Dato: 6/1/2018. Faggruppemøte Areal, Transport, Klima 29. mai 2018

Transkript

1 Faggruppemøte Areal, Transport, Klima 29. mai

2 Gods- og logistikkprosjekt i Osloregionen Detaljert prosjektbeskrivelse og igangsetting av prosjekt (foreløpig, per ) 2

3 Disposisjon Mål for prosjektet Innspill fra Samarbeidsrådet 18. april 2018 Organisering Detaljert prosjektbeskrivelse 3

4 Mål for prosjektet Prosjektets mål er å utvikle et oppdatert kunnskapsgrunnlag på gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen. Kunnskapsgrunnlaget vil være basis for mer koordinert nordisk, nasjonalt og regionalt samarbeid for å: øke andelen godstransport på sjø og jernbane oppnå mer effektiv og miljø- og klimavennlig godstransport på vei. Varighet:

5 Innspill fra Samarbeidsrådet 18. april 2018 Her er lenke til presentasjoner fra Samarbeidsrådet. 5

6 Kort oppsummert fra ordførernes innlegg (1) Kongsvingerregionen internasjonal transportkorridor på jernbane Samarbeid Nordland for flere godstog mellom sør og nord Flytte vekst nordover fra Oslo, (Kongsvingerbanen, Hovedbanen, Gardermoen) Ullensaker kommune Støtter Kongsvingerregionen Gardermoen, Norges største knutepunkt, Airport city Hauerseter, fremtidig flerbruksterminal Vestby kommune Tilrettelegger for vekst på logistikkhåndtering vekst i antall arbeidsplasser Drammen kommune Drammen havn, godsknutepunkt, Holmen intermodalt transportknutepunkt Gods og logistikkvirksomheten må tilpasses planlagt byutvikling Oslo kommune Osloregionen viktig premissleverandør for å fremme omforente og konkrete forslag til tiltak Oslo kommune utvikler tiltakspakker, bl.a. klimavennlig vare- og tungtransport. TØI utarbeidet kunnskapsgrunnlag om næringstransport i Oslo. Oppegård kommune: Bekymring for støyproblematikk. Økt godstransport på Østfoldbanen er ikke forenlig med målet om bymessig fortetting i bybåndet mellom Oslo og Ski 6

7 Kort oppsummert fra ordførernes innlegg (2) Stange kommune: Kolomoen, jernbane og vegkryss (E6 / RV3 / FV24). Området er porten til Innlandet og vil kunne være vesentlig i fremtidig logistikketableringer. Stor-Oslo Nord (Gjøvikregionen, Hadeland og Nittedal, Oppland FK) Investeringer på Rv4 og Gjøvikbanen (KVU) Hensynet til industriens transportbehov i randsonene i Osloregionen i gods- og logistikkprosjekt Gjøvikbanen: 70 % av godstransporten til Bergen Flere kommuner fra Indre Østfold/Akershus Gods på vei vil øke: Må sette inn tiltak for å oppnå en mer effektiv og miljømessig godstransport på vei. Behov for gode tverrforbindelser (RV 22/111 mellom Sarpsborg og Lillestrøm) Stor belastning av tungtransport på mindre veier. F.eks. 120 fra Moss, gjennom Enebakk, eller tar av ved Ski for å unngå vekt/trafikk innover mot Oslo. Trafikksikkerhet og miljø rundt de mindre veiene. Disse veiene er ingen alternativer til E6 og E18, men de brukes likevel. 7

8 Prosjektorganisering Styringsgruppe: Styret i Osloregionen Prosjekteier og prosjektledelse: sekretariatet for Osloregionen (Øyvind Såtvedt og Eva Næss Karlsen) Prosjektteam. Rolle: diskusjonspartnere for prosjektleder Prosjektgruppe - faggruppe for Areal, Transport og Klima Mandat prosjektgruppe: Faglig forankring av prosjektet, (aktiviteter og leveranser) Referansegruppe Bred deltakelse med ulike interessenter representert Mandat referansegruppe: gi synspunkter og råd til prosjektet Oppstartsmøte for referansegruppe innen 20. august 8

9 Prosjektets arbeidspakker Arbeidspakke 9 Tittel 1 Faktagrunnlag gods- og varestrømmer 2 Innspill til godsterminal-struktur på Østlandet 3 Øke andel godstransport på sjø og bane 4 Kommunenes og fylkeskommunenes roller for å fremme mer miljø- og klimavennlig transport 5 Kommunikasjon/informasjon/ formidling Beskrivelse Fordeling vei, sjø, bane. Utvikling over tid. Prognoser fremover. Vurdere status ift strategi vedtatt 2012 Utarbeide innspill til høringer, bl.a. KVU Godsterminalstruktur og Alnabruterminalprosjektet Dialogarena. Pådriver og påvirke rammebetingelser. Internasj. samarbeid, skandinavisk godsutredning A. Lokalisering av rett virksomhet på rett sted (ABC-prinsippet) B. Arealplanlegging for infrastruktur for fornybart drivstoff/nullutslipp. Inkluderer kunnskapsgrunnlag om teknologiutvikling på drivstoff/ logistikk/styringssystemer C. Miljø- og klimavennlig gods- og varetransport i egen virksomhet Tverrgående arbeidspakke. A. Kommunikasjon om resultater fra arb.pakke 1-4 B. Arrangere konferanse/seminarer for å løfte opp gods- og logistikktematikk.

10 Arbeidspakke 1 - Faktagrunnlag gods- og varestrømmer Aktiviteter kartlegge gjennomførte/pågående studier "Kravspek" på faktagrunnlag. Avgrensning. Oppdrag på faktagrunnlag, inkl. vurdere status ift strategi vedtatt 2012 Ferdigstillelse av oppdrag "Faktagrunnlag" Leveranse WP1: Oppdatert faktagrunnlag for gods- og logistikk i Osloregionen 10

11 Arbeidspakke 2 - Godsterminalstruktur på Østlandet Aktiviteter Utredning Alnabruterminalprosjektet KVU Godsterminalstruktur på Østlandet Vurdere å inkludere andre KVU-prosesser i arbeidspakken Leveranse WP2: Gjennomføre dialogprosesser og gi innspill til utredninger om godsterminalstruktur på Østlandet 11

12 Arbeidspakke 3 - Øke andel godstransport på sjø og bane Aktiviteter Kartlegge aktørkartet, hvem gjør hva, hva er Osloregionens og medlemmenes roller involvere aktører gods på sjø involvere aktører gods på bane Gjennomføre barrierestudie, hva kan kommuner og fylkeskommuner gjøre for å øke andel gods på sjø og bane Gjennomføre dialogaktiviteter Leveranse WP3: Gjennomføre dialogprosesser for å øke andel godstransport på sjø og bane 12

13 Arbeidspakke 4 - Kommunenes og fylkeskommunenes roller for miljø- og klimavennlig gods- og varetransport Delarbeidspakker Arbeidspakke 4a. Kommuners og FKs rolle for å fremme miljøog klimavennlig transport. Arealplanlegging/lokalisering etter ABC-prinsippet Arbeidspakke 4b: Kommuners og FKs rolle for å fremme miljøog klimavennlig transport. Etablering av infrastruktur null- og lavutslippsdrivstoff Arbeidspakke 4 c. Miljø- og klimavennlig gods- og varetransport i egen virksomhet Egen kjøretøypark, kjøp av transporttjenester Krav om leveringsbetingelser ved innkjøp Leveranser WP 4 Gjennomføre dialogarenaer og erfaringsutveksling på delarbeidspakker 13

14 Arbeidspakke 5 - Kommunikasjon/informasjon/ formidling Aktiviteter Samarbeidsrådet 18. april Nyhetssaker kobles til resultater i øvrige arbeidspakker Produsere saker på web, nyhetsbrev og sosiale medier Formidlingsaktiviteter som del av Miljøhovedstadsåret Formidlingsaktiviteter mot nasjonale myndigheter Leveranse WP 5: Kommunikasjonstiltak/ aktiviteter i prosjektperioden Godskonferanse (ikke spesifisert når) 14

15 Miljøhovedstadsåret i Osloregionen - Kartlegging klima- og energiplaner - Oppsummering fra workshop 9. mai - Veien videre 15

16 Disposisjon Innledning/bakgrunn Kort om kartlegging av klima- og energiplaner i Osloregionen Gjennomføring av workshop - innspill fra idedugnad 9. mai Aktiviteter i prosjektplanen Veien videre ATK-gruppas mandat Etablering av programkomite 16

17 Osloregionen og European Green Capital 2019 Mål: Videreutvikle og styrke regionalt samarbeid om klima og miljø i Osloregionen i tilknytning til EGC

18 Bakgrunn Oslo er utpekt av EU til å være Europeisk Miljøhovedstad 2019 Ønske om å involvere regionen. Invitasjon fra byrådsleder til ordførere og fylkesordførere på Østlandet Et eget prosjekt i Osloregionen del av handlingsprogrammet workshop arrangert 9. mai Ca 50 deltagere fra hele regionen Innledninger før idedugnad Underlag fra workshop ligger på Osloregionens web: 18

19 Kartlegging klima- og energiplaner i Osloregionen Osloregionens ATP-strategi har delmål om å oppfylle nasjonale og regionale klimamål Hva er status på måloppnåelse? Kartlegge klima- og energiplaner, klimamål og måloppnåelse Kunnskapsgrunnlag for Osloregionens videre satsing på klima Se i sammenheng med aktiviteter i Miljøhovedstadsåret 19

20 Hva er gjort så langt i kartleggingsarbeidet Kartleggingsarbeidet er startet opp. Omfattende arbeid. Foreløpig: Varierende kvalitet på planene, rapportering og forankring i ledelsen (administrativ og politisk) KMD har gitt fylkesmennene tilsvarende oppdrag i tildelingsbrev, med frist for rapportering Osloregionen ha dialog med fylkesmennene om status for deres arbeid SSB og Miljødirektoratet publisert kommunefordelte utslippstall Sekretariatet foreslår en begrenset kartlegging, ref. punkt 2 (over) ferdigstilles innen utgangen av august

21 Foreløpig disposisjon av rapport 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1.2. Kommunene og fylkeskommunenes rolle i klimaarbeidet 2. Klima- og energiplaner resultat fra kartlegging 3. Virkemidler og hovedsatsinger i klimaarbeidet 4. Klimaledelse, forankring av klimaarbeidet og rapportering 5. Utviklingen i utslipp 6. Oppsummering og videre arbeid 21

22 22

23 23

24 Gjennomføring av workshop 9. mai innspill i idedugnaden 24

25 Oppgave 1. Miljø- og samfunnsutfordringer. Hvilke tre miljøutfordringer i Osloregionen bør adresseres som en del av miljøhovedstadsåret? Ta med relaterte samfunnsutfordringer hvis relevant. Diskutér og prioriter tre utfordringer. Klimautslipp Transport/mobilitet (utslipp, gange/sykkel/kollektiv, gods) Bærekraftig arealbruk (byutvikling, bevare grønstrukturer) Ressurshåndtering (avfall, materialer, vannressurser) Forbruk, livskvalitet Jordvern, matproduksjon, biologisk mangfold, livet i Oslofjorden Næringsutvikling (omstilling, byggenæring, grønne anskaffelser) 25

26 Oppgave 2a. Hva skal til for at miljøhovedstadsåret i Osloregionen 2019 blir en suksess? Diskutér og bli enige om de 3 viktigste kriteriene. "alle er med", bredt engasjement, innbyggere, næringsliv, hele regionen, medvirkning, kommunikasjon at det er morsomt, forandring må komme fra den enkelte, og da må det være gøy. Være relevant. Unngå pekefinger Kunnskapsdeling & kommunikasjon konkurranser - motiverende for ekstrainnsats Forpliktende samarbeid Gode historier, gode løsninger, konkrete case, målbart, erfaringsutveksling, læring, langsiktig effekt, synliggjøre resultater i tråd med verdiene/prioriterte utfordringer Identitet i hele regionen"vi deltok i miljøhovedstaden 2019" Kommunikasjon, profilering Vise frem at vi er verdensledende 2b. Hva er gode kriterier for et miljøhovedstads-prosjekt i en by/kommune/fylkeskommune i Osloregionen? Enten unikt (wow-faktor) Settes i sammenheng, eks like arrangementer mange steder, samtidig eller felles kommunisert Bevisstgjøring, engasjement, involvering, skalerbarhet Prioritere uteareal/områder Konkrete handlinger som gir varige endringer Identitet og eierskap Komparative fortrinn overføringsverdi relevant for mange 26

27 Noen eksempler på innspill Oppgave 3. Hvilke konkrete aktiviteter i din by/kommune/fylkeskommune i 2019 som involverer ulike målgrupper Sunn og bærekraftig livsstil Grønn mobilitet Attraktive byområder Grønne jobber og innovasjon andre områder Former for "fiksefest", elektronikk/klær/sykk el "Smak Ås", miljøvennlig og kortreist matfestival Bildeling "look to Billingstad", jfd PBLs muligheter Biogass-busser, gratis ferge, buss (Fredrikstad) Naboskap-prosjekt, kildesorteringskonkurr Buskerudbypakke2, anse forberede innføring fylkeskoordinerte skoleprosjekter (ift læreplaner), f.eks. bruk av plast/kildesortering aksjon om svartelistede arter "kom deg ut"-dagen. Turkart (nær- og langtur) el-sykkelutlån, elsykkelpool, elsykkelbibliotek, elbysykkel mobilitetsuke sykkel (flere kommuner, sykkelhotell, sykle til jobbe, sykkel i kommunale virksomheter) Futurebuilt - hvor realisere Grønn framtid fond Miljøsatsing på Fornebu, fortetting + boliger - befaringer Biotown Hamar Involvering Bydelshager Den dyktige bonden, miljøvennlig landbruk felles satsinger: insektshotell plusshus, moderne bygg Fornebu - nullutslipp innen 2020 Fossilfrie byggeplasser by- og tettstedsutvikling, inkl knutepunktsutvikli ng grønn næringsutvikling "Change" - 4 temadager: erfaring/kompetanse for regionen. Oslo som motor FNs bærekraftsmål Klima-klok strategi i Bærum Nye Asker, FNs bærekraftsmål Konferanser (Hadeland, Mjøskonferansen, m.fl.) 27

28 Noen eksempler på innspill Oppgave 4. Gode prosjekter å løfte fram. Hvilke eksisterende tiltak eller prosjekter i regionen bør løftes fram Sunn og bærekraftig livsstil Grønn mobilitet Attraktive byområder Grønne jobber og innovasjon andre områder Den magiske fabrikken, kunnskapssenter, foodto-waste-to food Bildeling - gode eksempler by- og miljøsatsing på Fornebu Bærekraftige bygg Interreg Europe prosjekt "Smart Edge" (klima og energi-fokus). AFK leadpartner. Hvordan redusere CO2- utslipp fra bykommunene i Akershus? Hias - Hedmark interkommunale avløpsselskap. Fosforgjenvinning og biogass. Formidlingsprosjekt El-mobilitet/nullutslipp (hurtigbåt, sykkel, bil, buss Futurebuilt Grønn framtid - fond FNs bærekraftsmål inn i planer og strategier (eks Asker og Hurdal) Formidlingsprosjekt. Grønn turisme - midt i hurtigbåt på matfatet. Helt på jordet, Oslofjorden Smart Ås Folkehelseuka Green Friday (DNT) selvkjørende buss kollektivtransport Fredrikstad Grønt fagsenter Buskerud Interregprosjektet «The Bioeconomy region» Vedtatt i Stortinget april 2018: helhetlig forvaltningsplan som ivaretar Oslofjorden 28

29 Noen eksempler på innspill Oppgave 5. Felles aktiviteter i regi av Osloregionen. Hvilke felles aktiviteter, i regi av sekretariatet for Osloregionen, bør inngå i programmet for Sunn og bærekraftig livsstil Grønn mobilitet Attraktive byområder Grønne jobber og innovasjon andre områder Innovative anskaffelser, eks. Felles innkjøp på tvers av kommuner (el-ferjer, avfall, Felles koordinering av fikse-festuker (m skoler/næringsliv transport + overskudd solenergi) framtidens fossilfire transport mobilitetsuke konkurranse, med kildesorteringskonkurranser (nabolag, deltagelse for alle, ordførere) premier, sykkel sykle til jobben-aksjon engasjere vgs/skoler til miljøåret 2019 (styrke, gjøre enda bedre) Festival om urbant jordbruk (forbrukeratferd, lokal mat) Miljøhovedstadens festivalprogram, koble festivaler. Bærekraftige festivaler utvikle portal til miljøarrangementer Innovativ konkurranse om plasthåndtering utfordre fylkeskommunene, klimasatsing i videreg.oppl. Felles aktivitetskalender 4 temadager, forbilder/dele erfaringer: grønne bygg, grønn mobilitet, arealbruk digital plattform for erfaringsdeling Aksjon mot hagerømlinger/svartelistede arter Utfordre/involvere kollektivselskapene, f.eks. under mobilitetsuka. Gratis kollektivreiser felles utfordring til kommuner om prosjekt for biologisk mangfold Felles prosjekt med Green Visits handlingskampanje /kommunekamp 29

30 Aktiviteter i prosjektplanen Aktiviteter Når Prosjektledelse Programkomite Workshop 1-9. mai 2018 mai.18 Oppfølging etter workshop 1 mai 2018-august2018 Workshop september 2018 sep.18 Oppfølging etter workshop 2 sept des 2018 Aktiviteter Attraktive byområder 2019 Aktiviteter Grønn mobilitet 2019 Aktiviteter Bærekraftig livsstil 2019 Aktiviteter Grønne jobber og innovasjon 2019 Kommunikasjon (inkl. internasjonal profilering) BEST-konferansen februar

31 Veien videre og noen foreløpige milepæler/aktiviteter Invitere til innspill fra kommuner og fylkeskommuner (svare på 5 spørsmål) innen 1. juli Etablere en programkomite Følge opp enkelte samarbeidspartnere (ex Leverandørutvikling, Green Visits) Workshop 19. september 2018 BEST-konferansen 7. februar 2019 på KS Agenda Møtesenter Ordfører-møte Urban Future mai