ÅRSRAPPORT Kragerøvassdraget vannområde

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2017 Kragerøvassdraget vannområde

2 Innhold 1 Innledning Historikk Om vannområdet Organisering av arbeidet i vannområdet... 4 Budsjett Finansiering Økonomi Regnskap Finansiering Ubrukte midler pr Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet Tiltaksoppfølging Utfordringer og flaskehalser Behov i vannområdet framover Økonomiske og personellmessige ressurser Kompetanse Planer... 14

3 1 Innledning Denne årsrapporten oppsummerer aktiviteten i vannområdet og beskriver hvordan den regionale vannforvaltningsplanen i vannregion Vest-Viken er fulgt opp i Årsrapporten er behandlet og godkjent av vannområdets styringsgruppe den Historikk I innledende fase bidro vannområdet med kunnskapsinnhenting for å beskrive og dokumentere tilstand, påvirkninger og utfordringer for vannmiljøet i vannområdet. Dette arbeidet er oppsummert gjennom karakterisering/klassifisering og vesentlige vannforvaltningsspørsmål. I neste fase utarbeidet vannområdet tiltaksanalyse som beskriver hvilke tiltak som er nødvendige for at vannforekomster som er i risiko skal nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand innen de frister som framgår av vannforskriften og godkjent regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken. FREMDRIFTSPLAN Forberedende møter Planprogram Fullkarakterisering Problemkartlegging Tiltaksovervåkning Vesentlige spørsmål Fastsette miljømål Tiltaksanalyser Økonomiske analyser Forvaltningsplan UTREDNING SUPPLERENDE UTREDNING HØRING VEDTAK Milepæler: Oppgave Kommentar Tidsfrist Innledende møter og avklaringsrunder avholdt Avklaring mellom sentrale aktører og vannregionmyndigheten om organisering, Mai 2010 Oppstartsmøte vannområdeutvalget avholdt gjennomføring, prosjektplan m.m. - Konstituering av Vannområde Kragerø - Orientering ang. prosjektplan - Presentasjon av videre arbeid Juni 2010 Prosjektleder engasjert Avklaring om engasjementsform, konsulent eller ansatt Sept 2010 Fullkarakterisering startet Overgang til fremdriftsplan se ovenfor 2010 Fullkarakterisering gjennomført 2012 Overvåkningsprogram etablert, finansiert og igangsatt. Miljømål fastsatt og tiltaksanalyse gjennomført Nødvendige data og informasjon til tiltaksanalysen kan til en inn viss grad samles inn under arbeidet med fullkarakteriseringen Start iverksetting av tiltak Det kan være behov for detaljplanlegging ut over det som er gjort i tiltaksanalysen Miljømålene for 2021 er nådd Des

4 Arbeidet i Kragerøvassdraget vannområde er oppsummert i følgende delrapporter (jf. vannportalen): - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Lokal tiltaksanalyse, Flere fagrapporter I tillegg til disse delrapportene er alle relevante data fra arbeidet i vannområdet lagt inn i databasen Vann-Nett. 1.2 Om vannområdet Kragerøvassdraget består hovedsakelig av innsjøen Toke med sine tilløpselver, og elvestrekningen med sine innsjøer, som mynder ut i Kilsfjorden. Nedslagsfeltet omfatter 1150 km2 med 108 registrerte vannforekomster. Høyeste punkt er 910 m over havet. Vassdraget grenser i vest til Nisser/Arendalsvassdraget (Nidelva vannområde) og i øst mot Skiensvassdraget og Grenlandsfjordene. I hovedsak inngår 3 kommuner i vannområde Kragerøvassdraget: Kragerø, Drangedal og Bamble. I tillegg berører nedbørsfeltet deler av kommunene Nome i nord-øst og Nissedal i vest. Kysten utenfor Vest Bamble og Kragerø inngår i vannområdet. 2 Organisering av arbeidet i vannområdet Kragerøvassdraget vannområde ble etablert i 2010 Dagens organisering: Politiske medlemmer Organisasjon Medlemmer arbeidsgruppen styringsgruppen Erik Næsland AP (leder) Kragerø kommune Elke Karlsen Ellef Ellegård FRP (1.vara) Ikumi Umetan MDG (2.vara) Anne Solbraa SP Drangedal kommune Erik S. Jensen Jens Erik Rudlang H (vara) Heidi Herum SP Bamble kommune Christian Hagstrøm Jan Runar Arvesen (vara) Øyvind Olsen SV Kragerø havnevesen Svein Arne Walle Åsmund Hasaas Skagerak Kraft Arne Larsen Kragerøvassdr. grunneierlag Øyvind Olsen SV Telemark fylkeskommune Ingrid Strande Fylkesmannen i Telemark Arne Kjellsen Styringsgruppens arbeid Styringsgruppen for Kragerøvassdraget består av 7 deltakere (4 politikere, 2 rettighetshavere og 1 vannkoordinator). I 2017 har det vært 4 møter med befaring, der også medlemmene fra arbeidsgruppen har deltatt etter behov. 4

5 Møte Drangedal everk Befaring Kalstadkilen, Kragerø var det styringsgruppen invitert hos Drangedal everk og fikk informasjon om kraftselskapets historie, dagens tjenester og søknader som nå ligger til behandling hos NVE. Everket har søkt om konsesjon for et nytt kraftverk lenger ned i elva Suvdøla for å utnytte vannkraften bedre, og en revisjon av vilkårene i Suvdølareguleringen var styringsgruppen invitert hos Nye Veier i Bamble. Espen Hoell, miljørådgiver hos Nye Veier informerte om miljøarbeidet og overvåking under bygging av nye E18 gjennom Bamble. Et program for miljøovervåking er igangsatt. Det tas vannprøver (kjemi) og prøver av alger og bunndyr. Det gjennomføres el-fiske en rekke steder både i og utenfor anleggsområde. Kontinuerlige målere er tatt i bruk for å få god tidsserier. Det lages et årlig miljøregnskap og en miljørapport sendes bl.a. til fylkesmannen, Bamble kommune og vannområde Kragerøvassdraget skulle styringsgruppen egentlig rydde en strand ved Kammerfosselva. Men den aktuelle stranden var kort tid før blitt ryddet. Derfor ble det befaring ved Kalstadkilen i Kragerø. Her er det forskjellige utfordringer, det gjelder økende bestand av stillehavsøsters, dårlig vannkvalitet grunnet gamle industriutslipp og belastning fra båtopplag og vask av båter. Vannforekomst Kalstadkilen er i risiko om ikke å nå god økologisk tilstand og det er foreslått tiltak i vannforvaltningsplanen. I påfølgende møtet foreslo leder i styringsgruppen Erik Næsland at hver kommune bør har sitt lokale prosjekt i samarbeid med skole og/eller forening, som støttes av vårt budsjett. I møte den ble bl.a. høringsforslaget om endring av vannforskriften og naturmangfoldloven behandlet og høringsuttalelsen sendt. Arbeidsgruppens arbeid Arbeidsgruppen for Kragerøvassdraget består av 5 deltakere (1 fra Bamble, 1 fra Drangedal, 1 fra fylkesmannen, 1 fra fylkeskommunen, 1 vannkoordinator som vist i tabellen ovenfor). I 2017 har det vært 3 møter i arbeidsgruppen og stort sett har medlemmene deltatt på styringsgruppemøtene. Arbeidsgruppen kommer med innspill til overvåkingsplaner og forbereder saker til behandling i styringsgruppen. Blant viktige saker i 2017 var høring til endring av vannforskriften og naturmangfoldloven. Arbeidsgruppen laget innstilling til saken. 5

6 Prosjektledelse Kragerø kommunes miljørådgiver er frikjøpt som vannkoordinator i 50% stilling ut 2021 og etter vedtak i kommunene Bamble, Drangedal og Kragerø skal arbeidet videreføres under forutsetning at alle andre bidrar med sin budsjettert andel inn i prosjektet. I saken om ny organisering er følgende økonomi lagt til grunn: Budsjett fra saksfremstillingen Årlig budsjett 2017, , Lønn 50 % inkl. sos. utgifter Administrative utgifter (kontorleie, møter, reiser) Sum Økonomiske bidrag til drift av prosjektet foreslås som vist i tabellen nedenfor. Midler til overvåking og ev. utgifter til konsulenter er ikke tatt med hverken i budsjett eller i finansieringsplan. Finansiering fra saksfremstillingen Årlig bidrag 2017, , Drangedal kommune Bamble kommune Kragerø kommune Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Vest Viken (foreløpig) Fondsmidler Sum: Fondsmidler er ubrukte midler fra spleiselaget fra tidligere år. Midlene er ikke øremerket og foreslått brukt som del av finansieringen i årene som kommer. Størrelse på fondet etter regnskapsavslutning for 2017 er kr ,-. Forutsetning for alle bidragsyterne er at det bevilges foreslått beløp fra alle involverte. Kragerø kommune v/vannkoordinator er økonomisk ansvarlig for prosjektet. Følgende konto er brukt til inn- og utbetaling av penger: Skagerrak Sparebank , aktivitet 297 Vanndirektiv. Aktiviteter og vannkoordinators rolle i 2017 Vannkoordinator (VK) har sekretariatsfunksjon og rapporterer årlig til bidragsyterne. VK har tilrettelagt oversikt over tiltaksprogrammet for den enkelte kommune. VK har tilbudt bistand i kommunal sektor med å planlegge og iverksette tiltak (lokal tiltaksanalyse fra ord til handling) VK har gitt bidrag til kommuneplaner og kommunal saksbehandling. VK rapporterer status og framdrift i tiltaksprogrammet hvert år, og med eventuelle anbefalinger om aktiviteter. 6

7 3 Økonomi Prosjektet har en god økonomi og det er spart opp et betraktelig beløp på fond. Følgende regnskap og finansiering gjenspeiler dette: 3.1 Regnskap 2017 Post Beskrivelse Utgift, kr Lønnsutgifter 50% stilling Leie av lokaler Møtekostnader Utlegg politikere (10 359,-), servering (855,-) Kurs/samlinger Samlinger ble arrangert og betalt av 0 fylkeskommunen, fylkesmannen, miljødirektoratet Kjøregodtgjøring Reise og transport Overvåking Annet (konsulenttjenester m.m.), spesifiser Evt. inntekter, spesifiser (Angi beløp med minusfortegn) Samlede utgifter Finansiering 2017 Aktør/Bidragsyter Beløp, kr. Bamble kommune Drangedal kommune Kragerø kommune Telemark fylkeskommune Fylkesmannen i T Buskerud fylkeskommune for Buskerud fylkeskommune for Miljødirektoratet Telemark fylkeskommune, Kalstadkilen Telemark fylkeskommune, Plast på avveie Sum finansiering

8 3.3 Ubrukte midler pr I fondet inngår ,- til øremerkede prosjekter som vist i tabellen her. Post Beskrivelse Kr. Midler på fond pr Tilskudd fra fylkeskommunen til Kalstadkilen forarbeid VO-midler til «Plast på avveie i Telemark» Tilskudd fra fylkeskommunen til «Plast på avveie i Telemark» VO-midler til handlingsplan sjøørretbekker i Telemark Sum midler til disposisjon for vannforvaltningsarbeid Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet En forutsetning for å nå de vedtatte miljømålene for vannforekomstene i vannområdet er at alle som har sektoransvar for vannrelaterte tema aktivt bidrar både i planfasen og når tiltak skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven og vannforskriften fastslår medvirkningsplikt for offentlige aktører, og har dessuten bestemmelser om medvirkning fra andre interesserte, bl.a. gjennom høringer. I tabellen vises hvilken aktører som har vært involvert i vannmiljøarbeidet. Aktør Styringsgruppgruppe Arbeids- Annet/Kommentar Fylkesmannen i Telemark x x Telemark Fylkeskommune x x Bamble kommune x x Drangedal kommune x x Kragerø kommune x x Skagerrak Kraft x Grunneierlag x Kragerø havnevesen x (x) Møter i arbeidsgruppen etter behov Naturvernforbundet Kragerø Medvirkning i prosjekt «Plast på avveie» 5 Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet Nettverksbygging og bevisstgjøring er viktige strategier for å gi flest mulig et eierskap og positive holdninger til et godt vannmiljø som et evigvarende, fornybart fellesgode. Åpenhet og medvirkning har derfor vært et førende prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt. 8

9 Brosjyre for «Plast på avveie» og plastanalyse hos Norner Brosjyren er utarbeidet i samarbeid med vannområdene Skien-Grenlandsfjordene, Kragerøvassdraget, Midtre Telemark og Naturvernforbundet. Gruppen har utarbeidet plastvettregler for folk flest. Plastbrosjyre 2017 Møte hos Norner Kommunene i nedre Telemark har, sammen med Naturvernforbundet, siden høsten 2015 overvåket 5 strandlokaliteter i prosjekt «Plast på avveie langs Telemarkskysten» som har tatt for seg OSPARkartlegging. Norner har fått midler fra Plastreturs miljøprosjekt for å tilføre økt kunnskap om type, opprinnelse, miljøgifter og kjemikalieinnhold, samt nedbrytning og fragmentering av marint søppel. Det som er funnet mye av på Telemarkskysten er blant annet: Plastpellets, store mengder er funnet på indre lokaliteter i Grenland Plastavskav, mange svarte små plastbiter som så ut til å komme fra boring og fresing i fjorden Plastskum, isopor og diverse gulbrunt skum er typisk Taufibre, stort antall blå og oransje taufibre Det ble valgt ut 4 områder hvor Norner sammen med kommunene og naturvernforbundet skulle gjøre undersøkelser og analyser: Polymeridentifikasjon av prøver Analyser av miljøgifter/kjemikalier Modellforsøk på aldring Avanserte polymeranalyser for sporing Resultatene kan leses i brosjyren og i Norners rapport (legges ut i vannportalen) Kystlotteriet Innsamling av marint søppel Telemark har en lang kystlinje, og vi er opptatt av å bevare den på best mulig måte. Vi er avhengig av at alle bidrar i dette viktige arbeidet, og du har muligheten til å delta gjennom Kystlotteriet. Du får utlevert plastsekker for innsamling på servicesenteret i Kragerø kommune, og flere andre steder beskrevet på Kystlotteriets hjemmeside. Sekkene blir hentet der du forlater dem. Det eneste du må gjøre er å kontakte Skjærgårdstjenesten i Kragerø: Plukker du søppel i en av nabokommunene kan du kontakte: Servicetorget Bamble kommune: Servicesenter Porsgrunn kommune:

10 Du kan lese mer på hjemmesiden til Kystlotteriet. Der finner du også en liste over utleveringssteder i hver kommune som er med. Takk for at du bidrar til et bedre miljø Stillehavsøsters Skjærgårdstjenesten i Kragerø skal samle inn fulle kystlotterisekker Årets feltarbeid viser at stillehavsøsters Crassostrea gigas har vid utbredelse på Telemarkskysten. Bestander og individtetthet varierer, men arten er påvist fra indre fjordbunner til de ytre øyene selv om det kan være store variasjoner i antall og forekomster. På noen lokaliteter er det tette bestander, i andre områder er forekomstene spredt mens det noen steder fortsatt kan være stor avstand mellom funn av individer. Utfra feltarbeidet er det vanskelig å se spesifikke sprednings- og etableringmønstre. Det er imidlertid ingen tvil om at arten er under rask ekspansjon. Både egne observasjoner og innhentet informasjon tilsier at stillehavsøsters hurtig etablerer seg på nye steder og at individtettheten øker på etablerte lokaliteter. Typisk for funnene er etableringer på grunne områder, oftest grunnere enn en meters dyp, mer sjelden ned mot 1.5 meter. Største dyp er 2.8 meter (Sandvika ved Finnmark, Bamble). De fleste forekomster er på berggrunn/svaberg/skjær i og nær tidevannsonen. Individtettheten i slike forekomster har store variasjoner. På svaberglokaliteter med stor tetthet er det påvist opp til 70 individer pr. horisontal meter i littoralsonen (Håøya). På annet substrat enn berg er det også store variasjoner i forekomster. På et lite utvalg lokaliteter med slike substrat, er det påvist meget store forekomster, bl.a. med revdannelse. Typiske funnsteder for slike store bestander er grunne, strømrike områder, gjerne i eller nær trange sund der bunnen består av mudder, sand og grus, og der det tidligere er dannet skjellbanker. På to slike lokaliteter, Valsund i Kragerø og Strømsund i Bamble, er det påvist mer enn 600 individer pr. kvadratmeter. I den lille bukta i Valsund i Kragerø kommune, er bestanden estimert til hele individer. Stillehavsøsters, foto: Jan Erik Tangen 10

11 Elvemusling i Åbyelva, Bamble kommune Referanse: Sandaas, K. og Enerud, J Utbredelse og bestandsstatus for elvemusling Margaritifera margaritifera i Åbyelva Kragerø kommune, Telemark fylke. Rapport, 16 sider. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark og kontaktperson har vært senioringeniør Arne Kjellsen. Undersøkelsen er finansiert med tilskuddsmidler fra Handlingsprogrammet for elevmusling Åbyelva er undersøkt tidligere, men ikke grundig. Fylkesmannen ønsket i 2017 er mer omfattende undersøkelse med vekt på overvåking og rekruttering. Funksjonell vertsfisk er ikke avklart, men sannsynligvis er det laksen som fyller denne livsviktige funksjonen i elvemuslingens livssyklus. Åbyelva er en av Telemarks beste sjøørretelver (Fylkesmannen i Telemark). Observert tetthet av ungfisk av både ørret og laks i elva er høy. Andel laks som gyter i elva er høy, og kanskje dominerer laksen over sjøørreten. Totalt ble 137 muslinger fra graverutene lengdemålt i 2017 med lengder fra 17 til 114 mm (gjennomsnitt 85,7 ± 20,2). Funnene viser en typisk situasjon med en stor gruppe eldre muslinger og en liten «gruppe» nye muslinger, altså en viss rekruttering er dokumentert. En samlet vurdering gir et estimat på muslinger. Forslag til tiltak: 1. Undersøke vertsfisk for å bestemme funksjonell vertsfiskart og prevalens av larver på gjellene. 2. Utarbeid manøvreringsreglement som sikrer langsiktig overlevelse hos elvemuslingen og tar vare på bestandene av anadrom laksefisk. 3. Vurdere fiskepassasje slik at anadrom fisk kan utnytte større deler av elva. 4. Begrense tilførsler av næringsstoffer som tilføres vassdraget oppstrøms dagens E Gjennomføre overvåkingsundersøkelser basert på opprettede stasjoner og data fra 2017 med 5-6 års mellomrom. Åbyelva, tette bestander av elvemuslinger i full gyting foto: Kjell Sandaas 2017 Hummerreservat i Kragerø kommune Årets prøvefiske etter hummer har gitt gode resultater. Det ble funnet til sammen 12 hummer, 11 innenfor reservatet og 1 utenfor. Det ble lagt ut 30 teiner med trekk hver dag over en 5 dagers periode, dvs 75 trekk innenfor og 75 trekk utenfor bevaringsområdet. Vedlagt kart viser hvor teinene ble lagt ut. 11

12 Prøvefiske etter hummer ved Jomfruland Satt Trekt Teine nr Dyp Kjønn M F FR L (tot) L (car) M M FR + M , F 35 11, F FR utenfor F 37, F F 32, M 34 12, M 27 9,5 Tømmestasjon for båter i Kragerø I 2017 ble det etablert en tømmestasjon for båter på Stabbestad i Kragerø. Rett i nærheten ligger det en stor fritidsbåthavn med aktuelle brukere av en slik tømmestasjon. Tømmestasjon for båter på Stabbestad, ny i

13 6 Tiltaksoppfølging Gjennom tiltaksanalysen har vannområdet identifisert de tiltak som anses nødvendig for å oppnå de vedtatte vannmiljømålene. For vannforekomster som er angitt å være i risiko for ikke å nå de vedtatte miljømålene, skal tiltakene være operative (gjennomført eller igangsatt) seinest 3 år etter at regional plan for vannforvaltning er vedtatt, dvs. innen utgangen av Ansvar for gjennomføring av tiltakene er adressert til de sektormyndighetene som har myndighet og virkemidler innenfor temaområdet for tiltakene. Tiltaksgjennomføring er ikke rettslig bindende, men det ligger klare føringer og forventninger i planlovverket om at alle myndigheter skal medvirke til måloppnåelse. Unnlatelser fra dette ansvaret, eller planer og tiltak som motvirker måloppnåelse, kan medføre at overordnede myndigheter kan gripe inn med de virkemidlene som er hjemlet i sektorlovverk og i plan- og bygningsloven. Vannområdet har jobbet med tiltaksoppfølging på denne måten: o Det er utarbeidet en handlingsplan på vannområdenivå for hvert år i perioden o Følgende styringsdokumenter er lagt til grunn for prioritering av tiltak i vannområdet: - Lokal handlingsplan for VO/kommuner. - Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken o Spesielle utfordringer knyttet til tiltaksgjennomføringen - Det følger ikke automatisk med midler til tiltak i vannforvaltningsplaner og gjennomføringen oppfattes som ekstrakostnader kommunen ikke har innarbeidet i sine budsjetter. - Kapasitet, kommunens ansatte har utarbeidet egne planer som ble vedtatt før vannforvaltningsplaner ble godkjent, derfor er tiltak som resultat av vannarbeidet ikke kommet med i alle områder. Likevel ser vi at mange tiltak utføres uansett. - Eierskap til problemstillinger er ikke alltid godt nok kjent for kommunale sektorer og oppfølgingsansvar tilligger oftest hos vannområdekoordinator. o Miljøundersøkelser og tiltaksanalyse for Kalstadkilen. Det er bevilget midler til tiltaksoppfølging av fylkeskommunen (25.000,-), av kommunen ( ,-) og søkt om vannmiljømidler ( ,-). Dessuten har privat virksomhet sagt seg villig til å bidra i et spleiselag. o Styringsgruppen har blitt informert om program for miljøundersøkelser i forbindelse med ny E18 gjennom Bamble. o Kragerøvassdragets grunneierlag har igangsatt utredninger for å få reetablert laks i Kammerfoss- og Vadfosselva. Saken ligger i Miljødirektoratet til behandling. o Stillehavsøsters langs kysten kartlegges og tiltak vurderes. o Kystlotteriet 2017 har satt fokus på marin forsøpling og ønskes videreført i o Prosjekt plast på avveie langs kyst og vassdrag i Telemark har blitt til brosjyre og har resultert i kildesporing. 13

14 Overvåking i 2017 Rapport fra overvåkingen er utarbeidet. Noen problemområder ble undersøkt, bl.a. Langbekk som fører forbi Holte gård i Drangedal. Resultater viser at det bl.a. i dette vassdraget må gjøres tiltak for å bedre situasjonen. Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Grobstokk bekkefelt v/dalsveien Moderat** Moderat (Tot N) Hellefjorden bekkefelt v/sandvika Moderat** (litt E. coli) Moderat (Tot N) Kvennvannselva Moderat* Moderat (Tot N) Langbekk Dårlig** (E. coli obs) Dårlig (Tot N) Lonelva Vurdert til god Moderat (Tot N) Lyngdalsbekken Moderat** (litt E. coli) Moderat (Tot N) Myrabekken God** (E. coli obs) God (Tot N) 7 Utfordringer og flaskehalser Forhold i vannområdet som oppleves vanskelig, gir usikkert eller er uhensiktsmessig: Organisering og samarbeid: Forslag til endringer i organiseringen skaper uforutsigbarhet og usikkerhet i arbeidet. Tiltaksgjennomføring fram mot 2021: Ny versjon av Vann-Nett og ny tiltaksmodul kommer sent i forhold til rapporteringsfristen 1. september. 8 Behov i vannområdet framover Behovet framover er beskrevet ovenfor og både økonomi og personalressurser er tilstrekkelig for å følge opp vanndirektivarbeidet i vannområdet. Samarbeidet med andre sektorer i kommunene kan noen ganger være utfordrende, fordi hver sektor har sine egne planer som de følger. Tiltak som er foreslått i den lokale og regionale vannforvaltningsplan vil derfor komme som et tillegg til allerede vedtatte planer i kommunene. 8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser Prognose for ressursbehovet for drift av vannområdet for resten av planperioden. Prognosen omfatter ikke kostnader til gjennomføring av tiltak utover planlagt overvåkingsopplegg. Post Lønn inkl. sos. utg., vannområdekoordiator Følgekostnader (kontorhold, møter, kurs, reiser m.m.) Ekstern bistand/konsulenttjenester Overvåkingskostnader Annet, spesifiser Sum Kompetanse Det trengs kompetanse for innlegging i nye vann-nett portal, kurs i forbindelse med den nye klassifiseringsveilederen som snart er klart og informasjon om betydningen av endringer i lovverket for vannområdene. 8.3 Planer Det er behov for undersøkelser og planer for miljøforbedrende tiltak i marine vannforekomster. 14