradering installeres nytt rørhåndteringsutstyr. Installasjonen som reduserer graden av manuell rørhåndtering, medfører at sikten fra borekabin, som i utgangspunktet ikke var særlig god, blir ytterligere redusert. Det blir også dårligere plassforhold. Som kompenserende tiltak blir det installert et par kamera på boredekket og tilhørende monitor i borekabin. Borer har nå fått flere informasjonskanaler å forholde seg til, noe som kan medfører en høyere mental arbeidsbelastning. Dersom arbeidsbelastningen for borer i utgangspunktet var høy, kan tilleggsbelastning være med på å øke faren for feilhandlinger. Det vil være behov for opplæring både for boredekksarbeiderne og borer knyttet til bruken av det nye utstyret. Risikoforholdene vil endres og klargjøring av nye roller må sikres, nye prosedyrer og arbeidsbeskrivelser må opprettes. Kapittelet 5 presenterer de viktigste utfordringene knyttet til HF i bore- og brønnoperasjoner, slik de kommer frem i tilbakemeldingene fra næringen, samt i Ptils erfaringer fra gjennomførte granskninger og tilsyn. Utfordringene er ikke overraskende, men indikerer at det er flere viktige områder som i fremtiden krever fokus og innsats fra både operatører, boreentreprenørene og serviceselskaper: 1 Hydrokarbonlekkasjer, brønnhendelser, skip på kollisjonskurs, skader på bærende konstruksjoner og lekkasjer fra undervannsinnretninger bidro samlet med i overkant av 80 % av den totale storulykkesrisikoen i 2004 /06/.

7 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 6 Boreledelsen (boreleder og boresjef) oppleves generelt som lite synlige og delaktige i det operasjonelle arbeidet. Aktiv deltakelse fra arbeidsledelsen er en forutsetning for utvikling og vedlikehold av kompetanse både hos utførende personell og ledelsen. Kompetanse er en forutsetning for å ha en klar forståelse for hvilken risiko som er forbundet med de ulike arbeidsoperasjonene. Opplæring og riktig kompetanse vil i fremtiden bli viktigere med økende teknologiske utvikling og stadig høyere grad av automatisering. Med økt automatisering, øker kompleksiteten i systemet og behovet for annen type kompetanse og opplæring vil bli nødvendig. Siden de enkelte bore- og brønnservice operasjonene i utgangspunktet er automatiserte vil situasjoner hvor manuell håndtering er påkrevd ofte være uvante og til dels ukjente for personellet. Bore- og brønnpersonell må ha kunnskap og trening som gjør dem i stand til å forstå de automatiserte operasjonene og respondere med manuell inngripen dersom det er påkrevd. Svingninger i aktivitetsnivået på norsk sokkel medfører også en utfordring for kompetanseoppbygging hos bore- og brønnserviceselskapene. I lavaktivitetsperioder reduseres ofte bemanningen hos selskapene. Ulempen med dette er at mange selskap ikke er forberedt når aktiviteten tar seg opp igjen og personell som kan være uten tilstrekkelig trening og erfaring blir hyret inn. Samarbeid i planlegging og utførelse av operasjoner mellom operatør, bore- og serviceselskap er en forutsetning for vellykkede bore- og brønnoperasjoner. En hovedutfordring på dette området er samarbeid på tvers av de ulike installasjonene slik at det legges til rette for enhetlige prosedyrer og arbeidsbeskrivelser, samt enhetlige standarder på rør og utstyr. Personell som opererer på flere ulike installasjoner for kortere perioder opplever at tiden til planlegging ofte blir knapp. Liten tid til planlegging går videre utover muligheten til å sette seg inn i installasjons- og brønnspesifikke forhold. Et annet viktig forhold er planlegging for håndtering av uforutsette hendelser. Dersom noe uforutsett skulle inntreffe vil organisasjoner som har planlagt for mulige endring underveis i de aller fleste tilfeller være bedre rustet til å håndtere dette på en sikker og effektiv måte enn organisasjoner som baserer endring på adhoc løsninger. Å ha en plan for uforutsette hendelser vil kunne gi både arbeidsledelse og utførende personell en trygghet og forvissing om at uforutsette hendelser vil kunne bli håndtert på en god og sikker måte. Tidlig involvering av utførende personell og spesialkompetansen til bore- og serviceselskapene vil kunne sikre at det blir tatt høyde for operasjonelle utfordringer i planleggingsfasen. Mangel på eller utilstrekkelig kommunikasjon har ofte vist seg å være en faktor ved uønskede hendelser i bore- og brønnoperasjoner. Særlig mangelfull radiobruk, kulturelle forskjeller og språkbarrierer anses som viktige utfordringer på dette området. Kommunikasjon mellom land og hav når planleggingen i større grad legges til land vil i fremtiden bli viktig å ivareta på en best mulig måte. Med bakgrunn i eksempelet nevnt tidligere i kapittelet er plassmangel, mindre arbeidsrom, redusert oversikt, vanskelig tilgang til utstyr, økt bruk av kamera og økende belastning på andre lagringsområder helt klart utfordringer både for eldre og nyere boreinnretninger. Det er i design ikke tatt høyde for en utvikling som kan medføre mer utstyr på boredekk og i tilstøtende områder. Eksempelet viser at det er viktig å fokusere på helheten ved modifikasjonsarbeid og installasjon av nytt utstyr. Et viktig element i dette arbeidet er involvering av sluttbrukere med operasjonell erfaring

8 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 7 og personell med HF kompetanse, slik at praktiske utfordringer blir behandlet på en systematisk og helhetlig måte. Det er viktig å sikre at alt utstyr blir betraktet som et system og ikke som enkelt utstyr som i liten grad innvirker på andre forhold. 3.0 Formål Formålet med arbeidet dokumentert i denne rapporten er å kategorisere, behandle og oppsummere tilbakemeldingene fra næringen angående utfordringer knyttet til HF i bore- og brønnoperasjoner, samt inkludere Ptils erfaringer fra gjennomførte granskninger og tilsyn rettet mot bore- og brønnoperasjoner. Rapporten har også som formål å gi en oversikt over prosjekter fra næringen som er knyttet til temaet. Prosjektene som presenteres er nylig avsluttet, pågående eller planlagt i nærmeste fremtid. Forhold relatert til e-drift (integrerte operasjoner) er ikke behandlet i denne rapporten. Utviklingen innenfor integrerte løsninger vil være vesentlig i arbeidet med bore- og brønnoperasjoner i tiden framover, men vi mottok få innspill vedrørende e-drift fra næringen. Forholdene er videre utredet i andre prosjekter.og for fremtidige e-driftsløsninger henviser vi til e-driftforum og konsekvensutredning i OLF- regi vedrørende innføring av e-drift /05/. 4.0 Metode Tilbakemeldingene fra selskapene ble innledningsvis fordelt på ulike faktorer. Etter en grovsortering ble det laget en oppsummering av de viktigste utfordringene under hver faktor. Det har vært gjennomført to arbeidsmøter hvor Ptil og DNV i fellesskap gjennomgikk og diskuterte hvilke utfordringer som burde vektlegges og kommuniseres tilbake til næringen. Basis for arbeidsmøtene var tilbakemeldingene fra næringen og erfaringer fra gjennomførte tilsyn og granskninger av hendelser. For å fremheve viktige poeng fra tilbakemeldingene er enkelte utsagn gjengitt i rapporten som sitater. Sitatene er i noen tilfeller redigert for å sikre anonymitet.

9 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Utfordringer Dette kapittelet presenterer de viktigste utfordringene knyttet til HF i bore- og brønnoperasjoner. Disse er fremkommet som er resultat av en behandling og oppsummering av tilbakemeldingene fra næringen, samt Ptils erfaringer fra gjennomførte granskninger og tilsyn rettet mot bore- og brønnoperasjoner. Utfordringene er delt inn i følgende faktorer; Ledelsens rolle Bemanning/arbeidsbelastning Design/utstyr Kompetanse Prosedyrer/arbeidsrutiner Kommunikasjon Planlegging og samarbeid 5.1 Ledelsens rolle Det er viktig at boreledelsen (boreleder og boresjef) har en klar forståelse av helheten i boreog brønnoperasjonene. Oversikt og inngående kjennskap til boreoperasjoner og brønnforhold er en forutsetning for å ha en klar risikoforståelse av alle aktiviteter og faser i arbeidet. Risikoforståelse, altså en forståelse for hvilke faremomenter som kan oppstå samt konsekvensen av disse, er en forutsetning for å kunne lede og gjennomføre operasjonene på en sikker måte. Dette er særdeles viktig dersom uforutsette hendelser skulle oppstå, og det er behov for å foreta hurtige endringer i forhold til planlagt boreprogram. Det fremkommer av tilbakemeldingene at boreledelsen generelt oppleves som lite synlige og sjelden er til stede på boredekk sammen med utførende personell. Administrative oppgaver tar en stor del av arbeidsdagen, og den operative tilstedeværelsen blir som følge av dette redusert. Boreledelsens begrensede tilstedeværelse og deltakelse i det operative arbeidet kan ha uheldige konsekvenser som: redusert oversikt over boreoperasjonene, redusert kjennskap til daglige utfordringer, manglende forståelse for brønnforhold (trykk, temperatur mm) og redusert kjennskap til utstyr som anvendes. Dette medfører også at det er vanskelig for lederne å ha en klar forståelse av hvilke områder som krever kompetansehevning. Redusert tilstedeværelse medfører mindre tid til oppfølging og veiledning av boredekkspersonell. En aktiv og synlig boreledelse er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle kompetansenivået hos både boredekkspersonell og -ledelse. Aktiv deltagelse er også viktig med tanke på personellets holdninger til HMS i alle faser av bore- og brønnoperasjonene og på alle nivåer i organisasjonen. Nærværende og tillitsvekkende leder, åpen tone og god dialog anses som viktig. God ledelse kobles til det å være ute i felten, sjaue med de andre, åpen dialog og prioritering av HMS i hverdagen, men også til en systematisk og formell oppfølging av de daglige HMS-systemene /04/. Hvilke prioriteringer gjør boreledelsen med tanke på disponering av arbeidsdagen? Det er en stor utfordring at ledende personell blir overlesset av administrative oppgaver og derfor får mindre tid til aktivt å følge opp boreoperasjonen på boredekk. Borer har også et lederansvar for aktivitetene som foregår i boreområdet. I likhet med boreleder og boresjef, har også borer en rekke oppgaver som skal utføres. Arbeidspresset er ofte høyt (borers arbeidsforhold er nærmere beskrevet i kapittel 5.4.2) og dette kan fører til at oppgaver som veiledning og opplæring av annet boredekkspersonell blir nedprioritert.

10 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 9 Ledere må være synlige, tilgjengelige og kunne veilede på arbeidsstedet ved behov. Boreentreprenør 5.2 Planlegging, samarbeid og endringsledelse. Grundig planlegging er en forutsetning for vellykkede bore- og brønnoperasjoner. Både tilbakemeldinger fra næringen og granskninger av hendelser tyder på at planlegging av operasjoner kan gjøres bedre. Tilstrekkelig tid til planlegging, involvering av operasjonelt personell og ikke minst å planlegge for endring underveis i operasjonene vektlegges som områder med forbedringspotensial. Bore- og brønnserviceselskapene vektlegger at det blir stadig kortere tidsfrister å forholde seg til fra operatørselskapene. Tendensen er å kalle ut utførende personell på installasjonen rett før jobben skal utføres. Personell får dermed liten tid til nødvendige forberedelser slik som for eksempel å tilegne seg installasjonsspesifikk HMS informasjon, samt sette seg inn i gjeldende prosedyrer og arbeidsbeskrivelser. En utfordring i forhold til bore- og brønnoperasjoner er samspillet mellom de ulike operatørene, evt. riggeiere og de ulike serviceselskapene i planlegging og gjennomføring av operasjoner. Operatørselskapene står som oftest ansvarlig for planlegging av arbeidsoperasjonene som skal gjennomføres. Hver for seg sitter selskapene på mye spesifikk kunnskap og planene som utarbeides blir til en viss grad kvalitetssikret av utførende personell, men denne type involvering kan bli bedre i planleggingsfasen. Involvering av utførende personell og bruk av spesialkompetansen til bore- og serviceselskapene vil kunne sikre at det blir tatt høyde for operasjonelle utfordringer tidlig i planleggingsfasen. Deltakelse av operasjonelt personell vil også bli særdeles viktig i femtiden hvor stadig flere bore- og brønnoperasjoner planlegges fra land. En utfordring er å sikre at kontraktør og operatør har en felles forståelse av bore/brønnsituasjonen og arbeidsoppgavene. Operatørselskap Planlegging av operasjoner fokuserer i stor grad på et arbeidsforløp, men erfaringsmessig er planlegging for uforutsette endringer i operasjoner mangelfullt behandlet eller ikke planlagt for i det hele tatt. Slike endringer kan skape usikkerhet og medføre uheldige beslutninger dersom personell og ledelse ikke har en plan for håndtering av endringer underveis. Endring fra planlagte operasjoner krever at alle involverte har tilstrekkelig kompetanse og risikoforståelse til å kunne vurdere den oppståtte situasjonen og konsekvensene knyttet til planlegging for videre arbeid. Planlegging av arbeidsoperasjoner kan gjøres bedre spesielt i tilknytning til hva som skal gjøres dersom noe uforutsett skulle skje i operasjonen. Tidligere hendelser viser at jobben kan være godt planlagt fra starten av,

11 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 10 men så skjer det en forandring underveis. Da har vi en utfordring for å få organisasjonen til å stoppe opp og gjøre en ny planlegging der forandringen blir tatt med i planleggingen for det videre arbeidet. Boreentreprenør 5.3 Bemanning/arbeidsbelastning Krav til effektivisering har medført redusert bemanning blant boredekksarbeidere og hjelpearbeidere uten at antall arbeidsoppgaver som skal utføres nødvendigvis er redusert tilsvarende. En konsekvens av dette er at de gjenværende stillingene har fått tilført flere oppgaver og utvidet arbeidsområde. Personell opplever at de blir satt til å løse oppgaver som de til dels ikke er kjent med og som de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i å håndtere. Flere tilbakemeldinger tyder på økt stress blant personell som er involvert i bore- og brønnoperasjoner som følge av effektiviseringshensyn. Nedbemanning hos boreentreprenører skaper utfordringer for borevæskeingeniører. Boreentreprenørene blir i kontraktene presset til stadig lavere bemanning. Ass tårnmann og Mud Process Area (MPA)-operatør må lære opp boredekksarbeiderne stadig utvidet arbeidsområde gir økt stress. Serviceselskap Det er ikke gitt at automatisering/fjernstyring av manuelle arbeidsoperasjoner kan kompensere for redusert bemanning. Ved automatisering kan det introduseres nye oppgaver som for eksempel monitorering av nye systemer og tilhørende alarmer. I tillegg har det vist seg at selv om en arbeidsoperasjon blir automatisert kan det fortsatt være restoppgaver som må gjennomføres manuelt. Dersom en stilling blir automatisert bort, kan det medføre en økt arbeidsbelastning på gjenværende personell. Det er derfor viktig at det i forkant av en endring i teknologi blir foretatt grundige analyser av hvilke oppgaver som det gjenværende personellet må utføre for å ivareta sine funksjoner. Hvilke oppgaver tas bort, hvilke nye oppgaver introduseres og hvilke restoppgaver blir igjen? I den videre analysen bør en også kunne svare på hva som kjennetegner de resterende oppgavene mht. samtidighet, kritikalitet, behov for teknisk støtte, samt behov for opplæring og kompetanse Under operasjon kan det til tider være et stort arbeidspress på borer. I tillegg til å overvåke boreprosessen, må borer forholde seg til både personell som kommer innom borebua med spørsmål og diverse telefoner, blant annet fra borevæskeingeniørene som trenger informasjon fra borer. Forstyrrelser under krevende arbeidsoperasjoner er hverdagen for borerne og er med på å øke stressnivået hos denne arbeidsgruppen. For lav bemanning i forhold til arbeidsoppgaver som skal utføres innenfor bore- og brønnoperasjoner kan medføre konflikter mht. prioritering av oppgaver og fordeling av arbeidsressurser.

12 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 11 Boreentreprenørene prioriterer sine oppgaver, mens serviceselskapene kjemper for sine. Serviceselskapene på sin side er ofte avhengig av boreentreprenøren for å få utført sitt arbeid. Dette skaper maktkamper og tar fokus vekk fra arbeidet siden personell får ulike instrukser - dette gir økt sikkerhetsrisiko. Serviceselskap 5.4 Design/utstyr Layout lagring og plassmangel Ekstra utstyr installeres i boreområdene i tråd med teknologisk utvikling og for å imøtekomme nye krav til bore- og brønnoperasjoner. Eldre installasjoner er designet for manuelle boreoperasjoner, og det er ikke tatt høyde for en utvikling som medfører mer utstyr på boredekk og i tilstøtende områder. Modifikasjoner av eldre innretninger for å få plass til nytt og mer moderne utstyr er komplisert. Skal nytt utstyr kunne benyttes i henhold til intensjonen er det ofte kun et begrenset antall plasser hvor utstyret kan installeres. Ekstra utstyr og systemer installert på boredekk for å imøtekomme nye krav har ført til plassmangel. Plassmangelen fører igjen til mindre arbeidsrom, økende belastning på rørdekk og lagringsområde som følge av at utstyr må fjernes fra boredekk når det ikke er i bruk. Operatørselskap Konsekvensen av økt utstyr på boredekk kan bl.a. bli plassmangel, mindre arbeidsrom og oversikt, redusert tilgjengelighet til utstyr, redusert sikt, økt bruk av kamera og økende belastning på andre lagringsområder. Nye og mer krevende brønner krever mer kjemikalier og skifting mellom ulike kjemikalier. Dette gjelder også på eldre installasjoner hvor det er lite plass. Mange samtidige operasjoner gir ofte plassproblemer mht for eksempel kjemikalier som brukes av serviceselskap (borevæskeingeniør). I en del tilfeller er det ikke plass til tankene om bord og det må brukes båt som lagringsplass. Serviceselskap Ved modifikasjonsprosjekter som innebærer installasjon av nytt utstyr er det viktig å ha en klar forståelse av helheten og betrakte summen av alt utstyr som ett system. Det er ikke tilstrekkelig å se isolert på gevinsten av det nye utstyret uten å ha vurdert hvilke mulige innvirkninger installasjon og bruk av det nye utstyret ville kunne ha på helheten. Tilsvarende gjelder for risikovurderinger. Det er ikke tilstrekkelig å kun risikovurdere det nye utstyret. Det må foretas en vurdering som baserer seg på helheten dvs. endringer som påvirker andre MTOforhold og som kan påvirke samspillet. Dersom utstyret krever en spesiell opplæring, må dette gis før det nye utstyret tas i bruk. Det er viktig at de som deltar i operasjonen av nytt utstyr får en total risikoforståelse knyttet til operasjonene som skal foregå.

13 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Menneske maskin - grensesnitt Som følge av regelverksendringer og teknologisk utvikling har flere og flere manuelle arbeidsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner blitt automatisert. Frekvensen på alvorlige personskader knyttet til bore- og brønnoperasjoner både på produksjonsinnretninger og på flyttbare innretninger har hatt en markant nedgang siden toppen i og frem til 2004 /04/. Utstyrssvikt og problemer med håndtering av ulike rørtyper og dimensjoner medfører likevel at det vil være behov for å gjennomføre relativt tunge manuelle operasjoner som medfører belastninger på muskel og skjelett. I tillegg representerer de manuelle operasjonene fortsatt en klemfare, samt eksponering for fallende laster. Til tross for en markant nedgang på alvorlige personskader, ligger fortsatt bore- og brønnoperasjoner høyest på skadestatistikken for alvorlige personskader i 2004 /04/. Det er til dels stor variasjon i utformingen av borers arbeidsplass på de enkelte boreinnretningene. Det vil derfor også være ulike problemstillinger som gjør seg gjeldende. Tilbakemeldingene fra næringen tyder likevel på at muligheten til å variere sittestilling, samt skifte mellom sittende og stående arbeidsposisjon, er begrenset. Samme sittestilling gjennom et helt skift er i første rekke uheldig i forhold til belastningsskader, men mulighet til å variere arbeidsposisjon vil også kunne ha en positiv effekt på borers konsentrasjon. Styrekontroller og knapper har ofte en dårlig plassering i forhold til borers posisjon (følger ikke stolens bevegelser og har dårlig underarmsstøtte). I tillegg er styrekontroller og knapper gjerne plassert noe vilkårlig sett i forhold til hvilke andre kontroller og knapper som opereres samtidig eller i sekvens. Ved utforming av operatørstasjoner er det viktig å sikre at utstyr ikke plasseres slik at det kan oppstå konfliktsituasjoner. For at dette skal ivaretas er det viktig at det gjennomføres tilstrekkelige analyser tidlig i planlegging av endringene. Økende grad av automatisering medfører erfaringsmessig en økning i mengde informasjon som genereres. Informasjonen fra systemene ledes i hovedsak til borer hvor denne presenteres på monitorer. Borer skal også i mange tilfeller arbeide interaktivt på skjermene som må ha et godt menneske maskin grensesnitt, slik at borer får støtte i utføring av de ulike operasjonene. Det må være entydig for borer hvordan han skal operere, og han må få entydig tilbakemelding på sin utførelse. I tillegg til informasjonen fra de automatiske systemene henter også borer informasjon visuelt fra boredekk, fra kameraer som er plassert der borer ikke har naturlig sikt og fra radiokommunikasjon med annet borepersonell. Et viktig forhold ved nye boreanlegg og oppgraderinger av eksisterende anlegg, er at tårnmannsfunksjonen ofte er flyttet inn i borekabinen. Summen av informasjon som borer må forholde seg til er betydelig. I tillegg er det i enkelte perioder stor pågang i borebua av annet personell som trenger informasjon av borer. Vi kjenner ikke til at det er foretatt noen analyser som dokumenterer den mentale arbeidsbelastningen til borerne. Tilbakemeldingene fra næringen samt erfaringer fra Ptil tyder imidlertid på at belastningen i perioder kan være på grensen av hva som er forsvarlig. Økt mental arbeidsbelastning utover en normal håndterbar belastning vil kunne øke sannsynligheten for feilhandlinger. På grunn av mye utstyr og blokkert sikt har kameraer blitt installert. Dette har i mange tilfeller hjulpet boreren, men det øker også arbeidsbelastningen da flere skjermer må monitoreres for å få fullstendig oversikt. Operatørselskap

14 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Brukermedvirkning En utfordring i design, både når det gjelder nybygg og modifikasjoner, er å få tilstrekkelig involvering av sluttbrukere (personell med operasjonell erfaring på alle nivåer) og personell med HF kompetanse, slik at operasjonelle utfordringer blir ivaretatt på en systematisk og helhetlig måte. Regelverket for petroleumsvirksomheten legger opp til at det i de ulike fasene av et prosjekt skal gjennomføres analyser slik som bl.a. funksjonstildeling, oppgaveanalyse og jobbanalyse. Det er viktig at analyser gjennomføres til rett tid slik at resultatene brukes som input til design. Analysene er et verktøy for å sikre at de løsningene som blir implementert er brukervennlige. Det er for eksempel viktig å identifisere eventuelle samtidige operasjoner slik at de ulike arbeidsoppgavene i en stilling ikke kommer i konflikt med hverandre. Ptils erfaringer er at det blir utført en del analyser uten at tiltak utføres. Analyser kommer ofte for sent i prosjektene. I arbeidsprosesser hvor brukermedvirkning er en del av arbeidet, er det viktig at sluttbrukeren istandsettes og gis en innføring i hvordan slike prosesser gjennomføres og sikres tilstrekkelig informasjon i god tid.. Brukermedvirkning i planlegging av bore- og brønnoperasjoner er en annen viktig utfordring som bør vektlegges. Denne utfordringen er tidligere behandlet i kapittel 5.2 Planlegging og samarbeid Standardisering av utstyrsdimensjoner Det er i dag relativt stor variasjon i dimensjonene på rør og utstyr som benyttes i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Dette medfører ofte at utstyr ikke er tilpasset rørhåndteringsutstyret på installasjonen. Konsekvensen av at dimensjonene på rør og utstyr ikke er standardisert er at det fortsatt må gjøres en god del manuelt arbeid. Det manuelle arbeidet reduserer effektiviteten og utgjør et ekstra faremoment. Boreprosjekter bør tilstrebe og redusere manuell rørhåndtering i samsvar med retningslinjer og rutiner som er beskrevet i Anbefalte Retningslinjer for å oppfylle Ptils krav til fjernoperert rørhåndtering, fastsatt i Innretningsforskriftens 55 og Aktivitetsforskriftens 80 (OLF/ NR 081) /06/. Det har vist seg vanskelig å operere rørgripesystemene pga. flere ulike typer design og dimensjoner på rør som blir brukt. Operatørselskap 5.5 Kompetanse Svingninger i aktivitetsnivået på norsk sokkel medfører en utfordring for kompetanseoppbygging hos bore- og brønnserviceselskapene. Ved høy aktivitet er det vanskelig for selskapene å tilby nok personell med tilstrekkelig kompetanse og erfaring. Den kortsiktige løsningen blir at personer med mindre erfaring enn ønskelig sendes offshore og andelen uerfarent personell øker. Når aktiviteten på sokkelen så reduseres, øker også faren for oppsigelser da selskapene ikke anser det som lønnsomt og sitte på overflødige ressurser. Dette går som oftest utover de som er ansatt sist og har minst erfaring. Ved neste oppsving i aktivitetsnivået er de fleste selskapene ikke forberedt, og man må på ny ansette uerfarent personell.

15 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 14 Den sykliske aktiviteten på Norsk sektor medfører en høy grad av nytt personell i perioder med stor aktivitet. Det samme gjelder for mer erfarent personell som i tider med høy aktivitet ofte blir sendt rundt på forskjellige rigger. Både nytt personell og personell som blir overflyttet til andre rigger har behov for riggspesifikk opplæring. Slik riggspesifikk opplæring er vanskelig å koordinere og gjennomføre både fra land og offshore. Operatørselskap Stor variasjon i layout, utstyr og arbeidsprosedyrer fra installasjon til installasjon, kombinert med en stor andel bore- og brønnservicepersonell som jobber en begrenset periode på hver enkelt installasjon, gjør at det ofte er mangel på installasjonsspesifikk opplæring og erfaring. Tilbakemeldingene fra næringen indikerer at flere føler seg ukomfortable grunnet for liten kompetanse i forhold til de arbeidsoppgavene de er satt til å utføre. Stadig nye sammensetninger av personell og rotasjon mellom innretningene kan påvirke kvaliteten i samspillet mellom personellet. Redusert kvalitet på samspill kan i neste omgang føre til økt risiko. Dette er særlig en utfordring når nytt mannskap med liten erfaring eller liten tid til forberedelse hentes inn. Planlegging og samarbeid er behandlet i kapittel 5.2. Kompetanse er en forutsetning for risikoforståelse innen bore- og brønnoperasjoner, og uten risikoforståelse på alle nivåer er det vanskelig å gjennomføre disse aktivitetene på en sikker måte. Opplæring og riktig kompetanse er meget viktig. Dette vil i fremtiden bare bli viktigere og viktigere ettersom den teknologiske utviklingen fortsetter og grad av automatisering blir høyere. Med økt automatisering vil kompleksiteten i systemet øke og behovet for annen type kompetanse og opplæring en tidligere vil bli nødvendig. 5.6 Prosedyrer og arbeidsrutiner Prosedyrer og arbeidsrutiner blir påvirket av installasjonsspesifikke forhold og av operatøren på feltet. På grunn av den relativt store variasjonen i layout og utstyr mellom installasjonene er det også en relativt stor forskjell i prosedyrer og arbeidsrutiner. For bore- og brønnservicepersonell som hyppig skifter arbeidssted er det en utfordring å forholde seg til flere ulike prosedyrer og arbeidsrutiner. Fare for å blande, bryte og/eller ikke benytte seg av gjeldende prosedyrer og arbeidsrutiner er sannsynligvis høyere for denne typen personell sammenlignet med fast mannskap. Det bør fokuseres på standardisering av arbeidsrutiner og prosedyrer på tvers av installasjoner og operatører. Stor utfordring for underentreprenører som skifter arbeidssted hyppig (installasjon) og må forholde seg til et mangfold av sikkerhets- og arbeidsrutiner. Serviceselskap Prosedyrer er i utgangspunktet et verktøy for å beskrive en fremgangsmåte på en enkel og forståelig måte slik at man i størst mulig grad sikrer en felles forståelse for hvordan en operasjon skal utføres. Tilbakemeldingene fra næringen indikerer imidlertid at det er flere utfordringer knyttet til prosedyreverket. Prosedyrene har over tid blitt endret etter hvert som nytt

16 Petroleumstilsynet (Ptil) Side 15 utstyr har blitt installert og modifikasjoner har blitt gjennomført. Utviklingen har ført til detaljerte og vanskelige dokumenter som krever mye av den enkelte bruker for å forstå. Lite brukervennlige prosedyrer, ikke oppdaterte prosedyrer og vanskelig tilgjengelighet (prosedyrene finnes ofte på selskapets intranett, men er vanskelige å finne) er blant de hyppigste kommentarene. Mange arbeidstakerne er lite vant til å jobbe med elektroniske data. Utforming av gode prosedyrer for arbeidsprosesser krever både grundige analyser og medvirkning av sluttbruker som kjenner til de faktiske forholdene. Også manglende samsvar mellom operatør-, bore- og serviceselskapenes prosedyrer trekkes frem som en utfordring. Dette er spesielt uheldig dersom det er direkte uoverensstemmelse mellom prosedyrer. De fleste prosedyrer har over tid blitt endret til ekstremt detaljerte dokumenter. Prosedyrene må gjøres enklere og mer forståelige for sluttbruker. Fokus bør være på hvordan istedenfor hvorfor. Operatørselskap 5.7 Kommunikasjon Kommunikasjon er et vidt og omfattende begrep, men i denne sammenhengen vil det fokuseres på utfordringer nært knyttet til utførelse av boreoperasjonene. Granskning av hendelser viser at mangelfull og/eller utilstrekkelig kommunikasjon ofte er en årsak til at uønskede hendelser inntreffer ved bore- og brønnoperasjoner. Næringen peker på korrekt radiobruk og kulturelle forskjeller som viktige utfordringer knyttet til kommunikasjon. Ved bruk av radio må det være klart for alle parter hvilken kanal som skal brukes, hvilket språk som skal brukes og hva som er god radiodisiplin. Bekreftelse skal brukes slik at man får verifisert at mottaker har mottatt og forstått innholdet i en melding. Samband blir ofte forstyrret med unødig snakk og meldinger, eller av at det ikke brukes standard ord og uttrykk. I fremtiden når e-drift i større grad blir utbredt, vil vi sannsynligvis se nye kommunikasjonsutfordringer. Dette vil være utfordringer knyttet til at planlegging og beslutninger i større grad flyttes til land. Forbedringspotensialet er å gjøre alle kjent med god radiodisiplin samt fokusere på at meldinger som blir gitt over radio kvitteres på. Boreentreprenør

17 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Oppsummering og veien videre Vi har i vårt arbeid med HF innen boring og brønn ønsket å motivere industrien til gjøre forbedringstiltak. Vi har derfor i oppstarten av arbeidet lagt vekt på å informere industrien om hva Ptil legger i begrepet Human Factors. Ved å sende ut likelydende brev til næringen, ønsket vi å gjøre industrien oppmerksom på arbeidet vi hadde startet. Samtidig ville vi bli kjent med utfordringer fra industriens ståsted og hvilke aktiviteter som var igangsatt for å bedre HFforholdene innen boring og brønn. Ptil har også arbeidet med intern kompetanseutvikling og hentet kunnskap og erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Vi har også lagt vekt på å dele våre erfaringer fra prosjektet. Tilbakemeldingene fra selskapene viser at det finnes mange Human Factors utfordringer knyttet til ulike forhold innen bore- og brønnoperasjoner. Flere av disse forholdene framkommer i modellen under. Modellen illustrerer også hvordan endringer innen ett forhold påvirker de andre. Ved endringer innenfor ett område er det derfor viktig å vurdere hvordan dette påvirker øvrige forhold. Dette oppnås best gjennom riktig bruk av HF-kompetanse til riktig tid, samtidig som det må sikres at brukerne involveres på en god måte. Layout Ledelse Bemanning Opplæring Prosedyrer Mennesket Organisasjon Kommunikasjon/ samarbeid Operasjon/ arbeidsoppgave Planlegging Utstyr Tid til gjennomføring Vi planlegger videre å gjennomføre et seminar med industrien for å dele erfaringer fra arbeidet, samt utfordre industrien til å fortelle om hvordan dere tar tak i HF-utfordringene. Seminaret vil bli holdt i Ptils lokaler. Vi ønsker å skape en bedre og mer omforent forståelse av begrepet Human Factors. I tillegg er det et mål for seminaret å legge til rette for en god erfaringsutveksling mellom aktørene i industrien med presentasjon av praktiske prosjekter. Ptils oppfølgingen av HF innen boring og brønn vil i tiden fremover i større grad ta form av tilsynsaktiviteter ute hos aktørene. Vi vil i denne sammenheng gjennomføre tilsyn i ulike faser; både i prosjekter, ved modifikasjoner og i drift for å se til at HF-forhold er ivaretatt på en god måte. Vi vil legge vekt på å møte de ulike aktørene i dette arbeidet. Vi håper at denne rapporten og det arbeidet Ptil har igangsatt vil bidra til at industrien i større grad fokuserer på å legge til rette for menneskets muligheter, begrensninger og behov, og at dette bidrar til å heve HMS-nivået innen boring og brønnaktiviteter.

18 Petroleumstilsynet (Ptil) Side Referanser 01 Petroleumstilsynet (2005). Likelydende brev; Petroleumstilsynets oppfølging av Human Factors knyttet til bore- og brønnaktiviteter (Ptil 2005/353/HiH/RM/RL/AME/AE ) 1D38CEB2D735/7385/HRlikelydendebrev.pdf 02 Oljedirektoratet (2003). Human Factors i kontrollrom en revisjonsmetode 03 Statoil (2003). Human Factors samspill mellom menneske, teknologi og organisasjon (hefte) 04 Petroleumstilsynet (2004): Risikonivå på norsk sokkel (RNNS), Sammendragsrapport fase Oljeindustriens Landsforening (OLF) & Norges Rederiforbund (NR) (2003): Anbefalte Retningslinjer for å oppfylle ODs krav til fjernoperert rørhåndtering, fastsatt i Innretningsforskriftens 55 og Aktivitetsforskriftens 80

19 Appendix I Relevante prosjekter og aktiviter i industrien. I forespørselen som Ptil sendte ut til næringen ble det også spurt etter eksempler på relevante kartlegginger og analyser knyttet til HF forhold ved boreoperasjoner gjennomført de siste årene. Tabell 6.1 gir en oversikt over de prosjektene som ble meldt inn til Ptil og som er mest relevante i denne sammenheng. Disse innspillene er stort sett direkte gjengitt som utdrag fra det selskapene har sendt inn og er tenkt som et ledd i erfaringsoverføring mellom selskapene. Tabell 0-1 Prosjekter fra næringen Selskap Prosjekt Beskrivelse Odfjell Drilling Odfjell Drilling Merking av faresoner på boredekk Redusere manuell håndtering, antall personer på boredekk Det arbeides med nye forslag til hvordan en skal gjøre personell oppmerksom på de sonene på boredekk som skal sikre at personell ikke blir utsatt for fare. En konkret plan som er gjennomført er å legge ned matter som har farge etter faresone. Fargen/matte skal indikere områder på boredekk der det må vises spesiell varsomhet under operasjon. Det er ikke overordnet krav til automatisert rengjøring og doping av borerør. Odfjell Drilling har utviklet utstyr for dette. Dette utstyret er montert på enkelte enheter pr. i dag. Bruk av stabbefunksjon på saksebord og hydraulisk operert power slips (brukes på enkelte enheter i dag). Utstyret vil til en viss grad redusere behovet for personell i områder der det ikke er ønskelig at personell oppholder seg. Adgangsbegrensning/kontroll til boredekk er et tiltak som er ment for personell som ikke har sin faste arbeidsplass på boredekk. Områdeklassifisering der spesielt utsatte områder blir klassifisert etter faresoner under gitte operasjoner. Sliping av alle glassvinduer i boreområdet er utført med stor suksess mot slitasje. Hydro/ Odfjell Drilling Riggstenger og justeringsmetode for disse blir påpekt som et prosjekt som bør standardiseres. Her er motvektsprinsippet i bruk på enkelte enheter. Dette ses på som et gammeldags og lite effektivt system. Trygt Boredekk Prosjektet er implementert av Hydro. Prosjektet har som formål å utarbeide/innføre en beste praksis for god planlegging og styring av aktiviteter på boredekk. Det omhandler også korrekt bruk og etterlevelse av sperringer på boredekk og dekk, korrekt kommunikasjon og bruk av radio. Det er spesielt fokus på kvittering på mottatt melding. Et permanent fargekodingssystem av løst rørhåndteringsutstyr. Hydro Arbeid med kran løft Det fokuseres nå på arbeidsledelse innenfor boreområdet utvikling av beste praksis og trening på dette. Odfjell Drilling har iverksatt trygt boredekk på to av sine flyterigger som for tiden opererer for Hydro. Hydro har hatt en dialog med ledelse og ansatte i boreselskapene. Formålet med prosjektet har vært å beskrive forventninger, diskusjon av erfaringsoverføring og identifisering av risikoelementer innenfor kran og løft. Har gjennomganger ute på installasjonene hvor tema har vært arbeidsledelse, kompetanse og jobbobservasjon.

20 DONG Radiosamband i hørselsvern for boredekksarbeidere DONG E&P gjennomførte i 2000 et forsøk med mannskapet på boredekket på boreriggen ENSCO 70. Forsøket gikk ut på å gi mannskapet mulighet for å samtale ved hjelp av høyttalere og mikrofoner innbygd i hørselvernet. Det er ikke noe nytt at man kan ha mikrofon og høyttaler i høreklokker eller innebygd i en hjelm. Dette benyttes i stor grad av prosessoperatører, kranførere og helikopterdekkpersonell, men er ikke vanlig for boremannskap. Da DONG likevel ønsket at alt personell i støybelastede områder skulle beskytte sin hørsel ved hjelp av personlige, formstøpte hørselvern, utstyrte vi disse med høyttaler og mikrofon innestøpt i selve hørselsvernet. Det var en del av spesifikasjonen at denne forbindelse skulle være Exsikker og kunne anvendes sammen med standard UHF-radioer. Vi kjøpte derfor inn UHF radioer sammen med ladestasjon og koblingsknapp til å feste på brystbelte. Alle boredekksarbeiderne fikk tatt avtrykk av ørene. Weatherford All in one Weatherford arbeider med å utvikle fjernopererte systemer for å få mennesker bort fra direkte kontakt med utstyr under operasjon. Eksempel på dette er vårt All in One system som bruker fjernoperert utstyr til å skru sammen forskjellige typer rørkoblinger og annet utstyr som brukes ned i brønnen. National Oilwell National Oilwell National Oilwell National Oilwell Safety Brick Elektronisk merking av borerør C-Cube SdiDA Med økende grad av bevegelig og automatisk utstyr på boredekket så vi i 2002 et naturlig behov for å konstruere et system som registrerer maskinenes bevegelse og en persons posisjon i forhold til disse. En vil da kunne bygge en logikk som hindrer at en bevegelig maskin kollidere med en person som ikke er oppmerksom på den kommende maskinen (faren). Systemet er nå ferdig utviklet og tilgjengelig og ble blant annet demonstrert i en fullskala test på forsøksriggen Ullrig i National Oilwell har i lengre tid arbeidet med et system for elektronisk merking av borerør. Dette vil muliggjøre automatisk registrering av borerør ved inn og utkjøring i brønnen. I tillegg vil en operatør på rørdekket enkelt registrere borerør ved å holde en lesestikk ut i fra kroppen retning borerøret for å registrere dette. Han vil således ikke ha behov for å gå inntil borerøret for å sjekke opp serienummer osv, men få inn dette automatisk via leseren. Likeledes vil boreren i tillegg til automatisk lengdemåling også ha mulighet for automatisk overvåking av brukstid på hvert enkelt borerør. Borerør som har nådd den definerte grense for inspeksjon eller kassering vil enkelt kunne identifiseres. Systemet forventes å være tilgjengelig 3. kvartal 05. Vi har et totalkonsept i forbindelse med e-drift fra land for et landsenter der operatøren kan monitorere riggens operasjoner audiovisuelt, samt foreta toveis audiovisuell kommunikasjon. Landsenteret kan se riggens operasjoner via CCTV (monitor), og samtidig følge operasjonene via dataanimerte logger, plotter og andre typer informative skjermbilder. Konseptet innbefatter alt AV utstyr, software, spesialtilpassede og ergonomisk utformede møbler og annet nødvendig utstyr, samt oppkobling av dette mot riggen. Boreinformasjonssystemet SdiDA er et boredatainformasjonssystem som via sitt konsept muliggjør reduksjon av nødvendig personell ombord på riggen. I forbindelse med evaluering av SdiDA i 2003, foretok vi en brukerundersøkelse, der alle brukere i felten ble forespurt hvordan systemet påvirket deres arbeidsrutiner, og om hvorvidt SdiDA bidro til å lette deres arbeidsoppgaver. Hver enkelt bruker kunne også legge frem egne forbedringsforslag. Resultatet av disse undersøkelsene ble basis for neste versjon av SdiDA. Vi følte at undersøkelsen ga oss en meget verdifull tilbakemelding slik at vi kunne fokusere på elementer i systemet som i følge brukerens synspunkt ville føre til reelle forbedringer.

21 Conocophillips Conocophillips Statoil, Norsk Hydro, Conoco- Phillips og Total E&P Statoil, Norsk Hydro, Conoco- Phillips, og Viking Technology Statoil Oceaneering Kværner og Saipem Tiltak for å redusere manuelle operasjoner og antall personer på boredekk Onshore Drilling Center (ODC) "Top 10 Network Rørhåndtering Visualisering av arbeidsoperasjoner Alle store tools blir satt sammen på land. Bruk av fjernopererte og multidiameter gripetenger. Rør blir vasket, målt opp og påført gjengefett på land. Benytte rør uten behov for påføring av gjengefett. Bruk av fjernoperert elevatorer og slips med innebygd positiv tilbakemelding samt dog collar. Bruk av fjernoperert slamkåpe. Bruk av fjernoperert system for påføring av gjengefett. Bruk av foringsrørtenger med integrert sentrering av rørforbindelsene. Behandlingssystem for borekaks designet for å minimalisere personell eksponering. Løftesystem for håndtering av BOP og marine stigerør. Boreoperasjoner kan overvåkes fra land i sanntid. Operasjon kan spilles av i ettertid for å se nærmere på problemer eller brukes som opplæring/trening. Samhandlingsrom for bedre tilgang på ekspertise og kunnskapsdeling uansett geografisk plassering som kan føre til bedre beslutninger. Statoil, Norsk Hydro, ConocoPhillips og Total E&P har sammen etablert forumet "Top 10 Network". I dette forum møtes operatører, boreselskap og utstyrsleverandører for å diskutere og utveksle erfaring. Boreentreprenør fokuserer på forbedringspotensial hos utstyrsleverandører både med tanke på nedetid på utstyr, "human factors"- elementer og andre forhold som; brukervennlighet på utstyr, opplæringsprogram for operatører av utstyr, dokumentasjon, service, tilgjengelighet på reservedeler, mobiliseringstid på servicepersonell, generell supportstøtte i egen organisasjon og sikring mot fallende gjenstander. Boreentreprenør gir karakter og vurdering av utstyrsleverandører. Resultater presenteres og følges opp årlig av operatørselskaper. Det avholdes to møter pr år med hver utstyrsleverandør. I disse møtene diskuteres forbedringspotensial på utstyr og selskap, og de ti viktigste emner noteres og følges opp av operatørselskaper og utstyrsleverandør. Det er via OLF systemet gjennomført en revisjon av OLFs retningslinje 081 som omhandler rørhåndtering. Hensikten med dette arbeidet er å fjerne manuelt arbeid og unødig opphold på bore- og rørdekk i forbindelse med håndtering av alle typer rør. Prosessen er nært knyttet til arbeid som gjøres i "Top 10 Network. Et eksempel på utstyr som kan være relevant i denne sammenheng er det nyutviklede verktøyet fra Viking Technology som leverer kombinert verktøy for sammen- og fra skruing av rør, enten det er innenfor boring eller komplettering av brønnen. UniRough er et kombinert ironroughneck- og casingverktøy som håndterere alle typer borerør, samt alle typer casing- og tubingrør. Verktøyet har i tillegg en integrert slamkåpe og en integrert påføringsmekanisme for smørefett. Verktøyet har en unik design som gjør det mulig å parkere konsentrisk rundt rørstreng under normal drift og operasjon. Man slipper altså å kjøre verktøyet fram og tilbake for hver rørkobling som skal gjøres. Med denne maskinen kan en fjernoperere hele operasjonen på boredekk for sammenkobling og frakobling av rør. For boreoperasjoner i Kristin er det utarbeidet 3D animerte filmer knyttet til komplettering. Vi har laget en DVD med slike animasjoner. I forkant er de viktigste arbeidsoperasjonene vurdert og deretter visualisert. Arbeidet startet med ROV-operasjoner og er benyttet i forbindelse med flytting av tungt utstyr, samt utvidet til komplettering. Verktøyet planlegges å videreutvikles. Verktøyet brukes i opplæring, jobbforberedelse, trening og for felles forståelse av utfordringer på tvers, både i Kristin B&B og sammen med eksterne leverandører. Vi benytter også dette verktøyet i forbindelse med før jobb møter ombord på Scarabeo 5. Tilbakemeldingene så langt har vært positiv. Den samme metodikken er tenkt benyttet på Snøhvit.