Årsrapport 2015 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken

Transkript

1 Side 1 av 7 Årsrapport 2015 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Sendes Buskerud Fylkeskommune, Hilde Reine kopi til Telemark Fylkeskommune, Ingrid Strande Vannområde: Kragerøvassdraget A. Organisering og aktiviteter i 2015 Medlemmer av styringsgruppe og prosjektgruppe: Politiske medlemmer styringsgruppen Organisasjon Medlemmer prosjektgruppen Erik Næsland (leder) Kragerø kommune Elke Karlsen Abraham Sørdalen (1.vara) Solfrid Slettebakken (2.vara) Ole Jostein Berntsen Drangedal kommune Erik S. Jensen Aadne Røilid (vara) Tor Tollefsen Bamble kommune Christian Hagstrøm Jan Rune Arvesen (vara) Morten Sivertsen Kragerø havnevesen Svein Arne Walle Jan Sundbø Vafos Brug AS Stein Helge Skjelde Sørsmolt AS Einar Tafjord Skagerak Kraft Arne Larsen Kragerøvassdr. grunneierlag Johan Tønnes Løchstøer Telemark fylkeskommune Ingrid Strande Elisabeth W. Åkredalen Fylkesmannen i Telemark Arne Kjellsen *Møtereferater finnes på vannportalen Styringsgruppens arbeid: Styringsgruppen for Kragerøvassdraget består av 10 deltakere (5 politikere, 4 rettighetshavere og 1 prosjektleder). Det har vært holdt kun 1 møte i styringsgruppen pga valget på høsten. Her er et bilde fra møtet på Tveitereidfoss kraftverk.

2 Side 2 av 7 Tveitereidfoss kraftverk, Styringsgruppen var enig om at Kragerøfjordene må bli med i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Det begrunnes med resultater i NIVA rapport om miljøgifter i sediment, pågående arbeid med nasjonalpark med store sjøarealer, og omdømmebygging for Kragerødistriktet rundt ren sjø og sjømat. Prosjektgruppens arbeid: Prosjektgruppen for Kragerøvassdraget har som regel hatt møter i forkant av styringsgruppemøter og forberedt saker til behandling i styringsgruppen. Blant saker som ble forberedt kan nevnes årsrapport 2014, regional plan for vannforvaltning etter 1. og 2. gangs høring, drøfting av fast organisering etter Tre alternative løsninger er foreløpig skissert av vannregionmyndigheten: 0-alternativet (ikke formaliserte vannområder), vannområder med kommunalt lederskap, og vannområder med vannregionmyndighetens lederskap. Johan Tønnes Løchstøer og Erik Næsland, som begge er politisk valgte medlemmer i styringsgruppen, gav klart uttrykk for at en burde fortsette som før til en har fått en avklaring på en del spørsmål fra sentral hold. Det bør også sjekkes ut med de politisk valgte i Bamble og Drangedal hva de mener i denne saken. Det ble lagt frem en sak til politisk behandling i de aktuelle kommunene med forslag om å forsette prosjektet ut 2016 slik at en fremtidig organisering kan utarbeides og vedtas. Kommunene vedtok at prosjektet kunne forlenges og at de ville bidra økonomisk som før. Aktiviteter i 2015: Forberedt saker til arbeidsgrupper/styringsgrupper og avholdt møter Kontakt med sektorene Bistått vannregionen og deltatt på møter med sektorer Årlig rapportering til Vannregionmyndighet Skaffet midler (spleiselag- overvåking/undersøkelser) Bistått befaringer i forbindelse med problemkartlegging Deltatt og bidratt til prosjektledermøtene i Telemark

3 Side 3 av 7 B 1. Kostnader og finansiering Påløpte kostnader i 2015 (basert på Kragerø kommunes regnskap) 2015 Lønn Administrative utgifter (kontorleie, kurs, reise, transport): Overvåking/konsulentoppdrag Sum påløpte kostnader: Finansiering Kommunene (3 x ) Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen VestViken, Buskerud Fylkeskommune 0 Andre: Sørsmolt AS Overført til fond Sum: Fondet utgjør nå: kr B 2. Budsjett 2016 Budsjett samlet for gjenværende prosjektperiode 2016 Lønn Administrative utgifter (kontorleie, kurs, reise, transport): Overvåking/konsulentoppdrag Prosjekt plast på avveie i Telemark Prosjekt i Drangedal Sum Finansiering Kommunene (3 x ) Fylkeskommunen Fylkesmannen Vest Viken (ikke kjent) Bruk av fond Sum:

4 Side 4 av 7 Det er forutsatt samme finansiering som i 2015 (under forutsetning at det bevilges lignende beløp fra de involverte) og om nødvendig bruk av overskudd fra tidligere år. Ytterligere overvåkingskostnader må finansieres med statlige midler. B 3. Arbeidsoppgaver i 2016 Bistå spesielt kommunal sektor med å planlegge og iverksette tiltak (lokal tiltaksanalyse fra ord til handling) - være en ressurs for kommunene i kommuneplaner og kommunal saksbehandling. Kontakt med alle kommunene ang. status og hvordan jobbe videre med tiltak, kunnskapsformidling internt i kommunene. Fokus på spesielle tema så som kraft, vann og avløp. Kurs i Vann- nett for kommunekontakter og andre. Invitere seg til møter i lag og foreninger for å gi informasjon. Tilrettelegge oversikt over tiltaksprogrammet for den enkelte kommune/tiltakshaver. Dialogmøter etter behov (men minimum hvert halvår) med den enkelte kommune/tiltakshaver for å følge opp tiltaksprogrammet. Møtene skal dokumenteres med et aksjonsreferat. Statusrapport pr. vannområde: Lage en statusrapport for framdriften i tiltaksprogrammet hvert år. - og med eventuelle anbefalinger om aktiviteter for å få nødvendig framdrift framover. Dette er både en rapport til vannregionen og et grunnlag for møter i vannområdeutvalget. Avtale med tiltakshaverne hvordan tiltakets grunnlagsinformasjon og status skal rapporteres/registreres i tiltaksmodulen (Vann-Nett). Sørge for kontinuerlig kontakt med og informasjon til representantene for allmenne interesser. Etter hvert (og særlig fra 2017), vil det også måtte arbeides med kunnskapsgrunnlaget og tiltaksanalysen for neste planperiode.

5 Side 5 av 7 C. Dette har vannområdet lykkes med i 2015 Hummerbevaringssone i Kragerø Kragerø har jobbet med forslag om bevaringssoner for hummer på innsiden av Jomfruland og/eller utenfor Valberg i Bærøyfjorden. Dette var bl.a. tema på kontaktmøtet i Flødevigen mars Representanter fra fiskerimyndighet og politikere fra Kragerø deltok på møtet. På høsten godkjente fiskerimyndighetene søknaden og innførte i første omgang en 5 årig bevaringssone på innsiden av Jomfruland. Kontaktmøte havforskning, Flødevigen Plast på avveie i Telemark 2015 Målet med prosjektet var å finne og prøve ut egnede strender for strandsøppelovervåking, og etablere kunnskap om hvor mye og hva slags plastavfall Telemarkskysten er utsatt for. I tillegg ønsket man å kunne sammenlikne med tall fra OSPAR-overvåkingen fra andre lokaliteter i Norge og Europa. Derfor ble analysen utvidet ved å se nærmere på avfallets vekt og mulige kilder. Resultatene antyder et snitt på 6 ankomne plastbiter per dag for 100m strand i Telemark. Dette er også det vi fant på ytre lokaliteter, både Langøya og Jomfruland ved et prøvetakingsintervall på ca. 30 dager. Det er verdt å merke seg at jo oftere man er ute og plukker, desto mer strandsøppel finner man. Dette er i tråd med nye vitenskapelige funn i Australia. Det trengs derfor flere prøver, tatt også i ulike tidsintervaller for hver lokalitet, for å kunne få et klart bilde av strandsøppelbelastningen, og dermed også sammenlikne indre og ytre lokaliteter.

6 Side 6 av 7 De hyppigst forekommende plastsøppeltypene var plastskum/isopor, små taubiter og biter av knuste plastgjenstander (2,5-50 cm). Overvåkingen og videre analyse og dokumentasjon av funnene fortsetter i 2016 basert på egeninnsats og ekstern støtte. Vi ønsker da å utvide med to strender til, så vi får dekket alle de største sjøkommunene i Telemark, og også inkludere et par lokaliteter oppstrøms i vassdragene. I 2016 vil vi også veie alle prøver (både nye og gamle) og de viktigste fraksjonene, samt analysere plasttyper og gi nærmere beskrivelse av avfallets antatte opprinnelse (basert på slitasje/tid i sjøen, merkenavn osv.). Miljøgiftinnhold kan også inkluderes i programmet avhengig av bevilgninger. Med mer data i 2016 kan resultatene sammenliknes med andre OSPAR strender og undersøkelser. Sammenliknet med OSPAR-resultater presentert i Nordisk Råd rapporter 2015 om strandsøppel ser Telemarkskysten ut til å ligge i øvre sjikt hva gjelder plastsøppelbelastning i våre havområder. Prosjektet og foreløpige resultater er i 2015 formidlet gjennom store oppslag i begge fylkesavisene, Varden og TA, samt på nett i blant annet Naturvernforbundets kystblogg levende Kyst, og facebookgruppen Søppelfri Skjærgård i Kragerø, og i flere foredrag. Kunstskolen og Kragerø skole har

7 Side 7 av 7 formidlet oppmerksomhet om marin forsøpling gjennom å lage utstilling og skrive leserinnlegg. Funnene av plastpellets er rapportert inn til Nordsjø-prosjektet The Great Nurdle Hunt, basert i UK. Det vil i 2016 bli publisert en egen nettside om prosjektet, med det alminnelige miljøinteresserte publikum som målgruppe. Denne er under utarbeidelse. D. Erfaringer Klimaendringer vil bidra til mye vann i vassdragene og høy vannstand i sjøen. Fossing, vei mellom Kragerø og Bamble sept.2015 Barthebrygga i Kragerø, feb.2016 F. Behov/forventninger fra vannområdet til VRM, FK, FM, andre sektormyndigheter Styringsgruppen i vannområde Kragerøvassdraget forventer at vannregionmyndighet avklarer organisering og oppgaver i vannområdene. Videre forventes det at alle sektorene tar sin del av oppgaven med å gjennomføre tiltak som foreslått i den lokale tiltaksanalysen. Årsrapport 2015 ble godkjent av styringsgruppen i møte den Elke Karlsen, prosjektleder Kragerøvassdraget Kragerø, den.