Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Inger Johanne Håland Knutson Svein Rune Olsen Bjørn Furuholt Heidi Kristensen Cecilie Sjøberg Øyvind Berdal Bjørn Jan Monstad Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. ST 11/25 ST 11/26 ST 11/27 Innkalling og saksliste Referat fra forrige møte Referatsaker Protokoll fra styremøtet /119 Søknad om godkjenning av kvote 2009/191 Samarbeidsavtale mellom Luftforsvaret LF og Universitetet i Agder 2009/191 Studentundersøkelsen 2011: Spørreskjema 2010/1851 Diverse muntlige orienteringssaker ST 11/28 Godkjenning av fagplaner for ingeniørutdanning etter ny rammeplan 2011/1187 ST 11/29 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: Implementering i ph.d.-utdanningene ved Universitetet i Agder 2009/768 ST 11/30 Godkjenning av studieplan for Helsevitenskap, ph.d.-program 2011/841 ST 11/31 Søknader om etablering av nye studier med oppstart høsten /1095 ST 11/32 Utdanningsmelding for /1184

3 ST 11/25 Innkalling og saksliste ST 11/26 Referat fra forrige møte

4 ST 11/27 Referatsaker

5 Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: A2 150, Campus Grimstad Dato: Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder Ellen Katrine Nyhus Medlem Arne Breistein Medlem Inger Johanne Rydland Medlem Helge Ødegård Hovland Medlem Kathrine Skretting Medlem Dag Nordbø Medlem Solrun Vik Medlem Forfall: Navn Svein Tveitdal Ole-Morten Midtgård Funksjon Medlem Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Kristen Strat Svein Tveitdal Anne Berit Fuglestad Ole-Morten Midtgård Merknader Nordbø ankom møtet kl Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tor A. Aagedal Sekretariat Elin Gauslaa Sekretariat Tor Martin Lien Informasjonstjenesten Marit Aamodt Nielsen Viserektor (s-sak 06/11-13/11) Dag Gjerløw Aasland Viserektor (s-sak 06/11-13/11) Kjetil Hellang Økonomidirektør (s-sak 04/11) Vigdis Løland Truchs Regnskapssjef (s-sak 04/11) Seunn Smith-Tønnessen Ass. universitetsdirektør (s-sak 06/11, 07/11)

6 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 1/11 Godkjenning innkalling S 2/11 Godkjenning av saksliste S 3/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte S 4/11 Internregnskapet for /541 S 5/11 Mindreforbruk og aktivitetsoppnåelse 2010 disponering (saken ble utsatt til møtet 13. april) 2011/453 S 6/11 Strategiplan mot statusrapport 2010 og tiltak for 2011/ S 7/11 Universitetets rapport for 2010 og plandokument for /540 S 8/11 Tverrfakultært satsingsområde Senter for ehelse og 2011/470 Omsorgsteknologi S 9/11 Plan for oppfølging etter evaluering av 2011/522 førskolelærerutdanningen S 10/11 Etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap 2010/2210 S 11/11 Søknad om etablering av ph.d.-program i helsevitenskap 2009/1883 S 12/11 Fordeling av post.doc.-stillinger fra 1. januar /12 S 13/11 Delegasjon av fullmakter til etatstyringsmøtet 2010/437 S 14/11 Oppnevning av ny vara til Valgstyret 2008/721 S 15/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Xianghan Zheng 2011/397 S 16/11 Referat- og rapportsaker 2011/119 S 17/11 S 18/11 S 19/11 S 20/11 S 21/11 S 22/11 S 23/11 Saker som behandles i lukka del av møtet: Kallelse forlengelse av midlertidig tilsetting førsteamanuensis i IKT ved Fakultet for teknologi og realfag Kallelse til ulønnet midlertidig 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag Tilsetting i midlertidig 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 7,5 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forlengelse av midlertidig 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 2008/284 X 2011/93 X 2010/2493 X 2007/ / / /725

7 S 24/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II 2007/559 (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap S 25/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II 2009/384 (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap S 26/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II 2007/291 (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap S 27/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II 2008/93 (kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap S 28/11 Nominering av eksterne styremedlemmer /2678 X S 29/11 Styreevaluering 2011/119 X S 30/11 Informasjonsutveksling og oppfølging

8 S 1/11 Godkjenning innkalling Saksprotokoll i Universitetsstyret Saksdokumenter ettersendt/delt ut på møtet: S-sak 4/11: Vedlegg 4 Rapport BAO Prosjekt S-sak 6/11: Styrets årshjul 2011 S-sak 7/11: Detaljkommentarer fra Seip Tønnessen til s-sak 7/11. S-sak 16/11: Drøftingsreferat S-sak 30/11: Arbeidstilsynet: Svar og tilsvar Nyhus kommenterte sen mottagelse av sakspapirene til møtet. I tillegg ble mengden dokumenter kommentert. Enstemmig vedtak: Innkallingen ble godkjent. S 2/11 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Universitetsstyret Universitetsdirektøren opplyste at datagrunnlaget for S-sak 5/11 ikke var ferdig og at denne saken måtte utsettes til seinere møte. Enstemmig vedtak: Sakslisten ble godkjent uten merknader S 3/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Universitetsstyret Nyhus ønsket framtidige protokoller på e-post med godkjenningsfrist. Enstemmig vedtak: Protokollen ble godkjent uten merknader.

9 S 4/11 Internregnskapet for 2010 Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken og hadde merknader til saken som framkommer på web under referat og rapportsak (s-sak 16/11) Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å godkjenne det foreløpige internregnskap for Universitetet i Agder for 2010 i sin framlagte form. 2. Styret vedtar følgende overføringer av UB fra 2010 til Overføringene inkluderer budsjettkorrigeringene iht pkt 3-5 i vedtaket og vedlegg med detaljert omtale for rapportgruppene A og B for de enkelte BAOer: Rapportgruppe C, D og E overføres iht regnskapsført UB. 3. Styret vedtar at overskuddet fra oppdragsfinansiert aktivitet på totalt 2,985 mill kr disponeres til reduksjon av tidligere opparbeidet negativ VK ved BAOer (0,026 mill kr), og til styrking av UiAs VK (2,959 mill kr). 4. Styret vedtar å tilføre netto kr 1,831 mill kr som frie BFV-midler til følgende BAOer som kompensasjon for tilsvarende inndragning av overskudd/underskudd på oppdragsfinansiert aktivitet: Budsjettansvarsområde BFV tilføring Fakultet for Helse og idrettsvitenskap Fakultet for Humaniora og pedagogikk Fakultet for Teknologi og realfag Sum overført

10 5. Styret vedtar følgende årsoppgjørsdisposisjoner for BFV Overføres til virksomhetsområdene som kompensasjon for inntrukket virksomhetskapital (netto) Allerede disponert i s sak 119/10 intern budsjettfordeling Vitenskapelig utstyr (øremerket tildeling fra KD) Overføres til mindreforbruk og aktivitetsoppnåelse 2010 disponeringer Sum disponert Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 5/11 MINDREFORBRUK OG AKTIVITETSOPPNÅELSE DISPONERING Saksprotokoll i Universitetsstyret Saken utgikk av sakslista, blir lagt fram for styret i seinere møte. S 6/11 Strategiplan mot statusrapport 2010 og tiltak for 2011 Forslag til vedtak: 1. Styret tar status for Strategiplan mot 2015 til etterretning. 2. Styret vedtar Tiltaksplan for Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken og hadde ikke merknader til saken. Skretting foreslo endring i forslag til vedtak pkt 2.: Styret tar Tiltaksplan for 2011 til etterretning Rektor foreslo nytt pkt. 3 i forslag til vedtak:

11 Styret imøteser en mer overordnet beskrivelse som det tas stilling til i fht. strategiplan Universitetsdirektørens øvrige forslag til vedtak med tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Styrets vedtak blir etter dette: 1. Styret tar status for Strategiplan mot 2015 til etterretning. 2. Styret tar Tiltaksplan for 2011 til etterretning. 3. Styret imøteser en mer overordnet beskrivelse som det tas stilling til i fht. strategiplan S 7/11 Universitetets rapport for 2010 og plandokument for 2011 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar Rapport for 2010, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne. 2. Styret vedtar Plan for Rektor gis fullmakt til å ferdigstille planen iht styrets kommentarer Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken og hadde ingen merknader. Rektor foreslo slik endring i forslag til vedtak pkt. 1: Styret vedtar Rapport for 2010 med de endringer som kom fram i styremøtet, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne. Rektor foreslo slik omformulering i forslag til vedtak pkt 2: Styret vedtar Plan for Rektor gis fullmakt til å omformulere planen i hht. styrets kommentarer. Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: 1. Styret vedtar Rapport for 2010 med de endringer som kom fram i styremøtet, og gir rektor fullmakt til å ferdigstille denne. 2. Styret vedtar Plan for Rektor gis fullmakt til å omformulere planen i henhold til styrets kommentarer. S 8/11 Tverrfakultært satsingsområde Senter for ehelse og Omsorgsteknologi Forslag til vedtak: 1. Styret utpeker Senter for ehelse og omsorgsteknologi som et tverrfakultært satsingsområde for UiA. 2. Senter for ehelse og omsorgsteknologi tildeles kr. 1 million årlig i fire år med halvårsvirkning fra Universitetsdirektøren bes komme tilbake med forslag til inndekning av tildelingen for Saksprotokoll i Universitetsstyret

12 Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag ble enstemmig vedtatt. S 9/11 Plan for oppfølging etter evaluering av førskolelærerutdanningen Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til plan for oppfølging av evalueringen av førskolelærerutdanningen 2. Styret legger til grunn en økonomisk ramme for oppfølging av planen på 2,2 mill kr. 3. Styret tildeler kr for implementering av planen for 2011 og ber universitetsdirektøren komme tilbake til budsjettmessig inndekning. 4. Styret delegerer oppfølging av tiltaksplanen til avdelingsstyret for lærerutdanning, herunder å foreta eventuell omdisponeringer av de ekstra midler som stilles til rådighet. Saksprotokoll i Universitetsstyret Tillitsvalgte drøftet saken og hadde ingen merknader. Styret ønsket følgende formulering inn i saksframlegget: Styret ber om at professor ll stillinger i tiltaksplan lyses ut. Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

13 S 10/11 Etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 3-3 vedtar styret ved Universitetet i Agder etablering av Rettsvitenskap, bachelorprogram. 2. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er faglig ansvarlig for studiet. 3. Studiet finansieres for 2011 med en særtildeling til fakultetet på kr. Universitetsdirektøren bes komme tilbake til inndekning av denne tildelingen utover de midler som tildeles fra Kunnskapsdepartementet. 4. Det tas opp 55 studenter til Rettsvitenskap, bachelorprogram. Rektor gis fullmakt til å redusere dette antallet i samråd med fakultetet. 5. Studieplanen legges fram for studieutvalget til godkjenning. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 11/11 Søknad om etablering av ph.d.-program i helsevitenskap Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 3-3 vedtar styret ved Universitetet i Agder etablering av ph.d.-program i helsevitenskap. 2. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er faglig ansvarlig for studiet. 3. Studieplan for ph.d.-programmet i helsevitenskap legges fram for Studieutvalget til godkjenning etter behandling i Sentralt utvalg for forskerutdanning. 4. Sentralt utvalg for forskerutdanning fastsetter utfyllende regler for ph.d.-graden i helsevitenskap. 5. Styret vil ta stilling til finansiering av programmet i forbindelse med behandling av revidert budsjett for Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

14 S 12/11 Fordeling av post.doc.-stillinger fra 1. januar 2012 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar at de fire post.doc.-stillingene tildeles slik med virkning fra : - 1 stilling til Fakultet for teknologi og realfag - 1 stilling til Fakultet for helse- og idrettsvitenskap - 1 stilling til Fakultet for humaniora og pedagogikk - 1 stilling til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Det forutsettes at stillingene inngår i en plan for rekruttering til toppstillinger på strategisk viktige områder og at det skjer nytilsetting i stillingene når finansieringsperioden på to år går ut. 2. Post.doc.-stillingene går inn i fakultetenes stillingsramme på permanent basis Saksprotokoll i Universitetsstyret Nyhus foreslo nytt pkt i vedtaket: Universitetet i Agder skal stimulere til flere post.doc.-stillinger Fuglestad fastslo at tidligere fordeling ble opprettholdt under punkt 1, dvs. at Fakultet fro teknologi og realfag tildeles 2 stillinger og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ikke tildeles post.doc stilling. I tillegg foreslo hun at stillingene ikke tildeles på permanent basis under punkt 2. Det ble votert over universitetsdirektørens forslag mot Fuglestads alternative forslag: Pkt. 1: Universitetsdirektørens forslag vedtatt med 10 mot 1 stemme Pkt.2: Universitetsdirektørens forslag vedtatt med 10 mot 1 stemme Nyhus sitt forslag til nytt pkt. 3 i vedtaket ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: 1. Styret vedtar at de fire post.doc.-stillingene tildeles slik med virkning fra : - 1 stilling til Fakultet for teknologi og realfag - 1 stilling til Fakultet for helse- og idrettsvitenskap - 1 stilling til Fakultet for humaniora og pedagogikk - 1 stilling til Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Det forutsettes at stillingene inngår i en plan for rekruttering til toppstillinger på strategisk viktige områder og at det skjer nytilsetting i stillingene når finansieringsperioden på to år går ut. 2. Post.doc.-stillingene går inn i fakultetenes stillingsramme på permanent basis 3. Universitetet i Agder skal stimulere til flere post.doc.-stillinger S 13/11 Delegasjon av fullmakter til etatstyringsmøtet Forslag til vedtak: 1. Styret oppnevner følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 4. april: Rektor Torunn Lauvdal, universitetsdirektør Tor A. Aagedal, nn (studentrepresentant styret), nn (internt styremedlem), nn (eksternt styremedlem), viserektor Marit Aamodt Nielsen og viserektor Dag G. Aasland. 2. Rektor gis fullmakt til å melde inn aktuelle saker fra UiA til behandling.

15 Saksprotokoll i Universitetsstyret Følgende personer fra styret ble foreslått: Ekstern representant: Kathrine Skretting Studentrepresentant: Inger Johanne Rydland Internt styremedlem: Elise Seip Tønnessen Universitetsdirektørens forslag med foreslåtte navn ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak: 1. Styret oppnevner følgende delegasjon til etatstyringsmøtet 4. april: Rektor Torunn Lauvdal, universitetsdirektør Tor A. Aagedal, Inger Johanne Rydland (studentrepresentant styret), Elise Seip Tønnessen (internt styremedlem), Kathrine Skretting (eksternt styremedlem), viserektor Marit Aamodt Nielsen og viserektor Dag G. Aasland. 2. Rektor gis fullmakt til å melde inn aktuelle saker fra UiA til behandling. S 14/11 Oppnevning av ny vara til Valgstyret Forslag til vedtak: Førstelektor Anne Brita Thorød oppnevnes som vararepresentant til Valgstyret ved Universitetet i Agder. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universtitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 15/11 Tildeling av graden philosophiae doctor - Xianghan Zheng Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi og realfag, kreeres Xianghan Zheng til philosophiae doctor. Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 16/11 Referat- og rapportsaker Saksprotokoll i Universitetsstyret

16 1. Budsjettforslaget for 2012 satsinger, brev til KD Høring utkast til endring av forskriftsbestemmelser som gjelder akkreditering av doktorgradsstudier, brev til KD Søknad om SAK-midler for utredning om mulig fusjon mellom høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, brev til KD Rapport til styret om arbeidet i universitetets klagenemnd Stipendiatorganisasjonen Ph.d-UiA, SUF-sak 04/11 6. Retningslinjer for tilsetting av doktorgradsstipendiater på UiA og for opptak på universitetets doktorgradsprogrammer 7. Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag, Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag, Referat fra møte i Fakultetsstyret for økonomi og samfunnsvitenskap, Referat fra møte i Fakultetsstyret for økonomi og samfunnsvitenskap, Referat fra møte i Fakultetsstyret for økonomi og samfunnsvitenskap, Referat fra møte i styret for Avdeling for lærerutdanning, Referat fra møte i styret for Avdeling for lærerutdanning Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for teknologi og realfag, Referat fra møte i Fakultetsstyret for Fakultet for humaniora og pedagogikk, Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget Referat fra møte i Studieutvalget Tildelingsbrev for Universitetet i Agder Rapport fra Nominasjonskomiteen for rektorvalget Eksternregnskap Referat fra drøftingsmøte

17 Enstemmig vedtak: Styret tar referat- og rapportsakene til orientering S 17/11 Kallelse forlengelse av midlertidig tilsetting førsteamanuensis i IKT ved Fakultet for teknologi og realfag Noureddine Bouhmala Forslag til vedtak: Noureddine Bouhmalas tilsetting (kallelse) i midlertidig 20 % stilling som førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag forlenges for perioden til Saksprotokoll i Universitetsstyret Styret betraktet saken som en tilsettingssak. Styrets vedtak blir etter dette: Enstemmig vedtak: Styret anser dette som en ordinær tilsettingssak og anbefaler at stillingen lyses ut. S 18/11 Kallelse til ulønnet midlertidig 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag Valeri Kontorovich Forslag til vedtak: Professor Valeri Kontorovitch kalles til ulønnet stilling med arbeidsomfang tilsvarende en 20 % stilling som professor ved Fakultet for teknologi og realfag for en periode på 2 år fra tiltredelse. Engasjementet kan forlenges med inntil 3 år. Saksprotokoll i Universitetsstyret Rektor fremmet på bakgrunn av diskusjonen i styret nytt forslag til vedtak: Styret gir rektor fullmakt til å kalle professor Valeri Kontorovitch hvis formalitetene rundt ulønnet kallelse er i orden, alternativt at han kalles i lønnet stilling. Enstemmig vedtak: Styret gir rektor fullmakt til å kalle professor Valeri Kontorovitch hvis formalitetene rundt ulønnet kallelse er i orden, alternativt at han kalles i lønnet stilling. S 19/11 Tilsetting i midlertidig 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Detmar Straub tilsettes i midlertidig 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, for perioden

18 Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 20/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Arnt Buviks midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Styret betraktet saken som en tilsettingsak. Styrets vedtak blir etter dette: Enstemmig vedtak: Styret anser dette som en ordinær tilsettingssak og anbefaler at stillingen lyses ut. S 21/11 Forlengelse av midlertidig 7,5 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Richard T. Watsons midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 7,5 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Styret går ikke inn for videre tilsetting uten utlysning etter og ønsket denne formuleringen inn i vedtaket. Enstemmig vedtak: Richard T. Watsons midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 7,5 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Styret går ikke inn for videre tilsetting uten utlysning etter S 22/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Richard Ennals midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden

19 Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsddirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 23/11 Forlengelse av midlertidig 10 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Bjørn Skogstad Aamos midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 10 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 24/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Peter Axel Nielsens midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Styret ber fakultetet undersøke Peter Axel Nielsens stillingsvern. Peter Axel Nielsen kalles hvis ikke ordinær tilsetting er mulig. S 25/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Svein Gunnar Gundersens midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

20 S 26/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Forslag til vedtak: Bjørn Terje Asheims midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, forlenges for perioden Saksprotokoll i Universitetsstyret Styret viser til saksdokumentene og ønsker at saken behandles i tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger. Enstemmig vedtak: Bjørn Terje Asheims midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap behandles i tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger. S 27/11 Forlengelse av midlertidig 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Forslag til vedtak: Ole K. Hejlesens midlertidige tilsetting som professor II (kallelse) i 20 % stilling ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, forlenges for perioden

21 Saksprotokoll i Universitetsstyret Enstemmig vedtak: Universitetsdirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. S 28/11 Nominering av eksterne styremedlemmer Saksprotokoll i Universitetsstyret Kathrine Skretting og Dag Nordø fratrådte møtet under behandlingen av saken. Disse navnene kom opp som kandidater til nominasjonsliste til verv som eksterne medlemmer/varamedlemmer til styret for perioden Kathrine Skretting, dekan v/ntnu Helene Fladmark, prosjektleder Åse Lill Kimestad, rektor Pernille Kring Gulowsen, konsernsjef øk. Kari Gjesteby, riksmegler Maya Twedt Berli, ordfører Ingrid Forthun, teatersjef Dag Nordø, rådgiver Terje With Andersen, regiondirektør Harald Martens, professor Egil Eide, rektor Bjørn Stordrange, advokat Lars Audun Fodstad, daglig leder Jan Egeland, direktør Enstemmig vedtak: Rektor gis fullmakt til å ferdigstille endelig nominasjonsliste etter at aktuelle personer er kontaktet nominasjonsprosessen. S 29/11 Styreevaluering Saksprotokoll i Universitetsstyret Saken ble fremmet uten forslag til vedtak og behandles videre internt i styret. S 30/11 Informasjonsutveksling og oppfølging Saksprotokoll i Universitetsstyret

22 Universitetsdirektøren informerte o Svar og tilsvar til Arbeidstilsynets rapport. En kommer tilbake til saken i senere møte. o Gave til forskning fra Ugland eiendom. En kommer tilbake til saken på et senere møte.

23

24 Samarbeidsavtale mellom Luftforsvaret (LF) og Universitetet i Agder (UiA) Kristiansand 18. mars 2011 Finn Kristian Hannestad Torunn Lauvdal Generalmajor Rektor Generalinspektør for Luftforsvaret Universitetet i Agder

25 Samarbeidsavtale mellom Luftforsvaret (LF) og Universitetet i Agder (UiA) 1. Formål Formålet med denne avtale er å fremme et sivilt-militært samarbeid mellom LF og UiA. Luftforsvarets Skolesenter Kjevik(LSK) forvalter denne avtale på vegne av LF. Samarbeidet skal omfatte følgende områder (jfr St.prp. nr 48, ): â Studier â â â â Forskning og utvikling (FoU), herunder digital læringsstøtte Bruk av teknisk utstyr og laboratorier Kurs- og FoU virksomhet rettet mot norsk flyindustri Innenfor FoU og utdanning vil LSK og UiA arbeide for å utvikle sterke internasjonale nettverk 2. Studier 2.1 Ingeniørutdanninger UiA vil søke godkjenning for en nasjonal kvote på tolv studieplasser for LF til følgende bachelorutdanninger i ingeniørfag: â Flyteknikk â Elektronikk â Data Inntil slik kvote er tildelt, må søkere fra LF søke ordinært opptak i konkurranse med øvrige søkere. 2.2 Fritaksordninger Studenter fra LF som har gjennomført første studieår av bachelorutdanningen ved Luftkrigsskolen (LKSK) og oppfyller opptakskravet til ingeniørutdanningen, vil kunne søke individuelt om fritak for eksamener på grunnlag av utdanningen fra LKSK. Også studenter med annen relevant utdanning som oppfyller opptakskravet til ingeniørutdanningen, vil kunne søke individuelt om fritak for eksamener. 2.3 Etter- og videreutdanninger (EVU) Studenter og ansatte i Forsvaret kan delta som ordinære studenter i UiAs ordinære emner. Det forutsettes at studentene oppfyller opptakskravet, at det er ledig studieplass og at emnene er åpne som enkeltemner. Når Forsvaret har behov for EVU innenfor UiAs kompetanseområder, vil universitetet kunne påta seg å utvikle og gjennomføre slike utdanninger, og da i samarbeid med LSK eller en annen av Forsvarets skoler. Eksempler på aktuelle fagområder: Ledelse Etikk 9 Pedagogikk

26 Informasjons - og kommunikasjonsteknologi Komposittmaterialer Avionikk Andre ingeniørfag 3. Gjennomføring av ingeniørutdanning i flyteknikk Hele eller deler av undervisningen i 2. og 3. studieår av ingeniørutdanningen i flyteknikk skal gjennomføres i LSKs lokaler på Kjevik. Dette gjelder for kull som tas opp i 2011 og senere, men kan også etter nærmere avtale gjøres gjeldende for studenter som er tatt opp i All undervisning skal skje i ugraderte områder. 4. Forskning og utvikling (FoU) UiA og LSK skal tilstrebe å utvikle samarbeidet gjennom felles FoU-prosjekter. Deler av samarbeidet skal knyttes til UiAs prosjekt Læringsarena 2020, og Luftforsvarets strategi for framtidig utdanning. Samarbeidet skal forankres gjennom separate avtaler som i detalj beskriver virkeområdet samt finansiering. 5. Sikkerhet Studenter og ansatte ved UiA er i utgangspunktet ikke sikkerhetsklart eller autorisert for tilgang til gradert informasjon eller områder ved Kjevik. Studenter og ansatte ved UiA har kun tilgang til ugradert område. 6. Brann - og skadeforsikring UiA må ivareta brann- og skadeforsikring på eget utstyr som benyttes i lokalene til LSK. 7. Administrative og tekniske tjenester â UiA har tilgang til LSKs laboratorier og spesialrom i et omfang som dekker UiAs behov i flytekniske fag. â â â â â â â Ansatte og studenter fra UiA har tilgang til LSKs desktoptjenester etter priser tilsvarende som ved UiA. LSK stiller 2 klasserom og 6 kontorplasser til rådighet. UiAs IT-avdeling gis tilgang til å oppkople UiAs nett til universitetets ansatte og studenter via LSK sitt ugraderte nettverk. UiAs ansatte og studenter kan bruke LSKs kantiner og treningsrom på lik linje med LSKs egne studenter og ansatte. Etter avtale kan UiAs auditorier, bibliotek, kantine, teknisk utstyr etc. stilles til rådighet for LSK. Transportbehov må avtales ved hvert tilfelle Etter avtale kan LSK påta seg å utføre administrative tjenester for UiAs ansatte og studenter på Kjevik. Når det gjelder studieadministrativ tjenester, er det viktig at UiAs studenter så langt det er mulig får samme service som på universitetets øvrige studiesteder.

27 8. Økonomiske konsekvenser Investeringer UiA dekker kostnader ved oppkopling mot universitetets eget nettverk. LSK dekker oppkopling til Internett på kontorer og i klasserom som skal anvendes av UiA. LSK utruster klasserom og kontorer med inventar. Årlig drift UiA betaler årlig kompensasjon til LSK på kr ,- for utvikling av LSK. Beløpet reguleres i henhold til SSBs konsumprisindeks, med 2011 som utgangsår for justeringen. 9. Oppsigelse av avtalen Avtalen gjelder inntil den sies opp skriftlig av en av partene. Oppsigelse skal skje med virkning fra og med 1. juli, og med minst 8 måneders varsel. Partene skal informere hverandre om endringer i virksomheten som vil påvirke samarbeidet. Begge parter skal i tilfelle endringer bidra til at studenter som er i gang med studier som omfattes av avtalen, gis anledning til å fullføre studiene innen normert studietid. 10. Tvister Eventuelle tvister skal søkes løst ved forhandlinger.

28 Sist oppdatert Studentundersøkelsen 2011 DEL 1 GENERELT OM DEG OG DIN STUDIESITUASJON 1. Ved hvilket fakultet / hvilken avdeling hører studiet ditt til? (OBL) Vi ønsker at du skal svare for hele studieløpet du er tatt opp til. ETT SVAR MULIG 1. Helse- og idrettsvitenskap 2. Humaniora og pedagogikk 3. Kunstfag 4. Teknologi og realfag 5. Økonomi og samfunnsvitenskap 6. Lærerutdanning 2. Er du utvekslingsstudent dette semesteret? (OBL) 1. Ja 2. Nei HVIS JA PÅ SPM 2 3. Er du (OBL) 1. Innreisende utvekslingsstudent, dvs. er kommet fra en utdanningsinstitusjon i utlandet og studerer dette semesteret ved UiA? > HOPP TIL SPM 8 2. Utreisende utvekslingsstudent, dvs. studerer ved UiA, men har dette semesteret et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet? 4. Er studiet du går på (OBL) 1: Et bachelorprogram 2: Et masterprogram (som påbygning etter bachelorgrad) 3: Et integrert femårig masterprogram 4: En fireårig lærerutdanning 5: Et toårig kandidatstudium 6: En annen type studium HVIS SVARALTERNATIV 6 PÅ SPM 4 5. Er du tatt opp til et studium, eller studerer du kun enkeltemner? (OBL) De fleste studenter ved UiA er tatt opp til et studium. Kryss kun av for enkeltemner dersom du tar enkeltemner uten å være tatt opp til et studium. Med studium menes halvårs- eller årsstudium, et toårig kandidatstudium, et bachelor- eller masterprogram eller en fireårig lærerutdanning. 1. Er tatt opp til et studium 2. Studerer kun enkeltemner > HOPP TIL SPM 7 FAKULTETSLISTE OVER STUDIER ETTER SVAR AVGITT PÅ SPM 1 6. Hvilket studium er du tatt opp på? (OBL) Dersom studiet har skiftet navn siden du ble tatt opp, velg da dagens benevnelse for studiet dersom du ikke finner den gamle benevnelsen på listen. 1

29 Sist oppdatert > ENKELTEMNESTUDENTER HOPPER INN IGJEN I SKJEMA HER 7. Hvor mange år har du studert ved UiA / HiA? Dersom du er inne i ditt første studieår ved UiA, svarer du 1 år. Fyll inn antall år GYLDIG SVAR ER 1-10 ÅR > INNREISENDE UTVEKSLINGSSTUDENTER HOPPER INN IGJEN I SKJEMA HER 8. Studerer du heltid eller deltid dette semesteret? Med heltid mener vi her at du tar emner tilsvarende 30 studiepoeng eller mer dette semesteret eller at du følger normert progresjon for ditt studium dette semesteret hvis dette er et heltidsstudium. 1. Heltid 2. Deltid 9. Hvor mange timer bruker du i snitt per uke på studiene dette semesteret? Vi spør her om antall timer per uke du anslår du bruker i snitt i perioden fra semesterstart til semesterslutt, inklusive eksamensperioden. Vi ber deg om å svare for all tid du bruker på studiene. Fyll inn antall timer GYLDIG SVAR ER 1-60 TIMER 10. Har du lønnet arbeid ved siden av studiene dette semesteret? (OBL) Vi ber om at du ser bort fra lønnet arbeid i juleferie og sommerferie. 1. Ja 2. Nei HVIS JA PÅ SPØRSMÅL Hvor mange timer lønnet arbeid utfører du i snitt per uke dette semesteret? Vi ber om at du ser bort fra lønnet arbeid i juleferie og sommerferie. Fyll inn antall timer GYLDIG SVAR ER 1-60 TIMER 2

30 Sist oppdatert DEL 2 DIN VURDERING AV TJENESTENE OG STUDIESITUASJONEN 12. I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med følgende forhold ved UiA? a) Åpningstider til lesesaler b) Åpningstider til grupperom Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 13. I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med følgende forhold ved UiA? a) Tilgangen på leseplasser i eksamensperioden b) Tilgangen på leseplasser i perioder utenom eksamensperioden c) Tilgangen på grupperom i eksamensperioden d) Tilgangen på grupperom i perioder utenom eksamensperioden Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 14. I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med de fysiske forhold ved følgende fasiliteter på UiA? Med fysiske forhold mener vi for eksempel luft, lys, lyd og plass- / arbeidsforhold. a) Auditorier b) Leseplasser c) Grupperom Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 3

31 Sist oppdatert I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med følgende forhold ved universitetsbiblioteket? a) Bibliotekets åpningstider b) Tilgangen på leseplasser på biblioteket c) Tilgangen på studielitteratur på biblioteket d) Kvaliteten på hjelpen og veiledningen fra bibliotekpersonalet e) Tilgangen på bibliotekets tjenester hjemmefra Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 16. Kjenner du til noen av de følgende kursene ved universitet? Kryss av for kursene du kjenner til FLERE SVAR MULIG 1. Kurs i studiestrategi 2. Datakurs. Innføringskurs i bruk av datalab, Fronter, Det digitale bibliotek 3. Kurs i muntlig presentasjon. Ta ordet! 4. Nettbaserte kurs i Microsoft Office- og Windowsprodukter 5. Kurs i eksamensmestring 6. Kurs i depresjonsmestring 7. Bibliotekets kurs i litteratursøk 8. Bibliotekets kurs i kildekritikk og kildebruk 9. Bibliotekets kurs i referansehåndteringsverktøyet EndNote 10. Bibliotekets kurs i opphavsrett 11. Nei, kjenner ikke til noen av disse 17. Kjenner du til noen av de følgende tjenestene ved Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring? Kryss av for tjenestene du kjenner til FLERE SVAR MULIG 1. SiA Helse 2. Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelser (TSF) 3. Studentprest 4. Studier med støtte (SMS) 5. Nei, kjenner ikke til noen av disse 18. Dersom du skal gi en samlet vurdering av ditt studium, hvor godt eller dårlig vil du si at du trives? (OBL) Svaralternativer: 1. Svært godt 2. Ganske godt 3. Verken spesielt godt eller spesielt dårlig 4. Ganske dårlig 5. Svært dårlig Ikke sikker 4

32 Sist oppdatert Hvor godt eller dårlig mener du at du mestrer de faglige kravene som stilles til deg i ditt studium? (OBL) Svaralternativer: 1. Svært godt 2. Ganske godt 3. Verken spesielt godt eller spesielt dårlig 4. Ganske dårlig 5. Svært dårlig Ikke sikker 20. I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med følgende aktiviteter i ditt studium? a) Forelesninger b) Laboratorieøvelser c) Praksis d) Gruppearbeid og kollokvier e) Summen av eksamens- og vurderingsformer som brukes i studiet Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 21. I hvilken grad er du fornøyd eller misfornøyd med følgende forhold ved ditt studium? (OBL) a) Den faglige kvaliteten b) Den faglige bredden c) Valgmulighetene d) Hvordan faglærere / forelesere / veiledere behandler studentene e) Hvordan administrativt personale behandler studentene f) Tilgangen på studie- og karriereveiledning g) Kvaliteten på studie- og karriereveiledning Svaralternativer: 1. Svært misfornøyd 2. Ganske misfornøyd 3. Verken spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd 4. Ganske fornøyd 5. Svært fornøyd Ikke sikker / ikke aktuelt 5

33 Sist oppdatert I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstander om ditt studium? a) Mine medstudenter er stort sett imøtekommende b) Jeg føler meg som en del av et sosialt fellesskap på mitt studium c) Jeg føler meg som en del av et faglig fellesskap på mitt studium d) Mine faglærere / forelesere / veiledere virker generelt interessert studentene e) Jeg har i løpet av de siste seks månedene snakket fag med én eller flere av mine faglærere / forelesere / veiledere Svaralternativer: 1. Svært uenig 2. Ganske uenig 3. Verken spesielt uenig eller spesielt enig 4. Ganske enig 5. Svært enig Ikke sikker / ikke aktuelt 23. Har du opplevd ubehagelige situasjoner i forhold til én eller flere av dine medstudenter på ditt nåværende studium? 1. Nei 2. Ja, én gang 3. Ja, flere ganger 24. Har du opplevd ubehagelige situasjoner i forhold til én eller flere av dine faglærere /forelesere / veiledere på ditt nåværende studium? 1. Nei 2. Ja, én gang 3. Ja, flere ganger 25. Er det noe du vil framheve spesielt ved ditt studium som slår ut positivt eller negativt for deg som student? Kommentarfelt 6

34 Sist oppdatert Vil du anbefale ditt nåværende studium til andre? (OBL) 1. Ja 2. Nei 3. Ikke sikker SPM 27 GÅR KUN TIL DEM SOM I SPM 4 HAR OPPGITT AT DE GÅR PÅ ET GRADSSTUDIUM / FIREÅRIG LÆRERUTDANNING 27. Tror du at du kommer til å fullføre ditt nåværende studium her ved UiA? (OBL) 1. Ja 2. Nei 3. Ikke sikker HVIS NEI ELLER IKKE SIKKER PÅ SPM Hvilket eller hvilke av de følgende forhold mener du er viktig(e) for at du kanskje ikke / trolig ikke kommer til å fullføre ditt nåværende studium her ved UiA? (OBL) FLERE SVAR MULIG 1. Jeg har andre interesser nå enn da jeg søkte / ble tatt opp på studiet 2. Jeg tror jeg kommer inn på et annet studium som jeg har mer lyst til å gå på 3. Jeg har fått et jobbtilbud eller tror jeg kommer til å få et jobbtilbud 4. Jeg synes ikke at studiet svarer til forventningene jeg hadde da jeg begynte 5. Jeg synes at studiet er for lite arbeidslivsrelevant 6. Jeg synes at studiet har for dårlig kvalitet 7. Studiet gir ikke de valgmuligheter jeg ønsker 8. Jeg mestrer ikke studiet i tilstrekkelig grad 9. Jeg trives ikke faglig 10. Jeg trives ikke sosialt 11. Jeg synes at klasse- / kullfølelsen mangler på studiet 12. Jeg ønsker å studere ved en annen utdanningsinstitusjon 13. Jeg hadde uansett ikke planlagt å ta hele studiet 14. Personlige forhold, som ikke har noe med selve studiet å gjøre 15. Annet: NOTÉR 29. Er det noe du vil framheve spesielt ved UiA som slår ut positivt eller negativt for deg som student? Kommentarfelt 30. Dersom du vil være med i trekningen av 3 ipads, må du føre inn e-postadressen din her. E-postadressen vil skilles fra besvarelsen, slik at dine svar på undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. AVSLUTNINGSTEKST Tusen takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene våre! 7

35 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/1187 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/28 Studieutvalget Godkjenning av fagplaner for ingeniørutdanning etter ny rammeplan Bakgrunn Ny forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar d.å. Rammeplanen gjelder fra 2012, men det er åpnet for at man etter søknad kan tilby ingeniørstudier etter den nye rammeplanen allerede fra høsten Universitetet i Agder har fått innvilget slik søknad. I henhold til ny forskrift om rammeplan skal ingeniørutdanning bygges opp som følger: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemnene er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Emnene skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Det skal legges til rette for et internasjonalt semester og et internasjonalt perspektiv i utdanningen. Kunnskapsdepartementet har bedt Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) om å revidere de nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning, med frist for ferdigstillelse våren Ettersom forskrift om rammeplan ble utsatt og de nasjonale retningslinjene skal revideres våren 2011, har Fakultet for teknologi og realfag i samråd med Studiesekretariatet kommet fram til at man denne våren legger fram for godkjenning beskrivelse av studieprogram og emnebeskrivelser for 1. studieår. Emner for 2. og 3. studieår vil bli behandlet i forbindelse med Studiehåndboka I merknadene til forskrift om rammeplan heter det: Programemner relateres i hovedsak til studieprogrammet og legger grunnlaget for fagfeltet. I tillegg kommenterte NOKUT i sin evaluering av ingeniørutdanningen ved UiA at kursene i matematikk, fysikk og kjemi og miljø leses felles for alle studieprogrammene, noe som vanskeliggjør integrering mellom disse og de

36 tekniske emnene. Universitetet ble anbefalt å overveie en viss tilpasning av de grunnleggende emnene til de tekniske emnene. Når fagmiljøene nå har utarbeidet nye emnebeskrivelser i forbindelse med ny rammeplan, har man valgt å lage ulike versjoner av emnene Matematikk 2 og Fysikk og kjemi for å tilpasse og integrere disse med de tekniske emnene i studieprogrammet. Deler av emnene vil være felles, og deler vil være tilpasset det enkelte studieprogram. I studie- og emnebeskrivelsene som følger vedlagt er det tatt hensyn til de retningslinjer som fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag vedtok i TR-sak 60/10: - Studieretningen Energidesign på bachelorprogrammet i byggdesign videreføres ikke - Emner i 5. semester tilbys på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnet - Alle studenter har mulighet til å velge Matematikk 3 som del av 5. semester - Y-veien tilbys etter samme modell som TRES. Fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag fattet i møte 14. mars d.å. følgende vedtak i TR-sak 10/11 Nye fagplaner for bachelorprogram i ingeniørfag: Fakultetsstyret godkjenner at de nye fagplanene startes opp i 2011 med følgende kommentarer og forutsetinger: - Betegnelsen valgfag endres til valgfag/electives for å signalisere at dette vil gå på engelsk. Dette vil gjøre det enklere å ta imot innkommende studenter til det aktuelle semesteret (antatt 5. semester). - Det er positivt å starte de nye studieprogrammene nå (ett år før endelig rammeplan) men det er viktig at det gis tid og ressurser til å forberede og gjennomføre endringene, spesielt i den pedagogiske delen. - Det forutsettes at fakultetet tilføres midler til merkostnader med fordyrende endringer og nye fag. Hvis ikke det skjer i tilstrekkelig grad må det utarbeides planer for emner som er mindre ressurskrevende. Spesialisering i matematikk, fysikk og kjemi gjennomføres ikke dersom det ikke tilføres tilstrekkelig midler til dette. Videre om forslagene til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner vedlagte beskrivelser av studieprogram og emner, og ber om at de oversendes til studieutvalget for endelig godkjenning. Emnebeskrivelser for 2. og 3. studieår godkjennes i forbindelse med studiehåndboka 2012/2013. Godkjent 2. Alt. 1 Fakultetsstyret ber om at det etableres opptak på Y-veien til Byggdesign, og at det høsten 2011 tilbys 5 studieplasser. Søknadsfristen våren 2011 anbefales satt til 1. juni. Godkjent Alt. 2 Fakultetsstyret ber om at det etableres opptak på Y-veien til Byggdesign fra og med Antall studieplasser vedtas i forbindelse med styresak om planlagt studieportefølje for 2012/2013. Bortfaller. 3. Dekanus gis fullmakt til å godkjenne endringer som måtte fremkomme i forbindelse med godkjenning i studieutvalget. Godkjent Sekretariatets kommentarer Det er sekretariatets vurdering at Fakultet for teknologi og realfag har lagt fram gode fagplaner for ingeniørutdanningen. Fakultetet berømmes også for å ha tatt i bruk skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang for de nye emnene. Det er studiebeskrivelser for fullstendige studieløp og emnebeskrivelser for de emnene som inngår i første studieår som her legges fram.

37 Studiebeskrivelsene ble publisert i foreløpig form i Studiehåndboka Det tas i denne versjonen forbehold om endringer som følge av Studieutvalgets behandling av planene. Denne omtalen av forbehold må nå justeres. I punktet Læringsutbytte i en del av studiebeskrivelsene benyttes både studenten og kandidaten. Fakultetet må justeres her slik at språkbruken blir konsekvent. Sekretariatet anbefaler at man bruker studenten gjennomgående. Ved senere revisjon av fagplanene bes fakultetet vurdere omtalen av generell kompetanse i samtlige studiebeskrivelser og se disse i forhold til kunnskap og ferdigheter. For enkelte av læringsutbytteformuleringene kan man diskutere hvorvidt de er riktig plassert. I omtalen av fordypningsretninger i programmet Fornybar energi brukes både Elkraft og Elkraftteknikk. Hva er den korrekte benevnelsen på fordypningsretningen? Også her må man være konsekvent. Kommentarer til emnebeskrivelsene: TFL115 Ingeniørfaglig innføringsemne Det heter under Læringsutbyttet at etter å ha tatt emnet skal studenten kunne kommunisere på engelsk, skriftlig og muntlig. Dette synes ambisiøst når engelsk kommunikasjon kun er ett av mange innholdselementer i emnet. Matematikkemnene MA-156, MA-157, MA-158, MA-159, MA-160 I emnenavnene bør korrekt benevnelse på studieretningen inngå ikke kun bygg, data, energi osv. Fysikkemnene FYS113, FYS114, FYS115, FYS116, FYS117 Jamfør merknaden til matematikkemnene over. DAT101 Programmering grunnkurs Det slås fast under Læringsutbytte at studenten skal kunne bruke tekstbehandlingsverktøy fornuftig i prosjekter. Fornuftig bør strykes. Kandidaters bidrag under Eksamen bør erstattes med studenters bidrag. Fakultetet bes justere ordningen for eksamen. Den foreslåtte bruken av muntlig eksamen dersom det er tvil om bidrag i gruppearbeidet, anses ikke i tråd med forskrift om studier og eksamen ved UiA. DAT103 Eksamen i DAT103 består av en midtveiseksamen som teller 40 % og 4 timers individuell skriftlig eksamen som teller 60 %. Det bør presiseres at den siste eksamenen da er en slutteksamen. MAS131 Det bør presiseres at mappen er individuell. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner fagplaner for ingeniørutdanning med de merknader som framgår av saksframlegget og merknader som framkom i møtet.

38 Vedlegg 1 Forslag til fagplaner for ingeniørutdanning etter ny rammeplan 2 Skjema for kvantifisering av arbeidsomfang

39 Ingeniørfag Byggdesign, bachelorprogram Grunnstudium studiepoeng - 3 år - Grimstad Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. 3) Fag- eller svennebrev som aluminiumskonstruktør, anleggsgartner, betongfagarbeider, brønnoperatør sementering, elektriker, industrirørlegger, sveiser, veg- og anleggsfagarbeider, murer, møbelsnekker, rørlegger, tømrer. Generell beskrivelse av studiet Studiet skal utdanne kandidater med bred kompetanse innen byggfag, og med valgbar fordypning innen konstruksjonsteknikk eller teknisk planlegging. Bygningsingeniøren samarbeider tett med andre faggrupper, særlig med arkitekter. Ofte utfører også bygningsingeniøren oppgaver som overlapper med arkitektens. Derfor gis alle bygningsingeniørstudenter opplæring i arkitekters språk og arbeidsmetode. Studiet har to fordypningsretninger: Fordypningsretning konstruksjonsteknikk gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). Fordypningsretning teknisk planlegging gir tilsvarende innen prosjektledelse, arkitektur og vegbygging. Dersom studenten ønsker å ta et utvekslingssemester ved et annet universitet i inn- eller utland, kan dette tilpasses i femte semester. Relevant teknisk fagskole kan gi grunnlag for fritak for inntil 60 studiepoeng i bachelorprogrammet. Fritak vurderes etter søknad fra den enkelte student. For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig fellesemne 1. semester. Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. 1

40 Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. Studiets oppbygging 1. sem BYG101 Teknisk design 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem Konstruksjon BYG110 Statikk og fasthetslære BYG210 Konstruksjonsanalyse 1 10 sp BYG213 Prosjektering 1 10 sp BYG215 Prosjektering 2 10 sp MA-154 Matematikk 1 10 sp MA-156 Matematikk 2 10 sp BYG211 BIM m/landmåling 10 sp BYG214 Areal- og vegplanlegging 10 sp BYG303 Konstr.analyse 2 10 sp TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS113 Fysikk og kjemi 10 sp BYG212 Bygningsfysikk og energieffektive bygninger 10 sp MA-155 Statistikk/økonomi 10 sp BYG216 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 10 sp 5. sem Teknisk planlegging 6. semester BYG217 Prosjektledelse 10 sp BYG300 Bachelorprosjekt, 20sp BYG218 Arkitektur og byggekunst 10 sp BYG219 Vegbygging 10 sp TFL200 Ingeniørfaglig fellesemne, 10 sp I 5. semester angis anbefalt fagkombinasjon. Annen kombinasjon av emnene kan velges i henhold til egne interesser. Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må erstatte ett av valgemnene med MA-209 Matematikk 3. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studentene ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag ha teoretiske kunnskaper om planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak ha oppdaterte kunnskaper innen de områder som følger av valgt fordypning i femte semester kjenne til pågående forskning innen byggfagene Ferdigheter Etter fullført studium skal studentene 2

41 kunne anvende begrepsapparatet for planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak til å kommunisere utfordringer, ideer, løsninger og konsekvenser av gjennomførte tiltak kunne anvende kunnskaper om ulike bygningsmaterialer og konstruktive prinsipper og konsekvenser av bruken av disse til å forstå utfordringer og velge løsninger som gir størst mulig nytte for oppdragsgiver og samfunn ha praktiske ferdigheter for planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak ha oversikt over og kunne anvende gjeldende regelverk for bygningsmessige tiltak ha oppdaterte ferdigheter innen de områder som følger av valgt fordypning i femte semester Generell kompetanse Etter fullført studium skal studentene ha kompetanse til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon) Arbeidsformer Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det er ikke fremmøteplikt til ordinære forelesninger, men enkelte deler av undervisningen kan ha obligatorisk fremmøte. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet 3

42 samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning Ingeniører med bakgrunn i byggdesign har mange muligheter til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder. Aktuelle arbeidsplasser er for eksempel entreprenørbedrifter, rådgivende ingeniørvirksomheter, eiendomsforvaltere, offentlige virksomheter som vegmyndigheter og kommuner osv. Samfunnets økte fokus på bedre forvaltning av ressursene (blant annet som følge av klimautfordringene) medfører økt fokus på ny kunnskap og praksis. Nyutdannede ingeniører er dermed attraktive på arbeidsmarkedet. Det vil alltid påhvile ingeniøren et ansvar for selv å oppdatere sine kunnskaper. Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland, blant annet masterstudier i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder, arkitektur og design ved Universitetet i Aalborg og bygg og miljø ved NTNU. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Ansvarlig fakultet Fakultet for teknologi og realfag Kontaktperson Studiekoordinator Paul Svennevig eller studiekonsulent Geir Kløkstad 4

43 Ingeniørfag - Data, bachelorprogram Grunnstudium Studiepoeng - 3 år - Grimstad Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. Generell beskrivelse av studiet Studieretning datateknikk Studieretningen i datateknikk gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i programmering. Sentralt i studieretningen står programmering, grafisk databehandling, internettjenester, databaseutvikling, system- og nettverkstenking. Det blir lagt stor vekt på objektorientert programmering. Programmeringsspråkene som hovedsakelig benyttes, er Java, C#, C/C++ og SQL. Anbefalt valgfag er Datakommunikasjon. Det er i tillegg gode muligheter for valgfag innenfor både nettverksdrift, elektronikk og multimedia. Studieretning nettverksdrift og sikkerhet Studieretningen i nettverksdrift og sikkerhet gir en bred og grunnleggende innføring i datafag og en grundig opplæring i nettverksdrift og sikkerhet. Studenten vil få kunnskaper om innføring, drift, konfigurering og tilrettelegging av maskiner, tjenester, applikasjoner, operativ- og nettverkssystemer. Spesielt fokuseres det på sikkerhet knyttet til nettverk og datasystemer. Studieretningen gir også innføring i strategi, økonomi og organisasjon. Studieretningen gir en praktisk innføring i en driftsingeniørs hverdag. Anbefalte valgfag er algoritmer og datastrukturer og databaser. Studenter tatt opp på TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. 5

44 Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. Studiets oppbygging Datateknikk 1. semester DAT101 Progr. grunnkurs 10 sp DAT103 Op.systemer og mikropros. 10 sp MA-154 Matematikk 1 10 sp 2. semester MA-157 Matematikk 2 10 sp 3. semester DAT200 Grafisk DAT201 Algoritmer og databehandling datastrukturer 10 sp 10 sp 4. semester DAT219 Internettjenester på.net plattform 10 sp DAT202 Databaser 10 sp TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS114 Fysikk og kjemi 10 sp DAT220 Videregående programmering 10 sp MA-155 Statistikk og økonomi 10 sp 5. semester Electives 10 sp Electives 10 sp Electives 10 sp 6. semester DAT304 Bachelorprosjekt, 20 sp TFL200 Ingeniørfaglig fellesemne, 10 sp Anbefalte valgemner Datateknikk 5 DATxxx Programmeringskonsepter Matematikk 3 eller Fordypningsprosjekt DAT204 Datakommunikasjon Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge MA-209 Matematikk 3. Nettverksdrift og sikkerhet 1. semester DAT101 Progr. grunnkurs 10 sp DAT103 Op.systemer og mikropros. 10 sp MA-154 Matematikk 1 10 sp 2. semester MA-157 Matematikk 2 10 sp 3. semester DAT210 DAT213 Nettverksdrift I Katalogtjenester og 10 sp databaseadm. 10 sp 4. semester DAT217 Nettverksdrift II 10 sp DAT211 Nettverk og sikkerhet 10 sp Electives TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS114 Fysikk og kjemi 10 sp DAT200 Info.sys., strategi og økonomi 10 sp MA-155 Statistikk og økonomi 10 sp Electives 10 sp 5. semester Electives 10 sp 10 sp 6. semester DAT304 Bachelorprosjekt, 20 sp TFL200 Ingeniørfaglig fellesemne, 10 sp 6

45 Anbefalte valgemner Nettverksdrift og sikkerhet 5 DATxxx Scripting og Hacking Matematikk 3 eller Fordypningsprosjekt DAT204 Datakommunikasjon Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge MA-209 Matematikk 3. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studenten: ha inngående kunnskap om datafag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på datafaget. ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog forretningsfag. ha kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi, samt relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare. kjenne til forskningsutfordringer innen datafag, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen ingeniørfaget. kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap. Ferdigheter Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre datatekniske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Etter fullført studium skal studentene som velger studieretning Datateknikk: ha praktiske ferdigheter innen operativsystemer, digitale kretser og mikroprosessorteknikk. beherske objektorientert programmering inkludert algoritmer, datastrukturer og systemutvikling. beherske modellering, programmering og transaksjoner i moderne databasesystem. kunne programmere og modellere 2- og 3-dimensjonal grafikk. kunne utvikle internettjenester og webapplikasjoner. beherske flere aktuelle programmeringsspråk. Etter fullført studium skal studentene som velger studieretning Nettverksdrift og sikkerhet: ha praktiske ferdigheter innen operativsystemer, digitale kretser og mikroprosessorteknikk. beherske objektorientert programmering. ha kunnskap om oppbygging, virkemåte og anvendelse av IKT-tjenester og kunne designe gode infrastrukturløsninger med tanke på så vel effektivitet som sikkerhet. kjenne til de sikkerhetsutfordringer som eksisterer i datanettverk og kunne planlegge, og eventuelt aksjonere, for å sikre data. beherske drift og konfigurering av moderne katalogtjenester og databasesystem. 7

46 kunne stå ansvarlig for innføring av nye datasystemer med tanke på både drift, organisasjon og økonomi. Generell kompetanse Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig i faglige, så vel som allmenne, sammenhenger. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv. Kandidater fra studieretning Datateknikk skal ha kompetanse til å utvikle, vedlikeholde og anvende moderne programsystemer for å kunne analysere og løse problemer for industri og offentlig sektor. Kandidater fra studieretning Nettverksdrift og sikkerhet skal ha kompetanse til å drifte, konfigurere og designe moderne datainfrastruktur for å kunne løse dagens utfordringer i industri og offentlig sektor. Arbeidsformer Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og labøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. 8

47 Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. ved et partneruniversitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning For å følge med utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er fagområdet i konstant endring. Arbeidsmulighetene er mange, for eksempel i alle typer bedrifter med moderne dataverktøy hvor det jobbes med IKT og i konsulentfirmaer som arbeider med programutvikling og brukerstøtte. Det finnes interessante oppgaver i modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, datasikkerhet, multimedia, web/html og Java. Operativsystemene som brukes er primært Windows og Linux. Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudium i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudium i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Ansvarlig fakultet Fakultet for teknologi og realfag Kontaktperson Studiekoordinator Morgan Konnestad eller studiekonsulent Geir Kløkstad. 9

48 Ingeniørfag Fornybar energi, bachelorprogram Grunnstudium studiepoeng - 3 år - Grimstad Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. 4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag Generell beskrivelse av studiet Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn spesielt i fornybar energi. I tillegg får kandidatene gjennom den totale fagporteføljen en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser. Studiet gir kunnskaper i produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av energi. Fagområdet fornybar energi kjennetegnes ved at det er tverrfaglig. Dette gjenspeiles i fagplanen, som på den ene siden dekker mange tema, men samtidig går dypt nok i hvert tema slik at de ferdig utdannede kandidatene kan anvende kunnskapen til å løse konkrete problemstillinger knyttet til energi i samfunnet rundt oss. Studiet har to fordypningsretninger: Fordypningsretning Elkraft gir ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen elkraftfag. Fordypningsretning Energiteknikk gir ferdigheter og kunnskaper innen forbrenning og varmetekniske løsninger. Begge fordypningsretninger baserer seg på resultater fra nyere forsknings- og utviklingsarbeid. I 4. semester velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag på Universitetet i Agder, eller drar på et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet eller ved andre universiteter i Norge. Relevant teknisk fagskole kan gi grunnlag for fritak for inntil 60 studiepoeng i bachelorprogrammet. Fritak vurderes etter søknad fra den enkelte student. For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig fellesemne 1. semester. Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. 10

49 Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Foreslåtte valg- /fordypningsemner i 5. semester gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. Studiets oppbygging 1. semester ENE100 Fornybar energi 10 sp ELE100 Elektriske kretser 10 sp MA-154 Matematikk 1 10 sp 2. semester MA-159 Matematikk 2 10 sp 3. semester ENE220 Elektriske kraftsystemer 10 sp 4. semester a) ENE229 Fornybar energi i kraftnettet, 10 sp eller b) ENE230 Inneklimateknikk og strømingsprosesser, 10 sp 5. semester Electives 10 sp 6. semester ENE304 Bachelorprosjekt, 20 sp ENE226 Instrumentering, materialer og korrosjon, 10 sp ENE228 Bioenergi og kjemisk energiteknikk 10 sp Electives 10 sp TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS116 Fysikk og kjemi 10 sp ENE227 Termodynamikk og varmesystemer, 10 sp MA-155 Statistikk og økonomi 10 sp Electives 10 sp TFL200 Ingeniørfaglig fellesemne, 10 sp I studiets to første år er de to fordypningsretningene like, med unntak av 10 sp i 4. semester hvor man må velge. Retning a) er elkraftteknikk, mens retning b) er energiteknikk. Igangsetting av studieretningen energiteknikk forutsetter at nok studenter velger denne. I femte semester anbefales følgende valgfag for de to retningene: a) ENE231 Høgspennings- og elkraftteknologi, ENE232 Vind- og vannkraft, MAS107 Reguleringsteknikk b) BYG212 Bygningsfysikk og energieffektive bygninger, BYG217 Prosjektledelse og BYG211 BIM Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge MA-209 Matematikk 3. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studentene ha grunnleggende kunnskaper innen måleteknikk ha kjennskap til de viktigste sider ved norske energiforsyning og den internasjonale energisituasjon 11

50 forstå begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet kjenne til forskning som foregår på energiområdet innenfor tematikk som hydrogen som energibærer, bruk og fremstilling av solcelleteknologi, bioenergi, vindkraft og elektriske biler Ferdigheter Etter fullført studium skal studentene kunne redegjøre for de viktigste fornybare energiressurser, og kunne anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger og utnyttelsen av disse anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi, og kjenne til varme- og kuldesystemers viktigste karakteristikker analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk, og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning Generell kompetanse Etter fullført studium skal studentene ha en bred bakgrunn i de vesentlige aspekter ved fornybar energi, energiressurser generelt, og rene energibærere som elektrisitet, varme og hydrogen beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon) ta med seg kunnskapen om energisystemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss Arbeidsformer Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer 12

51 Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi har mange yrkesmuligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, bygningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet. Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etter hvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig fullt ut å spesifisere innholdet i og omfanget av i dag. Studiet kvalifiserer for videre masterstudier ved Universitetet i Agder innenfor fornybar energi, mekatronikk, industriell økonomi og teknologiledelse. Studiet kvalifiserer også for masterstudier ved en rekke universiteter i inn- og utland. Som konkrete eksempler kan nevnes mastergrad i fornybar energi ved Danmarks Tekniske Universitet, eller en kan spesialisere seg innenfor elektrisk energiteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag 13

52 Kontaktperson: Studiekoordinator Harald Næser eller studiekonsulent Geir Kløkstad 14

53 Ingeniørfag Flyteknikk, bachelorprogram Grunnstudium studiepoeng - 3 år - Grimstad Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. 4) Fagbrev innen utdanningsprogrammet Elektrofag, programområde Flytekniske fag Generell beskrivelse av studiet Flyteknikkstudiet bygger på maskinteknisk grunnlag. Materialteknikk, lettkonstruksjoner, strømningsteknikk, energiteknikk og vedlikeholdsteknikk er viktige tema som er spesielt rettet mot fly. Både vedlikehold og teknisk drift av fly og konstruksjons- og designarbeid på fly i driftssammenheng er arbeidsoppgaver som studiet skal kvalifisere for. Hele eller deler av undervisningen i 2. og 3. studieår vil bli gitt ved Luftforsvarets Skolesenter Kjevik (LSK) I studiets 5. semester velger studenten relevante valgfag som skal bidra til videre faglig spesialisering. Valgfag kan man ta på Universitetet i Agder eller på andre universiteter i Norge. Det ligger også til rette for å ta en interessant fagkombinasjon ved et universitet i utlandet i dette semesteret. For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig fellesemne 1. semester. Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner 15

54 planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. Studiets oppbygging 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester MAS131 Fly grunnkurs 10sp MAS100 Mekanikk, 10sp MAS223 Materialer i fly og lettkonstruksjoner, 10sp MAS225 Vedlikeholdstekn., utmatting og korrosj., 10sp MAS214 Flyrelatert design (10sp) MAS300 Bachelorprosjekt, 20sp MA-154 Matematikk 1 10 sp MA-160 Matematikk 2 10 sp MAS203 Aerodynamikk, 10sp MAS226 Flymekanikk, 10sp MAS227 Avionikk og flysystemer (10sp) TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS117 Fysikk og kjemi 10 sp MAS224 Flymotorlære, 10sp MA-155 Statistikk og økonomi 10 sp MAS228 Komposittmaterialer (10sp) TFL200 Ingeniørfaglig systememne, 10sp I 5. semester angis anbefalt fagkombinasjon. Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må erstatte ett av de tekniske emnene med MA-209 Matematikk 3. Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studentene ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag ha teoretiske kunnskaper innen maskin- og flyteknikk kjenne til styrke og strukturell oppbygging av fly ha bred kunnskap om strømning, aerodynamiske forhold og ytre krefter på fly samt stabilitet og kontroll under flyging ha kunnskap om ulike materialer og bruken av disse i fly ha kjennskap til motorer og flyframdrift ha kunnskap om drift/vedlikeholdsstyring og pålitelighetsbasert vedlikehold Ferdigheter Etter fullført studium skal studentene ha praktiske ferdigheter innen maskin- og flyteknikk kunne anvende de grunnleggende prinsipper innen teknisk design/analyse og beherske moderne dataverktøy på dette feltet kunne gjennomføre nødvendige analyser av styrken i strukturelementer av ulike materialer og bruke datamaskinbaserte verktøy i slik analyse 16

55 kunne gjennomføre beregninger av aerodynamiske, stabilitets- og kontrollmessige forhold ved fly og vurdere disse, samt bruke datamaskinbaserte verktøy i slik analyse kunne gjøre grunnleggende analyser av gassturbinbaserte motorer i fly med tanke på funksjon og framdrift kunne vurdere nedbrytingsprosesser, kontrollprosedyrer og vedlikeholdstiltak på flystrukturer, og gjøre vedlikeholdsplanlegging for fly og flykomponenter Generell kompetanse Etter fullført studium skal studentene ha innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innen maskin- og flyteknikk og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv kunne formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor maskin- og flyteknikk og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre Arbeidsformer Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av læreog arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er generelt norsk, mens noen av spesialfagene undervises på engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. 17

56 Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet som UiA har avtale med. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold i god tid og i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning Flyingeniører jobber med drift og vedlikehold av fly og helikoptre, design og modifikasjoner i sammenheng med dette, samt planlegging og ledelse av slikt arbeid. Annen flyrelatert industri er også aktuell som arbeidsplass. Siden flyingeniøren også er en moderne maskiningeniør, finnes det jobbmuligheter innen flere bransjer, ikke minst i bedrifter innen olje- og gassutvinning til havs. Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogram i mekatronikk og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Kontaktperson Studiekoordinator Paul Arntzen eller studiekonsulent Geir Kløkstad 18

57 Ingeniørfag Maskin, bachelorprogram Grunnstudium studiepoeng - 3 år - Grimstad Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. 4) Fagbrev innen utdanningsprogrammene Teknisk industriell produksjon eller Elektrofag som bygger på følgende programområder fra VG2: Arbeidsmaskiner, Brønnteknikk, Kjøretøy, Maritime fag motormannfaget, Industriteknologi, Kulde- og varmepumpeteknikk, Automatisering. Tilsvarende fagbrev fra læreplaner før Kunnskapsløftet godkjennes også som opptaksgrunnlag. Generell beskrivelse av studiet Den tekniske delen av studiet er satt sammen av emner knyttet til produktutvikling, mekanisk design, aktuering og styringsteknologi og skal gi de nødvendige ferdigheter og kunnskaper for utvikling av mekatroniske produkter og systemer. 3. studieår velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag på Universitetet i Agder, andre universiteter i Norge eller drar på et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Relevant teknisk fagskole kan gi grunnlag for fritak for inntil 60 studiepoeng i bachelorprogrammet. Fritak vurderes etter søknad fra den enkelte student. For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig fellesemne 1. semester. Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: - Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester - Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester - Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som 19

58 starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. Studiets oppbygging MAS130 3D CAD og 1. semester Materialteknologi, 10sp MAS semester Mekanikk, 10sp MAS218 Elektriske kretser og PLS 3. semester Programmering, 10sp MAS semester Mekatronikk, 10sp Electives 5. semester 10sp 6. semester MAS306 Bachelorprosjekt, 20sp MA-154 Matematikk 1 10 sp MA-160 Matematikk 2 10 sp MAS102 Maskindesign, 10sp MAS219 Hydraulikk, 10sp Electives 10sp TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS117 Fysikk og kjemi 10 sp MAS107 Reguleringsteknikk, 10sp MA-155 Statistikk og økonomi, 10sp Electives 10sp TFL200 Ingeniørfaglig systememne 10sp Følgende valgfag kan kombineres etter eget ønske, men det legges til rette for følgende kombinasjoner i timeplanen: Kombinasjon 1: - MA-209 Matematikk 3 (10sp) - ELE202 Mikroprosessorteknikk (10sp) - MAS105 Produktutvikling (10sp) Kombinasjon 2: - MA-209 Matematikk 3 (10sp) - MAS220 Servoteknikk (10sp) - MAS221 Industriell IT og Robotteknologi (10sp) Kombinasjon 3: - MA-209 Matematikk 3 (10sp) - MAS115 Design for Marint Miljø (10sp) - MAS222 Marine konstruksjoner (10sp) Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge Matematikk 3. For studenter som planlegger en mastergrad i mekatronikk på UiA anbefales kombinasjon 2. Læringsutbytte Kunnskap 20

59 Etter fullført studium skal studentene ha teoretiske kunnskaper innen elektro- og maskinteknikk ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk ha bred kunnskap om digitale styresystemer ha bred kunnskaper om elektriske og hydrauliske drivsystemer ha bred kunnskap om ulike materialer og bruken av disse Ferdigheter Etter fullført studium skal studentene kunne utvikle multidisiplinære produkter beherske moderne dataverktøy innen teknisk design og analyse kunne beherske og videreutvikle digitale styresystemer kunne beherske og videreutvikle elektriske og hydrauliske drivsystemer ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling ha praktiske ferdigheter innen elektro- og maskinteknikk Generell kompetanse Etter fullført studium skal studentene beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon) ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer innen industri og næringsliv både nasjonalt og internasjonalt Arbeidsformer Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer 21

60 Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning Maskiningeniører jobber med utvikling av elektromekaniske systemer. Jobbmuligheter finnes innen flere bransjer, fra medisinsk teknologi til olje- og gassutvinning til havs. Studiet kvalifiserer for opptak til masterprogram i mekatronikk og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Kontaktperson Studiekoordinator Morten Kjeld Ebbesen eller studiekonsulent Geir Kløkstad. 22

61 Ingeniørfag - Elektronikk, bachelorprogram Grunnstudium Studiepoeng - 3 år - Grimstad INGELEKTRO Opptakskrav Opptakskrav er en av følgende: 1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende 2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning 3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1. 4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag Generell beskrivelse av studiet Studieretningen i elektronikk gir et omfattende grunnlag i moderne datakommunikasjon både kommunikasjon mellom små enheter og i faste eller mobile kommunikasjonssystemer. Sentrale emner er elektronikk, datateknikk, mikroprosessorteknikk, digital signalbehandling, datakommunikasjon i faste og trådløse nett og programmering både i Java og C. Dette anvendes i avanserte kommunikasjonssystemer og intelligente styre- og overvåkningssystemer innen E-helse, mekatronikk og mobilkommunikasjon. Gjennom både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter vil kandidaten få solid grunnlag for å delta i den videre utviklingen av produkter og tjenester innefor dette spennende og stadig mer aktuelle området. Studenter tatt opp på TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng: Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) 6 ukers kurs sommeren før 1. semester. Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) gjennomføres 1. semester. Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) gjennomføres 2. semester. Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs. Anbefalt valgfag er ELE212 Elektronikkprosjekt og MA209 Matematikk 3. Det er i tillegg gode muligheter for valgfag innenfor datateknikk, multimedia og økonomi/administrasjon. Studieprogrammet er utformet i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Fagplanen gjelder for studenter som starter ingeniørstudiet høsten 2011 og senere. For studenter som startet før 2011 vises det til tidligere års studiehåndbøker. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter. 23

62 Studiets oppbygging 1. semester DAT101 Progr. grunnkurs 10 sp ELE100 Elektriske kretser 10 sp MA-154 Matematikk 1 10 sp 2. semester MA-158 Matematikk 2 10 sp 3. semester ELE200 Elektronikk 1 10 sp 4. semester ELE205 Elektronikk 2 10 sp 5. semester Electives/ ELE212 Elektronikkprosjekt 10 sp 6. semester ELE301 Bachelorprosjekt, 20 sp DAT204 Datakommunikasjon, 10 sp ELE213 Digital signalbehandl. 10 sp Electives/ MA-209 Matematikk 3 10 sp TFL115 Ingeniørfaglig fellesemne 10 sp FYS115 Fysikk og kjemi 10 sp ELE202 Mikroprosessorteknikk 10 sp TFL200 Statistikk og økonomi 10 sp Electives/ 10 sp Ingeniørfaglig fellesemne, 10 sp Læringsutbytte Kunnskap Etter fullført studium skal studenten: ha inngående kunnskap om mikroprosessorteknikk, signalbehandling og datakommunikasjon, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på intelligente overvåknings- og styrings- og kommunikasjonssystemer. ha oversikt over standardiserte mobile / trådløse kommunikasjonssystemer som til en hver tid er aktuelle, som Bluetooth, ZigBee, WLAN, UMTS, GPRS. ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog forretningsfag. ha kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutviklingen og kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi, samt relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av kommunikasjonsteknologi. kjenne til forskningsutfordringer innen kommunikasjonsteknologi, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter innen ingeniørfaget. kunne selvstendig oppdatere sin kunnskap. Ferdigheter Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Etter fullført studium skal studentene: ha praktiske ferdigheter innen analoge og digitale kretser og mikroprosessorteknikk. beherske C programmering og programmering av mikroprosessorer. 24

63 beherske simuleringsverktøy for analoge og digitale kretser og programmering i LabView. kunne programmere logiske kretser med VHDL. Generell kompetanse Kandidater skal ha kompetanse til å sette seg inn i faglige problemstillinger og definere prosjekter for å løse kunne disse. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig eller i gruppe, og kunne formidle problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig i faglige, så vel som allmenne, sammenhenger. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre faglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av elektroniske og informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og et globalt livsløpsperspektiv. Arbeidsformer Arbeidsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, teoriøvinger og laboratorieøvinger individuelt eller i gruppe, samt prosjektarbeid. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet. Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er internasjonalt semester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene. De fleste lærebøkene er på engelsk. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid der klassene deles opp i passe store grupper. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk. Studentutveksling Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. og/eller 6. semester ved et partneruniversitet i utlandet der 25

64 universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, Østerrike, USA og Australia. Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling. Vilkår for å gå videre i studiet Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret For studenter som er tatt opp på TRES gjelder følgende progresjonskrav: Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for å starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for å starte andre studieår. Yrkesmuligheter og videre utdanning Ferdigutdannede bachelorkandidater står midt inne i to av de mest sentrale feltene innen den moderne informasjonsteknologien, elektronikk og data på den ene siden, og kommunikasjonsteknologi på den andre siden. Studiet er et godt springbrett for den kreative gründertypen samtidig som det kvalifiserer til en lang rekke jobber innen utvikling og konstruksjon av utstyr for en rekke bransjer. Ingeniører fra denne studieretningen kan blant annet arbeide med elektronisk utstyr som datamaskiner, telefonsystemer, datakommunikasjonsutstyr, fjernstyringsutstyr av ulike slag, instrumenter og industriroboter. Kandidatene kan også ha ansvar for drift og service av elektriske og elektroniske anlegg, de kan lede elektroavdelingen i annen industri, markedsføre og selge elektroteknisk utstyr og data og jobbe i energiselskaper, elektroteknisk industri og installasjonsfirmaer. Ferdigutdannede kandidater er også kvalifisert for arbeid innen olje- og offshorevirksomheten, for eksempel med arbeidesoppgaver knyttet til intelligente sensorer, IP datakommunikasjon og styring av utstyrsenheter og prosesser. Studiet kvalifiserer for en rekke masterprogram i inn- og utland, blant annet masterstudiet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi og masterstudiet i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Universitetet i Agder. Fører til grad Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag. Kontaktperson Studiekoordinator Arild Haglund eller studiekonsulent Geir Kløkstad. 26

65 TFL115 Ingeniørfaglig innføringsemne 10 studiepoeng Starter høst Varighet 1 semester Grimstad Studium Inngår i alle bachelorprogram i ingeniørfag Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten: - ha kunnskap om den teknologiske utviklingen innenfor sitt fagområde og kunne reflektere over miljøkonsekvenser av teknologivalg - ha nødvendige ferdigheter i bruk og innhenting av informasjon - kunne oppdatere sin kunnskap innenfor sitt fagområde - kunne bruke generelle IKT-hjelpemidler som brukes i en ingeniørs arbeidshverdag - ha utviklet ferdigheter i å arbeide, kommunisere og samarbeide prosjektbasert - kunne skrive en rapport etter gitt standard - kunne organisere, planlegge og reflektere over sin studiehverdag - ha forståelse for egen læringsprosess - kunne planlegge og gjennomføre et prosjekt - kunne delta i en diskusjon om tema innenfor sitt fagområde - kunne kommunisere på engelsk, muntlig og skriftlig Innhold Studiestrategi, kildebruk/kildekritikk, rapportskriving, teknologihistorie, miljøkonsekvenser, en ingeniørs arbeidsoppgaver, aktuelle IKT verktøy, engelsk kommunikasjon. Arbeidsformer Det skal gjennomføres et gruppeprosjekt og skrives en rapport som tar utgangspunkt i en praktisk oppgave innen studentens fagfelt. Innholdet i rapporten utvides gradvis utover semesteret med tema som teknologihistorie, miljø, ingeniørens arbeidsoppgaver/arbeidsmåter og framtidig utvikling, alt tilknyttet den praktiske oppgaven. Forelesninger og øvinger knyttes til ulike tema (se innhold). Disse temaene foreleses parallelt med rapportskrivingen. Det undervises også i ulike kommunikasjonsprosesser på engelsk med påfølgende skriftlige innleveringer. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjente øvinger i enkeltdeler av emnet. Nærmere informasjon gis i Fronter ved studiestart. Eksamen Prosjektrapport utført i gruppe, med justerende muntlig prosjektpresentasjon. Gradert, individuell karakter. Prosjektpresentasjon kan gi grunnlag for individuell justering av karakteren fra prosjektrapporten, maksimalt en bokstavkarakter opp/ned. Tilbys som enkeltemne: Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum: Lærebok er ikke klar ennå. Emnet innføres nasjonalt i forbindelse med ny rammeplan. Fakultetet er i dialog med et forlag om utarbeiding av lærebok for emnet. Det er også dialog mellom de tre institusjonene som starter opp etter ny rammeplan høsten

66 (HiG. Oslofjordalliansen og UiA), der ingeniørfaglig innføringsemne er et sentralt tema. 28

67 MA-154 Matematikk 1 for ingeniørstudier Inngår i studieprogram Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram, Ingeniørfag - data, bachelorprogram, Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram, Ingeniørfag - flyteknikk, bachelorprogram,, Ingeniørfag - maskin, bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten kunne drøfte funksjoner av en variabel ha inngående kunnskaper innen differensial-/integralregning og beherske ulike metoder for derivasjon ha en grunnleggende forståelse av derivasjon og kjennskap til partiell derivasjon som endring ha grunnleggende kunnskap om integrasjon og kjennskap til multippel integrasjon og numerisk integrasjon som summering kunne anvende derivasjon og integrasjon på praktiske problemer, spesielt bevegelse i planet og rommet ha kjennskap til vektorregning med anvendelser innen bevegelse i planet og rommet beherske ulike typer av rekker beherske komplekse tall og ha kjennskap til komplekse funksjoner ha kjennskap til matematisk modellering kunne anvende dataverktøy (herunder simuleringsverktøy) til bruk innen anvendt matematikk Innhold Innføring i grunnleggende differensial- og integralregning. Funksjonsbegrepet, grenseverdi, kontinuitet og deriverbarhet. Inverse funksjoner. Derivasjon 1. og 2. orden, derivasjonsregler og metoder, implisitt derivasjon, og anvendelser av derivasjon. Parameterisering. Linearisering og differensial. Integrasjon, integrasjonsmetoder og anvendelser av integrasjon. Numerisk integrasjon. L Hospitals regel. Newtons metode. Vektorregning med anvendelser innen bevegelse i planet og rommet (posisjon, hastighet, akselerasjon). Trigonometriske funksjoner. Hyperbolske funksjoner. Innføring i partiell derivasjon. Rekker, Taylor-rekker. Komplekse tall og komplekse funksjoner. Innføring i matematisk modellering. Anvendelse av dataverktøy (herunder simuleringsverktøy) i matematikk. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger, felles oppgavegjennomgang og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon MA-108- G med 5 studiepoeng MA G med 6 studiepoeng MA G2 med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur: Adams, Essex 'Calculus a complete course 29

68 MA-156-G Matematikk 2 for bygg 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Byggdesign - bachelorprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram Anbefalte forkunnskaper MA-154 Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplace-transformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk kunne benytte romgeometri (kjeglesnitt og romlegemer) kunne mestre sylindrisk og sfærisk geometri kunne anvende vektorfunksjoner kjenne egenskaper ved kurver i rommet Innhold Lineær algebra: Lineære likningssystemer, vektorer, matriser, transformasjoner, determinant, egenverdier, egenvektorer. Differensiallikninger: Grunnleggende modellering. Løsning ved dataverktøy. Manuelle løsningsteknikker for de enkleste lineære differensialligningene. Laplace-transformasjon. Partiell derivasjon. Numerisk matematikk. Romgeometri, sylindrisk og sfærisk geometri, vektorfunksjoner, krumning og torsjon. Studieprogramtilpassede eksempler, øvinger og eksamensoppgaver. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister: Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Lay: Linear algebra Edwards and Penney: Differential equations and boundary value problems computing and modeling 30

69 MA-157-G Matematikk 2 for data 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Data bachelorprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram, Anbefalte forkunnskaper MA-154 Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende, samt simulere disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplace-transformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha grunnkunnskaper innen matematisk logikk kunne benytte mengdelære kunne håndtere ulik typer relasjoner, grafer, trær kunne benytte matematisk induksjon og rekursjon Innhold Lineær algebra: Lineære likningssystemer, vektorer, matriser, transformasjoner, determinant, egenverdier, egenvektorer. Differensiallikninger: Grunnleggende modellering. Løsning og simulering ved dataverktøy. Manuelle løsningsteknikker for de enkleste lineære differensialligningene. Laplace-transformasjon. Funksjoner av flere variable. Partiell derivasjon. Numerisk matematikk. Diskret matematikk: Matematisk logikk. Mengdelære. Relasjoner, grafer, trær. Matematisk induksjon og rekursjon. Studieprogramtilpassede eksempler, øvinger og eksamensoppgaver. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Lay: Linear algebra Edwards and Penney: Differential equations and boundary value problems computing and modeling 31

70 MA-158-G Matematikk 2 for elektronikk 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Elektronikk bachelorprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram, Informasjonsog kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram Anbefalte forkunnskaper MA-154 Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplace-transformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha grunnleggende kunnskaper innen lineær transformasjonsteori kunne anvende konvolusjon kunne beherske grunnleggende teori for komplekse funksjoner Innhold Lineær algebra: Lineære likningssystemer, vektorer, matriser, transformasjoner, determinant, egenverdier, egenvektorer. Differensiallikninger: Grunnleggende modellering. Løsning med og uten dataverktøy. Manuelle løsningsteknikker for de enkleste lineære differensialligningene. Numerisk matematikk. Funksjoner av flere variable. Lineære transformasjoner. Laplace-transformasjon. Fourier-transformasjon. Konvolusjon. Komplekse funksjoner. Studieprogramtilpassede eksempler, øvinger og eksamensoppgaver. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Lay: Linear algebra Edwards and Penney: Differential equations and boundary value problems computing and modeling 32

71 MA-159-G Matematikk 2 for energi 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Energi - bachelorprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram Anbefalte forkunnskaper MA-154 Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplace-transformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha gode grunnkunnskaper innen partielle differensialligninger kunne anvende partielle differensialligninger innen varmetransport, væskestrøm, bølgestudier, svingninger og diffusjonsstudier Innhold Lineær algebra: Lineære likningssystemer, vektorer, matriser, transformasjoner, determinant, egenverdier, egenvektorer. Differensiallikninger: Grunnleggende modellering. Løsning ved dataverktøy. Manuelle løsningsteknikker for de enkleste lineære differensialligningene. Laplace-transformasjon. Partiell derivasjon. Numerisk matematikk. Partielle differensialligninger med anvendelser: Varmeligning, bølgeligning, svingeligning, Poissons ligning og diffusjonstudier som kan anvendes innen flamme-utbredelse, kjemisk kinetikk og biokjemiske reaksjoner. Studieprogramtilpassede eksempler, øvinger og eksamensoppgaver. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Lay: Linear algebra Edwards and Penney: Differential equations and boundary value problems computing and modeling 33

72 MA-160-G Matematikk 2 for maskin 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Maskin bachelorprogram, Flyteknikk bachelorprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram Anbefalte forkunnskaper MA-154 Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet, skal studenten ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende, samt simulere disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplace-transformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk kunne løse systemer av differensialligninger ved hjelp av Laplace-transformasjon beherske Laplace-transformasjon ved bruk av parallellforskyvning, heaviside step-funksjon, delta-funksjon kunne Laplace-transformere periodiske funksjoner kjenne til andre viderekomne teknikker for Laplace-transformasjon ha grunnleggende kunnskaper innen vektorfunksjoner og romlig bevegelse Innhold Lineær algebra: Lineære likningssystemer, vektorer, matriser, transformasjoner, determinant, egenverdier, egenvektorer. Differensiallikninger: Grunnleggende modellering. Løsning og simulering ved dataverktøy. Manuelle løsningsteknikker for de enkleste lineære differensialligningene. Laplace-transformasjon. Løse systemer av differensialligninger ved hjelp av Laplace-transformasjon. Laplace-transformasjonen: Parallellforskyvning, heaviside step-funksjon, delta-funksjon. Laplace-transformasjon av periodiske funksjoner. Andre viderekomne teknikker for Laplace-transformasjon. Partiell derivasjon. Numerisk matematikk. Vektorfunksjoner. Studieprogramtilpassede eksempler, øvinger og eksamensoppgaver. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og innlevering av obligatoriske oppgaver. Oversikt over øvinger gis i Fronter. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Lay: Linear algebra Edwards and Penney: Differential equations and boundary value problems computing and modeling 34

73 FYS113 Fysikk og kjemi for bygg 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Ingeniørfag - byggdesign, høgskolekandidatstudium., Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha grunnleggende kunnskap om lyd, likevekt, elastisitet og termofysikk ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper ha kunnskap om energitransport i form av varme være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk og kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet bygg Innhold Posisjon, hastighet, akselerasjon. Newtons lover. Massesenter, bevegelsesmengde. Vinkelhastighet, vinkelakselerasjon, treghetsmoment, angulært moment. Lydbølger, lydintensitet, interferens, svevning og doppler. Likevektbestemmelser. Spenning, strekk og elastisitet. Materialers temperaturavhengighet. Atomets oppbygging. Det periodiske system. Kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner. Syrer og baser. Redoksreaksjoner. Korrosjon. Organisk kjemi. Varmeledning, varmeoverføring og varmevekslere. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og laboratoriearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjente obligatoriske oppgaver/øvinger. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon FYS0340- G2 med 6 studiepoeng MA0311- U med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Young / Freedman: University Physics. Kompendier. 35

74 FYS114 Fysikk og kjemi for data 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram og kommunikasjonsteknologi, 5-årig masterprogram, Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram, tent/view/full/121433/(studie08)/ingentek2http://www.uia.no/no/content/view/full/121433/(st udie08)/tresingeniørfag - data, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten skal ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover og loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha bred kunnskap om grunnleggende temaer innen romlig bevegelse og elektromagnetisme ha kjennskap til sentrale emner innen halvlederfysikk og kvantefysikk ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet data. Innhold Posisjon, hastighet, akselerasjon. Newtons lover. Massesenter. Bevegelsesmengde. Vinkelhastighet, vinkelakselerasjon, treghetsmoment, angulært moment, gravitasjon, kraftmoment, gyroskop. Grunnleggende elektromagnetisme, elektromagnetiske felt og lys. Halvledere, halvledermaterialer, pn-overganger, dioder, transistorer. Kvantefysikk og brudd med klassisk fysikk, kvantetilstander, Schrødingerligning, kvantetilstander, kvantestatistikk, kvantedatamaskiner, kryptografi. Atomets oppbygging. Det periodiske system. Kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og laboratoriearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske lab-/øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon FYS0340- G2 med 6 studiepoeng MA0311- U med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Young / Freedman: University Physics. Kompendier. 36

75 FYS115 Fysikk og kjemi for elektronikk 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha inngående kunnskap om elektromagnetisme ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet elektro Innhold Posisjon, hastighet, akselerasjon. Newtons lover. Massesenter, bevegelsesmengde. Vinkelhastighet, vinkelakselerasjon, treghetsmoment, angulært moment. Elektrisk ladning, elektrisk felt, Gauss lov, elektrisk potensial, kapasitans, strøm, resistans, elektromotorisk kraft, ac/dc-kretser, magnetisk felt, magnetiske krefter, induksjon. Atomets oppbygging. Det periodiske system. Kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og laboratoriearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske lab-/øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon FYS0340- G2 med 6 studiepoeng MA0311- U med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Young / Freedman: University Physics. Kompendier. 37

76 FYS116 Fysikk og kjemi for energi 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet. ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha kunnskap om ulike energiformer og sentrale temaer innen fluidmekanikk ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser, og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper ha kunnskap om energitransport i form av varme være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk og kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet energi Innhold Posisjon, hastighet, akselerasjon. Newtons lover. Massesenter, bevegelsesmengde. Vinkelhastighet, vinkelakselerasjon, treghetsmoment, angulært moment. Kinetisk og potensiell energi. Gravitasjon, Strømninger i væsker, tetthet, trykk, oppdrift, Bernoullis ligning. Atomets oppbygging. Det periodiske system. Kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner. Syrer og baser. Redoksreaksjoner. Organisk kjemi. Varmeledning, varmeoverføring og varmevekslere. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og laboratoriearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjente obligatoriske oppgaver/øvinger. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon FYS0340- G2 med 6 studiepoeng MA0311- U med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Young / Freedman: University Physics. Kompendier. 38

77 FYS117 Fysikk og kjemi for maskin 10 studiepoeng - Starter vår - Varighet 1 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Ingeniørfag - maskin, bachelorprogram, - flyteknikk, bachelorprogram, Mekanikk - 5-årig masterprogram, - maskin, høgskolekandidatstudium, Ingeniørfag - maskin, Y-vei, bachelorprogram, Ingeniørfag - flyteknikk, Y-vei, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha bred kunnskap om grunnleggende temaer innen periodisk bevegelse, svingninger og bølger ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser, og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet maskin Innhold Posisjon, hastighet, akselerasjon. Newtons lover. Massesenter, bevegelsesmengde. Vinkelhastighet, vinkelakselerasjon, treghetsmoment, angulært moment. Enkle harmoniske svingninger. Periode og frekvens. Udempede, dempede og tvungne svingninger. Resonans. Periodiske bølger, Transverselle og longitudinelle bølger. Matematisk beskrivelse av bølger. Bølgehastighet og bølgeenergi. Interferens. Stående bølger. Atomets oppbygging. Det periodiske system. Kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner. Syrer og baser. Redoksreaksjoner. Organisk kjemi. Den ideelle gassloven. Arbeidsformer Forelesninger, gruppevise øvinger og laboratoriearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske lab-/øvingsoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon FYS0340- G2 med 6 studiepoeng MA0311- U med 6 studiepoeng Tilbys som enkeltemne Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur Young / Freedman: University Physics. Kompendier. 39

78 BYG101 Teknisk design 10 studiepoeng Starter høst Varighet 1 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag byggdesign, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten - forstå fagets betydning for andre fag i byggstudiet - kunne forklare og formidle sammenheng mellom funksjon og design av konstruksjoner - kunne forklare og formidle bygningsfysiske egenskaper ved vanlige bygningsmaterialer - kunne foreta beregninger på materialers og enkle bygningselementers egenskaper - kunne lage enkle tegninger og digitale modeller Innhold Grunnleggende trening i analytiske og kreative prosesser med produktutvikling som resultat. I oppgavene anvendes tegning, 3D-studier og modellstudier (prototyper) for å utvikle evne til kreativ og analytisk tenkning og for å oppnå en teoretisk og praktisk forståelse av designprosessen. Bygningsmaterialenes grunnleggende oppbygning og egenskaper med hensyn til porøsitet, densitet, fukt, termiske egenskaper, styrke og stivhet, volumbestandighet og temperaturbetingete forandringer. Betongs egenskaper gjennomgås spesielt gjennom eget laboratorieopplegg. Arbeidsformer Forelesninger, samt øvings- og laboratorieopplegg. Det blir gitt obligatoriske laboratorieoppgaver, som skal rapporteres og leveres inn gruppevis. Vilkår for å gå opp til eksamen Laboratorierapportene må være godkjent for å få tilgang til eksamen. Oversikt over laboratorieoppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Individuell skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum Gottfredsen. Bygningsmaterialer - Grunnlæggende. ISBN:

79 BYG110 Statikk og fasthetslære 10 studiepoeng Starter vår Varighet 1 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag byggdesign, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten kunne utføre beregninger på kraft- og spenningsfordeling i bjelker, rammer, fagverk og sammensatte konstruksjoner kunne lese, forstå og tegne diagrammer for normalkraft, skjærkraft og bøyemomenter ha ferdigheter i statikk og fasthetslære som gir grunnlag for konstruksjonsfagene kunne formidle sentrale teorier og løsningsmetoder i mekanikken forstå fagets grunnleggende betydning for andre fag i byggstudiet Innhold Resultanten av krefter - analytisk løsning. Likevekt analytisk løsning. Beregning av leddkonstruksjoner, tau og fagverk. Friksjon og mekanisk arbeid. Massegeometri. Grunnlaget for fasthetslære. Spenningsberegning: strekk/trykk, bøying, avskjæring, torsjon. Kombinert lastvirkning. Knekking. Arbeidsformer Forelesninger og øvinger. Det blir gitt 13 øvinger som leveres individuelt. Øvingene legges ut på Fronter og gjøres i timeplanfestede timer med fagpersoner til stede. Vilkår for å gå opp til eksamen 75 % av øvingene må være innlevert og godkjent. Oversikt over øvinger gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen 4 timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum Øistein Vollen: Statikk og fasthetslære 41

80 DAT101-G Programmering grunnkurs 10 sp - Starter høst - Varighet 2 semester - Grimstad Inngår i studieprogram Multimedieteknologi og -design, bachelorprogram, Programmering og multimedia, årsstudium, Ingeniørfag - data, bachelorprogram, Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten - kunne bruke tekstbehandlingsverktøy fornuftig i prosjekter - ha en generell forståelse av programmering, personvern og lover og regler i henhold til data - kunne programmere grafiske grensesnitt og benytte enkle MVC design for programmer - kunne bruke og skrive klasser som bruker enkle datastrukturer Innhold Det gis en grunnleggende innføring i programmering med spesiell vekt på objektorientert tenkemåte. Programmeringsspråket som benyttes er Java. Det gis en innføring i klasser, metoder, objekter, konstruktører, arv, hendelser og unntak. Det undervises i strukturert programmering med innføring i datatyper, tilordninger, logiske uttrykk, løkker, parameteroverføringer, tabeller og filbehandling samt objektorientert analyse og design med UML. Det undervises også i lover og regler angående personvern. Arbeidsformer Forelesninger og labøvinger. Øvingene foregår i datalaben. Avdelingsingeniør, studentassistent og/eller faglærere er til stede. Det gis opplæring i utvikling og bruk av fagrelatert programvare. Klassene deles i grupper av hensiktsmessig størrelse slik at alle studentene skal ha tilgang til nødvendig utstyr og den hjelpen de trenger til å løse oppgavene. Enkelte av øvingene kan foregå som gruppearbeid. Studentene utvikler egne programmer for å løse de gitte oppgavene. En av øvingsoppgavene krever tilgang til maskinvare for demontering/oppbygging. Eksamen Mappevurdering med øvingsoppgaver og prosjektoppgaver individuelt og i gruppe. Oversikt over krav til innhold i mappen gis ved semesterstart i fronter. Dersom det er tvil om kandidaters bidrag til gruppearbeid, kan det gjennomføres individuell muntlig eksaminasjon i forbindelse med karakterfastsetting. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister: Nei Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum: En av følgende: Lervik/Havdal: Programmering i Java, Gyldendal 42

81 eller Deitel/Deitel: Java-How to Program, Pearson eller Core Java, Volume I. eller Liang: Introduction to Java Programming;Pearson ISBN Nettsteder som lærebokerstatter f.eks.: eller eller og søk eller og søk java tutorial <..> 43

82 DAT103 Operativsystemer og mikroprosessorer 10 studiepoeng 1.semester 2 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag data, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten - ha kunnskap om maskinvareoppbygging, virkemåte og programmering av mikroprosessorer som komponent i enkle styringsoppgaver - ha en grunnleggende forståelse for og kunne forklare hvordan prosesser, tråder og minnet fungerer i et operativsystem - kunne forklare sanntidsproblematikk i operativsystemer og mikroprosessorer - ha grunnleggende kunnskap om hvordan operativsystemet og mikroprosessorer virker sammen med hardware og software - ha bred kunnskap om hvordan et operativsystem er bygd opp Innhold Emnet skal gi studentene grunnleggende forståelse for hvordan et moderne fleroppgaveoperativsystem fungerer og forståelse for samtidighetsproblematikk og interprosesskommunikasjon ved flertrådprogrammering. Det undervises i generell operativsystemteori om prosesser, tråder, bruk av sentralprosessoren(e), synkronisering av prosesser, minnehåndtering, virtuelt minne, filsystemer, inn- /utenheter og vranglåssituasjoner. Programmering av mikrokontrollere i assembly- og høynivåspråk(c). Parameteroverføring, stakkmanipulasjon og lageradministrasjon. Avbrudd, avbruddshåndtering. I/O-drivere, programmerbare I/O-enheter. Styresystemer med mikrokontrollere. Arbeidsformer Forelesninger, laboratorieøvinger og prosjekt. Øvingene foregår på elektrolaben på spesielt tilpassede maskiner. Avdelingsingeniør, studentassistent og/eller faglærere er til stede. Det gis opplæring i utvikling og bruk av fagrelatert programvare og maskinvare. Enkelte av øvingene foregår som gruppearbeid. Studentene utvikler egne programmer og bygger maskinvare for å løse de gitte oppgavene Vilkår for å gå opp til eksamen Prosjektarbeid, øvingsoppgaver og laboppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen 3 timers individuell skriftlig midtveiseksamen som teller 40 %. 4 timers individuell skriftlig eksamen som teller 60 %. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjoner: Ingen Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum: Obligatorisk pensumlitteratur Velg en av de obligatoriske bøkene, begge går gjennom essensiell informasjon. Tanenbaum. Modern Operating System 3 Ed Pearson prentice hall. ISBN: Type litteratur: Bok, Kapittel 1-6, 9 og 10 William Stallings. Operating systems - Internals and Design Principles. 6th ed.. Pearson Education International. ISBN: Type litteratur: Bok, Kapittel

83 ELE100 Elektriske kretser 10 sp Starter høst Varighet 2 semester Grimstad Studium Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten - ha en grunnleggende forståelse av lineære elektriske kretser med passive- og halvlederkomponenter - kunne foreta teoretisk analyse og simulering av lineære elektriske kretser med passive- og halvlederkomponenter - ha kunnskap om elementær måleteknikk - kunne anvende elektroniske måleinstrumenter Innhold Elektriske størrelser og enheter. Kretselementer, lover og matematiske metoder for likestrøm og vekselstrøm i lineære kretser. Viserdiagram, impedans og admittans. Enkle trefasesystemer. Likeretting. Dioder og transistorer. Operasjonsforsterkere og komparatorer. Skjemategning og simulering av elektroniske kretser. Arbeidsformer Forelesninger, regneøvinger, laboratorieøvinger og prosjektarbeid. Laboratorieøvingene foregår på elektrolaboratoriet under veiledning av faglærer, laboratoriepersonell og/eller studentassistent. Klassene deles i grupper av hensiktsmessig størrelse slik at alle studentene skal ha tilgang til nødvendig utstyr og den hjelpen de trenger til å løse oppgavene. Laboratorieøvinger og prosjektarbeid foregår i grupper. Studentene benytter dataverktøy og konstruerer elektroniske kretser. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske teorioppgaver og laboratorieoppgaver må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver vil bli gitt ved semesterstart i Fronter. Eksamen Skriftlig individuell eksamen, 4 timer. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjoner: ELE102 ; 5 sp, ELE103 ; 5 sp. Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum: ELE 100: David V. Kerns, Jr and J. David Irwin; Essentials of Electrical and Computer Engineering, ISBN samt diverse forelesningsnotater. 45

84 ENE100 Fornybar energi 10 studiepoeng Starter høst Varighet 2 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag fornybar energi, bachelorprogram Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten kunne vurdere de forskjellige fornybare energiformene som samfunnet kan anvende kunne beregne mulig energiutbytte av de sentrale og aktuelle metodene, så som vann-, vind- og bioenergi for konkrete anvendelser Innhold Høstsemesteret: Lære å observere og måle størrelser tilknyttet energi og energiomvandling gjennom laboratoriearbeid. Høstsemesteret danner grunnlag for teorien i vårsemesteret. Vårsemesteret: Med utgangspunkt i klimaproblematikken blir de forskjellige mulighetene til produksjon, lagring og bruk av energi gjennomgått. Emnet gir en kort innføring i termodynamikk, samt innføring i fornybare energikilder og utnyttelsen av kildene. Videre behandles solfangere og solceller, vannkraftverk, vindturbiner, bølgekraftverk, tidevannskraftverk, bioenergi, m.m. Arbeidsformer Høstsemesteret: Laboratoriearbeid. Vårsemesteret: Forelesninger og regneøvinger. Vilkår for å gå opp til eksamen Laboratorieøvingene må være gjennomført og rapporter innlevert og godkjent. Oversikt over laboratorieøvinger gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen 4 timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om plass/kapasitet Åpent for privatister: Nei Studiepoengreduksjoner: ENE107: 5 sp reduksjon., ENE 104: 5 sp reduksjon. Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensum Labveiledning og kompendium 46

85 MAS131 Flyteknisk grunnkurs 10 studiepoeng 1. semester 1 semester - Høst - Grimstad Studium Ingeniørfag - flyteknikk, bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten: ha kjennskap til flyhistorie og sentral flyteknisk og generell flyfaglig terminologi ha kunnskap om hvordan fly, flymotorer og flysystemer er bygget opp og om deres virkemåte kunne gjennomføre enkle vindtunneleksperimenter ha kunnskap om grunnleggende avionikk og elektroteknikk være orientert om de viktigste lover og regler som gjelder i norsk og internasjonal flygning kunne anvende 3D-CAD systemet Solid Works for modell- og tegningsgenerering kunne anvende Solid Works for designendringer ha kjennskap til ulike standarder som anvendes i mekanisk industri Innhold Flyhistorie, flytyper og designaspekter i forbindelse med fly og flysystemer. Konfigurasjon og strukturell utforming. Klassifisering og prinsipiell teori for flymotorer. Grunnleggende aerodynamikk med vindtunnelforsøk. Hovedprinsipper i avionikk, instrumenter i fly og deres virkemåte. Luftfartsmyndigheter, -lover og -regler. Innføring i bruk av moderne DAK-verktøy og fremstilling av tekniske tegninger med standard tegningsmaler. 3D-modellering ved anvendelse av DAK-programmet Solid Works. Det legges spesielt vekt på anvendelse av Solid Works som designverktøy herunder designendringer etc. Arbeidsformer Forelesninger og øvinger/lab, datalaboratorieøvinger gruppevis. Vilkår for å gå opp til eksamen Alle laboratorierapporter og minst 75 % av obligatoriske øvingsoppgaver må være godkjent. Oversikt over obligatoriske rapporter og oppgaver gis i Fronter ved semesterstart. Eksamen Mappevurdering. Oversikt over krav til innhold i mappe gis ved semesterstart i Fronter. Gradert karakter. Studiepoengreduksjon MAS109 med 5 studiepoeng. MAS202 med 5 studiepoeng. MAS214 med 2,5 studiepoeng Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Åpent for privatister: Nei. Fakultet: Fakultet for teknologi og realfag. Pensum: 1. Wilkinson: Aircraft Structures and Systems, recommended, optional (for sale in bookstore/copies in the library) 2. Anderson: Introduction to Flight (handout copy) 3. Arentzen: Væskestatikk and Hydrodynamikk (Fronter copy, Norwegian only) 4. Lundby: Forbrenningsmotorer I, (chapter 2, handout copy, Norwegian only) 47

86 5. Oates: Aerothermodynamics of Gas Turbine and Rocket Propulsion (chapter 1.4, handout copy) 6. Kroes & Al.: Aircraft Powerplants (several copies in the library) 7. Dictionary of Aeronautical Terms (Norsk Aeroklubb, 3D-CAD: Online hjelpefiler for programvaren Solid Works. ew/startpage.htm 48

87 MAS100-G1 Mekanikk 10 studiepoeng Starter vår Varighet 1 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag maskin, bachelorprogram Anbefalte forkunnskaper: Matematikk 1 Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten kunne benytte klassiske metoder til en statisk analyse for bestemmelse av krefter og momenter i bjelker og mekaniske systemer kunne tegne og forstå fritt-legeme-diagrammer kunne gjennomføre en kinematisk analyse av mekanismer i 2D kunne gjennomføre en kinetisk analyse for legemer og mekanismer i 2D kunne bruke spenningsanalyse for lineart elastiske materialer kunne bruke deformasjonsanalyse for lineart elastiske materialer Innhold Resultanten av krefter og momenter, likevektsligninger, massemidtpunkt, friksjon, frittlegeme-diagram, energibetraktninger, normal- og skjærspenninger i bjelker, torsjon av lukkede profiler, kombinert lastvirkning, utbøyning av bjelker. Arbeidsformer Forelesninger og øvinger. Det blir gitt øvingsoppgaver, og det er fagpersoner til stede i timene avsatt til øvingsoppgavene. Vilkår for å gå opp til eksamen Obligatoriske laboratorieoppgaver må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen 5 timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Nei Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Litteratur J.L. Meriam, L.G. Kraige: Engineering Mechanics Statics, utgave, SI-version. John Wiley & Sons: 2.1-6, 2.10, 4.1, 4.6, 4.7b, 5.1-4, 5.6-7, 5.10, 6.1-4, 6/10, Appendiks C/6-7. J.L. Meriam og L.G. Kraige Engineering Mechanics, Dynamics, 6. utgave, SI versjon, 2008 John Wiley & Sons: 2.1-5, , 3.1-5, 5.1-6, 6.1-6, appendiks B/1, James M. Gere, Barry J. Goodno: Mechanics of materials, 2007, 7. utgave, Cengage Learning: , , , , 3.1-5, 3.10, 9.1-4, 9.5, Notat vedrørende von Mises referansespenning, notat vedrørende strekklappmåling. 49

88 MAS130 3D-CAD og materialteknologi 10 studiepoeng Starter høst Varighet 1 semester Grimstad Studium: Ingeniørfag maskin bachelorprogram Læringsutbytte Etter å ha tatt dette emnet skal studenten kunne anvende grunnleggende metoder i 3D-CAD systemet Solid Works for modellering av deler og sammenstillinger kunne anvende grunnleggende metoder i 3D-CAD systemet Solid Works for generering av tegninger ha kunnskap om hvordan 3D-CAD systemet Solid Works anvendes for designendringer ha kunnskap om ulike standarder som anvendes i mekanisk industri kunne beregne prosessparametre ved industrielle varmebehandlinger basert på diffusjonsligninger ha kunnskap om tekniske metallegeringer og komposittmaterialer ha den nødvendige generelle materialkompetanse for ingeniører i mekanisk industri Innhold Innføring i bruk av moderne CAD-verktøy og fremstilling av tekniske tegninger med standard tegningsmaler. 3D-modellering ved anvendelse av CAD-programmet Solid Works. Det legges spesielt vekt på anvendelse av Solid Works som designverktøy herunder designendringer etc. Innføring i materialteknologiske grunnprinsipper for metaller som krystallografi, størkning, defekter i krystaller, diffusjon, mekaniske egenskaper og stållegeringer. Innføring i lette materialer med hovedvekt på aluminium og plastkompositter. Arbeidsformer Forelesninger med datalaboratorieøvinger og materiallaboratorieøvinger gruppevis. Vilkår for å gå opp til eksamen. Obligatoriske laboratorieoppgaver må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen. Oversikt over obligatoriske oppgaver gis ved semesterstart i Fronter. Eksamen Deleksamen 1 (3D-CAD): 3 timers individuell eksamen på PC som teller 50 %. Deleksamen 2 (materialteknologi): 3 timers individuell skriftlig eksamen som teller 50 %. Gradert karakter. Tilbys som enkeltemne: Nei Åpent for privatister: Nei Ansvarlig fakultet: Fakultet for teknologi og realfag Pensumlitteratur: Materiallære: W.F Smith and J. Hashemi: Foundations of Materials Science and Engineering Type litteratur: Bok McGraw-Hill. ISBN: ISBN: D-CAD: Online hjelpefiler for programvaren Solid Works. 50

89 ew/startpage.htm 51

90 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn TFL115 Ingeniørfaglig innføringsemne Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang kunne benytte klassiske metoder til en statisk analyse for bestemmelse av krefter og momenter i bjelker og mekaniske systemer kunne tegne og forstå frittlegemediagrammer kunne gjennomføre en kinematisk analyse av mekanismer i 2D kunne gjennomføre en kinetisk analyse for legemer og mekanismer i 2D kunne bruke spenningsanalyse for lineart elastiske materialer kunne bruke deformasjonsana lyse for lineart elastiske materialer Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 40 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 40 Prosjektarbeid 60 Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 296 Godkjent av Studieutvalget

91 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-154 Matematikk 1 for ingeniørstudier Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang kunne drøfte funksjoner av en variabel ha inngående kunnskaper innen differensial- /integralregning og beherske ulike metoder for derivasjon ha en grunnleggende forståelse av derivasjon og kjennskap til partiell derivasjon som endring ha grunnleggende kunnskap om integrasjon og kjennskap til multippel integrasjon og numerisk integrasjon som summering kunne anvende derivasjon og integrasjon på praktiske problemer, spesielt bevegelse i planet og rommet ha kjennskap til vektorregning med anvendelser innen bevegelse i planet og rommet beherske ulike typer av rekker beherske komplekse tall og ha kjennskap til komplekse funksjoner ha kjennskap til matematisk modellering kunne anvende dataverktøy (herunder simuleringsverktøy) til bruk innen anvendt matematikk Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 2

92 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-156 Matematikk 2 for byggingeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplacetransformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk kunne benytte romgeometri (kjeglesnitt og romlegemer) kunne mestre sylindrisk og sfærisk geometri kunne anvende vektorfunksjoner kjenne egenskaper ved kurver i rommet Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 3

93 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-157 Matematikk 2 for data Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende, samt simulere disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplacetransformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha grunnkunnskaper innen matematisk logikk kunne benytte mengdelære kunne håndtere ulik typer relasjoner, grafer, trær kunne benytte matematisk induksjon og rekursjon Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 4

94 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-158 Matematikk 2 for elektronikk Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplacetransformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha grunnleggende kunnskaper innen lineær transformasjonsteori kunne anvende konvolusjon kunne beherske grunnleggende teori for komplekse funksjoner Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 5

95 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-159 Matematikk 2 for energi Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplacetransformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk ha gode grunnkunnskaper innen partielle differensialligninger kunne anvende partielle differensialligninger innen varmetransport, væskestrøm, bølgestudier, svingninger og diffusjonsstudier Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 6

96 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MA-160 Matematikk 2 for maskin Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kunnskaper innen lineær algebra, kunne løse lineære ligningssystemer og anvende matriser ha kunnskaper om differensialligninger, kunne håndtere disse med og uten dataverktøy og kunne anvende, samt simulere disse innen matematisk modellering ha kunnskaper innen Fourier-transformasjon og Fourier-rekker kunne anvende Laplacetransformasjon ha kunnskaper innen flervariabelteori, partiell derivasjon, retningsderivert, parameterisering og grunnleggende numerisk matematikk kunne løse systemer av differensialligninger ved hjelp av Laplacetransformasjon beherske Laplacetransformasjon ved bruk av parallellforskyvning, heaviside step-funksjon, delta-funksjon kunne Laplacetransformere periodiske funksjoner kjenne til andre viderekomne teknikker for Laplacetransformasjon ha grunnleggende kunnskaper innen vektorfunksjoner og romlig bevegelse Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 7

97 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn FYS113 Fysikk og kjemi for byggingeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover. ha grunnleggende kunnskap om lyd, likevekt, elastisitet og termofysikk. ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner. ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper. ha kunnskap om energitransport i form av varme. være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk og kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet bygg. Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 8 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 40 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 8

98 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn FYS114 Fysikk og kjemi for dataingeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang skal ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet. ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover og loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover. ha bred kunnskap om grunnleggende temaer innen romlig bevegelse og elektromagnetisme. ha kjennskap til sentrale emner innen halvlederfysikk og kvantefysikk ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner. være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet data Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 8 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 40 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum 291 9

99 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn FYS115 Fysikk og kjemi for elektonikkingeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet. ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover. ha inngående kunnskap om elektromagnetisme. ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner. være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet elektro Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 8 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 40 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

100 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn FYS116 Fysikk og kjemi for energiingeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet. ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover ha kunnskap om ulike energiformer og sentrale temaer innen fluidmekanikk ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper ha kunnskap om energitransport i form av varme være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk og kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet energi Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 8 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 40 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

101 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn FYS117 Fysikk og kjemi for maskiningeniører Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha bred kunnskap om grunnleggende tema i fysikk, som posisjon, hastighet og akselerasjon som angår bevegelse i planet og rommet ha bred kunnskap om krefter og sentrale lover som er knyttet til bevegelse: Newtons lover, loven om bevaring av bevegelsesmengde og sentrale rotasjonslover. ha bred kunnskap om grunnleggende temaer innen periodisk bevegelse, svingninger og bølger. ha bred kunnskap om grunnleggende tema i kjemi som stoffers oppbygging og kjemiske bindinger og reaksjoner ha bred kunnskap om syrer og baser, redoksprosesser og kjenne sentrale organiske stoffgrupper, deres struktur og egenskaper være i stand til å benytte sentrale lover innen fysikk/kjemi til analyse av problemer innenfor fagfeltet maskin Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 8 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 40 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

102 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn BYG101 Teknisk design Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang - forstå fagets Forelesninger 48 betydning for andre fag i byggstudiet Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 15 - kunne forklare og formidle veiledning En-til-en undervisning sammenheng Lesing av pensum/selvstudium 60 mellom funksjon og Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 design av uten veiledning konstruksjoner Uformelt - kunne forklare og gruppearbeid/kollokvier/samspill formidle studentene imellom bygningsfysiske Feltarbeid egenskaper ved Praksis i skole/sykehus/kulturskole vanlige osv. bygningsmaterialer Forarbeid og etterarbeid til de 70 - kunne foreta forrige aktiviteter beregninger på Innleveringsarbeid 15 materialers og enkle Prosjektarbeid bygningselementers Faglig veiledning egenskaper Bearbeiding av faglærers - kunne lage enkle tilbakemeldinger tegninger og digitale Hospitering i bedrift, orkester osv. modeller Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Sum 291 Studentens evaluering av arbeidsomfang 13

103 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn BYG110 Statikk og fasthetslære Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang kunne utføre beregninger på kraftog spenningsfordeling i bjelker, rammer, fagverk og sammensatte konstruksjoner kunne lese, forstå og tegne diagrammer for normalkraft, skjærkraft og bøyemomenter ha ferdigheter i statikk og fasthetslære som gir grunnlag for konstruksjonsfagene kunne formidle sentrale teorier og løsningsmetoder i mekanikken forstå fagets grunnleggende betydning for andre fag i byggstudiet. Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 15 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 60 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 4 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

104 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn DAT101 Programmering grunnkurs Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang - kunne bruke Forelesninger 48 tekstbehandlingsverktøy fornuftig i prosjekter. Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 15 veiledning - ha en generell forståelse av En-til-en undervisning programmering, personvern Lesing av pensum/selvstudium 70 og lover og regler i henhold Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 til data. uten veiledning Uformelt - kunne programmere gruppearbeid/kollokvier/samspill grafiske grensesnitt og studentene imellom benytte enkle MVC design Feltarbeid for programmer. Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. - kunne bruke og skrive Forarbeid og etterarbeid til de 50 klasser som bruker enkle forrige aktiviteter datastrukturer. Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid 30 Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen Annet (må spesifiseres) Sum 291 Studentens evaluering av arbeidsomfang 15

105 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn DAT103 Operativsystemer og mikroprosessorer Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang - ha kunnskap om maskinvareoppbygging, virkemåte og programmering av mikroprosessorer som komponent i enkle styringsoppgaver - ha en grunnleggende forståelse for og kunne forklare hvordan prosesser, tråder og minnet fungerer i et operativsystem - kunne forklare sanntidsproblematikk i operativsystemer og mikroprosessorer - ha grunnleggende kunnskap om hvordan operativsystemet og mikroprosessorer virker sammen med hardware og software - ha bred kunnskap om hvordan et operativsystem er bygd opp. Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 15 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 55 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 55 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 30 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 35 Eksamen 7 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

106 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn ELE100 Elektriske kretser Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang - ha en grunnleggende Forelesninger 48 forståelse av, og lineære elektriske kretser med Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 15 passive - og halvlederkomponenter. veiledning En-til-en undervisning - Lesing av pensum/selvstudium 50 - kunne foreta teoretisk Timeplanlagt gruppearbeid med eller 48 analyse og simulering av uten veiledning lineære elektriske Uformelt kretser med passive - og gruppearbeid/kollokvier/samspill halvlederkomponenter. studentene imellom - Feltarbeid - -kunne anvende Praksis i skole/sykehus/kulturskole elektroniske osv. måleinstrumenter Forarbeid og etterarbeid til de 50 - forrige aktiviteter - ha kunnskap om Innleveringsarbeid 30 elementær måleteknikk. Prosjektarbeid 20 Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 4 Annet (må spesifiseres) Sum 295 Studentens evaluering av arbeidsomfang 17

107 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn ENE100 Fornybar energi Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang - ha en grunnleggende Forelesninger 24 forståelse av, og lineære elektriske kretser med Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 48 passive - og halvlederkomponenter. veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 50 - kunne foreta teoretisk Timeplanlagt gruppearbeid med eller 24 analyse og simulering av uten veiledning lineære elektriske Uformelt kretser med passive - og gruppearbeid/kollokvier/samspill halvlederkomponenter. studentene imellom Feltarbeid - -kunne anvende Praksis i skole/sykehus/kulturskole elektroniske osv. måleinstrumenter Forarbeid og etterarbeid til de 65 - forrige aktiviteter ha kunnskap om Innleveringsarbeid 40 elementær måleteknikk. Prosjektarbeid 20 Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 4 Annet (må spesifiseres) Sum 295 Studentens evaluering av arbeidsomfang 18

108 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MAS131 Flyteknisk grunnkurs Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang ha kjennskap til flyhistorie og sentral flyteknisk og generell flyfaglig terminologi ha kunnskap om hvordan fly, flymotorer og flysystemer er bygget opp og om deres virkemåte kunne gjennomføre enkle vindtunneleksperimenter ha kunnskap om grunnleggende avionikk og elektroteknikk være orientert om de viktigste lover og regler som gjelder i norsk og internasjonal flygning kunne anvende 3D-CAD systemet Solid Works for modell- og tegningsgenerering kunne anvende Solid Works for designendringer ha kjennskap til ulike standarder som anvendes i mekanisk industri Forelesninger 32 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 32 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 70 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 32 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 70 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 60 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

109 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MAS100 Mekanikk Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang kunne benytte klassiske metoder til en statisk analyse for bestemmelse av krefter og momenter i bjelker og mekaniske systemer kunne tegne og forstå frittlegemediagrammer kunne gjennomføre en kinematisk analyse av mekanismer i 2D kunne gjennomføre en kinetisk analyse for legemer og mekanismer i 2D kunne bruke spenningsanalyse for lineart elastiske materialer kunne bruke deformasjonsana lyse for lineart elastiske materialer Forelesninger 48 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 24 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 50 Timeplanlagt gruppearbeid med eller 24 uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 60 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 60 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 5 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

110 Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn MAS130 3D-CAD og materialteknologi Antall studiepoeng 10 Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang kunne benytte klassiske metoder til en statisk analyse for bestemmelse av krefter og momenter i bjelker og mekaniske systemer kunne tegne og forstå frittlegemediagrammer kunne gjennomføre en kinematisk analyse av mekanismer i 2D kunne gjennomføre en kinetisk analyse for legemer og mekanismer i 2D kunne bruke spenningsanalyse for lineart elastiske materialer kunne bruke deformasjonsana lyse for lineart elastiske materialer Forelesninger 24 Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten 72 veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium 60 Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de 55 forrige aktiviteter Innleveringsarbeid 50 Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid 30 Eksamen 6 Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang Sum

111 Studiesekretariatet Arkivsak: 2009/768 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/29 Studieutvalget Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: Implementering i ph.d.-utdanningene ved Universitetet i Agder Bakgrunn Kunnskapsdepartementet fastsatt i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Det er fastsatt læringsutbyttebeskrivelser for 1., 2. og 3. syklus, det vil si bachelor-, master- og ph.d.- nivå. Studieutvalget har tidligere fastsatt premisser for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for studier på nivåene under ph.d. Det skal nå også fastsettes en veiledning for hvordan man ved UiA kan arbeide med kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.- utdanningene. Innen utgangen av 2012 skal kvalifikasjonsrammeverket være implementert i alle studier ved universiteter og høyskoler. Sekretariatets kommentarer 16. november 2010 arrangerte Universitets- og høyskolerådet et seminar om kvalifikasjonsrammeverket og ph.d.-utdanning. Fra UiA deltok representanter fra både fakultetene og fellesadministrasjonen, både vitenskapelig og administrativt ansatte. I etterkant av dette seminaret ble det utarbeidet et forslag til veiledning for hvordan man ved UiA kan gripe an arbeidet med å få på plass kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-programmene. I noe ulik grad ble forslaget også diskutert på fakultetene. Sentralt utvalg for forskerutdanning behandlet i møte 30. mars d.å. forslag til veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket i forhold til ph.d.-utdanningene. Utvalget fattet følgende vedtak: Sentralt utvalg for forskerutdanning anbefaler at Studieutvalget fastsetter veiledning for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninger ved UiA på bakgrunn av framlagt forslag og justert ut fra merknader som framkom i møtet.

112 Utvalget hadde ingen merknader til forslaget, men ønsket at det ble arrangert et seminar i forbindelse med dette arbeidet. Vedlagt følger forslag til veiledning for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanningene ved UiA. Forslag til vedtak: Studieutvalget fastsetter veiledning for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanningene ved UiA i tråd med framlagt forslag og med de merknader som framkom i møtet. Vedlegg 1 Forslag til veiledning for arbeided med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanningene ved UiA 2 Veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA,

113 NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK FOR HØYERE UTDANNING OG PH.D.-UTDANNING VEILEDNING FOR ARBEIDET MED IMPLEMENTERING VED UNIVERSITETET I AGDER Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en del av Norges oppfølging av Bolognaprosessen og er tilpasset vedtatte overordnede europeiske rammeverk. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. I kvalifikasjonsrammeverket fastsettes læringsutbyttebeskrivelser for 1., 2. og 3. syklus (det vil si bachelor-, master- og ph.d.-nivå). Læringsutbyttet skal beskrives med utgangspunkt i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Etter fullført ph.d.-utdanning (3. syklus) forutsettes det at kandidaten har følgende generelle læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet Generell kompetanse Kandidaten kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Selve rammeverket er gjengitt i sin helhet på siste side i dette dokumentet. Formålet med kvalifikasjonsrammeverket er blant annet å 1

114 - sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte - lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner - støtte utdanningsinstitusjonenes i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner - legge til rette for livslang læring - gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner, for yrkeslivet og samfunnet generelt - lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene og dermed mobilitet av studenter og yrkesaktive - sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet Innen utgangen av 2012 skal kvalifikasjonsrammeverket være implementert i alle studier ved universiteter og høyskoler. Dette gjelder også for ph.d.-programmer. Premisser for arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.- programmene ved UiA Med program menes her hele ph.d.-utdanningen, normert til 3 år det vil si opplæringsdel og avhandling. Kvalifikasjonsrammeverket for 3. syklus (ph.d.-nivået), jf over, er den generelle og systematiserte beskrivelsen av det utbyttet enhver som har fått tildelt graden philosophiae doctor (ph.d.), skal ha oppnådd gjennom sin forskerutdanning, med andre ord læringsutbyttet for hele programmet. UiA benytter betegnelsen læringsutbytte, selv om det som beskrives i realiteten er et forventet læringsutbytte eller læringsmål. Når UiA nå skal implementere kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-programmene, skal det på programnivå tas direkte utgangspunkt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse slik disse kategoriene framgår av rammeverket, det vil si at læringsutbyttet organiseres i henhold til kategoriene. Formuleringene må tilpasses det konkrete programmet. Det læringsutbyttet som formuleres på programnivå skal sikres oppfylt gjennom aktiviteter knyttet til opplæringsdel og avhandling. Det formulerte læringsutbyttet skal være etterprøvbart, og kandidatene skal kunne dokumentere oppfyllelse både gjennom formelle eksamener og på andre måter. I emnebeskrivelsene kan læringsutbyttet presenteres samlet. I sitt arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i ph.d.-programmene må fakultetene i tillegg til de faglige aspektene som kjennetegner det enkelte program, også sikre at de generiske ferdighetene (jf generell kompetanse) er inkludert i programmet. Gjennom dette arbeidet ønsker man å oppnå større bevissthet omkring det samlede læringsutbyttet kandidatene sitter igjen med etter fullført studieløp, for på denne måten å lette kommunikasjonen med omverdenen om hva en doktorgradskandidat faktisk kan. Ved å ha gode og tydelige læringsutbytteformuleringer kan man også bidra til karriereveiledning for kandidatene, jf Universitets- og høyskolerådets forslag til retningslinjer for graden philosophiae doctor (ph.d.). Det er fastsatt er en generell veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA, datert Her framgår blant annet nærmere retningslinjer for formulering av læringsutbytte, samt premisser fastsatt av Studieutvalget vedrørende implementering. Veiledningen finnes på universitetets nettsider: mner 2

115 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

116 NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK FOR HØYERE UTDANNING: VEILEDNING FOR ARBEIDET VED UNIVERSITETET I AGDER Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en del av Norges oppfølging av Bolognaprosessen og er tilpasset vedtatte overordnede europeiske rammeverk. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. I kvalifikasjonsrammeverket fastsettes læringsutbyttebeskrivelser for 1., 2. og 3. syklus (det vil si bachelor-, master- og ph.d.-nivå). Læringsutbyttet skal beskrives med utgangspunkt i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse kategoriene kan beskrives slik: Kunnskap faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap Ferdighet evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper og/eller utøvende og skapende evner Generell kompetanse omfatter blant annet - fag- og yrkesetikk - formidling (skriftlig og muntlig) av sentralt fagstoff, herunder teorier, problemstillinger og løsninger - det å bidra til og kommunisere faglige diskusjoner/diskurser - nytenkning og innovasjon Innen utgangen av 2012 skal alle studie- og fagplaner være i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. Dette arbeidet vil måtte fullføres i forbindelse med studiehåndbøkene for og Ved UiA har arbeidet med formulering av læringsutbytte allerede pågått i noen år. Det utviklingsarbeidet som nå er i gang, har fokus på å sikre at læringsutbyttet i samtlige fag- og studieplaner og emnebeskrivelser er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetene avgjør selv hvordan de vil iverksette gjennomgangen av læringsutbytte i fag- og studieplaner og hvilke studier som skal gjennomgås når. Lenke til kvalifikasjonsrammeverket: nsrammeverk.pdf Selve rammeverket er også gjengitt på siste side i dette dokumentet. Formålet med kvalifikasjonsrammeverket er blant annet å - sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte - lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner - støtte utdanningsinstitusjonenes i deres utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner - legge til rette for livslang læring 1

117 - gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner, for yrkeslivet og samfunnet generelt - lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene og dermed mobilitet av studenter og yrkesaktive - sikre bedre utnyttelse av kompetanse til glede for både den enkelte og samfunnet Premisser for arbeidet I møte 6. november 2009 fastsatte studieutvalget følgende premisser for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA, jf ST-sak 09/59: - UiA holder fast ved betegnelsen læringsutbytte, selv om det som beskrives i realiteten er forventet læringsutbytte eller læringsmål. - I utgangspunktet anses det mest hensiktsmessig at læringsutbyttet formuleres samlet for studiet/emnet, ikke delt inn i forhold til kategoriene i rammeverket (kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse). Dette er det imidlertid opp til fakultetene/fagmiljøene å avgjøre. - Læringsutbyttet i universitetets fag-/studiebeskrivelser og emnebeskrivelser skal angi prestasjoner som omfattes av karakterskalaen for bestått, det vil si at læringsutbytte beskriver alle beståtte prestasjoner. Nærmere gradering skjer ved hjelp av karakterer. Formuleringene skal være ugraderte, det vil si at for eksempel god ikke benyttes. Ugraderte formuleringer reduserer muligheten for eventuelle konflikter mellom graderte kvalifikasjonskrav/forventninger og de kvalitative karaktertrinnbeskrivelsene. For eksempel skal alle kandidater kunne søke og håndtere informasjon, men det er karakteren på oppgaver der denne ferdigheten er satt på prøve som viser i hvilken grad studenten mestrer kravet. - Formuleringene skal være etterprøvbare. Det vil si at det i løpet av utdanningen blir testet, eller som et minimum må være mulig å teste, om studentene/kandidatene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter og den kompetanse som er beskrevet. - På vitnemålet gjengis læringsutbyttet slik dette er formulert i studiebeskrivelsen. Det tas inn en setning som presiserer at i hvilken grad målene som læringsutbyttet angir er oppfylt, uttrykkes gjennom den karakteren studenten har fått. - Gjennomgangen av læringsutbytteformuleringene i fag-/studieplaner og emnebeskrivelser sett opp mot det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er en faglig utviklingsprosess der helheten og sammenhengen i planene må vurderes. For eksempel må man sikre at læringsutbyttet på studie- og emnenivå reflekterer hverandre, og videre er det nær sammenheng mellom læringsutbyttet og undervisnings- og vurderingsordningene. Prosessen må forankres hos de vitenskapelig tilsatte, med studiekonsulenter og annet administrativt personale som sentrale tilretteleggere, bidragsytere og kvalitetssikrere i forhold til en felles mal for institusjonen. Faglig ledelse på ulike nivåer må involveres og ansvarliggjøres slik at prosessen får den nødvendige legitimitet i systemet. Videre må studierådene få informasjon som setter dem i stand til å spille en rolle i det arbeidet som skal gjøres. Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø bør stå bak denne informasjonen. Nytt premiss Man ser nå at etter hvert som institusjonene i UH-sektoren gradvis utarbeider læringsutbytter for studieprogrammene sine, er mange av disse delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell 2

118 kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Slik inndeling har man ved UiA hittil ikke krevd. Viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø har nå fastsatt at læringsutbytte på programnivå skal tredeles i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kravet gjøres gjeldende for Studiehåndboka Beskrivelse av læringsutbytte Innføringen av læringsutbytte i fag- og studieplaner innebærer en endring i fokus fra lærerens undervisning og hva studiet/emnet skal gi studenten, til studentens læring og hva studenten skal kunne etter fullført studium/emne. Læringsutbytte skal formuleres med tanke på studenten og være forståelig for studenten, læreren og andre interessenter (f. eks. framtidig arbeidsgiver). Læringsutbyttet må formuleres på en slik måte at det er observerbart, tydelig, relevant og realistisk. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med både lærings- og vurderingsformer i studiet/emnet. Studentene skal også være testet i forhold til det angitte læringsutbytte. Formuleringen av læringsutbyttet i de ulike emnene skal tydeliggjøre progresjonen i studiet. Hvordan formulere læringsutbytte? - Begynn med innledning: Etter fullført emne/studium skal studenten kunne - Sett inn et aktivt verb som presiserer på hvilken måte studentene skal kunne vise sine kunnskaper, ferdigheter, generelle kompetanse ved studiets/emnets slutt: analysere, drøfte, bruke, løse, vise, m.m. Uklare og lite målbare verb som f. eks. forstå, oppfatte bør unngås. - Velg et ord eller en frase som bestemmer innholdet i det studenten skal analysere, drøfte, bruke, løse, vise, m.m.: årsaker til sosiale problem, teorier om voksnes læring, flerdimensjonale matematikkproblemer, osv. - Angi nivået for det som studenten forventes å skulle kunne gjøre gjennom ulike beskrivende ord og fraser: oversiktlig, ut fra ulike perspektiv, fullstendig, m.m. - Læringsutbytte på programnivå formuleres i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse med minimum 3 punkter under hver. - Skriv totalt 4-8 punkter som utgjør det forventede læringsutbyttet i emnet. - Unngå adjektiv som angir gradering for eksempel god. Det er karakteren som skal si hvor godt eller dårlig læringsutbyttet er oppnådd. - Utform dem slik at de blir entydige og observerbare slik at de kan måles eller kontrolleres gjennom vurderingsordningen (eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen). Blooms taksonomi (på norsk og engelsk) Blooms taksonomi/klassifikasjonsmodell blir mye anvendt i formulering av læringsutbytte. Taksonomien angir verb som kan beskrive læringsutbytte på ulike nivåer. Se tabell på neste side. 3

119 Nivå Høyt Lavt Målområder Kunnskapsmål Ferdighetsmål Holdningsmål Vurdering: Utviklede ferdigheter Bedømme (assess, (Skills developed): evaluate), drøfte (discuss, Mestre (master), debate), kritisere (criticise), kombinere (combine), avgjøre i forhold til fornye (renew, reinforce), indre/ytre kriterier (decide, improvisere (improvise), choose or prioritise videreutvikle (develop according to further, improve) internal/external criteria) Syntese: Generalisere (generalise, draw general conclusions), organisere (organise), oppsummere (summarise, sum up), trekke konklusjoner (conclude, draw conclusions) Analyse: Dele opp (subdivide, break down), identifisere (identify, recognise), sammenlikne (compare, compare and contrast), undersøke (study, examine) Anvendelse: Fortolke (interpret), tilpasse (adapt, adjust), overføre (transfer), kunne bruke (be able to use/apply) Forståelse: Forklare (explain), tolke (interpret), vise til forskjeller, likheter og særtrekk (compare and contrast) Faktakunnskap: Gjengi (report, give an account of, summarise), beskrive (describe), definere (define), regne opp (list) Komplekse ferdigheter: Bearbeide (adapt, edit, rearrange, revise, modify), tilvirke (produce, make), vise presisjon (do something accurately, with accuracy), utføre med flyt om språk: speak fluently, fluent in English) Vanemessig handling: Gjennomføre (carry out), tilpasse (adapt, adjust), rette feil (correct mistakes), utføre selvstendig (do something independently or unaided) Imitasjon: Gjenta (repeat, reproduce), etterlikne (copy, immitate), prøve (attempt), utøve under veiledning (do something under the teacher s supervision, guided practice in something) Handlingsberedskap: Forberede (prepare), vise interesse (show an interest in), benytte (use, utilise), delta i (participate, take part in) Persepsjon: Iaktta (observe), være oppmerksom på (be aware/conscious of), registrere (notice, take note of, register) Karakterisering: Utvikle et integrert verdisystem (develop an consistent set of ethic values), vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning (act in accordance with a moral code/value system) Organisering: Identifisere seg med (identify with), utvikle et system av forpliktende verdier (develop a set of binding values, prioritere betydningen av like verdier (prioritise values to resolve contradictions) Verdsetting: Foretrekke (prefer), vise respekt for (show respect for), forplikte seg på (commit oneself to) Reaksjon: Delta (participate, take part), følge normer og regler (follow norms and rules), ta ansvar for (take responsibility for) Mottakelighet: Ta i betraktning (take into consideration), være opptatt av (be interested in), være innstilt på (be prepared to) 4

120 Arbeidsomfang for studenter Universitetet i Agder har fastsatt at forventet arbeidsomfang for studenter i løpet av et studieår skal være 1500 timer. Det foreligger en anbefaling fra Studieutvalget om at dette bør økes til 1600 timer. I forbindelse med at man går gjennom av studie- og emnebeskrivelser for å vurdere læringsutbytte, kan det være nyttig å se nærmere på hvilken arbeidsinnsats man forventer fra studentene i det aktuelle emnet. Studieutvalget har vedtatt at det i forbindelse med utarbeidelse av nye studie- og emnebeskrivelser også skal fylles ut et skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Det vises til ST-sak 10/34 Studentenes arbeidsomfang i forhold til studiepoeng, særlig punkt 3 i vedtaket: Studieutvalget vedtar at utfylt skjema med kvantifisering av forventet arbeidsomfang som foreslått av AFS-utvalget, skal følge som vedlegg til alle nye emnebeskrivelser som inngår i saker til Studieutvalget angående godkjenning av nye fag- og studieplaner og godkjenning av vesentlige endringer i vedtatte fag- og studieplaner. Skjema for kvantifisering av studentens arbeidsomfang Emnekode/emnenavn Antall studiepoeng Læringsutbytte Læringsaktiviteter Beregnet arbeidsomfang.. Sum Forelesninger Seminardeltakelse Laboratoriearbeid med eller uten veiledning En-til-en undervisning Lesing av pensum/selvstudium Timeplanlagt gruppearbeid med eller uten veiledning Uformelt gruppearbeid/kollokvier/samspill studentene imellom Feltarbeid Praksis i skole/sykehus/kulturskole osv. Forarbeid og etterarbeid til de forrige aktiviteter Innleveringsarbeid Prosjektarbeid Faglig veiledning Bearbeiding av faglærers tilbakemeldinger Hospitering i bedrift, orkester osv. Eksamensforberedelse/lesetid Eksamen Annet (må spesifiseres) Studentens evaluering av arbeidsomfang 5

121 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet AMS

122 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/841 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/30 Studieutvalget Godkjenning av studieplan for Helsevitenskap, ph.d.-program Bakgrunn I møte 24. oktober 2007 fattet styret følgende delvedtak i S-sak 147/07: Styret vil prioritere oppbygging av ph.d.-programmer i folkehelse/helsefag, mekatronikk og pedagogikk, og ber de respektive fakultetene arbeide videre med sikte på etablering av ph.d.- program i inneværende eller neste styreperiode. Høsten 2009 fremmet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap søknad om etablering av ph.d.- programmet Folkehelsevitenskap: kropp vaner endring. I møte 14. oktober 2009 fattet styret følgende vedtak: 1. Styret ved Universitetet i Agder stiller seg positivt til etablering av ph.d.-program i folkehelsevitenskap. 2. Forslag til ph.d.-program i folkehelsevitenskap sendes til faglig vurdering. 3. Rektor får fullmakt til å oppnevne medlemmer til sakkyndig komité. 4. Styret vil ta stilling til spørsmålet om finansiering av ph.d.-programmet i folkehelsevitenskap i forbindelse med budsjettet for Fakultetet utarbeidet dokumentasjon i henhold til NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3. Denne dokumentasjonen dannet grunnlag for faglig vurdering av det foreslåtte ph.d.-programmet. Følgende sakkyndige komité vurderte forslaget til ph.d.-program: - Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole - Professor Charli Eriksson, Hälsoakademin, Örebro universitet - Professor Anders Möller, Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap Komiteens rapport forelå i mai 2010 med følgende konklusjon: Komiteen finner at Universitetet i Agder ikke tilfredsstiller akkrediteringskravene for doktorgrad i Folkehelsevitenskap. Særlig finner komiteen at det ikke kommer tydelig fram hva som er det nye ved dette programmet i Folkehelsevitenskap i relasjon til hva som allerede finnes på UiA. Det savnes hvordan det planlagte doktorgradsprogram i folkehelsevitenskap vil trekke veksler på helsefaglige disipliner som psykisk helsearbeid og sygepleiervitenskap,

123 idrettsvitenskap og ernæring. Komiteen finner også at relasjonen til tilgrensende folkehelsevitenskapelige felt i Norden og internasjonalt ikke er tydeliggjort i søknaden og i programmets innhold. Komiteens rapport er vedlagt. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ga i notat datert sin tilbakemelding på rapporten fra sakkyndig komité. Tilbakemeldingen er vedlagt. Fakultetet presiserte at man legger en utvidet og bred forståelse av folkehelsebegrepet til grunn for det foreslåtte programmet. Dette innebærer at det ikke er den tradisjonelle folkehelsevitenskapen som medisinsk disiplin som er hovedfokus i programmet. Man har valgt en samfunnsvitenskapelig tilnærming. Fakultetet mente at i tillegg til den tradisjonelle forståelsen av folkehelsevitenskap, er det behov for et ph.d.-program som gir mulighet for fordypning relatert til nyere forståelse av begrepet folkehelsevitenskap. Da styret fikk seg forelagt denne saken i november 2010, ble det vedtatt å utsette saken. Styret var usikre på om fakultetet i tilstrekkelig grad hadde fulgt opp merknadene fra den sakkyndige komiteen og ønsket ytterligere eksterne uttalelser. I samråd med rektor og universitetsdirektør tok fakultetet kontakt med professor Geir Arild Espnes, NTNU og professor Maurice Mittelmark, Universitetet i Bergen. Espnes leder Senter for helsefremmende forskning og har lang erfaring fra ph.d.-programmet i helsevitenskap ved NTNU. Mittelmark er instituttleder ved HEMIL-senteret, UiB. HEMIL-senteret er internasjonalt ledende innenfor forskning om helsefremmende arbeid. Både Espnes og Mittelmark ga uttrykk for en antakelse om at fakultetets forsøk på å legge en bredere forståelse til grunn for sitt syn på folkehelsevitenskap, kan ha virket provoserende på den opprinnelige komiteen. Begrepsavklaringer over tid har gitt en mer omforent forståelse av begrepet folkehelsevitenskap, og fakultetets syn i opprinnelig dokumentasjon var i strid med dette. Espnes og Mittelmark stilter seg positive til fakultetets forslag til program som sådan. Begge var imidlertid tydelige på at programmet ikke bør benevnes folkehelsevitenskap. Som et ph.d.- program i for eksempel helsefremmende og forebyggende arbeid, helsefremming eller helsevitenskap med vekt på helsefremming, vil Fakultet for helse- og idrettsvitenskap sitt program være på linje med tilsvarende programmer ved NTNU og UiB. Begge mente at fakultetet har kompetanse til å tilby et kvalitativt godt ph.d.-program som vil ønskes velkommen inn i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor helsefremmende arbeid. Referater fra møter med Espnes og Mittelmark samt e-poster følger vedlagt. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap var svært tilfreds med de tilbakemeldinger man mottok fra Espnes og Mittelmark. Også merknader fra opprinnelig komité har bidratt til nye perspektiver og ytterligere forbedringer av det foreslåtte programmet. Det foreligger tilsvarsbrev fra fakultetet som redegjør for de vurderinger og den oppfølging man har gitt de sakkyndiges innspill. Det vises til vedlegg. Fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap fattet i møte 9. februar følgende vedtak: - Fakultetsstyret anbefaler universitetsstyret å etablere Ph.D.-program i helsevitenskap med de endringer som er gjort etter faglige uttalelser i desember Fakultetsstyret anbefaler Sentralt utvalg for forskerutdanning og Studieutvalget å godkjenne forslag til studieplan for Ph.D.-program i helsevitenskap.

124 - Fakultetsstyret anbefaler Sentralt utvalg for forskerutdanning å godkjenne Utfyllende regler for Ph.D.-graden i helsevitenskap ved Universitetet i Agder. Styret ved Universitetet i Agder behandlet spørsmålet om etablering av ph.d.-program i helsevitenskap i møte 23. februar d.å. Styret fattet følgende enstemmige vedtak i S-sak 11/11: 1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 3-3 vedtar styret ved Universitetet i Agder etablering av ph.d.-program i helsevitenskap. 2. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er faglig ansvarlig for studiet. 3. Studieplan for ph.d.-programmet i helsevitenskap legges fram for Studieutvalget til godkjenning etter behandling i Sentralt utvalg for forskerutdanning. 4. Sentralt utvalg for forskerutdanning fastsetter utfyllende regler for ph.d.-graden i helsevitenskap. 5. Styret vil ta stilling til finansiering av programmet i forbindelse med behandling av revidert budsjett for Fakultet for helse- og idrettsvitenskap legger nå fram forslag til studieplan for Helsevitenskap, ph.d.-program. I planen har man tatt hensyn til de innspill som er mottatt fra eksterne sakkyndige. Forslaget til studieplan har vært behandlet i Sentralt utvalg for forskerutdanning. Utvalget fattet følgende vedtak i SUF-sak 10/11: Sentralt utvalg for forskerutdanning anbefaler at Studieutvalget godkjenner studieplan for Helsevitenskap, ph.d.-program, med de merknader som framgår av saksframlegget. Etter at SUF behandlet forslaget til studieplan har fakultetet startet den praktiske planleggingen av oppstart av programmet. Man har da sett at enkelte justeringer bør gjøres. Dette gjelder særlig endring fra forkunnskapskrav til anbefalte forkunnskaper i en del emner. Det vises til notat 26. april fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Sekretariatets kommentarer Det er sekretariatets vurdering at Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på en grundig og god måte har fulgt opp innspill mottatt fra eksterne sakkyndige. Sekretariatet har ingen innvendinger til de justeringer fakultetet fremmer forslag om i notat av 26. april. Disse justeringene er innarbeidet i forslaget til studieplan som her legges fram for Studieutvalget til godkjenning. Sekretariatet har følgende konkrete kommentarer til planen: - Omtalen av avhandlingen i studieplanen må samsvare med omtalen i utfyllende regler. - Faglig formidling omtales i studiebeskrivelsen samtidig som det er et eget emne. Er kravet om formidling som framgår av studiebeskrivelsen noe annet enn emnet? - I emnet ME-615 foreslår sekretariatet at omtalen av muntlig eksamen justeres slik at punktet kun lyder: Muntlig eksamen som vurderes til bestått/ikke bestått. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner studieplan for ph.d.-program i helsevitenskap med de merknader som framgår av saksframlegget og merknader som framkom i møtet.

125 Vedlegg 1 Forslag til studieplan for Helsevitenskap, ph.d.-program 2 Notat fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Tilsvar fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Korrespondanse med professor Espnes 5 Korrespondanse med professor Mittelmark 6 Opprinnelig tilsvar fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 7 Rapport fra opprinnelig sakkyndig komité

126 Forslag til STUDIEPLAN Helsevitenskap, Ph.D.-program 180 studiepoeng Helsevitenskap, Ph.D.-program Opptakskrav Generell beskrivelse av studiet Studiets oppbygging Læringsutbytte Arbeidsformer Vurderingsformer Studentutveksling Vilkår for å gå videre i studiet Fører til grad Ansvarlig fakultet...6 Emnebeskrivelser EX-602 Philosophy of Science...7 ME-615 Metodelære og statistikk...9 ME-616 Forskningsformidling HEL600 Helsevitenskap I HEL601 Helsevitenskap II HEL602 Fysisk funksjon, bevegelse, og helse HEL603 Endring av helseatferd... 16

127 Helsevitenskap, Ph.D.-program (HV-DR) 1. Opptakskrav Mastergrad (eller tilsvarende) i helsefag, folkehelsevitenskap, sykepleievitenskap, psykisk helsearbeid, idrettsvitenskap, vernepleie, ernæring eller annen utdanning som fakultetet vurderer som likeverdig. Det foreligger utfyllende regler om Ph.D.-graden i helsevitenskap som definerer ytterligere krav til søknad, behandling av søknad, avgjørelse om opptak, samt retningslinjer for prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og veiledning. 2. Generell beskrivelse av studiet Doktorgradsprogrammet i helsevitenskap bygger på ulike fagområder med fokus på helsefremming. Målet for programmet er å videreutvikle studentenes akademiske kvalifikasjoner innenfor fagområdet helsevitenskap og helsefremmende prosesser. Helse er et sammensatt og helhetlig fenomen som består av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige dimensjoner som påvirker hverandre. Helsevitenskap i et helhetlig perspektiv viser til at kunnskap om individuelle egenskaper, omgivelser og politikk spiller sammen i forståelsen av helse. Helsefremming omfatter prosesser/intervensjoner, hos friske og syke mennesker også under behandling eller rehabilitering, samt forebygging på alle nivåer. Helsefremming er å fremme helse både i befolkningen, i grupper og på individnivå. Helsefremming forstås som et aktivt begrep som er positivt forankret og rettet mot indre og ytre ressurser. Sentrale begreper i denne forståelsen er salutogenese, empowerment, resilience, livskvalitet, livsstyrkende prosesser og kapasitetsbygging. Begrepene er godt innarbeidet i fagmiljøets ståsted og visjon om hva som er sentralt i helsevitenskap. Helsevitenskap med vekt på helsefremming framhever fakultetets kompetanser, og programmet vektlegger synergien mellom de ulike fag- og forskningsfelt ved fakultetet. Programmets forskningsmessige tilnærming vil være forankring i nærmiljø. Programmet tar sikte på å utvikle kunnskap om helsefremmende vaner og forebygging av inaktivitet og de store folkesykdommene, eksempelvis kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, demenssykdommer, overvekt/fedme, psykiske lidelser og annet. Helsefremming innbefatter praktiske metoder for å fremme helse i ulike kontekster og situasjoner og strategier for å utvikle ulike helsefremmende miljø. Det legges vekt på tverrvitenskapelige tilnærminger til det helsevitenskapelige og helsefremmende arbeidet. Programmet vil bidra i forskningen på problemstillinger knyttet til health promotion. Dette er et voksende forskningsområde nasjonalt og internasjonalt. 2

128 Nærmere om opplæringsdelen Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele studieløpet. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov. Emnene undervises normalt på norsk/skandinavisk, men kan gis på engelsk når deltakelsen tilsier det. Opplæringsdelen skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen, samt bidra til nødvendig faglig dybde og bredde. Studenten skal i sin søknad om opptak sette opp en plan for gjennomføring av opplæringsdelen i samråd med veileder(e). Studenten må selv melde seg til vurdering innen oppsatte frister. Eksterne emner som skal inngå i opplæringsdelen må godkjennes av fakultetet. For prosedyrer for oppmelding til emner og godkjenning av eksterne kurs/emner, se fakultetets nettsider. Opplæringsdelen er normert til ett semesters fulltids arbeid, det vil si minimum 30 studiepoeng, hvorav minimum 25 studiepoeng er studieplanfestede emner. I opplæringsdelen skal det være en vitenskapsteoretisk del på minimum 5 studiepoeng. Hvis tilgangen på forskerkurs gjør det vanskelig for studenten å sette sammen et kursprogram som støtter opp om avhandlingsarbeidet, kan individuelt lesepensum søkes godkjent som del av opplæringsprogrammet. 3

129 3. Studiets oppbygging Opplæringsdelen ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Emnekode Emnetittel Studiepoeng Obligatoriske emner: EX-602 Philosophy of science 5 ME-615 Metodelære og statistikk 7,5 ME-616 Forskningsformidling 2,5 HEL600 Helsevitenskap I 5 HEL601 Helsevitenskap II 5 Valgfrie emner: HEL602 Fysisk funksjon, bevegelse og helse 5 HEL603 Endring av helseatferd 5 HEL601 Helsevitenskap II bygger på HEL600 Helsevitenskap I. Emnet HEL601 fokuserer studentens valgte fagområde innen helsevitenskapen, og rettes spesifikt mot studentens eget Ph.D.-prosjekt. 4. Læringsutbytte Etter endt utdanning skal kandidaten: være i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og beherske kritiske perspektiver og metoder som kan bidra til en bred forståelse av individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold som virker inn på helse og sykdom kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av vitenskapelig tenkning og praksis kunne bidra til utvikling av ny kunnskap og være bredt orientert om metodologiske muligheter og deres forutsetninger slik at han/hun kan begrunne valg gjort i forbindelse med avhandlingen kunne håndtere komplekse faglige og vitenskapelige spørsmål og utfordre etablert kunnskap innenfor sitt fagområde kunne formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid 4

130 5. Arbeidsformer OPPLÆRINGSDELEN Det vil hvert semester bli arrangert jevnlige samlinger med undervisning og presentasjon av egne arbeider og oppgaver knyttet til de enkelte emnene i opplæringsdelen. I hvert emne kan det være én eller flere samlinger. Innholdet vil variere, men slik at en over en toårs periode har vært gjennom sentrale vitenskapsteoretiske og metodiske emner. Det vil bli lagt opp et pensum til hver samling. Framleggene er av typen essay/paper. De skal ha tilknytning til emnets tema, men samtidig bygge bro over til egen avhandling, for eksempel ved å handle om det metodiske eller teoretiske grunnlaget for eget arbeid, eventuelt kunnskapsstatus på det feltet en arbeider. Framleggene skal sendes inn i utkasts form før seminaret, presenteres og diskuteres muntlig på seminaret og skrives ferdig innen en angitt frist i etterkant. Det ferdige essayet/paperet må bedømmes til bestått for at oppgaven skal bli godkjent. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene, og studenten skal ha framlegg (se den enkelte emnebeskrivelsene). Dette vil sikre kontakt med fakultetet og øvrige Ph.D.-studenter. Relevante Ph.D.-emner ved andre institusjoner godkjennes etter søknad. FAGLIG FORMIDLING Utover publisering av Ph.D.-prosjektet, kreves det at studenten formidler fra prosjektet i form av en paperpresentasjon på en nasjonal eller internasjonal vitenskapelig konferanse hvor det er peer review. En skriftlig versjon av paperet, normalt på engelsk, tjener som dokumentasjon og grunnlag for godkjenning. Godkjenning gjøres av fakultetet etter anbefaling fra veileder. RAPPORTERING Student og veileder skal årlig levere fremdriftsrapporter i henhold til Ph.D.-forskriften. Prosedyre for innlevering og behandling av student- og veilederrapport finnes på fakultetets nettsider. AVHANDLING Krav til avhandling og regler for bedømmelse er gitt i forskrift for Ph.D.-graden ved Universitetet i Agder. I henhold til kravene kan avhandlingen bestå av et større samlet arbeid (monografi) eller en artikkelsamling med sammenfatning ( kappe ). Endelig form og omfang avklares med veileder. Uavhengig av form skal avhandlingen ligge på et nivå som tilsvarer standarden for publisering innenfor fagets vitenskapelige litteratur og være i samsvar med gjeldende normer. Dette vil vanligvis være en artikkelsamling med tre til fire artikler hvorav to skal være akseptert for publisering i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. Studenten skal være førsteforfatter på majoriteten av artiklene. Dersom det er medforfatter til én eller 5

131 flere artikler, utvides antall artikler slik at studentens selvstendig bidrag og innsats kommer tydelig fram. AVSLUTNING Prosedyrer for innlevering, oppnevning av bedømmelseskomité, komiteens innstilling og behandling av avhandling, omarbeiding for bedømmelse, prøveforelesning og disputas samt tildeling av Ph.D.-grad framgår av forskrift for graden Philosophiae doctor (Phd) ved Universitetet i Agder og i utfyllende regler om Ph.D.-graden i helsevitenskap ved Universitetet i Agder (se 6. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer, som notat, essay med muntlig presentasjon, fremlegg av artikkel/konferansebidrag og hjemmeeksamen. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon. 7. Studentutveksling Det oppfordres til at studenten legger opp til et utenlandsopphold i løpet av opplæringsperioden. 8. Vilkår for å gå videre i studiet Det vises til emnebeskrivelsene for omtale av anbefalte forkunnskaper til hvert enkelt emne. Opplæringsdelen må være bestått før studenten kan levere avhandlingen. 9. Fører til grad Studiet fører til graden philosophiae doctor (Ph.D.) i helsevitenskap. 10. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 6

132 Obligatoriske emner: EX-602 Philosophy of Science 5 ECTS - 1 semester autumn Grimstad Study programmes PhD programmes Learning outcome After completing the course, the student is expected to know the most important theories and discussions on what science is and how scientific research is carried out. The student will have a theoretical basis for doing science in an adequate and ethically defendable way; reflect on his or her own practice, and be able to contribute to ongoing discussions on problems of science, including ethical problems. Content Philosophical questions of science, epistemology, and ontology. Rationalism and empiricism. Modern and postmodern criticism of empiricism and the defence of rationality. Natural science vs. human and social sciences. Phenomenology. The role of language in science. Foundations of ethics and the ethics of scientific research. Selected cases from the history of science and science today. Science and general epistemology. Empiricism and induction (Bacon, Locke, Hume). Hypothetical-deductive method and falsificationism (Popper). Problems with empiricism. o Theory-dependence of data in natural sciences. o Theory-dependence of data in social sciences. o Holism (Duhem, Quine). o Paradigms (Kuhn). No method? Postmpodernism (Feuerabend). Human sciences. o Qualitiative science. o Statistical science. The role of biology. Phenomenology of mathematics, physics, and human sciences. Hermeneutics. o Husserls criticism of the development of science. Language and science. o Wittgenstein I: Language as picture. Derrida s linguistic criticism of Husserl s phenomenology. Sapir-Whorf Hypothesis. Mathematics as a language. Selected cases from the history of science and science today. 7

133 ETHICS OF SCIENCE Main topics Scientific behaviour and research ethics. Support in making right decisions: Ethical committees. Freedom, honesty, and mutual trust in the scientific community. Some additional relevant ethical topics Responsibility. Respect. Openness. The ethics of trust in Confucian tradition. The ethics of honesty according to Løgstrup. Human relations and the origin of ethics. o Buber: I-thou and I-it. o Sartre: It-thou. o Levinas: The face of the other. o Mencius (Mengzi): Universal empathy. o Empathy according to Stein. o The empathic brain: mirror neurons. Teaching methods Lectures and seminars Assessment Written essay Pass/Fail Language of instruction English Faculty Faculty of Engineering and Science Litterature Chalmers, A. F.: What is this thing called Science. 1st or 2nd ed. Open University Press. Gallagher, S. & Zahavi, D.: The Phenomenological Mind. Routledge. Ch 2: Methodologies. Lectures (obligatory). 8

134 ME-615 Metodelære og statistikk 7,5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Læringsutbytte Etter endt emne skal studenten: kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av de ulike designmulighetene for et forskningsprosjekt og viktigheten av vurdering av data knyttet til prosjektet kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av både kvantitative og kvalitative metoder og analyse av data kunne beherske og kritisk vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av deskriptiv og multivariat statistikk kunne identifisere mulighetene og begrensningene i multivariate design og gjennomføre multivariate analyser ved hjelp av et statistisk verktøy Innhold Kvalitative metoder o Fenomenologi / fenomenografi / etnografi o Case studier Kvantitative metoder o Survey / instrumenter og andre o Epidemiologi Mixed methods Statistiske analysemetoder o ANOVA i ulike formater o Faktoranalyse o Multiregresjonsanalyser o Sample size / power-analyser o Ikke-parametriske analysemetoder Arbeidsformer I metodedelen vil undervisningen bli organisert i forelesninger, seminarer, presentasjoner av papers med kommentarer og praktiske øvelser med vekt på analyseprosedyrer av ulike typer data. Undervisningen i statistikk vil foregå i en PC-lab med tilgang til ulike statistikkprogrammer. Eksempler på analyse av data vil i stor grad bli knyttet opp til pågående eller planlagte forskningsprosjekter der foreleser og/eller studenter deltar. Forelesninger kombinert med praktisk øvinger. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Eksamen er todelt. Begge deler må være vurdert til bestått for at eksamen som helhet er bestått. Nærmere retningslinjer for eksamen deles ut i forbindelse med undervisningen. 9

135 Del 1: Muntlig eksamen som vurderes til bestått/ikke bestått. Om muntlig vurderes til ikke bestått, gis det en begrunnelse for dette, råd om forbedring og en ny muntlig eksamen gjennomføres. Del 2: Studentene skal skrive et metodologisk essay i tilknytning til dette emnet. Temaet skal ha relevans til eget prosjekt, og knytte sammen problemstillinger fra undervisning og emnepensum til eget prosjekt. Essayet vurderes til bestått/ikke bestått. Om essayet vurderes til ikke bestått, gis det en begrunnelse for dette, råd om forbedring og en ny frist for innlevering. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Pensum: Statistikkdelen: Kuzma, J.W & Bohnenquist, S. (2005). Basic statistics for the health sciences. McGraw-Hill Education-Europe, ISBN: (458 s). Metodedelen: Fletcher R.W., Fletcher S.W. (2005). Clinical epidemiology The essentials. 4th edn. Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia, PA. (252 s.). Alvesson, M. & Sköldberg, K.(2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Studentlitteratur. Kap. 1-8 (170 s). Silverman, D. (2001). Interpreting Qualitative Data: Methods for Analysing Talk, Text and Interaction. London / Thousand Oaks / New Delhi (325 s). Gubrium, J.F. & Holstein, J.A. (1995). Qualitative Inquiry and the Deprivatization of Experience. Qualitative Inquiry, Vol. 1, No. 2, (18 s). 10

136 Gubrium, J.F. & Holstein, J.A. (1999). At the Border of Narrative and Ethnography. Journal of Contemporary Ethnography, 28, (12 s). Smith, D. (1987). The Everyday World as Problematic. Boston: North Eastern University Press. Kap. 4 (28 s). Warnke, G. (1987). Hermeneutics, tradition and meaning, Stanford University Press. Kap. 1-3, (102 s). Marton, F. (1995). Cognosco ergo sum. Nordisk Pedagogik, 15, (16 s). Til sammen 1129 s. Anbefalt litteratur: Kinnear P.R. & Gray C.D. (2007). SPSS 15 made simple. Physchology Press. ISBN: (450 s). Ryen, A. (2006). Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Høyskoleforlaget, Kristiansand. ME-616 Forskningsformidling 2, 5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Læringsutbytte Etter endt emne skal studenten: kjenne til og kunne vurdere mulighetene for publisering av vitenskapelige arbeider gjennom teori, praktiske eksempler og case ha kunnskap om fremgangsmåter ved vitenskapelig skriving og kunne formidle sitt forskningsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kunne delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora ha en kritisk tilnærming til de mekaniske føringer som gjør seg gjeldende ved dagens ordninger for vitenskapelig publisering Innhold hensikt med og begrunnelse for publisering ulike måter/arenaer for formidling o aksjonsforskningsrettet formidling 11

137 etiske og faglige retningslinjer for vitenskapelig publisering artikkelskriving retningslinjer og veiledning felles forfatterskap og henvisningsregler tellekantsystemet og uttelling/impact factor bok- og rapportskriving popularisering av forskning forskeren som deltaker i samfunnsdebatten Arbeidsformer Forelesninger, seminar og praktiske øvelser. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Studentene skal legge fram en artikkel/et konferansebidrag i tilknytning til eget vitenskapelig arbeid. Framlegget skal holdes for veileder og medstudenter i eget seminar. Framlegget vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Pensum: Friedman, Ken & Nygaard, Arne (2008). Forskningsstrategi og publisering: en håndbok i publisering på engelsk. Oslo: Cappelen akademisk forl. (198 s utvalgte kapitler). Murray, Rowena (2005). Writing for academic journals. Maidenhead: Open University Press. XIII (223 s, utvalgte kapitler). Hagen, Erik Bjerck & Johansen, Anders (red.) (2006). Hva skal vi med vitenskap?: 13 innlegg fra striden om tellekantene. Oslo: Universitetsforlaget (134 s, 2 kapitler). Til sammen 555 s. HEL600 Helsevitenskap I 5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Anbefalte forkunnskaper EX-602 Philosophy of Science 12

138 Læringsutbytte Studentene skal etter endt emne: ha inngående kunnskap om et utvalg av dagens store helseutfordringer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå kunne kritisk vurdere hensiktsmessigheten i forhold til sosiale og kulturelle dimensjoner i helsefremming kunne identifisere etiske og moralske problemstillinger innenfor helsevitenskap Innhold helsefremming i lys av demografiske, politiske og sosioøkonomiske forandringer helsefremmende nærmiljø helse, moral og etikk de store helseutfordringene i dagens samfunn Arbeidsformer Forelesninger og seminarer. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Muntlig eksamen over max 1 time. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Pensum Bunton R and G Macdonald (eds) (2002). Health Promotion. Disciplines, diversity and developments. London: Routledge (325 s). Douglas J, Earle S, Handsley S, Lloyd C E & Spurr S. (Eds.) (2006). A reader in promoting public health. Challenge and controversy. The Open University. Sage Publications. (304 s). ISBN Til sammen 629 s. Anbefalt litteratur: Handsley S, Lloyd C E, Douglas J, Earle S & Spurr S. (Eds.) (2007). Policy and practice in promoting public health. The Open University. Sage Publications. ISBN (384 s). Naidoo, J., Wills, J. (2004). Health promotion: foundation for practice. Balliere Tindall. Elsevier (386 s). Seedhouse, J. (1997). Health Promotion. Philosophy, Prejudice and Practice. Chrichester: John Wiley & Sons (190 s). 13

139 HEL601 Helsevitenskap II 5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Anbefalte forkunnskaper EX-602 Philosophy of Science ME-615 Metodelære og statistikk eller tilsvarende HEL600 Helsevitenskap I Læringsutbytte Studentene skal etter endt emne: ha inngående kunnskap om design og forskningsmetoder i eget Ph.D.-prosjekt kunne drøfte ulike vitenskapelige tilnærminger i forhold til eget prosjekts tematikk kunne drøfte eventuelle etiske utfordringer i forhold til eget prosjekts gjennomføring ha inngående kunnskap om den helsevitenskapelige litteraturen i forhold til eget prosjekts tematikk Innhold forskningsmetodikk i forhold til eget Ph.D.-prosjekt etikk i forhold til eget forskningsprosjekt annen forskning innenfor eget prosjekts tematikk Arbeidsformer Arbeidsformene velges i forhold til innhold og innbefatter for eksempel personlig veiledning, seminarer, eventuell kurs, etc. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk veiledning og undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Studentene skal som oppgave skrive et sammendrag ( minikappe ) av det pågående og planlagte avhandlingsarbeidet som innbefatter introduksjon og teori i forhold til avhandlingens tematikk, hensikt(er) og eventuelle problemstillinger, metoder og etikkdiskusjon. Oppgaven skal drøftes på et eksamensseminar. Med utgangspunkt i denne drøftingen og begrunnelser for eventuelle forbedringer, skal den endelige oppgaven innleveres i etterkant. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Pensum: Pensumlitteratur velges i samråd med veileder og innbefatter relevant nasjonal og internasjonal litteratur. 14

140 Valgemner: HEL602 Fysisk funksjon, bevegelse, og helse 5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Anbefalte forkunnskaper EX-602 Philosophy of Science ME-615 Metodelære og statistikk eller tilsvarende HEL600 Helsevitenskap I Læringsutbytte Studentene skal etter endt emne: ha inngående kunnskap om det epidemiologiske datagrunnlaget som etablerer forholdet mellom fysisk kapasitet, fysisk aktivitet og viktige helserelaterte variabler kunne formulere problemstillinger i forhold til betydning av aktivitets form, frekvens og intensitet (dose-response forhold) for fysisk kapasitet og helse relaterte fysiologiske endringer kunne kritisk vurdere forskning som belyser hvordan aldring og kjønn påvirker fysisk funksjon kunne drøfte viktige metodiske utfordringer forbundet med kvantifisering av fysisk funksjon, fysisk aktivitet og helse på populasjons-, gruppe- og individnivå Innhold sentrale epidemiologiske studier som belyser problemstilling intervensjonsstudier som manipulerer fysisk aktivitet og måler endringer i risikofaktorer og/eller fysisk kapasitet nøkkelstudier som tar opp betydning av fysisk aktivitet i forhold til forebygging/behandling/rehabilitering av spesifikke sykdommer metodiske utfordringer tilknyttet kvantifisering av fysisk aktivitet, fysisk funksjon og helse Arbeidsformer Arbeidsformene velges i forhold til antall studenter og innbefatter for eksempel personlig veiledning, seminarer og forelesninger. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk veiledning og undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Studenten vil bli tildelt et tema som skal presenteres i form av en 45 min prøveforelesning med skriftig sammendrag. Prøveforelesningen og sammendraget vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 15

141 Pensum: Pensumlitteratur velges i samråd med veileder og innbefatter relevant nasjonal og internasjonal litteratur. HEL603 Endring av helseatferd 5 studiepoeng - 1 semester - Kristiansand/Grimstad Studium Helsevitenskap, Ph.D.-program Anbefalte forkunnskaper EX-602 Philosophy of Science ME-615 Metodelære og statistikk eller tilsvarende HEL600 Helsevitenskap I Læringsutbytte Studentene skal etter endt emne: ha inngående kunnskap om teori- og verdigrunnlag i ulike tilnærminger til helsefremmende arbeid kunne tolke tilgjengelige data i forhold til betydning av hva som påvirker helseatferd kunne kritisk vurdere forskning som belyser hvilke personlige faktorer, samfunns- og miljøfaktorer som påvirker helseatferd kunne drøfte viktige metodiske utfordringer forbundet med intervensjonsstudier knyttet til helsefremmende atferd Innhold epidemiologisk forskning forskning på determinanter (påvirkningsfaktorer) av helseatferd intervensjonsforskning design og evaluering myndighetenes implementering av helsefremmende tiltak Arbeidsformer Arbeidsformene velges i forhold til antall studenter og innbefatter for eksempel personlig veiledning, seminarer, forelesning og fordypning i litteratur om valgt helserelatert atferd. Vilkår for å gå opp til eksamen Deltatt på obligatorisk veiledning og undervisning ifølge emneheftet. Eksamen Studenten skal presentere valgt atferd i form av en 45 min prøveforelesning med skriftlig sammendrag. Prøveforelesningen og sammendraget vurderes til bestått/ikke bestått. Ansvarlig fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Pensum: Pensumlitteratur velges i samråd med emneansvarlig/veileder og innbefatter relevant nasjonal og internasjonal litteratur. 16

142 Fra: Eli Andås Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Til: Studieutvalget v/ Anne Marie Sundberg Dato: 26. april 2011 Sak nr.: SUF-sak 10/11 Kopi til: fakultetsdirektør Veslemøy Rabe, dekan Aud Findal Dahl og professor Kjell Kristoffersen Innspill til studieplan for Ph.D.-program i helsevitenskap fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidet med etablering av Ph.D.-program i helsevitenskap har pågått over en lengre periode. I forbindelse med ekstern faglig vurdering av programmet, ble det gjort endringer i den opprinnelige studieplanen i januar/februar Etter at etableringsvedtaket ble fattet i styremøtet 23. februar 2011 og SUF har hatt utfyllende regler og studieplan til godkjenning, har fakultetet startet den praktiske planleggingen av Ph.D.-programmet. I denne fasen ser en at det er lagt inn absolutte forkunnskapskrav i flere emner som nok var gjennomtenkt i utgangspunktet, men som en ikke har vurdert godt nok i forbindelse med omlegging av studieplanen, hvor en bl.a. splittet et stort emne i to mindre emner. Praktisk kan det ogås bli vanskelig å avvikle emnene i helt optimal rekkefølge slik at en ønsker å løse opp noe her. Fakultetet har ikke erfaring med Ph.D.-utdanning, og har fulgt malen for studie- og emnebeskrivelser. En ser at andre fakulteteter kun opererer med anbefalte forkunnskaper. Videre ser vi at det kan bli vanskelig å ta opp eksterne studenter til emner hvor forkunnskapskravene er interne emner ved fakultetet. Vi fremmer med dette et ønske om at Studieutvalget godkjenner studieplanen med endringer fra (absolutte) Forkunnskapskrav til Anbefalte forkunnskaper. Videre ønsker vi ikke å binde oss opp til oppstart av de enkelte emnene i bestemte semestre. Dette vil bli annonsert på nettsiden. Oversikt over de emnene vi ønsker Anbefalte forkunnskaper: HEL600 Helsevitenkskap I Anbefalte forkunnskaper: EX-602 Philosophy of Scienece, 5 ECTS HEL601 Helsevitenkskap II - og valgemnene HEL602 Fysisk funksjon, bevegelse og helse og HEL603 Endring av helseatferd Anbefalte forkunnskaper (for alle tre emnene): EX-602 Philosophy of Scienece ME-615 Metodelære og statistikk eller tilsvarende HEL600 Helsevitenskap I Vedlagt følger forslag til studieplan med ønske om justeringer.

143 Fra: Aud Findal Dahl Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Til: Studiesekretariatet v/ Greta Hilding for behandling i styret 23. februar Kopi: Anne Marie Sundberg Dato: 26. januar 2011 Saksbehandler: Eli Andås Tilbakemelding fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap til etter andre runde med faglig vurdering av Ph.D.-program ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. I S-sak 124/10: Søknad om etablering av ph.d.-program i Folkehelsevitenskap, ble vedtaket at Saken utsettes. Diskusjonen i styrebehandlingen førte til at det ble ønsket en ny runde med faglig uttalelse fra eksterne fagfolk med relevant kompetanse. Etter dialog med rektoratet og universitetsdirektøren ble det bestemt at to aktuelle professorer fra hhv NTNU og UiB skulle bes om å gi oss tilbakemelding på Ph.D.-programmets innhold og faglige profil sett i lys av ankepunktene fra den opprinnelige kommisjonen. De to professorene fakultetet har konsultert er: Professor Geir Arild Espnes, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Han har lang erfaring fra Ph.D.- programmet i helsevitenskap ved NTNU og er leder for Senter for helsefremmende forskning som eies av SVT-fakultetet ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Slik er senteret presentert på nettet: Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU (senteret) skal utvikle og formidle ny kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse og livskvalitet - både blant friske, utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. 1. Professor Maurice Mittelmark, instituttleder ved Hemilsenteret, Det psykologiske fakultet, UiB. Slik er HEMIL-senteret presentert på UiBs nettsider: HEMIL-senteret ble etablert som institutt i 2010 etter å ha vært et forskingssenter ved Universitetet i Bergen siden Det nye instituttet er en sammenslåing av Forskningssenteret, Senter for barnevernstudier og Program for kjønn og utviklingsstudier. Instituttet er tverrfaglig og samarbeider tett med forskere frå andre fakultet og universitet. Instituttet er internasjonalt ledende innen sitt akademiske felt, forskning om helsefremmende arbeid.

144 Undervisningsaktiviteten ved instituttet inkluderer 1) bachelorprogram i folkehelse og helsefremmende arbeid, 2) masterprogram i helsefremmende arbeid og helsepsykologi, 3) internasjonalt masterprogram i helsefremmende arbeid, 4) masterprogram i Gender and development, 5) masterprogram i barnevern, 6) undervisning og administrering av forskarskolen (PhD) Human Interaction and Growth, 7) emner i helsefremmende arbeid og community psychology ved profesjonsstudiet i psykologi og 8)ansvar for flere kurs ved UiBs sommerskole (PhDnivå). Fakultetets møter med Espnes og Mittelmark Espnes kom til UiA 20. desember 2010, og vi hadde møte med han i ca to timer på kvelden. Referat fra møtet er vedlagt (Vedlegg 1a og 1b). Mittelmark møtte oss på videokonferanse på formiddagen 20. desember Det var et møte på ca 45 minutter. Mittelmark hadde skrevet en utfyllende mail i forkant av møtet. Mail av 9. desember 2010 og referat fra møtet er vedlagt (Vedlegg 1c, 1d og 1e). Tilstede på begge møtene var begge viserektorene Marit Aamodt Nielsen og Dag G. Aasland, samt saksbehandler Anne Marie Sundberg fra studiesekretariatet. Fra fakultetet møtte dekan, fakultetsdirektør og et utvidet Ph.D.-utvalg, samt saksbehandler fra fakultetet. Professor Elling Bere fra vårt fakultet var tilstede i Bergen sammen med Mittelmark, på videokonferanse. Innspill fra Espnes og Mittelmark Begge de to eksterne professorene ga tydelig uttrykk for at foreslåtte Ph.D.-programmet i folkehelsevitenskap er et godt program, men at vi har gitt det et problematisk navn ift til den klassiske og internasjonale forståelsen av folkehelsevitenskap. Innholdet i programmet er dekkende for det helsefremmende perspektivet som begge de to professorene jobber innenfor. Begge mente det var en strategisk feil av fakultetet å gi programmet navnet folkehelsevitenskap. I internasjonal sammenheng er dette et problematisk begrep som det er stor debatt rundt, og det vil bli vanskelig for UiA å vinne denne debatten. De anbefalte oss å jobbe videre innenfor de tradisjonene som finnes allerede innen helsefremming, og hvor bl.a. begreper som myndiggjøring (empowerment), livsstyrke (resilience) og salutogenese innbefattes. Alle fakultetets fagområder og prosjekter vil kunne inngå her. Helsefremming omfatter helsefremmende prosesser/intervensjoner, hos friske og syke mennesker også under behandling eller rehabilitering. Espnes foreslo at vi endrer navn på programmet til Ph.D.- program i helsevitenskap, og at vi profilerer det med et helsefremmende fokus. En slik endring vil ikke føre til at studieplanen trenger store endringer. Mittelmark støttet dette forslaget via mail da han fikk referatet til godkjenning (se Vedlegg 5). Espnes hadde en kommentar til referatet fra møtet som gikk på at det bør være et obligatorisk emne i helsefremmende forskning fra hvert enkelt institutt (og ikke bare i fakultetet), og dette har vi tatt til etterretning og lagt inn i studieplanen. Ellers fikk vi flere nyttige innspill til forslag til studieplan. Etter disse møtene har fakultetets utvidede Ph.D.-utvalg, samt dekan og forskningskonsulent, jobbet intensivt med studieplanen i januar Vi har fått et konkret råd om å endre navnet på Ph.D.-programmet fra folkehelsevitenskap til helsevitenskap, med vekt på helsefremming. Dette rådet har vi fulgt og legger nå fram en søknad om å etablere et Ph.D.-program i helsevitenskap. Denne navneendringen er alle fagmiljøene i fakultetet komfortable med. Et Ph.D.-program i helsevitenskap med vekt på helsefremming vil på en god måte gjenspeile hele fakultetets faglige profil, og fremme

145 synergien mellom de ulike fagområdene. Her framheves fakultetets kompetanser, og programmet vektlegger synergien mellom de ulike fag- og forskningsfelt ved fakultetet. Konklusjon fra møtene med Mittelmark og Espnes: 1. Folkehelsebegrepet har vært i endring og blir problematisk for fakultetets faglige profil. 2. Navnet på programmet bør endres fra Folkehelsevitenskap til Helsevitenskap (med vekt på helsefremming) som er mer dekkende for innholdet i fakultetets program. 3. Opprinnelig forslag til studieplan er bra, og trenger ikke store justeringer. Bakgrunn for saken Ved Universitetet i Agder har begrepet folkehelsevitenskap sitt utspring i etablering av Folkehelseforum i Kristiansand kommune for 10 år siden ( ). Videre ble Partnerskap for folkehelse i Agder opprettet i Folkehelsepartnerskapet er politisk forankret i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder og i kommunestyrene hos deltakende kommuner. Universitetet i Agder, Sørlandet sykehus HF og de frivillige organisasjonene har forankret arbeidet i egne styrende organer. Det ble opprettet en styringsgruppe hvor partnerne var representert (struktur på arbeidet ble senere endret). Det er opprettet ressursgrupper for det tobakksforebyggende arbeidet, for fysisk aktivitet og for ernæring i Agder. Fra 2006 startet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap et intensivt arbeid for å få på plass flere masterprogrammer og et Ph.D.-program. Dette var viktig for å kunne tilby våre studenter topputdanning og ikke minst for at vi skulle kunne hevde oss i et universitetsmiljø som UiA var på god vei inn i. I denne fasen har fakultetet gjennomgått en stor utvikling når det gjelder kompetanseoppbygging både ved ekstern rekruttering og intern kompetanseoppbygging. I denne perioden har folkehelse vært et svært sentralt begrep som ikke minst fakultetets regionale samarbeidspartnere har bidratt til å framheve. Fakultetet fikk bl.a. støtte fra Sørlandets Kompetansefond i form av professorat og stipendiat innen folkehelse. Begrepet har på denne bakgrunn også blitt fokusert i foregående og siste av fakultetets strategiplaner. Fra den siste kan leses: (Strategiplan , Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, s. 1 2): For å styrke og utvikle forskningen på kort og lengre sikt, vil det være nødvendig med en aktiv rekruttering og utvikling av forskerutdanning på ph.d.- nivå. Ph.d.-utdanningen skal ha en tverrfaglig karakter forankret i fakultetets utdanninger. Denne må være organisert på fakultetsnivå. Fakultet for helse- og idrettsfag er i stor grad basert på profesjonsutdanninger der profesjonenes identitet og fagenes egenart og samfunnsoppdrag er definert, - og hvor flere av utdanningsløpene (bachelorgradsprogrammer og videreutdanningstilbud) er regulert av offentlige rammeplaner. Utdanningstilbudene og forskningsområdene som hver for seg representerer selvstendige profesjoner og fag, danner basis for en satsing på folkehelseutfordringer som et felles anliggende på tvers av fagområdene i fakultetet. Der hvor det er mulig, i samtlige studietilbud, skal derfor folkehelseperspektivet inngå i undervisning, forskning og utviklingsarbeid.

146 Folkehelse handler blant annet om hvordan folks helse oppleves, utvikles, endres og påvirkes gjennom individuelle valg og gjennom samfunnets rammebetingelser. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. For Institutt for folkehelse, idrett og ernæring vil satsingen på folkehelse hovedsakelig omfatte helsefremmende arbeid innen fysisk aktivitet og ernæring. For Institutt for helsefag (senere også Institutt for psykososial helse) vil satsingen hovedsakelig omfatte det å fremme helse; forebygge og redusere skader ved å fokusere på livsstil, levekår som kan føre til sykdomsutvikling eller styrket helse og/eller bedre mestringsstrategier. Fakultetet vil ha følgende fokusområder knyttet til den felles satsingen på helsefremmende arbeid: 1. Forebygging, 2. Mestring, 3. Lindring. Områdene skal sees i relasjon til alder, kjønn, sosiale og kulturelle forskjeller og anvendes i henhold til individer og grupper og samarbeid mellom ulike tjenesteområder. Områdene skal også sees i relasjon til læring og veiledning i våre praksisfelt og i forhold til samfunnets behov. Fakultetet har ventet på at fire nye masterprogrammer (Masterprogram i psykisk helsearbeid i 2008, Masterprogram i helsefag i 2009 og Masterprogram i folkehelsevitenskap og Masterprogram i helse- og sosialinformatikk (erfaringsbasert) i 2010) skulle komme i gang, før en endelig kunne sette i gang etableringsprosessen med Ph.D.-programmet. Søknaden gikk til ekstern vurdering i januar 2010, og svar fra den opprinnelige sakkyndige komiteen kom medio mai Fakultetets faglige profil og kompetanse har videre utviklet og konstituert seg til der vi er i dag, og innehar elementer fra både folkehelsevitenskap og helsevitenskap som også genererer spennende tverrfaglige FoU-prosjekter. Folkehelsebegrepet har lokalt, nasjonalt og internasjonalt vært debattert og gjennomgått en endring i dette tidsrommet. I oktober 2010 kom Helsedirektoratet med rapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle (oktober 2010). Denne går på det konkrete praktiske folkehelsearbeidet, men gjør likevel noen avgrensninger og avklaringer som legger føringer for den vitenskapelige delen av dette sammensatte tverrvitenskapelige fagområdet. Denne rapporten kom så sent at det opprinnelig forslåtte Ph.D.-programmet i folkehelsevitenskap var ferdig utviklet fra fakultetets side. Noen av kjernetrekkene ved dagens forståelse av folkehelsearbeid er at det er en samfunnsoppgave, at den er befolkningsrettet og at det utøves gjennom flerfaglige faktorer som har positive eller negative effekter på helsen. Dette vil videreføres i vårt reviderte Ph.D.- program. Imidlertid dekkes ikke habilitering, rehabilitering, behandling, pleie og omsorg av den rådende definisjon av folkehelsebegrepet. Fakultetet ønsker å inkludere dette i vårt Ph.D.- program. I denne sammenheng påpekes både befolkningsnivå og individnivå samt både friske og syke. Videre vil fokus rettes mot nærmiljø og lokalt helsearbeid med en positiv vinkling mot ansvar og ressurser hos individ og grupper. For fakultetet har oppstart av eget Ph.D.-program høy prioritet. Det å få topputdanningen på plass, er svært viktig av både interne hensyn og ikke minst av hensyn til vår region. I denne sammenheng vil vi også stå sentralt i nasjonale og internasjonale nettverk.

147 Utviklingen i fakultetet både når det gjelder kompetanse og faglig profil, støtter opp om den reviderte Ph.D.-søknaden. Ph.D.-program i helsevitenskap Studieplanen gjennomgikk endringer høsten 2010 i tråd med anbefalinger fra den opprinnelige kommisjonen. I møtene med de to professorene 20. desember 2010, fikk vi også verdifulle innspill til studieplanen, men her ble det også understreket at vi ikke trengte å gjøre større endringer, men synliggjøre fokus på helsefremming. Her har vi gjort følgende: I punktet: Generell beskrivelse av studiet er det helsefremmende fokus tydeliggjort. I obligatorisk del av opplæringsprogrammet: Opprinnelig emne HEL600 Dagens store folkehelseutfordringer, 10 studiepoeng, er nå delt i to emner à 5 studiepoeng: - HEL600 Helsevitenskap I - HEL601 Helsevitenskap II Emnene fokuserer helsefremming både generelt (HEL600) og spesielt (HEL601). På denne måten ivaretas store deler av det opprinnelige emnet, samt at vi følger Espnes sitt råd om at det enkelte institutt får mulighet til å utforme et emne ift forskning som ivaretar grunnleggende teorier og prinsipper i helsefremmende forskning relatert til det enkelte institutts fagområder. Dette gjenspeiles i arbeidsformene i HEL601 Helsevitenskap II som rettes spesifikt mot studentens eget Ph.D.-prosjekt. I valgfri del av opplæringsprogrammet: - Nytt emne HEL602 (bearbeidet opprinnelig HEL601) heter nå: Fysisk funksjon, bevegelse og helse. - Nytt emne HEL603 (opprinnelig HEL602) heter nå: Endring av helseatferd. - Her planlegger fakultetet utvikling av flere valgemner. Fakultetets konklusjon Fakultetet har jobbet konsentrert med Ph.D.-programmet etter de to møtene med Mittelmark og Espnes like før jul. Det var inspirerende og oppklarende å få deres kommentarer og innspill. De hadde en samstemt oppfatning av hva som burde gjøres, og vi mener at vi har fulgt deres anbefalinger ved at vi: - foreslår primært å endre navn på Ph.D.-programmet til Ph.D.-program i helsevitenskap. Her ønsker vi ikke å legge til undertittel, men fokuserer det helsefremmende perspektivet i programbeskrivelsen og innhold i den obligatoriske delen av studieplanen. I omtale av programmet vil helsefremming kunne stå sentralt - har justert forslag til studieplan i henhold til anbefalingene Vi ber om at styret ved Universitetet i Agder får framlagt etableringssaken på nytt i møte 23. februar 2011.

148 Vennlig hilsen Aud Findal Dahl dekan 5 Vedlegg: 1 a. Referat fra møte med professor Geir Arild Espnes b. Mail med tilbakemelding fra Geir Arild Espnes av c. Mail fra professor Maurice Mittelmark av d. Referat fra møte med professor Maurice Mittelmark e. Mail med tilbakemelding fra professor Maurice Mittelmark av

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159 Fra: Aud Findal Dahl Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Til: Studiesekretariatet v/ Greta Hilding Kopi: Anne Marie Sundberg Dato: 9. november 2010 Saksbehandler: Eli Andås Tilbakemelding fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap til "Rapport fra sakkyndig komité" - vurdering av Ph.D.-program i folkehelsevitenskap. Forslaget til doktorgradsprogram i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder (UiA) er blitt faglig vurdert i løpet av første halvåret Tilbakemeldingene fra sakkyndig komité er blitt tatt til etterretning og gjennomgått. Ved denne gjennomgangen kommer det fram at vi innfrir de formelle og organisatoriske krav for å tilby Ph.D.-utdanning når det gjelder kompetanse og infrastruktur. Grunnlaget for at komitéen vurderte søknaden til ikke å tilfredsstille akkrediteringskravene, er først og fremst av faglig karakter. Fakultetet har i tråd med sin strategi og sentrale føringer utarbeidet et bredt fakultets-ph.d.-program, mens komitéen gir tilbakemeldinger som forstås som en forventning om et smalt og spisset Ph.D.- program. For å tilfredsstille akkrediteringskravne for Ph.D.-program, har Fakultet for helseog idrettsvitenskap gjennomført en grundig omarbeiding, og anmoder nå universitetsstyret å vurdere forslaget som er utviklet på grunnlag av fakultetets strategi og kompetanseprofil. Fakultetets kommentarer til pkt. 1.2 Studiet/stipendprogrammet skal ha et dekkende navn. Ph.D.-program i folkehelsevitenskap. Sakkyndig komité stiller spørsmål ved Ph.D.-programmets navn. De påpeker uklarheter i begrepsbruk. Til dette vil fakultetet kommentere at det er tatt utgangspunkt i en nordisk forståelse av folkehelse, samt offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lignende som definerer og utdyper den forståelsen som er lagt til grunn for begrepet slik det er tenkt i Ph.D.- programmet. Med en utvidet og bred forståelse av folkehelsebegrepet menes at det ikke er den tradisjonelle folkehelsevitenskapen som medisinsk disiplin som er hovedfokus. Den nordiske forståelsen tar utgangspunkt i den nordiske samfunsutviklingen og velferdsmodellen. For å imøtekomme denne kritikken, kan fakultetet eventuelt tenke seg å foreslå å legge inn igjen den opprinnelige undertittelen: kropp vaner endring, slik at kjerneområdene kommer enda tydeligere fram. Dette skal også tydeliggjøre at programmet spenner fra individ-, til gruppe-, og til samfunnsnivå. Vår forståelse av folkehelse er her synonymt med et utvidet helsebegrep. Dette innbærer fokus på befolkningens helse og levekår fra individ til samfunn med vekt på kropp, vaner og endring i livsløpet fra vugge til grav. Folkehelsevitenskap er det kunnskapsområde som det praktiske folkehelsearbeidet støtter seg på for at det skal være forskningsbasert, og der det legges vekt på både teori og praksisfeltet. Det er valgt en samfunnsvitenskapelig tilnærming og dermed vil bl.a. levekår være en viktig faktor å

160 fokusere. I fakultetet er en ikke kjent med nyere konklusjoner fra europeisk samarbeid for å definere hvilke kompetanser og kunnskapsområder som inngår i folkehelsevitenskap, som komitén nevner. I tillegg til den tradisjonelle forståelsen av folkehelsevitenskap, mener vi det er behov for et Ph.D.-program som gir mulighet til fordypning relatert til nyere forståelse av begrepet folkehelsevitenskap, og søker derfor å starte opp et slikt studietilbud. Ph.D.-program i Folkehelsevitenskap skal være et bredt fakultetsprogram. Vi vil presisere at det er disiplinkunnskap som skal vektes. Her vil det likevel trekkes fram at utdanningen skal kunne rekruttere studenter fra alle fakultetets masterprogram. Det betyr at studenter med en profesjonsbakgrunn (sykepleiere, vernepleiere, folkehelsearbeidere, kandidater med en bachelorgrad i ernæring eller idrett) vil være aktuelle søkere, men at disse har en mastergrad etter sin mer praktiske og profesjonsrettede bachelorgrad. Fire av fakultetets godkjente masterprogrammer er disiplinbaserte ( 3 mastergrader jfr. FOR nr 1392: Forskrift om krav til mastergrad). Det arbeides nå med å gjøre justeringer i noen av masterprogrammene slik at alle inneholder like emner i vitenskapsteori og metode (ME-418 Vitenskapsteori og metodelære, 15 sp, og ME-419 Forskningsmetoder, design og analyse, 15 sp). Dette er ment å sikre basiskunnskap innen vitenskapsteori og metodelære. Komitéen etterspør videre hvordan de ulike vitenskapsområdene skal befrukte hverandre slik at det nye programmet innen folkehelsevitenskap gir noe i tillegg til det som allerede gis i de nevnte disipliner (bl.a. innenfor vernepleie, ernæring, sykepleie og idrettsfag). I det planlagte Ph.D.-programmet er det vitenskapelige aspektet fundert i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet med bidrag fra fagdisipliner som folkehelsefag, helsefag, sosiologi, psykologi, statsvitenskap, sosialantropologi osv. Dette innebærer en flerfaglighet og tverrvitenskapelighet som trekker veksler på ulike forståelser og hvor de ulike perspektivene kan befrukte hverandre ved at fagene kan inngå i et folkehelseperspektiv. Videre er en innvending fra komitéen at i programmet gjøres det klart at kropp, vaner og forandring forstås i et kulturelt og samfunnsvitenskapelig perspektiv. I dette valget leser komiteen at man aktivt velger bort deler av tradisjonell folkehelsevitenskap, nemlig de delene som har forankring i medisin og epidemiologi. Til dette vil fakultetet svare at studieplanen er justert for å tydeliggjøre at dette også er elementer i studiet, men det er ikke hovedfokus, for vårt program har en anderledes tilnærming. Andre utdanningsinstitusjoner tar seg av den medisinske og epidemiologiske tilnærmingen i sterkere grad. Fakultetets kommentarer til pkt Planen skal vise at studiet/stipendprogrammet har tilstrekkelig faglig/kunstnerisk nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. Vi vil presisere at det er foreslått betydelige endringer i studieplanen, etter den faglige vurderingen. En har valgt å legge inn det opprinnelig valgfrie emnet HEL600 Dagens store folkehelseutfordringer som et obligatorisk emne. I tillegg har en valgt å legge inn det nylig utarbeidede felles UiA-emnet EX-602 Philosophy of Science. I og med at dette emnet er på 5 sp, har vi utvidet HEL600 Dagens store folkehelseutfordringer, fra 7,5 sp til 10 sp, og gjort emnet obligatorisk. Dette mener vi vil tydeliggjøre sentrale forståelsesmåter av kroppen som brukes i de ulike fagene, og hvordan disse kan komplettere og utfordre hverandre. Ved å vektlegge en vitenskapsteoretisk tilnærming, vil utvidelsen av emnet tydeliggjøre en mer kritisk refleksjon som er forankret i hvordan kroppsteorier er tenkt brukt i programmet. 2

161 Ved å gjøre emnet HEL600 Dagens store folkehelseutfordringer obligatorisk, mener vi dette vil bidra til relevant kunnskapsproduksjon som vil kunne komme befolkningens helse direkte til nytte, både teoretisk og praktisk. Det at vi har utviklet et Ph.D.-program hvor studentene bl.a. kan ha ulik profesjonsbakgrunn, mener vi vil føre til at kunnskapsutviklingen kan skje på mange ulike arenaer. Synet på kroppen og hvordan de ulike perspektiver vektlegges, gir ulike teoretiske innfallsvinkler til kropp og kroppens betydning. Gjennom en kritisk refleksjon omkring sentrale begreper, forsøker vi å sikre en flerfaglighet og tverrfaglighet som trekker veksler på ulike forståelser og hvor de ulike perspektivene kan befrukte hverandre. Videre vil denne justering av studieplanen kunne bidra til en tydeligere progresjon i studiet. Fakultetet har også valgt å etterkomme noe av kritikken ved eksempelvis å legge inn epidemiologi og Mixed-methods (både i innhold og litteratur) i emnet ME-615 Metodelære og statistikk, for å synliggjøre at dette også er tilnærminger som vil fokuseres. Dermed sikres det bedre at grunnleggende vitenskapelige metoder innenfor folkehelsevitenskap er på plass hos de som tar doktorgraden slik komitéen etterlyser. Fakultetets kommentarer til pkt Av planen skal det framgå hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot fagområder/kunstfaglige områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder/kunstfaglige områder. Til spørsmålet om Ph.D.-studentenes ulike forkunnskaper, vil fakultetet vise til tidligere kommentarer om at det er gjort et arbeid for å sikre at alle masterstudenter i fakultetet har en felles bakgrunn innen vitenskapsteori og metode. Videre viser en til opptaksreglementet og andre avsnitt av pkt. 1 Opptakskrav, i studieplanen, hvor det står: Søkere som vurderes å mangle tilstrekkelige forkunnskaper innenfor helsefaglige metoder, statistikk eller andre relevante fagområder, kan pålegges å ta tilleggseksamener på lavere nivå, eventuelt gis et lesepensum som prøves gjennom å levere et paper som skal godkjennes, eller gjennom en muntlig eksamen. Når forkunnskapene ikke er tilstrekkelige ved opptak, skal disse normalt være prøvd og godkjent i løpet av et halvt år etter opptak. Fakultetets kommentarer til pkt Planen skal vise studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. Til spørsmålet om Ph.D.-programmets posisjon innenfor helsepromotion eller klassisk folkehelsevitenskap, viser vi til tidligere redegjørelse. Fra fakultetets side har det ikke vært hensikten verken å ta utgangspunkt i beskrivelser relaterte til klassisk folkehelsevitenskap eller ren helsepromotion, men å utvikle noe nytt som i tillegg fokuserer de samfunnsmessige utfordringene. Fakultetets kommentarer til pkt Planen skal beskrive studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til. Her viser vi til tidligere argumentasjon. 3

162 Fakultetets kommentarer til pkt Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Den største justeringen er at emnet HEL600 De store folkehelseutfordringene er bearbeidet og tatt inn som et obligatorisk emne. Vi har valgt å legge inn emnet EX-602 Philosophy of Science. Dette er et generelt emne i vitenskapsteori og etikk. Siden vårt opprinnelige emne i vitenskapsteori var på 10 sp, har vi lagt noe av den fagspesifikke vitenskapsteorien til emnet HEL600 De store folkehelseutfordringene. Det er utvidet fra 7,5 sp til 10 sp. På bakgrunn av den faglige vurderingen, har vi valgt å gjøre emnet obligatorisk fordi vi mener at vi gjennom dette tydeliggjør programmets folkehelseprofil på en bedre måte. Her vil en vise til foreslått justering av studieplanen for å imøtekomme de faglige vurderingene. En har også redusert antall valgemner/spesialiseringer til to. Emnet HEL601 Kropp, bevegelse og helse, er nå redusert til et 5 sps valgemne. Opprinnelig emne: Den psykologiske kroppen er tatt ut og deler av emnet er innarbeidet i HEL601 Kropp, bevegelse og helse, samt i HEL602 Den sosiale kroppen. Fakultetets kommentarer til pkt Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. I og med at folkehelsevitenskap er flerfaglig og tverrvitenskapelig mener vi at stipendiatene / Ph.D.-studentene vil kunne løftes fra det monodisiplinære og inn i en bredere tverr-/flerfaglig sammenheng. Fakultetets kommentarer til konklusjon 2-3 (1) Vi har fått nyttige kommentarer til vår studieplan for det planlagte Ph.D.-programmet i folkehelsevitenskap, og har gjort noen sentrale grep for å imøtekomme innvendingene. Vi mener at vår brede forståelse av folkehelsevitenskap nå er tydeliggjort. Fakultetets kommentarer til pkt Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. Fakultetet har rekruttert og bygget mye av sin førstekompetanse i de senere årene. Det har kommet flere fellespublikasjoner, men dette kommer ikke så godt fram i søknaden. Siden Ph.D.-programmet er et tverrfaglig og bredt fakultetsprogram, har en i kjernegruppen representert fagpersoner fra alle fagmiljøene i fakultetet. Sampublikasjonene kommer primært med fagfeller innen fagpersonens spesifikke fagmiljø i fakultetet. Ellers vil en presisere at det er de samme fagfolkene våre som inngår i instituttene og de tre sentrene som nevnes i søknaden. Fakultetets kommentarer til pkt Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. Det er med glede vi kan melde at førsteamanuensis Elling Bere nettopp er tilsatt i professorat innen fagområdet folkehelsevitenskap i fakultetet. Han er beskrevet i kjernegruppen. Professor Ulla-Britt Lilleaas går over i annen stilling ved UiA fra , men fakultetet vil lyse ut to nye professorater i nær framtid. Lilleaas står oppført som emneansvarlig for 4

163 emnet HEL602 Den sosiale kroppen. Denne oppgaven vil en legge over på en annen aktuell fagperson, men det vil likevel være aktuelt å engasjere henne i forbindeles med undervisning og veiledning relatert til emnet HEL602. Ellers har fakultetet økt sin førstekomptetanse siden tre ansatte har disputert i Fakultetets kommentar til Konklusjon 2-3 (2) Det er publisert nye og relevante publikasjoner fra alle i kjernegruppen i perioden Fakultetets kommentar til pkt. 6: Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet/stipendprogrammet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring. De enkelte Ph.D.-kursene skal kvalitetssikres gjennom fortløpende tilbakemelding etter endt kurs. Til dette er det utviklet maler for midtveis og sluttevaluering av emner ved UiA, som også kan benyttes her. Når det gjelder hvordan kvaliteten sikres om avhandlingen skrives i monografiform skjer dette gjennom tett veiledning, deltakelse i faglige nettverk og på seminarer med jevnlige presentasjoner av utkast til avhandlingen, i løpet av utdanningen/skriveprosessen, samt midtveisvurdering. Vennlig hilsen Aud Findal Dahl dekan 5

164 Faglig vurdering av Ph.d program i Folkehelsevitenskap ved Universitet i Agder Rapport fra sakkyndig komité

165 Forord Denne rapporten er basert på søknad fra Universitetet i Agder om en faglig vurdering av hvorvidt det foreslått Ph.D - studium i Folkehelsevitenskap er i tråd med forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) , 2-3, slik programmet fremstilles i brev av Komiteens vurderinger er enstemmige. Oslo/Ørebro/Gøteborg 1mai 2010 Gunn Engelsrud, professor og komiteleder Norges idrettshøgskole, Oslo Charli Erikson, professor Hälsoakademin, Örebro Universitet, Örebro Anders Möller, professor, Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, Göteborg 2

166 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn Universitetet i Agder sendte i brev av en anmodning om å foreta en vurdering av hvorvidt det foreslått Ph.D programmet i Folkehelsevitenskap er i tråd med forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studer og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) , 2-3. Beskrivelsene og vurderingene i denne rapporten er gjort på grunnlag av institusjonens søknad og innsendt dokumentasjon, i brev av Ph.d - programmet som det søkes faglig vurdering av er forankret Fakultet for helseog idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Universitetet i Agder har oppnevnt en sakkyndig komité til å vurdere sin søknad. Denne rapporten er resultatet av komiteens vurdering. Komiteens sammensetning Sakkyndige komitéer som skal foreta faglige vurderinger av Ph.D program skal ha kompetanse i henhold til departementets forskrift og NOKUTs utfyllende kriterier for de sakkyndiges kompetanse og for oppnevning av disse, fastsatt av NOKUTs styre Av bestemmelsene om oppnevning av sakkyndige og kravene til sakkyndiges kompetanse fremgår at det ved akkreditering av doktorgrader kreves faglig kompetanse på professornivå for alle medlemmer av den sakkyndige komiteen. De sakkyndige skal i tillegg ha kompetanse innen minst ett av områdene evaluering, kvalitetssikring eller det fagområdet som skal evalueres eller annet relevant fagområde. Komiteen ble oppnevnt i brev av og består av:, Professor, Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole, Oslo. Leder av komitéen Professor, Charli Erikson Hälsoakademin, Örebro Universitet, Örebro Professor Anders Möller Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap Göteborg Det er ikke utført institusjonsbesøk ved Universitetet i Agder Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité har vært å vurdere hvorvidt det foreslåtte Ph.d programmet i Folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder er i tråd med kravene som gjelder for akkreditering av doktorgrader. 3

167 Rammen for komiteens vurdering er NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006, 2-3. Komiteen er bedt om å foreta en faglig vurdering og konkludere i forhold til hvert punkt i forskriften, 2-3 (1) -(6) samt gi en oppsummerende konklusjon. Komiteens har hatt sett som oppgave å gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om det faglige nivå har en slik kvalitet, at det er i tråd med de dybde- og breddekrav som stilles til doktorgrader ved statlige institusjoner. Organisering av den faglige vurderingen Den faglige vurderingen er disponert i forhold til inndelingen i NOKUTs forskrift 2-3 Standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier og institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. 4

168 B) SAMMENDRAG Komiteen finner at Ph.D programmet ved Universitetet i Agder, med den foreliggende søknad, ikke tilfredsstiller akkrediteringskravene for Ph.D program. Hvilke punkter som særlig er mangelfulle er gjort rede for og begrunnet i denne rapporten. C) SAKKYNDIGES VURDERING 1. Det skal foreligge en plan for doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. Det skal foreligge et reglement for studiet/stipendprogrammet. Studiet/stipendprogrammet skal ha et dekkende navn. Planen skal vise at studiet/stipendprogrammet har tilstrekkelig faglig/kunstnerisk nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. Av planen skal det framgå hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot fagområder/kunstfaglige områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder/kunstfaglige områder. Planen skal vise studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. Planen skal beskrive studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til. Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng Det skal foreligge et reglement for studiet/stipendprogrammet. Beskrivelse Universitetet i Agder har utarbeidet Utfyllende regler for Ph.D graden i folkehelsevitenskap ved Universitetet I Agder. I de utfyllende reglene (som for øvrig er vedtatt av styret for Universitetet I Agder med hjemmel i forskrift for graden Philosophia Doctor (Ph.D) ved Universitetet I Agder. Forskriften fastsetter målsetting for og innhold i doktorgradsutdanningen, opptakskrav, avtaleinngåelse mellom institusjon og kandidat, veiledningsforhold og rutiner omkring innlevering, bedømmelse og forsvar av avhandling. Vurdering Komiteen finner reglement og avtaler for Ph.D - studiet tilfredsstillende. 5

169 1.2. Studiet/stipendprogrammet skal ha et dekkende navn. Beskrivelse Navnet på studiet er Folkehelsevitenskap, og det sies at programmet skal være rettet mot folkehelsevitenskap (s 2). Det legges vekt på bred forståelse og et utvidet helsebegrep. Vurdering Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved studiets navn. Tilsvarende navn finnes på (MA-nivå) ved Universitetet i Tromsø, samt som Ph.D program ved universitet i andre land deriblant Sverige 1. Komiteen vil påpeke noen uklarheter i begrepsbruk, eksempelvis skrives det (s 2). Vår forståelse av begrepet folkehelse er her synonymt med et utvidet helsebegrep. Det skrives ikke eksplisitt hva som menes med utvidet. Videre legges det vekt på både teori og praksis og det legges en bred forståelse av folkehelse til grunn for forskningstemaene som kan inngå i et slikt studium. I denne sammenheng er det vitenskapelige aspekt fundert i det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet med innslag fra fagdisipliner som folkehelsefag, helsefag, sosiologi, psykologi, statsvitenskap sosialantropologi osv. Videre står det (s 6) Vårt planlagte studium i folkehelsevitenskap vil trekke veksler på helsefaglige disipliner som psykisk helsearbeid og sykepleievitenskap, idrettsvitenskap og ernæring. I utkastet til studieplan (s 2) skrives at fellesnevneren i programmet er kroppen, vaner og endring. Det utdypes i liten grad hav dette innebærer for programmets innhold og det er vanskelig å lese ut av planen hvordan kroppen, vaner og endring er fellesnevneren. Videre skal studiet innebære en fordypning i samfunnsvitenskapelige og kulturelle perspektiver på kroppen, kjønn, helse som tar sikte på å etablere helsefremmende vaner og forebygge. Her mener komiteen det ikke kommer tydelig fram hvordan valget av navnet folkehelsevitenskap bidrar til å avgrense programmets faglige nedslagsfelt. Den overstående begrepsbruk er utydelig med hensyn til hva som skal være det primære studieobjektet (Jfr. stikkord s 6). Det er også uklart hvordan disiplinkunnskap og profesjonskunnskap skal vektes. At det brukes flere måter å skrive om hva et bredt helsebegrep er kan henge sammen med programmets ambisjon om å ha en flerfaglige profil. Det er mange ulike fagdisipliner og profesjoner som skal samles om som forskningsfokus og mål, og det byr på problemer både å ivareta dybde og bredde. Komiteen har forståelse for at begrepet må være åpent nok til at man kan anvende det innenfor ulike disipliner, men kan ikke se at begrepet klargjøres tilstrekkelig. Det pågår for tiden et europeisk samarbeid om hvilke kompetanser og kunnskapsområder som inngår i folkehelsevitenskap. Det foreliggende programmet skiller seg på flere måter fra denne utvikling, hvilket komiteen ønsker å ta med i betraktning når programmets navn skal avgjøres. Ut fra disse innvendinger mener komiteen at Ph.D - programmet kan tjene på å foreta en utdypende begrunnelse for navnet. Dette vil sannsynligvis også kreve en mer nøyaktig avklaring mht. til studiets innhold, særlig av forholdet mellom kroppen, vaner og endring som felles kjennetegn og de andre fagfelt sine kompetanser bl.a. 1 Her er forebyggende medisin og epidemiologi sentralt i studiene 6

170 innenfor vernepleie, ernæring, sykepleie og idrettsfag. Ut fra det som beskrives innen vernepleie, ernæring, sykepleie og idrettsfag etterlyser komiteen en videre beskrivelse av hva kunnskap fra disse fagområdene spesifikt innebærer for så vel kunnskapsutvikling, som for formidling av at det tenkte programmet skal være et folkehelseprogram. Hvilke gevinster og fortrinn er programmet tiltenkt? Hvordan skal de ulike vitenskapsområdene befrukte hverandre slik at det nye folkehelsevitenskaplige programmet gir noe i tillegg til det som allerede gis i de nevnte disipliner? Komiteen savner en tydeligere angivelse av hvordan den nye tenkte utvikling står i relasjon til så vel tradisjonell folkehelsevitenskap med epidemiologi, beskrivelser av sykdommer og deres utbredelse i befolkningen som helhet og i ulike undergrupper, helse- og samfunnsmessig endringsarbeider for å forbedre hygiene, økonomisk utjevning, boligstandard, vaksiner etc. Dette er fenomen som hører med i den moderne utvikling av folkehelsevitenskapen slik dette beskrives eksempelvis innenfor health promotion og intervensjonsforskning. Herunder savnes også metodologiske overveielser for eksempel innen det som i feltet internasjonalt som mixed methods. Ut fra den beskrivelse som gis er det også spørsmål om det er folkehelsevitenskap, helsefagvitenskap eller helsevitenskap som beskrives Planen skal vise at studiet/stipendprogrammet har tilstrekkelig faglig/kunstnerisk nivå, bredde og dybde og indre faglig sammenheng. Beskrivelse Arbeidet med avhandlingen skal sikre dybdedimensjonen i Ph.D. programmet. Ut over dette skal studenten gjennomføre kurs tilsvarende 30 studiepoeng, hvorav kurs i vitenskapsteori, metodelære og statistikk og kropp, helse og bevegelse er obligatoriske. Vurdering I beskrivelsen av studiets innhold oppfatter komiteen at det er en rekke uklarheter. Det står f. eks (s. 5) at det som er felles i program er den fler-/tverrvitenskapelige tilnærming til kroppen, men lite om hva det mer spesifikt om hva som er sentrale forståelsesmåter av kroppen i den fler-/tverrvitenskapelige tilnærmingen. Hva er de ulike teoriene om kroppen som brukes i de ulike fagene, og hvordan kan disse komplettere og utfordre hverandre? Det savnes en mer kritisk, vitenskapelig refleksjon omkring hvordan teorier om kroppen kan brukes i et folkehelsevitenskaps program. Det er også uklart i hvilken utstrekning de ulike kursene innebærer en progresjon slik at kandidatens kunnskaper fordypes. I søknaden skrives det om at grunnleggende kunnskaper i helsevitenskapelige metoder skal være på plass hos de som tar doktorgraden. Det er uklart om dette kan nås med den oppbygning som er valgt på emnene som inngår. Særlig gjelder dette mer avanserte forskningsmetoder og nyere utvikling av translationell forskning, forskning om intervensjoner og forskning med bruk av mixed methods. 7

171 Komiteen ser en fare for at studiet får et normativt utgangspunkt der den manglende kritisk refleksjonen omkring sentrale begrep skaper usikkerhet vedrørende programmets vitenskapelige nivå. Om det er kunnskapsproduksjon som kan komme befolkningens helse til nytte og ikke direkte arbeid med folkehelsen som skal bedrives er et uklart punkt i programmet. I beskrivelsen av studiet nevnes ulike fag (disipliner og profesjonsfelt) uten at ulikhetene mellom dem artikuleres, utfoldes og gjøres tydelig. I programmet gjøres det klart at kropp, vaner og forandring forstås i et kulturelt og samfunnsvitenskapelig perspektiv. I dette valget leser komiteen at man aktivt velger bort deler av tradisjonell folkehelsevitenskap, nemlig de delene som har forankring i medisin og epidemiologi. Gitt valget av nevn er komiteen av den oppfatning at det trengs en mer gjennomarbeidet forklaring for at man velger kroppen som ett fokus samtidigt som både medisinsk og mer erfaringsbasert kunnskap om kroppen velges bort Av planen skal det framgå hvordan studiet/stipendprogrammet knyttes opp mot fagområder/kunstfaglige områder med tilstrekkelig bredde og klar avgrensning til andre fagområder/kunstfaglige områder. Beskrivelse Studiet er skapt rundt termen Folkehelsevitenskap med en fler- og tverrfaglig innretning. Vurdering Som komiteen allerede har skrevet er en tydeligere avgrensning av interaksjonen mellom den fler og tverrfaglig innretning viktig, kanskje særlig med tanke på stipendiatene, som vil rekrutteres fra ulike fagfelt. Noen kommer fra fagdisipliner, andre fra profesjonsrettede utdanninger. Dette vil sannsynligvis ha betydning for hva slags forkunnskaper de har i forhold til hva som forutsettes i et doktorgradsstudium. Hvordan de ulike fagområdene skal tenkes å overskride tidligere fagtradisjoner og skape nye nytt sammen forblir utydelig i det foreslått programmet Planen skal vise studiets/stipendprogrammets forankring i kjerneområde(r) som kan identifiseres i internasjonal sammenheng. Beskrivelse Programmet er beskrevet med de helserelaterte fagmiljøene som basis. I de helserelaterte fagmiljøene har man i følge programutkastet lenge vært interessert i samfunnsvitenskapelig og humanistiske problemstillinger. Det angis også at det i dag publiseres doktorgradsavhandlinger med samfunnsrelevans og at det derfor er naturlig å skape et Ph.D - program i spenningsfeltet mellom helsepromosjon (Health promotion) og klassisk folkhelsevitenskap (Public health) sett i en internasjonal sammenheng. Vurdering 8

172 Komiteens vurdering er søknaden ikke tilstrekkelig tydeliggjør hvordan denne utvikling skal skje. Komiteens vurdering er at en ønsket helsefremmende utvikling vanskeliggjøres ved at man ikke eksplisitt har tatt utgangspunkt i beskrivelser verken av klassisk folkehelsevitenskap eller helsepromosjon Planen skal beskrive studiets/stipendprogrammets faglige/kunstneriske mål, opptaksgrunnlag og hva studiet/stipendprogrammet kvalifiserer til. Beskrivelse Opptaksgrunnlaget vil være 5-årig mastergrad eller tilsvarende utdanning som avdelingen har godkjent som grunnlag for opptak, normalt med karakteren B eller bedre. Vurdering Opptakskravene som spesifiseres i søknaden er i tråd med norsk praksis for opptak til doktorgradsstudier. Målsettingen om at programmet skal bygge på et vidt spekter av fagområder (Forslaget til studieplan s. 2) å arbeide på tvers av disipliner samtidig som studiet skal gi kandidaten kunnskap om forskningsfronten på eget fagområde, synes også som en utfordring ved programmet. Særlig med tanke på at stipendiatene har varierende bakgrunn ved opptak. Statistikk er det eneste området der det angis hvordan studentene skal kunne komme til omtrent samme nivå ved inngangen til i programmet for senere å kunne gå videre med ønsket fordypning Planen skal beskrive obligatoriske og valgfrie deler. Beskrivelse Opplæringsdelen vil bestå av emner på til sammen 30 studiepoeng. 22,5 av disse skal velges fra studieplanfestede emner ved UiA. Obligatoriske kurs I programmet er det beskrevet 4 obligatoriske kurs:. Kurs i vitenskapsteori (7,5 stp), Metodelære og statistikk (7,5 sp), Forskningsformidling (2 sp), Kopp, bevegelse, helse (5 sp). Valgfrie emner: Det er utviklet tre emner: Dagens store folkehelseutfordringer (7,5 sp), Den sosiale kroppen (7,5 sp), Den psykologiske kroppen (7,5 sp) Vurdering Omfanget på studieplanens obligatoriske deler blir 30 studiepoeng, som er i tråd med UH-rådet anbefaling på 30 studiepoeng. 9

173 Komiteen har i tillegg diskutert følgende forhold ved kursene som har betydning for hvordan de opplever deres nivå. Det følgende kan derfor også leses som en utdypning av det som ble kommentert angående nivå under punkt 1.3. Obligatoriske kurs Når det gjelder FOL 1000 vitenskapsteori, stiller komiteen spørsmål ved hvordan fellestemaet kroppen tematiseres innenfor dette emnet. Siden kroppen fremstilles som fellesnevneren for alle involverte fagpersoner i programmet ville en forvente at tema behandles i de vitenskapsteoretiske tilnærminger. Den samme mangelen gjelder for kjønn, der feministisk vitenskapsteori er et område med stort litteraturtilfang. Her vil også kvalifikasjonene studentene kommer inn i studiet med få betydning for på hvilket nivå av vitenskapsteori de vil kunne tilegne seg. Det kan virke som ambisjoner er lagt høyt i forhold til at det kun er 7,5 sp. I FOL Når det gjelder kurset Metodologiske tilnærminger og statistikk, etterspør komiteen om studentene får tilstrekkelig metodisk kvalifikasjon når ett metodekurs skal dekke metoder innen flere felt. Det er dessuten kun de kvantitative metoder der statistiske analysemetoder nevnes, lingvistiske analysemetoder og mixed methods nevnes ikke tilsvarende. Metodekurs kan videre være et egnet sted å ta opp eller videreføre forskningsetikk fra vitenskapsteorien. Siden dette Ph.D programmet legger opp til endring ville det være relevant å trekke inn aksjonsforskning og trukket informanter inn som medforskere. Slike prosjekter nevnes imidlertid ikke. Det samme gjelder forskning og forskningsmetoder som gjelder intervensjon og endringsarbeid. Her nevnes heller ikke diskursanalyser og innholdsanalyser selv om dette nevnes i på s 8 i søknaden. I FOL 1002 Forskningsformidling er inkludert i planen med 2,5 sp. Komiteen spør om kurset er mer rettet mot publisering enn mot kontakt- og formidlingsarbeid i relasjon til ambisjoner om bedring av folkehelsen og endring av vaner. Her kunne det vært ønskelig med en eksplisitt synliggjort av ulike typer av kvalifikasjoner forskere innen dette feltet trenger i dag. I FOL 1003 Kropp, bevegelse og helse merker komiteen seg at det i formuleringen som beskriver studentens læringsutbytte skriver at studenten skal ha inngående kunnskap om hvordan kroppen i bevegelse bidrar til fysisk, mental og sosial utvikling, identitet og helse. Et relevant spørsmål her blir; hvordan forstås kroppen her? Er den et utvendig objekt som virker på de andre fenomener eller selve subjektet for skaping av identitet etc? Komiteen mener at her vises behovet for at programmets kjernefenomen gjøres til gjenstand for vitenskapsteoretisk drøfting i program og pensum. Med tanke på at studiet skal kunne identifiseres i en internasjonal sammenheng, der kroppslig læring (embodied learning) er et stor felt kunne dette med fordel vært tatt inn i kursopplegg og i utformingen av pensum. Komiteen spør om det på dette området også burde etterspørres praksisnær kunnskap om å arbeide aksjonsrettet med bevegelse innen programmets rammer. I FOL 1004 Dagens store folkehelseutfordringer, i dette kurset nevnes for første gang den fysiske kroppen som det som er målet for helsepromosjon, samt primær, sekundær og tertiær prevensjon. Komiteen spør hvordan doktorandene skal kunne 10

174 orientere seg innen dett området uten grunnleggende kunnskaper i epidemiologi. I dette kurs finnes en stor diskrepans mellom kursets innhold og den valgte litteraturen, som dermed bør endres og komplettere med aktuell litteratur på høyt vitenskapelig nivå om dagens store folkehelseutfordringer (her mangler f. eks reproduktiv helse, cancer etc). I FOL 1005 Den sosiale kroppen, Komiteen spør om navnet på emnet ville bli mer forståelig med Sosiologiske perspektiver på kroppen. Her trekkes det særlig inn sosialkonstruktivistiske perspektiver på kroppen, samt at det kan virke som mye av forståelsen av endring av vaner er lagt til dette kursets tematikk. Kurset tar ikke opp viktige tema om sosial forholds betydning for helseutvikling. Den berører ikke tema omkring sosial ulikhet og kapital og dettes betydning for helse. Kurset virker gjennom sin utforming mest rettet mot det individuelle nivå. I FOL 1006 Den psykologiske kroppen Komiteen spør om navnet på emnet ville bli mer forståelig med Psykologiske perspektiver på kroppen. Litteraturen følger noe av samme retning som i FOL 1005, og komiteen spør om disse kursene er inndelt mer etter personalets kompetansefelt, enn av tydelige faglige skillelinjer og begrunnelser (jfr. litteraturen). Generelt På et mer generelt plan spør komiteen seg om innholdet i kursene er laget fordi man må forvente å tilfredsstille et bredt tilfang av Ph.D studenter. Programmet skal potensielt rekruttere fra mange ulike disipliner. Utfordringen må da være at det som er helt nytt for noen, vil være grunnleggende kjent for andre. Hvordan sikre i praksis at kursene bidrar til ny kunnskap og fagkompetanse på Ph.D - nivå? Komiteen er usikker på om kursene, slik de foreligger, er dekkende for målet med programmet. I beskrivelsen av folkehelseutfordringene savnes samfunnsaktuelle og faglige diskusjoner (bl.a. knyttet til kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet, erfaringsbasert kroppslig kunnskap, osv.). Komiteen finner det spesielt påfallende at dette utelates i et studieprogram, som nettopp er ment for å både skape både teoretisk og praktisk kunnskap som skal møte dagens folkehelseutfordringer i et multikulturelt samfunn. Komiteen savner også diskusjoner om samfunnet som kontekst både når det gjelder forekomst av sykdom og uhelse og som aktør i folkehelsearbeidet Av planen skal det framgå at stipendiatens arbeid/prosjekt er satt inn i en bredere faglig sammenheng. Beskrivelse Hvordan stipendiatenes prosjekter skal forankres i fagmiljøet beskrives ikke i søknaden. Vurdering Etter komiteens oppfatning mangler beskrivelser av hvordan programmet skal bidra til å løfte stipendiatene fra det monodisiplinære (disiplinen stipendiaten kommer fra) og inn i en bredere tverr/flerfaglig sammenheng. 11

175 Konklusjon 2-3 (1) Komiteen finner at ikke alle kravene i NOKUTs forskrift Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkrediteringer av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3 (1) er tilfredsstilt. En nærmere redegjørelse for hvert enkelt punkt i forskriften følger nedenfor. Her vises det til vurderingene under hvert punkt. Disse danner grunnlaget for konklusjonen. 1.1 Komiteen finner reglement og avtaler for Ph.D - studiet tilfredsstillende. 1.2 Komiteen finner at navnet folkehelsevitenskap ikke i tilstrekkelig grad tilsvarer den beskrivelse som gis. 1.3 Komiteen finner en rekke uklare punkter i beskrivelsen 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet/stipendprogrammet. Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. 2.1 Størrelsen på fagmiljøet skal være tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. Beskrivelse Den faglige kompetansen på fagområdet folkehelsevitenskap ved UiA består av 11,8 stillinger, 5 fast ansatte professorer med UiA som hovedarbeidsgiver og 2 med 20 % bistilling (professor II) og 1 med 60 % professorstilling. Videre er det 5,8 stillinger med førsteamanuensiskompetanse. Vurdering Ut ifra foreslått opptak av antall Ph.D - studenter vurderer komiteen at fagmiljøet vil ha tilfredsstillende veiledningskapasitet. Komiteen vurderer også fagmiljøets størrelse som tilfredsstillende med tanke på gjennomføring av annen undervisning og forskning. For at et holdbart Ph.D - program skal kunne gjennomføres kreves at det finnes godt samarbeid innen fagmiljøet, noe som bygges opp gjennom forskning, utdanning og praktisk arbeid. En gjenomgang av publikasjonslistene viser i forbausende få tilfeller av fellespublikasjoner mellom personene i det planlagte programmet. Det framkommer ikke hvordan et felles fagmiljø er tenkt mellom de to 12

176 instituttene for helsefag og for folkehelse, idrett og ernæring samt de tre sentrene som nevnes i søknaden Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde på høyt internasjonalt nivå. Beskrivelse Det gis en oversiktlig beskrivelse av den fagliga verksamhet som bygger upp doktorsgradsstudiet. I miljøet finnes foregangspersoner på en rekke fagområder: sosiologi, sykepleievitenskap, idrettsfysiologi, psykolog, idrettsvitenskap, klinisk ernæringsfysiologi, samfunnsernæring og statsvitenskap. Vurdering Fagmiljøet driver forskning og har nettverk både nasjonalt og på internasjonalt nivå. Komiteens inntrykk er at det foregår faglig solid og relevant forskningsvirksomhet, selv om de ulike forskernes produksjon varierer i omfang, bredde og kvalitet. Her finnes viktige bidrag till en grenseoverskridende virksomhet, som absolutt bør kunne videreutvikles. Den samlede vurdering er like fullt at med noen unntak kjennetegnes forskerne av at de under seneste år har en har en relativt begrenset internasjonal publisering Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjerneområder for studiet/stipendprogrammet. Beskrivelse Søknaden dokumenterer at institusjonen har fast ansatte på professor- og førsteamanuensisnivå innenfor studiets kjerneområde. Flere av disse professorer har tilknytning som professor II ved andre universitet. Vurdering Komiteen finner at kriteriene for fast ansatte i hovedstilling, samt prosentandel med professorkompetanse knyttet til studiet, er tilfredsstillende. Komiteen er imidlertid tvilende til den folkehelsevitenskapelige kompetansen i lærergruppen. For at programmet skal være holdbart er det vesentlig at det finnes ansatte i hovedstilling innen området som kan delta aktivt i programmet Minst 50 % av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal være professorer, de øvrige skal være førsteamanuenser. Beskrivelse Av de 14 faglige, fast ansatte knyttet til studiet har 5 professorkompetanse i 100 % stiling, 3 i hhv 20 % og 60 % og 6 førsteamanuensiskompetanse. Vurdering 13

177 Andel professorer innfrir kravet om en prosentandel på 50 %. Det er derfor verdt å merke seg at ni av lærerne deltar 10 %, en på 15 %, tre på 20 % och en person 30 % i programmet. Her ville en langsiktig personalplanlegging for årene fremover kunne bidratt til å tydeliggjøre realismen i satsningen. Konklusjon 2-3 (2) Universitetet i Agder har et fagmiljø på det nivå som kreves for å igangsette og gjennomføre doktorgradsstudier. Komiteen finner at kravene i NOKUTs forskrift Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkrediteringer av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3 (2) er tilfredsstilt. Komiteen påpeker imidlertid at flere av de ansatte ikke har oppført publikasjoner fra 2009, og noen har svært sparsomt med publikasjoner de siste år. 3. Den faglige virksomheten ved institusjonen skal støtte opp om doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. Beskrivelse I utredningen presiseres folkehelseperspektiv og det framgår hvilke bidrag Institutt for folkehelse, idrett og ernæring resp. Institutt for helsefag skal gi. Utover de bachelorog masterprogram som gis på begge instituttene beskrives synergieffekter som tenkes å oppstå i samarbeid med Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Tre andre senter nevnes som samarbeidsarenaer mellom utenfor UiA. Vurdering Komiteen savner en analyse av hvordan samarbeidet mellom disse aktører skal skje. Hvordan har man tenkt å arbeide for at den nye virksomheten skal kunna bli mer enn summen av institusjonene? Konklusjon 2-3 (3) Komiteen mener at det er uklart hvordan den faglige virksomheten ved institusjonen konkret skal støtte opp om doktorgradsprogrammet, selv om vi ikke betviler kompetansen som besittes. 4. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og i nettverk som er relevante for doktorgrad/stipendprogrammet. 14

178 Beskrivelse I utredningen beskrives at det i forskergruppen foregår et nasjonalt og internasjonalt samarbeid i flere ulike sammenhenger. Vurdering Komiteens vurdering er at det pågår et tilfredsstillende samarbeid så vel innom Norge som internasjonalt. Konklusjon 2-3 (4) De faglige ansatte ved studiet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid som er relevante for Ph.D programmet. Det vises også til formaliserte internasjonale samarbeidsavtaler. Komiteen finner at kravene i NOKUTs forskrift Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkrediteringer av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3 (4) er tilfredsstilt. 5. Infrastrukturen skal være tilpasset organisering av studiets/programmets karakter og relateres til doktorgradsstudiets/stipendprogrammets mål. Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets/stipendprogrammets faglige innhold og nivå. Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende Stipendiatene skal være sikret nødvendige og egnede arbeidsforhold bl.a. kontorplass/produksjonslokaler, utstyr, drifts- og produksjonsmidler. Beskrivelse I søknaden beskrives hvilke arbeidsforhold studentene kan regne med på UiA, som er moderne og velutviklet når det gjelder kontorplasser, it-utstyr, tekniske og administrative støttetjenester. Det planlegges også nybygg for aktiviteter i Øst Agder. Campus Grimstad ferdigstilles Vurdering Arbeidsforholdene vurderes som tilfredsstillende Bibliotektjenestene skal være lett tilgjengelig og i samsvar med studiets/stipendprogrammets faglige innhold og nivå. Beskrivelse 15

179 UiAs bibliotek er et moderne forskningsbibliotek, med en samling på ca bind, 1100 tidsskrift i papirabonnement, tilgang til elektroniske tidsskrift og en tilgang til bibliografiske databaser og elektroniske oppslagsverk. Biblioteket har ca 25 stillinger med høy bibliotekfaglig kompetanse.. Vurdering Bibliotektjenestene fyller forskriftens krav Stipendiatene skal være sikret tilgang til IKT- tjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet. Beskrivelse Det gjøres ikke noen eksplisitt beskrivelse av tilgjengelige IKT - tjenester i søknaden Vurdering Det finns likevel ikke grunn til å tvile på at de nødvendige IKT - tjenester finnes tilgjengelige på UiA Tekniske og administrative støttetjenester skal være tilfredsstillende. Beskrivelse Se under punkt 5.3 Vurdering Se under punkt 5.3. Konklusjon 2-3 (5) Universitetet I Agder redegjør i søknaden for infrastruktur og et støtteapparat som er godt tilpasset doktorgradsstudier. Komiteen finner at kravene i NOKUTs forskrift Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkrediteringer av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-3 (5) er tilfredsstilt. 6. Institusjonen skal redegjøre for hvordan doktorgradsstudiet/stipendprogrammet kvalitetssikres i institusjonens system for kvalitetssikring. Beskrivelse Det redegjøres i søknaden for hvordan kvalitetssikringen skal foregå. Det henvises til UiA s allmenne kvalitetssikringssystem som ble godkjent av NOKUT den 24. februar De beskriver også at Ph.D - studentene årlig skal evaluere sin utdanning. Den årlige evaluering sammen med veiledernes årlige evaluering av Ph.D - program skal anvendes av fakultetet som basis i sin årlige rapport om Ph.D - programmet. Minst hvert femte år skal en programevaluering foretas av doktorgradsutdanningen, dog er det uklart hvem som skal foreta denne evaluering, hvem oppnevner, er det 16

180 NOKUT, andre utvalg? Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap skal ha en stor del av det formelle ansvaret for kvalitetssikringen av det foreslåtte Ph.D - programmet. Vurdering Komiteenes vurdering er at kvalitetssikringssystemet tilsvarer NOKUT s forskrifter. Det er likevel komiteen mening at det kan være verdifullt, i tillegg til den årlige evalueringen, å ha et system med evaluering av enkelte kursene for derigjennom å kunne videreutvikle hele programmet. Vurdering av resultatet av forskningen fås gjennom peer-review bedømning i forbindelse med publisering av artiklar. Det framgår ikke hvordan kvaliteten sikres om avhandlingen skrives i monografiform. Konklusjon 2-3 (6) Komiteen vurderer at kvalitetsarbeidet viser en god begynnelse, men at det kan videreutvikles. D) KONKLUSJON Tilfredsstiller Universitetet I Agder akkrediteringskravene for doktorgrad i Folkehelsevitenskap? Komiteen finner at Universitetet i Agder ikke tilfredsstiller akkrediteringskravene for doktorgrad i Folkehelsevitenskap. Særlig finner komiteen at det ikke kommer tydelig fram hva som er det nye ved dette programmet i Folkehelsevitenskap i relasjon til hva som allerede finnes på UiA. Det savnes hvordan det planlagte doktorgradprogram i folkehelsevitenskap vil trekke veksler på helsefaglige disipliner som psykisk helsearbeid og sygepleiervitenskap, idrettsvitenskap og ernæring. Komiteen finner også at relasjonen til tilgrensende folkehelsevitenskapelige felt i Norden og internasjonalt ikke er tydeliggjort i søknaden og i programmets innhold. 17

181 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/1095 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/31 Studieutvalget Søknad om etablering av nye studier med oppstart høsten 2012 Frist for å søke om etablering av nye studier med oppstart høsten 2012 var 15. april d.å. Ved fristens utløp forelå følgende søknad: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: > Spesialsykepleie, masterprogram Søknaden innebærer en omgjøring av videreutdanningene i anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie til et masterprogram med fire spesialiseringer. Etableringssøknaden skal behandles i styret 25. mai. Søknaden legges herved fram for Studieutvalget. Som Studieutvalget er kjent med, skal nye studier på master- og doktorgradsnivå normalt kvalitetssikres av en ekstern sakkyndig komité. I foreliggende sak handler det om en omgjøring av eksisterende videreutdanninger til masterprogram. Den største endringen er at det innføres en masteroppgave på 30 studiepoeng. Videreutdanning og masterprogram i psykisk helsearbeid er en sak man her kan sammenlikne med. I forbindelse med etablering av dette masterprogrammet i 2007, ble det gjennomført ekstern vurdering. Ettersom UiA nå har større erfaring med etablering av masterprogrammer og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap de senere årene har hevet sin kompetanse betraktelig, mener sekretariatet det kan vurderes hvorvidt forslag til masterprogram i spesialsykepleie bør sendes til ekstern sakkyndig vurdering. Sekretariatet anmoder Studieutvalget om å vurdere dette spørsmålet. Forslag til vedtak: Studieutvalget vil anbefale at styret stiller seg positivt til søknaden om etablering av Spesialsykepleie, masterstudium. Vedlegg 1 Søknad om etablering av Masterprogram i spesialsykepleie 2 Søknad om etablering av Masterprogram i spesialsykepleie

182 3 Søknad om etablering av Masterprogram i spesialsykepleie

183

184 Masterprogram i spesialsykepleie i forhold til kravene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, kap. 4. 1) Forskrift om krav til mastergrad Masterprogrammet i spesialsykepleie tilfredsstiller de krav som går fram av 5 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet I studiet inngår et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, jf 6. 2) Plan for studiet 1. Navn på studiet Spesialsykepleie, masterprogram, 120 studiepoeng Masterprogram i spesialsykepleie er en dekkende betegnelse på studiet ettersom studiets innhold tar utgangspunkt i det fag- og forskningsmiljøet som er etablert ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. 2. Læringsutbytte Studenten har etter endt utdanning kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i spesialsykepleie med fordypning i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie. Endt studium skal vise at studenten: kan initiere og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer med tanke på kvalitetssikring i spesialsykepleie/kunnskapsbasert praksis kan utøve faglig forsvarlig spesialsykepleie i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier, reflektere over spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene har avansert kunnskap om medisinske tilstander, behandlingsprinsipper og spesialsykepleie og kan anvende denne kunnskapen gjennom sitt kliniske erfaringsgrunnlag ved å vise evne til å observere, vurdere, iverksette og evaluere adekvate tiltak for å forebygge, redusere stress, behandle, lindre lidelse, smerter og ubehag hos pasienten som har svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner har avansert kunnskap om og kan anvende denne kunnskapen gjennom kommunikasjon og samhandling for å vise forståelse for individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse, ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner relatert til alder og kulturbakgrunn har avansert kunnskap om funksjon, kontroll og vedlikehold av aktuelt medisinsk utstyr og kan anvende utstyret på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte kan vise handlingskompetanse i forhold til komplekse problemer som er forbundet med krise, sorg og død og kan mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende og deres pårørende i et teknologisk miljø har avansert kunnskap om ulike etiske dilemma, kan kommunisere egne verdier og holdninger, og kan ta selvstendig stilling til etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen kan vise evne til konstruktiv samhandling i stress- og konfliktfylte situasjoner Hensikten/formålet med masterprogrammet er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve spesialsykepleie til pasienter i alle aldre som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom og bistå deres pårørende i et høyteknologisk miljø, og er et ledd i kompetansehevingen innenfor spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke både nasjonalt og lokalt. Studiet møter de økende krav som i dag stilles innen

185 spesialsykepleie, og skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studiet skal bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialsykepleien og legge grunnlag for at spesialsykepleieren kan benytte relevant forskning og bidra aktivt i undervisning, forsknings- og fagutviklingsarbeid. Videre skal spesialsykepleieren kvalifiseres i kritisk analyse, refleksjon og forskningsmessig tilnærming i spesialsykepleiefaget. 3. Relevans for arbeidsliv/videre studier Anestesisykepleiere er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesi-, intensivavdeling og i akuttmottak, og har en plass i prehospitalt arbeid samt ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Intensivsykepleiere arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger. Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Hun/han arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleiere er også kvalifisert for arbeid i kommunehelsetjenesten. Barnesykepleieren har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, Poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder. Andre aktuelle arbeidsområder for samtlige fordypningsretninger er undervisning/forskning/fagutvikling ved sykehus eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger. Internasjonalt arbeid, arbeid med bistandshjelp ved humanitære kriser av ulik art globalt og helsearbeid i næringsvirksomhet / offshore-industri er også aktuelle arbeidsområder. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier. 4. Studiets innhold og oppbygging Studiet bygger på Rammeplanene for Videreutdanningene i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og barnesykepleie, Kunnskapsdepartementet, Studiet består av flere emner, og er bygget opp av en felles del og en faglig fordypningsdel. Fellesdelen skal gi innsikt i både kvalitative og kvantitative forskningstradisjoner og metoder med spesiell relevans for forsknings-, utviklings- og kvalitetsforbedrende arbeid innenfor helsefaglig arbeid generelt og arbeid med akutt og/eller kritisk syke spesielt. Hovedemner i den faglige fordypningsdelen utgjør både kliniske og teoretiske studier (jfr. Rammeplanene, 2005): 1. Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 2. Medisinske og naturvitenskapelige emner med fordypning i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie 3. Spesialsykepleie - fag og yrkesutøvelse Det skjer en veksling mellom teoretiske og kliniske studier gjennom hele studiet. Kliniske studier utgjør 45 sp av studiet. 2

186 Deler av den faglige fordypningsdelen er felles for fordypningene i anestesisykepleie-, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og/eller barnesykepleie. Fellesdelen og den faglige fordypningsdelen knyttes sammen i en avsluttende masteroppgave. Emnene i studiet framgår av vedlagt studieplan. Masterstudiet har fire fordypningsmuligheter, i hhv. anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie. Studiets struktur År 1 Sem 1 Sem 2 År 2 Sem 3 ME Vitenskapsteori 10 sp Kliniske studier I ME Forskningsmetoder, design og analyse 10 sp Masteroppgave i spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie 15 sp spesialsykepleie 20 sp Faglig fordypningsemne II - AIOB 5 sp Faglig fordypningsemne I - AIOB 15 sp Faglig fordypningsemne II - AIOB 5 sp Kliniske studier II spesialsykepleie 10 sp Sem 4 Masteroppgave spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie 15 sp Kliniske studier III spesialsykepleie 15 sp Fellesdelen er bygget opp av emnene: Vitenskapsteori, 10 sp, i første semester. Forskningsmetode, design og analyse, 10 sp, i andre semester. Den faglige fordypningsdelen i anestesisykepleie er bygget opp av emnene: Fordypning i naturvitenskapelige emner, anestesiologi og anestesisykepleie I, 15 sp, i første semester Fordypning i naturvitenskapelige emner, anestesiologi og anestesisykepleie II, 10 sp, i andre og tredje semester Kliniske studier I - anestesisykepleie, 20 sp, i første og andre semester Kliniske studier II - anestesisykepleie, 10 sp, i tredje semester Kliniske studier III - anestesisykepleie, 15 sp, i fjerde semester Den faglige fordypningsdelen i intensivsykepleie er bygget opp av emnene: Intensivmedisin og intensivsykepleie I, 15 sp, i første semester Intensivmedisin og intensivsykepleie II, 10 sp, i andre og tredje semester Kliniske studier I Intensivsykepleie, 20 sp, i første og andre semester Kliniske studier II Intensivsykepleie, 10 sp, i tredje semester Kliniske studier III Intensivsykepleie, 15 sp, i fjerde semester Den faglige fordypningsdelen i operasjonssykepleie er bygget opp av emnene: Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin I, 15 sp, i første semester Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin II, 10 sp, i andre og tredje semester Kliniske studier I - operasjonssykepleie, 20 sp, i 1. og 2. semester Kliniske studier II- operasjonssykepleie, 10 sp, i 3. semester Kliniske studier III - operasjonssykepleie, 15 sp, i 4. semester 3

187 Den faglige fordypningsdelen i barnesykepleie er bygget opp av emnene: Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie I, 15 sp, i første semester Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie II, 10 sp, i andre og tredje semester Kliniske studier I - barnesykepleie, 20 sp, i første og andre semester Kliniske studier II - barnesykepleie, 10 sp, i tredje semester Kliniske studier III - barnesykepleie, 15 sp, i fjerde semester Fellesdel og faglig fordypningsdel består av emnet: Masteroppgave i spesialsykepleie med fordypning i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie 30 sp, i tredje og fjerde semester. Tema og problemstilling må ligge innenfor spesialsykepleierens fagområder og være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Andre emner på samme nivå kan godkjennes etter individuell søknad og vurdering. Faglig sammenheng og progresjon 1. semester Vitenskapsteori gjennomgås i første del av semesteret og avsluttes med en skoleeksamen i hoveduke for midtveiseksamener. Teori innenfor naturvitenskapelige emner og spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie foregår gjennom hele semesteret, og avsluttes med en todelt eksamen (skoleeksamen og hjemmeeksamen) i slutten av semesteret Det vil bli 3 uker kliniske studier som vil bli vurdert etter avlagt kliniske studier i 2. semester. 2. semester Forskningsmetode, design og analyse gjennomgås i første del av semesteret, og vurderes med en individuell mappevurdering bestående av tre arbeider. Vurderingen skjer i hoveduke for midtveiseksamener. Teori innenfor naturvitenskapelige emner og spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie foregår gjennom hele semesteret, og det må leveres en mappeoppgave i løpet av semesteret. Den endelige vurderingen gjøres i 3. semester. Kliniske studier er på 10 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden. 3. semester Teori innenfor naturvitenskapelige emner og spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie foregår gjennom hele semesteret. Det må leveres to mappeoppgaver i løpet av semesteret. Den endelige vurderingen er todelt (skoleeksamen og mappevurdering) og gjøres i 3. semester. Kliniske studier er på 8 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden. Arbeidet med masteroppgaven starter, og studentene får både individuell veiledning og gruppeveiledning i gjennomføringen av masteroppgaven. 4. semester Arbeidet med masteroppgaven videreføres, og studentene får både individuell veiledning og gruppeveiledning i gjennomføringen av masteroppgaven. Kliniske studier er på 11 uker og vurderes til bestått/ikke bestått i slutten av praksisperioden. Opptakskrav Grunnlag for opptak til masterprogrammet spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie er bachelorgrad i sykepleie og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling. 4

188 Opptak skjer etter forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningsstudier ved Universitetet i Agder (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf sf html). Det vil bli utarbeidet utfyllende regler for opptak til masterprogram i spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie ved UiA. Søkere som har gjennomført videreutdanning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie, kan søke om å få godkjent deler av studiet for å gå videre i masterprogrammet. 5. Arbeids- og undervisningsformer. Kobling til forskning. Studiet bygger på et sosiokulturelt læringssyn som vektlegger læring som felles virksomhet og som sosial praksis. Læring forutsetter at studenten jobber selvstendig, men læring skjer også i samhandling med andre, i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre inngår. Læring er også forstått konstruktivistisk, det vil si at den som lærer, selv må konstruere sin egen kunnskap gjennom egen virksomhet. Tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med er tematisert og konsentrert i tid og rom. Det konstruktivistiske premisset innebærer at den lærende konstruerer sin egen forståelse av stoffet, presenterer det i en eller annen offentlighet og får feedback på slike utkast raskt slik at han/hun kan komme videre i å konstruere sin innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen framover. Læring betraktes som en prosess, der målet er endret kunnskapsforståelse, atferd og holdninger. Lærere, praksisfelt og studenter har sammen ansvar for å skape et godt og åpent læringsmiljø som skal bidra til personlig og faglig utvikling og dermed påvirke læringsresultatene. Studiet legger vekt på integrering av teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og vektlegger varierte undervisnings- og arbeidsmåter og tett oppfølging av den enkelte student. Det gis tilbakemeldinger underveis i form av ulike evalueringssamtaler, flere mindre eksamener samt innlevering av oppgaver. Det benyttes ulike former for studentaktive metoder som gruppearbeid, seminar-, refleksjons- og veiledningsgrupper, simulering, kliniske studier og selvstudium. I tillegg gis det forelesninger. I arbeidet med masteroppgaven deltar studentene i ulike veiledningsgrupper og seminarer. Her legges det særlig vekt på progresjon i arbeidet med masteroppgaven, blant annet gjennom presentasjon av problemstilling og metodevalg med respons fra medstudenter og lærere. I kliniske studier skal funksjonsdyktighet og handlingskompetanse i spesialsykepleie oppnås. Studentene skal utvikle kompetanse i å drive kunnskapsbasert praksis. Spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke krever bl.a. en god kunnskapsbase for å tilegne seg kompetanse i å få rask oversikt over pasientsituasjonen, evne til å gjøre raske beslutninger, sette tiltak ut i handling og vurdere/evaluere dem samtidig som etiske vurderinger gjøres underveis. For å oppnå dette anvendes veiledning i form av mester-svenn-læring, refleksjonsgrupper, refleksjonsnotat og integrering av forskningsbaserte kunnskap i samhandling med praksisveiledere, lærere og medstudenter. For å utvikle handlingskompetanse som spesialsykepleier vil det være en stadig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. Funksjonsdyktighet kan beskrives som metodekompetanse, fagkompetanse, sosial kompetanse og læringskompetanse. Disse fire kompetanseelementene utvikles gjennom teoretiske og kliniske studier, og utgjør det som kalles handlingskompetanse (Pettersen og Løkke, 2004). Metodekompetanse går på å vite hvorfor og hvordan. Utføre og begrunne handlinger. 5

189 Fagkompetanse omfatter evne og ferdighet i å observere, analysere og reflektere den faglige teoretiske forståelsen og innsikten systematisk. Forklare og begrunne handlingsstrategier. Sosial kompetanse omfatter evne til å etablere, gjennomføre og vedlikeholde relasjoner. I masterprogrammet vil det si både til pasienter, pårørende og kollegaer. Læringskompetanse omfatter å lære det å lære. Det innebærer evnen til å løse nye og ukjente problemer basert på tidligere erfaring og ny kunnskap. (Pettersen og Løkke, 2004) Studentene i masterprogrammet er allerede autoriserte sykepleiere med opparbeidet kompetanse gjennom utdanning og praksiserfaring, og preges av erfaringskunnskap. Forskning viser blant annet at erfaringskunnskap er knyttet til konkret handling, til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet er derfor basert på både teoretisk fremstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne og andres praksiserfaringer. I kliniske studier, forelesninger og ulike grupper vil man problematisere, reflektere over og til dels praktisere metoder som er sentrale i klinisk spesialsykepleie. Pensum er valgt med sikte på å gi innblikk i sentral forskningslitteratur, samt å være et nyttig redskap i det enkelte emne. En egen pensumliste er utarbeidet til hvert enkelt emne og er inkludert i studieplanen. Listen består av både internasjonale forskningsartikler, norske og internasjonale bøker og enkelte lover, handlingsplaner og veiledninger fra nasjonale kilder, som for eksempel aktuelle NOUer, i tillegg til at egenvalgt pensum inngår i masterprosjektet. Undervisningen vil hovedsakelig foregå på norsk, men ved forespørsel vil veiledning på masteroppgaven kunne tilbys på engelsk. 6. Eksamens- og vurderingsformer Det benyttes forskjellige vurderingsformer for å sikre sammenheng med de ulike emnenes læringsutbytte og arbeidsform, og for å sikre helhet og kvalitet i utdanningen. Teoretiske emner vurderes med skriftlige eksamensoppgaver. Hensikten er å vurdere tilegnelsen av grunnleggende fagkunnskap. Arbeidet med fordypningsemnene vurderes gjennom både skoleeksamen, hjemmeeksamen og mappevurdering. Studentene skal gjennomføre individuelle arbeider og gruppearbeid som samles i en porteføljemappe for vurdering. Denne vurderingsform tillater større grad av individuelt initiativ og innsats, noe som er et viktig aspekt i studiet. Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på minimum 80 % i alle teoriemnene. Det gis graderte karakterer på fordypningsemnene. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor, og har egne retningslinjer (se emnebeskrivelse). Oppgaven drøftes med kandidaten i en muntlig avsluttende eksamen (med varighet på ca. en time). Det benyttes gradert karakter på masteroppgaven. Karakteren kan justeres etter muntlig høring. Kliniske studier vurderes i ulike formelle samtaler som beskrives ytterligere i utfyllende fagplan for masterprogrammet. Dette er samtaler mellom student, lærer og praksisveileder og har til hensikt å gi en skriftlig evaluering av studenten i forhold til oppsatt læringsutbytte. Obligatorisk tilstedeværelse på minimum 90 % i kliniske studier kreves, og ulike eksamenskrav som refleksjonsgrupper og refleksjonsnotat må være godkjent for å få bestått kliniske studier. Det brukes egne evalueringsskjema. Midtveis- og sluttevaluering vurderes til bestått/ikke bestått etter endt periode. 7. Ordninger for internasjonalisering Universitetet legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus, Leonardo DaVinci og Nordplus. I 2004 fikk daværende Høgskolen i Agder som den første norske institusjon, og én av bare 10 institusjoner i Europa, ECTS label. Høgskolen fikk Diploma Supplement Label samme år. Universitetet er blant de høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som har størst relativ inn- og utveksling av studenter. 6

190 Fakultetet har videre en rekke avtaler om samarbeid på ulike plan og om studentutveksling. Gjennom Erasmus-avtaler vil studentene også kunne ta deler av studiet ved andre europeiske universitet, forutsatt at de gir studier i helsefag som kan godkjennes som en del av programmet. Fakultetet har inngått en samarbeidsavtale med Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. 3) Fagmiljø tilknyttet studiet 1. Kompetanse for å tilby studiet Fagmiljøet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap er allsidig i forhold til helsefaglige området. Vitenskapelig kompetanse finnes per i dag for å kunne ivareta tverrfaglige deler og mer spesifikke deler av faget i en oppstartsfase høsten Alle ansatte som er tiltenkt en rolle i masterprogrammet har kompetanse innenfor helsefag og/eller spesialsykepleie. I vedlegg 1 gis en tabellarisk oversikt over den samlede kompetansen knyttet til masterprogrammet i spesialsykepleie i planleggingsfasen. Oversikten tilsier at man har tilstrekkelig kompetanse til å innfri forskriftens krav om minst 50 % med førstekompetanse og at 10 % av disse igjen skal ha professorkompetanse. Fakultetet konkluderer med at man har tilstrekkelig kompetanse til å starte masterprogram i spesialsykepleie med fire fordypninger. 2. Resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, samt deltakelse i faglige nettverk Ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap utføres et bredt spekter av FoU-prosjekter. Dette er både grunnforskning og anvendte FoU-prosjekter, derav også Ph.d.-prosjekter. Videre drives det en rekke utviklingsprosjekter sammen med helseforetaket og omsorgssektoren i kommunene ved bruk av statlige tildelte samarbeidsmidler for å utvikle praksisfeltet som gode læringsarenaer for ansatte og studenter. Innenfor det aktuelle fagområdet er det også etablert grupper for faglig samarbeid. Det gjennomføres jevnlige FoU-samlinger innenfor sykepleie. Ved fakultetet pågår det til enhver tid forskningsarbeid knyttet til det helsefaglige området. I 2009 var antall publikasjonspoeng ved fakultetet 25,9 (type 1: 98,8 %, type 2: 1,2 %). Av dette var 8,4 poeng knyttet til Institutt for helse- og sykepleievitenskap (type 1: 16, type 2: 1) (kilde: DBH). En foreløpig oversikt over publikasjonspoeng indikerer at fakultetet i 2010 vil oppnå i underkant av 40 publikasjonspoeng (uavhengig av nivå). Ved fakultetet arbeides det også aktivt for å utvikle videre forskningsaktiviteten knyttet til spesialsykepleie. Universitetet og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har samarbeidsavtaler på flere nivåer og deltar i ulike nettverk lokalt og regionalt. På nasjonalt nivå er det etablert samarbeid med nasjonale forskningsinstitusjoner og høgskoler/universiteter. Nedenfor gis en kort omtale av faggruppen knyttet til masterprogrammet. Førstelektor Magnhild Høie Ansatt ved UIA fra Hennes tidligere arbeidsgivere er Rikshospitalet, Vestfold S. sykehus, Vaksdal kommune, SSHF. Høie er utdannet sykepleier (1976), har videreutdanning i intensivsykepleie (1984), Helsefag hovedfag fra UiB (2001) og hovedfag i psykologi, NTNU (2005). Hennes faglige arbeidsområder/interessefelt inkluderer psykologiske aspekter ved store påkjenninger, psykososial helse, avhengighetsatferd, atferdsendring, motivasjon, forskningspraksis og etikk. Høie har publisert åtte artikler, én bok og levert bidrag i én bok. Hun har også skrevet en rekke rapporter på sitt fagområde. 7

191 Førsteamanuensis Berit Johannessen Johannessen har vært ansatt ved UiA (og fusjonerte skoler) siden Hun har bred erfaring som sykepleier, blant annet fra sykehjem, sykehus og som helsesøster. Johannesen er utdannet sykepleier, og er videreutdannet som helsesøster. Hun oppnådde graden Dr. art. ved Institutt for kulturvitenskap, UIB (2006). Johannesen er redaktør for to fagbøker, og har publisert 10 vitenskapelige artikler. Hun har også publisert ulike fagartikler og rapporter. Førsteamanuensis Liv Fegran Fegran har vært ansatt fra 1992 til d.d. ansatt ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Hun har tidligere arbeidet ved blant annet barneavdelingene ved Vest-Agder Sentralsykehus og Lillehammer fylkessykehus. Fegran er utdannet sykepleier, og har sin Ph.d. fra Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo (2009). Hennes faglige arbeidsområder/interessefelt inkluderer kvalitativ forskningsmetode, metasyntesestudier, familiesentrert sykepleie, fars rolle ved barn på sykehus, tilknytning og nyfødtomsorg. Fegran har publisert fem poenggivende publikasjoner. Universitetslektor Kristin Haraldstad Ansatt UiA i Tidligere arbeidsgivere er Det Norske Radiumhospital og Høgskolen i Oslo. Utdannet som sykepleier, Cand. polit. i psykologi. Haraldstad har levert Ph.d.-avhandling til bedømmelse i februar Faglige arbeidsområder/interessefelt er livskvalitet, helse og livskvalitet hos barn/ungdom, vekt, overvekt og kroppsbilde hos barn og ungdom, mestring, smerter hos barn, folkehelse, helsefremming, kommunikasjon, kommunikasjonstrening. Hun har fem poenggivende publikasjoner. Universitetslektor Sylvi M. Flateland Ansatt ved UiA (HiA) i Arbeidet i 15 år som intensivsykepleier. Spesialutdanning i intensivsykepleie i Hovedfag i helsefag fra Universitetet i Bergen (2001). Hun har fulgt et toårig førstelektorprogram ved UiA. Erfaring fra kvalitativ og kvantitativ forskning. Faglig interessefelt blant annet knyttet til pedagogikk og klinisk arbeid blant eldre pasienter. Flateland har flere publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift. Førstelektor Hans Inge Sævareid Ansatt ved UiA(HiA) i Utdannet som sykepleier(1975) og diakon(1977). Cand. polit fra UiB (1984). Faglige interesseområder knyttet til vitenskapsfilosofi, statistikk, etikk og geriatri. Sævareid har publisert elleve poenggivende publikasjoner. Han har bidratt i seks bokutgivelser på sitt fagfelt. Førstelektor Inger Johanne Tidemann Ansatt ved UiA i Tidligere arbeidsgivere er blant annet Helsefaghøgskolen, Regionsykehuset i Tromsø, Regionsykehuset i Trondheim og Aust-Agder Sentralsykehus. Thidemann er utdannet sykepleier med spesialutdanning i intensivsykepleie. Hun har embetseksamen i sykepleievitenskap fra UIT. Thidemann har publisert åtte artikler. Hun har også publisert rapporter, blant annet i UiA/HiAs skriftserie. Professor Åshild Slettebø Ansatt ved UiA fra 15. august Hennes tidligere arbeidsgivere er Stavanger sentralsjukehus, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Oslo. Slettebø er utdannet sykepleier, kandidat i sykepleievitenskap og dr.polit. Faglige arbeidsområder/interessefelt: Sykepleie, Etikk, Kvalitativ forskningsmetodikk. Slettebø publisert 24 refereebedømte artikler, 4 monografier og rapporter, 10 bokkapitler, 4 bøker, 15 fagartikler uten referee. Universitetslektor Anne M. Tallaksen Tallaksen har vært knyttet til videreutdanningen siden 1991(Vest-Agder sentralsykehus/ HiA/ UiA) Hun er sykepleier, med spesialutdanning i intensivsykepleie. Tallaksen er bredt engasjert i arbeidet med å utvikle spesialistutdanningen i intensivsykepleie. Hun har publisert på grunnlag av eget forsknings- og utviklingsarbeid, blant annet i Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning. 8

192 Universitetslektor Linda M. Hansen Ansatt fra 1992 til d.d. ansatt ved Universitetet i Agder(HiA), Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Klinisk praksis som offentlig godkjent sykepleier ved Aust Agder Sentralsykehus, kirurgisk avdeling i tiden januar1988 august To år som sykepleier ved Aas Psykiatriske senter, Arendal. Utdannet sykepleier ved Arendal Sykepleierhøgskole (ASH)1988. Hovedfag i helsefag, UIB/ Cand. Polit grad,(1998). Master of Information Technology, Aalborg University MI, (2006). Spesialutdanning i operasjonssykepleie(2009). Hansen har gjennomført flere P.hd. kurs. Hun har publisert ulike rapporter, abstrakt og short paper. Universitetslektor Ellen Benestad Moi Hun har vært ansatt ved UiA(HiA) som lærer i videreutdanningen i intensivsykepleie siden Hun var tilknyttet den bedriftsinterne utdanningen ved SSK i perioden Moi er utdannet sykepleier, intensivsykepleier fra Master i Sundhedsinformatik ved Universitetet i Aalborg Moi har arbeidet ved hjerteovervåkningsavdelinger og intensivavdelinger både som intensivsykepleier og fagutviklingssykepleier/assisterende avdelingssykepleier. Særlige interesseområder er utvikling av masterprogram for videreutdanningene i AIOB-sykepleie der funksjonsdyktigheten som læringsutbytte ivaretas, simulering, kompetanseheving og samarbeid med praksisfelt om utvikling av kliniske studier i videreutdanningene. Høgskolelærer Signe Margrethe Goa Goa har vært ansatt ved UiA(HiA) siden Hun har imidlertid arbeidet som praksisveileder/ lærer i AIOB- utdanningene siden Hun er utdannet som spesialsykepleier (anestesi) og har lang arbeidserfaring fra ulike stillinger på dette området. Goa har blant annet publisert artikler om veiledning av studenter i spesialavdeling. Universitetslektor Johannes Hovland Sykepleier fra 1984, intensivsykepleier fra 1994, Hovedfag helsefag Klinisk erfaring på intensiv avdelinger fra 1984 ved Hammerfest Sykehus, Haukeland sykehus og Vest Agder Sentralsykehus. Ansatt ved Høgskolen i Agder fra 1994, Bachelorutdanningen med hovedoppgaver rettet mot klinisk veiledning innen somatisk sykehus, akutt sykepleie / førstehjelp og naturvitenskapelige fag. Hatt emneansvar innen naturvitenskapelige fag fra , enhetsleder , medlem av Studieråd Bachelor sykepleier. Veiledet på hovedoppgaver Intensivutdanning. Fullfører søknad for opprykk til førstelektor innen 2011 med profil innen klinisk veiledning og akutt sykepleie. Universitetslektor Jørn Hustad Hustad har vært ansatt på UiA(HiA) siden 2001 og har arbeidet med blant annet anestesisykepleie i hele perioden. Hans faglige interesseområder inkluderer også helse, stress og mestring og anatomi/fysiologi. Han er utdannet spesialsykepleier (anestesi), og har en master i folkehelse fra Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap (NHV) i Gøteborg. Han har nylig publisert et kapittel om helse, stress og mestring i ny lærebok: Anestesisykepleie, (Akribe, 2011). Hustad har i en årrekke arbeidet som sykepleier og spesialsykepleier før ansettelse ved UiA. 4) Internasjonalt samarbeid Fakultetet har inngått intensjonsavtaler og samarbeid på nordisk nivå (for eksempel med Regionforbundet Örebro, Örebro og Aalborg universitet og Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg) og uformelt forskningssamarbeid med flere andre institusjoner. På internasjonalt nivå er det etablert forskningssamarbeid med Universitet i Wuhan, Kina. Det er også flere eksempler på uformelt internasjonalt forskningssamarbeid. Ansatte som er knyttet til studiet er på ulike måter involvert i internasjonalt samarbeid. Nedenfor er en kort omtale av dem som har sitt samarbeid direkte relatert til helsefag/spesialsykepleie. 9

193 Universitetslektor Ellen Benestad Moi Våren 2010 samarbeidet Moi med Helsedirektoratet og Fredskorpset om muligheter for et utvekslingsprogram av barnesykepleiere mellom India og Norge etter initiativ fra NIPI (Norway India Partnership Initiative). Mulighetene for å ta masterprosjektet i India for studenter i videreutdanningen i barnesykepleie ble undersøkt. Førsteamanuensis Liv Fegran Fegran er prosjektleder ved UiA for prosjektet Patient transitions in transfer (PRANSIT). PRANSIT er et forskningsnettverk (også kalt International Nursing Research Network), dannet i 2009, som fokuserer på pasienters opplevelse av overganger og overflytting. Med overflytting menes at en person beveger seg fysisk fra et spesialisert behandlingsområde til et annet. Nettverket blev dannet på bakgrunn av medlemmenes samarbeid gjennom forskernettverket Barnafödande i Norden (BfiN) og European Academy of Nursing Science. 5) Fagmiljøets praksiskompetanse Fakultetet har generelt et godt utviklet fagmiljø knyttet til gjennomføring av praksis i helsefagene. Dette gjelder også på de områdene som omfattes av masterprogrammet i spesialsykepleie. Alle veiledere som anvendes ved praksisgjennomføring er spesialsykepleiere og har utdanning i veiledningspedagogikk. Ansatte ved UiA som hovedsakelig har tilknytning til spesialsykepleie bruker 10 prosent av arbeidstiden til faglig oppdatering og arbeid i relevante avdelinger ved sykehuset. Følgende lærere/praksisveiledere er knyttet til programmet og vurderes å ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet: Navn Stilling/virksomhet Praksisemne Periode Linda Hansen Universitetslektor UiA, Operasjon SSHF Fra 2009 d.d. operasjonssykepleier Signe Goa Høgskolelærer UiA, Anestesi SSA Fra 2000 d.d. anestesisykepleier Jørn Hustad Universitetslektor UiA, Anestesi SSK Fra 2000 d.d. anestesisykepleier Anne Meyer Tallaksen Universitetslektor UiA, Intensiv og Fra 1990 d.d. intensivsykepleier hjerteovervåkning SSA Ellen Benestad Moi Universitetslektor UiA, Intensiv og Fra 1991 d.d. intensivsykepleier hjerteovervåkning SSK Utlyst ny stilling UiA Barne- og Fra 2012 nyfødtavdeling SSA og SSK Marianne Raae Intensivsykepleier Intensiv SSK Fra 2002 d.d. SSK Frode Kleveland Intensivsykepleier Intensiv SSK Fra 2002 d.d. SSK Astrid Jakobsen Intensivsykepleier Hjerteovervåkning SSK Fra 2000 d.d. SSK Christian Schulz Intensivsykepleier Hjerteovervåkning SSK Fra 2000 d.d. SSK Bente Nilssen Intensivsykepleier Intensiv SSA Fra 2002 d.d. SSA Anne Margrethe Intensivsykepleier Intensiv SSA Fra 2002 d.d. Bjørnestad SSA Torunn Tverråen Intensivsykepleier Hjerteovervåkningen Fra 2002 d.d. SSA SSA Svanhild Røste Intensivsykepleier Hjerteovervåkningen Fra 2002 d.d. 10

194 SSA SSA Anne Marit Føreland Barnesykepleier SSK Nyfødt SSK Fra 2002 d.d. Irene Steinsland Barnesykepleier SSK Nyfødt SSK Fra 2002 d.d. Anne Beate Sørensen Barnesykepleier SSK Barneavdeling SSK Fra 2002 d.d. Ingunn Karlsen Barnesykepleier SSK Barneavdeling SSK Fra 2002 d.d. Ruth Gliddi Barnesykepleier SSA Barn- og nyfødtavdeling Fra 2002 d.d. SSA Elisabeth Madsen Barnesykepleier SSA Barn- og nyfødtavdeling Fra 2002 d.d. SSA Liv Wangen Anestesisykepleier, SSK Anestesiavdelingen SSK Fra 2002 d.d. Torhild Ekberg Anestesisykepleier, SSK Anestesiavdelingen SSK Fra 2002 d.d. Elisebeth Haraldstad Anestesisykepleier, SSA Anestesiavdelingen SSA Fra 2002 d.d. Inger Lise de Presno Anestesisykepleier, SSA Anestesiavdelingen SSA Fra 2002 d.d. Kristian Salö Operasjonssykepleier SSK Operasjonsavdelingen Fra 2002 d.d. SSK Anne Heitmann Operasjonssykepleier SSK Operasjonsavdelingen Fra 2002 d.d. SSK Turid Moi Operasjonssykepleier SSF Operasjonsavdelingen Fra 2004 d.d. SSF Mari Henriksen Operasjonssykepleier SSA Operasjonsavdelingen Fra 2011 d.d. SSA Johanne Tran Operasjonssykepleier SSA Operasjonsavdelingen SSA Fra 2011 d.d. 6) Støttefunksjoner og infrastruktur Fakultetet er lokalisert på to steder, på campus Gimlemoen i Kristiansand og i Grimstad. Det er tilgang på grupperom / lesesaler og datalaboratorier ved begge studiestedene. På begge campus er undervisningslokalene optimale. Ved begge virksomhetsstedene er det gode bibliotekforhold og IKTtjenester. Studentene vil ha tilgang på arbeidsplasser i tilknytning til arbeid med masteroppgaven. Universitetet i Agder har på campus i Grimstad etablert et klinikklaboratorium. Klinikken er på ca. 450 kvm, og inneholder blant annet avanserte muligheter for trening i simulator (simuleringslab). Simuleringslab en består av tre dukker som kan styres slik at de simulerer ulike symptomer. Et såkalt Smarthus er også en del av anlegget. Klinikklab en inkluderer også vaktrom, sykesenger og lignende. I dette miljøet får helsefag-studentene i dag mulighet til å prøve ny teknologi i virkelighetens sykehus, sykehjem og legekontor. 1. Tekniske og administrative tjenester Masterstudentene vil kunne få tilhold ved begge studiestedene. Det er god tilgang på administrative tjenester med studentekspedisjon begge steder. Fakultetet har allerede et masterprogram i idrettsvitenskap, i psykisk helsearbeid, i helsefag, i folkehelsevitenskap og helse- og sosialinformatikk. Det er avsatt teknisk-administrative ressurser som kan betjene også et masterprogram i spesialsykepleie. 2. Bibliotektjenester Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) er et moderne forskningsbibliotek som tilbyr profesjonell service, og som utnytter mulighetene innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Bibliotekets samlinger består av bind og 1327 tidsskrifter i papirabonnement og tilgang til elektroniske tidsskrifter, i tillegg til viktige bibliografiske databaser og elektroniske oppslagsverk. Samlingene er bygget opp for å støtte universitetets aktiviteter innenfor utdanning og forskning. Biblioteket har avdelinger i Grimstad og Kristiansand, med hovedbiblioteket plassert på Gimlemoen i Kristiansand. Biblioteket deltar i det nasjonale fag- og forskningsbiblioteksystemet BIBSYS. BIBSYS 11

195 er et felles system for alle universitet og høgskoler i Norge, og er et viktig hjelpemiddel for studenter og forskere når de søker etter informasjon og kunnskap. Gjennom BIBSYS er universitetet sikret god utnyttelse av felles nasjonale ressurser. Gjennom BIBSYS er det også etablert et smidig og effektivt samarbeid med andre bibliotek nasjonalt. Biblioteket har ca. 25 stillinger. Biblioteket har høy bibliotekfaglig kompetanse, og yter kvalifisert opplæring, hjelp og veiledning. Biblioteket tilbyr regelmessige kurs i litteratursøking og i referanseverktøyene EndNote og Reference Manager. Bibliotekets samlinger er bygget opp i takt med undervisnings- og forskningsaktivitetene ved universitetet. 3. Tilgang til praksisplasser Fakultetet samarbeider tett med relevante avdelinger ved Sørlandet sykehus (SSHF) om blant annet praksis knyttet til dagens videreutdanninger i AIOB. SSHF er en sentral bidragsyter i arbeidet med å omgjøre videreutdanningene til et masterprogram, og vil også i tiden fremover stille praksisplasser til rådighet for et masterprogram i spesialsykepleie. Fakultetet samarbeider også med Sykehuset Telemark HF om praksisplasser i knyttet til utdanningen av spesialsykepleiere. 12

196 Vedlegg 1 Kompetanseoversikt over vitenskapelig ansatte tilknyttet masterprogram i spesialsykepleie Vitenskapelig ansatte tilknyttet studiet (stilling og navn) Professor Åshild Slettebø Utlyst professorat i helsefag / sykepleie Førstelektor Magnhild Høie Førsteamanuensis Berit Johannessen Førsteamanuensis Liv Fegran Førstelektor Inger Johanne Tidemann Førstelektor Hans Inge Sævareid Hovedstilling ved institusjonen Andel årsverk knyttet til studiet Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Ja 0,2 Vitenskapsfilosofi og metodelære Masteroppgave Etikk i spesialsykepleie Ja 0,35 Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave Ja 0,3 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Ja 0,2 Vitenskapsfilosofi og metodelære Masteroppgave Forskningsmetoder, design og analyse Ja 0,4 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Ja 0,2 Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Ja 0,3 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave Utlyst førstestilling innen barn 0,8 Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Kliniske studier - barn Universitetslektor Kristin Haraldstad Ja 0,1 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Kliniske studier - barn Universitetslektor Sylvi M. Flateland Ja 0,1 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Universitetslektor Ellen Benestad Moi Ja 0,8 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Universitetslektor Johannes Hovland Ja 0,1 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Universitetslektor Anne M. Tallaksen Ja 0,4 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Universitetslektor Jørn Hustad Ja 0,4 Anestesiologi og anestesisykepleie Kliniske studier - anestesi Masteroppgave Universitetslektor Linda M. Hansen Ja 0,5 Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin Kliniske studier - operasjon Masteroppgave Høgskolelærer Ja 0,2 Anestesiologi og anestesisykepleie 13

197 Signe M. Goa Kliniske studier - anestesi Det er 5,35 årsverk knyttet til studiet. Av dette er 0,55 årsverk (10 %) med professorkompetanse, 2,2 årsverk har førstestillingskompetanse (40 %), og 2, 6 (50 %) har lektor/lærerkompetanse. I undervisningen på programmet vil også lærekrefter fra SSHF bli trukket inn som timelærere. Her er det flere bidragsytere med førstekompetanse. Nedenfor en oversikt over deler av det relevante fagmiljøet ved SSHF: Navn/stilling Lege Torstein Gundersen Barnelege / Ph.d Leif Eskedal Lege/Ph.d Ole Høie Barnelege Kåre Danielsen Barnelege Jorunn Ulriksen Anestesilege/Ph.d-student Per Kristin Hyldmo Anestesilege Per Erik Kemlén Anestesilege Fariya Mohammadzadeh Lege Hans Thorwild Thomassen Lege Bjørn Gunnar Kristensen Lege Tor Brommeland Barnesykepleier Anne Marit Føreland Operasjonssykepleier Kristian Salö Anestesisykepleier Liv Wangen Område Cardiologi Pediatri, nyfødtmedisin Intensivmedisin Pediatri, nyfødtmedisin Pediatri, nyfødtmedisin Intensivmedisin Intensivmedisin Lungefysiologi og intensivmedisin Kirurgi, urologi Kirurgi, ortopedi Kirurgi, nevrokirurgi Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Kliniske studier - barn Operasjonssykepleie Anestesisykepleie 14

198 Søknad om etablering av masterprogram i spesialsykepleie Søknaden fremmes av Fakultet for helse- og idrettsvitenskap DEL I: Grunnleggende opplysninger Opplysninger om punktene i del I skal følge søknaden. Nasjonalt og regionalt behov for studiet: Universitetet i Agder, Fakultet for helse- og idrettsfag ønsker å etablere et erfaringsbasert masterprogram i spesialsykepleie, 120 studiepoeng. Studiet skal bidra til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen spesialsykepleie og legge grunnlag for at spesialsykepleieren kan benytte relevant forskning og bidra aktivt i undervisning, forsknings- og fagutviklingsarbeid. Masterprogrammet ønskes etablert med fire fordypninger; anestesi-, intensiv- operasjons- og barnesykepleie. Fakultetet tilbyr i dag videreutdanninger i hhv. anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie (AIOB). Videreutdanningene i AIOB gjennomføres i tett samarbeid med Sørlandet sykehus HF (SSHF). SSHF er en sentral bidragsyter i arbeidet med å omgjøre videreutdanningene til et masterprogram. Videreutdanningene ønskes nå omgjort til masterprogram. Det er et klart, og stigende behov for spesialsykepleiere i helsesektoren både regionalt og nasjonalt. Dette signaliseres blant annet gjennom klare krav til universitetet fra Kunnskapsdepartetementet om leveranse av kandidater på dette fagfeltet. Samtidig øker også kravet til faglig nivå på den kompetanse de uteksaminerte kandidatene har. Samlet utgjør dette et godt utgangspunkt for å tilby et masterprogram på området. Fakultetet forventer at rekrutteringen til masterprogrammet vil ligge på samme nivå som for videreutdanningene. Norsk sykepleieforbund, samt de ulike faggruppene for spesialsykepleiere, har i en årrekke arbeidet for at det skal etableres masterutdanninger i spesialsykepleie. Det tilbys videreutdanninger i spesialsykepleie ved flere av landets universiteter og høyskoler. Ved flere av disse, blant annet Høgskolen i Oslo, pågår det også arbeid for å etablere masterprogram i spesialsykepleie. Ved Høgskolen i Gjøvik tilbys det nå et masterprogram. Strategisk begrunnelse: Etablering av et masterprogram i spesialsykepleie vil sette Universitetet i Agder i stand til å tilby en utdanning som møter mer omfattende krav til kompetanse i helsesektoren generelt og ved sykehusene spesielt. Fakultetet samarbeider tett med SSHF om utviklingen av programmet. Vi ser det som strategisk viktig å bidra til å dekke kompetansebehovet hos en betydelig samfunnsaktør som SSHF. Vi ser her en kobling til UiAs samfunnsoppdrag, og mener at etableringen av programmet vil støtte opp under UiAs strategiske målsetting om å bli kjent for nær tilknytning til og samhandling med regionen. Etableringen av masterprogrammet må også sees i sammenheng med fakultetets strategi på utdanningsområdet. Her er et viktig punkt å kunne tilby relevante masterprogram på de ulike Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

199 fagområdene. Masterprogrammet vil rekruttere blant kandidater som har fullført bachelorprogrammet i sykepleie, og passer således godt inn i forhold til fakultetets studietilbud. Det kan også pekes på at videreutdanningene i AIOB på 90 studiepoeng ikke har noen klar plassering i den nasjonale utdannings-/gradsstrukturen. Forskningsaktivitet: Ved fakultetet pågår det til enhver tid forskningsarbeid knyttet til det helsefaglige området. I 2009 var antall publikasjonspoeng ved fakultetet 25,9 (type 1: 98,8 %, type 2: 1,2 %). Av dette var 8,4 poeng knyttet til Institutt for helse- og sykepleievitenskap (type 1: 16, type 2: 1) (kilde: DBH). En foreløpig oversikt over publikasjonspoeng indikerer at fakultetet i 2010 vil oppnå i underkant av 40 publikasjonspoeng (uavhengig av nivå). Ved fakultetet arbeides det også aktivt for å utvikle videre forskningsaktiviteten knyttet til spesialsykepleie. Samarbeid og arbeidsdeling: Fakultetet vil fortsette det tette samarbeidet med SSHF også etter at videreutdanningene i AIOB omgjøres til et masterprogram. Samarbeidet er vesentlig både for gjennomføring av praksis og tilgang på lærekrefter. Kompetanse for å tilby studiet: Vitenskapelig ansatte tilknyttet studiet (stilling og navn) Professor Åshild Slettebø Utlyst professorat i helsefag / sykepleie Førstelektor Magnhild Høie Førsteamanuensis Berit Johannessen Førsteamanuensis Liv Fegran Førstelektor Inger Johanne Tidemann Førstelektor Hans Inge Sævareid Utlyst førstestilling innen barn Universitetslektor Kristin Haraldstad Universitetslektor Sylvi M. Flateland Hovedstilling ved institusjonen Andel årsverk knyttet til studiet Undervisnings-/veiledningsområde i studiet Ja 0,2 Vitenskapsfilosofi og metodelære Masteroppgave Etikk i spesialsykepleie Ja 0,35 Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave Ja 0,3 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Ja 0,2 Vitenskapsfilosofi og metodelære Masteroppgave Forskningsmetoder, design og analyse Ja 0,4 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Ja 0,2 Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Ja 0,3 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Masteroppgave 0,8 Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Kliniske studier - barn Ja 0,1 Vitenskapsfilosofi og metodelære Forskningsmetoder, design og analyse Pediatri, nyfødtmedisin og barnesykepleie Masteroppgave Kliniske studier - barn Ja 0,1 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteoppgave Universitetslektor Ja 0,8 Intensivmedisin og intensivsykepleie Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

200 Ellen Benestad Moi Universitetslektor Johannes Hovland Universitetslektor Anne M. Tallaksen Universitetslektor Jørn Hustad Universitetslektor Linda M. Hansen Høgskolelærer Signe M. Goa Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Ja 0,1 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Ja 0,4 Intensivmedisin og intensivsykepleie Kliniske studier - intensiv Masteroppgave Ja 0,4 Anestesiologi og anestesisykepleie Kliniske studier - anestesi Masteoppgave Ja 0,5 Operasjonssykepleie, kirurgi, patofysiologi og intensivmedisin Kliniske studier - operasjon Masteroppgave Ja 0,2 Anestesiologi og anestesisykepleie Kliniske studier - anestesi Det er 5,35 årsverk knyttet til studiet. Av dette er 0,55 årsverk (10 %) med professorkompetanse, 2,2 årsverk har førstestillingskompetanse (40 %), og 2, 6 (50 %) har lektor/lærerkompetanse. Universitetslektor Haraldstad har levert Ph.d.-avhandling til bedømmelse. Flere ansatte arbeider med tanke på å oppnå førstekompetanse. I undervisningen på programmet vil også lærekrefter fra SSHF bli trukket inn som timelærere. Her er det flere bidragsytere med førstekompetanse. Finansiering: Hver av de fire videreutdanningene i AIOB har en ramme på 90 sp, totalt 360 sp. Kostnadsrammen er imidlertid på 300 sp, ettersom 60 sp samkjøres mellom utdanningene. Masterprogrammet i spesialsykepleie vil ha en kostnadsramme på 330 sp, fordelt slik: - Felles emner: 20 sp - Fordypningsemner, 25 sp x 4 fordypninger 100 sp - Kliniske studier, 45 sp x 4 fordypninger 180 sp - Masteroppgave 30 sp Fakultet ber om at masterprogrammet finansieres ved at: - Tildelingen til videreutdanningene i AIOB på 300 sp omdisponeres til masterprogrammet i spesialsykepleie. - Det gis 30 nye studiepoeng til masterprogrammet i spesialsykepleie. Fakultetet vil samtidig peke på at i studieplanen for videreutdanningene i AIOB er lagt inn 20 studiepoeng i fordypningsoppgavene (emnene SY-412, 413, 414 og 415). En gjennomgang i forbindelse med denne søknaden viser at denne oppgaven har et omfang på 15 studiepoeng. De resterende 5 studiepoengene er anvendt til gjennomføring av praksis. Praksisvolumet i nåværende videreutdanninger er med andre ord på 45 sp, noe som også er foreslått som omfang av kliniske studier i masterprogrammet. Risikovurdering: Videreutdanningene i AIOB har i dag en jevnt god søknad. Imidlertid vil et masterprogram på samme måte som videreutdanningene være avhengige av at SSHF ønsker å sende deltakere til programmet. Programmet vil også baseres på et fortsatt samarbeid med SSHF om lærekrefter og gjennomføring av praksis. Dato for vedtak i fakultetsstyret: Forslag til medlemmer i sakkyndig komité for masterstudier og doktorgradsstudier: Førstelektor Dag Gunnar Stubberud, Høgskolen i Oslo Post. Doc. Marit Helene Hem, Universitet i Oslo Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

201 DEL II: Om studiet/programmet Del II gjelder studier til og med masternivå. 1. Navn på studiet Spesialsykepleie, masterprogram, 120 studiepoeng (norsk og engelsk) Master s programme in Advanced Clinical Nursing, 120 ECTS credits 2. Type program B/M Erfaringsbasert 3. Forslag til grad og tittel B/M (norsk og engelsk) Master i spesialsykepleie med fordypning i anestesisykepleie eller intensivsykepleie eller operasjonssykepleie eller barnesykepleie Master's Programme in Advanced Clinical Nursing, specialization in anaesthesia nursing eller intensive care nursing eller operating theatre nursing eller paediatric nursing 4. Målgruppe og antall Målgruppen er personer som ønsker faglig fordypning på området spesialsykepleie. Det tas opp 32 studenter hvert andre år. 5. Opptakskrav Bachelorgrad i sykepleie og minimum to års ansiennitet som autorisert sykepleier i 100 % stilling. 6. Læringsutbytte Studenten har etter endt utdanning kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i spesialsykepleie med fordypning i anestesisykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie eller barnesykepleie. Endt studium skal vise at studenten: kan initiere og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer med tanke på kvalitetssikring i spesialsykepleie/kunnskapsbasert praksis kan utøve faglig forsvarlig spesialsykepleie i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, fagets kunnskaper og verdier, reflektere over spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene har avansert kunnskap om medisinske tilstander, behandlingsprinsipper og spesialsykepleie og kan anvende denne kunnskapen gjennom sitt kliniske erfaringsgrunnlag ved å vise evne til å observere, vurdere, iverksette og evaluere adekvate tiltak for å forebygge, redusere stress, behandle, lindre lidelse, smerter og ubehag hos pasienten som har svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner har avansert kunnskap om og kan anvende denne kunnskapen gjennom kommunikasjon og samhandling for å vise forståelse for individets atferd og reaksjoner i forbindelse med akutt og/eller kritisk sykdom og lidelse, ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner relatert til alder og kulturbakgrunn har avansert kunnskap om funksjon, kontroll og vedlikehold av aktuelt medisinsk utstyr og kan anvende utstyret på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte kan vise handlingskompetanse i forhold til komplekse problemer som er forbundet med krise, sorg og død og kan mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende og deres pårørende i et teknologisk miljø har avansert kunnskap om ulike etiske dilemma, kan Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

202 kommunisere egne verdier og holdninger, og kan ta selvstendig stilling til etiske dilemmaer i yrkesutøvelsen kan vise evne til konstruktiv samhandling i stress- og konfliktfylte situasjoner 7. Studieskisse Se nedenfor 8. Eventuelle spesialiseringer Programmet tilbyr følgende fordypninger: Anestesisykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Barnesykepleie 9. Yrkeskompetanse B/M Anestesisykepleiere er kvalifisert for arbeid på sykehus i anestesi-, intensivavdeling og i akuttmottak, og har en plass i prehospitalt arbeid samt ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Intensivsykepleiere arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus, dvs. intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger og postoperativavdelinger. De kan også arbeide ved nyfødtavdelinger, ambulansetjenesten, AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger. Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Hun/han arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleiere er også kvalifisert for arbeid i kommunehelsetjenesten. Barnesykepleieren har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, Poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder. Andre aktuelle arbeidsområder for samtlige fordypningsretninger er undervisning/forskning/fagutvikling ved sykehus eller vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler, samt lederstillinger. Internasjonalt arbeid, arbeid med bistandshjelp ved humanitære kriser av ulik art globalt og helsearbeid i næringsvirksomhet / offshore-industri er også aktuelle arbeidsområder. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier. 10. Videre studier Masterprogrammet i spesialsykepleie vil kvalifisere for opptak til Ph.d.-program. 11. Internasjonalisering B/M Universitetet i Agder har akkreditering med ECTS-label for hele studieporteføljen. Dette gir gode forutsetninger for internasjonalisering ved universitetet, og det er et mål å øke mobiliteten blant studenter, lærere og forskere også i forbindelse med masterprogrammet i spesialsykepleie. Avtaler om utveksling og samarbeid er hele tiden i utvikling. Fakultet for helse- og Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

203 idrettsvitenskap legger til rette for studentutveksling gjennom etablerte mobilitetsprogrammer som Erasmus, Leonardo DaVinci og Nordplus, men også gjennom bilaterale avtaler med universiteter i land utenom EU, for eksempel i Afrika, Asia og USA. Gjennomføring av masteroppgaven tilbys på engelsk. Ad punkt 7. Studieskisse År 1 Sem 1 Sem 2 År 2 Sem 3 ME Vitenskapsteori 10 sp Kliniske studier I ME Forskningsmetoder, design og analyse 10 sp Masteroppgave i spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie 15 sp spesialsykepleie 20 sp Faglig fordypningsemne II - AIOB 5 sp Faglig fordypningsemne I - AIOB 15 sp Faglig fordypningsemne II - AIOB 5 sp Kliniske studier II spesialsykepleie 10 sp Sem 4 Masteroppgave spesialsykepleie med fordypning i anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie 15 sp Kliniske studier III spesialsykepleie 15 sp Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram Mai 2004, revidert januar 2007, revidert oktober 2007, revidert mars

204 Studiesekretariatet Arkivsak: 2011/1184 Saksbeh: Greta Hilding Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/32 Studieutvalget Utdanningsmelding for 2010 UiAs to første utdanningsmeldinger ble utarbeidet for studieåret og for kalenderåret Foreliggende forslag til utdanningsmelding er for kalenderåret Meldingen skal vedtas i styret etter forutgående behandling i Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget (kapittel 9). Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i fellesadministrasjonen samt data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø og forskning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet i disse rapportene. Utdanningsmeldingen for 2010 følger i hovedsak samme oppbygging som meldingen for Nytt fra utdanningsmeldingen for 2009 er blant annet status på ulike områder i forhold til universitetets strategiplan. Sekretariatet forsøker dessuten i økende grad å benytte innholdet i fakultetsrapportene i meldingen. Videre er tiltakene som er vedtatt i plan og rapport til Kunnskapsdepartementet samt tiltak i forhold til strategiplanen tatt inn i kapittel 11. Det er kun foreslåtte tiltak i kapittel 11.4 som er nye. Studieutvalget bes særlig ta stilling til flg.: - utfordringer på de ulike saksområdene - foreslåtte tiltak (kap. 11.4) - forslag til endringer i innhold og/eller struktur i framtidige utdanningsmeldinger Utdanningsmeldingen skal vedtas av styret 25. mai. Studieutvalgets merknader til meldingen vil bli innarbeidet i meldingen før styremøtet. Det foreslås at utvalgets leder får fullmakt til å innarbeide endringer i meldingen som forslag til styret på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Forslag til vedtak: Studieutvalget gir utvalgets leder fullmakt til å innarbeide endringer i meldingen på grunnlag av diskusjonen i møtet.

205 Vedlegg: Forslag til utdanningsmelding Tabellvedlegg Rapporter fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter

206 UTDANNINGSMELDING

207 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Om kvalitetssikringssystemet Oppfølging av kvalitetssikringstiltak Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter Særskilte studiekvalitetstiltak Oppfølging av etatstyringsmøte Oppfølging av nasjonale evalueringer Studier og emner Status i forhold til strategisk plan Studieporteføljen Distriktsvennlige studietilbud Etter- og videreutdanning Ph.d.-program Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud Emneporteføljen Faglig utvikling av studier og emner Kandidatundersøkelsen Samarbeid med eksterne parter. Kompetansetorget Karriereveiledning og yrkesrelevans Erfaringer som bør bringes videre Utfordringer Rekruttering og antall registrerte studenter Status i forhold til strategisk plan Søkning via Samordna opptak Søkning via lokalt opptak Studiestartundersøkelse Antall registrerte, egenfinansierte studenter og kjønnsfordelingen blant studentene Antall registrerte, eksternt finansierte studenter Utfordringer Studiegjennomføring og eksamen Studiepoengproduksjon Ferdige kandidater Avlagte doktorgrader Tallene viser at antall avlagte doktorgrader ved UiA fortsatt er svært lavt Karakterfordeling og stryk Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Utfordringer Internasjonalisering Status i forhold til strategisk plan ECTS-label Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og utenlandske gradsstudenter

208 6.4 Undervisning på engelsk Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene Mottak av innkommende utvekslingsstudenter Utfordringer Pedagogisk utvikling av studiene Status i forhold til strategisk plan Universitetspedagogikk Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS Læringsarena Utfordringer Vitenskapelig personale Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn Rekruttering Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Utfordringer Studentenes læringsmiljø Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets arbeid Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring Samarbeid mellom UiA og NAV Bibliotek/læringssenter Studiestrategi og øvrige kurstilbud rettet mot studenter Pris for godt læringsmiljø Utfordringer Administrativ tilrettelegging og utvikling Endringer som følge av ny Campus Grimstad Elektronisk søknad til lokalt opptak Studieplanrammer Digital eksamen Alumni Utfordringer Mål og tiltak i Ambisjonsnivå/mål for ulike parametre Tiltak i 2011 i plan til Kunnskapsdepartementet Tiltak i 2011 i forhold til UiAs strategiske plan Øvrige tiltak i

209 1 Innledning Dette er den tredje utdanningsmeldingen som er utarbeidet ved Universitetet i Agder. De to foregående ble utarbeidet for studieåret og kalenderåret Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over utdanningsvirksomheten ved UiA ved hjelp av sentrale data om studiene og en vurdering av studiekvaliteten og arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. På områder der det er aktuelt, gis det er vurdering av status i forhold til strategisk plan for Universitetet i Agder Videre fastsettes det i utdanningsmeldingen tiltak for det videre kvalitetsarbeidet. Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i fellesadministrasjonen samt data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø og forskning og forskerutdanning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet i disse rapportene. Rapportene om forskning og forskerutdanning inngår ikke i grunnlaget for utdanningsmeldingen, men er en viktig del av grunnlaget for universitetets forskningsmelding. I kapittel 2 i utdanningsmeldingen gis en oversikt over arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, herunder oppfølging av tiltak både på institusjonsnivå og i den enkelte enhet. I kapitlene 3 til 10 omtales ulike deler av virksomheten nærmere, mens kapittel 11 angir mål og tiltak for Om kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder omfatter kvalitetssikring av studier og emner, kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning, kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og kvalitetssikring av administrative tjenester. Systemet ble godkjent av NOKUTs styre 24. februar Høsten 2010 gjennomførte en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT en evaluering av kvalitetssikringssystemet. Rapport fra komiteen forelå 7. mars Den sakkyndige komiteen konkluderte med at UiA har et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem. NOKUTs styre skal ta stilling til om systemet kan godkjennes i løpet av våren Styret ved UiA har oppnevnt en permanent referansegruppe for kvalitetssikringssystemet. Referansegruppa består av representanter fra alle fakultetene, Avdeling for lærerutdanning, Forskningssekretariatet og Studentorganisasjonen, og ledes av studiedirektøren. Studiesekretariatet er sekretariat for referansegruppa. 4

210 2 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak 2.1 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2009 Tiltak vedtatt i utdanningsmeldingen for 2009 Status per 31. desember 2010 Studier og emner Ta opp utdanningsledelse som tema på Utdanningsledelse ble tatt opp som tema på ledersamling og følge opp saken i dialogmøter ledersamling i april Viserektor har innledet med fakultetene og Avdeling for om temaet i ulike sammenhenger, bl.a. i lærerutdanning Studieutvalget og for studieadministrativ ledergruppe. Utdanningsledelse er også tatt opp i møter med fakultetene i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for Fakultetsvise seminarer om det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket sett i sammenheng med oppfølging av innstillingen om arbeidsomfang for studenter Gjennomføring av kandidatundersøkelse og analyse og oppfølging av resultater Vurdere økt bruk av 15-studiepoengsemner og blokkundervisning, særlig på masternivå Utvikling av fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, herunder tilbud på masternivå Ta opp sentrale spørsmål vedrørende bachelorgraden, blant annet skillet mellom program og selvvalgt bachelor, på seminar i Studieutvalget, og vurdere pilotprosjekter med tanke på videreutvikling av tverrfaglighet og yrkesrelevans i bachelorprogrammene Følge opp handlingsplan for ingeniørutdanningene høyere utdanning. Gjennomført høsten 2010 Kandidatundersøkelsen ble gjennomført våren 2010 Viserektor for utdanning har utredet fordeler og ulemper ved overgang til emnestørrelse på 15 sp for hele institusjonen. Endrede bestemmelser om emnestørrelse tas opp i forbindelse med revisjon av forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Fagplanen for 3. og 4. år i grunnskolelærerutdanningene er vedtatt med forbehold om endringer. Det er vedtatt etablering av 5-årig GLU med tilbud på masternivå i norsk og matematikk for trinn og norsk, matematikk, engelsk, RLE og kroppsøving for trinn. Det er etablert samarbeid med UiS og HiT om tilbud på masternivå. Innhold og struktur i bachelorgraden var tema på Studieutvalgets seminar juni Utvalg for å utrede programstruktur og ex.phil. og ex. fac. s plassering og funksjon er nedsatt, og skal levere sin rapport våren Oppstartsuken for teknologistudenter ble videreført i Fakultetet arbeider fortsatt med å kartlegge opptaksgrunnlaget til studentene. Arbeidet er gjennomført for deler av studentmassen, men fortsatt gjenstår noen studieprogram. For studenter som startet på ingeniørstudiet høsten 2009, har fakultet foretatt en kartlegging av studentenes arbeidsinnsats. Tilsvarende 5

211 Følge opp NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen Oppfølging av styrets vedtak om mulig nedlegging av studietilbud i tysk, fysikk og biologi fra høsten 2011, også i lys av UiAs regionale ansvar for nye grunnskolelærerutdanninger Utrede incentivordninger og ulike tiltak for å øke EVU-virksomheten Igangsetting av arbeid for å identifisere og fjerne eventuelle strukturelle hindringer for samarbeid om studier og emner på tvers av institutter, fakulteter og campuser Sette i gang prosess med tanke på å peke ut kandidater til søknad om status som Senter for fremragende utdanning Gjennomføre seminar våren 2010 for dekaner og institutt-/studieledere for å forberede kommende reakkreditering av kvalitetssikringssystemet, og følge opp rapporten fra den sakkyndige komiteen Videre arbeid i referansegruppa for kvalitetssikringssystemet med særlig fokus på følgende områder: > Evaluering av endringer i sluttevaluering av emner og studier med tanke på omfang, form, representativitet og fleksibilitet > Videre arbeid med definisjon og måling av studiekvalitet > Hva er kvalitetssvikt > Identifisering av spesielle utfordringer når det gjelder kvalitetssikring av forskning og forskerutdanning Utvikle materiell om evalueringskompetanse for studenttillitsvalgte og vurdere utvikling av studiepoenggivende emne kartlegging blir også gjennomført for 2010-kullet. Det videre arbeidet her vil primært foregå i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning. Fakultetet vil da vurdere ulike tiltak som kan bidra til å styrke studentenes arbeidsinnsats og progresjon i studiene. Ny rammeplan for ingeniørutdanningene vil bli implementert i Igangsatt revisjonsarbeid har fortsatt i Det gjøres endringer i fagplanen for kullet som tas opp i 2011 i samsvar med NOKUTs anbefalinger. Saken ble behandlet i styret 19. oktober, S-sak 101/10. Styret vedtok å opprettholde studietilbudene inntil videre, og forutsatte økt forskningsaktivitet innen de aktuelle fagområdene. Incentivordninger er ikke utredet, men økt EVUvirksomhet er tatt opp i fellesmøter med dekanene og fakultetsdirektørene. Det er satt i verk tiltak på flere av fakultetene. Tatt opp på Studieutvalgets seminar juni Det er ikke foreslått konkrete tiltak. Utsatt til Seminaret Universitet med kvalitet ble gjennomført 26. mai Referansegruppa har fortsatt sitt arbeid, i tråd med styrevedtaket. Rapporten fra NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet vil være en del av grunnlaget for referansegruppas rapport til styret. Utsatt til Utvikling av studiepoenggivende emne er foreløpig lagt på is. Rekruttering Utarbeide ny markedsstrategi Igangsettes våren Bedre synliggjøring av universitetets portefølje Det er laget en nettside om fleksibel utdanning 6

212 innen etter- og videreutdanning på nett og i brosjyrer Studiegjennomføring og eksamen Igangsetting av arbeid for å vurdere tiltak som kan øke gjennomstrømmingen i masterprogrammene Tildeling av midler til ulike kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennomgang av rapporter for 2009 med sikte på å vurdere effekten av tiltakene Forberede prosjekt for å kartlegge gjennomstrømming/frafall på programnivå Internasjonalisering Videre arbeid på fakultetene med å implementere universitetets strategi for internasjonalisering Konkrete tiltak innen hvert fakultet for å øke omfanget av undervisning på engelsk Etablering av Joint Nordic Master Programme in Didactics of Mathematics Utrede etablering av internasjonal sommerskole ved UiA Pedagogisk utvikling av studiene Utrede bruk av økonomiske eller andre incentiver for å øke deltakelsen på kurs i regi av PULS Kartlegge hvilke tiltak universitetet har til rådighet overfor lærere som gjentatte ganger får dårlig evaluering fra studentene Utvikle tilrettelagt kurs i universitetspedagogikk for undervisning i lærerutdanningene, i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark Presentasjon av prosjekter som fikk støtte fra LA2020 i 2009 for ansatte Vitenskapelig personale Seminar for å drøfte strategi for rekruttering av vitenskapelig personale ved UiA ved UiA (etter- og videreutdanning, deltidsstudier, nettbaserte studier og enkeltemner) og gjennomført flere andre tiltak for å synliggjøre disse tilbudene, bl.a. ved forbedret søkefunksjon, facebookgruppe, intervjuer med studenter og oppdragsgivere og film om masterprogrammet i ledelse Ikke gjennomført på institusjonsnivå, men flere av fakultetene har arbeidet med dette. Se omtale i kapittel 2.3, Foreløpig utsatt. Det er bl.a. iverksatt tiltak for å bedre markedsføringen av studier overfor internasjonale studenter og for å kvalitetssikre avtaler med utenlandske institusjoner. Det satt i gang et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark med sikte på å etablere en felles pool av utenlandske institusjoner der studenter i grunnskolelærerutdanningene kan reise på utvekslingsopphold. Omfanget av undervisning på engelsk er på samme nivå som foregående år. Programmet ble etablert ved styrevedtak Det er tatt opp to studenter fra UiA til programmet. Utredning er satt i gang, men er forsinket p.g.a. sykdom. Bruk av incentiver er ikke utredet, men fakultetene er oppfordret til å bidra til at flere deltar på kursene i regi av PULS. Utsatt til Tiltaket ble utsatt i 2010 p.g.a. dødsfall. Pilot gjennomføres våren 2011 ved UiA og kurset tilbys ansatte ved de tre institusjonene høsten 2011 Presentert på konferanse våren Ikke gjennomført 7

213 Studentenes læringsmiljø Gjennomføring av pilotundersøkelse om studentenes læringsmiljø Igangsetting av nye, kvalitetsforbedrende prosjekter, blant annet for å få fram gode kandidater til universitetets pris for godt læringsmiljø Universitetsledelsen skal møte fast i læringsmiljøutvalget Utarbeide oppdatert oversikt over tilgjengelige grupperom og lesesalsplasser Ferdigstille tilbudet Studier med støtte, og vurdere å utvide dette til et gruppetilbud Etablere Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring på ny Campus Grimstad Administrativ tilrettelegging og utvikling Gjennomføring av prosjekt for effektivisering og kvalitetsforbedring av eksamensarbeidet Fullføre organisering av administrasjonen i Grimstad som del av prosjekt ORG10-G Seminar i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark for å utveksle erfaringer og finne nye områder for samarbeid Gjennomføring av brukerundersøkelser om ITtjenester og førstelinjetjenester Pilotundersøkelsen ble utsatt til februar Se omtale under kapittel 9.6. Viserektor for utdanning er varapresentant i utvalget, men møter fast. Ikke gjennomført Tilbudet knyttet til Studier med støtte er ferdig etablert, men vil være i konstant videreutvikling. Gruppetilbud er startet høst 2010 både i Grimstad og Kristiansand. Forkurs for studenter med psykiske lidelser som planlegger studier starter våren NAV Aust-Agder har bevilget økte midler tilsvarende en 50 % stilling. Tilsetting i Ressurssenter i Grimstad er etablert, og i full drift. Evaluering etter et halvt års drift ble gjennomført i januar Tiltak til forbedring vil bli fulgt opp via virksomhetsplan Noe ombygging av ventearealet planlegges, samt bedring av møbler og lys på kontorene. Prosjektet er gjennomført. Følgende områder er forbedret: Mobiltelefoner til alle eksamensvakter for lettere å kommunisere under eksamen Registrering av sensorinformasjon i Felles Studentsystem Full gjennomgang av informasjon vedrørende eksamen på web Alle skjema foreligger på både bokmål og nynorsk og er også oversatt til engelsk Gjennomgang av veiledning og informasjon rundt Studentweb Bedre informasjon og opplegg rundt innlevering av masteroppgaver Innføring av ejournal Eget verktøy for utarbeidelse av datoplan utviklet Gjennomført. Ikke gjennomført Ikke gjennomført 8

214 Evaluering av den administrative matriseorganiseringen på studiesiden Tatt opp som tema i fellesmøte mellom fakultetsdirektører og ledere i fellesadministrasjonen, i studieadministrativ ledergruppe og på temadag med studieadministrative kontaktpersoner på fakultetene. 2.2 Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter Kvalitetssikring av studier og emner Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning er i rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring bedt om å vurdere oppfølging av tiltak i fjorårets rapport samt vurdere status for arbeidet knyttet til fakultetets /avdelingens strategiske plan. Følgende oppsummeres fra rapportene for 2010: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har gjennomført en revisjon og samordning av studieplanene til masterprogrammene. I fire av fem masterprogram er fakultetet gått over til 15- studiepoengsemner og gjennomfører blokkundervisning i alle masterprogram. Fakultet for humaniora og pedagogikk melder om at flere kandidater nå får ordinær bachelorgrad i stedet for selvvalgt bachelorgrad på grunn av omlegging til mer fleksible program. På bakgrunn av programevaluering er masterprogram i pedagogikk revidert og lagt om til emner på 15 studiepoeng. Emner i nordisk, kommunikasjonsfag, spansk og fransk er også lagt om til 15 studiepoeng. Det meldes om høye søkertall til de fleste studiene men svak gjennomstrømming på de fleste bachelorprogrammene og noen av masterprogrammene. Fakultet for kunstfag har arbeidet med forslag til felles struktur på bachelorprogrammene. Arbeidet vil fortsette i Det arbeides også mot emner på 15 studiepoeng og vises til at de to nye masterprogrammene er utarbeidet med 15 studiepoengs emner (Music Management og Kunstfag). Gjennomstrømming og studiepoengproduksjon er fortsatt en stor utfordring. Fakultetet har også hatt et stort fokus på rekruttering og opptak. Det meldes om store utfordringer med evalueringsarbeidet og med rapportering på emne- og studieprogramnivå. Fakultet for teknologi og realfag har lagt om bachelorprogrammene i biologi og bioingeniørfag fra noe som blant annet har ført til økning i søker-/opptakstall. Fakultetet har ellers hatt stort fokus på rekruttering med et mål om 2,5 søkere per studieplass, et mål som delvis er nådd. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap viser til sitt arbeid med utvikling og etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap og profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet har i 2010 gjennomgått de fleste bachelorprogrammene m.h.t. innhold og struktur i studiepnene. Det er lagt inn bacheloroppgave på studiepoeng i siste semester av alle program, med foreløpig unntak av økonomi og administrasjon der dette er et problem på grunn av ressursbehovet. Fakultetet har ikke mange emner med få studenter, men har begynt å se på emner med mange studenter. Siden fakultetet ble valgt ut i forbindelse med NOKUTs evaluering av kvalitetssikringssystemet, har kvalitetssikring hatt et ekstra sterkt fokus i Avdeling for lærerutdanning har vært gjennom en periode med store forandringer med NOKUTevaluering av førskolelærerutdanningen og oppfølging av denne, gjennomgang av PPU og ikke minst omlegging fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning. I forbindelse med 9

215 grunnskolelærerutdanningen har det vært nedsatt en sentral prosjektgruppe samt samarbeidet med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. Det har vært store utfordringer i forbindelse med det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap. Se også kapittel 3.8. Kvalitetssikring av administrative tjenester Rapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter for 2010 viser at planlagte tiltak i hovedsak er gjennomført. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap melder om vellykket gjennomføring av seminarer, ett sammen med Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark og ett med Fakultet for teknologi og realfag på Metochi. Fakultetet viser til problemer knyttet til samarbeidet med eksamenskontoret og utfordringer når det gjelder informasjonsflyt mellom enheter og timeplanlegging i Grimstad. Fakultet for humaniora og pedagogikk har gjennomført sine tiltak i tråd med planen. Fakultetet melder om kvalitetssvikt knyttet til arbeidet med og saksbehandlingstiden for utstedelse av vitnemål til fakultetets ph.d.-kandidater. Fakultet for kunstfag har arbeidet planmessig i forhold til oppfølging av tiltak i tidligere rapport. Det er foretatt en gjennomgang av arbeidsoppgaver og kompetanse med henblikk på optimalisering av de administrative tjenestene etter at fakultetet er samlet på Gimlemoen. Det er også lagt til rette for kompetanseheving via kursing i FS og Ephorte. Fakultet for teknologi og realfag viser til at endringer i forbindelse med innflytting på ny campus i Grimstad har gitt en bedre administrasjon totalt sett. Fakultetet vil fortsette å styrke administrasjonen for å gi bedre støtte til faglig ledelse. Gjennom arbeidet med implementering av ORG10G opplever fakultetet at man har fått til en klarere definert arbeidsdeling mellom fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen. Fakultetet sier seg også godt fornøyd med bruken av koordinatorer. Gjennom delegasjon unngår man at flaskehalser oppstår. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet gjennom regelmessige møter i studieadministrasjonen og ved å ha fokus på kvalitetssikring i ledermøtene. Det er gjennomført et seminar i samarbeid med Fakultet for humaniora og pedagogikk der man hadde fokus på å skape og styrke nettverk på tvers av fakultetene, utveksle erfaringer og legge grunnlag for bedre praksis og rolleforståelse. Fakultetet har også hatt fokus på instituttlederrollen og på hvordan myndighet kan delegeres til for eksempel institutt-/studiekonsulentene. Fakultetet mener det har forholdsmessig færre ressurser til sin fakultetsadministrasjon enn de andre fakultetene, og påpeker dette som en stor utfordring. Avdeling for lærerutdanning gjennomførte i 2010 personalseminar som la grunnlag for videre arbeid med organisering av ansvarsfordeling som følger av styrets vedtak om styrking av matriseorganiseringen. Nye rammeplaner med påfølgende omlegging av studier medfører stort arbeidspress for administrasjonen ved avdelingen. Også samarbeidet med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark er tidkrevende. Å sikre god informasjonsflyt mellom enheter fremheves som en utfordring fra flere fakulteter. Flere fakulteter meldte i rapportene for 2009 inn som mulig tiltak på institusjonsnivå et ønske om evaluering av ORG07 og matriseorganiseringen. Dette etterlyses fortsatt. (Se imidlertid siste pkt. i kapittel 2.1.) 10

216 De administrative enhetene i fellesadministrasjonen rapporterer også om at planlagte tiltak i hovedsak er gjennomført. I de tilfeller der man ikke er kommet i mål i 2010, videreføres i stor grad arbeidet i Servicetorget arbeider kontinuerlig med å videreutvikle sine tjenester. I 2010 ble tjenesteområdet utvidet i og med at en del oppgaver ble overført fra Studentservice og Avdeling for studentrekruttering. Flere elementer i Ephorte er tatt i bruk, og flere ansatte er gitt opplæring. Servicetorget er knyttet nærmere biblioteket og IT-kundesenter ved ombyggingen av biblioteket ved Campus Kristiansand høsten 2010 og ny Campus Grimstad samme tidspunkt. Studentservice har lagt til rette for effektivisering og kvalitetsheving av Eksamenskontoret. Blant annet har man forbedret rutinene for utstedelse av doktorgradsvitnemål. Etter at man har fått en ordning med primære kontaktpersoner på fakultetene, er det enklere å få ut viktig informasjon. Internasjonal avdeling rapporterer at den planlagte etableringen av et internasjonalt forum delvis er gjennomført. Det er foretatt ytterligere grenseoppganger angående ansvarsfordeling mellom Internasjonal avdeling og fakultetene. Markedsavdelingen rapporterer at man har nedlagt mye arbeid i kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring. Utskifting av personale har medført en utfordrende situasjon. I november 2010 ble Opptakskontoret overført til Studentservice. Bruken av ejournal bidrar til bedre flyt i saksbehandlingen. Det er etablert faste møteplasser for erfaringsutveksling med universitetets studieveiledere. Sentralenheten for EVU bemannes kun av én person. Dette anses som en stor utfordring. IT-avdelingen har hatt fokus på tjenesteleveranse, utvikling av tjenestekatalog og dialog med avdelingens brukere. Et kurssenter er bygd opp med egne lokaler. Økt tilbud til studenter og ansatte og økt deltakelse på IT-kurs er målet. Det er en utfordring at IT-avdelingen har mange spesialiserte oppgaver og erfarer avhengighet av én nøkkelperson. Det arbeides med å dekke opp for dette ved hjelp av mer dokumentasjon, overlappende kompetanse og konsentrasjon om færre ulike løsninger. Brukerundersøkelser om IT-tjenester og førstelinjetjenester som skulle vært gjennomført i 2010, er besluttet utsatt til Utsettelsen begrunnes med omorganisering i de aktuelle enhetene samt bytte av system for gjennomføring av brukerundersøkelser. Bibliotek/læringssenter er omtalt i kapittel 9.4. Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Det vises til omtale i kapittel Særskilte studiekvalitetstiltak Det ble i 2010 tildelt ca. kr til kvalitetsforbedrende tiltak ved fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. Eksempler på tiltak er forbedret faglig eller faglig-sosial oppstart av studier, tiltak for å redusere strykprosent i enkeltemner og tiltak knyttet til forbedret gjennomføring av praksis. Det er gjennomført en enkel analyse som tyder på at flere av tiltakene har hatt effekt. Tildeling av midler til 11

217 kvalitetsforbedrende tiltak har til og med 2010 vært foretatt sentralt. Midlene er fra 2011 overført til fakultetene. Seminaret Universitet med kvalitet ble gjennomført 26. mai Seminaret var et ledd i forberedelsene til NOKUTs evaluering av UiAs kvalitetssikringssystem, og hadde fokus på ulike sider av kvalitetsarbeidet. Se også omtale av faglig utvikling av studier og emner i kapittel 3.8 og omtale av pedagogisk utvikling av studiene i kapittel Oppfølging av etatstyringsmøte Ledelsen og representanter for styret og studentorganisasjonen møtte Kunnskapsdepartementet til etatsstyringsmøte 19. april I brev av 6. mai 2010 ga departementet tilbakemelding til UiA med konkretisering av områder der det forventes oppfølging fra universitetet. Departementet merket seg at universitetet arbeider systematisk med å videreutvikle studiekvalitet og læringsmiljø, og nevnte kandidatundersøkelsen, utvidet samarbeid med myndighets- og næringslivsaktører for å sikre relevans i studiene og bedre tilrettelegging for funksjonshemmede studenter som eksempler på gode tiltak. Departementet hadde også merket seg arbeidet med omorganisering av studieåret for å legge til rette for mer sammenhengende tid til forskning. På utdanningsområdet ble for øvrig følgende punkter omtalt: - Videre arbeid for å forbedre studentrekrutteringen - Ved eventuelle tildelinger av nye studieplasser forventes reell økning i studentopptaket - SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) Departementet tok for øvrig opp følgende punkter for alle institusjonene: - Læringsmiljøutvalg - Studentvelferd - Samarbeid med Uninett - Entreprenørskap - Kvalifikasjonsrammeverket Studentrekruttering er omtalt i kapittel 4. Disponering av SAK-midler er omtalt i kapittel 3.6. Læringsmiljøutvalgets arbeid er omtalt i kapittel 9.1. Universitetet har et godt samarbeid med Studentsamskipnaden i Agder om studentvelferd. En av de viktigste sakene det har vært arbeidet med i 2010, er å øke antall studentboliger i Kristiansand. UiA deltar i UNINETT-samarbeidet om administrative datasystemer, og benytter seg av de fleste felles anskaffede systemene. Universitetet bidrar aktivt i prioriteringsråd, styrings- og arbeidsgrupper samt styrende organer i UNINETT-konsernet. Senter for entreprenørskap er etablert av UiA i samarbeid med Agderforskning og har blant annet til oppgave å bidra til at studentene får kunnskap som kan resultere i kommersialiserbare produkter og bedriftsetableringer. Emner i entreprenørskap inngår blant annet i ulike bachelorprogram ved flere av fakultetene og i de nyetablerte masterprogrammene i Music Management og Innovasjon og kunnskapsutvikling. Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket er omtalt i kapittel Oppfølging av nasjonale evalueringer Ingeniørutdanning 12

218 NOKUT avga i 2008 sin rapport fra evalueringen av norsk ingeniørutdanning (INGEVA). Ingeniørutdanningen ved Universitetet i Agder fikk hovedsakelig positiv omtale. I juni 2009 avga UiA rapport til Kunnskapsdepartementet om hvordan man ville følge opp NOKUTs anbefalinger. Departementet ga i september 2009 tilsvar på UiAs rapport. Det påpekes her fem forhold som anses særlig viktige å følge opp. Disse er - rekrutteringsarbeid - oppfølging av studentene og gjennomstrømming - ingeniørutdannernes kompetanse - fagmiljøenes kontakt og samhandling med relevante eksterne miljø - relevans i utdanningen I forbindelse med innsending av budsjettdokumentet rapport 2009/planer 2010, redegjorde universitetet for sin oppfølging av disse fem forholdene. I Fakultet for teknologi og realfag sin statusrapport for INGEVA-oppfølgingen per framgår en detaljert oversikt over ulike satsingsområder, tiltak og prioritet på disse. Fakultetet har igangsatt en kartlegging av studentenes opptaksgrunnlag i forhold til gjennomføring. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført. I forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningene arbeider fakultetet videre med justering av fagplanene. Også kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og formulering av læringsutbytte står sentralt i arbeidet. Fakultetet har nær kontakt med næringslivet, blant annet gjennom aktive referansegrupper for studiene. Studiene diskuteres fortløpende og revideres der det er behov. For å bedre studentenes innsats i studiene arbeider fakultetet med å tydeliggjøre forventningene til studentenes arbeidsinnsats. Videre fokuseres det på motiverende undervisningsopplegg. Det er etablert kurs i studiestrategier for høyere utdanning (også nettbaserte) og det faglige innholdet i oppstartuka er bedret. Fakultetet har intensivert arbeidet med å rekruttere nyansatte. Alle nyansatte tilbys kurs i universitetspedagogikk og en mentor. Fakultetet har startet en kartleggingsprosess for å finne hvem av de ansatte som har pedagogikkurs. Det er inngått forpliktende samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. I forhold til Høgskolen i Telemark er det inngått samarbeid på området IKT (Open Source). Det er videre foretatt en ansvarsfordeling for områdene mekatronikk og prosessteknikk. Førskolelærerutdanning NOKUT sluttførte i 2010 evalueringen av norsk førskolelærerutdanning (FLUEVA). Hovedfunnene i evalueringen viser at førskolelærerutdanningen står overfor store utfordringer. Evalueringen viser blant annet at utdanningen ved mange institusjoner har lav status og blir nedprioritert, at rekruttering og inntakskvalitet er lav ved mange institusjoner, og at studentenes innsats og FoUaktiviteten i utdanningen er for lav. For Universitetet i Agder viser evalueringen blant annet at førstestillingskompetansen blant faglærerne er betydelig over gjennomsnittet i førskolelærerutdanningene, og at førstestillingskompetansen i stor grad nyttes i undervisningen. Organiseringen av utdanningen legger godt til rette for akademisk forankring av førskolelærerutdanningen, men innebærer samtidig en utfordring når det gjelder utdanningens egne mål om å være yrkesrettet og praksisnær. Videre peker evalueringskomiteen på at frafallet i utdanningen er høyt, at studentutvekslingen er for lav og at 13

219 forskningen i for liten grad er knyttet til barnehagefeltet. I institusjonsrapporten blir Universitetet i Agder blant annet anbefalt i sterkere grad å satse på forskning som er direkte relatert til barnehagen, å vurdere grundig om dagens utdanning har en organisering som gjør at målene for utdanningen nås, å vurdere den sterke konsentrasjonen av studiepoengene i pedagogikkfaget, samt å stimulere bedre til studentutveksling. I tillegg gis det anbefalinger om å treffe tiltak for å redusere frafallet, å styrke kunnskapen om barnehagen hos faglærerne, å treffe tiltak for å bedre helheten i utdanningen, samt å gjennomgå rutinene for oppfølging av evalueringer. Kunnskapsdepartementet har bedt institusjonene om å utarbeide en plan for oppfølging av evalueringen. Styret har vedtatt tiltaksplan for Universitetet i Agder Planen inneholder 12 utviklingsområder. Disse er organisering av utdanningen, frafall og undervisningsformer, fagenes plassering, fagenes relevans, faglærere i praksis, forskning, internasjonalisering, oppfølging av evalueringer, studentrekruttering, om behov for å styrke utdanningen, studentinnsats og studiemiljø og antall førskolelærere som utdannes og arbeider i barnehagene. På bakgrunn av NOKUTs evaluering og universitetets egen strategiplan, er profesjonsorientert og praksisnær FoU prioritert som et satsningsområde i tiltaksplanen. Gjennom en økt satsing på forskning som er innrettet mot, og gjennomført i samarbeid med praksisfeltet, ønsker man å øke forskningskompetansen og kunnskapen om praksisfeltet hos den enkelte faglærer i utdanningen, samt stimulere til nyrekruttering av forskere med kompetanse på barnehagefeltet. På denne måten vil en økt satsing på FoU også bedre sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen. I tillegg vil oppfølgingen av de skisserte tiltak innenfor områder som gjelder organiseringen av førskolelærerutdanningen og internasjonaliseringen av denne, bli gjenstand for en særskilt prioritering. 14

220 3 Studier og emner 3.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/utdanning skal ligge ved UiA. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov. Det er økende oppmerksomhet rundt samarbeid med eksterne virksomheter som er relevante for studiene. Hensikten med et slikt samarbeid er først og fremst å sikre studienes yrkesrelevans. Flere fakultet og fagmiljøer har nært samarbeid med arbeids- og næringslivet, jf. omtale i kapittel Ordningen med programevaluering gir muligheter for å trekke inn arbeidsgiverrepresentanter i evalueringspanelene, og dette er allerede gjort i flere studieprogram, bl.a. bachelorprogram i folkehelsevitenskap, bachelorprogram i oversetting og interkulturell kommunikasjon, masterprogram i Development Management og masterprogram i industriell økonomi og teknologiledelse. I programevalueringen av sistnevnte masterprogram deltok 4 personer fra privat næringsliv, blant annet Aker Solutions. Utviklingen m.h.t. samarbeid med eksterne parter er positiv, men slikt samarbeid kan med fordel utvikles videre og systematiseres bedre, eksempelvis gjennom referansegrupper eller praksis- /hospitantordninger innen studier som i dag ikke har slike ordninger og gjennom å utnytte Kompetansetorget til formidling av bachelor- og masteroppgaver på flere fagområder. Det er foreløpig ikke etablert noen sentre for fremragende utdanning. NOKUT utlyser våren 2011 midler til opprettelse av et pilotsenter som skal knyttes til lærerutdanningen. Studentrekruttering og studenttilfredshet er omtalt i kapittel 4. Dersom fagmiljø forstås som fakultet, er målet om at alle fagmiljøene skal drive etter- og videreutdanning oppfylt. Fakultetsrapportene viser at så godt som alle instituttene tilbyr etter- og videreutdanning. Det er foreløpig ikke etablert gode ordninger for å kartlegge regionens behov for etter- og videreutdanning, og det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad UiAs tilbud dekker behovet. 15

221 3.2 Studieporteføljen Universitetet i Agder har en omfattende studieportefølje. Studieåret tilbyr UiA 40 bachelorprogram. I dette tallet er Y-veivarianten av ingeniørutdanninger ikke regnet som egne program, program som tilbys både i Grimstad og Kristiansand er regnet som ett program og utøvende musikk, klassisk og rytmisk er regnet som ett program. Universitetet tilbyr også en rekke masterprogram, jfr. oversikten nedenfor. I tillegg kommer årsstudier og halvårsstudier og 4- årig grunnskolelærerutdanning. Universitetet tilbyr følgende masterprogram studieåret : - Development Management - Engelsk - Helsefag - Historie - Idrettsvitenskap - Industriell økonomi og informasjonsledelse (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Informasjonssystemer - Ledelse (erfaringsbasert, 1 ½ år) - Matematikkdidaktikk (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) - Mekatronikk - Nordisk språk og litteratur - Offentlig politikk og ledelse - Pedagogikk - Psykisk helsearbeid - Religion, etikk og samfunn - Samfunnskommunikasjon - Utøvende musikk klassisk og rytmisk - Velferdsstudier - Økonomi og administrasjon (2-årig påbygging og 5-årig integrert studium) Fakultetene har i 2010 arbeidet videre med sin portefølje. Forslag om nye studier med oppstart høsten 2011 ble behandlet i styret i mai Det forelå da forslag om etablering av følgende studier: - Masterprogram i fornybar energi (tidligere spesialisering i masterprogrammet i mekatronikk) - Lektorutdanning i matematikk og naturfag (utvidelse av eksisterende masterprogram i matematikkdidaktikk) - Masterprogram i Multimedia Design and Programming - Masterprogram i innovasjonsledelse - Årsstudium i HR og organisasjonsutvikling (omlegging av tidligere studium i personalledelse og kompetanseutvikling) - Bachelorprogram i luftfartsfag - Bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap (formalisering av eksisterende tilbud) Masterprogram i fornybar energi, lektorutdanning i realfag, masterprogram i innovasjon og kunnskapsutvikling, årsstudium i HR og organisasjonsutvikling og bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap er vedtatt etablert, og vil bli igangsatt høsten Masterprogram i Multimedia Design and Programming og bachelorprogram i luftfartsfag er ikke etablert. 16

222 Søknad om etablering av masterprogrammer i Music Management og i kunstfag, fremmet våren 2009, ble ferdigbehandlet i løpet av høsten 2010 og våren Disse studiene vil starte opp høsten Fra høsten 2011 tilbys også en variant av masterprogrammet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter. Tysk, fysikk og biologi I forbindelse med gjennomgangen av universitetets studieportefølje i 2008, besluttet styret følgende i S-sak 124/08, punkt 2: Styret vurderer det som aktuelt å legge ned studier i tysk, fysikk og biologi fra høsten Styret vil ta endelig stilling til forslagene om nedlegging av studiene høsten 2010, med utgangspunkt i styrets kriterier for vurdering av etablering og nedlegging av studier, og oppdaterte tall for søkere/studenter, gjennomstrømming og forskningsaktivitet. Styret utarbeidet et sett med kriterier som skulle legges til grunn ved vurdering av både etablering og nedlegging av studier. De fire kriteriene styret ville legge hovedvekt på, er: - Rekrutteringsgrunnlag (inkl. gjennomstrømming) - Regionens behov - Kvalitet i utdanning og FoU - Nasjonale oppgaver og politiske føringer I møte 19. oktober 2010 fattet styret følgende vedtak: 1. Styret berømmer fakultetene og fagmiljøene i tysk, fysikk og biologi for det arbeid som er nedlagt for å bedre rekruttering og gjennomstrømming og oppfordrer til at arbeidet videreføres. 2. Styret opprettholder inntil videre studiene i tysk, fysikk og biologi. Det forutsettes at FoUaktiviteten innenfor disse fagområdene øker i tiden framover. Det ble i løpet av 2010 ikke fattet vedtak om nedlegging av studier. Framtidig behov for personer med høyere utdanning i Norge Ifølge SSBs rapport Demand and supply of labor by education towards 2030 (rapport 39/2010), forventes det de to kommende tiårene et svakt underskudd på arbeidskraft med høyere grad, men et forholdsvis betydelig underskudd på arbeidskraft med lavere grad. Behovet for økonomi- og adminstrasjonsutdannede og helse-, pleie- og omsorgsutdannede på et lavere universitetsnivå (bachelorgrad) forventes å øke spesielt mye. I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 (Kunnskapsdepartementet, desember 2010) antas det at næringslivets behov for høyt utdannede i denne perioden vil bli dekket for de fleste utdanningsgrupper, med to unntak: teknologisk eller naturvitenskapelig utdanning og høyere økonomisk-administrativ utdanning. Også i offentlig sektor forventes økt behov for personer med denne type utdanning. Det forventes også økt behov for jurister. Videre slår rapporten fast at det er godt dokumentert at det vil bli behov for flere lærere. På bakgrunn av kontakten med ulike deler av offentlig sektor i regionen, er det universitetets inntrykk at denne sektoren i stor grad krever utdanning på masternivå. Videre utvikling av studieporteføljen ved UiA Universitetet i Agder legger følgende føringer og mål til grunn for den strategiske utviklingen av fagporteføljen: - Rekrutteringsgrunnlag (inkl. gjennomstrømming) 17

223 - Regionens behov - Kvalitet i utdanning og FoU - Nasjonale oppgaver og politiske føringer - Universitetet vil ta hensyn til det samlede tilbudet av undervisningsfag i grunnskolelærerutdanningen i region Sørvestlandet når det skal tas stilling til om fagene skal videreføres ved UiA. - Alle fakultetene skal tilby master- og ph.d.-program. - Det skal tilstrebes god sammenheng mellom forskningsaktiviteten og studieprogrammene. - Nye studier skal primært etableres på fagområder der universitetet har spesielle forutsetninger for å lykkes. - Universitetet ønsker å tilby mulighet for påbygging til master for flest mulig av våre bachelorkandidater. - Nye tilbud på masternivå skal kunne rekruttere fra ulike bachelorprogram. - Universitetet ønsker å ta et nasjonalt ansvar for å utvikle masterprogram som påbygging for kandidater fra lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger. - Universitetet skal samarbeide med andre institusjoner, særlig Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark, om porteføljen. - Studier med dårlig søkning og/eller kandidatproduksjon over lengre tid, skal vurderes nedlagt. Etter overgangen fra høyskole til universitet har Universitetet i Agder etablert et betydelig antall nye studier. Et flertall av disse er på masternivå. Dette er en naturlig utvikling ettersom UiA som nytt universitet hadde færre masterprogram enn de eldre universitetene. Det var behov for et bredere tilbud på dette nivået, blant annet for å gi flere av våre bachelorkandidater muligheter for påbygging til masternivå. Mange av masterprogrammene har få studenter, og UiAs kandidatproduksjon på masternivå er foreløpig relativt liten. Det er en målsetting at nye masterprogram skal være robuste i den forstand at de skal kunne rekruttere studenter fra flere bachelorprogram. Flere av de nye programmene er tverrfaglige, eksempelvis masterprogrammene i samfunnskommunikasjon og Music Management. Dette er en utvikling som sannsynligvis vil fortsette. En videre utvikling i retning av tverr- eller flerfaglige masterprogram kan medføre at masterprogrammene fjerner seg fra de tradisjonelle skolefagene. For en stor lærerutdanningsinstitusjon er det imidlertid også viktig å ha et variert tilbud på masternivå i skolefagene. I det videre arbeidet med å utvikle studieporteføljen vil blant annet resultatene fra kandidatundersøkelsen (se kapittel 3.9) være et viktig grunnlag. Videre vil det være nødvendig å vurdere forholdet mellom bachelor- og masterprogrammene. Det må også forventes nye diskusjoner om nedlegging av studier som har dårlig rekruttering og/eller kandidatproduksjon i forbindelse med ny gjennomgang av studieporteføljen. 3.3 Distriktsvennlige studietilbud Ifølge strategiplanen skal universitetet være en aktiv medspiller i egen region. Dette innebærer blant annet å tilby desentrale studier. Fire forskjellige distriktsvennlige studier pågikk i 2010: - Førskolelærerutdanning, bachelorprogram, med undervisning i Lister. 180 studiepoeng. 25 studenter våren 2010 og 23 studenter høsten Idrett, årsstudium, med undervisning på Hovden og i Sirdal. 60 studiepoeng. 23 studenter våren 2010 og 32 studenter høsten Sykepleierutdanning, bachelorprogram, med undervisning i Hornnes, Byremo og Farsund. 180 studiepoeng. 35 studenter både vår og høst

224 - Norsk 2, halvårsstudium, med undervisning i Risør. 30 studiepoeng. 23 studenter våren 2010 og 21 studenter høsten Sykepleierutdanningen er et fulltidsstudium, mens de resterende studiene er på deltid. I tillegg til studiene som er nevnt over, har UiA en del nettstøttede og nettbaserte studier og emner. Omfanget av slike tilbud er økende. Det er etablert god kontakt med nodene (Setesdal, Lister og Lindesnes). Disse startet i 2010 en kompetansekartlegging over utdanningsbehovene i regionen. Resultatet av kartleggingen ble lagt fram i mars 2011 og skal danne utgangspunkt for videre samarbeid. 3.4 Etter- og videreutdanning Etterutdanning er kortere, ikke studiepoenggivende kurs, mens videreutdanning gir studiepoeng. Begge deler kan være eksternt finansiert eller egenfinansiert. Universitetet i Agder har et omfattende tilbud innen etterutdanning. En stor del av denne virksomheten er rettet mot lærere, men det gis også tilbud for offentlig ansatte i andre sektorer, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Tilbudet av videreutdanning varierer fra år til år, avhengig av etterspørsel og fakultetenes kapasitet. Videreutdanningsstudier som er finansiert over universitetets budsjett, inngår i omtalen av studieporteføljen i kapittel 3.2. I dette kapittelet omtales derfor kun videreutdanning som er finansiert ved studieavgift eller som oppdragsstudier. UiA arbeidet i 2010 med profesjonalisering av informasjonsmateriell og tydeliggjøring av EVU-tilbud. Det ble produsert informasjonsbrosjyrer både vår og høst 2010, og det informeres via nett og hovedbrosjyre. Det er laget en nettside om fleksibel utdanning som forklarer og gir en oversikt over hvilke fleksible studier UiA tilbyr (etter- og videreutdanning, deltidsstudier, nettbaserte studier og enkeltemner). Det er kommet to nye kategorier når man søker blant universitetets studier: deltid og nettbasert. EVU-virksomheten er på facebook og har annonsert på facebook. I tillegg har man hatt annonser på google adwords om EVU-virksomheten generelt og om ulike EVU-kurs spesielt. Som ledd i satsingen Kompetanse for kvalitet ble det også i 2010 tilbudt videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng for lærere i matematikk og engelsk og for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk. Studiene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Etterspørselen etter disse videreutdanningstilbudene har vært mindre enn ønskelig. Dette skyldes etter det universitetet erfarer at flere kommuner har funnet tilbudet for kostbart ettersom det ikke gis øremerket tilskudd til å dekke vikarutgifter. Et inntrykk fra UiAs samarbeid med nodene (Setesdal, Lister og Lindesnes) er at næringslivet har relativt kort og konjunkturbestemt horisont på sin planlegging, og ønsker korte, direkte oppgaverelaterte kurs til sine tilsatte. Offentlig sektor legger større vekt på formalkompetanse på ulike nivå og av større omfang, gjerne hele profesjonsutdanninger. Se kapittel 3.3 vedrørende kartlegging av utdanningsbehov i regionen. 19

225 3.5 Ph.d.-program Universitetet i Agder hadde i 2010 studenter på følgende ph.d.-program: - Språkvitenskap - Litteraturvitenskap - Matematikkdidaktikk - Internasjonal organisasjon og ledelse - Informasjonssystemer - Offentlig administrasjon - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (erstatter det tidligere programmet i Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet og formelle metoder) - Religion, etikk og samfunn - Utøvende rytmisk musikk - Mekatronikk I løpet av 2010 ble forslag til ph.d.-programmer i folkehelsevitenskap og utdanningsvitenskap sendt til faglig vurdering hos eksterne sakkyndige komiteer. Ph.d.-program i helsevitenskap (endret fra folkehelsevitenskap) igangsettes høsten Forslag til ph.d.-program i teknologi med fire spesialiseringer - IKT, mekatronikk, fornybar energi og anvendt matematikk - ble sendt til ekstern sakkyndig vurdering i desember IKT og mekatronikk tilbys nå som egne programmer. Utviklingen av ett felles ph.d.-program i teknologi er ledd i arbeidet med fakultetsdoktorgrader ved UiA. Mer informasjon om forskerutdanning finnes i universitetets forskningsmelding. 3.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud Universitetet samarbeider med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark i region Sørvestlandet om de nye grunnskolelærerutdanningene. Samarbeidet omfatter blant annet tilbudet av valgfag og påbygging til masternivå. Det er innledet samarbeid om masterprogram i kroppsøving. Det er også inngått avtaler om samarbeid med disse institusjonene innenfor teknologiske fag og studier. Tildelte SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) er for øvrig blant annet benyttet til samarbeid med Høgskolen i Telemark om økologi og vannmiljø og aldring og eldreomsorg og til samarbeid med Universitetet i Stavanger om utvikling av nettbasert undervisningshjelpemiddel i medikamentregning innen sykepleierutdanningen. Samarbeidet med Universitetet i Stavanger om årsstudium i spansk er avsluttet ettersom UiS har besluttet å legge ned flere av sine språkstudier, herunder spansk. UiA samarbeider nå med Høgskolen i Telemark om årsstudium i spansk. Fakultet for teknologi og realfag startet høsten 2010 opp et nordisk masterprogram i matematikkdidaktikk i samarbeid med to danske og to finske institusjoner. 20

226 3.7 Emneporteføljen 1 Emner inndelt etter emnestørrelse i studiepoeng Antall emner ved UiA, etter emnestørrelse i studiepoeng. Tall for kalenderåret 2010 og tre foregående år 0 stp 5 stp 7,5 stp 10 stp 15 stp stp 30 stp 40-60stp SUM V H V H V H V H De ulike emnestørrelsenes andel av totalt antall emner per fakultet i 2010, i prosent 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Helse- og Humaniora og idrettsvitenskap pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning N = emner per fakultet. Merk: For kategorier som utgjør 3 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosenverdier i grafikken stp 30 stp stp 15 stp 10 stp 7,5 stp 5 stp 0 stp UiA hadde emner med ordinær eksamen i Dette tallet øker noe fra år til år. Av de emnene er det 100 emner på 0 studiepoeng. Dette er i all hovedsak praksisemner i 1 Kilde for tabeller og grafikk i dette delkapittelet: FS, karakterstatistikk, rapport FS Datauttak for data, for 2009-data og for tidligere år. Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Emner som avsluttes med ordinær eksamen og minst 1 møtt til eksamen telles med. Emnene telles med uavhengig av finansiering og nivå (men emner på 120 studiepoeng eller mer som er doktorgradsavhandlinger, er tatt bort). 21

227 lærerutdanningene. De er organisert som selvstendige emner av tekniske grunner, men praksisopplæringen inngår som en integrert del av studiepoenggivende emner. I det videre omtales bare studiepoenggivende emner. En sammeligning av UiA mot UiS, en institusjon det kan være naturlig å sammenligne seg med, viser at UiA har flere emner enn UiS 2. Større og færre emner gir sannsynligvis effektiviseringsgevinster hos både vitenskapelige og administrative ansatte, men må veies opp mot de faglige behovene. Det forventes nedgang i antall emner på grunn av overgang til 15 studiepoengs emner i grunnskolelærerutdanningene og i flere masterprogram. I tillegg kommer endringer som følge av ny rammeplan for ingeniørutdanningene. 10 studiepoengsemner utgjør nærmere halvparten av UiAs emner, mens 5 og 7,5 studiepoengs emner utgjør nærmere 15 prosent hver. Utbredelsen av de ulike emnestørrelsene varierer fra fakultet til fakultet. 7,5 studiepoengsemnene finner vi først og fremst hos Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, der de utgjør nærmere 20 prosent av emnene. 10 studiepoengsemner er svært utbredt hos alle fakultetene, men Fakultet for kunstfag har ikke så stor utbredelse av denne varianten som de andre fakultetene. 15 studiepoengsemner er ganske utbredt på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for kunstfag. Fakultet for teknologi og realfag har flest 5 studiepoengsemner. De fleste av 5 studiepoengemnene ved dette fakultetet vil bli faset ut når ny rammeplan for ingeniørutdanningene implementeres. 2 Det aktuelle datauttaket er fra DBH, tatt fra tabellen som viser egenfinansiert studiepoengproduksjon etter aktivitet helt ned på emnenivå. Dette datauttaket viser at UiA hadde 1055 emner i 2010, mot 913 ved UiS. Datauttaket skiller seg noe fra datauttaket som vises i grafikken, blant annet ved at emnene i DBH-uttaket har mer enn 0 i produserte studiepoeng, at de ikke nødvendigvis er avsluttet med ordinære eksamen og at emner med ekstern finansiering ikke er med. Datauttaket i DBH er imidlertid likt for UiA og UiS, som betyr at dataene i utgangspunktet er sammenlignbare. 22

228 Emner inndelt etter størrelse i form av antall møtt til ordinær eksamen 3 I grafikkene som vises her, skilles det mellom lavere og høyere grad. "Emnestørrelse" i form av antall møtte på lavere grad ved UiA. Tall for 2010, i prosent (N = møtte til ordinær eksamen på 756 emner) Totalt 32 % 33 % 35 % Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag 13 % 31 % 40 % 81 % 43 % 48 % 26 % 18 % 1 % 1-15 møtte møtte 40 + møtte 33 % 33 % 34 % Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap 13 % 24 % 62 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % På lavere grad har UiA gjennomsnittlig 43 møtte til ordinær eksamen per emne. Omtrent én tredjedel har 1-15 møtte, en annen tredjedel har møtte og den siste tredjedelen har 40 møtte eller flere. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og deretter Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har størst utbredelse av emner med mange møtte på lavere grad, det vil 40 eller flere. Fakultet for kunstfag har, ikke uventet, en helt annen profil. De fleste av dette fakultetets emner har under 16 møtte. Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for humaniora og pedagogikk fordeler seg ganske jevnt på de tre kategoriene emnene her er delt inn i. 3 Kilde for data i de to grafikkene: FS, karakterstatistikk, rapport FS , datauttak Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Lavere grad består av emner på nivå 1-3, mens høyere grad består av emner på nivå 4 5. Emner uten studiepoengproduksjon, doktorgradsemner og EVU-emner (betalingskurs) er ikke med. Emnene må avsluttes med ordinær eksamen og ha minst 1 møtt til eksamen for å telles med. Merk at kategoriseringen i emnestørrelse er tatt med utgangspunkt i hvilke innslagspunkter som gir en fordeling av datamaterialet for UiA som helhet i tre omtrent like store deler. 23

229 "Emnestørrelse" i form av antall møtte på høyere grad ved UiA. Tall for 2010, i prosent (N = møtte til ordinær eksamen på 277 emner) 33 % 34 % 33 % Totalt Helse- og idrettsvitenskap 26 % 52 % 23 % Humaniora og pedagogikk Teknologi og realfag 70 % 29 % 32 % 30 % 38 % 0 % 1-7 møtte 8-18 møtte 19 + møtte Økonomi og samfunnsvitenskap 20 % 25 % 55 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fakultet for kunstfag er ikke med i grafikken, da fakultetet har få emner på høyere grad. På høyere grad har UiA i gjennomsnitt 16 møtte til ordinær eksamen per emne. Én tredjedel av emnene har 1-7 møtte, en annen tredjedel har 8-18 møtte og den siste tredjedelen har 19 møtte eller flere. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og deretter Fakultet for teknologi og realfag har størst utbredelse av emner med mange møtte på høyere grad, det vil si emner med 19 eller flere møtte. Humaniora og pedagogikk har en høy andel av emner med få møtte, det vil si emner med under 8 møtte. At det er en del emner på høyere grads nivå med få møtte til eksamen, er ikke et overraskende funn for et relativt ungt universitet. Sett fra UiAs side er det fornuftig å bruke ressurser på disse emnene for å kunne tilby masterprogrammer til universitetets studenter av et tilstrekkelig omfang og med tilstrekkelig bredde. Det er viktig for UiA å kunne utdanne flere kandidater på høyere grad. Målet er å rekruttere flere studenter til universitetets masterprogrammer for å bygge gode fagmiljøer og sikre god og effektiv drift på alle nivåer. 3.8 Faglig utvikling av studier og emner Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en systematisk beskrivelse av den kvalifikasjon kandidater skal ha etter endt utdanning, med vekt på det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse. Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det 24

230 er delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.- nivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er beskrevet gjennom deskriptorer og i en progresjon fra lavere til høyere grad. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir på overordnet nivå det læringsutbyttet kandidaten skal ha etter endt bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning. Innen utgangen av 2012 skal alle universiteter og høyskoler ha implementert kvalifikasjonsrammeverket i sine fag- og studieplaner. Det er utarbeidet en veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA. Denne inneholder blant annet konkrete forslag til hvordan læringsutbyttet i studier og emner bør formuleres. Særlig i forbindelse med nye studier ser man at det nedlegges mye og godt arbeid for å få på plass læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. I løpet av 2010 har UiA også satt fokus på kvalifikasjonsrammeverket i forhold til ph.d.-programmene. Det er utarbeidet en veiledning for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres. Sentralt utvalg for forskerutdanning har vært involvert i prosessen. Dette arbeidet vil bli videreført i I fakultetsrapportene omtaler alle fakultetene sitt arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. Ingen fakultet signaliserer problemer med å kunne overholde fristen for implementering av rammeverket med tanke på studiehåndboka Bachelorgraden Studieutvalget vedtok i september 2010 å nedsette et utvalg som skal se nærmere på bachelorprogrammene ved universitetet. Bachelorgradens doble rolle, som forberedelse til yrkeslivet med de krav til yrkesrelevans som dette innebærer, kombinert med funksjonen som forberedelse til videre akademiske studier på masternivå, er én av utfordringene utvalget vil se på. Bachelorutvalget vil levere sin innstilling våren Organisering av lærerutdanningene I 2010 ble det nedsatt et utvalg som fikk i oppdrag å utrede framtidig organisering av lærerutdanningene. Utredningen ble satt i gang både som følge av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen og på bakgrunn av interne evalueringer og diskusjoner. Hensikten var først og fremst å vurdere om eksisterende organisering av lærerutdanningene er hensiktsmessig for å oppnå god kvalitet i utdanningene. Utvalget foreslo blant annet at styret for Avdeling for lærerutdanning erstattes av et styre for lærerutdanningene, med blant annet én representant for ledergruppene ved hvert fakultet som medlemmer og med viserektor for utdanning som leder. Styret har vedtatt at den nye organiseringen skal tre i kraft fra høsten Arbeidsomfang i forhold til studiepoeng Studieutvalget nedsatte i juni 2009 et utvalg for å utrede forslag til retningslinjer for kvantifisering av faktorer som skal inngå i arbeidsomfanget for å oppnå et forventet læringsutbytte, også kalt AFSutvalget. Hensikten med dette arbeidet var å få på plass en mer enhetlig måte å beregne hvilken arbeidsmengde som skal ligge bak et studiepoeng for en student. Utvalget leverte sin innstilling i januar AFS-utvalget la fram forslag til et skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang. Her skal det tydeliggjøres hvilken arbeidsinnsats man forventer fra studentene i det aktuelle emnet. Studieutvalget har vedtatt at i forbindelse med utarbeidelse av nye studie- og emnebeskrivelser skal skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang fylles ut (jf. ST-sak 10/34 Studentenes arbeidsomfang i forhold til studiepoeng, særlig punkt 3 i vedtaket). 25

231 Det vises i denne sammenhent til at Universitetet i Agder har fastsatt at forventet arbeidsomfang for studenter i løpet av et studieår skal være timer. Det foreligger en anbefaling fra Studieutvalget om at dette bør økes til timer. Programevaluering Programevaluering ble innført i 2010, og erstatter den tidligere totalevalueringen. Alle studier skal programevalueres minst hvert 5. år. Evalueringen innebærer en grundig gjennomgang av struktur og innhold i programmet, og omfatter både selvevaluering og en evaluering foretatt av et evalueringspanel. Evalueringspanelene skal bestå av minst to eksterne medlemmer, to ansatte og én student. Av de eksterne medlemmene skal minst én være vitenskapelig ansatt ved et universitet eller en høyskole. I 2010 ble følgende studier programevaluert: Fakultet Kunstfag Helse- og idrettsvitenskap Teknologi og realfag Humaniora og pedagogikk Økonomi og samfunnsvitenskap Studieprogram Utøvende musikk (rytmisk og klassisk), masterprogram Folkehelsearbeid, bachelorprogram Industriell økonomi og teknologiledelse, masterprogram Oversetting og interkulturell kommunikasjon - engelsk, bachelorprogram Pedagogikk, masterprogram Development Management, masterprogram Rapporter fra programevaluering behandles i fakultetsstyret, og legges også fram for Studieutvalget til orientering. Erfaringene så langt tyder på at omleggingen fra totalevaluering til programevaluering har vært vellykket. Spesielt synes dialogen med evalueringspanelene å fungere godt. Øvrig arbeid med fag- og studieplaner sammendrag fra rapporter fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Fakultet for helse- og idrettsvitenskap viser til at det vil komme en stortingsmelding høsten 2011 om velferdsstatens utdanninger som vil bli lagt til grunn ved revisjon av sykepleierutdanningen. Fakultetet ønsker også å utvikle distinkte profiler for sykepleierutdanningene i Grimstad og Kristiansand. Fakultetet arbeider med omlegginger av videreutdanninger til masterutdanninger. Veksten i antall masterprogram og derved behovet for veiledningskapasitet og -kompetanse anses som en utfordring. Fakultet for humaniora og pedagogikk viser til at flere utenlandske kolleger har signalisert at nivået på studentene i Norge er lavt. Dette oppfattes som alarmerende dersom det medfører riktighet. Fakultetet rapporterer også at flere utreisende utvekslingsstudenter har problemer med arbeidsmengde og faglig nivå i utlandet. Fakultetet foreslår årlige møtepunkter mellom studielederne for lærerutdanningene og instituttledere med ansvar for fag som inngår i lærerutdanningene. Fakultet for kunstfag melder om utfordringer når det gjelder samkjøring av felles faglærerutdanning i musikk. Som en konsekvens av nedleggelse av studier, har fakultetet arbeidet med å etablere tilbud om en ren fagbachelor for bachelorprogrammene i kunstfag med fordypning i musikk og kunst og håndverk. Fakultetet melder også om utfordringer i forhold til arbeidsmarkedet. Fakultetet planlegger å arrangere karrieredag/oppstartseminar for studentene. Fakultet for teknologi og realfag rapporterer at det har vært arbeidet hardt for å øke rekrutteringen til studieprogrammene som var foreslått lagt ned (Fysikk årsstudium, Biologi årsstudium og bachelorprogram). Fakultetet viser til omlegging av bachelorprogrammet i flyteknikk og inngått avtale med luftforsvaret og samarbeid med Kjevik samt til gode relasjoner til landsdelens næringsliv i 26

232 forhold til utvikling av studiene. I forbindelse med revisjonen av nasjonal rammeplan for ingeniørutdanningene, er samtlige bachelorprogram i ingeniørfag gjennomgått. Opptak høsten 2011 vil skje etter ny rammeplan. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at opplegget med todelt semester i masterprogram i offentlig politikk og ledelse oppfattes som positivt, men krevende for koordinator. Økt fokus på studenter på dette programmet som ikke har gjennomført masteroppgaven, har ført til økt gjennomstrømming. Bolkeundervisning på masterprogram i velferdsstudier får også positiv tilbakemelding. Det er gjennomført tiltak innen bachelorprogrammet i informasjonssystemer som har medført at flere studenter går videre fra hhv første til andre og fra andre til tredje studieår, og tiltak som har medført økt rekruttering til masterprogrammet i informasjonssystemer. Fakultetet melder om ressursmessige utfordringer i forhold til det høye studenttallet på fakultetet. Fakultetet arbeider med å sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterne aktører. Videre planlegger fakultetet blant annet å ta i bruk studentassistenter for å oppnå økt gjennomstrømming i utdanningene. Avdeling for lærerutdanning viser til sine studiers nasjonale styring. Valgemnene i GLU er imidlertid spesielle for UiA og vil bli evaluert etter andre gangs gjennomføring. Avdelingen ser også på implementering av kvalifikasjonsrammeverket i praksisinstitusjonene som en utfordring. Det vises til god rekruttering til alle lærerutdanningene, spesielt den nye GLU Avdelingen mener det bør legges en langsiktig plan for distriktsvennlige tilbud innenfor alle lærerutdanningene. Det vises for øvrig til kapittel Kandidatundersøkelsen 2010 Våren 2010 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse blant studenter uteksaminert med bachelorgrad, mastergrad eller 4- årig lærerutdanning i perioden Karrieresenteret hadde ansvaret for gjennomføringen, som ble utført av Rambøll Mangagement Consulting. Formålet med undersøkelsen var å få bedre kunnskap om overgangen fra studier til jobb, hvilke jobber kandidatene fra forskjellige fag får etter fullført utdanning, og hvordan kandidatene opplever kompetansen de har tilegnet seg på universitetet sett i lys av krav og erfaringer fra arbeidslivet. Undersøkelsen ble gjennomført som en web-undersøkelse med invitasjon og påminnelse per post, samt telefonoppfølging. Invitasjon og påminning per e-post ble i tillegg sendt til kandidater med registrert e-postadresse. Totalt var det av kandidater som besvarte undersøkelsen, og resultatene betraktes av Rambøll som representative for kandidatene per fakultet og gradsnivå. Resultatene viser at tre av fire kandidater alt i alt er tilfreds med egen utdanning ved UiA, og at kun hver tiende er utilfreds. Arbeidslivstilknytningen, mulighetene på arbeidsmarkedet og stillingens relevans har stor betydning for vurderingen av tilfredshet, noe som igjen kan forklare forskjeller mellom studieprogrammene. Det er store forskjeller mellom fakultetene. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap scorer høyest på tilfredshet, mens Fakultet for kunstfag scorer lavest. Samtidig er det store sprik internt på disse fakultetene. For eksempel scorer masterprogrammet i utøvende musikk på Fakultet for kunstfag svært høyt, mens folkehelsekandidatene strever med å få relevante jobber, og er dermed mindre tilfredse. 27

233 Tilfredsheten øker med stigende alder og er størst blant masterkandidater. Kandidater i fast stilling er mer tilfredse enn kandidater uten arbeid. Kandidater som opplever utdanningen som relevant er også mer tilfredse. Generelt er det en relativt liten andel på de fleste av studieprogrammene som er utilfredse. Enkelte studieprogrammer har ingen utilfredse kandidater, mens noen få andre program har så mange som én av tre kandidater som er utilfredse. I undersøkelsen vurderes arbeidslivstilknytningen som god. Kandidatene får i stor grad jobb, arbeidet er relevant og et stort flertall arbeider heltid. Ca. 50 prosent arbeider i offentlig sektor, mens 39 prosent arbeider i privat næringsliv. 64 prosent av kandidatene arbeider på Sørlandet. Som ventet er det forskjeller mellom fakulteter og utdanningsprogrammer, og det er et skille mellom profesjonseller yrkesrettede studier og disiplinstudier. Kandidatene ble bedt om å vurdere utdanningens innhold og utbytte. Svarene ble kategorisert i fire kategorier; analytiske og metodiske ferdigheter, kommunikasjon og formidling, lederevner og prosjektledelse, samt arbeidslivskompetanse. Resultatene herfra er egnet som et utgangspunkt for å diskutere sterke og svake sider ved utdanningen som UiA tilbyr. De områdene som vurderes mest positivt er analytisk behandling og perspektivering av problemstillinger, trening i gruppearbeid og faglig diskusjon, skriftlig fremstilling og utarbeiding av rapporter, notater og dokumenter. Arbeidslivskompetanse, herunder kjennskap til alternative karriereveier og karriereplanlegging og samarbeid med arbeidslivet fremstår som utfordringer, sammen med bruk av fremmedspråk (lese/forstå, snakke/skrive). Resultatene er presentert for styringsgruppen for kandidatundersøkelsen, for Studieutvalget og for universitetsstyret. Det er avholdt allmøter både ved Campus Grimstad og Campus Kristiansand. Undersøkelsen er videre presentert for enkelte av fakultetene, og flere fakultetsvise presentasjoner er planlagt. Resultatene er analysert på studieprogramnivå for mer konkret oppfølging på hvert enkelt institutt. Studier med stor andel av utilfredse kandidater vil bli spesielt fulgt opp Samarbeid med eksterne parter. Kompetansetorget Universitetet samarbeider nært med regionen på en rekke områder. Ettersom man tilbyr ulike profesjonsutdanninger rettet inn mot velferdsstatens yrker, er det tett kontakt med stat og kommuner, helsevesen og skoler. Samarbeid med offentlig sektor skjer blant annet gjennom Skoleeierforum, i samarbeidsorganet for Sørlandet sykehus HF og UiA, gjennom Praxis Sør og i form av en rekke større og mindre prosjekter der ulike fagmiljøer ved universitetet deltar. Universitetet har også nær kontakt med for eksempel bedriftene tilknyttet NODE- og EYDEnettverkene, det utdannes ingeniører for ulike deler av industrien i regionen, og studentene har praksis i og skriver prosjektoppgaver knyttet til bedriftene. Det er inngått avtale med Statens vegvesen om etter- og videreutdanning. Universitetet samarbeider med sykehusene om både utdanning og forskning. I 2011 sluttføres arbeidet om en samarbeidsavtale mellom UiA og Luftforsvaret, som blant annet vil innebære at deler av ingeniørutdanningen i flyteknikk skal gjennomføres ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og deltidsjobber fra bedrifter og offentlige virksomheter til studenter ved Universitetet i Agder. På er det nå registrert og publisert 87 oppgaver, hvor de fleste er tilknyttet IKT-studier. Det skal gjøres en oppgradering av den tekniske løsningen, og i påvente av dette er ikke arbeidet med å få opp aktivitet fra de andre fakultetene prioritert. Det er imidlertid flere studenter fra andre studier som skriver 28

234 bachelor- eller masteroppgaver i samarbeid med privat næringsliv, offentlig sektor eller frivillige organisasjoner, men da ofte etter initiativ fra studentene selv. Det ble i 2010 gjennomført et prosjekt knyttet til Kompetansetorget, der intensjonen blant annet var å undersøke nærmere hvilke behov og ønsker arbeidsgivere i regionen har når det gjelder samarbeid med studenter. Det ble gjennomført 16 intervjuer med bedrifter og organisasjoner innenfor ulike bransjer, og gjennomgående var det stor interesse for å samarbeide med universitetet og studentene om ulike prosjektoppgaver. Mulighet for å utvikle tverrfaglige oppgaver er etterspurt Karriereveiledning og yrkesrelevans Karrieresenteret gir studenter tilbud om veiledning i form av individuelle samtaler og ulike kurs/ workshops. I 2010 har det vært en økning i etterspørsel etter Karrieresenterets veiledningstilbud både når det gjelder individuell veiledning og deltakelse på de ulike kursene som tilbys. Studentene etterspør hjelp til selve søknadsprosessen samt til å arbeide med bevisstgjøring av egen kompetanse og til å kartlegge muligheter på arbeidsmarkedet. I tillegg er det en del som har valgt feil, er usikre på hva de skal velge, eller ønsker et karriereskifte. Studenter ved profesjons- eller yrkesrettede studier etterspør i større grad praktisk hjelp med jobbsøking, mens studenter ved disiplinstudiene er mer usikre på hvilke muligheter de kan ha på arbeidsmarkedet og hvordan de skal beskrive egen kompetanse. Det er gitt spesielle veiledningstilbud til studenter på enkelte studier som erfaringsvis har problemer på arbeidsmarkedet, eksempelvis i form av workshops med fokus på egen kompetanse. Det ble arrangert karrieredager både på Campus Grimstad og Campus Kristiansand i Arrangementene er gjennomført i samarbeid mellom Karrieresenteret og ulike linjeforeninger Erfaringer som bør bringes videre På Institutt for religion, filosofi og historie gjennomføres masterlunsjer i et forum for hellige skrifter (samlinger 1 time annenhver uke) hvor artikkelutkast legges fram. Målet er blant annet bedre studiemiljø og økt gjennomstrømming. Tiltaket har i ett tilfelle ført til sampublisering mellom student og lærer. Masterlunsjer arrangeres også for de nordiske masterstudentene to ganger i semesteret. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap trekker fram sine positive erfaringer med bruk av studierådene i kvalitetsarbeidet Utfordringer Fullføre arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Sterk vekst i antall masterprogram på noen fakultet. Dette innebærer at nye studieplaner prøves ut samtidig som behovet for veiledningskapasitet og -kompetanse øker Sikre at UiAs studenter holder et faglig nivå som tilsvarer god internasjonal standard Beskrive forventninger til studentens arbeidsomfang i alle emner og sikre at undervisnings- og vurderingsordningene er i samsvar med forventet antall arbeidstimer Realistisk beskrivelse av yrkesrelevans, særlig for bachelorprogram i disiplinfag Bevisstgjøring av studenter med hensyn til egen kompetanse, særlig innenfor disiplinfag 29

235 Mange emner med få studenter, særlig på masternivå Bedre oversikt over regionens behov for etter- og videreutdanning Styrke samarbeidet mellom studielederne i lærerutdanningene og instituttledere med ansvar for emner i lærerutdanningene Få det nye styret for lærerutdanningene til å fungere som et godt styringsorgan 30

236 4 Rekruttering og antall registrerte studenter 4.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA. Det finnes foreløpig ikke nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Universitetet i Agder scorer imidlertid høyt i de årlige Stud.mag.-undersøkelsene. I rapporten Er norske universiteter gode nok, som ble lagt fram i forbindelse med Forskningsbarometeret 2011, er de norske universitetene sammenliknet ut fra ulike kriterier. Her vises det til en undersøkelse gjennomført av NIFU blant alle høyere grads kandidater og allmennlærerkandidater som ble uteksaminert våren Disse ble bedt om å vurdere utdanning, lærested, faglig innhold, tilbakemelding/veiledning, undervisningskvalitet og studiets relevans for arbeidsmarkedet et halvt år etter avsluttet studium. Resultatene som presenteres gjelder bare høyere grads kandidater (det ble uteksaminert 209 kandidater på høyere grads nivå fra UiA i 2009). Resultatene viser at UiA er på andreplass når det gjelder kandidatenes tilfredshet med utdanning, etter UiB. UiA har høyest andel kandidater som er svært fornøyd med undervisningskvaliteten og med tilbakemelding/veiledning, og er nummer to etter UMB når det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med lærestedet. UiA scorer derimot lavt når det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med studiets innhold og med utdanningens relevans for arbeidsmarkedet. Når de ulike dimensjonene sees under ett og tillegges like stor betydning, er det kandidater fra Universitetene i Bergen, Agder og UMB som gir mest positive tilbakemeldinger totalt sett. UiA hadde i ,3 % av førsteprioritetsøkerne i Samordna opptak. Dette er en økning fra 4,0 % i Det er også en økende andel av studentene ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene. UiA har likevel relativt få primærsøkere per studieplass. Se nærmere omtale av søkertall i kapittel 4.2. Samarbeid med relevante virksomheter og Senter for fremragende utdanning er omtalt i kapittel 3. 31

237 4.2 Søkning via Samordna opptak 4 Primærsøkere i Samordna opptak, for UiA og totalt. Hovedopptaket i 2010 og fire foregående år. Antall, per studieplass og UiAs andel av søkermassen i prosent Antall primærsøkere til UiA i SO Antall planlagte studieplasser ved UiA Antall primærsøkere per studieplass ved UiA Antall primærsøkere i SO totalt UiAs andel av primærsøkerne i SO, i prosent , , , , , , , , , ,2 Primærsøkere i Samordna opptak til universitetene, hovedopptaket Antall, per studieplass og andel av søkermassen i prosent Antall primærsøkere, SO Antall planlagte studieplasser Antall primærsøkere per studieplass, SO Andel av primærsøkerne i SO, i prosent UiA ,9 4,3 NTNU ,1 10,0 UMB ,9 1,3 UiB ,2 8,3 UiO ,9 15,5 UiS ,0 4,2 UiT ,6 3,5 Utviklingen i antall primærsøkere i Samordna opptak for universitetene, hovedopptaket og fire foregående år UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT De fleste av UiAs grunnstudier har opptak via Samordna opptak. Dette gjelder årsstudier, bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning. I 2010 hadde UiA 76 studier som gikk gjennom Samordna opptak. Søkningen til UiA lå i 2010 på primærsøkere 5 i hovedopptaket. Tallene for 2010 viser at søkertallet på landsbasis er omtrent det samme, men noe lavere enn i UiA har hatt en oppgang på 6 prosent i antall førsteprioritetssøkere. 4 Kilde for tallene i tabellene: Samordna opptak/sodaweb, hovedopptaket. Tabell So-46, antall søkere fordelt på lærested, samt So-49, søkere fordelt på utdanningsområde og -type. 5 Primærsøkere er søkere med et studium ved UiA som sitt førstevalg. 32

238 Det er stor variasjon når det gjelder konkurransen om de ulike studieplassene ved UiA. Hvor sterk konkurransen er, avgjøres av både antall primærsøkere og det antall studieplasser institusjonen stiller til disposisjon for et gitt studium. Forholdet mellom disse to faktorene reflekteres i tabellen over i kolonnen Antall primærsøkere per studieplass for studier som går gjennom Samordna opptak. Selv om søkningen til UiA i 2010 var bedre enn året før, er konkurransen om plassene ved de andre universitetene større når man kun ser på den totale søkermassen til institusjonen, altså ikke differensierer etter de ulike studiene. Det er kun Universitetet i Tromsø av universitetene som har et lavere antall primærsøkere per studieplass enn UiA. Det er et mål for alle institusjoner å øke søkningen ut fra en antakelse om at høye søkertall og dermed større konkurranse om studieplassene gir bedre inntakskvalitet. Dette vil ofte, men ikke alltid, være tilfelle. Det finnes flere eksempler på studier som har få, men svært gode søkere. For mer detaljerte tall om søkning og opptak for enkeltstudier ved UiA, se tabellvedlegg. Søkermassen er labil, og det foretas mange omprioriteringer fra søknadsfristens utløp 15. april og gjennom hele omprioriteringsfasen fram til 1. juli. Det er også mange som får tilbud om studieplass ved opptaket i juli, men som takker nei til plassen eller ikke møter ved studiestart. Universitetet i Agder rekrutterer et betydelig antall studenter via Restetorget, det vil si ved at det åpnes for nye søknader til enkelte studier etter at hovedopptaket er avsluttet (20. juli). I 2010 var 387 av de nye studentene tatt opp via Restetorget. I 2009 ble det tatt opp 339, og i 2008 ble det tatt opp 246 via Restetorget. 33

239 Hvor kommer søkerne fra? 6 Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA i Samordna opptak som ikke er fra Agder. Data for Møtt 2010 Møtt 2009 Møtt 2008 Møtt 2007 Møtt 2006 Møtt 2005 Møtt 2004 Møtt 2003 Møtt % 41 % 36 % 37 % 34 % 33 % 30 % 30 % 29 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % (N = ) I perioden fra 2002 til 2009 har det skjedd en positiv utvikling med hensyn til andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak som er fra andre fylker enn Agder-fylkene, og denne andelen ligger i 2010 på samme høye nivå som i Økningen i nasjonal rekruttering som vi har sett gjennom mange år, er i tråd med UiAs markedsstrategi, vedtatt i november Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA fra forskjellige fylker, for studier som går gjennom Samordna opptak. Tall for % 80 % 60 % 40 % 41 % 20 % 0 % Svalbard Ukjent Finnmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Nordland Troms Sør-Trøndelag Hedmark Oppland Møre og Romsdal 2 % 3 % 3 % 3 % 4 % 5 % 7 % 8 % Østfold Buskerud Oslo Vestfold Hordaland Akershus Telemark (N = 2 892). Merk: For kategorier som utgjør 1 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosentverdier i grafikken. 19 % Rogaland Aust-Agder Vest-Agder 6 Kilde: Opptakskontoret, datauttak i FS. 34

240 2010-tallene viser at den desidert største andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak kommer fra Vest-Agder og Aust-Agder, til sammen utgjør disse to fylkene ca. 60 prosent. Den relative andelen frammøtte søkere som kommer fra henholdsvis Aust- og Vest-Agder ligger på omtrent samme nivå i 2010 som i Det samme gjelder fylkene som er oppgitt med prosentverdier i grafikken. Antallet frammøtte søkere har økt med 365 fra 2009 til 2010, og dermed ser vi en økning i antall hoder fra ulike fylker. Dette gjelder 13 av 19 fylker, og den største økningen målt i antall hoder er Vest-Agder (+163 personer), Aust-Agder (+70 personer), Hordaland (+43 personer), Telemark (+42 personer) og Akershus (+32 personer). 4.2 Søkning via lokalt opptak 7 Antall studenter møtt, lokalt opptak ved UiA. Tall for høst 2009 og høst 2010 Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Totalt H H Lokalt opptak (søknad direkte til UiA) omfatter studier der annen høyere utdanning er opptakskrav, som toårige masterprogram, andre påbyggingsstudier og videreutdanninger. Det er også lokalt opptak til studier der opptaksprøver er en del av opptaksgrunnlaget, til halvårsstudier og til studier med oppstart i vårsemesteret. I tillegg er det lokalt opptak til de ulike spesialtilpassede ingeniørstudiene (TRES og Y-veien) og til forkurs for ingeniørutdanning. Det lokale opptaket er organisert på en annen måte enn opptaket som går via Samordna opptak, og tilsvarende data som for SO-opptaket er inntil videre vanskelig tilgjengelig Studiestartundersøkelse 2010 Hvert år siden høsten 2002 har det blitt gjennomført en undersøkelse blant nye studenter ved UiA 9. Tilsvarende undersøkelse gjøres også ved andre studiesteder. En rekke forhold knyttet til informasjon, studie- og institusjonsvalg og mottak av studenter er vurdert av studentene som har besvart undersøkelsen. 7 Kilde for tabell: Opptakskontoret, datauttak i FS. 8 I motsetning til i Samordna opptak kan man i det lokale opptaket være primærsøker på flere studieprogram. I det lokale opptaket er studieprogrammene fordelt under flere opptak. Søker man studieprogram i flere opptak, er man også primærsøker i flere opptak. Oppsettet i det lokale opptaket endrer seg fra år til år. For å sikre valide vurderinger av utviklingen i det lokale opptaket, må man fokusere på utviklingen i det enkelte studieprogram. 9 Undersøkelsen for 2010 ble gjennomført av Perspektiv Analyse. Datainnsamlingen ble gjennomført på web i perioden Undersøkelsen hadde 31 prosent svar. 35

241 Ved søknadsfristen 15.april - hvilket valg hadde du Universitetet i Agder som? N = av 10 nye studenter som besvarte undersøkelsen oppgir at de hadde UiA som førstevalg. Av dem som begynte ved UiA uten at UiA var førstevalget, oppgir over 6 av 10 at årsaken var at de ikke kom inn ved den utdanningsinstitusjonen som var førstevalget. Hvilke tiltak / arrangementer deltok du i som ny student? N =

242 Mange av de nye studentene deltok i arrangementene som UiA hadde satt opp, og var i stor utstrekning fornøyd med disse 10. Selv om tilbakemeldingen var gode, var de også noe blandede når det gjaldt fadderordningen, og UiA anbefales derfor av analysebyrået Perspektiv Analyse å evaluere denne: Mange gir uttrykk for at denne ordningen ikke fungerer tilfredsstillende, og at det bør være en enhetlig strategi og tydelig kravsspesifikasjon til alle fadderne om hvilke roller de skal ha (Hovedfunn Studiestartundersøkelse 2010, s. 8). Det må imidlertid understrekes at fadderordningen er betydelig forbedret de siste årene, men at UiA har utfordringer på grunn av mange korte studier og dermed mindre kontinuitet blant fadderne. 4.4 Antall registrerte, egenfinansierte studenter og kjønnsfordelingen blant studentene 11 Antall registrerte studenter ved UiA totalt er som snitt for kalenderåret Disse kan igjen deles i egenfinansierte og eksternt finansierte studenter 13. I dette delkapittelet omtales egenfinansierte studenter, og i neste delkapittel eksternt finansierte studenter. Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved UiA. Gjennomsnitt for kalenderåret 2010 og to foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert SUM Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved universitetene. Gjennomsnitt for kalenderåret 2010 og to foregående år UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT SUM UiA har hatt en oppgang i studenttallet på godt over 500 personer, eller 7 prosent, fra 2009 til Også de andre universitetene har opplevd en oppgang, UiS og UiT omtrent på linje med UiA, mens UMB har hatt en markant oppgang på 16 prosent. 10 Alle arrangementene / tiltakene fikk en score på mellom av 100 mulige, der en score over 67 regnes som et godt resultat av analysebyrået. 11 Kilde for data i dette delkapittelet: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Denne tabellen viser samtlige registrerte, egenfinansierte studenter ved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen / for å inngå i tabellen. 12 Når kun kategorien studenter telles med, ikke kategoriene personer uten studierett og andre. 13 Med egenfinansierte studier menes studenter som er finansiert over universitets ordinære budsjett. Med eksternt finansierte studenter menes studenter på studier som er finansiert ved studieavgift eller av en oppdragsgiver. Merk at de to tabellene ikke summerer eksakt til det oppgitte tallet på grunn av avrundingsavvik. 37

243 Kjønnsfordeling blant studentene Prosentandel kvinner blant registrerte, egenfinansierte studenter ved UiA, fakultetsvis og totalt Tall for høst 2009 og høst 2010 Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert Totalt H % 65 % 55 % 25 % 54 % 78 % 60 % 59 % H % 71 % 55 % 27 % 54 % 78 % 61 % 60 % Kvinneandelen ved UiAs studier er på 59 prosent, og dette er på linje med nasjonale tall, som viser at universiteter og høyskoler har en kvinneandel på 60 prosent samlet sett 14. Kvinneandelen blant studentene er høyest på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, tett etterfulgt av Avdeling for lærerutdanning, mens Fakultet for teknologi og realfag har den laveste andelen kvinner. Kvinneandelen har gått noe ned fra foregående år ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for teknologi og realfag. 4.5 Antall registrerte, eksternt finansierte studenter 15 Antall eksternt finansierte, registrerte studenter ved UiA. Gjennomsnitt for kalenderåret 2010 og to foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning SUM Eksternt finansierte studenter utgjør en svært liten andel av UiAs totale studenttall, kun om lag 5 prosent. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har flest eksternt finansierte studenter, etterfulgt av Fakultet for humaniora og pedagogikk. 4.6 Utfordringer Øke søkningen til studier med svake søkertall, blant annet enkelte masterprogram Øke inntakskvaliteten på noen av studieprogrammene Bedre kjønnsbalansen på enkelte studier, blant annet i helsefag, teknologi og lærerutdanning Opprettholde kontakt med uteksaminerte kandidater, og utnytte disse i rekrutteringsarbeidet Treffe aktuelle søkergrupper i rekrutteringsarbeidet Rekruttere tilstrekkelig antall studenter fra alle fagmiljøene som faddere for nye studenter på sine studier, og styrke fadderordningens faglig-sosiale fokus 14 SSB, foreløpige tall for 2010, publisert Kilde for data i tabellen: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Dette uttaket viser registrerte, eksternt finansierte studenter ved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen / for å inngå i tabellen. Merk at eksternt finansierte studenter i en del tilfeller melder seg opp etter denne fristen, noe som medfører noe underrapportering i forhold til omfanget. 38

244 5 Studiegjennomføring og eksamen 5.1 Studiepoengproduksjon 16 Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved UiA, i kalenderåret 2010 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Uspesifisert SUM Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved universitetene i kalenderåret 2010 og fire foregående år UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT SUM UiA hadde i 2010 en studiepoengproduksjon på ca poengsenheter, en oppgang på over poengsenheter, eller 5 prosent, i forhold til året før. Denne oppgangen henger naturlig sammen med økningen i studenttallet, som har økt med over 500 i samme periode. Også de andre universitetene har hatt en oppgang i samme periode, med unntak av UiO. UiB har kun hatt en svak oppgang i perioden. 16 Kilde for de to første tabellene i delkapittelet: DBH, tabell Studiepoengproduksjon, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Semester: Hele året. Studiepoeng/finans: Ny produksjon, egenfinansiert. Studentkategori: Studenter. Emner på doktorgradsnivå inngår ikke (og heller ikke emner på videregående skolenivå). Tallene er oppgitt i 60-poengsenheter, det vil si at de må ganges med 60 for å bli uttrykt i studiepoeng. Kilde for de to siste tabellene i delkapittelet: DBH, tabell Studiepoeng per student. Studenttype: Registrerte, egenfinansierte heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalenter blir beregnet ut fra om studieprogrammene er på heltid eller deltid. Studentene som telles, er i kategorien student (ikke privatister og andre ), og det er studenttallet i høstsemesteret som legges til grunn. 39

245 Antall nye studiepoeng per egenfinansierte heltidsekvivalent ved UiA, i kalenderåret 2010 og to foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert UiA totalt ,1 42,6 51,1 44,1 45,2 51,5 38,9 47, ,0 41,7 51,6 46,7 47,0 49,4 46,2 47, ,6 42,1 54,0 46,3 45,7 51,3 38,6 47,8 Antall nye studiepoeng per egenfinansierte heltidsekvivalent ved universitetene. Kalenderåret 2010 og fire foregående år. UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT ,2 45,6 46,1 45,0 39,0 47,4 45, ,9 45,4 48,9 45,6 39,5 47,1 44, ,8 44,4 46,9 43,5 39,2 46,5 42, ,3 43,7 46,8 43,2 40,0 47,7 42, ,5 42,3 45,4 42,8 38,4 49,1 41,4 For UiA som helhet, ble det i 2010 produsert 47,2 studiepoeng per heltidsekvivalent 17, en liten nedgang sett i forhold til de to foregående årene. Den høyeste studieeffektiviteten finner vi blant studentene på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, deretter på Avdeling for lærerutdanning og Fakultet for kunstfag. Universitetene ligger ganske jevnt når det gjelder studieeffektivitet, der UiS og UiA ligger høyest, mens UiO ligger klart under de andre universitetene. 17 Det vil si per student som går på et heltids studieprogram, da alle studenter blir omregnet til heltidsekvivalenter ut fra om de går på et heltids- eller deltidsstudieprogram. 40

246 5.2 Ferdige kandidater 18 Antall kandidater ved UiA, i kalenderåret 2010 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert (selvvalgt bachelor) SUM Antall kandidater ved UiA i kalenderåret 2010, etter nivå. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning Uspesifisert (selvvalgt bachelor) Lavere grad Høyere grad SUM SUM Antall kandidater ved universitetene. Kalenderåret 2010 og fire foregående år. UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT SUM I 2010 uteksaminerte UiA kandidater, 80 flere enn året før. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap uteksaminerer flest kandidater, både totalt og når vi ser på høyere grads kandidater. Avdeling for lærerutdanning og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap uteksaminerer også svært mange kandidater, men da på lavere grad med en mindre andel høyere grads kandidater på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. De fleste av UiAs kandidater, 84 prosent, er på lavere grad, kun 16 prosent er på høyere grad. Disse tallene ligger på samme nivå som de foregående årene. For universitetene sett under ett uteksamineres det omtrent like mange kandidater på henholdsvis høyere og lavere nivå. Blant høyere grads kandidater for universitetene veier både toårig masterutdanning og femårig integrert masterutdanning tungt, og også de lange profesjonsstudiene spiller inn 19. For UiA som universitet ligger det en utfordring i å øke andelen høyere grads kandidater for å ligge på nivå med de andre universitetene. Den samme utfordringen på høyere grad gjelder for UiS, men ikke i så stor grad som for UiA, da UiS har 23 prosent av sine kandidater på dette nivået. 18 Kilde for tabellene i dette delkapittelet, med unntak av siste tabell: DBH, tabell Ferdige kandidater. Finans: Egenfinansierte. Kilde for siste tabell: DBH, tabell Avlagte doktorgrader. Finanskilde: Totalt. 19 Blant universitetene som helhet utgjør toårig masterutdanning 51 prosent, femårig masterutdanning 32 prosent og profesjonsutdanningene 10 prosent av kandidatene på høyere grad. De resterende 7 prosent utgjøres av erfaringsbasert masterutdanning på to år eller mindre, og masterutdanning som har normert studietid ett til halvannet år. 41

247 Økt satsing på utdanning på høyere grad er trolig vesentlig for å styrke UiAs attraktivitet i forhold til både studenter og vitenskapelig personale. I UiAs strategi for står det at universitetet innen 2015 skal utvikle og bli kjent for fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet, og en styrking av høyere grad er en viktig del av dette. UiA har en del programmer både på bachelor- og masternivå der det uteksamineres relativt få kandidater. Få kandidater per program er en utfordring, særlig på høyere grad, da det betyr relativt høy ressursbruk på få kandidater. Det kan også bety at fagmiljøene blir for små og sårbare. Disse utfordringene er ikke like store på lavere grad, der emner og årsenheter deles av flere programmer. For UiA er det viktig å tilby flest mulig av våre bachelorkandidater masterutdanning og totalt sett øke UiAs kandidatproduksjon på høyere grad. På kort sikt er det ikke realistisk med høye studenttall på det enkelte masterprogram, men på lengre sikt er det nødvendig å øke studenttallene innen det enkelte program for å skape en god ressurssituasjon og faglig sterke miljøer. Avlagte doktorgrader Antall avlagte doktorgrader ved UiA, i kalenderåret 2010 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap SUM Tallene viser at antall avlagte doktorgrader ved UiA fortsatt er svært lavt. 42

248 5.3 Karakterfordeling og stryk 20 Lavere grad 100 Karakterfordeling ved UiA, lavere grad, kalenderårene Prosent A B C D E N = sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2010, til i 2007 Karakterfordeling ved UiA i 2010, lavere grad. Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap UiA 10 0 A B C D E N = sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet, per fakultet 20 Kilde for all grafikk i dette delkapittelet: LIST, arbeidsbok 1.1v, karakter- og resultatfordeling, ark ugrupperte karakterer. Datauttak for 2010-data, for 2009-data, og for og 2007-data. Valg: Inkl GBS: J. Termin reell: Alle. Periode: Alle. Studenttype: Alle. Merk at i strykprosentgrafikken med LIST som kilde, er beregningsgrunnlaget antall møtt til eksamen, mens i DBH-tabellen er beregningsgrunnlaget antallet sensurerte besvarelser (m.a.o. er ikke avbrutte eksamener med i beregningsgrunnlaget). Kilde for DBH-tabellen er tabellen Strykprosent, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Tabellen er basert på eksamener på alle nivå, det vil si at forkurs og doktorgradsemner er inkludert. Alle studentkategorier er med. Finans: Total (det vil si både egenfinansiert og eksternt finansiert). I tabellen som er gjengitt i dette delkapittelet er det for øvrig ikke skilt mellom lavere og høyere grad. 43

249 Karakterfordelingen på lavere grad for UiA som helhet har ligget ganske stabilt de siste årene. Fakultetene har relativt lik fordeling, men Fakultet for kunstfag skiller seg ut. Karakterfordelingen for dette fakultetet har imidlertid endret seg noe i retning av de andre fakultetenes, ved at det gis en lavere andel B i 2010 sammenlignet med Andelen A ligger mellom 13 og 10 prosent ved alle fakultetene, med unntak av Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, som ligger på 7 prosent. Den høyeste andelen E gis ved Fakultet for teknologi og realfag, mens den laveste andelen gis ved Fakultet for kunstfag. Strykprosent for lavere grad i kalenderårene , fakultetsvis og for UiA samlet (LIST) UiA Kunstfag 9,7 11,0 11,6 13,1 2,6 3,6 4,6 4,7 Helse- og idrettsvitenskap Økonomi og samfunnsvitenskap Humaniora og pedagogikk Teknologi og realfag 6,7 8,1 7,6 11,1 8,2 11,2 12,2 12,7 9,9 11,5 13,6 13,5 16,3 16,2 16,6 20,0 Strykprosent 2010 Strykprosent 2009 Strykprosent 2008 Strykprosent ,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 N = møtt for UiA samlet i 2010 og per fakultet. N = M ellom og møtt for UiA samlet i de tre foregående årene. Data for Avdeling for lærerutdanning er tatt ut fra den fakultets-/avdelingsvise oversikten, siden kun praksisemner er registrert på denne avdelingen. Strykprosenten på lavere grad har gått ned fra 11,0 prosent i 2009 til 9,7 prosent i Denne nedgangen finner vi på alle fakulteter, med unntak av Fakultet for teknologi og realfag. Dersom vi ser på andelen som får karakteren E og andelen som får stryk i sammenheng, ser vi at det på Fakultet for kunstfag er både en liten andel E og en liten andel stryk. På Fakultet for teknologi og realfag er det både en relativt høy andel E og en høy andel stryk. De tre fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap, humaniora og pedagogikk og helse- og idrettsvitenskap ligger midt i mellom både når det gjelder andelen E og andelen stryk, med den laveste strykprosenten på helse- og idrettsvitenskap blant de tre. 44

250 Høyere grad Karakterfordeling ved UiA, høyere grad, kalenderårene Prosent A B C D E N = sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2010, til i Karakterfordeling ved UiA i 2010, høyere grad. Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent A B C D E Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap UiA N = sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet, per fakultet. Fakultet for kunstfag er utelatt på grunn av lavt antall Karakterfordelingen på høyere grad for UiA som helhet har vært stabil de siste årene. Kurven skiller seg fra lavere grad først og fremst ved å ha en høyere andel B og en lavere andel D og E, altså at kurven har mer tyngde mot venstre. Fakultetene har en ganske lik fordeling i 2010, med unntak av Fakultet for teknologi og realfag, som har en noe flatere kurve enn de andre fakultetene. Ved dette fakultetet er det en høyere andel A og en lavere andel B enn ved andre fakulteter, dette mønsteret gjelder både for 2010 og

251 Tidligere år har Fakultet for helse- og idrettsvitenskap skilt seg noe fra de andre fakultetene ved å ha en høyere andel B (i 2008) og en høyere andel C (i 2009), men dette har nå jevnet seg ut. Antallet sensurer for høyere grad har økt en del de siste årene for dette fakultet, noe som kan bidra til å forklare at fordelingen nå har jevnet seg ut. Av fakultetene som framgår i grafikken, gis den høyeste andelen A ved Fakultet for teknologi og realfag, mens den laveste andelen gis ved fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap og helseog idrettsvitenskap. Karakteren E gis i omtrent like stor grad av de ulike fakultetene. Strykprosent for høyere grad i kalenderårene , fakultetsvis og for UiA samlet (LIST) UiA 6,0 6,9 7,7 7,6 Humaniora og pedagogikk Helse- og idrettsvitenskap Økonomi og samfunnsvitenskap Teknologi og realfag 3,2 3,7 4,1 4,4 4,1 1,3 0,6 5,9 6,7 8,0 8,0 8,8 12,6 11,2 8,7 Strykprosent 2010 Strykprosent 2009 Strykprosent 2008 Strykprosent ,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 N = for UiA samlet i 2010 og møtt per fakultet. N = M ellom og for UiA samlet i de tre foregående årene. Kunstfag er utelatt fra grafikken på grunn av lavt antall møtt, Helse- og idrettsvitenskap i 2007 av samme årsak. Strykprosenten har gått noe ned på høyere grad i Den har gått ned på alle fakulteter, med unntak av på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, der den har gått opp og nå ligger mer på nivå med de andre fakultetene. Fakultet for teknologi og realfag har den høyeste strykprosenten i 2010, men dette fakultetet skiller seg ikke så mye ut fra de andre fakultetene som det har gjort i tidligere år. Oppsummert kan vi si at vi ser en tendens mot mer utjevning mellom fakulteter når det gjelder karakterfordeling og strykprosent på både lavere og høyere grad. 46

252 Strykprosent samlet for alle nivå, og med avbrutt eksamen holdt utenfor Strykprosent ved universitetene (DBH). Kalenderåret 2010 og fire foregående år. Tallene gjelder eksamener på alle nivå ved institusjonene UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT ,8 8,7 6,7 4,8 6,7 8,5 9, ,5 8,9 6,4 4,9 6,6 7,9 8, ,4 8,6 6,7 5,1 6,6 8,6 9, ,4 9,8 7,2 5,4 6,8 9,3 9, ,4 10,4 7,4 5,9 7,1 10,6 9,4 Tabellen over viser strykprosenten for universitetene, hentet fra DBH. Her er beregningen av strykprosent noe annerledes enn i grafikken for UiA (se fotnoten til dette delkapittelet for nærmere beskrivelse), samt at alle utdanningsnivå er inkludert i tabellen. UiA ligger under UiT, UiS og NTNU i strykprosent, og samtidig over UiB, UiO og UMB. Institusjonenes innslag av sensurer på henholdsvis høyere og lavere grad vil være ett av flere forhold som påvirker strykprosenten, og det kan derfor være vanskelig å sammenligne institusjonene Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor Ekstern sensor skal i studier på 60 studiepoeng eller mer brukes i emner av minst 15 studiepoengs omfang på hvert årstrinn. For studier på 30 studiepoeng skal det benyttes ekstern sensor i emner av til sammen minst 10 studiepoengs omfang. For øvrig gjelder bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Fakultetene oppnevner sensorer i henhold til disse bestemmelsene. Bruk av ekstern sensor er et viktig kvalitetssikringstiltak. Ekstern sensor kan benyttes enten til sensur av studentens arbeider eller på andre måter, for eksempel ved utarbeidelse av eksamensoppgaver og eventuelle retningslinjer for bedømmelsen og i forbindelse med programevaluering. Omfanget av ekstern sensur diskuteres stadig, både nasjonalt og ved UiA. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjorde NIFU (2009) en kartlegging av bruk av ekstern sensur på lavere grads nivå. Rapporten konkluderte med at den mest brukte sensurordningen er en kombinasjon av intern sensur med et element av ekstern sensur. I Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) konkluderte Kunnskapsdepartementet med at dette var i tråd med intensjonene i Kvalitetsreformen og fant derfor ingen grunn til å gjøre endringer i sensurordningen nå. I alle fakultetsrapportene rapporteres det om at forskriftens krav til bruk av eksterne sensorer følges. Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for kunstfag viser i tillegg til at de har opprettet en sensorpool der sensorene oppnevnes for 3 år om gangen. Fakultet for humaniora og pedagogikk oppgir at det gjøres bruk av intern medsensor når det ikke benyttes ekstern sensor. Fakultet for kunstfag viser til utfordringer i forhold til likebehandling i sensureringen av avsluttende hovedinstrument på bachelor- og masternivå. Det benyttes alltid ekstern sensor på eksamenskonsertene. Som en prøveordning vil det i ett emne bli benyttet en og samme sensor på alle avsluttende eksamenskonsertene våren Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap benytter ekstern sensor i de fleste emner på masternivå, og gir uttrykk for at de ønsker å bruke 21 Måten statistikken er organisert på i DBH, gjør det dessverre vanskelig å utarbeide en tabell for henholdsvis høyere og lavere grad for universitetene. 47

253 ekstern sensur i større grad også på lavere grads nivå, men at dette er et ressursspørsmål. Fakultetet vil gå gjennom sin praksis for bruk av sensorer ved instituttene. 5.5 Klage på sensur 22 Klage på sensur ved UiA, etter avgjørelse av klagesaken. Kalenderårene Antall og prosentandeler Antall opprinnelig avgjørelse blir stående Andel opprinnelig avgjørelse blir stående Antall ny avgjørelse til fordel for klager Andel ny avgjørelse til fordel for klager Antall ny avgjørelse til ulempe for klager Andel ny avgjørelse til ulempe for klager Antall behandlede klager Antall innmeldte klager % % % % % 80 9 % % % % Antall behandlede klager har ligget på rundt 850 i året de siste årene, men er i 2010 noe redusert, til 776 behandlede klager. I 2010 ble om lag 6 av 10 saker stående på samme avgjørelse. Dette er en nedgang fra Blant de sakene der det ble fattet en ny avgjørelse, ble nærmere ¾ av sakene avgjort i klagers favør. Dette er noen prosentpoengs økning fra Klagebehandling av et så stort antall saker er ressurskrevende. Fakultet for teknologi og realfag melder i den forbindelse om et sterkt ønske om å få ned antall klager. I forhold til antall avlagte eksamener per år er imidlertid ikke antall klager ved UiA spesielt høyt. I 2010 hadde UiA nærmere møtte til eksamen av alle typer 23 og på alle nivåer. Universitets- og høyskolerådet har i 2010 gjennomført en undersøkelse hvor en har sett på gjennomføring av klagesensur ved universiteter og høyskoler. Spørsmålet har vært om ulike klageordninger, det vil si hvorvidt karakteren fra ordinær sensur er kjent for klagekommisjon eller ikke, gir ulikt resultat. Resultatet viser at ordningen hvor karakteren fra ordinær sensur ikke er kjent for klagesensorene, blind sensur, gir flere endringer i karakter etter klage. Ved UiA benyttes ordningen med blind sensur. I fakultetsrapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap meldes det om utfordringer når det gjelder klagesensur. Fakultetet mener klagesensor må få oppgitt opprinnelig karakter på besvarelsen og ber om at prosedyrene for klagebehandling blir gjennomgått. 22 Kilde for data i tabellen: Eksamenskontoret. 23 Ordinær, ekstraordinær og utsatt eksamen. 48

254 5.6 Fusk Fuskesaker ved UiA, etter konsevens. Tall for Antall Antall saker totalt Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semestres utestenging Av totalt antall saker: Antall påklaget til Felles klagenemnd Klagenemnda behandlet i fuskesaker. Av sakene behandlet i 2010 ble tre vedtak påklaget til Felles klagenemnd. I én av sakene hvor universitetets klagenemnd hadde fattet annulleringsvedtak for to emner for samme student, ble annulleringsvedtaket for det ene emnet opphevet av Felles klagenemnd. Begrunnelsen var at nemnda mente det ikke forelå tilstrekkelig bevis for fusk. Utestengingsvedtaket for denne studenten og vedtakene i de øvrige to sakene ble stadfestet av Felles klagenemnd. Plagiering i universitets- og høyskolesektoren anses som et felles problem. Styret for Universitets- og høyskolerådet har derfor i 2010 vedtatt å sette i gang et arbeid med tanke på kildebruk og forebygging av plagiering. En arbeidsgruppe har fått i oppdrag å lage utkast til felles nasjonale retningslinjer/veiledning som utgangspunkt for lokal tilpasning. Siden 2008 har Ephorus, som er et verktøy som benyttes for å avdekke plagiering, vært benyttet ved UiA. Bruken av Ephorus øker gradvis. Verktøyet benyttes i noen tilfeller til å kontrollere alle besvarelser i et emne og i andre tilfeller til å kontrollere besvarelser der sensor har mistanke om plagiering. 5.7 Utfordringer Bedre gjennomstrømmingen i flere bachelor- og masterprogram Øke den relative andelen av masterkandidater Øke antall avlagte doktorgrader Avklare framtidig ordning for klagesensur 24 Av de 26 sakene ble én sak behandlet uten reaksjon. 49

255 6 Internasjonalisering 6.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelorog masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt. Universitetet registrerer en positiv utvikling i forhold til kulturen for informasjon til studenter og ansatte på engelsk. Det er økende interesse fra internasjonale studenter og fagpersoner. Mens informasjon på uia.no om å jobbe ved UiA og bo i Agder er sterkt forbedret, er det fremdeles ikke et godt nok apparat for å ta imot internasjonale ansatte og deres familier. Ansvaret er ikke tydelig plassert i organisasjonen. Bolig er et hovedproblem som ofte løses som dugnadsarbeid på fakultetene og ved Internasjonal avdeling. Det er nesten ingen økning i undervisning på engelsk de senere årene, og målet om undervisning på engelsk i alle studieprogram er langt fra nådd. For å øke andel utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet, må omfanget av undervisning på engelsk økes betydelig. I forbindelse med behandling av status i forhold til strategisk plan i styremøtet i februar 2011, ble det imidlertid vedtatt å revurdere og presisere denne målsettingen (jf. kapittel 11.3). 6.2 ECTS-label Søknad om ECTS Label og Diploma Supplement Label ble innvilget av EU-kommisjonen for perioden , og UiA er så langt eneste norske institusjon med ECTS Label. Denne anerkjennelsen er basert på en vurdering av UiAs administrative rutiner knyttet til mottak og utsendelse av utvekslingsstudenter samt den engelskspråklige studiehåndboka. Beskrivelsene av administrative rutiner, gradsprogrammene og emnebeskrivelsene er først og fremst svært nyttig for egne og fremmedspråklige utvekslings- og gradsstudenter, men også for universitetets administrative og vitenskapelig ansatte, ansatte ved våre utenlandske partnerinstitusjoner og universitetet som sådan i både nasjonal og internasjonal markedsføringsøyemed. UiA har vært i dialog med flere institusjoner (UMB, UiN, HiT og HiSH) som satser på å søke labelen i 2012 eller 2013, og delt erfaring og kunnskap. UiA er godt i gang med å tilfredsstille skjerpede krav til ECTS-label når nåværende labelperiode går ut i

256 Antall 6.3 Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og utenlandske gradsstudenter 25 Antall utreisende og innkommende utvekslingsstudenter ved UiA, i kalenderårene Utreisende Innkommende Antall utreisende utvekslingsstudenter fra UiA, i kalenderåret 2010 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning og uspesifisert SUM Merk at alle tall i dette delkapittelet fram til avsnittet om utenlandske gradsstudenter omhandler utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Det må altså være en form for avtale med en ekstern institusjon, og varigheten på oppholdet må være på minimum 3 måneder. Dersom norske studenter studerer i utlandet og utenlandske statsborgere studerer i Norge uten at det er en del av en slik avtale, registreres de ikke i disse tallene. Kilde for alle data i dette delkapittelet, med unntak av den siste tabellen: DBH, tabell Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Kilde for data i den siste tabellen, som viser verdensdeler UiA sender studenter til og mottar studenter fra: Internasjonal avdeling, datauttak i FS. Det kan i denne tabellen være avvik på noen få personer i forhold til data hentet fra DBH. 51

257 Antall innkommende utvekslingsstudenter til UiA, i kalenderåret 2010 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanning og uspesifisert SUM UiA opplevde en positiv økning i antallet utvekslingsstudenter fra 2009 til Den største økningen er i utreisende studenter, mens det er en beskjeden økning også i innkommende studenter, en trend som ser ut til å fortsette også i Fakultet for teknologi og realfag står for en betydelig økning, både ut og inn. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap opplever en nedgang i studenter inn, sannsynligvis grunnet et dårlig tilbud innenfor økonomifag på bachelornivå. De andre fakultetene er nokså stabile, men med en gledelig økning i studenter ut fra Fakultetet for kunstfag fra 6 til 14. Innkommende og utreisende utvekslingsstudenter etter henholdsvis sendelandets og mottakerlandets verdensdel. Tall for kalenderåret 2010 Innkommende Utreisende Sum Europa Afrika Asia Nord-Amerika Sør-Amerika Oseania Sum Studentenes reisemønstre har ikke endret seg mye fra 2009 til 2010, men det har vært en økning i interesse for Asia og USA, særlig til Berkeley, California. Antall studenter til Australia har økt betraktelig igjen, og Australia mottar flest studenter fra UiA til tross for økende skolepenger og dårlig valutakurs. Samarbeidsprogrammet med University of Nebraska har hatt positive innvirkninger på innveksling og utveksling. De største senderland er Tyskland (49 studenter), Polen (22), USA (21). Det er økt interesse fra Sveits og Nederland. 52

258 Utenlandske gradsstudenter 26 Antall utenlandske søkere til toårige masterprogram ved UiA høsten 2010 Antall søkere Antall som får tilbud Antall som svarer ja Antall som møter MSc Business Administration Dev. Management, master - ordinære søkere Dev. Management, master - NOMA-studenter Engelsk, master Matematikkdidaktikk, master IKT, master Music performance classical, master Music performance rhythmical, master SUM Universitetet har noen studietilbud på mastergradsnivå som i sin helhet tilbys på engelsk og der det rekrutteres studenter internasjonalt uten at studentene er en del av en utvekslingsavtale 27. I opptaket av utenlandske studenter kreves det mye ressursert i forhold til saksbehandling, både ved opptakskontoret og ved fakultetene for å vurdere papirene og søkernes bakgrunn. I tillegg er det et stort behov for informasjon og veiledning av søkerne, samt oppfølging etter studiestart. D Av de 562 reelle søkerne høsten 2010, det vil si søkerne som har alle papirer i orden, fikk 62 tilbud om studieplass, 54 svarte ja og 41 møtte fram ved studiestart. UiA har hittil hatt en lav profil med hensyn til å rekruttere internasjonale søkere, siden denne typen søknader medfører en stor arbeidsmengde for relativt få oppmøtte studenter, og fordi bemanningen ved universitetet ikke er dimensjonert for mer. Fra 2009 har UiA og andre norske utdanningsinstitusjoner opplevd en ny problematikk knyttet til søknadsbunker fra agentbyråer. Da det ikke er noen nasjonal koordinering av de internasjonale søkerne til påbyggingsstudier, kan de samme søknadene være gjenstand for omfattende og arbeidskrevende saksbehandling ved flere norske institusjoner. Institusjonene etterlyser derfor en større grad av nasjonal koordinering av de internasjonale søknadene. 6.4 Undervisning på engelsk Antall emner som ble undervist på engelsk i 2010 var nesten det samme som i Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap har konsentrert seg primært om å tilby emner på engelsk på 26 Kilde for tabellen: Markedsavdelingen. Tabellen viser en oversikt over internasjonale søkere til toårige masterprogram som har alle papirer i orden. Tabellen inkluderer ikke kvotestudenter, og heller ikke studenterpå Europeisk integrasjon (30 studiepoeng), som undervises om sommeren. 27 Utvekslingsstudentene kommer som ledd i et formalisert samarbeid med utenlandske institusjoner, og det er gjort et forarbeid fra de institusjonene studentene kommer fra med hensyn til å finne relevante emner for den enkelte student. 53

259 masternivå til tross for et økende antall utreisende bachelorstudenter. Dette skaper utfordringer i forhold til å opprettholde samarbeidsavtaler. Fakultetet for humaniora og pedagogikk tilbød for første gang en Course package bestående av 3 emner som viste seg å være veldig populær blant utvekslingsstudenter. Universitetets 3 engelskspråklige semesterprogram for utvekslingsstudenter, Norwegian Society, Education and Culture (NORSEC), Comparative Educational Studies og Outdoor Education and Nature Guiding hadde som sedvanlig god søkning. NORSEC hadde igjen underkapasitet, men studentene ble kanalisert til Course package. 6.5 Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene Det er lagt til rette for utveksling i alle bachelor- og masterprogram. I hvilken grad mulighetene realiseres, avhenger likevel av forhold knyttet til studieprogrammenes struktur og oppbygging (f.eks. valgfrihet med henhold til breddefag, fordypninger og praksis), og av faktorer uavhengig av studieprogrammene som antall gode utvekslingspartnere og vitenskapelig og administrativ støtte på fakultetet. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap tilbyr utveksling i sine bachelor- og masterprogram, men viser til at utveksling er en utfordring i flere program p.g.a. ex.phil. og ex.fac. Fakultetet tilbyr halvårsstudiet i friluftsliv på engelsk. Fakultet for humaniora og pedagogikk har satt seg som mål at 10 % av studentene på fakultetet skal være utvekslingsstudenter, et mål fakultetet oppfyller. For flere masterprogram er det imidlertid vanskelig å få til utveksling p.g.a. at studiene inneholder kun obligatoriske emner. For studenter på bachelorprogram som ønsker å ta mer tverrfaglige emner når de er i utlandet, kan det være et problem at slike emner kan være vanskelig å gruppere innenfor fagområde. Dette medfører problemer i forhold til kravet om breddeenhet på 60 studiepoeng eller studiepoeng innenfor samme fagområde. En del utvekslingsstudenter melder også tilbake at de sliter med faglig nivå og arbeidsbyrden i utlandet. Fakultetet har et godt tilbud av undervisning på engelsk og viser blant annet til Norsec, Comparative Educational Studies og den nye Course Package in Humanities and Education som alle har god søkning. Fakultetet organiserte i 2010 et eget internasjonaliseringsseminar for sine partnere. Fakultet for kunstfag har mer enn doblet antall utvekslingsstudenter fra 2009 til 2010 (fra 6 til 14 studenter). Det anses imidlertid som en utfordring at de fleste utveksler samme semester slik at det blir få studenter igjen på studiet. Antall innreisende utvekslingsstudenter er på samme nivå som i 2009 (6 studenter). Fakultetet har kun gitt ett emne på engelsk. Det nye masterprogrammet Music Management vil imidlertid i sin helhet bli tilbudt på engelsk. I tillegg arbeides det med utvikling av et engelskspråklig emne på bachelornivå. Fakultet for teknologi og realfag har tilbud om utveksling i sine bachelor- og masterprogram, og arbeider for at undervisningen i et enkeltsemester i hvert studieprogram kan gjennomføres på engelsk for å legge bedre til rette for innreisende utvekslingsstudenter. Fakultetet viser også til positive erfaringer med tilbudet fra Fakultet for humaniora og pedagogikk om et 10 studiepoengs emne i norsk for innreisende utvekslingsstudenter i Grimstad. Dette emnet vil alternere mellom Grimstad og Kristiansand. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap alene stod for 46 % av utvekslingen ved UiA i 2010 og tilrettelegger for utvekslingsopphold innenfor alle program bortsett fra bachelor i revisjon, som har en stram plan. Videre vises det til at fakultetet gir emner på engelsk i de fleste studieprogram og har 54

260 to masterprogram som kan tas i sin helhet på engelsk. Fakultetet mener imidlertid at det ligger store ressursmessige utfordringer i dette. Avdeling for lærerutdanning har hatt internasjonalisering som satsningsområde og arbeider med å kvalitetssikre og styrke egen avtaleportefølje, dels i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark. Disse avtalene vil supplere de av fakultetenes avtaler som allerede blir benyttet av lærerstudenter. 6.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenter Studentenes evalueringer av mottaket høstsemesteret 2010 var veldig positive. 95 % opplevde assistansen de fikk ved ankomst som good/excellent. 97 % svarte at introduksjonsuken var good/excellent. De var i hovedsak svært fornøyde både med administrativ og vitenskapelig tilrettelegging, SiA, Internasjonal avdeling, studentaktiviteter og infrastruktur. Sosial integrering med norske studenter har fått en mer positiv utvikling takket være at et økende antall norske studenter engasjerte seg som faddere for de internasjonale studentene i Bedre engelskspråklig informasjon fra studentorganisasjonene vil være et viktig bidrag for å bedre den sosiale integreringen med norske studenter. Boligmangel i Kristiansand er en stor utfordring for mottak av et økende antall innreisende utvekslingsstudenter, men Internasjonal avdeling og SiA har inngått en boligkontrakt som garanterer bolig for internasjonale studenter fram til Studentene gir tilbakemeldinger om frustrasjon relatert til manglende system for gjenbruk av kjøkkenutstyr, dyner, osv. Dette fører til en belastning for studenter og for miljøet. 6.7 Utfordringer Øke antall utvekslingsstudenter Øke antallet emner gitt på engelsk på de fleste fagområder, spesielt på bachelornivå men også på masternivå Bedre integrering av utenlandske studenter Oppfølging av universitetets internasjonaliseringsstrategi på fakultets- og instituttnivå Manglende ressurser til internasjonalisering på institutt- og fakultetsnivå Mange utreisende utvekslingsstudenter kan gi negative budsjettmessige konsekvenser, og kan ha negative virkninger for studiekvaliteten på studier og emner med få studenter 55

261 7 Pedagogisk utvikling av studiene 7.1 Status i forhold til strategisk plan Utdrag fra universitetets strategiplan for : Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årlig stå som arrangør av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling. Alle fakultetene deltar i utvikling av digitale læremidler. Ved Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for kunstfag har alle instituttene søkt og fått prosjektstøtte fra LA2020. Ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har tre av instituttene søkt og fått midler fra LA2020. Senter for utviklingsstudier og Institutt for arbeidsliv og innovasjon har søkt, men ikke fått støtte av LA2020 så langt. Institutt for sosiologi og sosialt arbeid har ikke søkt om midler fra LA2020. Ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er det tildelt støtte til flere prosjekter ved Institutt for fremmedspråk og oversetting og ved Institutt for pedagogikk. Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for religion, filosofi og historie har ikke søkt om prosjektstøtte fra LA2020. Også Avdeling for lærerutdanning har fått støtte til flere prosjekter. Det at noen av instituttene ikke har søkt om prosjektstøtte fra LA2020 behøver ikke å bety at det ikke arbeides med utvikling av digitale læremidler i fagmiljøene. Konferansen IKT inntar skolen ble arrangert i 2010, med 120 deltakere til stede. Se for øvrig omtale i kapittel Universitetspedagogikk Fra år 2000 har det ved Høgskolen i Agder/Universitetet i Agder vært holdt kurs i universitets- og høyskolepedagogikk hvert år. Fra 2007 er Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ansvarlig for kurset. Dette har et omfang på 150 timer fordelt på tre samlinger med oppgaver mellom samlingene. 205 vitenskapelig ansatte har til nå gjennomført dette kurset. Det ble ikke satt i gang kurs i Nytt kurs blir igangsatt i Antall kursdeltakere i universitetspedagogikk, fakultetsvis. Tall for studieåret og fire foregående studieår, fakultetsvis Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Andre Sum

262 Kurs for lærerutdannere Sammen med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Stavanger har UiA søkt om og fått midler til et samarbeidsprosjekt kalt Lærerutdanning i sørvest. Dette er for å imøtekomme de nye nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen. UiA fikk da spesielt ansvar for å utarbeide kurs for lærerutdannere. Målet er å skape felles forståelse for hva som kjennetegner den gode lærerutdanningen. Kurset er nå ferdig utarbeidet i et samarbeid mellom Avdeling for lærerutdanning, praksislærere ved UiA, PULS, Pedagogisk senter i Kristiansand kommune og rektorer og praksislærere ved to grunnskoler. Det ferdige kurset skal tilbys til lærerutdannere både ved UiA, UiS og HiT fra høsten Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS Mentoring for nytilsatte Årlig tilsettes nye kolleger i vitenskapelige stillinger med begrenset erfaring fra undervisning i høyere utdanning. Disse får umiddelbart en rekke krevende oppgaver knyttet til undervisning, veiledning og vurdering. Erfarne kolleger kan være viktige samtalepartnere i en oppstartsfase ved universitetet. Prosjektet Mentoring for nytilsatte er utviklet i samarbeid med Universitetet i Stavanger og gjennomføres i for nytilsatte i vitenskapelige stillinger ved de to universitetene. Gjennom dette prosjektet får de nytilsatte en fast samtalepartner, en mentor, med erfaring og kompetanse på høyere utdanning. Mentorordningen er en formell ordning i form av et program. Ordningen vil vare i 1 ½ år med samtaler ca. hver 3. uke. Arbeidsformen utvikles i samarbeid mellom deltakerne, PULS og aktuelle ledere ved fakultet/institutt. Mentorene treffes og utveksler erfaringer og utvikler sin mentorkompetanse gjennom møter i Mentorforum. Forum for fleksibel undervisning Forum for fleksibel undervisning er en arena der ansatte som underviser i nettstøttede eller nettbaserte studier eller ønsker å ta i bruk IKT i undervisningen, kan dele erfaringer og ta opp ulike temaer som undervisningsformer, hvordan skape et godt læringsmiljø og veiledning. PULS bidrar med kurs og opplæring i bruk av ulike programmer og metoder, samt bevisstgjøring rundt den pedagogiske bruken. Målet er å skape mer variert nettundervisning, øke samarbeidet studentene imellom og styrke kontakten mellom lærer og student. Det er blant annet utarbeidet et selvinstruerende internettkurs i studiestrategi som også har brukere utenom UiA. Til nå har kurset vært tilbudt 300 ingeniørstudenter i Grimstad og masterstudentene i Development Management i Kristiansand. Arbeidet med kurset startet i oktober 2009 og ble avsluttet i november Kurset inngår som et av prosjektene til LA2020. Språkkurs for vitenskapelig ansatte Både i Kristiansand og i Grimstad får alle utenlandske ansatte tilbud om norskkurs betalt av UiA. Dette har økt i omfang etter hvert som ordningen er blitt mer kjent. Ca. 25 personer har deltatt på slike kurs både vår og høst i Det er gjennomført 3 engelskkurs av 15 timers varighet i 2010, ett i Grimstad og to i Kristiansand. Disse kursene har også hatt 25 deltakere i alt. 57

263 PULSEBUA et lavterskeltilbud PULS har etablert et lavterskeltilbud for vitenskapelig tilsatte som trenger hjelp til ulike pedagogiske og tekniske utfordringer. Denne er betjent mandag og tirsdag. Her kan en droppe innom og få hjelp til f.eks. elektroniske tavler, skjermopptak, Wiki, digital fortelling, storyline, Forum i Fronter og E- teaching. Dersom det melder seg mange som har samme behov, arrangeres større kurs. 7.4 Læringsarena 2020 Læringsarena 2020 er en strategisk og langsiktig satsing på bruk av informasjonsteknologi i UiA sin verdikjede innenfor undervisning, forskning, formidling og administrative systemer. Målet er at UiA skal ligge i front når det gjelder bruk av IKT for å fremme læring og læringsutbytte. LA2020-prosjektet har oppsummert sitt 2. driftsår og kan melde om stor interesse, høy aktivitet og mange interessante prosjektsøknader og sluttrapporter. 44 søknader av 84 fikk tildelt støtte i 2010 gjennom 2 utlysninger. Alle fakultetene er representert og det er mange tusen studenter som er involvert og berørt av prosjektaktivitetene. Prosjektene er presentert på følgende webside: Flere prosjekter prøver ut sosiale medier som web 2.0. Blant annet har alle første års lærerstudenter gjennomgått kurs som inkluderer bruk av dette verktøyet i egne oppgaver. Fokus på e- læringsprosjekter har økt betydelig innenfor blant annet kroppsøving inkludert treningslære, etiske tema innenfor helse, sykepleie i praksissituasjoner, desentraliserte sykepleiestudier, hygiene og biologi, psykisk helseveiledning, spansk, husbygging inkludert tilhørende regelverk og kunstfagene musikk og bildekunst. I tillegg har et internasjonalt samarbeid med Universitetet i Nebraska utviklet seg meget positivt. Det er utarbeidet avanserte nettkurs fra begge institusjonene innen data-systemadministrasjon og drift både på master- og ph.d.-nivå. Bruk av podkasting" i undervisningen, læring i eget tempo, interaktivt studiestrategikurs på nett, karriereveiledning og MIG-prosjektet ( Mer Innsats i Grupper ) er under utvikling og utprøving. Tettere dialog med studentene og bedre tilrettelagt opplæring preger målene i mange av prosjektene. Første fase av prosjektet digital eksamen i matematikk (MA-128 Kalkulus) for ingeniørstudenter er gjennomført med interessante resultater så langt. De første analysene viser at studentene bruker mer tid på matematikkøvelser og gjør det bedre resultatmessig. Prosjektet skal gå over 3 faser. LA2020-prosjektet har prioritert deler av prosjektpengene til utvikling og forskning på mobilverktøyet, verktøystesting med henblikk på understøttelse av forskning (CAT og KiWi) og noe utstyr for å kunne streame og ta opp forelesninger av både interne og eksterne forelesere. Dette siste er i samarbeid med IT-avdelingen. De prosjektene som har fått mest offentlig publisitet er utprøving og systematisk tilbakemelding når det gjelder bruk av lesebrett og ipad i undervisningen. Sluttrapporten er ikke ferdig, men prosjektet har fått gode tilbakemeldinger fra mange av studentene som har uttalt seg til lokale og nasjonale medier. I 2010 arrangerte LA2020 konferansen IKT inntar skolen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen som hovedtaler. Det var 120 deltakere til stede og mye dialog mellom deltakerne og statsråden. 58

264 Statsråden understreket viktigheten av å ta i bruk IKT for å fremme læring, ikke minst for å kunne nå flere med individuelle undervisningsopplegg. Det jobbes aktivt med formidling av prosjektresultater. LA2020 sin webside er lagt noe om og vil bli sterkere preget av prosjektinformasjon. Ettersom flere av prosjektene nå er avsluttet eller er inne i siste fase før sluttrapportering, vil det bli større behov for formidling, implementering og spredning av resultatene på tvers av fagmiljøene i tiden framover. 7.5 Utfordringer Gjennomføre kurs i universitetspedagogikk med endret innhold Anerkjenne et økende behov for kontinuerlig pedagogisk utvikling av lærerstaben, blant annet gjennom deltakelse på kurs og seminarer i regi av PULS og LA2020 Utvikle undervisnings-, vurderings- og veiledningsformer i takt med den teknologiske utviklingen og slik at UiA er konkurransedyktig på dette feltet nasjonalt og internasjonalt Kunnskapsoverføring mellom fagmiljøene på bakgrunn av erfaring med prosjektene i regi av LA2020, og utvikling av nye prosjekter innen alle fagmiljøene Tilrettelegging for økende bruk av digital eksamen Tettere samarbeid mellom ansatte i vitenskapelige stillinger og ansatte i teknisk-administrative stillinger i arbeidet med å utvikle nye arbeidsformer 59

265 8 Vitenskapelig personale 8.1 Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn 28 Antall vitenskapelige årsverk og prosentandel kvinner blant disse ansatt ved ved fakultetene ved UiA (Avdeling for lærerutdanning inngår ikke). Kalenderåret 2010, etter stillingskode og fakultet Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Kunstfag Teknologi og realfag Sum Økonomi og samfunnsvitenskap Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Høgskolelærer 3, , ,2 64 Universitetslektor 49, , , , , ,4 55 Amanuensis - - 1, , ,6-5,1 10 Førstelektor 14, ,9 48 3, , , ,5 43 Førsteamanuensis 14, ,8 50 9, , , ,5 34 Dosent , , ,0 100 Høgskoledosent , ,0 100 Professor 5, ,7 28 9, ,2 9 23,7 8 88,2 15 Professor II 1,4-0, ,2-2,9 7 5,1 4 Forsker , ,0-3,0 67 Postdoktor - - 4, ,0-3,7-9,7 31 Stipendiat 7, ,4 54 6, , , ,3 53 Sum 96, , , , , ,0 41 Ved UiA er det i 2010 totalt 550 vitenskapelige årsverk fordelt på fakultetene. Kvinner står for 4 av 10 vitenskapelige årsverk. Kvinneandelen av de vitenskapelige stillingene er høyest på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og lavest på Fakultet for teknologi og realfag. 55 prosent av UiAs vitenskapelig årsverk på fakultetene er førstestillinger. Dette er omtrent på samme nivå som i 2009, men med en svak økning på 2 prosentpoeng. De tre fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap, humaniora og pedagogikk og teknologi og realfag har alle en høy andel førstestillinger 29, mens fakultetene for helse- og idrettsvitenskap og kunstfag har en betraktelig lavere andel førstestillinger Kilde: DBH, tabell Tilsatte. Organisering: Institusjon fakultetet stillingskode. Stilling: Alle. Finans: Alle. Ansatte: Alle. Tallene gjenspeiler personalsituasjonen i det aktuelle året. Deretter er alle andre stillinger enn vitenskapelige tatt bort, og alle andre avdelinger enn de fem fakultetene er også tatt bort. For kjønnsfordeling: Merk at i noen celler er prosentberegningen av andel kvinner basert på svært få årsverk. 29 Henholdsvis 64, 61 og 58 prosent. 30 Henholdsvis 37 og 42 prosent. 60

266 Kvinner har nærmere en tredjedel av førstestillingene når vi ser fakultetene under ett, og denne andelen har økt noe siden 2009 fra 28 til 31 prosent. Av UiAs professorer er kun 15 prosent kvinner. Det er kun to fakulteter som har en rimelig høy kvinneandel blant professorene, dette er Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk. Det sistnevnte fakultetet står samtidig for halvparten av UiAs kvinnelige professorer på fakultetene, målt i antall årsverk. 8.2 Rekruttering Fakultet for helse- og idrettsvitenskap melder om utfordringer når det gjelder å rekruttere til professorstillinger. Fakultetet har også svært få stipendiatstillinger. Fakultet for humaniora og pedagogikk melder om gode søkertall til sine utlyste vitenskapelige stillinger. Fakultetet viser også til at det er en balansegang å ivareta profesjonsutdanningenes behov for relevans til profesjonen og samtidig sikre akademisk nivå og forskerkompetanse. Det anses også som en utfordring for personalsituasjonen at flere sentrale fag er i endring og at trenden er større tverrfaglighet i undervisning og forskning. Fakultet for kunstfag rapporterer at fakultetet så langt har klart å skaffe seg de vitenskapelig ansatte de har ønsket seg, men ser at disse er etterspurt og har tilbud om gode arbeidsvilkår og høy lønn andre steder. Fakultetet har hentet inn vitenskapelig ansatte fra Tyskland og Danmark de siste årene. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til utlyste professorstillinger. Innenfor flere av fakultetets fagfelt finnes det få professorer. For å øke førstekompetansen har fakultetet opprettet et førstelektorprogram hvor egne ansatte får økt forskningstid for å kvalifisere til opprykk. Fakultet for kunstfag rapporterer at det er en utfordring å holde et stadig eldre undervisningspersonale oppdatert med nye undervisningsformer og tenkemåter om undervisning innenfor kunstfagene. Det må antas at det samme gjelder innenfor andre fagområder. (Jf. utfordringer under kapittel 7.) Fakultet for teknologi og realfag melder om at det innenfor enkelte av fakultetets fagområder fremdeles er en vanskelig rekrutteringssituasjon p.g.a. gode konjunkturer i næringslivet. I noen grad er dette kompensert med rekruttering fra Danmark og Tyskland, men fremdeles står flere vitenskapelige stillinger ledige. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har god rekruttering til de fleste av sine vitenskapelige stillinger. På områder med et konkurranseutsatt marked, har imidlertid fakultetet utfordringer i forhold til lønn. Fakultetet opplyser å ha mistet godt kvalifiserte vitenskapelig tilsatte på grunn av arbeidsbetingelsene ved UiA. Det er en generell utfordring for universitetet at arbeidsstokken blir eldre, og at det i løpet av de nærmeste årene vil være behov for omfattende nyrekruttering. Dette gjelder generelt for universitets- og høyskolesektoren. 61

267 8.3 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 31 Antall studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ved universitetene. Kalenderåret 2010 og tre foregående år UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT ,2 6,8 6,8 7,4 8,6 13,7 6, ,6 7,1 6,0 7,0 8,7 13,4 6, ,2 7,5 6,1 7,0 8,2 13,1 4, ,6 8,1 5,8 7,6 8,6 14,1 5,3 UiA og UiS skiller seg som nye universiteter klart ut fra de andre universitetene når det gjelder antall studenter per vitenskapelige tilsatt. UiA har 16,2 studenter per tilsatt og UiS 13,7, mot mellom 6,3 og 8,6 blant de andre universitetene. Dette gir et bilde av ressursituasjonen for de nye universitene og utfordringene som ligger i å skape god forskningsbasert undervisning og rekruttere vitenskapelig personale i konkurranse med de klassiske universitetene. 8.4 Utfordringer Høyt antall studenter per ansatt i vitenskapelig stilling i forhold til de andre universitetene Konkurranse fra andre universitet med bedre forskningsbetingelser Utskifting av en betydelig andel av det vitenskapelige personalet de nærmeste årene Problemer med rekruttering på enkelte fagområder Rekruttere høyt kvalifiserte utenlandske lærekrefter for å styrke utdanningskvaliteten Øke andelen kvinnelige professorer 31 Kilde for data: DBH, Studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Alle typer tilsatte. Studentene er registrerte studenter, kategori studenter. 62

268 9 Studentenes læringsmiljø 9.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets arbeid Lov om universiteter og høyskoler sier at universitetets styre har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal, sammen med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden ved universitetet. Styret har ansvar for at læringsmiljøet ved universitetet, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal bidra til at dette blir gjennomført. Det vises til lov om universiteter og høyskoler 4-3. Læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget (LMU) ved UiA hadde tre møter i LMU hadde særlig fokus på følgende saker: - Planlegging av læringsmiljøundersøkelse ved UiA - Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø på bakgrunn av årlig rapportering fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning - Retningslinjer for saksbehandling når studenter mener seg mobbet/trakassert - Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne Læringsmiljø for utenlandske studenter Med hjemmel i kvalitetssikringssystemet arbeidet UiA i 2010 med planlegging av en større undersøkelse om læringsmiljøet. Undersøkelsen skulle rettes mot alle UiAs studenter, unntatt ph.d.- studentene. Det var planlagt en pilotundersøkelse høsten 2010, men denne ble noe utsatt. LMU har vært styringsgruppe for arbeidet med læringsundersøkelsen og har godkjent spørreskjema. Hovedundersøkelsen Studentundersøkelsen 2011 ble gjennomført i perioden 16. mars-6. april Læringsmiljøutvalget hadde i februar 2010 besøk fra Universell*. Universell* / Nasjonal pådriver ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i I dag fungerer Universell* som en pådriver for et inkluderende læringsmiljø ved alle høyere utdanningsinstitusjoner gjennom universell utforming og individuell tilrettelegging. Fra og med 2009 har Universell* også fått i oppdrag å etablere og drifte et nasjonalt nettverk for læringsmiljøutvalgene i sektoren. Det ble i mars 2010 arrangert et seminar beregnet på tillitsvalgte studenter: Læringsmiljø ditt ansvar, ditt gode. Det ble informert om Læringsmiljøutvalget, hva utvalget kan gjøre og for hvem, og hvilke forventninger man skal ha til læringsmiljøet. Det var innlegg fra både studenter og ansatte om erfaringer med læringsmiljøet og forslag til forbedringer. Hvilken rolle studentene kan og bør spille ble diskutert. Ca. 25 studenter deltok på seminaret. Seminaret var et ledd i universitetets arbeid med å gjøre LMU bedre kjent blant studentene. Når det gjelder LMUs arbeid generelt, er det behov for å finne permanente ordninger som sikrer at utvalget forankres sterkere i institusjonens ledelse. I 2010 gikk viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø inn som vararepresentant i utvalget, og hun møter fast i utvalget. Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning blir i sine årsrapporter om studentenes læringsmiljø bedt om å rapportere i forhold til følgende aspekter: - bygningsmessige forhold 63

269 - tilgjengelighet - tilrettelegging for funksjonshemmede studenter - psykososiale forhold Det framkommer enkelte konkrete innspill hva angår de bygningsmessige forhold. Trass i at universitetet har en ny bygningsmasse, er det utfordringer som bør arbeides videre med. De innspill som framkommer i rapportene oversendes Driftsavdelingen for oppfølging. Flere fakulteter uttrykker ønske om at åpningstiden til bygningsmassen bør utvides, særlig gjelder dette på søndager. Tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter anses å være godt ivaretatt. Avdeling for lærerutdanning gjør imidlertid klart at det er problematisk for rullestolbrukere å komme til kontordelen i Sigrid Undsets hus. Her går veien via en veranda i 2. etasje. Når det gjelder psykososiale forhold, mener fakultetene og Avdeling for lærerutdanning at disse stort sett er gode. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap melder imidlertid om at enkelte tilfeller av mobbing/opplevd mobbing forekommer. Fakultet for humaniora og pedagogikk uttaler at universitetet har mange studenter med psykiske plager, men få stillinger til å møte disse utfordringene. Dette legger et stort press på instituttledere, lærere og fakultetsadministrasjon. For mange av disse studentene oppleves ordninger som Studier med støtte etc. som for byråkratiske fordi utfordringene og byrdene i livet allerede er så store. Fakultetet uttaler at det må jobbes for å forenkle prosedyrene rundt bistanden til disse studentene. Fakultetene framhever tilgangen til prest og sykepleier som viktig. 9.2 Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring Høsten 2010 ble det etablert Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring ved Campus Grimstad. Ressurssenteret ved begge campuser består av Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelse (TSF), SiA Helse, Studier med støtte og studentpresten. Noen av gevinstene for studentene ved denne samlingen av tjenester, er at de ansatte i større grad kan arbeide tverrfaglig og at tjenestene er mer tilgjengelige. Studier med støtte Høsten 2009 ble tiltaket Studier med støtte etablert. Tiltaket er et samarbeid mellom universitetet, NAV i Vest-Agder og NAV i Aust-Agder. Hver av campusene har en veileder i 100 % stilling. Målgruppen for tiltaket er studenter med moderate til alvorlige psykiske lidelser som også har en ekstern behandler (utenfor UiA sitt psykososiale tilbud). Studentene i Studier med støtte får tettere oppfølging underveis i studiet og hjelp til å kunne nå sine studiemål. Det gjennomføres faste samarbeidsmøter mellom UiA, fylkeskoordinatorene i NAV Aust-Agder og Vest-Agder og tiltaksbedriftene. I tillegg har veilederne i Studier med støtte faste samlinger med Studier med støtte ved andre høyskoler og universiteter. Det var registrert 16 studenter i Studier med støtte i Av disse var det noen som avsluttet våren 2010, og noen som startet opp høsten Det var i tillegg ca. 20 henvendelser om ordningen. 64

270 Tilretteleggingskontor for studenter med funksjonsnedsettelse (TSF) På rom A1 011 på Campus Kristiansand ble det i 2010 etablert eget lese- og skriveverksted. Så langt er det registrert 11 brukere. Rommet blir benyttet av studenter med dysleksi og synshemninger, men også studenter med bevegelseshemninger og sosial angst har hatt nytte av rommet. Rommet er satt opp med to maskiner, hvor det er installert hjelpeprogrammer for dysleksi og synshemninger. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse utstyr slik at det skal dekke de behov studentene har. Et lignende rom er under etablering i Grimstad og vil etter planen tas i bruk høsten Det ble i 2010 investert i utstyr slik at studenter selv kan lage lydbøker. Tilbakemeldingene fra studentene er positive. Dette er et godt supplement til låneretten noen studenter har fra Norsk lydog blindeskriftsbibliotek (NLB). NLB har ikke alle bøkene våre studenter etterspør. Særlig når det gjelder kompendier, er det mangler hos NLB. TSF har derfor inngått en avtale med UiAs trykkeri om å få digitale kopier av kompendiene som blir trykket, slik at studentene enkelt kan lage egne lydbøker av disse. Produksjonen kan gjøres ved begge campuser. Det er videre opprettet samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen slik at våre studenter vil kunne få tilgang til produksjonsutstyr til privat bruk i tillegg. For studieåret har TSF selv tatt hånd om utredning av dysleksi. Man har benyttet det diagnostiske programmet LOGOS. Dette har gjort at vi raskere kan bistå de studentene som har dysleksi. Videre har TSF inngått samarbeid med professor Ragnar Thygesen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og Espen Schønfeldt i Dysleksiforbundet i Norge. Dette samarbeidet vil styrke universitetets tilbud til studenter som har dysleksi. SiA Helse SiA Helse har ulike tilbud til studentene. I tillegg til samtaler og terapi, tilbys ulike typer kurs. SiA Helse har i 2010 inngått et samarbeid med fysioterapeuter i Kristiansand slik at studenter kan få hjelp innen tre dager og til redusert pris. Tilbudet om tannlege er utvidet, og nå har også studenter fra Grimstad muligheter til å få tannbehandling til redusert pris. SiA Helse hadde i ,5 stillinger. Det ble i 2010 gjennomført ca. 560 én times konsultasjoner. I tillegg hadde man stor aktivitet via e-post og SMS. Psykologen gjennomførte ca. 30 timer med studenter. Det ble i fjor også tilbudt seksuell veiledning, og SiA Helse arrangerte en fagdag om seksuell helse. I tillegg har SiA Helse stand i både Grimstad og Kristiansand hvor man informerer om ulike tema. Studentpresten Prestetjenesten utgjøres av én 100 % stilling. Studentpresten hadde i 2010 ca. 180 henvendelser. Dette omfatter henvendelser både på e-post, telefon og møter på kontoret. Studentpresten organiserer i tillegg blant annet sorggrupper eller andre samtalegrupper etter behov. 9.3 Samarbeid mellom UiA og NAV Samarbeidsgruppen NAV-UiA har hatt fire møter i 2010, og man samarbeider på en rekke områder. Det mest omfattende enkelttiltaket var en fellessamling i november hvor veilederne i NAV Aust- og Vest-Agder var invitert. Målet med samlingen var å gjøre veilederne i NAV bedre kjent med 65

271 universitetet, studiene, søknadsprosessen, opptak og oppfølgingstiltakene for de som har særskilt behov for støtte og oppfølging. Videre har det vært gjennomført en rekke møter med karrieresentrene i Agderfylkene, med Studier med støtte, og med rådgivere/veiledere i NAV med det formål å bedre oppfølgingen og tilretteleggingen for studentene. Ordningen med at NAV Vest-Agder har en representant på Campus Kristiansand en dag i uken har ikke fungert siden oktober 2010 på grunn av kapasitetsproblemer. De jevnlige kontaktpunktene gir universitetet et godt utgangspunkt for å ta opp konkrete saker som gjelder enkeltsituasjoner og enkeltstudenter, og det er stadig dialog om hvordan samarbeidet kan videreutvikles. Særlig oppleves NAV Aust-Agder som konkrete og samarbeidsorienterte. 9.4 Bibliotek/læringssenter De tre bibliotekene i Sykehusveien, Dømmesmoen og Grooseveien er slått sammen til ett bibliotek på Campus Grimstad. Biblioteket på Campus Grimstad er et moderne, godt tilgjengelig bibliotek med gode leseplasser, gruppearbeidsplasser og undervisningsrom. På Campus Kristiansand er biblioteket ombygget for å ta imot musikkbiblioteket. Ombyggingen er gjort i samarbeid med IT-avdelingen, og en rekke felles ressurser er utviklet til beste for brukerne: undervisningsrom, gode grupperom med smartboard, videokonferanserom osv. Universitetsbibliotekets førstelinjetjenester er samlokalisert med IT både i Grimstad og Kristiansand, noe som har gitt både studenter og ansatte en enklere hverdag. Tjenestene rettet mot fjernstudenter og nettstudenter, det sømløse bibliotektilbudet i regionen, utvikles stadig, og alle kan bestille, hente og levere bøker i det biblioteket som er mest hensiktsmessig. Bruken av sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler øker. Det er blant annet utviklet en Facebookside (ca. 450 tilhengere ved utgangen av året), mobilplattform for bibliotekets tjenester, infoskjermer både i Grimstad og Kristiansand som gir løpende informasjon om innhold og tjenester samt blogger som gir informasjon om ulike prosjekter. Biblioteket er tilgjengelig fra alle rom i Fronter. Bruk av chat er prøvet ut tidligere og er foreløpig lagt på is. SMS brukes i noen sammenhenger. Arbeidet med å tilrettelegge, veilede og undervise for å sikre best mulig bruk av tilgjengelige informasjonsressurser pågår kontinuerlig. Statistikken viser en vekst på 17 % i antall nedlastede fulltekstartikler fra elektroniske tidsskrifter eller et gjennomsnitt på 13 per bruker i primærmålgruppen. Biblioteket har gitt omfattende undervisning og veiledning om informasjonskompetanse også i Dette skjer i klasserom, gjennom én-til-én-undervisning, i skranken, på e-post eller gjennom nettbasert videoopplæring. Det er i 2010 gitt 352 undervisningstimer i klasserom for til sammen 3155 deltakere. Biblioteket gir også veiledning i bruk av spørreverktøyet SurveyXact. 9.5 Studiestrategi og øvrige kurstilbud rettet mot studenter Ved semesterstart høsten 2010 ble det arrangert kurs i studiestrategi både i Grimstad og Kristiansand. Kursene omhandler blant annet forventninger til studentene, planlegging av studenttilværelsen, ulike studiestrategier, studieteknikk og bruk av biblioteket. Videre har det vært 66

272 arrangert kurs i muntlig presentasjon, eksamensmestring og depresjonsmestring. Universitetet har også hatt et spesielt tilbud for studenter med minoritetsbakgrunn. 9.6 Pris for godt læringsmiljø Pris for godt læringsmiljø har som formål å gi anerkjennelse til miljøer ved universitetet som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig og pedagogisk innsats. Prisen tildeles et læringsmiljø som kan være et fakultet, et studienivå innenfor et studieforløp, en faggruppe innenfor et fakultet eller en profesjonsutdanning, eller en annen naturlig enhet med ansvar for en avgrenset studie- eller undervisningsenhet. Forslag til priskandidater kan fremmes av ansatte ved UiA, av studentgrupper/utvalg på fakultetseller studienivå, av Studentorganisasjonen, fakulteter eller administrative enheter. Forslag skal undertegnes av enhetens ledelse. Det ble kun fremmet ett forslag til pris for godt læringsmiljø i 2010: - Multimedieteknologi og -design, bachelorprogram, ved Fakultet for teknologi og realfag Forslag til prisen vurderes av et eget prisutvalg. Ettersom det i 2010 forelå kun ett forslag, stilte prisutvalget spørsmål om prisen er godt nok kjent og om man på en bedre måte kan markedsføre prisen. Prisutvalget mente det var uheldig at ikke flere miljøer finner det interessant å fremme søknad til en pris av denne typen. Utvalget var sikre på at det foregår mye godt arbeid for å bedre læringsmiljøet rundt om i organisasjonen, og stilte seg undrende til at muligheten for å profilere seg gjennom mulig tildeling av en pris ikke benyttes i større grad. Når det gjelder Multimedieteknologi og -design, mente prisutvalget at programmet skårer høyt på sosiale forhold og dynamikk i miljøet. Spesielt godt dokumentert er dynamikken, men det legges også fram dokumentasjon av faglig-pedagogiske og sosiale forhold. Gjennom søknaden mener prisutvalget at fagmiljøet har utmerket seg ved å vise stor grad av evne og vilje til omstilling. Det er ønskelig med et mer systematisk arbeid for å utvikle prosjekter som kan bli gode kandidater til prisen for godt læringsmiljø. Slike prosjekter kan eventuelt være ledd i arbeidet med Læringsarena I tillegg til prisen for godt læringsmiljø, ble det ved åpningen av studieåret delt ut pris til studenter som hadde utmerket seg faglig og/eller sosialt foregående studieår. Det ble delt ut priser til 7 studenter, 4 fra Grimstad og 3 fra Kristiansand. De som fikk pris var alle foreslått av sine respektive fagmiljøer. 9.7 Utfordringer Videre arbeid med synliggjøring av Læringsmiljøutvalget Videre utvikling av tjenestene rettet mot studenter med spesielle behov Oppfølging av undersøkelsen om studentenes læringsmiljø Tettere samarbeid mellom Biblioteket og IT-avdelingen om utvikling av nye tjenester 67

273 10 Administrativ tilrettelegging og utvikling 10.1 Endringer som følge av ny Campus Grimstad Universitetet flyttet inn på ny Campus Grimstad 1. august I forkant av dette ble det gjennomført en prosess ORG10G for å gå gjennom administrativ organisering ved campusen. Fellesadministrasjonen ble omorganisert i 2007, til en matriseorganisasjon med avdelinger samt fagsjefer på gjennomgående tjenesteområder. I ORG10G ble det besluttet at den samme organiseringen skulle legges til grunn videre. Administrativt ansatte ved de to campusene inngår i samme matrisen, og det er ikke opprettet egne avdelinger eller fagsjefer som kun betjener én campus. ORG10G-prosessen utredet hvilke tjenester som var stedsavhengige og derfor måtte være til stede på begge campuser. I tillegg ble to direktørstillinger plassert med hovedkontor i Campus Grimstad direktør for henholdsvis Driftsavdelingen og Servicetorget. Ut over dette ble ingen ikkestedsavhengige funksjoner flyttet mellom Kristiansand og Grimstad. Det er lagt vekt på gode førstelinjetjenester på begge campuser, og at tjenestetilbudet skal oppleves likeverdig uavhengig av hvor administrasjonen fysisk sitter Elektronisk søknad til lokalt opptak I 2010 har det vært fokus på effektiviseringstiltak og kvalitetsheving av opptaksarbeidet. Søknadsweb har blitt gjennomgått med tanke på et mer brukervennlig oppsett for søkerne. Videre er flere lokale opptak lagt over til Søknadsweb og effektivisert med tanke på kommunikasjonen med søkerne. Tidligere ble disse i stor grad behandlet manuelt. Utsendelse av brev er i større grad erstattet av e- post og SMS. I tillegg har opptakskontoret innført ejournal som felles e-postkanal mot studenter/ansatte: 10.3 Studieplanrammer I 2010 ble det gjennomført et prosjekt med sikte på å benytte data i FS (Felles Studentsystem) som kilde for studieplanrammene i studiehåndboka. Studieplanrammene har til nå vært laget manuelt både for norsk studiehåndbok og for ECTS-katalogen, som er den engelske versjonen av studiehåndboka. Fra og med studiehåndboka genereres studieplanrammene på bakgrunn av bakgrunnsdata for utdanningsplaner som allerede er registrert i FS. Det er de samme dataene som også danner grunnlag for utstedelse av vitnemål. Det nye systemet innebærer en vesentlig effektivisering av arbeidet med studiehåndboka, og gir i tillegg bedre kvalitetssikring Digital eksamen Bruken av digital eksamen ved UiA øker. Høsten 2010 ble blant annet MA-128 Kalkulus testet ut som digital eksamen i sin helhet. Dette var en del av et prosjekt finansiert av LA2020 midler. Erfaringene fra gjennomføringene var positive. Studentene satt på egne PC lab er tilrettelagt for eksamen. Totalt 68

274 er det kapasitet til 60 kandidater per eksamensdag på Campus Grimstad. Også på Campus Kristiansand er det kapasitet til 60 kandidater per eksamensdag. Fronter signaliserer at nytt innleveringsverktøy vil være klart i Dette vil lette det videre arbeid med utviklingen av digital eksamen ved UiA Alumni I forbindelse med Kandidatundersøkelsen 2010 kunne kandidatene melde interesse for å bli medlem i en alumniorganisasjon. I overkant av 400 kandidater meldte seg. Det arbeides med finansiering og med mulige løsninger til datasystem for alumnivirksomheten, og med en mulig felles løsning for alumni og Kompetansetorget Utfordringer Videre effektivisering og profesjonalisering av administrative tjenester Hensiktsmessig arbeidsdeling mellom fakultetene og fellesadministrasjonen Øke kapasiteten ved digital eksamen 69

275 11 Mål og tiltak i Ambisjonsnivå/mål for ulike parametre I plandokumentet for 2011 til Kunnskapsdepartementet, er det fastsatt ambisjonsnivå på følgende områder: Antall kandidater ved UiA i kalenderårene , samt ambisjonsnivå for Fakultetsvis og totalt Resultat i 2010 Ambisjonsnivå i 2011 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass 1,4 1,5 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per år 47,2 47,5 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 16,2 15,5 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner 84,7 % 85,0 % Antall utvekslingsstudenter ut Antall utvekslingsstudenter inn Antall utvekslingsstudenter, sum Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader) 1 1 I tillegg skal det fastsettes supplerende måltall/ambisjonsnivå for andre styringsparametre som er relevante for kvalitetssikringssystemet. På fakultets-/avdelingsnivå fastsettes disse av fakultetsstyret/avdelingsstyret, på institusjonsnivå fastsettes de av styret etter forslag fra Studieutvalget. Følgende ambisjonsnivå for kandidattall er fastsatt på fakultets-/avdelingsnivå, samt for institusjonen som helhet 33 : Antall kandidater ved UiA i kalenderårene , samt ambisjonsnivå for Fakultetsvis og totalt Kandidater i 2009 Kandidater i 2010 Ambisjonsnivå for 2011 Helse- og idrettsvitenskap Humaniora og pedagogikk Ikke oppgitt Kunstfag Teknologi og realfag Økonomi og samfunnsvitenskap Ikke oppgitt Lærerutdanning Ikke oppgitt Uspesifisert (selvvalgt bachelor) SUM Ambisjonsnivå på institusjonsnivå Tilbudene gis på engelsk. 33 Ikke alle fakulteter har oppgitt ambisjonsnivå, derfor er ikke tallene fra fakultetene oppsummert. Det er derimot oppgitt et ambisjonsnivå for UiA som helhet, basert på erfaringer fra tidligere år. Tallene for 2009 og 2010 er hentet fra DBH. 70

276 11.2 Tiltak i 2011 i plan til Kunnskapsdepartementet Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Kunnskapsdepartementets krav til måloppnåelse: Med utgangspunkt i sektormål 1 og de dertil hørende virksomhetsmål, skal institusjonen gi en beskrivelse av måloppnåelsen med særlig vekt på: 1. institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. 2. vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet 3. hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene. 4. strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. 5. arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne 6. arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1 7. arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningen Tiltak vedrørende strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc.: Utvikling av fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene. Erfaringene fra første kull legges til grunn for beslutninger om fagtilbud i kommende kull Igangsetting av flg. nye studier: bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap, masterprogram i fornybar energi, lektorutdanning i realfag (utvidelse av tidligere masterprogram i matematikkdidaktikk), masterprogram i innovasjon og kunnskapsutvikling, masterprogram i Music Management, masterprogram i kunstfag, årsstudium i HR og organisasjonsutvikling, bachelorstudium i rettsvitenskap og femårige grunnskolelærerutdanninger Videreføre mentorsamarbeidet med UiS og HiT for nyutdannete lærer i grunnskolen Igangsetting av ph.d.-program ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. Videreføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket, og gjennom det få økt fokus på læringsutbytte i studiene. I 2011 vil det være særlig fokus på ph.d.-utdanningene Oppfølging av programevalueringer som er gjennomført i 2010 Gjennomgang av emnestørrelse Videreføre arbeidet med utredning av nye studietilbud, herunder psykologi Planlegge ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2012 Tiltak vedrørende internt system for kvalitetssikring og hvordan dette blir brukt strategisk og videreutviklet: 71

277 Revisjon av universitetets kvalitetssikringssystem på grunnlag av NOKUTs evaluering og rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet som leveres våren 2011 Behovet for bedre systematisk dokumentasjon og oppfølging av studentenes evalueringer av emner og studier tas opp på instituttledermøte eller i dialogmøter med fakultetene Oppnevning av nye medlemmer til referansegruppa for kvalitetssikringssystemet og fastsetting av oppgaver for gruppa i kommende periode Utarbeiding av ny brosjyre om kvalitetssikringssystemet, inkl. materiell om evalueringskompetanse Kandidatundersøkelsen fra 2010 skal følges opp i forbindelse med revisjon av fag- og studieplaner. Det skal også vurderes tiltak på institusjonsnivå for å øke kunnskaper og ferdigheter i engelsk Fakultetene disponerer fra 2011 selv midler til kvalitetsforbedrende tiltak. Dette medfører at bruken av midlene kan spisses enda bedre mot de behov hvert fakultet har. Fakultetene vil rapportere om bruken av midlene i de årlige fakultetsrapportene. Studieutvalget har dialogmøter med fakultetene, administrasjonen og studentorganisasjonen (STA) Fokus på utdanningsledelse ved utlysning og tilsetting i faglige lederstillinger, og i opplæring av nye faglige ledere. Fra og med 2011 skal det arrangeres en årlig studiekvalitetskonferanse Gjennomgang av mandater, blant annet som følge av forsterket matrisemodell i lærerutdanningene Tiltak vedrørende oppfølging av NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer og hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene: Revisjon av universitetets kvalitetssikringssystem på grunnlag av NOKUTs evaluering og rapport fra referansegruppa for kvalitetssikringssystemet som leveres våren 2011 Arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for ingeniørutdanningene videreføres i Arbeid med nye fagplaner er påbegynt og sluttføres når ny rammeplan foreligger. UiA har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen. Arbeid med nye fagplaner er påbegynt og sluttføres når ny rammeplan foreligger. Arbeid med ytterligere forankring av kvalitetssikringssystemet vil bli tatt opp i forbindelse med universitetets arbeid med utdanningsledelse Tiltak vedrørende strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. Fakultetene skal kartlegge hvilke bachelor- og masterprogrammer som har tilbud på engelsk, og utrede hvordan tilbudet kan økes. Arbeide videre for å etablere flere doble grader og fellesgrader med utenlandske samarbeidspartnere. Flere av fakultetene arbeider med konkrete planer. Etter tildelingen av ECTS label for perioden er UiA fremdeles eneste norske institusjon med denne utmerkelsen. Engelskspråklig informasjon om studieprogrammene og gode utvekslingsprosedyrer videreføres og harmoniseres med den nye EU-standard for ECTS-label. Universitetet vil fortsette den kritiske gjennomgangen av fagmiljøenes avtaleportefølje. I samarbeid med UiS og HiT skal det arbeides spesielt med internasjonalisering av grunnskolelærerutdanningene. Universitetet har sammen UiS og HiT fått midler til samordning av tiltak knyttet til kvalitetssikring av utvekslingsinstitusjoner og internasjonalisering hjemme. Prosjektet blir realisert i

278 Universitetet vil fortsatt ha fokus på å internasjonalisere våre campuser ved å ansette utenlandske akademikere av høy kvalitet, noe som kan gi faglige impulser og bidra til kvalitetsutvikling Utnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre i markedsføringen, særlig på web Videre utredning med sikte på å etablere internasjonal sommerskole ved UiA Tiltak vedrørende arbeid med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne: Økte ressurser til prosjekt Studier med støtte i Aust-Agder. NAV bevilger økte midler tilsvarende en 50 % stilling knyttet til arbeidet. Innføre studieforberedende forkurs for studenter med psykiske lidelser som planlegger studier ved universitetet. Hensikten er at studentene skal få økt innsikt i hva studiehverdagen krever slik at de lettere kan ta valg i forhold til studier. Innkjøp av utstyr, blant annet egne bokskannere på begge campuser, slik at både studenter og ansatte skal kunne gjøre tekst om til lyd. Hvert fakultet får egen lisens i tillegg til at utstyr plasseres sentralt på begge campuser. I tillegg arbeides det med å ferdigstille tilbud fra Norsk lydog blindeskriftsbibliotek (NLB) Evaluering av kurstilbud for studenter for å vurdere om kursene treffer behovene. Eksempler på kurs som ble arrangert i 2010, er studieteknikk, eksamensmestring, depresjonsmestring og taordet Taping av forelesninger. Det planlegges å søke midler fra Universell om fast montert utstyr til taping av forelesninger i ett auditorium Opprette teamlederstilling for Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring. Det innføres tettere samarbeid med leder av SiA Helse. Teamlederen for hele ressurssenteret er tiltenkt oppgaver som går på tvers av organisatorisk tilhørighet Tiltak vedrørende studentenes læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og hvordan dette bygger opp under sektormål 1. Gjennomføring og oppfølging av undersøkelse om studentenes læringsmiljø. Resultatene av undersøkelsen vil bli forelagt styret Utforme veiledning til studenter som mener seg utsatt for mobbing eller trakassering Tiltak vedrørende arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningen: Fokus på utdanningsledelse ved utlysning og tilsetting i lederstillinger Ha utdanningsledelse som ett av temaene i det praktiske lederopplæringsprogrammet som skal settes i gang, tilpasset de ulike ledergruppene Fokus på utdanningsledelse i forbindelse med ny mandatgjennomgang Årlig studiekvalitetskonferanse, med blant annet vekt på strategisk og mer systematisk planlegging og ledelse når det gjelder helhet og sammenheng i studier og programmer, for 2011 med hovedtema kvalifikasjonsrammeverk/læringsutbytte, vurderingsformer og sensur Forberede ny gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2012 Tiltak utover departementets fokusområder Følge opp innstilling fra utvalg som gjennomgår felles problemstillinger for bachelorprogrammene. 73

279 Prosjekt Læringsarena 2020 skal evalueres etter de to første årene. Det er behov for sterkere styring og spissing av prosjektene innen Læringsarena 2020, og å samordne disse med andre relevante prosjekter ved UiA Utarbeidelse av ny markedsplan for UiA. Fortsatt bruk av ny campus i Grimstad i markedsføringen Utnytte nytt musikkbygg i markedsføringen av campus Kristiansand Markedsføre UiAs satsing på Læringsarena 2020 generelt og prosjekter som innebærer bruk av nye læringsformer spesielt 11.3 Tiltak i 2011 i forhold til UiAs strategiske plan Følgende tiltak er vedtatt i tillegg til tiltakene nevnt i kapittel 11.2: Tiltak vedrørende strategipunktet Universitetet i Agder skal ha fag- og studiemiljøer blant landets beste: UiA skal være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø: Oppfordring til Kunnskapsdepartementet om å iverksette nasjonale undersøkelser om fag- og studiemiljø. Universitetet tildeler årlig pris for godt læringsmiljø. Statutter og søknadsprosedyre vil bli evaluert. Fakultetene vil bli oppfordret til i større grad å fremme gode kandidater til prisen. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet: Samarbeid med eksterne aktører tas opp som tema på instituttledermøte eller i dialogmøter med fakultetene. Det tas sikte på å presentere gode eksempler på slikt samarbeid i utdanningsmeldingen, eventuelt også i et eget seminar. Evaluere og eventuelt videreutvikle Kompetansetorget i samarbeid med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Presentasjon av utvalgte studier eller fagmiljøer for aktuelle arbeidsgivere i regi av Karrieresenteret og berørte fakultet Opplæring av øvingslærere i grunnskolelærerutdanningene ventes å gi økt samarbeid innen denne sektoren. Bevisst bruk av gjesteforelesere for å styrke samarbeidet med eksterne parter. Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF og UiA. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA: Involvere flere bachelorstudenter i FoU-arbeid som ledd i rekruttering til masterstudier Spesielle rekrutteringstiltak som for eksempel karrieredager og åpne dager for elever. Igangsetting av nytt bachelorstudium i rettsvitenskap ved UiA: Det ventes at dette vil øke søkningen til UiA Vurdere ytterligere incentiver for å motivere til økende profilering av vitenskapelig ansatte i lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer m.v., for å gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. I samarbeid med STA og SiA motivere studenter til økt synliggjøring av studentaktiviteter. Markedsføre UiAs satsing på Læringsarena 2020 generelt og prosjekter som innebærer bruk av nye læringsformer spesielt. Deltakelse i prosjektet Universitetsbyen Kristiansand, som bl.a. har som målsetting å gjøre Kristiansand mer attraktiv for studenter. Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/utdanning skal ligge ved UiA: 74

280 Det er bebudet utlysning av de første sentrene for fremragende utdanning i I løpet av 2011 skal det avklares hvilke(t) miljø ved UiA som kan være aktuelle kandidater, og arbeidet med å forberede en søknad skal settes i gang. Fortsatt vekt på utdanningsledelse som virkemiddel for å heve utdanningskvaliteten, bl.a. ved å integrere utdanningsledelse i UiAs lederopplæringsprogram, og som del av utdanningsledelse legge vekt på at undervisningen skal være forskningsbasert. Eventuelle andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Gjennomgang av krav til finansiering av nye studier. Tiltak vedrørende strategipunktet Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region Alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov Seminar for å sette fokus på utfordringer knyttet til de ulike EVU-markedene Alle institutter ved universitetet skal prioritere minst ett fagområde (kurs, emne eller studium) for EVU Utredning om politikerskole, i samarbeid med bl.a. Kommunenes Sentralforbund Vurdere nye distriktsvennlige studietilbud, særlig innen profesjonsutdanninger, i samarbeid med regionen Økt bruk av sosiale medier i kommunikasjonen mellom UiA og eksterne parter Eventuelle andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Deltakelse i ulike prosjektgrupper i regi av prosjektet Universitetsbyen Kristiansand og deltagelse i tilsvarende prosjekt i regi av Grimstad kommune Felles tematiske samlinger for Sørlandet sykehus HF og UiA Tiltak vedrørende strategipunktet Universitetet i Agder skal ha en sterk internasjonal forankring Formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region Fasilitere samarbeid med universiteter som er strategisk viktige. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet. I lys av oppnådd resultat i 2010 bør styret revurdere og presisere målsettingen Videreutvikle informasjon og utvekslingsmuligheter på web Etablere Internasjonalt forum for vitenskapelige og administrative ansatte som ledd i bedre samordning mellom universitetet sentralt og fakultetene UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle fakulteter skal arbeide for å tilby flere engelskspråklige masterprogram Alle bachelor- og masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk (Ingen nye tiltak) Viktig informasjonsmateriale til studenter og tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. (Ingen nye tiltak) Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt Utnytte innreisende utvekslingsstudenter bedre i markedsføringen, særlig på web. Websidene skal videreutvikles slik at universitetet fremstår som attraktivt. 75

281 Eventuelle andre tiltak knyttet til dette strategipunktet: Seminar for å fokusere på hvordan internasjonaliseringsområdet kan styrkes som strategisk virkemiddel 11.4 Øvrige tiltak i 2011 Seminar for studieledere i lærerutdanningene og instituttledere med ansvar for fag i lærerutdanningene for å finne fram til bedre samarbeidsformer Utrede etablering av alumniorganisasjon for blant annet å øke rekruttering og inntakskvalitet og for å kunne utnytte tidligere studenters erfaringer i arbeidet med å bedre studiekvaliteten Gjennomgang av universitetets ordning for behandling av klager på sensur 76

282 Universiteter Universitetet i Agder opptatt opptatt Avdeling/Fakultet Opptatt Opptatt Fakultet for helse- og idrettsfag Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknogi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Lærerutdanningen UiA (uspesifisert enhet) Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsfag Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Studieprogram Opptatt Opptatt Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram Ernæring, mat og kultur, årsstudium Folkehelsearbeid, bachelorprogram Folkehelsevitenskap, masterprogram - 21 Friluftsliv og naturguiding, årsstudium Helse og idrettsfag, 10 studiepoeng 11 6 Idrett - kroppsøving, påbygging, halvårsstudium 13 8 Idrett, bachelorprogram Idrett, årsstudium Idrett, årsstudium, deltid Idrettsvitenskap, masterprogram 12 9 Kroppsøving 1, halvårsstudium - 1 Kroppsøving årsstudium 3 - Mat og helse 1 (Ernæring mat og kultur) halvårsstudium 6 6 Sexologi, tverrfaglig videreutdanning deltid 34 - Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsfag Institutt for helse- og sykepleievitenskap Studieprogram Opptatt Opptatt Anestesisykepleie, videreutdanning 8 - Barnesykepleie, videreutdanning 8 -

283 Helse- og sosialinformatikk, tverrfaglig videreutdanning 23 - Helse- og sosialinformatikk, erfaringsbasert masterprogram, - deltid 36 Helse, 30 studiepoeng - - Helsefag, masterprogram Helsefag, 7,5 studiepoeng - - Helsefag, 7,5 studiepoeng Intensivsykepleie, videreutdanning 12 - Operasjonssykepleie, videreutdanning 10 - Psykisk helsearbeid, masterprogram Psykisk helsearbeid, videreutdanning deltid Psykososialt arbeid med barn og unge, videreutdanning Rehabilitering og habilitering, videreutdanning, deltidsstudium - - Sykepleie, bachelorprogram Sykepleie, bachelorprogram Arendal - - Sykepleie, bachelorprogram Grimstad Sykepleie, bachelorprogram, distriktsvennlig 42 - Vernepleie, bachelorprogram Sum niversiteter Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for fremmedspråk og oversetting Studieprogram Opptatt Opptatt Engelsk 1 EVU, halvårsstudium deltid Engelsk 1, halvårsstudium 13 4 Engelsk, bachelorprogram Engelsk, masterprogram 7 6 Engelsk, årsstudium Fransk, årsstudium Oversetting og interkulturell kommunikasjon - engelsk, 33 bachelorprogram 28 Spansk årsstudium - 38 Språk og kultur - engelsk fordypning, bachelorprogram 1 - Tysk, årsstudium 8 17 Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Studieprogram Opptatt Opptatt Kommunikasjon, bachelorprogram Kommunikasjon, årsstudium Litteratur, film og teater, bachelorprogram Litteratur, film og teater, påbygging - 3 Litteratur, film og teater, årsstudium Mediefag, årsstudium 24 26

284 Nordisk språk og litteratur, bachelorprogram 6 12 Nordisk språk og litteratur, masterprogram 15 8 Nordisk språk og litteratur, årsstudium Norsk 2, halvårsstudium 6 4 Norsk 2, halvårsstudium (EVU) 17 - Norsk og medier, bachelorprogram - - Norsk som andrespråk og kulturkunnskap, halvårsstudium 47 deltid - Samfunnskommunikasjon, masterprogram - 25 Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsstudium deltid - 55 Skolebibliotekkunnskap 2: Barne- og ungdomslitteratur, 115 halvårsstudium - (deltid) Skolebibliotekkunnskap 3 - informasjonskompetanse - og leseutvikling, 17påbyggingsstudium - deltid Sum niversiteter Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for pedagogikk Studieprogram Opptatt Opptatt Flerkulturell pedagogikk, halvårsstudium - 1 Helse og idrettsfag, 15 studiepoeng 1 - IKT i barnehagen - - Pedagogikk masterprogram Pedagogikk påbygging, deltid 2 6 Pedagogikk, bachelorprogram Pedagogikk, årsstudium Skole- og barnehagekunnskap for lærere med utenlandsk - utdanning 1, - halvårsstudium (deltid) Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling 8 2 Spesialpedagogikk 1 - Dannelse og spesielle behov, - halvårsstudium - Spesialpedagogikk 1 - Innføring i spesialpedagogikk 25 - Spesialpedagogikk 1 - Innføring i spesialpedagogikk, 13 halvårsstudium15 Spesialpedagogikk, bachelorprogram - 30 Tilpasset opplæring deltid - - Veiledningspedagogikk 1, videreutdanning, deltid - - Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Studieprogram Opptatt Opptatt Examen philosophicum og examen facultatum Filosofi, årsstudium Førstesemesterstudiet Historie, bachelorprogram Historie, masterprogram 9 10

285 Historie, påbyggingsstudium 10 6 Historie, årsstudium Kristendom, religion og livssyn 2 (KRL 2), halvårsstudium - - Kristendom, religion og livssyn, påbyggingsstudium - - Kristendom, religion og livssyn, årsstudium - - Kristendomskunnskap, masterprogram - - Religion og etikk, årsstudium Religion, etikk og kultur, bachelorprogram 9 13 Religion, etikk og samfunn, masterprogram 10 7 Religion, livssyn og etikk 2 (RLE 2), halvårsstudium3 2 Religion, masterprogram - - Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag Institutt for musikk Studieprogram Opptatt Opptatt Arrangement/komposisjon påbyggingsstudium over 31 år, rytmisk deltid 1 Arrangement/komposisjon, påbyggingsstudium over - 1 år, rytmisk deltid - Arrangement/komposisjon, påbyggingsstudium, klassisk 1 deltid - Faglærer i musikk, dans og drama - hovedomr. rytmisk 10 musikk, bachelorprogram - Faglærer i musikk, dans og drama - hovedområde klassisk 4 musikk, bachelorprogram - Faglærerutdanning i musikk, bachelorprogram - 19 Instrumental-/vokalutøving klassisk, videreutdanning5 - Instrumental-/vokalutøving rytmisk, videreutdanning4 - Kunstfag med fordypning i musikk, bachelorprogram12 7 Musikk, påbyggingsstudium 3 2 Musikk, årsstudium Musikkteknologi, påbyggingsstudium over 1 år deltid2 1

286 Utøvende musikk - klassisk studieretning, bachelorprogram 8 6 Utøvende musikk - rytmisk studieretning, bachelorprgram - - Utøvende musikk - rytmisk studieretning, bachelorprogram Utøvende musikk, klassisk - masterprogram 7 8 Utøvende musikk, rytmisk - masterprogram 9 9 Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag Institutt for visuelle og sceniske fag Studieprogram Opptatt Opptatt Design og teknologi, halvårsstudium deltid Drama årsstudium 8 14 Faglærerutdanning i drama, bachelorprogram - 17 Faglærerutdanning i musikk, dans, drama - hovedområde 12 drama, bachelorprogram 17 Kunst og håndverk, påbygging 1 6 Kunst og håndverk, årsstudium Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk, bachelorprogram Kunstfag med fordypning i musikk, bachelorprogram- - Musikk, påbyggingsstudium - - Musikk, årsstudium - - Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for teknogi og realfag Institutt for ingeniørvitenskap Studieprogram Opptatt Opptatt Forkurs for ingeniørutdanning - Kristiansand Forkurs for ingeniørutdanning Grimstad Industriell økonomi og informasjonsledelse, 5-årig 14 masterprogram - Industriell økonomi og informasjonsledelse, masterprogram 30 - Industriell økonomi og teknologiledelse, 5-årig masterprogram - 19 Industriell økonomi og teknologiledelse, masterprogram - 40 Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram Ingeniørfag - byggdesign, høgskolekandidatstudium5 8 Ingeniørfag - flyteknikk, bachelorprogram Ingeniørfag - flyteknikk, Y-vei, bachelorprogram - 4 Ingeniørfag - fornybar energi, Y-veien, bachelorprogram Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram Ingeniørfag - fornybar energi, høgskolekandidatstudium 8 1 Ingeniørfag - maskin, bachelorprogram Ingeniørfag - maskin, høgskolekandidatstudium 1 2

287 Ingeniørfag - maskin, Y-vei, bachelorprogram Mekatronikk, masterprogram Tresemester studieordning ingeniør med sommerkurs - - Videreutdanning for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk, 8 deltid Grimstad 2 Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for teknogi og realfag Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi Studieprogram Opptatt Opptatt Datateknikk, 1-årig videreutdanning 2 4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 5-årig 6masterprogram 8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, masterprogram Ingeniørfag - data, bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk og mobilkommunikasjon, bachelorprogram - - Ingeniørfag - elektronikk og mobilkommunikasjon, Y-veien, - bachelorprogram - Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk, Y-veien, bachelorprogram5 7 Mobile kommunikasjonssystemer: nettverk, sikkerhet - og formelle metoder, - ph-d.-program Multimedieteknologi og -design, bachelorprogram Programmering og multimedia, årsstudium - 2 Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for teknogi og realfag Institutt for matematiske fag Studieprogram Opptatt Opptatt IKT og læring Matematikk 2, halvårsstudium 10 7 Matematikk og fysikk, bachelorprogram 9 4 Matematikk, årsstudium Matematikkdidaktikk, integrert 5-årig masterprogram9 12 Matematikkdidaktikk, masterprogram 2 6 Matematikkdidaktikk, ph.d.-program - - Matematikkompetanse for kvalitet, videreutdanning 22deltid 19 Matematisk finans, bachelorprogram Sum niversiteter Universitetet i Agder

288 Fakultet for teknogi og realfag Institutt for naturvitenskapelige fag Studieprogram Opptatt Opptatt Bioingeniørfag, bachelorprogram Biologi, bachelorprogram Biologi, årsstudium Fysikk, årsstudium - 8 Naturfag 1 halvårsstudium, deltid - - Naturfag 1, halvårsstudium 5 6 Realfag, 10 studiepoeng - - Sum niversiteter Universitetet i Agder Fakultet for teknogi og realfag Uspesifisert underenhet Studieprogram Opptatt Opptatt Utvekslingsstudent Grimstad 8 12 Sum niversiteter Universitetet i Agder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for arbeidsliv og innovasjon Studieprogram Opptatt Opptatt Ledelse, masterprogram 29 - Økonomi og administrasjon, bachelorprogram, Grimstad Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for informasjonssystemer

289 Studieprogram Opptatt Opptatt Informasjonssystemer, masterprogram IT og informasjonssystemer, bachelorprogram IT og informasjonssystemer, årsstudium Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 3 - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 17 - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 26 - Sum Universiteter Universitetet i Agder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag Studieprogram Opptatt Opptatt Arbeids- og velferdsforvaltning, bachelorprogram Sosionomstudiet, bachelorprogram Velferdsstudier, masterprogram Økonomi og samfunnsfag, 10 sp Sum niversiteter Universitetet i Agder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Studieprogram Opptatt Opptatt Enkeltemner European Integration Ledelse, masterprogram Offentlig politikk og ledelse, masterprogram Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram - - Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram Samfunnsfag, årsstudium Statsvitenskap, bachelorprogram Statsvitenskap, årsstudium Utviklingsledelse og -administrasjon, masterprogram Utviklingsstudier, bachelorprogram Utviklingsstudiet, årsstudium Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - -

290 Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - 17 Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng 1 - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Sum ersiteter Universitetet i Agder Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for økonomi Studieprogram Opptatt Opptatt Internasjonal organisasjon og ledelse, ph.d.-program- - Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram Revisjon, bachelorprogram Revisjonsstudiet (1 år) 4 3 Økonomi og administrasjon - Siviløkonom, 5-årig masterprogram Økonomi og administrasjon - Siviløkonom, masterprogram Økonomi og administrasjon, bachelorprogram Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - 27 Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 15 studiepoeng 1 - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - 1 Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Sum Universiteter Universitetet i Agder Lærerutdanningen Uspesifisert underenhet Studieprogram Opptatt Opptatt Allmennlærerutdanning Allmennlærerutdanning Grimstad 37 1 Faglærerutdanning for tospråklige - bachelorprogram 27 1 Førskolelærerutdanning, bachelorprogram Førskolelærerutdanning, bachelorprogram Grimstad Førskolelærerutdanning, bachelorprogram, Kristiansand - deltid 36 Grunnskolelærerutdanning 1-7, Grimstad - 26 Grunnskolelærerutdanning 1-7, Kristiansand - 76 Grunnskolelærerutdanning 5-10, Kristiansand Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne 73 fag 66 Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne 35 fag, deltid over 30 2 år Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i yrkesfag, 32 deltid over 235år Sum

291 Universiteter Universitetet i Agder UiA (uspesifisert enhet) UiA (uspesifisert enhet) Studieprogram Opptatt Opptatt Enkeltemner Privatist Kristiansand 3 7 Utvekslings-student inn Utvekslingsstudenter - utreisende - 1 Sum

292

293

294

295

296 Forkurs for ingeniørutdanning - Kristiansand Forkurs for ingeniørutdanning Grimstad Industriell økonomi og informasjonsledelse, 14 5-årig masterprogram - Industriell økonomi og informasjonsledelse, 30 masterprogram - Industriell økonomi og teknologiledelse, - 5-årig masterprogram 19 Industriell økonomi og teknologiledelse, - masterprogram 40 Ingeniørfag - byggdesign, bachelorprogram Ingeniørfag - byggdesign, høgskolekandidatstudium 5 8 Ingeniørfag - flyteknikk, bachelorprogram Ingeniørfag - flyteknikk, Y-vei, bachelorprogram - 4 Ingeniørfag - fornybar energi, Y-veien, 21 bachelorprogram 28 Ingeniørfag - fornybar energi, bachelorprogram Ingeniørfag - fornybar energi, høgskolekandidatstudium 8 1 Ingeniørfag - maskin, bachelorprogram Ingeniørfag - maskin, høgskolekandidatstudium 1 2

297 Ingeniørfag - maskin, Y-vei, bachelorprogram Mekatronikk, masterprogram Tresemester studieordning ingeniør - med sommerkurs - Videreutdanning for yrkesfaglærere 8 i bygg- og anleggsteknikk, 2 deltid Grimstad Datateknikk, 1-årig videreutdanning 2 4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 6 5-årig 8masterprogram Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, 34 masterprogram 38 Ingeniørfag - data, bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk og mobilkommunikasjon, - bachelorprogram - Ingeniørfag - elektronikk og mobilkommunikasjon, - Y-veien, - bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk, bachelorprogram Ingeniørfag - elektronikk, Y-veien, 5bachelorprogram7 Mobile kommunikasjonssystemer: -nettverk, sikkerhet - og formelle metoder, ph Multimedieteknologi og -design, 47 bachelorprogram 55 Programmering og multimedia, årsstudium - 2 IKT og læring Matematikk 2, halvårsstudium 10 7 Matematikk og fysikk, bachelorprogram 9 4 Matematikk, årsstudium Matematikkdidaktikk, integrert 5-årig 9 masterprogram 12 Matematikkdidaktikk, masterprogram 2 6 Matematikkdidaktikk, ph.d.-program- - Matematikkompetanse for kvalitet, 22 videreutdanning 19deltid Matematisk finans, bachelorprogram Bioingeniørfag, bachelorprogram29 24 Biologi, bachelorprogram Biologi, årsstudium Fysikk, årsstudium - 8 Naturfag 1 halvårsstudium, deltid - - Naturfag 1, halvårsstudium 5 6 Realfag, 10 studiepoeng - - Utvekslingsstudent Grimstad 8 12

298 Ledelse, masterprogram 29 - Økonomi og administrasjon, bachelorprogram, Grimstad Informasjonssystemer, masterprogram IT og informasjonssystemer, bachelorprogram IT og informasjonssystemer, årsstudium Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 3 - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 17 - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng 26 - Arbeids- og velferdsforvaltning, bachelorprogram Sosionomstudiet, bachelorprogram Velferdsstudier, masterprogram European Integration Ledelse, masterprogram 27 43

299 Offentlig politikk og ledelse, masterprogram Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram - - Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram Samfunnsfag, årsstudium Statsvitenskap, bachelorprogram Statsvitenskap, årsstudium Utviklingsledelse og -administrasjon, masterprogram Utviklingsstudier, bachelorprogram Utviklingsstudiet, årsstudium Internasjonal organisasjon og ledelse, ph.d.-program - - Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram Revisjon, bachelorprogram Revisjonsstudiet (1 år) 4 3 Økonomi og administrasjon - Siviløkonom, 5-årig masterprogram Økonomi og administrasjon - Siviløkonom, masterprogram Økonomi og administrasjon, bachelorprogram Enkeltemner Økonomi og samfunnsfag, 10 sp Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - 17 Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng 1 - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - 27 Økonomi og samfunnsfag, 10 studiepoeng - - Økonomi og samfunnsfag, 15 studiepoeng 1 - Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng - 1 Økonomi og samfunnsfag, 5 studiepoeng

300 Søkere til studier ved UiA med oppstart høst - 10 i Samordna opptak, suppleringsopptaket, og studenter* med opptak** ved UiA høst - 10 Kilder: Samordna opptak (SO), og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det er referert til kildene for tallene i de ulike kolonnene i parentes i hver kolonneoverskrift. Se for øvrig dokumentasjon av tabellen på siste side. * Alle studenter, uavhengig av finansiering. Tallene inkluderer enkeltemne-, EVU- og utvekslingsstudenter. ** Oversikten viser antall studenter tatt opp på et studium (for enkeltemnestudenter: På et emne) per 1. oktober, men kun studenter som har søkt nytt opptak / overføring til annet studium. Studiekode, SO Fakultet og studienavn Fakultet for helse- og idrettsfag Søkere 1. pri ultimo juli (SO) Studiepl. meldt inn til SO (SO) 1. pri per studiepl. ultimo juli (SO) Søkere 1. pri ultimo juli 2009 (SO) Endring i antall søkere 1. pri (SO) Studenter tatt opp per 1.10 (DBH) Studenter tatt opp per (DBH) Endring i opptakstall (SO) Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram , Ernæring, mat og kultur, årsstudium , Folkehelsearbeid, bachelorprogram , Folkehelsevitenskap, masterprogram Friluftsliv og naturguiding, årsstudium , Idrett- og kroppsøving, påbygg., halvårsstudium Idrett, bachelorprogram , Idrett, årsstudium , Idrett årsstudium, deltid, Hovden Idrettsvitenskap, masterprogram Kroppsøving 1, halvårsstudium Kroppsøving, årsstudium Mat og helse 1 (Ernæring, mat og k.), halvårsst Sexologi, tverrfaglig videreutdanning deltid Anestesisykepleie, videreutdanning Barnesykepleie, videreutdanning Helse- og sosialinformatikk, tverrf. videreutd Helse- og sosialinf., erfar.basert masterpr., deltid Helsefag, masterprogram Intensivsykepleie, videreutdanning Operasjonssykepleie, videreutdanning Psykisk helsearbeid, masterprogram Psykisk helsearbeid, videreutdanning, deltid Psykosos. arbeid med barn og unge, videreutd Sykepleie, bachelorprogram , Sykepleie, bachelorprogram, Grimstad , Sykepleie, bachelorprogram, distriktsvennlig Vernepleie, bachelor , Enkeltemner Sum Fakultet for humaniora og pedagogikk Engelsk 1 EVU, halvårsstudium deltid Engelsk 1, halvårsstudium Engelsk, bachelorprogram Engelsk, masterprogram Engelsk, årsstudium , Fransk, årsstudium ,

301 Studiekode, SO Fakultet og studienavn Søkere 1. pri ultimo juli (SO) Studiepl. meldt inn til SO (SO) 1. pri per studiepl. ultimo juli (SO) Søkere 1. pri ultimo juli 2009 (SO) Endring i antall søkere 1. pri (SO) Studenter tatt opp per 1.10 (DBH) Studenter tatt opp per (DBH) Endring i opptakstall (SO) Overs. og interkult. kom., eng., bachelorprogram , Spansk, årsstudium , Språk og kultur - eng. fordypning, bachelorprogram , Tysk, årsstudium , Kommunikasjon, bachelorprogram , Kommunikasjon, årsstudium , Litteratur, film, og teater, bachelorprogram , Litteratur, film og teater, påbygging Litteratur, film, og teater, årsstudium , Mediefag, årsstudium , Nordisk språk og litteratur, bachelorprogram Nordisk språk og litteratur, masterprogram Nordisk språk og litteratur, årsstudium , Norsk 2, halvårsstudium Norsk 2, halvårsstudium (EVU) Norsk og medier, bachelorprogram , Norsk som andrespråk, halvårsst., deltid Samfunnskommunikasjon, masterprogram Skolebibliotekkunnskap 1, halvårsst., deltid Skolebibliotekkunnskap 2, halvårsst., Barne..., deltid Skolebibliotekkunnskap 3, Info. påbygg., deltid Flerkulturell pedagogikk, halvårsstudium Pedagogikk, masterprogram Pedagogikk, påbygging, deltid Pedagogikk, bachelorprogram , Pedagogikk, årsstudium , Småbarnsped, påbyggingsstudium Spesialpedagogikk 1, Innføring i spesialpedagogikk Spesialpedagogikk 1, Innf. i spes.pedagogikk, halvårsst Spesialpedagogikk, bachelorprogram , Ex. phil. og ex. fac Filosofi, årsstudium , Førstesemesterstudiet Historie, bachelorprogram , Historie, masterprogram Historie, påbyggingsstudium Historie, årsstudium , Religion og etikk, årsstudium , Religion, etikk og kultur, bachelorprogram , Religion, etikk og samfunn, masterprogram Religion, livssyn og etikk 2 (RLE 2), halvårsst Enkeltemner Sum Fakultet for kunstfag Arr./komp., påbygg., rytmisk, deltid Arr./komp., påbygg., klassisk, deltid Faglærer i musikk, dans og drama, rytm, bachelorpr

302 Studiekode, SO Fakultet og studienavn Søkere 1. pri ultimo juli (SO) Studiepl. meldt inn til SO (SO) 1. pri per studiepl. ultimo juli (SO) Søkere 1. pri ultimo juli 2009 (SO) Endring i antall søkere 1. pri (SO) Studenter tatt opp per 1.10 (DBH) Studenter tatt opp per (DBH) Endring i opptakstall (SO) Faglærer i musikk, dans og drama, klass., bachelorpr Faglærerutdanning i musikk, bachelorprogram Instrumental-/vokalutøving klassisk, videreutd Instrumental-/vokalutøving rytmisk, videreutd Kunstfag med fordypning i musikk, bachelorprogram , Musikk, påbyggingsstudium Musikk, årsstudium , Musikkteknologi, påbygg, deltid Utøvende musikk, klassisk, bachelorprogram Utøvende musikk, rytmisk, bachelorprogram Utøvende musikk, klassisk, masterprogram Utøvende musikk, rytmisk, masterprogram Design og teknologi, halvårsstudium deltid Drama, årsstudium , Faglærerutdanning i drama, bachelorprogram , Kunst og håndverk, påbygging Kunst og håndverk, årsstudium , Kunstfag m. ford. i kunst og håndv., bachelorprogram , Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Sum Fakultet for teknologi og realfag Forkurs for ingeniørutdanning Forkurs for ingeniørutdanning, Grimstad Industriell økonomi og teknologiledelse, int. 5-årig master , Industriell økonomi og teknologiledelse, masterprogram Ingeniør, byggdesign, bachelorprogram , Ingeniør, byggdesign, høgskolekandidatstudium , Ingeniør, flyteknikk, bachelor , Ingeniør, flyteknikk, Y-veien, bachelor Ingeniørfag, fornybar energi, Y-veien, bachelor Ingeniørfag, fornybar energi, bachelorprogram , Ingeniørfag, fornybar energi, høgskolekandidatstudium 2 5 0, Ingeniør, maskin, bachelorprogram , Ingeniør, maskin, høgskolekandidatstudium 7 5 1, Ingeniørfag, maskin, Y-veien, bachelorprogram Mekatronikk, masterprogram Videreutd. for yrkesfagl., bygg- og anl., deltid Datateknikk, 1-årig videreutdanning IKT, 5-årig masterprogram , IKT, masterprogram Ingeniør, data, bachelorprogram , Ingeniør, elektronikk, bachelorprogram , Ingeniørfag, elektronikk, Y-veien, bachelorprogram Multimedietekn. og -design, bach , Program. og multim., påbygg, årsst IKT og læring, halvårsstudium Matematikk 2, halvårsstudium

303 Studiekode, SO Fakultet og studienavn Søkere 1. pri ultimo juli (SO) Studiepl. meldt inn til SO (SO) 1. pri per studiepl. ultimo juli (SO) Søkere 1. pri ultimo juli 2009 (SO) Endring i antall søkere 1. pri (SO) Studenter tatt opp per 1.10 (DBH) Studenter tatt opp per (DBH) Endring i opptakstall (SO) Matematikk og fysikk, bachelorprogram , Matematikk, årsstudium , Matematikkdidaktikk, int. 5-årig master , Matematikkdidaktikk, masterprogram Matematikkomp. for kval., videreutd. deltid Matematisk finans, bachelorprogram , Bioingeniørfag, bachelorprogram , Biologi, bachelorprogram , Biologi, årsstudium , Fysikk, årsstudium , Naturfag 1, halvårsstudium Utvekslingsstudent Grimstad Sum Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Ledelse, masterpr., erfaringsbasert, Grimst Økonomi og administrasjon, bach., Grimst , Informasjonssystemer, masterprogram IT og info.systemer, bachelorprogram , Informasjonssystemer, årsstudium , Arbeids- og velferdsforvaltning, bach , Sosionomstudiet, bachelorprogram , Velferdsstudier, masterprogram European Integration, halvårsstudium Ledelse, masterprogram, erfaringsbasert Offentlig politikk og ledelse, masterprogram Samfunnsendring og komm., bachelor , Samfunnsfag, årsstudium , Statsvitenskap, bachelorprogram , Statsvitenskap, årsstudium , Utviklingsledelse- og adm., masterprogram Utviklingsstudier, bachelorprogram , Utviklingsstudiet, årsstudium , Opplevelsesbasert reiseliv, bachelor , Revisjon, bachelorprogram , Revisjonsstudiet (1 år) Økonomi og adm., int. 5-årig master , Økonomi og administrasjon, masterprogram Økonomi og administrasjon, bachelor , Enkeltemner Sum Avdeling for lærerutdanning Allmennlærerutdanning Allmennlærerutdanning, Grimstad Faglærerutdanning for tospråklige, bach Førskolelærerutdanning, bachelor ,

304 Studiekode, SO Fakultet og studienavn Søkere 1. pri ultimo juli (SO) Studiepl. meldt inn til SO (SO) 1. pri per studiepl. ultimo juli (SO) Søkere 1. pri ultimo juli 2009 (SO) Endring i antall søkere 1. pri (SO) Studenter tatt opp per 1.10 (DBH) Studenter tatt opp per (DBH) Endring i opptakstall (SO) Førskolelærerutdanning, bachelor, Grimstad , Førskolelærerutdanning, bachelor, deltid Grunnskolelærererutdanning, 1-7, Grimstad , Grunnskolelærererutdanning, , Grunnskolelærerutdanning, , Prakt.-ped. utd., faglærer allm. fag Prakt.-ped. utd., faglærer allm. fag, deltid, 2 år Prakt.-ped. utd., faglærer yrkesfag, deltid, 2 år Sum Uspesifisert enhet Enkeltemner Privatist, Kristiansand Utvekslingsstudenter, inn Utvekslingsstudenter, ut Sum SUM UIA Dokumentasjon: Merk at det i DBH per er en dublering av én utdanning på Fakultet for kunstfag. Dette er rettet opp i denne tabellen, som dermed viser 17 færre opptatte enn i DBH. Dette vil trolig også bli rettet i DBH. Basis for tabellen er tabellen "Opptatte og nye studenter" fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) for høsten Studier som ikke står i DBH-tabellen, er dermed ikke tatt med i denne oversikten. Det betyr at studier det ikke er tatt opp til høsten 2010, f.eks. fordi studiet først har opptak til våren, eller fordi studiet hadde for få søkere, ikke inngår her. Kolonner med opptakstall viser studenter som har søkt nytt opptak / overføring til annet studium og har blitt tatt opp per Studenter som tar studier som valgfri del av bachelorprogram eller lærerutdanning, er ikke representert i søker- og opptakstallene. (De blir ikke regnet som "opptatt" til den valgfrie delen / breddeenheten, men ble regnet som "opptatt" til sitt "overordnede studieprogram" det semesteret opptaket for det "overordnede studieprogrammet" fant sted). Merk at oversikten viser alle studenter som er tatt opp, både egenfinansierte og eksternt finansierte. Merk også at en student kan være tatt opp, få studierett, og bli rapportert, på mer enn ett studieprogram. Sumtallet for de fem første tallkolonnene gjelder kun for studier som går gjennom Samordna opptak. Alle studier med studiekode er studier der søkningen går gjennom Samordna opptak. Resterende studier har lokalt opptak. For studier med lokalt opptak er kun de siste tallkolonnene utfylt. I tilfeller der et tilsvarende studium gis på to geografiske steder, er studiet som ikke gis i Kristiansand, angitt med geografisk sted. Alle tallkolonner merket med (SO) er hentet fra Samordna opptak, tabellen 'SO45, 'Antall søkere og tilbud til alle studier i SO', suppleringsopptaket, tall ca 30. juli. Tallene viser situasjonen etter varaopptaket. Merk at i femte tallkolonne står studier som er nye i 2010 alltid med positiv valør tilsvarende antallet førsteprioritetssøkere i På samme måte vil studier som fases ut og dermed ikke har opptak i 2010, stå med negativ valør tilsvarende antallet førsteprioritetssøkere i Tilsvarende gjelder opptakstallene. Gule felter i overskriftsraden viser til hhv. søknadstall og opptakstall i 2010, rosa felter viser endringen fra 2009 til Felter der overskriften er kursivert, viser til data fra foregående år. 23

305 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultet/avdeling for lærerutdanning Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Rapporteringsår 2010 Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1. Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningmelding for kalenderåret 2009 Utdanningsmeldingen 2009 Det er gjennomført seminar om kvalitetssikringssystemet på fakultetet. Fakultet har gått over til 15-studiepoengsemner i fire av fem masterprogram, og gjennomfører blokkundervisning i alle masterprogrammene. Fakultetets rapport 2009 Fakultet har i 2010 gjennomført en samordning av studieplanene til masterprogrammene. Studieplanene i bachelorgradene har blitt revidert for å sikre overensstemmelse med kvalifikasjonsrammeverket. Sykepleie skulle ha vært programevaluert i Fordi en i 2009 så for seg store endringer i nasjonale rammeplaner ble dette utsatt. Disse endringene uteble. Det vil komme en stortingsmelding høsten 2011 om velferdsstatens utdanninger. Det kan være aktuelt å foreta programevaluering 2011/2012, som grunnlag for det arbeid som evt. vil bli aktuelt etter behandling av stortingsmeldingen. b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan I fakultetets strategiske plan for heter det om Kvalitetssikring og fagevalueringer at fakultetet skal ta vare på profesjonsstudienes egenart og legge til rette for en tilfredsstillende og forskningsbasert praksisveiledning. Fakultetets vurdering er at dette området er godt ivaretatt. Det arbeides med omlegginger av videreutdanninger til masterutdanninger, både innenfor AIOB og sexologi. c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingen Fakultetet har i hovedtrekk implementert rutinene slik de er beskrevet i kvalitetssikringssystemet. Rapporter fra evalueringene følges ved behov opp av det aktuelle instituttet. Studierådene involveres blant annet i forhold til behandlingen av studiumrapportene. Arbeidet med å ta i bruk grunnlagsdata er i gang, og informasjon hentet herfra er tatt med i enkelte av studiumrapportene.

306 d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Det er ikke rapportert om vesentlig kvalitetssvikt ved fakultetet. 2. Studie- og emneportefølje inkludert EVU- virksomhet a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten Ved oppstart av studieåret hadde fakultetet følgende portefølje: Ernæring, mat og kultur, Mat og helse 1, halvårsstudium bachelorprogram Mat og helse 2, halvårsstudium Ernæring, mat og kultur, årsstudium PPU kroppsøving idrett Folkehelsearbeid, bachelorprogram PPU Mat og helse Folkehelsevitenskap, masterprogram Psyk. helsearb. masterprogram Friluftsliv og naturguiding, årsstudium Sykepleie, bachelorprogram Helse og fitnesstrening, Utefag, halvårsstudium halvårsstudium Vernepleie, bachelorprogram Helsefag, masterprogram Vidererutd. i psyk. helsearb., deltid Idrett, bachelorprogram Videreutd. i anestesisykepleie Idrett, årsstudium Videreutd. i barnesykepleie Idrett/kroppsøving, påbygging, Videreutdanning i psykososialt arbeid halvårsstudium med barn og unge Idrettsvitenskap, masterprogram Helse- og sosialinformatikk, Internasjonal emnesamling (Outdoor masterprogram Education), halvårsstudium Videreutd. i intensivsykepleie. Kroppsøving 1, halvårsstudium Videreutd. i operasjonssykepleie Kroppsøving 2, halvårsstudium Videreutd. i sexologi, deltid Type studium/nivå Ant. Masterprogram 5 Bachelorprogram 5 Årsstudium 3 Halvårsstudium 8 Videreutdanninger 7 PPU 2 Fakultet hadde ved begynnelsen av studieåret totalt ca. 150 aktive emner. Det er god etterspørsel i arbeidslivet etter uteksaminerte kandidater fra fakultetet. Dette gjelder særlig de etablerte studietilbudene, hvor profesjonsutdanningene står i en særstilling m.h.p. etterspørsel etter kandidater. Samarbeidet med regionens ulike aktører er omfattende, både med hensyn på gjennomføring og videre utvikling av studietilbudene. Fakultetets/avdelingens EVU-virksomhet Det har vært økende etterspørsel etter fakultetets etter- og videreutdanninger i Fakultetets videreutdanninger i 2010 har i hovedsak bestått i oppdragsvirksomhet, men det har også vært økende

307 etterspørsel etter fakultetets åpne tilbud. Fakultetet har et svært godt samarbeid med Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen med hensyn til utvikling av nye tilpassete studietilbud for ansatte i kommunene på Agder. Samarbeidet med andre aktører i regionen fungerer også tilfredsstillende. Videreutdanning Antall Oppdragsgiver studiepoeng Lindrende omsorg 15 sp + 15 sp Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen Demens og psykisk helse hos eldre 10 sp + 10 sp + 10 sp Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen Coaching 17, 18 og sp + 15 sp Samarbeid med Norsk senter for prestasjonscoaching Veiledningspedagogikk PED 920, 921, 901 7, 5 sp + 7,5 sp + 15 sp Vår 2010 PED 920,921, 901 Høst ,5sp + 7,5 sp + 15 sp Lokalbasert psykisk helsearbeid 5 sp + 10 sp + SSHF 15 sp Rehabilitering 15 sp + 15 sp Middelhavsmat 10 sp Lindrende omsorg (oppstart høst 2010) Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen Etterutdanning Middelhavsmat i Toscana Konferanser Kontaktsykepleier seminar, Rosfjord Konferansen Alt rett Veiledernettverk i Agder Årskonferanse E- helse 4 temadager Convention Sør Temadag: Symptomlindring til personer i siste fase av livet. Temadag: Hypokonderklinikken Rådsmøte NRHS Konferanse 90 års feiring Sykepleierutdanningen Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen Hovedundervisningssykehjemmet i Songdalen NRHS

308 b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen Fakultetet har gjennom rapporteringsåret drevet et betydelig utviklingsarbeid m.h.p. studieplaner for masterprogrammene. Arbeidet har hatt som målsetting å samordne de ulike programmene i større grad. Status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket er tilfredsstillende. Når det gjelder arbeidsomfang for studenter tas dette arbeidet inn i forbindelse med revidering av studier. Kandidatundersøkelsen har vært gjennomgått mhp. resultatene for fakultetets ulike studietilbud. c) Utfordringer Vekst i antall masterprogram. Fakultetet har i løpet av de senere årene hatt en betydelig vekst i tilbudet av masterprogram, og vil i studieåret tilby fem program. Det innebærer at nye undervisningsopplegg må utformes og prøves ut, samtidig som volumet av veiledning vil øke betydelig. Videre utvikling av bachelorprogrammene i ernæring og folkehelse. Fakultetet vil fremover arbeide for å utvikle videre begge disse forholdsvis nye programmene. I første omgang vil studieplanarbeidet bli prioritert. Utvikling av egne profiler for sykepleieutdanningene i Grimstad og Kristiansand. Fakultet ønsker, innenfor ramme- og studieplan for sykepleieutdanningene, å utvikle distinkte profiler for utdanningene i Grimstad og Kristiansand. o Faglig profil Kristiansand: Helsefremmede sykepleie med vekt på forebygging og rehabilitering. o Faglig profil Grimstad: Helsefremmende sykepleie med vekt på e-helse og omsorgsteknologi. 3. Studentene: Studenttall og rekruttering a) Kommentarer til grunnlagsdata om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Fakultetet har god søkning til de fleste av studiene. Antallet søkere med førsteprioritet til studier ved fakultetet økte fra 1145 i 2009 til 1462 i Økningen var forholdsvis jevnt fordelt, med den betydeligste økningen for sykepleie i Aust Agder som økte fra 122 søkere i Arendal til 165 søkere i Grimstad. Vi er tilfreds med søkertallene på alle grunnutdanningene, og har relativt høye poenggrenser her. b) Utfordringer Utnytte de fortrinn det gir å ha en ny campus i Grimstad. Kvalitetene ved denne må markedsføres slik at søkningen til våre studier her øker. Sikre en stabilt økende søkning til fakultetets masterprogram på et nivå som sikrer full kapasitetsutnyttelse. Å sikre en mer kjønnsbalansert rekruttering. De fleste av studiene ved fakultetet har svært få menn. 4. Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og stryk a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk Gjennomstrømming og studiepoengproduksjon har generelt vært svært tilfredsstillende. I 2009 hadde fakultetet en produksjon på studiepoeng, I 2010 har produksjonen økt til studiepoeng.

309 Studiepoengsproduksjonen per student ved fakultetet er 55,1 studiepoeng. Dette er en økning på 1,1 poeng fra 2009, og det høyeste produksjonstallet ved UiA, hvor snittet ligger på 47,2 studiepoeng. Det ble i alt produsert 285 kandidater i 2010, en økning fra 2009 hvor produksjonen var på 266 kandidater. Strykprosenten i 2010 var på lavere grad 6,7 prosent, en nedgang fra 8,1 prosent i Gjennomsnittet for UiA er en strykprosent på 9,7. På høyere grad var strykprosenten 4,1 prosent, en økning fra 1,3 prosent i Gjennomsnittet for UiA er en strykprosent på 6,0. Karakterfordelingen ved fakultetet følger i grove trekk en normalfordeling, og kan derfor karakteriseres som tilfredsstillende. b) Ambisjonsnivå for kandidattall i (for fakultetet/avdelingen) Program Ant. Sykepleie, bachelorprogram 200 Vernepleie, bachelorprogram 35 Folkehelsearbeid, bachelorprogram 15 Idrett, bachelorprogram 10 Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram 0* Idrettsvitenskap, masterprogram 10 Psykisk helsearbeid, masterprogram 16 Helsefag, masterprogram 15 Folkehelsevitenskap, masterprogram 0* Helse- og sosialinformatikk 0* * Første kull uteksamineres vår 2012 c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorerer og interne medsensorer Fakultetet fører oversikt over bruk av sensorer, og kontrollerer slik at forskriftens krav overholdes. d) Utfordringer Hovedutfordringen er å opprettholde gode produksjonstall også i kommende år. Dette må blant annet sees på bakgrunn av etableringen av nye studier ved fakultetet, noe som, i hvert fall i en overgangsperiode, kan innvirke på produksjon per student og strykprosent. 5. Internasjonalisering a) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter Det er lagt opp til internasjonal utveksling ved fakultetets studietilbud. Fakultetet er internasjonalt engasjert bl.a. gjennom Nordisk Råds samarbeidsprogram for høyere utdanning Nordplus og EU-programmet Erasmus, samt ellers i Europa. Fakultetet tilbyr også, i enkelte programmer, utveksling til Australia, New Zealand, Botswana, Tanzania og Sør-Afrika. I 2010 hadde fakultet 30 utreisende studenter, mot 35 i Antallet innreisende studenter var 13 i 2010, mot 11 i Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (bachelor, master, høgskolekandidat, 4-årig lærerutdanning og PPU)

310 b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Fakultet arbeider kontinuerlig med å tilrettelegge for utvekslingsopphold både for innreisende og utreisende studenter. I bachelorprogrammet i sykepleie (BACSPL) er det godt tilrettelagt for utveksling i 5. og/eller i 6. semester i tilknytning til praksisperioder eller bacheloroppgaven. De fleste reiser ut i tre måneder, unntatt Australia-studentene som er ute et helt semester. I bachelorprogrammet i vernepleie (BACVPL) kan studentene utveksle tre måneder ifm. praksisperioden i 5. semester. I bachelorprogrammet i idrett (BACIDR) kan studentene velge utveksling som del av sin breddeenhet i tredje året. Bachelorstudentene i folkehelsearbeid (BACFHA) og i ernæring, mat og kultur (BACEMK) kan også velge utveksling som del av sin breddeenhet (andre året). I tillegg kan studenter ved BACEMK få en uke til en måneds utveksling i første året gjennom Nordplus. I hhv. 4. og 6. semester ligger Ex.phil. og Ex.fac. og et valgemne for studenter ved BACIDR, BACFHA og BACEMK. Dette semesteret ville ellers vært velegnet til å sende studenter på utveksling. Det kan være litt problematisk med utveksling ett semester som del av breddeåret, da de fleste breddevalg er årsstudier. Men hvis studentene er innstilt på 10 sp ekstra belastning to semestre, kan 4./6. semester ryddes slik at det er mulig å få til utveksling der likevel. c) Undervisning på engelsk Fakultet tilbyr halvårsstudiet Internasjonal emnesamling (Outdoor Education) på engelsk. Enkelte av praksisemnene på bachelorprogrammene i verne- og sykepleie kan også gjennomføres med engelsk som undervisningsspråk. Videre tilbys veiledning på engelsk i tilknytning til masteroppgavene. d) Utfordringer Øke antallet utvekslingsstudenter. Øke antallet innvekslingsstudenter. 6. Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering a) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS Fakultetet har hatt tre deltakere på kurs i universitetspedagogikk i regi av PULS i Fakultetet er for øvrig engasjert i PULS virksomhet ved at: Frøydis Vik deltidsansatt i PULS i 10 %. Hun har deltatt på fellesmøter og vært med på et nordisk seminar i Stockholm i oktober Rune Høigaard er også knyttet til PULS i 20 %. Han la fram paper i Stockholm og har bidratt med forskning og å lage en film om sosial loffing PULS har også tilbudt en rekke mindre kurs hvor det ikke er statistikk knyttet til deltakelse.

311 b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Fakultetet har fått tildeling til følgende prosjekter: Bevegelseslære og IKT Idrett som nett-studium c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakultetet har i de senere årene rekruttert slik (tallene inkluderer midlertidig tilsettinger): Stillingstype Ant % Ant % Ant % Instituttleder Professor Førsteamanuensis Førstelektor Universitetslektor Høgskolelærer Doktorgradsstipendiat Opprykk i kursiv. Rekrutteringsprofilen reflekterer fakultets ambisjon om å knytte til seg flere ansatte med førstekompetanse. d) Utfordringer Det er spesielt vanskelig å få rekruttert til professorstillingene. Fakultetet har videre svært få stipendiatstillinger. Det er en utfordring å få eksterne midler som finansierer stipendiatstillinger. Det er også en utfordring å få løftet kompetansen hos egne ansatte. 7. Tiltak på fakultetet/avdelingen: a) Planlagte tiltak på fakultetet i 2011 for å bedre studiekvaliteten Fakultetet ønsker spesielt å peke på tiltak på følgende områder: Forbedre veiledningskapasitet og kompetanse knyttet til masterprogrammene ved fakultetet. Økningen i antall masterprogrammer og studenter vil føre til et økt behov for veiledning. Arbeidet med å tilpasse fakultetets studieplaner til kvalifikasjonsrammeverket fortsetter i Fakultetet vil arbeide for å øke kunnskapen om kvalitetssikringssystemet. Det vil bli arbeidet videre med å bygge klare profiler for bachelorprogrammet i sykepleie i h.h.v. Kristiansand og Grimstad. b) Planlagte programevalueringer på fakultetet Bachelorprogrammet i vernepleie skal programevalueres i Fakultetet har følgende fremdriftsplan for programevalueringene: Bachelorprogram Oppstart Total- Programevaluert Evaluering Folkehelsearbeid - gjennomført Oppstart H

312 Vernepleierutdanning Etablert før Kvalitetsreformen Idrett Oppstart H Ernæring, mat og kultur Oppstart H Sykepleierutdanning Etablert før Kvalitetsreformen 2005 (gjennom NOKUT reakkreditering) 2015* Masterprogram Etableringsdato/ Total- Program- Oppstart evaluert Evaluering Psykisk helsearbeid Oppstart H Helsefag Oppstart H Folkehelsevitenskap Oppstart H Idrettsvitenskap Oppstart H Helse- og sosialinformatikk Oppstart H Endringer i planen kan bli gjort i forbindelse med fremleggelse av senere fakultetsrapporter. * Se første side vedr. evaluering av sykepleieutdanningen. 8. Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet Fakultetet ønsker en forenkling av kvalitetssikringssystemet, særlig med hensyn på volumet av rapportering. b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten Ingen kommentar

313 Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 1 (2-3 sider) 1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 Seminar i samarbeid med administrasjonen i avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark ble gjennomført som planlagt og var nyttig for begge institusjonenes ansatte. Seminaret på Metochi med administrasjonen ved fakultet for teknologi og realfag var vellykket, både fordi viserektor for forskning og universitetsdirektøren deltok og bidro med innledninger og fordi egne ansatte aktivt bidro i programmet. b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet 2) Vurdering av kvalitet a) Fakultetet har erfarne medarbeidere innenfor de fleste av de administrative tjenestene vi har ansvaret for, de har god kompetanse på sine områder, noe som er en stor styrke for fakultetets arbeid. Det er ikke blitt avdekket områder med sviktende kvalitet. b) Utfordringer Fakultetet har fått vesentlig flere mastergradsstudenter de senere årene og det er fortsatt en utfordring å sikre god oppfølging av disse studentene framover. Her er fakultetets erfaring foreløpig mindre solid enn på de øvrige områdene av fakultetets virksomhet. I løpet av 2011 skal vi for første gang starte opp phd-studium og ta opp phd-studenter. Det er en utfordring å få etablert studieadministrative rutiner knyttet til phd-oppstarten. Administrasjonen har et bredt spekter av oppgaver og det er periodevis utfordrende å sikre god informasjonsflyt intern, både i administrasjonen og mellom administrasjon og instituttene. 1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 5.4. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

314 3) Samarbeid med andre enheter a) Samarbeidet med andre enheter er godt. b) Det har vært flere problemer knyttet til samarbeidet med eksamenskontoret hvor det har vist seg at rutinene ikke har vært fullt ut tilfredsstillende. Dette har fakultetet tatt opp med eksamenskontoret og det vil være gjenstand for videre diskusjoner. c) Utfordringer Sikre god informasjonsflyt mellom enhetene er periodevis utfordrende. Det er også fortsatt utfordringer knyttet til Timeplanleggingen i Grimstad 4) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten Oppfølging av masterhåndbok for sikring av de administrative rutinene Øke informasjon om kvalitetssikringssystemet både til vitenskapelig ansatte og administrative. Gjennomgang av studieporteføljen slik at kvalifikasjonsrammeverket blir implementert. 5) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

315 Fakultetsrapport kvalitetssikringsarbeid Del 3: Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Vedtatt i læringsmiljøutvalget 9. februar Bygningsmessige forhold. I Grimstad og på Gimle er de bygningsmessige forholdene utmerket. Det ble betydelig bedre forhold bygningsmessig i forbindelse med flytting fra Arendal til Grimstad i Tilgjengelighet. Tilgjengeligheten er god både på Gimle og i Grimstad for adgangsmuligheter og kommunikasjon. 3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Fysisk tilgjengelighet. Fysisk tilgjengelighet både i Grimstad og på Gimle er god, det er heiser og automatiske dører mv. Pedagogisk tilgjengelighet. Den pedagogiske tilgjengeligheten vurderes som god. Nye ordninger for å gjøre materiell og informasjon tilgjengelig har gjort at tilgjengeligheten har økt i løpet av siste år for pensumliteratur. Innenfor fakultetets fagområder benyttes varierte undervisnings- og eksamensformer. 4. Psykososiale forhold. En har inntrykk av at studentenes psykososiale forhold er bra. På begge virksomhetssteder har studentene tilgang til prest og sykepleier dersom det er behov. Sentraladministrasjonen Gimlemoen 25 A, Serviceboks Kristiansand Tlf Faks Kontor Groosev Grimstad Tlf Faks Kontor Sykehusveien 4, Serviceboks Arendal Tlf Faks

316 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring Fakultet for humaniora og pedagogikk 2010

317 Innholdsfortegnelse Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi...5 a. Oppfølging av tiltak i fakultetets rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret b. Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets strategiske plan...5 c. Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet...5 d. Fakultetets overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Studie- og emneporteføljen...7 a. Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVUvirksomheten....7 b. Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen....8 c. Utfordringer Studentene: Studenttall og rekruttering...9 a. Kommentarer til grunnlagsdata om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter...9 b. Utfordringer Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur...10 a. Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk b. Ambisjonsnivå for kandidattall i c. Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer...11 d. Utfordringer Internasjonalisering...11 a. Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter...11 b. Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram...12 c. Undervisning på engelsk...12 d. Utfordringer Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering...13 a. Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS...13 b. Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena c. Rekruttering til vitenskapelige stillinger

318 d. Utfordringer Tiltak på fakultetet...14 a. Planlagte tiltak på fakultetet i 2011 for å bedre studiekvaliteten (hentet fra fakultetets virksomhetsplan):...14 b. Planlagte programevalueringer på fakultetet i Tiltak på institusjonsnivå...16 a. Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet...16 b. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten...16 Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side...17 a. Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret b. Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet Vurdering av kvalitet...17 a. Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blitt avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av?...17 b. Utfordringer Samarbeid med andre enheter...17 a. Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andre fakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet b. Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? 18 c. Utfordringer Tiltak på fakultetet/i avdelingen...18 a. Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten Tiltak på institusjonsnivå...18 b. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten...18 Del 3: Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Bygningsmessige forhold Tilgjengelighet Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter Psykososiale forhold DEL 4: Forskningsdelen i kvalitetsrapport fra fakultet for humaniora og pedagogikk

319 1. Forskerutdanning egne program...22 a. Forskerutdanningsprogrammet Religion, etikk og samfunn...22 b. Forskerutdanningsprogrammene Språkvitenskap og Litteraturvitenskap...23 c. Annet Forbedringstiltak for ph.d.-utdanning Forskerutdanning stipendiater og ansatte som er tatt opp på ph.d.-program ved andre institusjoner Forskning og utvikling Mål for ekstern finansiering Forskergrupper Mål for formidling...28 d. Sentrale forskningsnettverk, nasjonale og internasjonale Kompetanse og infrastruktur vedlegg: Gjennomstrømming Bachelor- og master. 30 4

320 Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1 1. Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a. Oppfølging av tiltak i fakultetets rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret I fakultetsrapporten for 2009 ble det pekt på som en utfordring å åpne for større fleksibilitet i programmene våre på bachelornivå, også for å bedre statistikken for gjennomstrømning. Fakultetsstyret vedtok i november 2010 å åpne for fritt valg av emner i 3. året i de fleste av disse bachelorprogrammene. Da saken var oppe i Studieutvalget i desember, ble dette valget begrenset til å gjelde årsstudier, halvårsstudier eller 30 studiepoeng innenfor samme fagområde, for eksempel 30 studiepoeng i historie og 30 studiepoeng i religion. En av grunnene til at en ønsket å utvide valgmulighetene i 3. året var at man på denne måten kunne beholde studentene på de ordinære bachelorprogrammene framfor å måtte henvise dem til en selvvalgt bachelorgrad. Allerede nå merker vi en positiv tendens til at flere og flere studenter kan få en ordinær bachelorgrad framfor en selvvalgt grad. I Utdanningsmeldingen er vurdering av økt bruk av 15 studiepoengsemner et tiltak fakultetene er bedt om å følge opp. Emnene i nordisk, kommunikasjonsfag, fransk og spansk er lagt om til 15 studiepoeng der de ikke var på 15 eller flere studiepoeng tidligere. Endringen gjelder fra høsten 2011 og må ses i sammenheng med at 15 studiepoeng blir standard emnestørrelse i Grunnskolelærerutdanningen, samtidig som det var et ønske i flere av fagmiljøene. Institutt for pedagogikk har satt i gang et revisjonsarbeid på Master i pedagogikk. Dette er blitt gjort på bakgrunn av den eksterne programevalueringen som ble gjennomført høsten Alle emner blir lagt om til 15sp emner b. Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets strategiske plan Fakultetets strategiske plan for er i stor grad fulgt opp på studiesiden. Fakultetet utarbeider også virksomhetsplaner for hvert år. Tiltakene skissert for 2010, er også langt på vei iverksatt. Dette er noen av dem: Oppstart av Spansk, årsstudium og Samfunnskommunikasjon, masterprogram, årlig opptak på Historie, masterprogram, innstilling med forslag til tiltak for å øke gjennomstrømningen på masternivå, fakultetsseminar med fokus på kvalitetssikring av studier, gjennomgang av fakultetets utvekslingsavtaler. c. Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet Studierådene tar hvert år opp både midtveis- og sluttevalueringene og arbeider systematisk for å styrke studiemiljø og studier.ved instituttene vektlegges kvalitetssikringsarbeidet 1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Se kapittel 11.2 i Utdanningsmeldingen for

321 gjennom oppfølging av rutiner for evalueringsrapporter og tematisering på samlinger for de ansatte. Kvalitetssikringssystemet kan med fordel forenkles noe. For studentene er midtveisevalueringen den viktigste fordi den gir en påvirkningsmulighet for resten av semesteret. Sluttevalueringen fungerer ikke tilfredsstillende. Ved å dele ut et ark i siste undervisningstime med kryss-alternativer og innlevering umiddelbart, vil vi få tilbakemelding fra de fleste. Å oppfordre studentene til å svare på nett vil trolig gi mindre oppslutning. Bedre kvalitet på sluttevalueringene vil også gi bedre kvalitet på emnerapportene. Se også pkt.8a. d. Fakultetets overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Flere utenlandske kolleger har signalisert at nivået på studentene i Norge er lavt. Hvis dette er riktig, er det alarmerende. Dette er en sak både for fakultetet, universitetet og fagrådene. Det er relativt svak gjennomstrømning på de fleste bachelorprogrammene og noen av masterprogrammene, jf. vedlagte oversikt. I april 2010 ble det lagt fram en rapport for Fakultetsstyret med forslag til både faglige og administrative tiltak for økt gjennomstrømning på masternivå. Administrative tiltak som registrering av studentenes permisjoner og deltid samt felles mastergradskontrakt med rom for faglig tilpasning er langt på vei fulgt opp ved fakultetet. På den faglige siden er fortsatt de foreslåtte tiltakene tema i studierådene for de forskjellige fagområdene. Se pkt.4 for ytterligere omtale av tiltak vedr. økt gjennomstrømning. På Institutt for religion, filosofi og historie arbeider vitenskapelig ansatte og masterstudenter sammen i et "forum for hellige skrifter" (samlinger 1 time annenhver uke). Artikkelutkast eller utkast til kapitler i masteroppgaven legges fram, dette for å bedre studiemiljøet og for å øke gjennomstrømningen. Tiltaket bryter også i noen grad ned skillet mellom lærer og student; i et tilfelle har det også ført til sampublisering. I rapporten for 2009 ble det nevnt at det var for tidlig å vurdere effekten av oppheving av spesialbestemmelser om inntak til Bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon. Vi kan nå slå fast at vedtaket ikke har ført til dårligere studentresultater. Hvorvidt det er en av faktorene som ligger bak den økte innsøkingen til programmet (se pkt.3) er vanskelig å vurdere. I fjorårets rapport ble det også nevnt at det er ønskelig med oversettelsesemner i Engelsk, masterprogram, men at dette ikke lar seg gjennomføre pga manglende ressurser. Vi mener fremdeles at slike emner er ønskelig, men situasjonen nå er at med planlagt innføring av master i grunnskolelærerutdanning (GLU-master) blir det ytterligere komplisert å få til et tilbud om MA-emner for oversetterstudenter. 6

322 2. Studie- og emneporteføljen a. Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVUvirksomheten. Institutt for pedagogikk har en stor og variert emne- og studieportefølje. Det er høyt søkertall til de aller fleste emner og studier. De to bachelorprogrammene er relevante for videre studier på masternivå og senere også for ph.d. Gruppen som startet revisjonsarbeid av Pedagogikk, master, høsten 2010, utsatte arbeidet midlertidig da det ble gjennomført en programevaluering av masterprogrammet høst Arbeidet har fortsatt våren 2011på bakgrunn av innspill og merknader fra den eksterne evalueringen. Revisjonsarbeidet skal være fullført innen Når det gjelder EVU, har Institutt for pedagogikk hatt en relativt stor aktivitet i 2010 og økt sin omsetning betydelig fra året før. Instituttet har tilbudt veilederutdanning for nyutdannete, nytilsatte lærere. Studiet har vært fullfinansiert gjennom midler fra Utdanningsdirektoratet. Instituttet har også bidratt gjennom Utdanningsdirektoratets satsing på Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere gjennom å tilby yrkespedagogikk/yrkesdidaktikk innen Byggfagstudiet. Videre har instituttet hatt faglig ansvar for videreutdanninger i sosialpedagogikk og flerkulturell forståelse samt at det har gjennomført etterutdanningskurs for lærere og skoleledere. Instituttet har et merkbart fokus på EVU, og har i 2010 arbeidet med utvikling og tilrettelegging av EVU med tanke på studier som kan tilbys i For Institutt for fremmedspråk og oversetting er den største endringen i studie - og emneporteføljen i 2010 at instituttet fra høsten 2010 tilbyr Spansk, årsstudium.. Studieåret 2010/2011 tilbys studiet i samarbeid med Universitetet i Stavanger, studieåret 2011/2012 vil årsstudiet bli gjennomført som et samarbeid mellom UiA og Høgskolen i Telemark. For øvrig ble det høsten 2010 gjort vedtak om og utviklet en ny emneportefølje for fransk basert på at emnene i franskstudiet fra høsten 2011 skal gå over ett semester, ikke som tidligere over ett år. På Bachelorprogram i oversetting og interkulturell kommunikasjon ble emnet markedskommunikasjon (nå OF-317), redusert med 5 studiepoeng og emnet fagoversetting (nå OF-316) øket tilsvarende. Endringen var bl.a basert på et ønske fra studentene om mer vekt på oversetting. Institutt for fremmedspråk og oversetting har hatt samme aktivitetsgrad innen EVU i 2010 som i Den er ikke spesielt stor, men har vært relativt stabil og gitt en brukbar EVUomsetning. I likhet med Institutt for pedagogikk har også Institutt for fremmedspråk og oversetting bidratt gjennom Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere og tilbudt videreutdanning i Engelsk 1. Instituttet har også tilbudt etterutdanningskurs til lærere i engelsk og spansk. I 2010 har instituttet arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for EVU-tilbud i engelsk for næringslivet som vil bli markedsført i På Institutt for nordisk og mediefag ble det i 2010 arbeidet med flere endringer i studieprogrammene. Masterprogram i samfunnskommunikasjon ble etablert i samarbeid med Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap med første opptak høsten De 25 7

323 plassene ble fylt. Bachelorprogrammer i Skolebibliotekkunnskap er etablert med første opptak høsten Det var tilstrekkelig med kvalifiserte søkere til de 15 plassene til det Cultiva-finansierte påbyggingsemnet i film som ble etablert høsten Masterprogrammet i nordisk språk og litteratur for utenlandske studenter blir etablert fra og med som et tilbud tilpasset studentenes språklige kompetanse. EVU-aktiviteten ved Institutt for nordisk og mediefag i 2010 er betydeligert redusert, sammenlignet med året før, men likevel er omsetning i overkant av 4,7 mill. kr. Hovedårsaken til nedgangen er at to store eksternfinansierte prosjekter i leseopplæring ble avsluttet i EVU-aktiviteten har i 2010 vært knyttet til videreutdanning av lærere i Norsk 2 i Aust-Agder og etterutdanningskurs i lese- og skriveopplæring for lærere i samme fylke. Risør kommune har vært oppdragsgiver for dette. I tillegg har instituttet gitt etterutdanningskurs i bl. annet skolebibliotekkunnskap, lesestrategier og litteraturformidling. Instituttet har også, på oppfordring fra Utdanningsdirektoratet, brukt tid på å utarbeide en videreutdanning i Norsk 2 for lærere som har oppstart høsten EVU-aktiviteten ved Institutt for religion, filosofi og historie har vært lav. Det har kun vært gjennomført ett EVU-prosjekt med forankring i instituttet. I og med at bemanningen av vitenskapelig personale styrkes i 2011, tas det sikte på å øke aktiviteten, særlig ved å etablere kurs med relevans for lærere som arbeider i skolen. b. Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen. Fakultetet har i de siste årene vært opptatt av å følge kravene for bl.a. læringsutbytte i forbindelse med kvalifikasjonsrammeverket når det gjelder oppdatering av og utvikling av nye studier og emner til Studiehåndboka. Som allerede omtalt under pkt 1 a, er emnene i nordisk, kommunikasjonsfag, spansk og fransk lagt om til 15 studiepoeng fra høsten 2011 der de ikke var på 15 eller flere studiepoeng tidligere. Siden det er gjort vesentlige endringer i kommunikasjonsfagene for kommende studieår, er det også utarbeidet skjema over arbeidsomfang for de aktuelle emnene. Kandidatundersøkelsen vil være et aktuelt tema i c. Utfordringer Fakultetet har en utfordring når det gjelder tilpassing av emner og studier ut fra markedets behov og søkernes interesser og forutsetninger. Å tilpasse den kompetansen som fakultetet gir til hva arbeidslivet krever og forventer av kunnskaper og ferdigheter, har vært og er fortsatt en utfordring spesielt på Bachelor i pedagogikk. På EVU-siden er det en klar utfordring å øke EVU-omsetningen for alle instituttene. Det forutsetter at bemanningen av vitenskapelig ansatte er tilstrekkelig og det forutsetter villighet blant de ansatte til å påta seg EVU-undervisning. En annen utfordring er å bli kjent 8

324 med markedets behov og gjennom det kunne tilby relevante kurs og studier. Det er også en utfordring å få til en bedre markedsføring og ikke minst å kjenne til hvilke markedsføringsmuligheter man har og hvilke markedsføringskanaler en bør benytte for å nå de målgruppene en ønsker å nå. 3. Studentene: Studenttall og rekruttering a. Kommentarer til grunnlagsdata3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Institutt for pedagogikk har gode søker- og opptakstall til de aller fleste av sine programmer og emner. Institutt for nordisk og mediefag har god søkning til mediefagene, samt til programmene i Litteratur, film og teater. Bachelorprogrammet i Litteratur, film og teater har jevn økning i søkertallene etter hvert som tilbudet blir kjent. Søkning til årsstudium og bachelor i nordisk språk og litteratur har økt fra 21 førsteprioritetssøkere i 2009 til 38 søkere i Søkning til masterprogrammet i nordisk språk og litteratur viser en liten nedgang fra 17 til 13 førsteprioritetssøkere. Fremmedspråkene utenom engelsk har de senere årene slitt med lave søkertall, men innsøkingen våren 2010 viste ytterligere oppgang fra 2009 i antall søkere til enkelte av språkfagene. Fransk og tysk hadde henholdsvis 17 og prioritetssøkere mot 16 og 12 året før. Det nye tilbudet i Spansk, årsstudium fikk så mye som 49 førsteprioritetssøkere, det samme antall hadde Bachelorprogram i oversetting og interkulturell kommunikasjon, en framgang på 6 fra året før. For engelsk økte søkningen til bachelorprogrammet ytterligere, til 46 fra 41 i 2009, men for Engelsk bachelorprogram og årsstudium til sammen ble antall søkere lavere enn året før. Det har i de seinere år vært gjort mye godt markedsføringsarbeid for fremmedspråkene, særlig kan nevnes oppdatering av fagenes hjemmesider og skolebesøk. b. Utfordringer Utfordringene har vært å beholde studentene på Pedagogikk, bachelor og på master. For kalenderåret 2010 har imidlertid faglærere på de respektive studier gjennomført tiltak for å sikre tettere oppfølging av studenter. Dette gjøres bl.a. ved hjelp av fagseminarer, samtaler og tettere veiledning En viktig utfordring, særlig for fremmedspråkene, vil være å finne nye og spennende markedsføringsmetoder/kanaler som kan bidra til at den gode utviklingen mht søkertall fortsetter. 3 Grunnlagsdata er lagt ut på R:\Felles.UiA\GRUNNLAGSDATA\data om studier. 9

325 Det er svake tall når det gjelder registrerte studenter både på Historie, master og Religion, etikk og samfunn, master. Det vil settes inn tiltak for å styrke dette i Rekruttering og gjennomstrømning på master fremstår som hovedutfordringen både innenfor Religion, etikk og samfunn, og Historie. Religionsstudiene sliter også med å rekruttere til deler av sine påbyggingsstudier. 4. Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur a. Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk. For oversikt over gjennomstrømningen på fakultetet vises det til vedlagte oversikt. Oversikten viser store forskjeller fra program til program. Det er særlig Spesialpedagogikk, bachelor som skiller seg ut med høy gjennomføringsprosent (71, 4). På dette programmet er det imidlertid bare opptak hvert 3. år, og alle emner er obligatoriske og relatert til pedagogikk/spesialpedagogikk. Man har imidlertid vurdert å alternere opptak på Bachelor i pedagogikk og Bachelor i spesialpedagogikk annet hvert år. Det er imidlertid grunn til å tro at antall bachelorkandidater er underrapportert. Tallene er basert på kandidater som har fått utstedt vitnemål, men ikke alle får vitnemål automatisk. De som ikke er ferdige på normert tid, må selv be om vitnemål, og de som fortsetter på et masterprogram, tar kanskje heller ikke ut vitnemål i første omgang. For øvrig er det mange av studentene fra tidligere kull som fortsatt er aktive, men som har flere studieretter og derfor ikke har gjort seg ferdige med det aktuelle bachelorprogrammet. På Religion, etikk og kultur, bachelor, er det for eksempel flere av studentene som har fullført hele fordypningen (80 sp), men som mangler emner i breddefaget. Slik de fleste bachelorprogrammene er bygd opp på fakultetet med et valgfritt tredjeår, er det vanskelig å være i dialog med studentene gjennom hele programmet. På Historie, bachelor er det langt flere studenter som har fullført programmet enn det som kommer fram i oversikten. Gjennomstrømning i programmene på Institutt for nordisk og mediefag var ganske bra for Kommunikasjon, bachelor, men under gjennomsnittet for Nordisk språk og litteratur, bachelor. Nordisk språk og litteratur hadde strykprosent på 13, som er noe høyere enn gjennomsnittet på instituttet. Studentene i litteratur, film og teater fikk noe bedre karakterer enn studentene i de andre programmene ved Institutt for nordisk og mediefag (47 og 61% fikk karakteren B mot 26% i snitt). Fakultetsstyret vedtok høsten 2010 tiltak for å øke gjennomstrømningen på bachelor, bl.a. fordi liten grad av fleksibilitet førte til at flere av studentene brøt ut av programmene. Jf. pkt.1a og d. Som nevnt innledningsvis, har vi allerede sett resultater i forhold til flere ordinære grader og færre selvvalgte bachelorgrader. Samtidig ser vi at programmer med stor fleksibilitet ikke alltid gir et riktig bilde av gjennomstrømningen, siden studentene ofte bytter om på rekkefølgen av emner i programmet og derfor lett kan bli plassert i feil kull mht. utdanningsplan. Det er altså en rekke variabler som ikke fanges opp av tallene som fremkommer i denne statistikken. 10

326 På masternivå har det vist seg at gjennomstrømningen er relativt god, 80% for engelsk og tilsvarende for nordisk dersom en går tilbake til tidligere kull og får med dem som ikke har fullført på normert tid (I vedlagte oversikt er det bare lagt fram tall for 2007-kullet). For ytterligere å bedre studiemiljøet og gjennomstrømningen har instituttet fra høsten 2010 en egen studiekoordinator for de nordiske masterstudentene og innbyr til samlinger (masterlunsj) to ganger i semesteret. Det er svakest gjennomstrømning på Pedagogikk, master; mange av disse studentene er i jobb og er ferdig med alle emner så nær som masteroppgaven. I 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på aktuelle tiltak for å øke gjennomstrømningen på masternivå, se pkt 1d. b. Ambisjonsnivå for kandidattall i Det er helt klart et mål å øke kandidattallet for Samtidig vises det til svakheter med systemet mht til rapportering på programmene. Vi synes derfor det blir vanskelig å sette opp tall for dette. c. Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer Fakultetet benytter eksterne sensorer på hvert årstrinn. Til studier på 60stp. skal ekstern sensur utgjøre minimum 15stp, og i studier på 30stp skal ekstern sensur utgjøre minst l0stp. med 100 % sensur på alle oppgaver. For de ulike emner skjer det da gjennomsnittlig hvert tredje år. Når det ikke benyttes ekstern sensor, gjør instituttet bruk av intern medsensor. Ved overgangen til 15 stp.s emner vil ett av fire i studieåret få ekstern sensor. Ved fag med stor strykprosent og mange studenter kan andelen eksterne sensorer ut fra faglige hensyn bli noe høyere. d. Utfordringer Ved noen fagmiljøer har ressursbruken til sensurering overskredet rammene. Ved omlegging til emner på 15sp er det et mål å få redusert ressursbruken 5. Internasjonalisering a. Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter I 2010 hadde vi 1178 registrerte studenter på fakultetet. I realiteten er tallet høyere siden mange studenter innenfor lærerutdanningene tar emner på vårt fakultet. (Avdeling for lærerutdanning hadde 1059 registrerte studenter). 133 av disse var utvekslingsstudenter (11,3 % av 1178), 129 i Av utvekslingsstudentene ved fakultetet var 65 % innkommende studenter og 35 % utreisende studenter, samme forhold som i fjor. Ifølge fakultetets strategiplan er det et mål at 10 % av studentene ved fakultetet skal være utvekslingsstudenter. Bruker vi dbh-data som grunnlag for registrerte studenter ved fakultetet, oppfyller vi kravet om minst 10 % 4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4- årig lærerutdanning og PPU). 11

327 utvekslingsstudenter, men som nevnt er det reelle tallet for registrerte studenter antagelig for lavt. Det er fortsatt et mål at tallet på utreisende studenter bør økes. b. Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelorog masterprogram I de fleste av bachelorprogrammene er det lagt til rette for utveksling både på påbyggingsnivå og i forbindelse med breddevalg siste året. 3. studieår i bachelorprogrammene (disiplinstudiene) er blitt mer fleksibelt mht valg av fag og emner, jf pkt 1a ang. vedtak i Studieutvalget. Flere av våre masterprogrammer består imidlertid av bare obligatoriske emner; det er derfor vanskeligere å få til utveksling på dette nivået da en vanligvis er avhengig av å finne tilsvarende emner ved utenlandsk lærested. I mars 2010 ble det undertegnet Erasmusavtale med University of London, Institute of Education, om student- og lærerutveksling innenfor pedagogikk (masternivå) og innenfor humanistiske fag (master- og ph.d.-nivå). Hvert år opptas tre til fire utenlandske studenter på masterprogrammet i nordisk. Noen av dem fortsetter etter å ha vært utveklingsstudenter på bachelornivå. Fra 2011 er det godkjent en egen variant av dette masterprogrammet, spesielt tilrettelagt for utenlandske studenter. Fakultetet arbeider særlig med å forbedre tilrettelegging for utreisende studenter, blant annet gjennom tettere kontakt med relevante utenlandske universiteter (som et ledd i dette arbeidet ble det i januar 2010 arrangert et seminar med representanter for samarbeidende institusjoner). c. Undervisning på engelsk Nordisk og mediefag har tilbudt en engelsk variant av et mediefaglig emne. De utenlandske studentene møter faglærer i en gruppe for å samtale om pensum. I tillegg gis veiledning i medieproduksjon på engelsk På Religion, etikk og samfunn, master gis flere emner på engelsk. I 2011 åpnes også programmet for utenlandske søkere. Programmene Norsec (30 stp) og Comparative Educational Studies (30 stp) samt den nye Course Package in Humanities and Education (30 stp) hadde alle meget god søkning i 2010 og fylte opp plassene med studenter i hver gruppe. d. Utfordringer En viktig studiesak med konsekvenser for utreisende studenter har vært diskusjonen og senere vedtak ang. 3. året i bachelorprogrammene (disiplinstudiene). Det ble ikke vedtatt fritt emnevalg for tredjeåret, noe som gjør at det fortsatt blir en del arbeid for studenter og administrasjon for å forberede utenlandsopphold i breddeåret. Det er flere studenter som ønsker å ta mer tverrfaglige emner når de er i utlandet, og disse kan ofte være vanskelige å gruppere innenfor fagområde (30 sp + 30 sp). Mulighetene for å dra på utveksling i våre programmer er likevel meget gode, og vi må derfor styrke informasjonstiltakene for å øke antall utreisende studenter. 12

328 Flere studenter som er på utveksling i utlandet, sliter imidlertid med det faglige nivået og arbeidsbyrden. Dette gir grunn til bekymring. 6. Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering a. Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS 2 vitenskapelig ansatte deltok på kurs i universitetspedagogikk i b. Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Lærerne i Skolebibliotekkunnskap arbeider mye med bruk av nye undervisningsformer via internettet (det virtuelle klasserommet m.v.). På Institutt for fremmedspråk og oversetting har flere av instituttets ansatte i 2010 søkt prosjektmidler fra LA 2020 og fått midler til forprosjekter og mindre prosjekter, her kan blant annet nevnes prosjektene grammatikk på nett, korte asynkrone forelesningssekvenser og modern media Shakespeare, innenfor fagene spansk og engelsk. c. Rekruttering til vitenskapelige stillinger Innen rekrutteringen til vitenskapelige stillinger har fakultetet fokus på førstekompetanse ved tilsetting i utlyste stillinger. I slutten av 2010 hadde fakultetet 107 fast ansatte og ca 50 midlertidig ansatte, inkludert stipendiater og professor-ii stillinger. Fordelt på stillinger er det ca 30 professorstillinger; 43 førsteamanuensis-/førstelektorstillinger og 35 universitetslektorstillinger. Fakultetet deltok i en høringsuttalelse fra Kunnskapsdepartementet om tiltak som kan bidra til å redusere antall midlertidige tilsettinger. Ved utlysning av ledige stillinger har Institutt for pedagogikk gode søkertall. Det har de siste årene stadig vært flere med en ph.d. av dem som søker. Det er imidlertid en balansegang å ivareta profesjonsutdanningenes behov for relevans til profesjonen og samtidig sikre akademisk nivå og forskerkompetanse. På Institutt for nordisk og mediefag sluttet tre vitenskapelig ansatte i Det er rekruttert tre nye medarbeidere, en førsteamanuensis (med doktorgrad) og to førstelektorer (som arbeider med ph.d.-avhandlinger). Videre er det ansatt en universitetslektor som særlig arbeider inn mot Førskolelærerutdanningen og Skolebibliotekkunnskap. Søkningen til stillingen har vært tilfredsstillende. Mht rekruttering så har instituttet siden 2007 kun fått en fast stilling, en førsteamanuensisstilling i spansk språk. Søkertallet her var tilfredsstillende. Det er ellers stor pågang fra unge akademikere innenfor engelskfaget som er interessert i få en stilling ved instituttet. 13

329 d. Utfordringer En viktig utfordring er å balansere antallet vitenskapelig ansatte mot de arbeidsoppgaver som skal løses. Fakultetet spenner over et vidt felt av faglige områder, og det er utfordrende å rekruttere riktig med tanke på den fleksibilitet og faglig tyngde som kreves, dvs. doktorgrad. Det er en stor utfordring å rekruttere kolleger som både er dyktige til å undervise, forske og samarbeide. Instituttene har mer enn noen gang behov for fleksible og omstillingsvillige kolleger med gode samarbeidsevner. I flere av de sentrale fagene på fakultetet er fagområdene i endring, og en trend er tverrfaglighet i undervisning og forskning. Dette stiller store krav til det vitenskapelige personalet. 7. Tiltak på fakultetet a. Planlagte tiltak på fakultetet i 2011 for å bedre studiekvaliteten (hentet fra fakultetets virksomhetsplan): Studieprogram og emneportefølje (enkeltemner, bachelor, master, evu): - Videre oppfølging av den tekniske tilretteleggingen for Spansk, årsstudium i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Senter for utviklingsstudier, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. - Revidere årsstudium i Fransk. - Revidere master i Pedagogikk. - Videreføre arbeidet med omlegging til 15 sp-emner (senest fra høsten 2013), blant annet av hensyn til nye lærerutdanninger og for å følge opp Styrevedtak. Pilotprosjekt: Omlegging av spansk årsstudium og nordisk og mediefag fra Bidra til å få etablert 5-årig grunnskolelærerutdanning med mulighet for spesialisering/master i engelsk, norsk og religion, livssyn og etikk (RLE). Ref. Styrets vedtak i sak 126/10. -Videreutvikle samarbeidet med offentlig- og privat sektor i arbeidslivet med tanke på tilrettelegging av EVU som er tilpasset etterspørsel og behov i regionen. - Alle institutter skal prioritere et satsingsområde (kurs eller studium) for EVU Studenttall og rekruttering: - Markedsføre masterprogrammene for å øke søkertall. I Budsjett 2011 settes det av kr ,- til dette arbeidet som en felles sum i fakultetet. - Drøfte nye rekrutteringstiltak med studenttillitsvalgte i studieråd (fra Handlingsplan for likestilling ). - Tilrettelegge for studietur på Spansk årsstudium. - Utarbeide handlingsplan for rekruttering til og gjennomstrømning på de tre ph.d.- programmene. Gjennomføring og frafall: - Forbedret introduksjon til studiene (fra Tildelingsbrev for 2011). Presisering: Fadderordning og andre tiltak på instituttnivå. Instituttene kan søke fakultetet om kvalitetsforbedrende midler innenfor rammen av strategiske midler 14

330 - Følge opp fakultetsstyresaken om gjennomstrømning i masterprogrammene, særlig med tanke på masteroppgaven (fra Tildelingsbrev for 2011). - Invitere til oppfølgingssamtaler med studenter som har svak studieprogresjon. Læringsutbytte og læringsmiljø: - Fortsette arbeidet med å ajourføre emnebeskrivelser med hensyn til læringsutbytte i forbindelse med Studiehåndboka for 2011/ Oppmuntre ansatte i vitenskapelige stillinger til å delta på kurs i regi av PULS, særlig kurs i universitetspedagogikk (fra Utdanningsmeldingen 2007/08). - Være realistiske med hensyn til yrkesrelevans i formuleringen av læringsutbytte (fra Kandidatundersøkelsen). - Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler innen 2015, (fra Strategiplanen). Eksamen, karakter og fusk: - I større grad gjøre kjent og ta i bruk databasen EPHORUS. Presisering: Informere de ansatte på instituttmøter. Kvalitetssikring og fagevalueringer: - Årlig utviklingsseminar høsten 2011 for dekan, fakultetsdirektør, instituttledere, studiekoordinatorer, instituttkonsulenter, studiekonsulenter og EVU-konsulenter (fra HMSplan 2011). Presisering: Aktuelle tema er EVU, studentutveksling eller andre tema. I Budsjett 2011 settes det av kr ,- til dette seminaret. - Lage en plan for programevaluering av alle programmer i løpet av 5 år (fra Utdanningsmeldingen). - Evaluere ph.d-programmet i Religion, etikk og samfunn (fra Forskningsmeldingen). Nasjonalt og internasjonalt utdanningssamarbeid: - Delta i følgende forskerskoler, samt sikre budsjettdekning og sikre tilstrekkelig stipendiatstillinger (fra Strategiplanen).. I Budsjett 2011 settes det av kr ,- fordelt på - TBLR: Tekst, bilde, lyd, rom. - Nasjonal forskeskole i språkvitenskap - NATED: Den nasjonale forskerskolen innen utdanningsvitenskap - Religion, samfunn og verdier - Kjønnsforskning - Følge opp på instituttnivå og foreta årlig gjennomgang av fakultetets utvekslingsavtaler med fokus på kvalitet, attraktivitet og variasjon i tilbudet (Strategiplanen). - Utvide avtaler til master- og ph.d.-nivå. - Evaluere funksjonen som internasjonal koordinator og organiseringen av arbeidet med internasjonalisering på fakultetet. - Styrke informasjonstiltak for å øke antall utreisende studenter. - Arbeide aktivt med å øke antall emner som gis på engelsk. - Øke andelen av inn- og utreisende studenter med 1 % hvert år fram til 2015, fra 6 % i 2010 til 7 % i 2011 (fra Fakultetets oppfølging av de kvantitative målene i UiAs strategiplan (HPsak 43/10). 15

331 Etter at virksomhetsplanen ble vedtatt er det dessuten nedsatt en arbeidsgruppe som skal arbeide for å styrke markedsføringen og søkningen til Historie, master. Det er også søkt om kvalitetsforbedrende midler innenfor rammen av strategiske midler. Midlene fordeles innenfor følgende fagområder, på følgende måte: -Samfunnskommunikasjon, master: Oppstartseminar, fagdager, gjesteforelesere -Kommunikasjon, bachelor: Fotosafari til Lista -Comparative Educational Studies: Studietur til Risør -Lærerutdanning/ped: Seminarer og møter med fokus på samspillet mellom teori og praksis i grunnskolelærerutdanningen trinn - Grimstad b. Planlagte programevalueringer på fakultetet i Historie master og Spesialpedagogikk, bachelor. 8. Tiltak på institusjonsnivå a. Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet Det er massive tilbakemeldinger fra studenter på at sluttevalueringene i den formen de har i dag, ikke fungerer. Problemet er i hovedsak todelt: (1) det er en fare for at stemmen fra sterke studenter blir for fremtredende i evalueringene (2) det er en fare for at sterke lærere kan prege evalueringen. Se også 1c. b. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten Institusjonen må jobbe bevisst for å sikre at UiAs studenter holder et faglig nivå som tilsvarer god internasjonal standard. 5 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel

332 Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 6 1. Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side a. Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2010 Alle tiltakene er gjennomført. Tiltakene var arbeidsmiljøseminar for fakultetsadministrasjonen, felles personalseminar med Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og studiekvalitetsseminar for saksbehandlere og ledere i fakultetet med ansvar for studiesaker. b. Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet Fakultetet har ingen kommenter til dette. 2. Vurdering av kvalitet a. Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blitt avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av? Kvaliteten vurderes som meget god. Det er imidlertid avdekket kvalitetssvikt knyttet til arbeidet og saksbehandlingstiden når det gjelder å utstede vitnemål til fakultetets egne ph.d.-kandidater. Fakultetet arbeider både med å rydde opp i tidligere saker der kandidater har disputert og venter på vitnemål, og med å forenkle innrapporteringen av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i det studieadministrative systemet FS, i samarbeid med Forskningssekretariatet. b. Utfordringer Det er en utfordring å foreta en nødvendig økning av saksbehandlerkapasiteten knyttet til fakultetets tre ph.d.-programmer, innenfor rammen av saksbehandlerstillingene i fakultetet. 3. Samarbeid med andre enheter a. Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andre fakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet. Samarbeidet med administrative ledere i andre enheter vurderes som svært godt og tillitsfullt. Det er potensiale til å utvikle samarbeidet mellom studielederne i 6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel

333 lærerutdanningen og instituttledere med ansvar for studier og emner som inngår i lærerutdanningene. Samarbeidet mellom fakultetet og fellesadministrasjonen har blitt styrker ved at fellesadministrasjonen er svært lydhør for forslag og behov fra saksbehandlerne i fakultetet. b. Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Det vises her til punktet over om ph.d.-vitnemål. c. Utfordringer Det vises her til punktet over om ph.d.-vitnemål. 4. Tiltak på fakultetet/i avdelingen a. Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten Følgende tiltak står omtalt i Virksomhetsplan 2011, der hensikten er å bedre studiekvaliteten: - Revidere årsstudium i Fransk - Revidere master i Pedagogikk - Videreføre arbeidet med omlegging til 15 sp-emner - Tilrettelegge for studietur på spansk årsstudium - Forbedret introduksjon til studiene, det vil si fadderordningen og andre tiltak på instituttnivå. - Følge opp fakultetsstyresaken om gjennomstrømning i masterprogrammene, særlig med tanke på masteroppgaven. - Oppmuntre ansatte i vitenskapelige stillinger til å delta på kurs i regi av PULS, særlig kurs i universitetspedagogikk. 5. Tiltak på institusjonsnivå b. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten Det foreslås at studielederne for lærerutdanningen og instituttledere med ansvar for fag som inngår inviteres til et seminar, der hensikten er å komme fram til årlige møtepunkter som del av kvalitetssikringssystemet, for eksempel i forbindelse med studiehåndboka og den årlige kvalitetssikringsrapporten. Fakultetet og Avdeling for 18

334 lærerutdanning vil ta ansvar for å søke om midler til et slikt seminar på tvers av enhetene. 19

335 Del 3: Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Vedtatt i læringsmiljøutvalget 9. februar 2005 Fakultetene / avd. for lærerutdanning står fritt til å velge form på rapporten. Den foreslåtte malen er derfor kun veiledende. 1. Bygningsmessige forhold. (stikkord: lyd, akustikk, lys, varme/kjøling, undervisningsutstyr, bygningsmessig tilpassing til undervisningsformer). Det blir stadig påpekt behov for flere stikkontakter i lesesaler og undervisningsrom, særlig av masterstudentene. I flere auditorier, bl.a. B2-006 klages det på dårlig luft. I B2-001 rapporteres det om en ulyd fra taket. 2. Tilgjengelighet. (stikkord: åpningstider, adgangsmuligheter utenom ordinær åpningstid, arbeids- /leseplasser/laber, kommunikasjonsmuligheter til og fra høgskolen). UiA har pr i dag for dårlig med lesesalsplasser. Det bør også arbeides for å utvide bibliotekets åpningstider. Et universitet med ambisjoner bør ha et bibliotek som er åpent timer, seks dager i uken. Ved flere utenlandske universiteter som fakultetet har besøkt, er det døgnåpent ved bibliotekene. Det trengs flere lesesalsplasser for masterstudentene, og det er heller ikke flere ledige arbeidsplasser dersom antall stipendiater øker. 3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Fysisk tilgjengelighet. (stikkord: tilgjengelighet til bygninger og uteareal, skilting og merking, teleslynger). Pedagogisk tilgjengelighet. (stikkord: pensumlitteratur i et format som er tilgjengelig for studenten, undervisningsmetoder, tilrettelegging under eksamen, holdninger i fagmiljøene). Sosial tilgjengelighet. (stikkord; har studentene god tilgang til alle sosiale aktiviteter uavhengig av funksjonshemning, i så vel formelle og uformelle sammenhenger). 20

336 4. Psykososiale forhold. (stikkord: trivsel, inkluderende studentmiljø, forhold mellom studenter og ansatte, mobbing). UiA har mange studenter med psykiske plager, men få stillinger til å møte disse utfordingene (2-3 stillinger). Dette legger et stort press på instituttledere, lærere og fakultetsadministrasjon. For mange av disse studentene oppleves ordninger som "studier med støtte" etc som for byråkratiske fordi utfordringene og byrdene i livet allerede er så store. Det må jobbes for å forenkle prosedyrene rundt bistanden av disse studentene. Fakultetsstyret etterlyste i fjor en trivselsundersøkelse. Universitetet i Agder sendte i uke 11 ut Studentundersøkelsen 2011 om studentenes læringsmiljø. Et spørreskjema som skal kartlegge fysisk, psykososialt og studiemessig læringsmiljø sendes alle universitetets studenter. Hensikten med undersøkelsen er å få vite mer om studentenes opplevelse av studiesituasjonen og tjenestene ved universitetet. Undersøkelsen vil gi UiA viktig kunnskap i arbeidet med å forbedre studentenes læringsmiljø. Resultatene av undersøkelsen vil bli publisert senest høsten Det vil da kun bli publisert resultater for institusjons- og fakultetsnivå. 21

337 DEL 4: Forskningsdelen i kvalitetsrapport fra fakultet for humaniora og pedagogikk 1. Forskerutdanning egne program a. Forskerutdanningsprogrammet Religion, etikk og samfunn Det var ved årsskriftet i alt 14 aktive ph.d.-studenter på programmet. Av disse var sju internfinansierte. På UiAs budsjett er det p.t. fire ordinære stipendiater og ett ph.d.- stipend bevilget av styret (basis-stipend) på dette programmet. Det var altså sju eksternt finansierte ph.d.-studenter på programmet ved årsskiftet. Tre av disse, som skriver avhandlinger om profesjonsetikk, var finansiert fra helse/sykehussektoren. En kom fra museumssektoren og en fra Stiftelsen Arkivet. To er finansiert som stipendiater ved andre høgskoler, men de har funnet vårt program relevant og er blir tatt opp på det. Det virker generelt lettere å oppnå ekstern finansiering innen etikk enn innen religionssosiologi og teologi. Det er et ønske om å få tildelt flere ordinært finansierte stipendiatstillinger, ettersom flere av de som nå er på programmet, er i sluttfasen og ventes å levere avhandlingen i Én har levert høsten Sommeren 2010 tiltrådte en ny professor i religionsvitenskap, David Herbert. Siden programmet startet , er det noe tidlig å vurdere gjennomstrømning. Som nevnt ble en avhandling levert i 2010, men det kan tilføyes at ytterligere tre avhandlinger er levert i løpet av de tre første månedene i Så langt virker dermed gjennomstrømningen tilfredsstillende. I 2010 har det vært gjennomført tre kurs, alle på 5 studiepoeng. Det var REL 602 Kontekstuell teologi og REL 604 Profesjonsetikk, som begge ble arrangert på Lesbos og avholdt parallelt i mai Også høstens kurs, REL 603 Religionssosiologisk teori, ble avholdt på Lesbos i september. Deltakertallet på hvert kurs var ca. åtte, og det var deltakelse fra flere nordiske land. Noen ph.d.-studenter er også deltakere i den nasjonale forskerskolen Religion, values, society, som ph.d.-programmet er tilsluttet, og flere følger også enkeltkurs. I 2010 har forskerskolen gjennomført kurset Empirical studies and dimensions. Forskerskolens kurs anses som interne kurs på vårt program. Også kurset REL 602 ble definert inn som et av forskerskolens tilbud. I 2010 ble det undertegnet en avtale om samarbeid mellom ph.d.-programmet Religion, etikk og samfunn ved UiA og doktorgradsutdanningen i religionssosiologi ved Teologiska institutionen ved Uppsala universitet, med sikte på blant annet å arrangere felles kurs. Et kurs i Uppsala høsten 2011 er under planlegging. Det har også vært møter med det vitenskapsteoretiske fagmiljøet ved Universitetet i Ålborg med sikte på samarbeid. 22

338 Et nytt tiltak er satt i gang i 2010: Nesten ferdige ph.d.-studenter får tilbud om et sluttseminar, også kalt minidisputas. En opponent leser avhandlingsutkastet, og opponerer i en disputasliknende setting. De som ellers er tilknyttet ph.d.-programmet har på forhånd fått et sammendrag av avhandlingen. Meningen er at det skal være noen uker i etterkant til å bearbeide avhandlingen i lys av sluttseminaret. I 2010 har tre ph.d.-studenter benyttet seg av ordningen. Ellers skjer det en gradvis glidning over til mer bruk av engelsk som arbeidsspråk, og parallelle grupper i skandinavisk og engelsk på kursene. b. Forskerutdanningsprogrammene Språkvitenskap og Litteraturvitenskap Vi hadde ved årsskiftet tatt opp 21 kandidater på de to programmene. Dette er en blanding av ordinære stipendiater og ansatte som arbeider med ph.d.-studiet i tillegg til annet arbeid på UiA. Flere av stipendiatene er tilsatt på andre institusjoner, men har funnet våre programmer mest relevante og/eller veiledere som i særlig grad dekker avhandlingens fagområde. Instituttet hadde én disputas i 2010 mot fem året før. Én disputas er langt under ønsket nivå, men det ligger an til at fire til seks leverer i Det er selvsagt umulig å holde et jevnt gjennomstrømningsnivå, men med overgangen til bare treårige stipend og terminering av fireårige stipend med 25 pst. tid til undervisning, regner vi med at flere leverer på normert tid. Det ble lyst ut tre KD-stipender i 2010, ett i litteraturvitenskap, knyttet til prosjektet Traumets litteraritet, der Olaf Haagensen ble ansatt, ett i multimodalitet, knyttet til satsingsområdet Multimodalitet og kulturendring (Multikul), der Anne Foss ble ansatt, og ett i språkvitenskap, knyttet til prosjektet nyskriving av norsk språkhistorie, der Majbritt Pauladottir ble ansatt, men senere trakk seg. Stillingen ble lyst ut igjen i februar Det er et ønske om flere stipendiatstillinger med tanke på de forskningsoppgaver vi gjerne skulle løst og den veiledningskapasitet vi har på begge instituttene. I særlig grad ønsker vi å styrke utdanningsforskningen. I tillegg vil en fremtidig ekstern finansiering av MULTIKUL (som SFF, senter for fremragende forskning under NFR) gi muligheter for flere stipendiater og postdoktor-stillinger. Tilgangen på søkere er noe varierende, mye avhenger av hvor spiss utlysingsteksten er, men vi burde generelt sett hatt flere søkere. Imidlertid har søkerne vært godt kvalifiserte. Forskerutdanningsprogrammene Litteraturvitenskap og Språkvitenskap er i 2010 kommet inn i mer tidsregulære og strukturerte former ved at førsteamanuensis dr. art. Anne Løvland har påtatt seg å være studiekoordinator for utdanningen. Dette året har vi lagt vekt på å forbedre programmenes opplæringsdel. Vi ønsker et mer forutsigbart opplegg som også legger til rette for mer kollektiv veiledning og en sterkere 23

339 gruppedynamikk. Vi har derfor utarbeidet en fast plan for forskerkurs på programmene og tilbyr kurs i vitenskapsteori, tekst og kommunikasjon, litteraturvitenskap og språkvitenskap etter et fast mønster. De to første kursene tilbys kandidater på begge programmene, mens de to siste er rettet mot hvert enkelt. Vi har også startet opp med faste månedlige ph.d.- seminarer, der kandidatenes papere blir kommentert og drøftet av medstipendiater og veiledere. Dette tror vi er en god ordning, og godt tilpasset kravet om å utvikle generell kompetanse gjennom doktorgradskurset. Under ledelse av professor Helge Omdal ble det i 2010 holdt forskerkurs i språkvitenskap med emnet Bad Language og ca. 20 deltaker fra flere institusjoner. c. Annet Fakultetet har til ekstern evaluering en ph.d. i Utdanningsvitenskap. Fakultetets ph.d.-programmer er tilknyttet følgende forskerskoler: TBLR Tekst, bilde, lyd, rom Nasjonal forskerskole i språkvitenskap Religion, values, society Kjønnsforskning Institutt for pedagogikk er i tillegg medlem av forskerskolen innen utdanningsvitenskap, NATED. 2. Forbedringstiltak for ph.d.-utdanning Det er meget viktig å ha et stabilt og godt administrativt støtteapparat for ph.d.- utdanningene, slik at lærerne ved kurs og ellers kan konsentrere seg om det faglige og slippe å bruke mye tid på administrativt arbeid. Erfaringene fra 2010 er at det er behov for en større stillingsressurs for å gi administrativ støtte til programmene. Ph.d.-utvalget for Religion, etikk og samfunn vedtok i 2010 å gjennomføre en evaluering av programmet, og en evalueringskomite ble nedsatt. Høsten 2010 begynte komiteen sitt arbeid, og en evaluering av ph.d.-seminarene (framleggsseminarene) ble gjort anonymt i form av et spørreskjema. Resultatene er i hovedsak positive, men en del forbedringspunkter ble påpekt. En tilsvarende spørreundersøkelse om andre aspekter ved ph.d.-programmet er planlagt og under gjennomføring våren Forskerutdanning stipendiater og ansatte som er tatt opp på ph.d.-program ved andre institusjoner 24

340 I 2010 disputerte fem ansatte som var tatt opp på eksterne ph.d.-program, fire fra Institutt for pedagogikk og en fra Institutt på religion, filosofi og historie. Pr. 1.april 2011 har fakultetet følgende ansatte på eksterne ph.d.-programmer: Navn Opptak/institusjon Faglig ansvarlig v/uia Eidhamar, Levi Opptak-UiO Pål Repstad Inntjore, Hilde Opptak- UiB Pål Repstad Feddersen, Carl Fredrik Opptak -Leiden Ole Preben Riis University i Nederland. Lyngstad, Britt Opptak- UiB Oddvar Holmesland Girard, Francine Opptak-UiO Oddvar Holmesland Birkeland, Nils Rune Opptak NTNU Gjert Langfeldt Røynesdal, Hind Helene Opptak UiS Anne Løvland Samarbeidet med institusjonene der kandidatene er tatt opp har fungert tilfredsstillende. 4. Forskning og utvikling Fakultet for humaniora og pedagogikk produserte 113,8 DBH-poeng i 2008, 80,4 i 2009 og 141,1 i Dette utgjorde henholdsvis 44 %, 28 % og 31,5 % av UiAs totale DBH-poeng i disse årene. Fakultetets tellende publisering har aldri tidligere vært så høy som i Men det er stor variasjon fra år til år. Fakultetet mener derfor at man bør se produksjonen over tid, minst en treårsperiode. Tilbakegangen fra 2008 til 2009 var betydelig, men vi regner med at den positive trenden, med en sterk økning fra 2009 til 2010, vil fortsette. Fakultetet legger til rette for økt forskningsproduksjon gjennom flere støtteordninger og ved at utført og planlagt forskningsaktivitet er et viktig kriterium ved tildeling av forskningstid. I 2010 var vi dessuten flinkere til å få alle ansatte til å registrere sin forskningsproduksjon, og en var nøye med at riktig institusjonstilknytning ble trykt på publikasjonene. I tillegg har fakultetet også fokusert på hvilke kanaler det publiseres i, samt at nye kanaler blir meldt inn slik at det kan vurderes om de er vitenskapelige, og dermed bli tellende i det året vi har bidrag der. Fakultetet satte av mer midler på egen budsjettpost til trykkestøtte i 2010, slik at flere bokprosjekter kunne fullføres og på den måten bidra til økt DBH-produksjon. Denne budsjettposten er ytterligere økt i 2011, fordi den sentrale tilskuddsordningen nå er avsluttet (inkludert i det ordinære budsjettet). 13.oktober 2010 arrangerte Fakultetet et halvdagsseminar med tittelen Kompetansebygging gjennom forskningspublisering som et tiltak for å øke forskningsproduksjonen og heve kompetansen ved fakultetet. Fakultetet ønsker flere post.doc.-stillinger for å øke forskningsaktiviteten. 25

341 5. Mål for ekstern finansiering Fakultetet har i sin strategiplan lagt vekt på tilføring av eksterne forskningsmidler for å styrke fagmiljøene og øke forskningsaktiviteten. Institutt for nordisk og mediefag har to NFR-finansierte prosjekter. Det ene, MULL, ble avsluttet høsten 2010 med tre bokutgivelser. Det andre, MSD, avsluttes i Prosjektet produserte en vitenskapelig antologi i Styret ved UiA utpekte i 2010 Multimodalitet og kulturendring (MULTIKUL) som et av universitetets strategiske satsingsområder. Målet er å søke NFR om å bli SFF, Senter for fremragende forskning. Andre prosjekter: Fakultetet er godt i gang med Program for skolebibliotek, som er et prosjekt støttet av Utdanningsdirektoratet med en total ramme på 40 mill fordelt over fire år. Vi prøver også her å få en del forskning innen programmet. Programmet er lagt til Institutt for nordisk og mediefag. Prosjektet Religion som estetiserende praksis (RESEP) fikk bevilget ca. 4 millioner fordelt over tre år fra Norges forskningsråd, og hadde prosjektoppstart De fleste av de involverte forskerne er fra Institutt for religion, filosofi og historie, men det er også deltakere fra Institutt for nordisk og mediefag og Fakultet for kunstfag, samt Kirkeforskning (Oslo), Ansgar teologiske høgskole (Kristiansand), Misjonshøgskolen (Stavanger), Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark (Bø). I 2010 har programmet gjennomført to større seminarer. Irene Trysnes ble i 2010 tilsatt som post.doc. Prosjektet Teoretiske og metodiske implikasjoner av oppgjøret med metodologisk nasjonalisme og lokalisme (Implikasjoner) fikk i 2009 bevilget ca. 3 millioner fra Norges forskningsråd over en treårsperiode. Historieprosjektet skal reflektere teoretisk og metodisk over eksisterende regional, lokal og transnasjonal forskning, i forhold til den tradisjonelle nasjonsorientering som har preget mye av den norske historieforskningen. Prosjektet startet opp i Prosjektet Gud på Sørlandet er avsluttet som et kollektivt, organisert prosjekt, men det vil selvsagt fremdeles være enkeltprosjekter om endringer i landsdelens religiøse liv. Mange av de forskerne som har vært aktive i GpS, samarbeider nå videre i RESEP-prosjektet. I 2010 ble det forberedt en større utstilling ved navn Himmelen over Sørlandet, basert delvis på Gud på Sørlandet-prosjektet. I den forbindelse har det vært mye kontakt mellom arrangøren Vest-Agder-museet og forskere på Gud på Sørlandet-prosjektet. Utstillingen åpnet i mars Prosjektet Norsk teologi i det 20. århundre ble avsluttet med to arbeidsseminarer i Dette arbeidet munnet ut i en vitenskapelig antologi, kalt Norsk bruksteologi i endring, 26

342 redigert av Pål Repstad (Tapir Akademisk 2010). Blant annet har 10 ansatte med tilknytning til fakultetet bidratt. Se Prosjektet Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter analyserer debatter om homofili og ny ekteskapslovgivning, og er et fellesprosjekt med forskere fra to institutter på fakultetet, Institutt for nordisk og mediefag og Institutt for religion, filosofi og historie. Flere arbeidsseminarer og et større åpent seminar ble arrangert i Prosjektet gir ut en bok på Portal forlag i The 20th Nordic Conference in Sociology of Religion ble avholdt ved UiA august 2010, med ca. 120 deltakere fra flere land. Flere av fakultetets ansatte bidro betydelig både faglig og administrativt. I 2010 fikk vi ikke tilslag på noen nye store forskningsprosjekter. Flere av de avslåtte søknadene skåret høyt på evalueringene. Vi håper å kunne videreutvikle noen av søknadene og prøve igjen. To av prosjektene fortsetter selv om de ikke har fått ekstern støtte ennå: Nyskriving av norsk språkhistorie under ledelse av Ernst Håkon Jahr i samarbeid med UiB og de øvrige nordisk-miljøene i landet. Traumets litteraritet: endring og skapelse, etablert under ledelse av Unni Langås i samarbeid med UiB. Fakultetet fikk, ved Institutt for pedagogikk, tilslag på et stort utviklingsprosjekt som vi også prøver å få en del forskning knyttet til: Network Western Balkan Network of orphanges. Med en støtte fra Utenriksdepartementet på i overkant av 5 mill fordelt over 3 år 6. Forskergrupper Institutt for fremmedspråk og oversetting har en forskningsgruppe, Early Modern Research Group (EMRG,) med stort nettverk, konferanseaktivitet og som i løpet av 2010 også har etablert eget elektronisk tidsskrift som er på nivå 1(UHR). Gruppen er en del av det strategiske satsingsområdet MULTIKUL. Ca. ti personer ved Institutt for religion, filosofi og historie er knyttet til den såkalte post.doc.-gruppen, som har som mål å lede førsteamanuenser med doktorgrad frem til professorkompetanse. Gruppen ledes av professor II Jan-Olav Henriksen, og har månedlige samlinger. To i denne gruppen kommer trolig til å søke om kompetansevurdering i Fakultetet har i sin virksomhetsplan for 2011 som et tiltak at flere institutter skal opprette slike post.doc.-grupper Det bibelfaglige miljøet ved instituttet har siden 2009 hatt en forskergruppe som samles to ganger i måneden, Forum for hellige skrifter. I kjølvannet av medarbeidersamtalene ved Institutt for fremmedspråk og oversetting høsten 2010 har det blitt etablert en ny samarbeidsgruppe med formål å drive forskning og publisering innen for feltet fremmedspråk og fagdidaktikk. (Forum for fremmedspråksdidaktikk). 27

343 7. Mål for formidling Fakultet for humaniora og pedagogikk ønsker at ansatte skal involvere seg i samfunnsdebatter, og lar formidling telle med som grunnlag for tildeling av forskningstid. Ansatte er med i en rekke forskernettverk, nasjonale og internasjonale. d. Sentrale forskningsnettverk, nasjonale og internasjonale Nettverk Fagmiljø Aktivitet OPUS/SONE Nordisk Språknettverk Nettverk for skolebibliotek Pedagogikk Nasjonalt nettverk for skolebibliotekarer WaVe Religion Forskningsnettverk Gud på sørlandet Religion Forskningsnettverk Norsk teologi i endring i det Religion Forskningsnettverk 20. århundre PlaceMe nordisk-baltisk Nordisk nettverk i diskursanalyse NOLES Nordisk Nasjonalt nettverk for leseforskning 1700-tallsnettverket Holberg Internasjonalt nettverk Nordisk Nordisk Viktige samarbeidsrelasjoner med næringsliv, kulturliv og offentlig sektor, i regionen og generelt Partner Fagmiljø Aktivitet Sørlandets Engelsk Finansiering av Post.Doc. Clare Guest Kompetansefond Cultiva Nordisk Støtte til fordypningsenhet Kristiansand Kommune Pedagogikk Aksjonsforskning på småbarn i barnehage Samt Balkanprosjektet SSHF/VAS Religion Etikk for sykepleiere Utdanningsdirektoratet Aust Agder Kompetansefond/ Museum Pedagogikk/nordisk Nasjonalt skolebiblioteksprosjekt Nordisk Hamsun Fredskorpset/UD Pedagogikk Utveksling av lærere med Kambodsja Norsk Interaktiv/Innovasjon Norge Pedagogikk Evaluering av språkopplæring Migranorsk SIU Nordisk Norsk-studier i utlandet, samarbeid med University of Baku Kommuner Pedagogikk Praksis sør 28

344 Forskningsmotivasjonen i miljøene er høy. Fakultetet har prøvd å legge til rette for en bedre utnyttelse av forskningstiden ved at de ansatte underviser mye en periode for så å ha forskningsfri en annen periode. Dette er ikke alltid enkelt å få til, men instituttlederne har lagt ned mye arbeid for å få dette til i større grad enn tidligere. På denne måten håper vi også å være en attraktiv arbeidsplass ved nyansettelser. 8. Kompetanse og infrastruktur En svært viktig del av nettverksarbeidet for forskning er at UiA kan ta på seg vertskapsansvar for nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Det er svært viktig at fakultetet beholder og videreutvikler den kompetansen for slike arrangementer som finnes på den administrative siden. Her kan kontinuiteten bli bedre. Den er uhyre viktig, slik at ikke verdifull kompetanse går tapt. Dessuten tilsier erfaringene at det må bli en klarere ansvarsplassering når vi arrangerer konferanser, både på fakultetet og når det gjelder arbeidsdelingen mellom sentralnivået og fakultetsnivået. Ordningen med forskningskoordinatorer, som skal oppmuntre og støtte andre kollegers forskningsaktivitet, har ikke fungert etter intensjonen på alle instituttene, og vil bli evaluert i løpet av våren Fakultet for humaniora og pedagogikk har - sammenlignet med andre fakulteter - en velutviklet og velfungerende FoU-administrasjon. De jobber med saksbehandling i forhold til forskningsutvalget, prosjektadministrasjon, støtte til søknader, språkvask og publisering samt oppfølgning og bruk av interne og eksterne forskningsmidler. I tillegg er en halv stilling øremerket ph.d.-programmene. Alle instituttene har opprettet fora der alle ansatte, også stipendiater, holder innlegg. 29

345 FAKULTET FOR HUMANIORA OG PEDAGOGIKK GJENNOMSTRØMNING BACHELORPROGRAMMENE RANGERT OVERSIKT PROGRAM REG.H06 FERDIG PÅ NORMERT TID ETTER NORMERT TID PROSENT (alle) BACKOM ,6 BACPED ,9 BACENG ,7 BACOIK ,3 BACHIST BACNORMED BACRE ,1 PROGRAM REG. H07 FERDIG PÅ NORMERT TID PROSENT (norm.tid) BACSPPED ,4 BACPED ,5 BACOIK-E ,3 BACENG BACKOM ,7 BACNORMED ,6 BACHIST ,3 BACREK ,9 GJENNOMSTRØMNING MASTERPROGRAMMENE RANGERT OVERSIKT PROGRAM REG. H07 FERDIG PÅ NORMERT TID ETTER NORMERT TID PROSENT MASTENG MASTNOR ,5 MASTKR MASTPED ,3 30

346 Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. 31

347 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring - Fakultet for kunstfag Rapporteringsår 2010 Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret 2009 Fakultetets rapport 2009 Fakultetet har nedsatt en gruppe som utarbeider forslag til felles struktur på våre bachelorutdanninger. Dette arbeidet har stoppet litt opp grunnet det sentrale arbeidet med felles struktur på bachelorprogrammene. Vi må se an litt dette arbeidet slik at fakultetet ikke konkluderer med ting som strider mot vedtak i det sentrale utvalget. Men gruppen er operativ og har jevnlige møter. Som en del av dette arbeidet jobbes det mot emner på 15 studiepoeng. Tilrettelegge for bedre muligheter for inn- /utveksling er også en sentral del av arbeidet med felles struktur på bachelorprogrammene våre. Fakultetet har fått andregangs etableringsvedtak i Universitetsstyret for to nye masterprogrammer. Disse har vært ute på ekstern evaluering og fått gode tilbakemeldinger. De to programmene har oppstart høst Ledergruppa, samt koordinatorene på hvert enkelt fag har hatt opplæring i DBH-databasen slik man mer systematisk kan følge med på gjennomstrømming og produksjon. Dette er fortsatt en stor utfordring for fakultetet og arbeidet og fokus på dette må videreføres også i Fakultetet har hatt fokus på rekruttering og opptak, og ved studiestart høst 2010 ble det overbooket der det var mulig og i den grad det er forsvarlig i forhold til plass. Dette slår forhåpentligvis positivt ut med større grad av produksjon og uteksaminerte kandidater. Det er igangsatt et arbeid for å tilpasse samtlige studieplaner til det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet var i mai 2010 representert på nasjonalt kurs om kvalifikasjonsrammeverket i kunstfagsutdanninger. Oppfølgingskurs vil bli avholdt i mai Utdanningsmeldingen 2009 Fakultetet har gjennomført seminar om kvalifikasjonsrammeverket. Ledergruppa, samt koordinatorer deltok. Fakultetet har gjennomgått Kandidatundersøkelsen 2010 og vil jobbe med de resultater som fremkom i denne. Undersøkelsen er presentert både for ledergruppa og for fakultetsstyret. Det jobbes med å øke bruken av 15-studiepoengsemner i våre programmer. De to nye masterprogrammene vi starter opp høsten 2011 er utarbeidet med 15-studiepoengs emner. Fakultetet har i 2010 bestilt tall fra Studiesekretariatet vedr. gjennomstrømming og frafall på programnivå. Dette ble presentert på et ledermøte og gav oss gode indikasjoner på hvor utfordringene våre ligger.

348 Fakultetet jobber med å utarbeide et engelskspråklig emne på 15 sp, som vil gi større muligheter for innveksling på våre programmer. Dette arbeidet går inn i arbeidet med felles struktur på bachelorprogrammene. b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan I fakultetets strategiske plan for står det under Kvalitetssikring: Fakultet for kunstfag vil arbeide målrettet for å få universitetets kvalitetssikringssystemer til å fungere på en optimal måte. I tillegg har vi gjennomført totalevalueringer, og innfører muntlig sluttevaluering. Fakultetets vurdering er at kvalitetssikringen ivaretas på en god måte. Vi har utviklet bedre rutiner for evalueringene, spesielt lagring av rapporter på Fronter. Midtveisevalueringene fungerer også svært bra. Fakultet for kunstfag vedtok ny strategiplan for , og denne planen er mer konkret knyttet til UiA sine strategiske mål. Fakultetet tror den nye strategiplanen vil i vareta kvalitetssikringsarbeidet på en god måte. c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingen Kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet gjennomføres i tråd med kvalitetssikringssystemet ved UiA. Fakultet for kunstfag har tidligere hatt noe laber oppslutning i forbindelse med evalueringer av emner. Høsten 2010, ble det opprettet gode rutiner for lagring av midtveis- og sluttevalueringer av emner, noe som gjør det lettere å følge opp evalueringene. Ved gjentatte påminnelser, ser man at evalueringer i større grad gjennomføres. Gjennomføringen er delegert til instituttlederne og rapporter lagres i Fronter. Fakultetet har hatt en gjennomgang av rutinene for lagring av evalueringsrapporter i forbindelse med NOKUT-besøket høsten 2010, og grunnet ønske om bedre kvalitetssikring av rapportene. Det ble da opprettet nye rom i Fronter hvor faglærerne kan arkivere de ulike rapportene. Strukturen ble forsøkt laget så enkelt og intuitivt som mulig basert på rapporttype og tidspunkt. Alle faglærere ble informert pr. mail om opprettelsen av rommene. Alle fikk detaljert informasjon om romstruktur, hvem som er ansvarlig for å legge ut rapportene og tilbud om hjelp dersom noen hadde behov for dette. Status pr. april 2011 er at ganske få faglærer har selv lagt ut rapporter i dette systemet. Enkelte lærere henvender seg til Fronteransvarlig eller andre i administrasjonen med forespørsel om å legge ut rapporter for dem. Så pr i dag brukes dette systemet i liten grad. Men ansatte ved fakultetet har i stadig større grad begynt å bruke Fronter, men dette vises ikke i forbindelse med rapportrom for kvalitetssikringssystemet. Instituttlederne skriver referat fra midtveisevaluering og sluttevaluering og lagrer disse i Fronter etter diskusjon med tillitsvalgte studenter. Studierådene benyttes aktivt i kvalitetssikringsarbeidet. Fakultetsstyret vedtok i 2009 at sluttevalueringen skal ha form av en samtale på lik linje med midtveisevalueringen. Dette har vært et positivt grep å ta og oppslutningen omkring evaluering av emner/studier har økt. Kvalitetsarbeidet er også tema det jobbes med i ledergruppa og arbeidet er forankret i fakultetsledelsen. Instituttlederne jobber aktivt med å følge opp ting som kommer frem i studium- og emnerapportene.

349 d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Oppfølging av evalueringene (både midtveis- og sluttevaluering) fungerer bra på begge instituttene. Ved Institutt for visuelle og sceniske fag er det for året 2010 ikke skrevet noen studiumsrapporter grunnet sykemelding hos instituttleder. Men midtveisevaluering er gjennomført ved instituttet og det er ikke avdekket noen områder med sviktende kvalitet. Rutinene for evaluering synes å fungere bra. Ved Institutt for musikk har man etter fjorårets evalueringer og tilbakemeldinger gått over til en samtale mellom instituttleder og en gruppe studenter fra de enkelte klassene, samt en referent. Dette er blitt endret fordi oppslutningen om evalueringen tidligere har vært lav og det har vært vanskelig å få studentene i tale grunnet sterke bånd mellom student og hovedinstrumentlærer. Alle tilbakemeldinger viser at dette fungerer bra og instituttet vil fortsette med denne formen for evaluering for våre utøvende studier i musikk. Klassisk råd har meldt om manglende oppfølging etter midtveisevalueringene. Fakultetsdirektør har hatt en samtale med tillitsvalgt student for å få litt mer informasjon om hva som mangler, og studentene melder tilbake om følgende: - Det virker som om faglærer ser på evalueringene som et ork og de er lite villige til å ta tid fra undervisningen til å gjennomføre evalueringene. - Manglende kunnskap hos faglærer om gangen/rutinene for midtveisevalueringen. - Faglærere legger ikke referat fra midtveisevalueringen ut på Fronter. - Det skjer lite med det som blir bemerket i evalueringene oppfølgingen er fraværende. Fakultetsdirektør vil ha en gjennomgang både med instituttleder og enkelte faglærere for å bevisstgjøre på hvordan evalueringene skal gjennomføres, hvorfor de gjennomføres og hva som forventes av den enkelte faglærer i etterkant. Fakultetsledelsen ser alvorlig på at enkelte ikke synes å ta evalueringene alvorlig, og det må jobbes med å forbedre dette. 2) Studie- og emneporteføljen a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten Fakultet for kunstfag har fortsatt årsstudier som en vesentlig del av studieporteføljen. Vi opplever til dels god søkning til disse studiene og mener det er viktig for studentene at vi tilbyr årsstudier. Årsstudiene og halvårs-studiene våre er også del av ALU og FLU. I tillegg er fakultetet inne i den nye GLU med Musikk 30 sp. Høsten 2010 startet vi opp en felles faglærerutdanning i musikk. Her går klassiske og rytmiske studenter sammen. Det er tidlig å evaluere denne utdanningen allerede nå, men vi får tilbakemelding fra studentene som både er positive og negative. Vi ser vi har en utfordring i å samkjøre denne utdanningen helt med tanke på felles undervisning i alle emner. På bachelorprogrammene i kunstfag, med fordypning i henholdsvis musikk og kunst og håndverk, går studenter ved årsstudiet sammen med bachelorstudentene første studieår. Vi ønsker primært at studenter skal starte på våre bachelorprogrammer for å sikre studenttallet på påbyggingsstudiene, samt at vi har studentene for en lengre periode enn ett år av gangen. Som en konsekvens av nedleggelse av studier har vi frigjort studiepoeng slik at vi kan tilby musikk og kunst og håndverk i alle tre årene i disse to bachelorprogrammene. Det er igangsatt et arbeid med å lage emnebeskrivelser for det 3.året og studenter som ble tatt opp høsten 2010 vil få tilbud om en ren fagbachelor dersom det er ønskelig. Fakultetet håper at en omlegging til en ren fagbachelor vil øke søkertilgangen til disse studiene, og at gjennomføringsprosenten øker. Det har vært økende søkning til Faglærerutdanningen i drama/teater, og disse kandidatene viser seg også å fullføre det tre-årige løpet. Vi har hatt en utfordring de to siste årene med at mange studenter i denne utdanningen drar på utveksling det siste semesteret. Dette medfører at studenttallet på fordypningen i Teater for barn og unge har vært svært lavt. Det skal sees på strukturen på dette programmet slik at vi i fremtiden åpner for utveksling et annet semester enn siste.

350 I 2010 har fakultetet også sluttført arbeidet med to nye masterprogrammer Music Management og Kunstfag. UiA-styret har gitt 2.gangs godkjenning, og Studieutvalget har vedtatt både studieplan og utfyllende regler for opptak. Disse to programmene starter opp høsten Fakultet for kunstfag har studieåret i underkant av 200 aktive emner. I tillegg til studieprogrammene under inngår disse emnene i GLU, FLU, PPU, samt at en del er mindre valgemner. Fakultetet har følgende studier: Type studium/nivå Antall Ph.D-program 1 Masterprogram Bachelorprogram 6 Årsstudier 3 Halvårsstudium 10 1 (2 nye starter høst 2011) Fakultet for kunstfag har en svært liten portefølje når det gjelder EVU-tilbud. Studieåret har vi hatt ett studium som er støttet av KD Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (30 sp). Dette er et samarbeid med fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk. Bortsett fra dette studiet har vi hatt liten etterspørsel etter mindre kurs. Fakultetet er nok heller ikke gode nok til å finne nye markeder, og EVU har ikke vært et prioritert område på fakultetet. Vi ønsker å bli bedre og vi har dette med i vår strategiplan. b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen Fakultetet har gjennom 2010 drevet et intensivt utviklingsarbeid i forhold til å utvikle studieplanene til de to nye masterprogrammene. I tillegg har man fortsatt arbeidet med å lage en felles struktur for våre bachelorprogrammer. I etterkant av at Utøvende musikk, masterprogram ble programevaluert i 2010 vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal se på dette studieprogrammet i sin helhet både struktur, innhold og vurderingsformer. Dette arbeidet vil ikke bli igangsatt før i Når det gjelder arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket følger det den vedtatte progresjonen ved UiA, at det skal være implementert i alle programmer innen studieåret Ved alle nye revisjoner, samt nye studieplaner implementeres det nye kvalifikasjonsrammeverket. Det har vært en runde på fakultetet med tanke på å få de vitenskapelig tilsatte mer involvert i denne prosessen. Ved godkjenning av alle nye emner er skjema for kvantifikasjon av studentenes arbeidsomfang benyttet. Skjema er ikke tatt i bruk for eksisterende emner, men det vil bli benyttet ved alle revisjoner av studieplaner fremover. Kandidatundersøkelsen er presentert for ledergruppa, studiekoordinatorer og for fakultetsstyret. Fakultetsledelsen ønsker å jobbe seriøst med oppfølging av denne undersøkelsen fremover og det bør utarbeides en plan for 2011 mhp dette arbeidet. Første mål er å arrangere en karrieredag/oppstartsseminar for våre studenter i Sigurd Køhns Hus til høsten, før frist for søking til de utøvende studiene går ut. c) Utfordringer Sikre innhold og kvalitet i de to nye masterprogrammene våre. Pr. 15.april 2011 er det god søkning til begge programmer og det er viktig at vi får en god start slik at studentene opplever at det er gjennomarbeidede studier som gir den forventede læring. Det er naturlig at det første året

351 går til utprøving av undervisningsopplegg og vurderinger, og det blir en utfordring å gjennomføre dette så smidig som mulig for studentene. Sikre en positiv utvikling av de to bachelorprogrammene i kunstfag. I første omgang må vi prioritere å utarbeide gode emnebeskrivelser for de siste 60 sp av programmet. Være tydeligere og flinkere til å formidle arbeidsmuligheter etter endt studium. Kandidatundersøkelsen viser at majoriteten av våre studenter jobber i undervisningssektoren eller er selvstendig næringsdrivende. Våre masterstudenter er svært tilfredse med relevans av innhold i studier kontra nåværende jobb. Vi bør jobbe mer med å synliggjøre aktuelle arbeidsmarkeder også for våre bachelorstudenter. Det må jobbes videre med problematikken rundt emner som går over mer enn ett semester. En annen utfordring er å øke EVU-porteføljen ved fakultetet. Det gjenstår fortsatt en del arbeid i forhold til å de vitenskapelig ansatte engasjerte i EVU-arbeidet. 3) Studentene: Studenttall og rekruttering a) Kommentarer til grunnlagsdata om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Fakultetet har god søkning til de fleste studier. Det har vært en nedgang i antall søkere til våre to bachelorprogrammer i kunstfag, men det har vært en klar økning til våre studier i drama/teater. Generelt har det i 2010 også vært en nedgang i antall søkere til våre bachelorprogrammer i utøvende musikk. Fortsatt er søkertallene til de rytmiske studiene svært høye, men vi må passe på at vi hele tiden forbedrer oss i markedsføring av disse studiene, da vi nå har fått konkurranse fra flere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr rytmisk utdanning. Fakultet for kunstfag organiserer selv opptak til de utøvende studiene i musikk, både på bachelornivå og masternivå. Som nevnt er søkningen til rytmiske instrumenter fortsatt svært høy og vi kan fylle opp de studieplassene vi har fått tildelt. Når det gjelder klassisk er søkingen fortsatt lav, men stabil. Vi har klart å fylle opp det utøvende bachelorprogrammet, samt faglærerutdanningen, men klarte i 2010 ikke å få nok kvalifiserte søkere til masterprogrammet. Dette gjelder både for rytmisk og klassisk. For rytmisk er dette første gang vi hatt hatt færre søkere enn vi har plasser, og det skal igangsettes et viktig arbeid med å se på hele masterprogrammet for å finne mulige årsaker til den lave søkningen i Vi kommer også i 2011 til å være tøffere inn mot fagmiljøene når det gjelder å overbooke på studiene. Vi ser at det er frafall på samtlige studier i løpet av et år, og det er viktig at vi overbooker med tanke på produksjonen. Siden våre studier har flere studentgrupper som går sammen på et studium (bachelorstudenter, årsstudenter og ALU-studenter) er det vanskelig å trekke noen slutninger ut fra tall knyttet til Samordna Opptak. Men vi merker oss de tendensene som er nevnt over og følger dette fremover. I 2010 hadde fakultetet totalt en nedgang i antall registrerte søkere (2009: 290, 2010: 283), men vi har en stor oppgang i antall opptatte studenter. I 2010 tok vi opp 198 studenter mot 165 studenter i Dette er et resultat av det fokus vi har hatt på overbooking og kapasitetsutnyttelse. Av de opptatte studentene var 129 studenter nye ved UiA. Antall registrerte studenter ved fakultetet i 2010 er 276, noe som er en ned gang på 1 student fra Tall fra de tre siste årene viser at antallet registrerte studenter ved fakultetet er stabilt. b) Utfordringer Fakultetet mangler kompetanse på markedsføring og vi ønsker et tettere samarbeid med Avdeling for studentrekruttering. Vi opplever at en del av vår målgruppe ikke søker til hovedbrosjyre o.l. når de skal orientere seg i utdanningstilbudene. De opererer i andre media. Fakultetet blir nok litt usynlige når UiA totalt markedsførere seg på messer o.l., så vi ønsker en dialog om alternative måter å markedsføre oss på. Vi ønsker også større hjelp fra den kompetansen som sitter i Avdeling for studentrekruttering. Sikre fortsatt stor søkning til våre utøvende studier i musikk. Vi må være mer synlige på aktuelle arenaer og vi må profitere på våre hovedinstrumentlærere.

352 Utnytte de fortrinn det gir å ha et topp moderne nybygg som Sigurd Køhns Hus er. Kvalitetene ved huset må markedsføres slik at søkningen til studiene øker. Sikre økende søkning til fakultetets masterprogram, spesielt utøvende musikk. Her har vi få eksterne søkere, og for 2010 var også søkningen fra de interne studentene dalende. Rekruttering til påbyggingsstudiene i musikk, drama og kunst og håndverk kan også bli en utfordring i årene fremover. Dersom vi skal fortsette å tilby disse som frittstående studier, må vi markedsføre på en mer intensiv måte enn i dag. Vi ønsker flere menn til våre studier ved Institutt for visuelle og sceniske fag. 4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk Fakultet for kunstfag har for svak kandidatproduksjon, noe tallene for 2010 også viser. Vi har hatt en nedgang helt fra I 2009 hadde fakultetet en produksjon på studiepoeng (340 heltidsekvivalenter). I 2010 har produksjonen sunket til studiepoeng (319 heltidsekvivalenter). Studiepoengproduksjonen pr. student har sunket fra 51,6 i 2009 til 51,1 i Snittet ved UiA ligger på 47,2 studiepoeng. Fremover har fakultetet en stor utfordring i å øke sin produksjon. Når det gjelder antall produserte kandidater har fakultetet imidlertid hatt stor økning. I 2009 produserte fakultetet 48 kandidater, mens vi i 2010 har økt kandidatproduksjonen til 62. Dette kan ha sammenheng på det fokus som har vært de siste årene med tanke på gjennomføring og overbooking på våre programmer. Av de 62 kandidatene er 47 stk. på bachelornivå og 15 stk på masternivå. Fakultetet har en karakterfordeling som på lavere grad viser at C er den dominerende karakteren. Ved Institutt for musikk er det karakteren B som er den dominerende, mens det for Institutt for visuelle og sceniske fag er karakteren C som dominerer. Fakultetet har også en relativt høy andel A. Ved høyere grad er det karakteren B som dominerer, og også her er ligger andelen A betydelig over resten av UiA. Strykprosenten i 2010 er på lavere grad 2,6%, en nedgang fra 3,6% i Gjennomsnittet for UiA er 9,7%. På høyere grad (som inkluderer kun ett masterprogram) er strykprosenten 0. Totalt har fakultetet en strykprosent på 2,5. Her ligger gjennomsnittet ved UiA på 7,8%. b) Ambisjonsnivå for kandidattall i 2011 For 2011 har fakultetet et ambisjonsnivå for kandidattall på 70. c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer Det er opprettet sensorpooler med eksterne sensorer som kan brukes over en treårsperiode. Fakultetsadministrasjonen kvalitetssikrer at sensorene benyttes i tråd med forskrift for studier og eksamen ved Universitetet i Agder. d) Utfordringer Den store utfordringen for Fakultet for kunstfag har vært og vil nok fortsette å være kandidatproduksjon og gjennomføring. En annen stor utfordring for fakultetet er å produsere studiepoeng tilsvarende resultatmålet satt av Styret ved UiA. Vi håper at omleggingen av bachelorprogrammene i kunstfag, samt opptak av større kull på sikt vil øke kandidatproduksjonen ved fakultetet.

353 Ved de utøvende musikkutdanningene er der noen utfordringer i å sikre likebehandling i sensureringen av avsluttende hovedinstrument på bachelor og masternivå. Det er ekstern sensor i alle avsluttende eksamenskonserter, med forskjellige eksterne sensorer på de forskjellige instrumentene. Etter eksamensperioden våren 2010, ble det diskutert om sensorordningen var hensiktsmessig i forhold til likebehandling av instrumentene. En utøvende eksamen er ikke etterprøvbar, man er derfor avhengig av at sensureringen foregår på en mest mulig hensiktsmessig måte. Som en prøveordning vil det være en gjennomgående sensor på alle avsluttende eksamenskonserter i MUR400 Individuell utøving og interpretasjon våren MUR400 Individuell utøving og interpretasjon er avsluttende hovedinstrument på Utøvende musikk, rytmisk masterprogram og teller 45 studiepoeng. 5) Internasjonalisering a) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter Fakultetet har mer enn doblet antall utvekslingsstudenter. I 2009 hadde vi 6 utvekslingsstudenter. I 2010 hadde vi 14 stk. Dette kommer av at vi tydeligere har tilrettelagt for utveksling i programmene, samt at Internasjonal Avdeling har vært gode til å markedsføre utveksling generelt. Antall innvekslingsstudenter er på samme nivå som i 2009 (6 stk). Her har fakultetet en utfordring med både å tilpasse programmene til innvekslingsstudenter, samt at vi må få flere emner som undervises på engelsk. I all hovedsak kommer de innreisende studentene til de utøvende studiene i musikk b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Det er tilrettelagt for et semester utveksling i alle fakultetets studieprogram. I våre bachelorprogram i kunstfag kan studentene utveksle enten i 2., 3. eller 5. semester. I bachelorprogrammene i utøvende musikk kan studentene utveksle i 2. studieår. Masterstudentene våre kan utveksle i 3.semester, mens studenter ved faglærerutdanningen i drama kan utveksle i siste semester. I dette programmet må vi se på om det er mer hensiktsmessig å veksle ut på et annet tidspunkt, da flesteparten av studentene de siste årene har vekslet ut dette semesteret og vi har hatt få studenter igjen på studiet. c) Undervisning på engelsk Fakultetet har kun ett emne som tilbys på engelsk, ME-406. Dette er et emne på masterprogrammet i utøvende musikk. Det har vært litt problemer med å få alle forelesere til å holde sine forelesninger på engelsk, men stort sett har dette fungert. Det nye masterprogrammet i Music Management vil i sin helhet bli tilbudt på engelsk og det vil også være flere gjesteforelesere fra utlandet på dette studiet. Det jobbes med å utvikle et engelskspråklig emne på 30 studiepoeng som skal inngå som del av bachelorprogrammene våre. Dette er tenkt primært for innvekslingsstudenter, men vil også kunne tas av norske studenter. d) Utfordringer Tilrettelegge bedre både for ut- og innveksling. Øke antall ut- og innvekslingsstudenter Utvikle flere engelskspråklige emner. Motivere ansatte til å forelese på engelsk.

354 6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering a) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS I 2010 har ikke fakultetet hatt noen deltakere på kurset i universitetspedagogikk i regi av PULS. b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Fakultetet har fått tildelinger fra LA2020 til følgende prosjekter: Trær IKT Trykk. Mønsterdannelse og tekstiltrykk. Hvilke muligheter gir egne foto til mønsterdanning ved hjelp av IKT som skapende verktøy? PUNKT-festivalen 2010 Bridges/Crossing Borders: et internasjonalt musikk- og kulturprosjekt for studenter og skoleelever. Søknad om oppstart av studium via Norgesuniversitetet Musikkutdanning uten grenser Felles digital bildeskapning på nett Fakultet for kunstfag benytter seg av ny teknologi i undervisningen. Mange av våre studier tvinger frem bruk av ny teknologi i undervisningen, og mange vitenskapelig ansatte er opptatte av å holde seg oppdaterte og prøve ut ny teknologi. c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakultetet har en ambisjon om å tiltrekke seg flere ansatte med førstekompetanse. I 2010 ansatte vi en kvinnelig professor innenfor Kunst og håndverk. I tillegg har fakultetet opprettet et 1.lektorprogram, hvor egne ansatte får økt forskningstid for å kvalifisere seg til opprykk. Det er tatt opp 3 ansatte på dette programmet i Fakultetet merker også at arbeidsstokken blir eldre. Vi står over for utfordringer med å fornye og samtidig høyne kvaliteten på de vitenskapelig ansatte. Det er en spesiell utfordring for oss at vi både trenger folk med høy forskningskompetanse og med høy kunstnerisk kompetanse. Så langt har vi klart å skaffe oss de vitenskapelig ansatte vi har ønsket oss, men vi ser at disse er etterspurt, og at de har tilbud om gode arbeidsvilkår og høy lønn andre steder. Vi har hentet inn vitenskapelig ansatte fra Tyskland og Danmark de siste årene. d) Utfordringer Det har vist seg vanskelig å rekruttere til utlyste professorstillinger. Innenfor flere av våre fagfelt finnes det få professorer. Å holde et stadig eldre undervisningspersonale oppdatert med nyere undervisningsformer og tenkemåter om undervisning innenfor kunstfagene. Få flere ansatte til å delta på kurs i regi av PULS, spesielt på kurset i universitetspedagogikk. 7) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2011 for å bedre studiekvaliteten Bevisstgjøre vitenskapelig ansatte om viktigheten av evalueringene og at disse gjennomføres etter gjeldende system. Forbedre kunnskapen om kvalitetssikringssystemet på fakultetet Optimalisere de administrative tjenestene slik at veiledningen blir så god som mulig, samt at hvert institutt får en administrativ ressurs knyttet nærmere opp til seg. Informere om, og jobbe med, det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og implementere dette i alle studieplaner. Fokus på produksjon og gjennomføring.

355 Fakultetet jobber videre med felles struktur på alle våre bachelorprogrammer. Jobbe mot flere emner på 15 sp. Fortsatt fokus på rekruttering og opptak - og det faktum at vi må overbooke. Jobbe med markedsføring av studiene våre. Hvordan nå den aktuelle målgruppen? Vi må markedsføre oss gjennom nye kanaler. Kartlegge behov for etter- og videreutdanning i barnehage- og skolesektoren. Få flere/gode avtaler med institusjoner i utlandet. Tilrettelegge bedre for utveksling/innveksling. Dette har sammenheng med felles struktur på bachelorprogrammene våre b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i Fakultet for kunstfag har nå gjennomgått programvaluering, tidligere totalevaluering på alle studieprogram. Fakultetet ser ingen grunn til å endre på den syklusen som er foreslått fra studiesekretariatet. Det er nå fem år siden det ble foretatt totalevaluering av Utøvende musikk, bachelorprogram på både rytmisk og klassisk studieretning. Man finner det naturlig at de to programmene gjennomgår en ny evaluering høsten ) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet Fakultet for kunstfag ønsker en fortsatt forenkling av kvalitetssikringssystemet. Spesielt bør det sees på omfanget av rapporter. b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten Ingen kommentar.

356 Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 Man har gjennomgått rutiner for timeplanlegging på fakultetet. Det er nå funnet gode løsninger på dette som vil forbedre kvaliteten både for ansatte og studenter. Man har i administrasjonen hatt et seminar i København hvor man gjennomgikk arbeidsoppgaver og kompetanse med tanke på optimalisering av de administrative tjenestene når hele administrasjonen er samlet på Gimlemoen. De løsningene man kom frem til der har man startet på å implementere på fakultetet. Alle ansatte som benytter seg av FS har fått mulighet til å gå på kurs for å forbedre kunnskapen sin. Administrasjonen har hatt et større fokus på ephorte og bruken av dette gjennom Flere ansatte i administrasjonen har nå begynt å bruke ephorte på en mer bevisst og hensiktsmessig måte enn tidligere. b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet Det er lite som er til hinder for god studiekvalitet, men Universitetet kan hele tiden jobbe videre med bedre kommunikasjon mellom fakultetene/avdeling for lærerutdanning og de fellesadministrative enhetene. 2) Vurdering av kvalitet a) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blitt avdekket områder med sviktende kvalitetet, og hvordan er i så fall dette blittt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av? Kvaliteten på de administrative tjenestene ved fakultetet er god, men det arbeides hele tiden med å utvikle og optimalisere dette. Fordi vi er et lite fakultet må hver enkelt ansatt i administrasjonen ta på seg ulike oppgaver, og man opparbeider seg en generalistkompetanse som er nyttig for et fakultet. Vi blir ikke så sårbare om enkelte går ut i permisjon eller er sykemeldte over lengre tid. Det har de siste årene vært jobbet mot at instituttlederne skal få mer administrativ støtte. Dette vil bli løst ved at to ansatte i administrasjonen knyttes tettere opp mot hvert sitt institutt. De ansatte i administrasjonen oppfordres til å gå på kurs. I siden semesterstart 2009 har administrasjonen ved fakultetet manglet en hel stilling. Dette pga at en administrativt ansatt har fungert som fakultetsdirektør. Til semesterstart høsten 2011 vil denne være tilbake i sin faste stilling, og det at administrasjonen igjen er fulltallig, vil bidra til enda bedre kvalitet på de administrative tjenestene enn i dag. b) Utfordringer Høsten 2011 starter fakultetet opp 2 nye masterprogrammer. Dette innebærer en god del flere masterstudenter, og det blir en utfordring å sikre en god oppfølging av disse på administrativ side. I tillegg krever det en enda bedre veiledningstjeneste enn fakultetet har i dag. Man bør vurdere om noen administrativt ansatte skal heve sin veiledningskompetanse. Fakultetet trenger bedre rutiner for å følge opp våre stipendiater. Det er ansatt en person som skal ha ansvar for bl a stipendiatene, og i håper dette skal styrke den administrative støtten til våre ph.d-studenter.

357 Høsten 2011 skiftes hele ledergruppa ved fakultetet ut. Det vil bli en stor utfordring å sikre at de nye lederne så tidlig som mulig kan fungere i sine lederposisjoner. 3) Samarbeid med andre enheter a) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andre fakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet. Samarbeidet mellom Fakultet for kunstfag og andre administrative enheter fungerer svært godt. Der er møteplasser for de forskjellige enhetene hvor man samles og blir orientert og utveksler erfaringer. Møteplassene er viktig for et godt samarbeid. Utfordringen for kunstfag, er at det er få ansatte som gjerne har ansvar for flere områder. Da kan gjerne møtevirksomheten være noe hyppig. Man har også mange fagsjefer å forholde seg til, noe som og gir stor møtehyppighet. Servicetorg og studentservice. Det har til tider vært vanskelig å orientere seg om hvilke avdelinger som har ansvar for hva, men dette har i stor grad gått seg til. Samarbeidet med Studentservice har også fungert svært bra i forbindelse med at administrasjonen i Kongensgate har flyttet opp i G-bygget på Gimlemoen. Det er fremdeles hensiktsmessig at opptak og organisering av eksamen ved Institutt for musikk ligger til fakultetet til tross for at den geografiske avstanden ikke lengere eksisterer. Markedsavdelingen, biblioteket, internasjonalt kontor, økonomiavdelingen og personalavdelingen Samarbeidet mellom markedsavdelingen, biblioteket, internasjonalt kontor, økonomi og personal er god. Det ytes god service og enhetene er imøtekommende overfor fakultetet. IT-avdelingen IT-avdelingen yter god service, de er noe distansert og kan være vanskelig å få tak i hastesaker. Det meldes spesielt om saker fra vitenskapelig tilsatte som har problemer med teknisk utstyr i undervisningsrom. Karrieresenteret Karrieresenteret er fremdeles noe anonymt. Det er lite informasjon til fakultetene vedrørende Karrieresenteret. Fakultetet har imidlertid hatt en god dialog med senteret i forbindelse med Kandidatundersøkelsen 2010, og vi kommer til å benytte dem ved videre oppfølging av undersøkelsen. Studiesekretariatet Samarbeidet med de ansatte i studiesekretariatet oppleves som svært godt. Man får god oppfølging og veiledning i forhold til utarbeiding av nye studier. b)er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Det har vært noen problemer knyttet til eksamenskontoret og rutiner. Men dette er fulgt opp fra begge parter, og man har nå et inntrykk av at det har blitt mer stabilt på Eksamenskontoret. c) Utfordringer Utfordringen er å opprettholde samarbeidet og i enda større grad jobbe med å bedre kommunikasjonen mellom fakultetene/ avdeling for lærerutdanning og de fellesadministrative enhetene. En utveksling mellom de administrative enhetene kunne vært fruktbar, for å øke forståelsen for arbeidet som blir gjort mellom enhetene. Det bør derfor i større grad oppmuntres til, og legges til rette for, at interesserte ansatte på en smidig måte kan få et opphold ved annen enhet ved institusjonen.

358 4. Tiltak på fakultetet/i avdelingen a. Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten - Øke veiledningskompetansen ved fakultetet. - Fortsatt fokus på kvalitetssikringssystemet og det verktøyet for forbedret kvalitet dette er. - Sikre oppfølging av evalueringene som legges i Fronter. - Gjennomgang av studieplaner med tanke på det nye kvalifikasjonsrammeverket. De administrativt tilsatte kan fungere som kvalitetssikrere i forhold til utforming. 5. Tiltak på institusjonsnivå a. Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten

359 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring for kalenderår 2010 Fakultet for teknologi og realfag Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider) 1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret Tiltak som ble behandlet i rapport for kalenderåret 2009: I fakultetets rapport for kalenderåret 2009 ble det gjort oppmerksom på at enkelte av fakultetets studier var under omlegging: Bachelorstudium i biologi og Bioingeniørstudiet ble begge lagt om fra og med opptaket til studieåret 2009/2010 Bachelorstudiet i biologi fikk ved omleggingen to studieretninger slik at studentene nå kan velge mellom en molekylærbiologisk og en økologisk retning. Etter dette har også studiet hatt en god økning i søkertall/opptakstall, det ble tatt opp 8 i 2008, 17 i 2009 og 29 i Bioingeniørstudiet ble lagt om fra samme tid, slik den molekylærbiologiske studieretningen på bachelorstudiet i biologi skulle kunne gjenbruke emner fra dette studiet. Erfaringen har vist at det har vært nødvendig med enkelte justeringer i emnene for at dette skulle fungere tilfredsstillende. Bachelorstudiet i multimedieteknologi og -design Etter programevalueringen av studieprogrammet høsten 2009 er det gjort endringer i emnesammensetningen i programmet i mer kreativ retning. Blant annet er problememnet DAT201 Algoritmer og datastrukturer gjort om til valgfag, og kan byttes ut med DAT215 Multimedieprosjekt og et nytt emne DAT227 Foto er etablert. b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan (1) Recruitment - Strengthen recruitment and attract the most talented students Det har i 2010 vært en økning i antall søkere til fakultetets studier. Strategiplanen setter opp et mål om 2,5 søkere pr studieplass. I 2010 var det 7 av fakultetets studieprogram som oppfylte dette målet. Målsetningen i strategiplanen er delvis nådd (2) Education - Offer relevant and high quality study programmes producing excellent students with great competence Strategiplanen har mål om 1300 heltidsekvivalenter I I 2010 ble det produsert 1170 heltidsekvivalenter. Målet er ikke nådd i Målet for 2011 er justert til Strategiplanen sier også at eksisterende studieprogram skal videreutvikles kvalitativt, og nye masterprogram skal etableres. Bachelorprogrammene i ingeniørfag, bachelor i multimedieteknologi og design og femårig master i matematikkdidaktikk har blitt revidert i forbindelse med henholdsvis ny rammeplan 1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Se kapittel 11.2 i Utdanningsmeldingen for

360 for ingeniørutdanning og ny lektorutdanning i realfag. Fakultetet har i 2010 etablert nye masterprogram i Fornybar energi og Lektorutdanning i realfag. Fakultetet søkte i tillegg om etablering av masterprogram i Multimediadesign and Programming, men fikk ikke innvilget dette. Målet er delvis nådd (3) Knowledge Transfer & Continuing Education (EVU) Strategiplanen har som mål å øke EVU-virksomheten. I 2010 har fakultetets virksomhet i hovedsak vært konsentrert om KKS-prosjektet, men også andre aktiviteter har vært satt i gang. Målet er delvis nådd c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingen Alle studiekoordinatorer og instituttledere har tilgang i Fronter til alle emnerom i sine studier, og har dermed innsyn i rapporter fra midtveis- og sluttevalueringer i hvert emne. Emneansvarlig og studiekoordinator har ansvar for midtveis- og sluttevaluering og at disse følges opp. Studiekoordinatorene utarbeider studiumrapporter som sendes til instituttleder og fakultetsadministrasjonen. Studiumrapportene behandles i studieråd. Studiekoordinator og instituttleder har ansvar for at studiumrapportene følges opp. Fakultetsrapporten for studier og emner legges fram for ledergruppe og fakultetsstyre d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Det er ikke rapportert eller avdekket sviktende kvalitet ved fakultetets studier. 2) Studie- og emneporteføljen a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVUvirksomheten Ved gjennomgang av universitetets studieportefølje i 2008 ble 4 av fakultetets studieprogram foreslått lagt ned, fysikk årsstudium, biologi årsstudium og bachelorprogram og ingeniørstudiet i flyteknikk. Dette var med bakgrunn i manglende søkning til studiene og manglende forskningsaktivitet i forhold til ressursene. I løpet av perioden har det vært arbeidet hardt med å øke rekrutteringen til studiene med godt resultat. Fysikk årsstudium, biologi årsstudium og biologi bachelorprogram Fakultet for teknologi og realfag fattet følgende vedtak i TR-sak 50/10 Fakultetsstyret anbefaler at tilbudet om bachelor- og årsstudium i biologi opprettholdes. Fakultetsstyret anbefaler at fysikk årsstudium tilbys i studieåret 2011/2012, ettersom emnene allikevel må tilbys for studenter som starter på bachelorstudiet i matematikk og fysikk høsten I fakultetets saksframlegg heter det at videre tilbud om fysikk årsstudium bør forutsette at det planlagte lektorprogrammet i realfag etableres. Fakultetet leverte notat om arbeidet og utviklingen til studieutvalget der saken ble behandlet i møte 7. oktober 2010, og studieutvalget fattet følgende vedtak i ST-sak 10/65: Studieutvalget anbefaler at styret opprettholder studiene i tysk, fysikk og biologi. Styret bør forutsette for slik opprettholdelse at FoU-aktiviteten i fagmiljøene øker Universitetsstyret behandlet sak om Oppfølging av styrets vedtak i forbindelse med gjennomgangen av universitetets studieportefølje på bachelor- og masternivå: Vurdering av Tysk, fysikk og biologi som Styresak 101/10 med følgende vedtak: 2

361 1. Styret berømmer fakultetene og fagmiljøene i tysk, fysikk og biologi for arbeidet som er nedlagt for å bedre rekruttering og gjennomstrømming og oppfordrer til at arbeide videreføres. 2. Styret opprettholder studiene i tysk, fysikk og biologi. Det forutsettes at FoU-aktiviteten innenfor disse fagområdene øker i tiden framover. Bachelorprogram i flyteknikk fakultetet er bedt om omlegging av ingeniørutdanningen i flyteknikk i løpet av våren Denne omleggingen har tatt noe lenger tid enn forutsatt, men Universitetet i Agder har nå inngått en samarbeidsavtale med Luftforsvaret, undertegnet at rektor Torunn Lauvdal og generalinspektøren for luftforsvaret, generalmajor Finn Kristian Hannestad. Dette innebærer blant annet at hele eller deler av undervisningen i 2. og 3. studieår av ingeniørutdanningen i flyteknikk skal gjennomføres i LSKs lokaler på Kjevik. Dette gjelder fra og med opptaket høsten 2011 Fakultetets EVU-virksomhet Det er avsatt en 70 % stilling til fakultetets virksomhet i Grimstad, der 20% er satt av til generell EVU-virksomhet og 50% til KKS-prosjektet og en 50 % stilling til fakultetets virksomhet på Gimlemoen. EVU-virksomheten har også i 2010 konsentrert om det store KKS-prosjektet videreutdanning av personell i Statens vegvesen. Her har det vært avsatt store ressurser fra fakultetets side. Ved virksomheten i Grimstad har det også i 2010 vært arrangert faglige oppfriskningskurs for ansatte ved Saint Gobain Som en del av videreutdanningsprosjektet Kompetanse for kvalitet har fakultet tilbud innen Matematikk for ungdomsskolelærere og Yrkesfag for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk. 3. kull i Matematikk for kvalitet starter høsten I samarbeid med NODE-bedriftene har det vært holdt kurs i Digital styring (MAS113) på 5 studiepoeng, og et 2 dagers kurs i engelsk for ansatte i disse bedriftene. b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen Det foregår et kontinuerlig faglig og pedagogisk utviklingsarbeid på fakultetet, blant annet i forbindelse med oppfølging av INGEVA. Samtlige bachelorprogram i ingeniørfag har blitt gjennomgått mht kvalifikasjonsrammeverket i forbindelse med revisjonen av nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning. Opptaket høsten 2011 blir det første som følger den nye rammeplanen. Alle bachelor og masterprogram ved fakultetet skal gjennomgås innen våren Det er lagt en tidsramme for dette arbeidet. c) Utfordringer Å gjøre fakultetets studietilbud mer attraktivt for potensielle studenter slik at søkningen til våre studier vil fortsette å øke. Fakultetet har som målsetting at det skal være mer enn 2,5 primærsøker per studieplass ved hvert studieprogram. Fortsette å bygge gode relasjonene til landsdelens næringsliv, og bygge opp et attraktivt tilbud som kan benyttes av forskjellige næringer og som utnytter de ressursene fakultetet kan tilby. 3

362 3) Studentene: Studenttall og rekruttering a) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Søker- og opptakstall Søkertall: Søkningen til fakultetets studietilbud har også i denne perioden blitt bedre. Både søkningen til ingeniørstudiene og biologistudiene økte ved opptaket Det tas opp studenter til fakultetets studier både via Samordna opptak og ved det lokale opptaket. Til fakultetets ca 980 studieplasser var det 1555 søkere som hadde disse studiene som førstevalg. Disse var fordelt med 948 søkere i det lokale opptaket og 607 søkere i SOopptaket. Opptakstall Det har de siste årene vært en god økning i opptaket til fakultetets studier: studenter studenter studenter Antall registrerte studenter I 2010 var det 1465 egenfinansierte studenter registrert ved fakultetet en økning fra året før på 136 studenter. Tallene for 2009 og 2008 var henholdsvis 1326 og 1216 Uavhengig av finansieringskategori var det registrert henholdsvis 1664, 1504 og 1362 i 2010, 2009 og 2008 b) Utfordringer En av fakultetets prioriterte oppgaver er å øke antallet primærsøkere per studieplass. Her er variasjonen stor mellom fakultetets studieprogrammer, fra 0,5 for bachelorstudiet i matematikk og fysikk til 5,1 for tresemesterordningen på byggdesign. Sju av fakultetets studier hadde mer enn 2,5 primærsøkere per studieplass, alle disse sju tilhører profesjonsstudiene. Det er en stor utfordring å rekruttere studenter til realfagsstudier over hele landet. Dette er en utfordring det jobbes med både nasjonalt og lokalt. Fakultetet samarbeider blant annet med RENATE-senteret i Trondheim med tanke på rekrutteringstiltak for disse fagområdene. En viktig oppgave for fakultetet er å synliggjøre yrkeskompetansen studentene kommer ut med ved endt studium. Fakultetets portefølje inneholder både profesjonsstudier med en klar målsetting (rammeplan) og studier som tradisjonelt tilhører disiplinstudiene, og hvor det er vanskelig for potensielle søkere å se hvilken yrkeskompetanse studiene gir. Flere av studiene har de seinere år hentet inn en stor del av opptaket via restetorget, og fakultetet arbeider for at studieplassene skal fylles opp med godt kvalifiserte søkere før restetorget åpner. Ved siste års opptak, høsten 2010, ble ikke bachelorprogrammene i byggdesign, mekatronikk eller fornybar energi lagt ut på restetorget. Det samme gjaldt masterprogrammene i mekatronikk og industriell økonomi og teknologiledelse. En annen utfordring er å minke frafallet innenfor studieprogrammer der dette er foruroligende stor, ett eksempel er bachelorstudiet i biologi. Bachelorstudiet i biologi har slitt med stort frafall underveis og få studenter som fullfører. Noe av problemet er, mener fagmiljøet og studentene, at UiA mangler et masterstudium innen fagområdet. Både bachelorstudiet og årsstudiet i biologi ble endret fra og med opptaket 09, og det vil ta et par år før det er mulig å måle noen effekt i gjennomføring. Antallet studenter som startet på bachelorstudiet i biologi økte høsten 09, 8 startet bachelorstudiet høsten 08 og 17 høsten 09 og høsten 2010 startet det 29 studenter. 3 Grunnlagsdata er lagt ut på R:\Felles.UiA\GRUNNLAGSDATA\data om studier. 4

363 4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk Fakultetets studenter har i 2010, 2009 og 2008 produsert henholdsvis 44,1, 46,7 og 46,3 studiepoeng per heltidsekvivalent (fulltidsstudent) per år. For UiA totalt er de tilsvarende tallene 47,2, 47,9 og 47,8 studiepoeng. Grunnen til at studiepoengproduksjonen har gått ned i 2010 er vanskelig å forklare. Kandidatproduksjon I 2010 fullførte 183 kandidater fakultetets bachelorprogram (lavere grad) og 35 kandidater fakultetets masterprogram (høyere grad), totalt 218 kandidater I 2009 fullførte 221 kandidater fakultetets bachelorprogram (lavere grad) og 44 kandidater fakultetets masterprogram (høyere grad), totalt 265 kandidater Kandidatproduksjonen må ses i forhold til opptaket henholdsvis 3 år tidligere for bachelorprogrammer og 2 år tidligere for masterprogrammene. Hoveddelen av kandidatproduksjonen kommer fra fakultetets ingeniørutdanninger, og disse har siden de lave opptakene i 2004 og 2005 økt jevnt, noe som også vil gi utslag i økt antall kandidater. Det har også i denne perioden vært arbeidet jevnt for å øke gjennomføringen/senke strykprosenten i de mest problematiske matematikkemnene Karakterfordeling grunnlagsdataene for lavere grad viser at hele karakterskalaen benyttes. Karakteren B og C utgjør 56 prosent, med 23 prosent B og 33 prosent C. For UiA utgjør bruken av B og C i %. For høyere grad 2010 er fordelingen slik at karakterene B og C utgjør 61 prosent, med 29% B og 32% C. Snittet for UiA-snittet som er henholdsvis 34 for B og 32 for C For høyere grad 2009 er fordelingen slik at karakterene B og C utgjør 60 prosent, med 30 prosent på hver av karakterene, Her ligger fakultetet under UiA-snittet som er henholdsvis 35 for B og 33 for C Strykprosent: Fakultetets strykprosent er høyere (16,3%) for lavere grad enn UiAs snitt på 9,7%. Dette vurderes ikke dette som unormalt med tanke på fagområdene som tilbys ved fakultetet. De dominerende studiene ved fakultet er ingeniørstudiene. Ved disse studiene som krever gode realfagskunnskaper, er kanskje grunnlagskunnskapene for dårlige hos mange studenter. Det har vært fokusert på bedring av realfagene i norsk videregående skole de seinere årene, men erfaringen til fakultetets lærere er at i problememnene, f.eks. matematikk og en del ingeniøremner, er dette et reelt problem. Det har vært arbeidet hardt for å redusere strykprosenten i problememner som er viktige for et stort antall studenter. Dette gjelder spesielt matematikkemner i ingeniørutdanningen og matematikkemner som institutt for matematiske fag underviser for Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. b) Ambisjonsnivå for kandidattall i Mål for 2011: Bachelor: 240 kandidater uteksaminert. Master 50 kandidater uteksaminert. 4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4- årig lærerutdanning og PPU). 5

364 c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorer og interne medsensorer 5 Fakultetet har opprettet en sensorpool der sensorer oppnevnes for 3 år om gangen d) Utfordringer Fakultetet bruker i dag store ressurser på klagesensur. I 2010 var det 155 klagesaker registrert ved fakultetet. Av disse var det 112 som ikke fikk endret karakter etter klagen. Mange av disse er klare strykkandidater, som benytter klageretten som en ekstra mulighet til kanskje å få en ståkarakter. Alle klagene binder opp mye ressurser, både i form av arbeidstid for vitenskapelige tilsatte og lønnskostnader for eksterne klagesensorer. Fra fakultetet er det et sterkt ønske om å få ned antall klager, slik at ressursene som bindes opp til dette kan benyttes til utvikling av studiene våre. 5) Internasjonalisering a) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter Fakultet har tilbud om utveksling for alle sine bachelor- og masterprogrammer, og de siste to årene har henholdsvis 41 og 20 studenter reist ut. Tallet for innreisende utvekslingsstudenter er noe lavere (28 i 2010 og 12 i 2009). Det har vært sterk satsing på rekruttering av internasjonale gradsstudenter også i inneværende periode b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Det har vært arbeidet med å tilrettelegge studieprogrammene slik at for eksempel 5. semester i bachelorprogrammene skal være et tydelig valgsemester for utreise. I den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er dette gjort tydelig. Det arbeides også med å tilrettelegge slik at undervisningen i et enkeltsemester i hvert studieprogram kan gjennomføres på engelsk for å gjøre opphold ved UiA mer tiltrekkende for studenter fra andre land enn de nordiske. Fakultet for humaniora og pedagogikk har utarbeidet et emne i norsk for innreisende studenter, og som skal tilbys alle universitetets innreisende studenter. Dette ble første gang undervist høsten 2010 og ble tilbudt på Campus Grimstad. Samtlige utvekslingsstudenter, og i tillegg en del gradsstudenter, fulgte emnet. Tilbakemeldingene fra studentenes evalueringer var svært gode. I det videre arbeidet med å tiltrekke seg innreisende studenter til Campus Grimstad vil en videreføring av dette tilbudet være svært viktig. c) Undervisning på engelsk Masterprogrammene i matematikkdidaktikk og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) undervises i sin helhet på engelsk. Fra 2011 vil det samme gjelde masterprogrammet i mekatronikk og masterprogrammet i fornybar energi. Fakultetet arbeider også med å få et helt semester i bachelorprogrammene undervist på engelsk. I den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er 5. semester satt av som utvekslingssemester og planen er at undervisningen hjemme også skal foregå på engelsk dette semestret. Enkeltemner innenfor bachelorstudiene undervises på engelsk. d) Utfordringer Det er en utfordring å få til et godt undervisningstilbud på engelsk for studenter som ikke reiser ut. 6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering 5 Se 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. 6

365 a) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS Det stilles krav om at alle nyansatte som ikke har formell pedagogisk kompetanse gjennomfører kurs universitetspedagogikk. I forbindelse med oppfølgingen av INGEVA (NOKUTS evaluering av ingeniørutdanningen) skal to av fakultetets ansatte i 2011 delta på kurs i ingeniørdidaktikk som holdes ved NTNU. Disse skal etter endt kurs videreformidle sine kunnskaper til kolleger ved fakultetet. En av fakultetets erfarne forelesere har fulgt kursopplegg som kvalifiserer til å virke som mentor for disse. b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Fakultetet fikk i 2010 innvilget 14 prosjektforslag i LA2020. Prosjektene fordeler seg på alle 4 institutter ved fakultetet. c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger Innenfor enkelte av fakultetets områder er det fremdeles en vanskelig rekrutteringssituasjon. Konjunkturene i næringslivet er gode og kandidater med aktuell fagbakgrunn tilbys langt bedre lønnsvilkår i det private næringsliv. I noen grad er dette kompensert med rekruttering fra naboland som Danmark og Tyskland, men fremdeles står flere vitenskapelige stillinger ledige. d) Utfordringer Den største utfordringen for fakultetet er også i denne perioden å rekruttere dyktige fagfolk til vitenskapelige stillinger. Dette gjelder både for å erstatte ansatte som går av med pensjon og for å bygge opp fagmiljø innen fakultetets satsingsområder. Det er også en stor utfordring å øke kvinneandelen blant det vitenskapelige personalet. 7) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2011 for å bedre studiekvaliteten Fakultetet står foran en stor utfordring med ny rammeplan for ingeniørutdanningen som skal ha effekt fra og med opptaket b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i Bachelorprogrammet i matematisk finans skal gjennomføre programevaluering i ) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet Den nåværende formen for evalueringer, emneevalueringer, studieprogramevalueringer med midtveis og sluttevalueringer oppleves av mange, både studenter og lærere som svært tidkrevende og det er sterke ønsker om videre forenkling av systemet. b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten De økonomiske forutsetningene for drift av undervisningslaboratorier må bedres. Finansieringen i forhold til både laboratoriepersonell og investering i nytt utstyr er avgjørende for å kunne gi god og relevant undervisning innen fagområdene ved vårt fakultet. Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. 6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel

366 Vedlegg 1 Oppsummering nøkkeltall for Fakultet for teknologi og realfag (Alle tall, unntatt opptakstall, er hentet fra UiA Grunnlagsdata studier, levert fra studiesekretariatet) Registrerte egenfinansierte studenter (gjennomsnitt pr år) Mål Opptak BSc* Opptak MSc* Opptak andre* Opptak total* Kandidater BSc Kandidater MSc Kandidater total Studiepoengproduksjon i heltidsekvivalenter Studiepoengproduksjon pr heltidsstudent ,3 46,7 44,1 47,5 *Tallene er hentet fra DBH-rapporten Opptakstall, egenfinansierte studenter. I opptakstallene inngår også studenter som har møtt og tatt i mot studieplassen, men som ikke har startet på studiet. 8

367 Fra: Magne Aasheim Knudsen Fakultet for teknologi og realfag Dato: 4. april 2011 Til: Fakultetsstyret TR-sak 25/11: Rapport om kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø fra Fakultet for teknologi og realfag 1. Bygningsmessige forhold. (stikkord: lyd, akustikk, lys, varme/kjøling, undervisningsutstyr, bygningsmessig tilpassing til undervisningsformer). Campus Grimstad: Innflytting på ny campus i Grimstad ble gjennomført. Høstsemesteret gikk med til å tilpasse bygningsmassen til vår virksomhet. Mye arbeid ble gjort både før, under og etter innflytting. Mange av våre ansatte bidro med langt mer enn vi kan forvente. Resultatet er veldig bra. Fortsatt foregår noen utbedringer, men vi regner med å sluttføre disse i løpet av En hovedutfordring er at den nye campusen allerede er for liten for mange av våre aktiviteter. Spesielt er gjelder dette plass til å gjennomføre studentprosjekter. Det må arbeides for å finne løsninger på dette. Gimlemoen: Det var i 2010 en del klager med påfølgende utbedringsarbeid knyttet til ventilasjonsanlegget i våre laboratorier for å øke kapasiteten på avtrekk slik at disse blir tilfredsstillende. 2. Tilgjengelighet. (Stikkord: åpningstider, adgangsmuligheter utenom ordinær åpningstid, arbeids- /leseplasser/laber, kommunikasjonsmuligheter til og fra høgskolen). Campus Grimstad: Etter innflytting på ny campus var det stort fokus på parkeringsmulighetene. Mange ansatte og studenter mente det var alt for få parkeringsplasser. Det arbeides fra UiA sin side med å finne løsninger. Ordningen med å parkere i Grooseveien har avlastet problemet midlertidig. Vi har fått tilbakemeldinger på at tilgjengeligheten til våre laboratorier må utvides i fobindelse med studenprosjekter. Det arbeides for å finne løsninger på dette.

368 2 Gimlemoen: Det er ikke meldt om behov for endringer. 3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Fysisk tilgjengelighet. (stikkord: tilgjengelighet til bygninger og uteareal, skilting og merking, teleslynger). Pedagogisk tilgjengelighet. (stikkord: pensumlitteratur i et format som er tilgjengelig for studenten, undervisningsmetoder, tilrettelegging under eksamen, holdninger i fagmiljøene). Sosial tilgjengelighet. (stikkord; har studentene god tilgang til alle sosiale aktiviteter uavhengig av funksjonshemning, i så vel formelle og uformelle sammenhenger). Campus Grimstad: Fakultetet har ikke mottatt klager angående tilrettelegging, og opplever at Campus Grimstad er godt lagt til rette for funksjonshemmede studenter Gimlemoen: Fakultetet har ikke mottatt klager angående tilrettelegging, og opplever at Gimlemoen er godt lagt til rette for funksjonshemmede studenter 4. Psykososiale forhold. (stikkord: trivsel, inkluderende studentmiljø, forhold mellom studenter og ansatte, mobbing). Campus Grimstad og Gimlemoen: Det er et nært forhold mellom studenter og ansatte. Det er enkelt for studentene å ta opp saker med faglærere. Studentene har tilbud om tjenester fra studentprest og psykriatrisk sykepleier. : Forslag til vedtak Fakultetsstyret tar rapporten til etterretning

369 Fra: Magne Aasheim Knudsen Fakultet for teknologi og realfag Dato: Til: Studiesekretariatet Kopi til: Fakultetsstyret TR-sak 23/11: Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring fra Fakultet for teknologi og realfag Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 1) Fakultet for teknologi og realfag har i 2010 gjennomgått administrative rutiner og oppgaver knyttet til implementering av Org10G. Dette arbeidet er nå langt på vei sluttført med innflyttingen på ny campus i Grimstad. Store endringer er gjennomført med gode resultater med hensyn til klarere definert arbeidsdeling mellom fellesadministrasjonen og fakultetets adminisjon. I all hovedsak synes endringene å ha gitt en bedre administrasjon totalt sett. Fakultetet må likevel gjøre noen tiltak for å sikre at rene sekretæroppgaver blir utført med høy kvalitet. Fakultet for teknologi og realfag redefinerte en målsetning for 2009 om å utvikle og implementere fakultetets organisering av administrative tjenester slik at de i større grad utgjør en helhet i UIA sin administrative matriseorganisasjon. Vi synes selv at vi har lykkes godt i forhold til å realisere denne målsetningen. Fakultetet tok i i denne styreperioden et strategisk valg om å tilsette instituttkonsulenter for å styrke den studieadministrative nærhet til studentene og fagmiljøene. Dette tiltaket har vært godt og formålstjenelig. Fakultetet vil sågar styrke administrasjonen ved noen av instituttene i neste styreperiode på bekostning av tid avsatt til faglig ledelse. Dette etter innspill fra instituttlederne og for å styrke den faglige ledelsen. Faglig ledere på instituttnivå har tidligere i for stor grad måtte anvende sin tid til detaljerte administrative oppgaver og dette vil vi sette inn tiltak for å redusere omfanget av. I 2009 var vårt viktigste tiltak å styrke de administrative koordinatorenes mulighet til å delegere arbeidsoppgaver og til å være fakultetets kontaktpunkt for både interne og eksterne henvendelser innenfor de fagfelt de er satt til å koordinere. Denne måten å organisere fakultetets virksomhet på er vellykket og organisasjonsformen har fremstått tydeligere i løpet av I 2010 innførte vi koordinatormøter hver 14. dag, noe som sikrer større grad av informasjonsutveksling. Disse møtene sikrer også at milepeler blir lagt og fulgt opp. Disse endringene medfører at fakultetsdirektøren i mindre grad enn tidligere er en flaskehals i vårt administrative system. Suksesskriteriet er delegasjon. Fakultetets bruk av studiekoordinator er svært ressurskrevende, men ordningen ser nå ut til å fungere etter intensjonen.

370 I 2010 fortsatte arbeidet med orgnisatorisk å knytte ansatte i tekniske stillinger til et institutt. Dette for å imøtekomme ansatte i tekniske stillingers behov for å bli sett og tatt vare på i det daglige arbeidet. Videre har dette også gitt ledelsen en større mulighet til å planlegge arbeidsåret for den enkelte ansatte. Dette samtidig som vi har fått en større mulighet til å planlegge ressursbehovet knyttet til tekniske ansatte. Fakultet for teknologi og realfag opplever at det per i dag er en god avklaring mellom arbeidsoppgaver som skal utføres av administrativt personale og ansatte i undervisningsforskningsstillinger. Det er likevel mer å gå på for å sikre bedre administrativ oppfølging av enkelte av våre satsingsområder. 2) a) Administrative tjenester ved fakultetet vurderes som svært bra. Fortsatt er det mer å hente i forhold til ledelse og koordinering av eksternt finansierte prosjekter og etter og videreutdanning. Dette arbeidets det med kontinuerlig. Tiltaket vi har gjort med å innføre månedlig oppfølginger av store ekseternt finansierte prosjekter fungerer bedre. Her har vi fokus på økonomi, organisering av prosjektene og gjennomføring i tråd med oppsatte planer. b) Det er i 2010 ikke avdekket vesentlig kvalitetssvikt. c) En utfordring for fakultetet er å sikre at kvaliteten på administrative tjenester utvikles for å møte nye faglige utfordringer. 3) a) Samarbeidet med andre enheter fungererer stort sett bra. Innflytting i ny campus har redusert oppfatningen av at det er lenger fra Kristiansand til Grimstad enn motsatt vei. Dette er en positiv trend, og vi håper utviklingen fortsetter hvor fellesmøter ved UiA like lett legges til Grimstad som til Kristiansand. b) Arbeidet med å organisere Åpen Campus og Åpen dag ser ut til å ha funnet sin form. Det er positivt. Det må fortsatt være mulig for fagmiljøer og fakulteter å satse på egen marekdsføringskanaler der dette er formålstjeneslig for UiA. c) En utfordring i 2011 er å sikre at nye faglige ledere så tidlig som mulig kan fungere i sin lederposisjoner. 4) Det er per i dag vanskelig å få til samarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Årsakene til dette er diskutert i ulike fora og møter, men resultatet er fortsatt at vi ikke får dette spesielt godt til. Senter for E-helse er i denne sammenhengen et positivt unntak, men også i dette tilfellet er det rom for forbedringer. Universitetet i Agder har underskrevet en samarbeidsavtale med Luftfartsskolen på Kjevik (LSK). Det blir en utfordring de nærmeste tre årene å få utviklet dette til å bli et godt integrert studiested. Viljen og optimismen er stor, men det er viktig å ha fokus på å få dette til å lykkes. 5) Fakultetet ønsker å bringe videre at vårt fokus på å fakturere reelle kostnader knyttet til timesats har medført at det frigjøres midler fra ordinær ramme, som anvendes til å forbedre studie- og forskningskvalitet. 6) Fakultetet vil i 2011 ha fokus på følgende: Arbeidsmiljøet Etablere støttefunksjoner for søknadsskriving til EU/NFR. Utvikle videre samarbeidet mellom våre to campuser og fellesadministrasjon. Arbeide med å gjøre vår strategiske plan til noe som angår alle ansatte. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten til etterretning Side 2

371 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning, rapportering for kalenderår 2010 Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider) 1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret Planlagte tiltak på fakultetet/avdelingen 2010 (fakultetsrapporten 2009): Fakultetet vil gå gjennom sine bachelorprogram i Dette med tanke på innhold og gjenbruk av emner. Denne prosessen vil henge sammen med innføring av kvalifikasjonsrammeverket og arbeidsbelastning for studentene. Kvalitetssikring og -utvikling i alle ledd er viktig for fakultetet Det vil fokuseres på kandidatproduksjon, gjennomstrømming og studiepoengsproduksjon, og utvikle bedre bruk av grunnlagsdata som en kontinuerlig prosess ved fakultetet. Intern oppfølging av kvalitetssikringssystemet Fakultetet har gått gjennom de fleste bachelorprogrammene, med hensyn til struktur i studieplanen. Det er bl.a. lagt inn bacheloroppgaver i siste semester i alle program med unntak av programmet i økonomi og administrasjon, hvor fakultetet har avventet rapport og gjennomgang fra NRØA. Kvalitetssikring fikk et ekstra sterkt fokus i 2010, da fakultetet ble valgt ut til å gjennomgå NOKUT s evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiA. NOKUT s begrunnelse for valget: I lys av at UiA er et ungt universitet med nye fullmakter, ønsket komiteen å se nærmere på hvordan kvalitetssikring av forskerutdanningen ble utført og hvilke resultater som er oppnådd...i tillegg ønsket komiteen å se nærmere på universitetets største fakultet et fakultet med en interessant tverr- og flerfaglig portefølje. Tanken var å se om et slikt fokus kunne gi et bredt innblikk i evalueringspraksis og resultater på fakultetsnivå. Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap tilbyr studier fra bachelor- til doktorgradsnivå, og tilbyr studier både ved Campus Gimlemoen og Grimstad. UiAs utdanningsmelding 2009: Fakultetet har arbeidet med utvikling og etablering av bachelorprogram i rettsvitenskap og profesjonsstudiet i psykologi. Bachelor i rettsvitenskap ble vedtatt opprettet fom høsten Det arbeides videre med profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet har implementert det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og fulgt opp arbeidsomfang for studenter i nye studier, og var dessuten med i pilotprosjekt med bachelor- og masterprogram i informasjonssystemer. Fakultetet har ikke mange emner med få studenter, men har derimot begynt arbeidet med å se på emner med mange studenter. Fakultetet kom bra ut i kandidatundersøkelsen Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Se kapittel 11.2 i Utdanningsmeldingen for Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

372 b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan Fakultetets strategiske plan : Strategiplanen la opp til gjennomgang av fakultetets bachelorprogram. Dette er blant annet fulgt opp med plassering av valgenheter og bacheloroppgave i programmene. Ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon i Grimstad har man utarbeidet et nytt 3. år i bachelorprogram i økonomi og administrasjon, og arbeidet med masterprogrammet i innovasjon og kunnskapsledelse igangsettes fra høsten Ny strategisk plan: Mer rom for forskning strategisk plan ble utarbeidet i c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingen Uttrekk fra NOKUT s evaluering av kvalitetssikringssystemet ved UiA: Ved fakultetet er det dokumentert emneevalueringer i form av midtveisevalueringer og sluttevalueringer. Det foreligger også studiumrapporter ved flere institutter. Det er også dokumentert totalevalueringer, fom 2010 omtalt som programevalueringer, slik kvalitetssikringssystemet foreskriver. Noen av evalueringene er utført av eksterne sakkyndige. Komiteens generelle inntrykk av evalueringspraksis ved fakultetet er godt. Det er bred medvirkning og det nedlegges et stort arbeid av alle involverte parter. I rapportene gis det gode tilbakemeldinger på kvaliteten i studiene. Komiteen mener at kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet holder god standard. Komiteen har i dokumentasjonen sett gode analyser og diskusjoner som gir grunnlag for forbedringer av kvaliteten i utdanningen. d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Det er ikke påvist vesentlig kvalitetssvikt innen noen av fakultetets studier eller emner. Kvalitetssvikt fanges blant annet opp gjennom tilbakemeldinger direkte fra studenter eller fra tillitsvalgte, midtveis- og sluttevalueringene. Dette blir så fulgt opp av studierådene og studiekoordinatorene. Uttrekk fra NOKUTs evaluering: Ut fra møtene med institusjonens ansatte og studenter vil komiteen trekke frem den betydning som tillegges studierådet i kvalitetssikringsarbeidet. Dette gjelder for fakultetet som har stått i fokus, men det er grunn til å anta at studierådet er like betydningsfullt for kvalitetssikringsarbeidet ved de øvrige fakultetene og avdeling for lærerutdanning. 2) Studie- og emneporteføljen a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, samt vurdering av EVU-virksomheten Fakultetets studieportefølje: o Bachelor i arbeids- og velferdsforvaltning. Mye sambruk av emner med Bachelor i sosialt arbeid. Det ble vedtatt endret studieplan og nytt navn i Det nye navnet Bachelor i arbeids- og velferdssosiologi gjenspeiler innholdet som bl.a. har en fordypning i sosiologi. Det skal tas opp til det nye studiet første gang H2011. o Bachelor i sosialt arbeid (sosionom) Mye sambruk av emner med Bachelor i arbeids- og velferdsforvaltning, og det er gjort endringer i programmet fra H11. Primærsøkertallet holder seg høyt og er på 4,9 pr studieplass. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

373 o Bachelor i samfunnsendring og kommunikasjon Fremdeles mye gjenbruk av emner. Oppstartsseminar er gjennomført. Førsteprioritetssøkere var 0,8 pr studieplass. Studiet ble lagt ut på restetorget, og fikk langt flere søkere. Programmet evalueres o Bachelor i statsvitenskap Etter totalevalueringen er bl.a. innført bacheloroppgave gjennom omlegging av Ex.fac. Det er også foretatt innstramming i breddeenheten offentlig styring (og fra opptak 2011 vil breddeenheten bli lagt til 4. og 5. semester med bacheloroppgave i 6.semester) Midtveisevaluering nyttig, og studieråd fungerer bra. Fragmentert kullfølelse, særlig første år, pga gjenbruk av emner, de tre emnene som går første semester inngår i en rekke av andre bachelorprogram. Dette kompenseres ved oppstartsseminar, studentassistenter og støtte til studentforeningen. o Bachelor i utviklingsstudier Endringer i studieplan fra H09. Breddeenhet er lagt om til en 40 sp valgdel i 3. og 4. semester. Etter ønske fra studentene, som etterlyste mer skriftlig arbeid, er det lagt inn portprøver i alle emner. Det ble også etterlyst variert bruk av pedagogisk verktøy, og dette er det tatt hensyn til fra høsten Det vil bli oppstartsseminar fra H11. Det har vært nedgang i søkertall de siste årene, men nå har flere konkurrerende tilbud ved andre institusjoner blitt lagt ned. For opptak 2010 var det 2,1 førsteprioritetssøkere på bachelorprogrammet og 4,3 på årsstudiet. o Bachelor i IT og informasjonssystemer (har etter kvalitetsforbedrende tiltak fått flere studenter videre fra første til andre år og tredje år) o Bachelor i økonomi og administrasjon (Kristiansand)/Bachelor i revisjon/master i økonomi og administrasjon siviløkonomi (3-første år) (NRØA ser på anbefalt rammeplan for økonomiutdanningene i Norge) o Bachelor i økonomi og administrasjon (Grimstad) (redusert måltall og fått høyere snitt på inntak H09 enn tidligere praksisrelatert undervisningsopplegg positivt for studenter og næringsliv håper på økt gjennomføringsgrad har fokus på karaktersetting i forhold til Kristiansand) o Master i offentlig politikk og ledelse Opplegget med todelt semester oppfattes positivt, men krever mer av koordinator. Metodeemnet (ME-400) er et modningsemne og går over hele semesteret. Det har vært fokus på studenter som ikke har gjennomført masteroppgaven, og det har økt gjennomstrømmingen. o Master i informasjonssystemer har slitt med svak søkning, og instituttet har derfor satt i gang ulike tiltak. Dette resulterte i langt flere søkere i 2010/fordobling. o Master i økonomi og administrasjon siviløkonom (Omlegging av program fra H09) o Master i Development Management Programevaluert o Master velferdsstudier Oppstart H09. Flere deltidsstudenter, dette kan være vanskelig for kontinuitet og det gir færre studenter pr emne. Det tilbys tre ulike spesialiseringer. Dette kan være en utfordring med hensyn til antall studenter pr emne. Bolkeundervisning oppleves bra for deltidsstudentene. o Master i ledelse med spesialisering i personalledelse og kompetanseutvikling, erfaringsbasert Ikke opptak H10 erstattes fra H11 av toårig masterprogram i innovasjon og kunnskapsledelse o Master i industriell økonomi og teknologiledelse Økning i søkertallet fra 09 til 10. Administrativt ansvar ligger hos Fakultet for teknologi og realfag, ansvar for utvikling og innhold ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap o Master i ledelse (EVU) Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag har det faglige ansvar for fakultetets Master i ledelse som koordineres gjennom EVU. Pr dags dato består den av fem spesialiseringsretninger. Hvert emne avsluttes med egen evaluering. Denne analyseres og gås gjennom av faglig ansvarlig sammen med emneansvarlig. Ut fra søkertallet synes studiet å ha stor relevans for kommuner og regioner. Høsten 2010 var det registrert 133 aktive studenter på programmet. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

374 b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen Fakultetet har gått gjennom de fleste bachelorprogrammene, med hensyn til innhold og struktur i studieplanen. Det er nå lagt inn bacheloroppgave på 10 til 20 sp i alle program, med unntak av programmet i økonomi og administrasjon. I sistnevnte program er det et spørsmål om ressurser, da det er ca 200 studenter som i så fall skal ha veiledning. Dette i tillegg til de ca 120 studentene som skal skrive masteroppgave ved Handelshøgskolen i Kristiansand (Institutt for økonomi). Fakultetet har i alle nye og reviderte program og emner implementert kvalifikasjonsrammeverk og arbeidsomfang for studenter, og tar sikte på å få dette på plass i alle program innen studiehåndboken 2012/13. Fakultetet har gått gjennom kandidatundersøkelsen, og vil følge den opp på et utvidet ledermøte i c) Utfordringer Fakultetet har ikke ressurser i forhold til å implementere bacheloroppgave i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Fakultetet har også mange masterstudenter, totalt 220 skal skrive oppgave V11. Ved masterprogrammet i økonomi og administrasjon siviløkonom er det ca 120 studenter oppmeldt. Dette er en meget stor utfordring mht til både faglige ressurser og finansiering av veiledning. Få på plass kvalifikasjonsrammeverket og arbeidsomfang for studenter i alle program og emner til studiehåndboken 2012/13. 3) Studentene: Studenttall og rekruttering a) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Av UiAs totale førsteprioritetssøkere pr juli 2010, søkte studieplass ved fakultetet, dette utgjorde 33% UiAs 1. prioritetssøkere gjennom SO, dette er samme forhold som i Fakultetet har gjennomsnittlig 2,3 førsteprioritetssøkere pr studieplass meldt inn til SO, og UiA totalt har 1,9 søkere pr studieplass. Opptakstall (totalt) for fakultetet viser en nedgang i 2010 fra 2009 på 53 studenter. Ser man bort fra enkeltemnene og tar med at det ikke var opptak til Master i ledelse i Grimstad 2010, har fakultetet en økning i opptakstall på 113 studenter fra 2009 til Videre har UiA totalt studenter i 2010, av disse er registrert ved fakultetet, og dette utgjør 29% av studentene. UiAs registrerte, egenfinansierte studenttall er på og av disse er registrert ved fakultetet, Fakultetets programmer har i hovedsak gode søkertall og står for tilbud til og opptak av en betydelig andel av universitetets studenter, og fakultetet har ca 30% av de totalt registrerte studentene. b) Utfordringer Fakultetet har ressursmessige utfordringer i forhold til det høye studenttallet. Mens UiA gjennomsnittlig har 16,2 studenter pr faglig tilsatt, har fakultetet 21,3 studenter pr faglig tilsatt. Inntakskvaliteten er en utfordring og fakultetet har bla satt ned måltallet for opptak for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon i Grimstad. I følge 3 Grunnlagsdata er lagt ut på R:\Felles.UiA\GRUNNLAGSDATA\data om studier. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

375 grunnlagsdata, på studiepoengsproduksjon, har dette økt studiepoengsproduksjon hos den enkelte student, og det har ikke medført færre produserte studiepoeng for programmet. Fakultetet har meldt inn et lavere måltall for opptak 2011, dette for å få bedre inntakskvalitet, få ned kostnader og få mer tid til forskning. 4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk Fakultetets 60-studiepoengsenheter utgjør 30% (1817) av UiA totale produksjon på studiepoengsenheter. Dette er en økning på 51 enheter fra Fakultetets kandidatproduksjon er for 2010 på 465, dette er en økning på 114 fra 2009, en økning på 33%. Kandidatene er fordelt med 339 på lavere grad (27% av totalen ved UiA) og 126 på høyere grad (53% av totalen ved UiA). Karakterfordelingen ved fakultetet følger tett opp til gjennomsnittet for UiA, både på lavere og høyere grad. Dette er med utgangspunkt i at fakultet har sensurert (33% av totalen på besvarelser) på lavere grad. På høyere grad har fakultetet sensurert besvarelser av totalt 4.173, dette utgjør 64% av alle besvarelser. Antallet besvarelser er beståtte og gitt karakter A-E. Universitetet samlet har en strykprosent på lavere grad på 9,7%, fakultetets strykprosent er på 8,2%. På høyere grad har universitetet en strykprosent på 6,0%, og fakultetet på 5,9%. b) Ambisjonsnivå for kandidattall i Fakultetet har som ved sist rapportering, ambisjoner om å øke antall kandidater, men er fremdeles av den oppfatning at kandidatproduksjonstall ikke gjenspeiler hvor mange studenter som har gjennomført et treårig løp. Studenter i femårig bachelorprogram tar ikke ut vitnemål etter tre år, og det er oppdaget at oppgitte kandidattallet i Grimstad ikke kan stemme. Problemet er meldt inn og man håper å få ryddet opp i dette. Fakultetet opplever det som kunstig å skulle angi et eksakt tall for økning av kandidatproduksjon 2011, vi er selvfølgelig kontinuerlig opptatt av bedre gjennomstrømming i alle våre program. c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorerer og interne medsensorer 5 Fakultetet følger retningslinjer i Forskrift om studier og eksamen ved UiA, 37, mht til sensurering på lavere grads nivå. På høyere grads nivå foretar fakultetet ekstern sensurering av de fleste emner, men graden av dette varierer noe fra program til program. Fakultetet vil gå gjennom praksis for bruk av sensorer ved instituttene. d) Utfordringer Fakultetet ønsker å bruke ekstern sensur i langt større grad også på lavere grads nivå, dette er igjen et ressursspørsmål. Fakultetet har mange emner med stort antall kandidater, og her bør det være mulig å bruke ekstern sensor i større utstrekning. Det er avdekket store utfordringer når det gjelder klagesensur, og fakultetet ber om at prosedyrene ved klager blir grundig gjennomgått. 4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4- årig lærerutdanning og PPU). 5 Se 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

376 Fakultetet mener bl.a. bestemt at klagesensor må få oppgitt opprinnelig karakter på besvarelsen. Dette gjøres ved andre institusjoner, og praksisen bør endres ved UiA. Rutiner for informasjonsflyt ved klagesaker/klagesensur 5) Internasjonalisering a) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter Fakultetet stod for 46% av utvekslingen ved UiA i utreisende studenter (+ 16) sammenliknet med 2009). 79 innkommende studenter (- 12 sammenliknet med 2009). Fakultetet sto derfor for 53 % av alle utreisende studenter fra UiA og 37 % av alle innkommende studenter til UiA. b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram Fakultetet tilrettelegger for utveksling innenfor alle program, bortsett fra bachelor i revisjon som har en stram plan pr i dag. Det vil heller ikke bli lagt til rette for utveksling i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap av faglige hensyn. c) Undervisning på engelsk Fakultetet har to masterprogram som kan tas i sin helhet på engelsk. Master Development Management som er nettbasert gis i sin helhet på engelsk, men det er ikke er mulighet for utveksling. Master i økonomi og administrasjon med spesialisering i International Management gis i sin helhet på engelsk og her er det mulig for innkommende studenter å ta emner. European Integration (del av Master i offentlig politikk og ledelse), går som sommerskole og gis i sin helhet på engelsk, her har man sett en betydelig økning av utenlandske studenter de siste to-tre årene. I tillegg undervises det fra et til flere emner i engelsk på de fleste studieprogrammene. d) Utfordringer Det ligger klart utfordringer i fakultetets store andel av utveksling, dette særlig med hensyn til at oppgaver blir overført fra internasjonalt kontor til fakultetet, uten at det medfølger ressurser. Det ligger utfordringer i å tilrettelegge for flere emner på engelsk, særlig i bachelorprogrammene. Dette er et ressursspørsmål. Det ville klart vært en fordel om fakultetet ble satt i stand til å gi flere emner på engelsk, slik at man kunne øke antallet av innkomne studenter til fakultetet og universitetet. Dette også med hensyn til studiepoengsproduksjonen, da fakultetet sender ut langt flere studenter enn de som kommer inn, og dermed taper studiepoengsproduksjon. 6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering a) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS o I løpet av 10 år har 30 personer fra fakultetet benyttet seg av kurset i universitetspedagogikk, men i 2010 var det ingen fra fakultetet som benyttet seg av det. o Ved samarbeidsprosjektet mellom UiA/UiS, Mentorprogram (pilot) har fakultetet hatt to aktive deltakere. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

377 b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Fakultetet fikk midler til følgende prosjekt i 2010: o Webmarkedsføring (IAI) kr o Podkast-løsninger (IS), kr o Prosjekt på BA og MA (IS), kr o Nebraskasamarbeid (IS), kr o Revisjon (IØ), kr c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger Fakultetet har en god rekruttering til de fleste av sine vitenskapelige stillinger, men på noen områder er markedet anstrengt og svært konkurranseutsatt. Dette gir utslag for fakultetet i form av lønnsutfordringer. d) Utfordringer Lønnskostnader Fakultetet har mistet godt kvalifiserte vitenskapelig personer pga arbeidsbetingelsene ved UiA. 7) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2011 for å bedre studiekvaliteten Arbeid med å sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterne aktører Effektivisering av undervisning med vekt på bachelornivå. Samordning av undervisning eller sammenslåing av emner på tvers av studier og institutter, bruk av studentassistenter og andre kvalitetsforbedrende tiltak for økt gjennomstrømming i utdanningene Videreføre arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i eksisterende program. b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i Fakultetet skal programevaluere følgende program 2011/12: Bachelor i samfunnsendring og kommunikasjon Bachelor i sosialt arbeid PhD, International Management 8) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet Fakultetets vil først vise til NOKUT s anbefalinger for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid: Komiteen mener at studierådets rolle bør utvikles, tydeliggjøres og befestes i organisasjonsstrukturen. Universitetet bør undersøke hvorfor studierådet er en suksess, slik som intervjuene med studenter og ansatte antyder. Det bør være muligheter for å identifisere suksesskriterier for kvalitetssikringsarbeidet som det kan bygges videre på. 6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

378 Komiteen anbefaler universitetet å fortsette det påbegynte arbeidet med å gjøre kvalitetssikringssystemet mer fleksibelt, og minske kravene til dokumentasjon som systemet produserer der det er forsvarlig. Komiteen vurderer systemet med programevalueringer med eksterne aktører hvert 5. år som positivt, og vil anbefale institusjonen å bygge opp systemet rundt disse. For å styrke programevalueringer bør det vurderes å skjære ned på antallet interne evalueringer, hvor det i dag brukes store ressurser. Til grunn for en slik anbefaling ligger den erfaring at interne evalueringer helst måler studenttilfredshet og kvaliteten kan variere i forhold til hvem som uttaler seg om hva. Reell studiekvalitet, inkludert relevans, kan sannsynligvis sikres bedre gjennom jevnlige og helhetlige programevalueringer. Noen av tilbakemeldingene fra instituttene: Færre evalueringer Midtveisevaluering oppleves nyttig av de fleste Det er for omfattende å ha både midtveis- og sluttevaluering. Særlig i emner med bolkundervisning er det vanskelig å få gjennomført begge deler. Det åpne og kvalitative formen på evalueringen, er for så vidt egnet til dialog på emnenivå, men informasjonen som fremkommer er lite egnet for generalisering og videreformidling. Et mer representativt evalueringsopplegg etterlyses (for eksempel enkelt spørreskjema med relevante 7 spørsmål levert ut og samlet inn på siste forelesning). Det er et generelt problem med selve evalueringsformen som er valgt, at studentene får anledning til å gi tilbakemelding på forhold som ikke kan eller bør endres som følge av studentenes innspill. Det øker faren for at studentene sitter igjen med en følelse av deres synspunkter og evalueringer ikke har betydning (noe de fra tid til annen gir uttrykk for at de føler). Mer rom for variasjoner og fleksibilitet i evalueringene Studierådsreferatene må kunne inngå som dokumentasjon Forenkling av kvalitetssikringssystemet b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten Fakultetene bør drive den faglige utviklingen for å bedre studiekvaliteten, men fakultetene må få ressurstildelinger som gjør dem i stand til å drive god faglig utvikling Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. 7 Det vil si spørsmål som angår forhold det er mulig å endre. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

379 Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 8 (2-3 sider) 1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 Fakultetet har fulgt opp kvalitetssikringsarbeidet, blant annet gjennom regelmessige møter i studieadministrasjonen ved fakultetet, og jevnlig fokus på kvalitetssikring i ledermøtet. Fakultetet hadde fellesseminar med Fakultet for humaniora og pedagogikk i juni 2010 hvor målsettingen var: Skape og styrke nettverk på tvers av fakultetene Utveksle erfaringer Legge grunnlag for bedre praksis og rolleforståelse Oppfølging på fakultetet og mellom fakultetene: Rolleutvikling. Se på instituttlederrollen, instituttleders mandat, og på hvordan myndighet kan delegeres til for eksempel institutt-/studiekonsulentene.. Fellesadministrasjonen fikk solid tilbakemelding på at man bør evaluere matrisen og tydeliggjøre fagsjefrollen. b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet Ressurser som står i forhold til fakultetets størrelse. Selv om fakultetsadministrasjonen (inkl. studiekonsulentene på instituttene) pr i dag er organisert på en måte som fungerer bra, har fakultetet en stor utfordring med hensyn å ha nok ressurser til o oppfølging av arbeidsoppgaver som blir lagt ut til fakultetene fra fellesadministrasjonen o større fokus på gjennomstrømming o bedre oppfølging av studentene, særlig de med lav progresjon o bedre oppfølging av grunnlagsdata/statistikker o vedlikehold og utvikling av egenkompetanse av ansatte Fakultetsadministrasjonen ved fakultetet synes å ha færre ressurser i forhold til størrelse enn de andre fakultetsadministrasjonene. Manglende kontinuitet/utskiftning av personer i sentrale enheter, særlig eksamen og opptak. For eksempel har fakultetet hatt ca fem ulike kontaktpersoner på eksamenskontoret i løpet av fem år, og med den store porteføljen og antall studenter ved fakultetet har dette vært en belastning. 2) Vurdering av kvalitet a) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blitt avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av? Fakultetet har kontinuerlig fokus på kvaliteten av administrative rutiner og tjenester b) Er det avdekket vesentlig kvalitetssvikt og hvordan er dette evt. fulgt opp Det er ikke avdekket vesentlige kvalitetssvikt i de administrative tjenestene Svikt i rutinene og arbeidet blir fulgt opp så snart det oppdages 8 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 5.4. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

380 c) Utfordringer Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er det største fakultetet ved UiA med 30% av studentmassen. Antall studenter pr vitenskapelig tilsatt ved fakultetet er 21,3 studenter (UiA:16,2) for Dersom man da ser på administrativt ansatte har fakultet 6,5% av UiAs administrative stillinger (22 av totalt 338 DBH tall). Dette utgjør i overkant av 100 studenter pr administrativt ansatt. Fordeler man dette på studiekonsulentene på instituttene (7 i alt) har hver 338 studenter (totalt studenttall egenfinansierte 2.369). Fakultetet har 53% av alle utreisende studenter og 37% av alle innkomne utvekslingsstudenter I 2009 hadde fakultetet har 46% av alle registrerte godkjenningssaker, (totalt 2.752). Det foreligger ikke tall for 2010, men man antar at tallet er stabilt eller har økt. Dette gjelder både innpass av tidligere utdanning i studieprogrammene og delstudier utlandet/godkjenning av utvekslingsopphold. Fakultetet har 30% av studieproduksjonen studiepoengsenheter av totalt 6147 Selv om fakultetsadministrasjonen (inkl. studiekonsulentene på instituttene) pr i dag er organisert på en måte som fungerer bra oppleves et stort arbeidspress og fakultetet har en stor utfordring med hensyn å ha nok ressurser til oppfølging av arbeidsoppgaver som blir lagt ut til fakultetene fra fellesadministrasjonen større fokus på gjennomstrømming bedre oppfølging av studentene, særlig de med lav progresjon bedre oppfølging av grunnlagsdata/statistikker vedlikehold og utvikling av egenkompetanse av ansatte 3) Samarbeid med andre enheter a) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andre fakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet. Samarbeidet mellom de ulike enhetene og fakultetet fungerer bra. Utfordringer tas opp fortløpende, og fakultetet er en pådriver i mye endringsarbeid. Fakultetet er svært opptatt av markedsføring av studiene, og vil derfor fremheve markedsavdelingen, hvor fakultetet har vært trukket aktivt inn i mange rekrutteringstiltak Det oppleves at det er uheldig skille mellom formidlingsavdelingen og markedsavdelingen Fakultetet opplever også at det kan være vanskelig å få formidlingsavdelingen til å dekke/skrive om arrangementer som fakultetet synes er viktig b) Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Svikt i kvalitet på eksamenskontoret, ble i 2009 fulgt opp med avviksrapportering, og møter med eksamenskontoret. Det har vært en kontinuerlig prosess med hensyn til vitnemålsutstedelse, dette følges opp med dialog. Fakultetet opplever en bedring i kvaliteten ved eksamenskontoret. Informasjonsflyt og rutiner ved klagesensur og klagenemnd, dette vil bli fulgt opp fra fakultetets side. c) Utfordringer Generell kunnskap og forståelse av aktivitetene og omfanget av disse ved fakultetene i fellesadministrasjonen. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

381 Få felles arenaer, særlig da studieforum ble innskrenket til kun å gjelde en (eller to) kontaktpersoner fra hvert fakultet. Dette gav negative reaksjoner hos studiekonsulentene ved fakultetet. Bedre markedsføring og webpresentasjon av universitetet på nettet! 4) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten Fortsatt fokus på kvalitetssikring i alle ledd og rutiner for kvalitetssikring Videreutvikling studie- og forskningsadministrasjonen ved fakultetet Tydeligere avklaring av instituttleder, studiekoordinator og instituttkonsulentens arbeidsoppgaver og fordeling av disse. 5) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten ORG07 bør evalueres, da dette i hovedsak var en omlegging av fellesadministrasjonen. Matriseorganisering, mer arbeidsoppgaver ut til fakultetene, manglende fokus på fakultetsadministrasjonen gjennom og etter ORG07. I Utdanningsmelding 2009 het det under Administrativ tilrettelegging og utvikling, strekpunkt 5, Evaluering av den administrative matriseorganiseringen på studiesiden. I utdanningsmelding het det: En ønsket effekt av ordningen med fagsjefer er at fakultetsdirektørene skal kunne konsentrere seg mer om utviklingsoppgaver, og i mindre grad skal måtte håndtere rene driftsoppgaver. Er det slik det fungerer? Fakultetsadministrasjonen har fått overført flere og flere oppgaver uten ressurser Dette er det ikke tatt hensyn til i ORG07, at denne omorganiseringen gjør at omfang av arbeidsoppgaver og ansvar for studieadministrasjonen på fakultetene har endret seg. Avspeiler dette seg i matriseorganiseringen? Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

382 Rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring fra fakultetene/avdeling for lærerutdanning, rapportering for kalenderår 2010 Avdeling for lærerutdanning Del 1 Kvalitetssikring av studier og emner 1 (8-10 sider) 1) Vurdering og oppfølging av kvalitet, tiltak og strategi a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 og eventuelle relevante tiltak i Universitetets utdanningsmelding for kalenderåret Lærerutdanningene er inne i en periode med store forandringer. Mens ALU fases ut, startet to nye grunnskolelærerutdanninger (1-7 og 5-10) opp høsten Førskolelærerutdanningen ble NOKUT-evaluert i 2009, og resultatet kom september Det ble umiddelbart satt i gang et nasjonalt arbeid med ny rammeplan som skal iverksettes fra høsten Våren 2011 ble det satt ned nasjonale rammeplanutvalg for Praktisk pedagogisk utdanning. Vi gir under en kort omtale av hver utdanning. FLU: Som referert i forrige års rapport ble det i 2009 iverksatt arbeid med ny studiemodell der alle fakulteter var involvert. Dette arbeidet ble vevet sammen med oppfølgingsarbeidet etter NOKUT-rapporten. Studieleder rapporter: I institusjonsrapporten blir Universitetet i Agder blant annet anbefalt i sterkere grad å satse på forskning som er direkte relatert til barnehagen, å vurdere grundig om dagens utdanning har en organisering som gjør at målene for utdanningen nås, å vurdere den sterke konsentrasjonen av studiepoengene i pedagogikkfaget, samt å stimulere bedre til studentutveksling. Universitetsstyret har som oppfølging av evalueringen, vedtatt (S-sak 117/10)en oppfølgingsplan med tolv utviklingsområder som en direkte oppfølging av evalueringen. Implementering av tiltaksplanen vil involvere de fleste av universitets enheter. 1 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Se kapittel 11.2 i Utdanningsmeldingen for Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

383 Det ble igangsatt deltidsutdanning i FLU over fire år høsten Ved opptak var det 46 registrerte søkere. Tallet på heltidsutdanningen ble ikke påvirket av dette, så det viser seg at det er et marked for rekruttering til deltidsstudier på førskolelærerfeltet. ALU/GLU: Siden Allmennlærerutdanningen står i utfasingens tegn blir det ikke gjort strukturelle eller innholdsmessige forandringer som følge av evalueringene. Men det som kommer frem, blir tatt med og sammenholdt med de første evalueringene i de nye grunnskolelærerutdanningene. Det nasjonale arbeidet med nye grunnskolelærerutdanninger la NOKUT-evalueringen fra 2006 til grunn. Her ble bedre sammenheng teori-praksis etterlyst, og også en tettere profesjonstilknytning. I GLU-utdanningene er det satt i gang et forsøk med profesjonskunnskap to timer i uka, og det er også satt i gang en pilot der rektorer/praksiskoordinatorer utvikler et felles opplegg for studentene når de ankommer praksisskolene. Det arbeides med å få til en god progresjon i praksisplanene. Våre 2010 ble det også utført en selvevaluering av praksisskolene som munnet ut i en rapport. Et springende punkt i de nye utdanningene er realiseringen av det nye Pedagogikk og elevkunnskapsfaget der flere fag skal samspille blant annet om forståelsen av grunnleggende ferdigheter. Her har både studenter og faglærere uttrykt behov for forbedring, og dette vil bli arbeidet med inn mot neste kull. Gjennom samarbeidet med Stavanger og Telemark er det ved UiA (PULS) utviklet et kurs for lærerutdannere i GLU som skal tilbys ved alle institusjonene. I kurset legges mye vekt på å trene de som underviser, i å ta i bruk varierte arbeidsformer. Den sentrale GLU-prosjektgruppa leder av viserektor for utdanning, har vært et viktig tiltak i gjennomføringen. En viktig oppfølging av fjorårets utdanningsmelding, er at UiA nå tilbyr GLU-master. PPU: Avdelingsstyret iverksatte etter initiativ fra Forum for lærerutdanningen gjennomgang av PPU. Det ble nedsatt en gruppe som leverte sin innstilling våren 2010, og den ble behandlet i avdelingsstyret, AS-sak 25/11. Konklusjonene i innstillingen er en videreføring av saker som har vært drøftet i PPU gjennom flere rapportperioder. I vedtaket ble det innskjerpet a) at studiepoeng i fagdidaktikk i regnes som en del av et 60 stps skolefag, b)at studenter med arbeid i skolen kan tilbringe 9 av 12 praksisuker ved egen 2 Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

384 skole med egne elever, og c) at begrunnelsen for obligatorisk fremmøte skal fremkomme av generell studieplan, emneplaner og semesterplaner. Avdelingsstyret ba også om en drøfting på fakultetene om hvordan samarbeidet mellom de som underviser i pedagogikk og i fagdidaktikkemnene kan styrkes, spesielt med tanke på FoU- virksomhet. b) Vurdering av status for arbeidet knyttet til fakultetets/avdelingens strategiske plan Avdelingen har lagt de fem sentrale satsingsområdene til grunn,( Forskning Undervisning - Regionalt samarbeid- IKT-satsing-Internasjonalisering) Det er iverksatt tiltak innenfor alle fem. Ansatte på avdelingen er tildelt spesielle ansvarsområder for gjennomføring, og de ulike tiltakene er reflektert i virksomhetsplanen. c) Vurdering av kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet/avdelingen Avdelingen har god oversikt over virksomheten i lærerutdanningene. Studielederne rapporterer på midtveisevalueringene, og det holdes jevnlige møter med faglærerne. I tillegg kommer aktiviteten I Forum for lærerutdanning og studierådene. Praksislederne mottar rapporter både fra øvingslærere og studenter. d) Fakultetets/avdelingens overordnede vurdering av studiekvaliteten ved fakultet. Er det avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negative erfaringer som andre kan lære av? Det er ikke avdekket forhold som kan karakteriseres som svikt, men innføring av nye utdanninger og nye fag og emner byr på store utfordringer, jfr. for eksempel kommentaren om PEL-faget innledningsvis. 2) Studie- og emneporteføljen a) Sammensetningen av emne- og studieporteføljen, (samt vurdering av EVU-virksomheten) Avdelingen vurderer de tilbud som gis innenfor lærerutdanningene som gode og relevante. De fleste fagene styres nasjonalt, men i de nye GLU-utdanningene er valgemnene spesielle for UiA. De tilbys for andre gang høsten 2011, og tilbudet vil deretter bli evaluert. Dette gjelder både i Kristiansand og den spesielle naturfaglige innretningen i Grimstad. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

385 I det pågående arbeidet med PPU, er det påpekt et behov for i større grad å spesialisere yrkesdidaktikken i flere emner. b) Den faglige utviklingen av emner og studier, herunder status for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, arbeidsomfang for studenter og oppfølging av kandidatundersøkelsen Siden alle utdanningene er enten nylig revidert eller i ferd med å revideres, blir kvalifikasjonsrammeverket automatisk lagt til grunn. c) Utfordringer Avdelingen ser utfordringen med å få presise utbyttebeskrivelser, spesielt når det gjelder ferdigheter. Det er også viktig at generell kompetanse gir en god beskrivelse av det som er typisk for profesjonsutdanninger. Avdelingen har også en spesiell utfordring når det gjelder implementeringen av rammeverket i praksisinstitusjonene. 3) Studentene: Studenttall og rekruttering a) Kommentarer til grunnlagsdata 3 om søker- og opptakstall, samt antall registrerte studenter Det er god rekruttering til alle lærerutdanningene, spesielt ser det ut som den nye GLU 5-10 har tiltrekningskraft. Der møtte langt flere enn (statistisk) forventet. Deltidsutdanningen til førskolelærer åpnet for nye søkere som vil kombinere studier og arbeid. Dette tilbudet reduserte tilsynelatende ikke antall søkere på den ordinære utdanningen. PPU har stabil tilstrømning. b) Utfordringer GLU: det blir viktig å sikre at nok studenter velger barnetrinnsinnretningen (1-7). Her er det også knyttet kjønnsproblematikk til. FLU: Behovet for førskolelærere i regionen er enormt, så selv om søkertallene er gode, er det vanskelig å imøtekomme behovet. PPU: Det er en utfordring å kvotere slik at skolene får de faglærerne som trengs. Alle utdanningene: Skolene trenger lærere med tokulturell/tospråklig bakgrunn. Det er vanskelig å rekruttere disse. 3 Grunnlagsdata er lagt ut på R:\Felles.UiA\GRUNNLAGSDATA\data om studier. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

386 Det etterspørres desentrale tilbud. Sammen med regionen bør det legges en langsiktig plan for slike distriktsvennlige/fleksible tilbud innenfor alle lærerutdanningene. Det er etablert et samarbeid i regionen knyttet til den nasjonale GNIST- kampanjen. 4) Studiegjennomføring: Studiepoeng, kandidater, eksamen og sensur a) Kommentarer til grunnlagsdata om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, karakterfordeling og stryk Studiepoengproduksjonen i utdanningene viser ikke store avvik fra det normale. Det er nedgang i stryk på ALU i norsk og RLE, her vil muligens rapportering fra fakultetet vise årsaker. En interessant tendens er at det første semesteret i GLU viser lav strykprosent. Studieleder antyder forsiktig at det kan henge sammen med at studentene får velge de fagene de er mest interessert i. Dette vil bli fulgt nøye. b) Ambisjonsnivå for kandidattall i Avdelingen har en ambisjon om å øke søkertallene slik at det er minst to søkere pr studieplass. Det legges ikke opp til store endringer i måltallene, ut over det nye tilbudet i GLU-master. GLU GLU GLU-master 30 FLU 150 PPU heltid 70 PPU- deltid - 60 c) Vurdering av sensurgjennomføring og bruk av eksterne sensorerer og interne medsensorer 5 d) Utfordringer Det er stort behov for både lærere og førskolelærere, nasjonalt og i regionen. Selv om det nå ser ut som lærerstudenter velger byer, bør ikke studiene vokse fortere enn at en hele tiden klarer å kvalitetssikre praksisplassene 4 Det skal angis et kvantitativt ambisjonsnivå for kandidattall for vitnemålsgivende studier (Vitnemålsgivende studier er bachelor, master, høgskolekandidat, 4- årig lærerutdanning og PPU). Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

387 5) Internasjonalisering a) Kommentarer til grunnlagsdata om inn- og utreisende utvekslingsstudenter Det er et økende antall studenter i lærerutdanningene som reiser ut, men tallet er fremdeles for lavt. For FLU ble dette pekt på i NOKUT-rapporten. b) Vurdering av fakultetets/avdelingens tilrettelegging for utvekslingsopphold i bachelor- og masterprogram c) Undervisning på engelsk Ingen ordinære emner i lærerutdanningene går på engelsk. Innreisende lærerstudenter må velge NORSEC, Compartative Educational studies eller Out-door Education d) Utfordringer Internasjonalisering hjemme er et viktig tiltak når det gjelder studenter i lærerutdanningene som ikke reiser ut. De skal ut i arbeid i en skole preget av flere kulturer og bør rustes til dette gjennom studiet. De nye grunnskoleutdanningene vil normalt ikke gi rom for mer enn et halvt år utveksling. UiA er tildelt midler fra KD og bygger opp en meny av utvekslingssteder sammen med Stavanger og Telemark. 6) Vitenskapelig personale: Pedagogisk utvikling og rekruttering a) Deltakelse på kurset i universitetspedagogikk og andre kurs i regi av PULS Se innledning om eget kurs for lærerutdannere med utgangspunkt i GLU. b) Bruk av ny teknologi og deltakelse i prosjekter i regi av Læringsarena 2020 Avdelingen bidrar til implementering av pedagogisk bruk av IKT i lærerutdanningene, gjennom ulike tiltak og fora. Avdelingen deltar i flere prosjekter knyttet opp mot LA2020. c) Rekruttering til vitenskapelige stillinger d) Utfordringer Lærerutdanningene trenger undervisere som både kjenner praksisfeltet og som har forskningskompetanse. 7) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak på fakultetet /i avdelingen i 2011 for å bedre studiekvaliteten 5 Se 37 i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

388 Avdelingen arbeider med en rapport om årsakene til frafall. Det er behov for kunnskap om hvorfor og når studenter slutter. Dersom det avdekkes at det kunne vært satt i verk tiltak som hadde stimulert studenten til å fortsette, bør en etablere slike. b) Planlagte programevalueringer på fakultetet /i avdelingen i Se innledning. Lærerutdanningene styres i høy grad av den nasjonale aktiviteten. 8) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til endringer i kvalitetssikringssystemet b) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder faglig utvikling for å bedre studiekvaliteten Institusjonen bør utvikle en teoretisk plattform som begrunner undervisningen som finner sted. Arbeidsformene i studiene må i større grad bli studentaktive. Kvalitetsreformen forutsatte problembasert læring. Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. Del 2 Kvalitetssikring av administrative tjenester 7 (2-3 sider) 1) Oppfølging av tiltak og vurdering av rammevilkår på administrativ side a) Oppfølging av tiltak i fakultetets/avdelingens rapport for kalenderåret 2009 Personalseminaret i juni 2010 var meget vellykket. Det ble lagt et grunnlag for videre arbeid med organisering og ansvarsfordeling som følger av styrets vedtak om ytterligere styrking av matriseorganiseringen. Seminaret er blitt fulgt opp med en felles seminardag. Tiltak som gjelder den enkelte arbeidstaker blir fulgt opp i medarbeidersamtaler, og felles tiltak drøftes i månedlige avdelingsmøter. b) Eventuelle rammevilkår eller andre forhold på administrativ side utenfor fakultetets/avdelingens kontroll som oppleves som hinder for god studiekvalitet Avdelingen er ikke korrekt bemannet sett på bakgrunn av de oppgavene som skal løses. 6 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

389 (spesielt med tanke på FoU, men også internasjonalisering, IKT og regional kontakt) Ledelsen har valgt å tilsette i 2.2 stillinger som ikke ligger i basistildelingen for å holde den ønskede kvaliteten. Samarbeidet med UiS og HiT er tidkrevende. 2) Vurdering av kvalitet a) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester på fakultetet/i avdelingen. Er det blitt avdekket områder med sviktende kvalitet, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Har fakultetet/avdelingen positive eller negativer erfaringer som andre kan lære av? Ingen kvalitetssvikt er avdekket. b) Utfordringer Endringene fra nasjonalt hold kommer i raskt tempo og setter store krav til personalet ved avdelingen. 3) Samarbeid med andre enheter a) Vurdering av samarbeidet mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, det vil si andre fakulteter/avdelinger, samt administrative enheter ved universitetet. Samarbeidet fungerer i store trekk bra, men med den endringstakten som nå er i lærerutdanningene, skal det noe til å holde hele organisasjonen oppdatert. Vi håper styrets vedtak om nye mandater vil knytte studielederne tettere sammen med instituttlederne. b) Er det blitt avdekket sviktende kvalitet i tjenester som utføres i samarbeid mellom fakultetet/avdelingen og andre enheter, og hvordan er i så fall dette blitt fulgt opp? Ingen sviktende kvalitet, men stort informasjonsbehov. c) Utfordringer Nesten uendelige! 4) Tiltak på fakultetet/i avdelingen a) Planlagte tiltak ved fakultetet/avdelingen på administrativ side i 2011 for å bedre studiekvaliteten Det er etablert et eget forum for praksislederne for å stimulere til gjensidig erfaringsutveksling og lik kvalitet i praksistilbudene. Det legges opp til ytterligere styrking av kontakten med partnerinstitusjonene. Det planlegges oppfølging av personalseminarer for å gjøre avdelingen rustet til å innfri kravene som ligger i styrevedtaket om matrisen, herunder samhandling med fakulteter/enheter. 7 Se Kvalitetssikringssystemet, kapittel 5.4. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

390 5) Tiltak på institusjonsnivå a) Eventuelle forslag til tiltak på institusjonsnivå når det gjelder administrative forhold som kan bedre studiekvaliteten Rapporten sendes Studiesekretariatet. Frist: 20. april. Rapporten arkiveres i ephorte og i fakultetets/avdelingens rapportrom i Fronter. Vedtatt av Studieutvalget med endring , , og

391 Fakultetsrapport kvalitetssikringsarbeid Del 3: Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø Vedtatt i læringsmiljøutvalget 9. februar 2005 Fakultetene / avd. for lærerutdanning står fritt til å velge form på rapporten. Den foreslåtte malen er derfor kun veiledende. Vi uttaler oss i rapporten spesielt om Sigrid Undsets hus, siden dette er lærerutdanningshuset. Men lærerstudentene har tilhold over hele anlegget og i Grimstad. 1. Bygningsmessige forhold. (stikkord: lyd, akustikk, lys, varme/kjøling, undervisningsutstyr, bygningsmessig tilpassing til undervisningsformer). Vi bemerket i forrige rapport at Sigrid Undsets hus slet med barnesykdommer etter ombygging/tilbygging. Det gjelder for eksempel støy fra ventilasjonsanlegg i undervisningsrommene. Det har vært jevnlig kontakt med Statsbygg og forholdene er under utbedring. Klage fra fjoråret om at det manglet kontakter til laptop-bruk er tatt til følge med anskaffelse av frittstående kontakttårn. 2. Tilgjengelighet. (stikkord: åpningstider, adgangsmuligheter utenom ordinær åpningstid, arbeids- /leseplasser/laber, kommunikasjonsmuligheter til og fra høgskolen). Undervisningsdelen der hvor grupperommene og leserommene befinner seg, er tilgjengelig for studentene utenom ordinær åpningstid ved bruk av kort. Det er ganske stor aktivitet på kveldstid. 3. Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Fysisk tilgjengelighet. (stikkord: tilgjengelighet til bygninger og uteareal, skilting og merking, teleslynger). Bra tilgjengelighet til undervisningsdelen, men rullestolsbrukere og kommer seg ikke lett til kontordelen i bygget. Her går veien via en veranda i 2. etasje. Pedagogisk tilgjengelighet. (stikkord: pensumlitteratur i et format som er tilgjengelig for studenten, undervisningsmetoder, tilrettelegging under eksamen, holdninger i fagmiljøene). Det er få lærerstudenter som er registrert med særskilte behov, men når det meldes inn, blir forholdene lagt til rette. Antakelig er det her en gråsone som vi burde analysere nærmere. I Avdeling for lærerutdanning har vi rettet oppmerksomheten mot tospråklige studenters behov for tilretteleggelse. Vi ønsker å rekruttere flere studenter med slik bakgrunn, men det betyr at vi må tilby adekvat støtte. Dette året har denne studentgruppen fått tilbud om kurs i norsk fagspråk. Sentraladministrasjonen Gimlemoen 25 A, Serviceboks Kristiansand Tlf Faks Kontor Groosev Grimstad Tlf Faks Kontor Sykehusveien 4, Serviceboks Arendal Tlf Faks

392 2 Sosial tilgjengelighet. (stikkord; har studentene god tilgang til alle sosiale aktiviteter uavhengig av funksjonshemning, i så vel formelle og uformelle sammenhenger). Vi har ingen signaler om at det er behov for å gjøre noe her. 4. Psykososiale forhold. (stikkord: trivsel, inkluderende studentmiljø, forhold mellom studenter og ansatte, mobbing). Det er gode forhold både studentene i mellom og mellom ansatte og studenter. Avdelingen har fokus på å stimulere studenter til fremmøte og deltakelse i de fora der de er innvalgt.

393 RAPPORT OM KVALITETSSIKRINGSARBEID FRA ADMINISTRATIVE ENHETER Administrativ enhet: Markedsavdelingen/Avdeling for studentrekruttering Rapporteringsperiode: ) Oppfølging av tiltak a) Oppfølging av tiltak fra enhetens rapport : Opptak: Opptakskontoret har fast bemanning i eget kontor ved Servicetorget. Kvaliteten på betjeningen både av henvendelser i serviceskranken og telefon er bedre enn tidligere. E-journal for opptak vært i drift en stund, og utnyttelsesgraden øker. At flere enheter tilknyttes (for eksempel eksamenskontoret), gjør det enda lettere å behandle henvendelser som ligger i skjæringspunktet mellom eksamen og opptak. Kommunikasjonen foregår ikke lenger mellom enkeltindivider, men mellom kontorene via e-journal. Dermed unngår vi at saker blir liggende ubehandlet. Det arbeides fortsatt med å gjøre opptaksarbeidet mindre sårbart, ved kompetanseoverføring og ved at alle typer opptak skal ha minst to personer som skal kunne overlappe hverandre. I tiden fra sommeren 2010 til sommeren 2012 vil tre medarbeidere med til sammen over seksti års erfaring pensjoneres. Sommeren 2012 kan blir en stor utfordring. I november 2010 ble opptakskontoret flyttet til Studentservice og den gjenværende delen av Markedsavdelingen skiftet navn til Avdeling for studentrekruttering. Fra tiltakslisten for Markedsavdelingen 2010 Redusere sårbarhet Forbedre og utvikle nettsidene for studentrekruttering Integrere og profesjonalisere forhold rundt etter- og videreutdanning Innføre online malsystem (Isave) for å forenkle oppsett av brosjyrer og andre småpublikasjoner. Målet er å gjøre de enkelte enhetene mer selvhjulpne og forbedre produksjonsflyten. Innføre Indesign i avdelingen for at flere skal kunne bidra i produksjonen av publikasjoner. Resultat Mye arbeid har vært lagt ned i kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring. Utskiftning av personale utgjør imidlertid en stor utfordring, da det tar tid å bygge opp kompetanse på så mange områder som avdelingen har ansvar for. Få personer skal dekke brede områder som krever både system- og organisasjonsforståelse, inngående detaljkunnskap og spesialkompetanse. Mye er gjennomført. Videreutvikles ytterligere. Mye er gjennomført. At begge personene i sentralenheten gikk over i andre jobber omtrent samtidig ved nyttårsskiftet 2010/11, er en utfordring for inneværende år. Vi andre ved avdelingen forsøker å kompensere for hullet, men det illustrerer hvor sårbart det er med bredt ansvarsområde og få personer innen hvert felt. Gjennomført. Opplæring av flere brukere pågår. Gjennomført. 1

394 Bidra til kompetanseheving, blant annet av nye studieveiledere som trenger å utvikle veilederrollen. Videreutvikle kvalitet og kvalitetssikringsrutiner Har innført faste møteplasser for erfaringsutveksling/kompetanseheving for universitetets studieveiledere. Mye er gjennomført. Arbeidet må fortsette. 1 b) Det er en utfordring at sentralenheten for EVU kun skal bemannes av én person fremover. Det blir svært sårbart, både fordi vedkommende ikke kan være flere steder samtidig og fordi det er et bredt felt som skal ivaretas. Kontinuiteten er også en utfordring, når det ikke blir muligheter for overlapping mellom flere personer. Det blir vanskeligere å sikre den daglige informasjonsflyten mellom opptak og de andre som jobber med studentrekrutteringsprosessen nå som opptakskontoret fysisk har flyttet vekk fra 2. etasje. Det er en del detaljinformasjon man er avhengig av at de rette personer har oppfattet i en travel hverdag, så dette raskt og korrekt blir formidlet gjennom ulike kanaler. 2) Kvalitet på administrative tjenester innen enheten: a) Vurdering av kvaliteten på administrative tjenester innen egen enhet Kvalitet og kvalitetssikring har vært viet stor oppmerksomhet i Markedsavdelingen og nå i den nye Avdeling for studentrekruttering. Det har vært systematiske evalueringer etter de ulike rekrutterings- og markedsføringstiltakene. Både studenter, elever, skolerådgivere og ansatte blir utfordret til å gi tilbakemeldinger. Studenter konsulteres for å sikre at informasjon/tiltak når målgruppen. Vi gjennomfører også spørreundersøkelser blant de nye studentene hvert år, og resultatene viser en klar positiv tendens på studentenes tilfredshet. Se punkt 2c. Når det gjelder det lokale opptaket, har informasjonen til søkere blitt forenklet og standardisert ved at en umiddelbart etter registrering av søknad mottar kvitterings-e-post med informasjon om saksbehandlingsprosessen videre. I 2010 har opptakskontoret jobbet videre med å digitalisere hele denne søknadsprosessen. Målsettingen er at all kommunikasjon mellom opptakskontoret og søker skal foregå elektronisk. En 100 % digital løsning forventes å være på plass i opptaket høst b) I hvilken grad har enheten utarbeidet rutinebeskrivelser for tjenester som er viktige for studiekvaliteten? Utarbeidelsen av hovedbrosjyren Studier på Sørlandet følger faste rutiner og kvalitetssikringsprosedyrer. Det samme gjelder for oppdateringen av studiepresentasjonene på nettsidene under Studietilbud som i hovedsak bygger på opplysningene fra hovedbrosjyren. Dette sikrer oppdatert informasjon om alle studietilbud ved årsskiftet. I uka før studiestarten om høsten gjennomføres orienteringsmøte for ansatte som skal møte de nye studentene på opprops- og informasjonsmøtene. Dette sikrer at de er oppdaterte på praktiske forhold. Det er utarbeidet PP-presentasjoner med praktisk informasjon som ansatte kan bruke som utgangspunkt for informasjon de gir på oppropsmøtene. Det er kvalitetssikringsprosedyrer for alle publikasjoner og annonser som går gjennom Markedsavdelingen/Avdeling for studentrekruttering. Nettsidene som publiseres skal være gjennomlest og av minst to personer. 2

395 Det er utarbeidet rutinebeskrivelser for noen prosedyrer innen opptak og EVU, og det arbeides kontinuerlig med utvikling av flere. Det er innført felles rutiner for å få oversikt over de ulike fakultetenes EVU-tilbud hvert semester og årshjul for markedsføringen av EVU-tilbudene når det gjelder brosjyrer, nettsider, annonser, sosiale medier og e-postutsendelser. Det er også utarbeidet sjekklister for gjennomføring av konferanser. 2 c) Kommentarer til eventuelle brukerundersøkelser som er gjennomført i rapportperioden. Hver høst siden 2002 har det blitt gjennomført spørreundersøkelser blant de nye studentene om forhold rundt deres valg av studiested og forhold rundt studiestaren. Spørreundersøkelsene blir gjennomført i oktober/november og sendes studentene på e-post. Svaringen foregår direkte over internett nye UiA-studenter svarte i Undersøkelsene gjennomføres av Perspektiv Analyse (tidligere Studentbarometer). Det er overraskende hvor stabile disse tallene er fra år til år. Jeg vil her trekke fram enkelte eksempler fra undersøkelsen. Det er benyttet en 7-delt skala på graderings- og vurderingsspørsmål etter viktighet, der 1 er lite viktig og 7 er svært viktig. Denne skalaen er deretter omregnet til en skala. Det vil si at hvis alle studentene hadde svart 7 (svært viktig), ville scoren blitt 100. Hvor tilfreds er du med informasjonen du fikk fra Universitetet i Agder? (på en skala fra 0-100) Studentene er mer fornøyd med informasjonen i 2010 enn i 2009, og den positive tendensen fra tidligere år har fortsatt i riktig retning. 3

396 Også når det gjelder mottaket, ser vi at den positive tendensen fortsetter: Hvor tilfreds var du med mottaket når det gjelder? (på en skala fra 0-100) I 2010 stilte vi i tillegg noen spørsmål vi ikke har hatt med i undersøkelsen tidligere år: Har du lest eller bladd i studiestartbrosjyren? Ja, så grundig gjennom og leste mye av stoffet 27% Ja, så grundig gjennom og leste noe av stoffet 32% Ja, bladde raskt gjennom og leste enkelte artikler 29% Ja, bladde raskt gjennom men leste lite 10% Nei, har verken lest eller bladd i brosjyren 2% % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2010 N = 959 Det er et overraskende positivt resultat at så mange leser studiestartbrosjyren. Kun 2 % opplyser at de ikke har lest den. I hvilken grad synes du studiestartbrosjyren gav deg nyttig informasjon? (på en skala fra 1-7) N = 937 På en skala fra gir dette et snitt på % anser informasjonen som nyttig; hele 78 % av studentene anser den som mer enn middels nyttig. 4

397 Hvor viktig er følgende for en god studiestart? (på en skala fra 0-100) Velkomstpakken og studiestartbrosjyren gir altså høy score når det gjelder betydning for en god studiestart. Det er imidlertid overraskende at det kun skiller ett poeng mellom konsertarrangementer med kjente band og konsertarrangementer. Denne tilbakemeldingen kan være nyttig for vår vurdering av innsats og ressursbruk. 2 d) Er det avdekket vesentlig kvalitetssvikt innen enheten og hvordan er dette evt. fulgt opp? Vi har arbeidet mye for å sikre høy kvalitet i publikasjoner og tiltak. Det var for å unngå kvalitetssvikt at jeg i november foreslo overføring av opptakskontoret til Studentservice. Med den personalsituasjonen vi hadde i begynnelsen av november 2010, vurderte jeg det som påkrevet å bruke 100 % av min innsats til studentrekrutteringsarbeidet, sikre kvaliteten på publikasjonene og sørge for gjennomføring av de planlagte tiltakene. Jeg anså det som urealistisk å gjøre en kvalitativt god jobb med personalledelse av opptakskontoret samtidig. Vi har nå gjennomført samtlige studentrekrutteringstiltak som planlagt og det er ikke avdekket dårlig kvalitet; til tross for mangelfull bemanning. 3) Samarbeid med andre enheter: 3 a) Vurdering av samarbeid med Fakultetene/Avd. for lærerutdanning: Markedsføring/studentrekruttering/studieveiledning: Samarbeidet med fakultetene/avdeling for lærerutdanning har etter vår oppfatning fungert bra. En omfattende koordinering og kommunikasjon er avgjørende for at UiA skal fremstår helhetlig og profesjonelt og for at vi skal unngår løsrevne markedsføringstiltak som kan komme til å stå i motsetning til hverandre. Vi samarbeider blant annet om de store fellesarrangementene som Åpen dag, rådgiversamlinger, skolebesøksturneer og utdanningsmesser. Markedsavdelingen/Avdeling for studentrekruttering organiserer arbeidet og fakultetene bidrar blant annet med bemanning. Det har i en årrekke vært planleggings- og samarbeidsmøter med fakultetenes studiekonsulenter/ studieveiledere. Det har siste år vært tre samarbeidsmøter i semesteret. Dette har bidratt til at vi har vært godt samkjørte i informasjons- og markedsføringsarbeidet. Markedsavdelingen/Avdeling for studentrekruttering har ansvar for generell studieveiledning, og de enkelte fakultetene/avdeling for lærerutdanning tar seg av mer fagspesifikk studieveiledning. Tilgjengeligheten er bedre enn tidligere. Vi har innført faste møteplasser både ordinære møter og uformelle lunsjmøter for erfaringsutveksling/kompetanseheving for universitetets studieveiledere. 5

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus

Torunn Lauvdal Elise Seip Tønnessen Ole-Morten Midtgård Ellen Katrine Nyhus Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Lillesand, Hotel Norge Dato: 24-25.05.2011 Tidspunkt: 09:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Elise Seip Tønnessen Nestleder

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 13.05.2011 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Møteprotokoll. Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 24.03.2011 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Inger Johanne Håland Knutson

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret

MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret Dato: 19.03.2015 kl. 9:15 14:15 Sted: Campus Grimstad, Uglandsstua Arkivsak: 15/00555 Tilstede: Rektor Torunn Lauvdal Førsteamanuensis Frøydis Nordgård Vik Førstelektor

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Anna Louise Nes Axelsen Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 12.12.2011 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.03.2014 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 21.02.2014 Tidspunkt: 09:15-12.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen

Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø Internasjonal koordinator Anders Wahlstedt Advokat Bjørn Stordrange Rådmann Harald Danielsen MØTEPROTOKOLL Universitetsstyret Dato: 20.05.2015 kl. 9:15 Sted: Campus Grimstad, Uglandsstua Arkivsak: 15/00555 Tilstede: Rektor Torunn Lauvdal Førsteamanuensis Frøydis Nordgård Vik Førstelektor Morgan

Detaljer

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør)

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør) MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.03.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim

Torunn Lauvdal Dag Nordbø. Kathrine Skretting. Frøydis Nordgård Vik MEDL Helene Falch Fladmark MEDL Morgan Konnestad Pål Preede Revheim Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Metochi/Lesvos Dato: 12.-13.05.2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Dag Nordbø Kathrine Skretting Frøydis Nordgård

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.06.2013 Tidspunkt: 09:15-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Kristin Dale

Detaljer

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad

Medlem. Medlem Helene Falch Fladmark Medlem Bjørn Stordrange. Medlem. Kathrine Skretting. Heidi Kristensen Morgan Konnestad Møteprotokoll Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Uglandsstua, Grimstad Dato: 10.04.2013 Tidspunkt: 09:15 14:45 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Pål Preede

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA. Cecilie Boberg Medlem STA. Inger Johanne Rydland Cecilie Boberg STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.06.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Andrea Myhrbraaten Medlem STA Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Andrea Myhrbraaten Medlem STA Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: Strand Hotell Fevik Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 13:00-15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat

Kathrine Skretting. Dag Nordbø (til kl. 10.30) Universitetsdirektør Ass. universitetsdirektør Kommunikasjonsdirektør Sekretariat Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: Strand Hotel Fevik Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 09:15 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Morgan

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel MEDL STA. Inger Johanne Rydland Isabelle-Louise Aabel STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: C4041, Grimstad Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 09:15-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 2. februar 2012 Tidspunkt: 12:30-15:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Dag Gjerløw Aasland Sigbjørn Reidar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 13.02.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 06.05.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag. Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867

MØTEPROTOKOLL. Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag. Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867 MØTEPROTOKOLL Fakultetsstyret for Fakultet for kunstfag Dato: 07.10.2015 kl. 12:00 Sted: G2 019 Arkivsak: 14/03867 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Per Kvist, Anne Grete Lindeland, Per Elias Drabløs, Marit

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: 29.01.2014 Tidspunkt: 09:15-16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Torunn Lauvdal LEDER Frøydis Nordgård Vik

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759 MØTEPROTOKOLL Studieutvalget Dato: 03.12.2014 kl. 9:00-11.30 Sted: A7002 Arkivsak: 14/03759 Tilstede: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin Dale

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 1/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 26.01.2011 Tidspunkt: 10:30 15.15 Til stede: Navn Funksjon Magnus Rindal styreleder ekstern Åshild Nordnes medlem ekstern Inge Myrvoll

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Andrea Myhrbraaten Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Andrea Myhrbraaten Medlem STA. Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A3 075, Grimstad Dato: 08.10.2012 Tidspunkt: 09:15-11:30 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 11.10.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 11.10.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 11.10.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Anne Løvland

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.11.2015 kl. 9:00-11:30 Sted: Grimstad Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 08.02.2012 Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Øivind

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30. Arkivsak: 15/00398

MØTEPROTOKOLL. Universitetets studieutvalg. Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30. Arkivsak: 15/00398 MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 12.06.2015 kl. 9:00-11.30 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Kristin

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Møteinnkalling Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 14.09.11 Tidspunkt: 13:00 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Svein Rune Olsen Anne Løvland Kristin Dale Geir Kløkstad

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13.

I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 09.04.2013, kl. 12:00-16:00 i Christiesgt. 13. Innkalling er sendt til: Jarle

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall

Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Følgende medlemmer hadde meldt forfall Møteprotokoll Høgskolestyret Styre/råd/utvalg: Møtested: Thon hotels, Brønnøysund Dato: 24.04. 25.04. 2013 Tidspunkt: 24.04. kl. 13 til 25.04. kl. 12 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Hanne Reistad

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Universitetets studieutvalg

Universitetets studieutvalg Møtebok: Universitetets studieutvalg (04.09.2015) Universitetets studieutvalg Dato: 09.04.2015 Sted: Gimlemoen Notat: 1 Saksliste Vedtakssaker 41/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 42/15 Godkjenning

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Forskningssekretariatet (referent)

Forskningssekretariatet (referent) Møteprotokoll Utvalg: Det sentrale forskningsutvalget Møtested: Hotel Norge, Lillesand Dato: 14. juni 2012 Tidspunkt: 09:00-17:00 Følgende medlemmer møtte: Dag Gjerløw Aasland Ernst Håkon Jahr Sigbjørn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Mo i Rana Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Tor Helge Allern Kristine

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede:

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40. Til stede: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 2/2015 Møtested: Styrerommet Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 10:30 16:40 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Paul Birger Torgnes Bodil Børset Inge Myrvoll

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Rettsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-RETVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Rettsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30.

MØTEPROTOKOLL. Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 6/2013 Møtested: Møterom, Campus Helgeland Dato: 29.10.2013 Tidspunkt: 09:00 12:30 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 08.10.2014. Møtet ble holdt i Christies gate 13 og varte fra kl. 12:00-16:00. Til stede fra Fakultetsstyret

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll Bodil Børset. medlem medlem

Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern Inge Myrvoll Bodil Børset. medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret Møte nr: 9/2011 Møtested: Styrerommet Dato: 28.10.2011 Tidspunkt: kl 10.30 14.45 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes medlem ekstern

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30

Møteprotokoll. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: 15.10.2013 Tid: 15:00 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Kjetil Haugen

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Kristiansand Dato: 16.10.2013 Tidspunkt: 09:15 14:55. Følgende faste medlemmer møtte:

Universitetsstyret. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7 001, Kristiansand Dato: 16.10.2013 Tidspunkt: 09:15 14:55. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Universitetsstyret Utvalg: Møtested: A7 001, Kristiansand Dato: 16.10.2013 Tidspunkt: 09:15 14:55 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Torunn Lauvdal Leder Frøydis Nordgård Vik Morgan

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Protokoll fra møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 12.09.2013. Møtet ble holdt på Bjørnefjorden Gjestetun og varte fra kl. 09:00-14:00. Til stede

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte:

Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen. Møtedato: 29. oktober 2014. Følgende faste medlemmer møtte: Styret for lærerutdanningene ved UiA A7-006, Universitetet i Agder - Gimlemoen Møtedato: 29. oktober 2014 Følgende faste medlemmer møtte: Forfall: Navn Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Svein Bråthen, Anna Mette Fuglseth, Heidi Fjellså Hærem, Morten Christoffer Dahl. 26/14 14/01139-8 Godkjenning av innkalling og saksliste 2

Svein Bråthen, Anna Mette Fuglseth, Heidi Fjellså Hærem, Morten Christoffer Dahl. 26/14 14/01139-8 Godkjenning av innkalling og saksliste 2 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: 12.06.2014 kl. 14:00 16:15 Sted: B101 Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Jeanette

Detaljer

NORGES IDRETTSHØGSKOLE

NORGES IDRETTSHØGSKOLE NORGES IDRETTSHØGSKOLE Styreprotokoll nr. 7/13 Møte 14. november 2013 kl. 12:00 15:00 Til stede fra styret: Kari Bø Tomas Kristensen Per Nilsson Henriette Øien Heidi Sørensen Mari Kristin Sisjord Egil

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL - offentlig

MØTEPROTOKOLL - offentlig MØTEPROTOKOLL - offentlig Utvalg: Universitetsstyret Møtested: Styrerommet, Administrasjonsbygget, Breivika Møtedato: 11.12.2014 Tidspunkt: 10:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Anne Husebekk

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

HØGSKOLEN I GJØVIK. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØGSKOLEN I GJØVIK Vår dato 01.11.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, gunn.rognstad@hig.no Rådgiver Tonje Strøm Trønnes, tonje.troennes@hig.no Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer