Skien- grenlandsfjordene vannområde

Transkript

1 Skien- grenlandsfjordene vannområde

2 Innhold 1 Innledning Historikk Om vannområdet Organisering av arbeidet i vannområdet Økonomi Regnskap Finansiering Ubrukte midler pr Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet Tiltaksoppfølging Utfordringer og flaskehalser Behov i vannområdet framover Økonomiske og personellmessige ressurser Kompetanse Planer Annet... 11

3 1 Innledning Denne årsrapporten oppsummerer aktiviteten i vannområdet og beskriver hvordan den regionale vannforvaltningsplanen i vannregion Vest-Viken er fulgt opp i Årsrapporten er behandlet av vannområdets styringsgruppe den Historikk I innledende fase bidro vannområdet med kunnskapsinnhenting for å beskrive og dokumentere tilstand, påvirkninger og utfordringer for vannmiljøet i vannområdet. Dette arbeidet er oppsummert gjennom karakterisering/klassifisering og vesentlige vannforvaltningsspørsmål. I neste fase utarbeidet vannområdet tiltaksanalyse som beskriver hvilke tiltak som er nødvendige for at vannforekomster som er i risiko skal nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand innen de frister som framgår av vannforskriften og godkjent regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken. Arbeidet i Skien-grenlandsfjordene vannområde er oppsummert i følgende delrapporter: - Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, datert Lokal tiltaksanalyse, datert Vannområdeplan, datert I tillegg til disse delrapportene er alle relevante data fra arbeidet i vannområdet lagt inn i databasen Vann-Nett. 1.2 Om vannområdet Vannområde Skienselva med Grenlandsfjordene er geografisk avgrenset til nedslagsfeltet til nedre del av Telemarksvassdraget nedstrøms utløp Norsjø med fjordene ut til grensen Mølen Såstein. Vannområdet omfatter Porsgrunn (minus Farris), deler av Bamble (Herrevassdraget), Skien (minus Norsjø), en liten bit av Nome og Larvik samt fjordene ut til Mølen- Såstein. Skienselva deler seg i Hjellevannet i to løp, Farelva mot Norsjø og Falkumelva mot Hoppestadelva og Bøelva. 3

4 2 Organisering av arbeidet i vannområdet Skien-grenlandsfjordene vannområde ble etablert i Dagens organiser er følgende medlemmer av styringsgruppe og arbeidsgruppe: Politiske medlemmer Organisasjon Medlemmer arbeidsgruppen styringsgruppen Hallgeir Ofte (leder) Telemark fylkeskommune Ingrid Strande Erik Næs Skien kommune Terje Sjøvaag Rune Høiseth Larvik kommune Bjørn Evensen Tone Skau Jonassen (nestleder) Porsgrunn kommune Jan Tore Andersen Heidi Herum Bamble kommune Christian Hagstrøm Fylkesmannen i Telemark Porsgrunn kommune Arne Kjellsen Cathrine Nedberg (vannområdekoordinator) Styringsgruppens arbeid: Det er holdt tre møter i styringsgruppen i Styringsgruppemøte 8. mars Årsrapport for 2016 og fremdriftsplan for 2017 ble lagt frem, samt regnskap og budsjett. Det ble holdt en orientering fra Gunnar Mosevold fra Skien kommune om ny Hovedplan for vann og avløp som var på høring. Det ble orientert om prosjektsøknader til Miljødirektoratet. Styringsgruppemøte 14. juni Forslag til ny prosjektplan ble lagt frem. Høringsuttalelse til forslag til planprogram for regional kystsoneplan for Telemark ble vedtatt. Etter møtet dro styringsgruppen ut på Langøya for å plukke strandsøppel og lære litt om de ulike typer/kilder til marin forsøpling Styringsgruppemøte 2. november Høringsuttalelse til forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven ble vedtatt. Det ble holdt en orientering fra Marja Skotheim Folde fra Skien kommune om ny fisketrapp ved Mølla i Skien, og fylkesmannen v/irvin Kilde orienterte om utfordringene knyttet til fiskevandring i nedre del av Skiensvassdraget. Befaring av ny fisketrapp som er under utbygging. Befaring Langøya, strandrydding Befaring Skiensvassdraget, ser på ny fisketrapp 4

5 Miljøtokt Ytre Oslofjord med fokus på muligheter for å kartlegge havbunnen Befaring Tromsø- Nasjonal vannområdekonferanse Arbeidsgruppens arbeid: Det er holdt tre møter i arbeidsgruppen i Arbeidsgruppemøte 11. januar Stort fokus på anadrom fiskevandring, både i Skiensvassdraget og Bolvikelva (Herrevassdraget). Fylkesmannen v/irvin Kilde orienterte. Utkast til fremdriftsplan ble fremlagt. Arbeidet med tiltaksgjennomføring i kommunene var satt på dagsorden, og tiltakslister ble utdelt. Arbeidsgruppemøte 10. mai Mye nytt fra vannregionmyndigheten Vest-Viken; Morten Eken ansatt som ny vannregionmyndighet, endringslister som følge av godkjenning av Regional vannforvaltningsplan er tilgjengeliggjort m.m. Prosjektplan og årsrapport ble presentert og godkjent, og forslag til høringsuttalelser til planprogram for Kystsoneplanen og Hovedplan for vann og avløp (Skien kommune) ble presentert. Arbeidsgruppemøte 22. september Dette var et rent befaringsmøte i Børsesjøvassdraget og kantvegetasjonen rundt Leirkup. Det har lenge vært diskutert hvor stor betydning kantvegetasjonen har for fiskens trivsel, og deler av Leirkup har svært ensartet og dårlig kantvegetasjon. Dette gjelder særlig den kanaliserte strekning. Der vokser det hovedsakelig takrør, som må jevnlig skjøttes for å holde kanalen fra Børsesjø åpen. Befaring Børsesjøvassdraget, ser på kantvegetasjon langs Leirkup 5

6 Befaring Bolvikelva med bl.a. Bamble Jeger og fisk, Cappelen skoger og fylkesmannen i Telemark Prosjektledelse: Porsgrunn kommune har siden 2007 med oppstart av Børsesjøvassdraget som pilotprosjekt, vært prosjektførende kommune i vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Prosjektleder/vannområdekoordinator er engasjert i en 50% stilling, og er fast ansatt i Porsgrunn kommune som miljørådgiver. Kommunene har vedtatt at denne stillingen skal videreføres ut I sak 12/16 om ny organisering er følgende økonomiplan lagt til grunn: Porsgrunn kommune v/ vannkoordinator er økonomisk ansvarlig for vannforvaltningsarbeidet. Følgende konto er brukt til inn- og utbetalinger av midler i vannområdet: Porsgrunn kommune, Pb. 128, 3901 Porsgrunn. Kontonr.: Kontostreng: ansvar 6230, tjeneste 36000, diverse Det er etablert en fast arbeidsgruppe i vannområdet, men ikke faste temagrupper. I forbindelse med lokal tiltaksanalyse i 2013, ble det opprettet flere faggrupper, men disse er ikke aktive nå. 6

7 3 Økonomi Det har vært god økonomi i vannområdet i Dette skyldes hovedsakelig den store tildelingen fra vannregion Vest-Viken, som var en forsinket utbetaling av tilskudd for 2015 og Regnskap 2017 REGNSKAP 2017 Konto Beskrivelse Beløp Lønn og sosiale utgifter Bevertning Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester (overvåking) Opplæring, kurs Skyss- og kostgodtgjørelse Konsulenttjenester MVA-kompensasjon på vederlag Utgifter Porsgrunn andel Porsgrunn andel Porsgrunn andel Siljan Farris vassdraget* * Refusjon fra staten for spesifiserte utgifter MVA-ref.krav fra drift Refusjoner fra fylkeskommuner Refusjoner fra andre kommuner Inntekter Avsetninger fond *Porsgrunns andel til vannområdet Siljan-Farrisvassdraget er feilført. Dette vil bli rettet opp ved neste års regnskap. 3.2 Finansiering 2017 BUDSJETT 2018 Aktør/Bidragsyter Beløp, kr. Telemark fylkeskommune Miljødirektoratet via fylkeskommunen Fylkesmannen i Telemark Buskerud fylkeskommune (vannregion Vest-Viken) Porsgrunn kommune Skien kommune Bamble kommune Larvik kommune Sum

8 3.3 Ubrukte midler pr FONDSMIDLER Post Beskrivelse Beløp Ubrukte midler, disponible til vannforvaltningsarbeidet i 2018 eller seinere «Spleiselagsmidler» fra kommuner, fylkeskommuner, statlige vannforvaltningsmidler Ubrukte, bundne prosjektmidler Børsesjøprosjektet, Marin forsøpling, Fiskepassasje Skiensvassdraget (forprosjekt), Agricat-modellering, tiltaksgjennomføring Bolvikelva, Handlingsplan for sjøørretbekker i Telemark Samarbeidsaktører i vannforvaltningsarbeidet En forutsetning for å nå de vedtatte miljømålene for vannforekomstene i vannområdet er at alle som har sektoransvar for vannrelaterte tema aktivt bidrar både i planfasen og når tiltak skal gjennomføres. Plan- og bygningsloven og vannforskriften fastslår medvirkningsplikt for offentlige aktører, og har dessuten bestemmelser om medvirkning fra andre interesserte, bl.a. gjennom høringer. I Skien-grenlandsfjordene vannområde har følgende aktører vært involvert i vannmiljøarbeidet. Aktør Styrings -gruppe Arbeidsgruppe Vannregionmyndigheten Fylkesmannen i Telemark x x Telemark fylkeskommune x x Porsgrunn kommune x x Skien kommune x x Bamble kommune x x Larvik kommune x x Naturvernforbundet Bamble jeger og fisk Skien kraftproduksjon AS Miljødirektoratet Annet/Kommentar Marin forsøpling Fiskepassasje Skiensvassdraget Fiskepassasje Bolvikelva Overvåking industri 5 Medvirkning og eierskap til vannforvaltningsarbeidet Nettverksbygging og bevisstgjøring er viktige strategier for å gi flest mulig et eierskap og positive holdninger til et godt vannmiljø som et evigvarende, fornybart fellesgode. Åpenhet og medvirkning har derfor vært et førende prinsipp for planarbeidet både lokalt og regionalt. Det har vært økt bevisstgjøring rundt temaet marin forsøpling for befolkning i vannområdet. En rekke avisoppslag knyttet til prosjektet «Plast på avveie langs Telemarkskysten», og de store funnene av plastpellets fra industrien, har satt et ekstra fokus på dette. Det ble også trykket opp en brosjyre som presenterer resultater fra overvåking av plastsøppel langs strendene. Denne har det vært stor etterspørsel etter, og vi har fått gode tilbakemeldinger. Innføringen av Kystlotteri i Bamble, Kragerø 8

9 og Porsgrunn kommune har også vært med på å forsterke bevisstgjøringen rundt marin forsøpling blant befolkningen. Brosjyre publisert i august 2017 Naturvernforbundet kartlegger strender for marin forsøpling Kystlotteriet 2017 Samarbeidet med de offentlige aktørene, som iht. vannforskriften og plan- og bygningsloven er pliktige til å delta i vannforvaltningsarbeidet går forholdsvis bra. Det kan oppleves som fortsatt et litt ukjent arbeid, men mange er også veldig klar over forpliktelsene som følger av vannforskriften. Vannforvaltning blir ofte tatt hensyn til i hovedplaner for vann og avløp, rullering av kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, landbruksplan, klima- og energiplan og regional kystsoneplan. Det er utfordrende for vannkoordinator å holde oversikt over andre sektormyndigheter utover kommunene i vannområdet. Her kan med fordel vannkoordinator orienteres mer og tas mer inn i pågående arbeid/tiltaksgjennomføring. Rollen som vannområdekoordinator kan bli litt bortgjemt i vertskommunen. For å synliggjøre og skape et større faglig nettverk rundt vannområdekoordinatoren, kan det muligens være bedre å knytte denne stillingen mer opp mot fylkeskommunen/fylkesmannen. 9

10 6 Tiltaksoppfølging Gjennom tiltaksanalysen har vannområdet identifisert de tiltak som anses nødvendig for å oppnå de vedtatte vannmiljømålene. For vannforekomster som er angitt å være i risiko for ikke å nå de vedtatte miljømålene, skal tiltakene være operative (gjennomført eller igangsatt) seinest 3 år etter at regional plan for vannforvaltning er vedtatt, dvs. innen utgangen av Ansvar for gjennomføring av tiltakene er adressert til de sektormyndighetene som har myndighet og virkemidler innenfor temaområdet for tiltakene. Tiltaksgjennomføring er ikke rettslig bindende, men det ligger klare føringer og forventninger i planlovverket om at alle myndigheter skal medvirke til måloppnåelse. Unnlatelser fra dette ansvaret, eller planer og tiltak som motvirker måloppnåelse, kan medføre at overordnede myndigheter kan gripe inn med de virkemidlene som er hjemlet i sektorlovverk og i plan- og bygningsloven. Vannområdet har utarbeidet en årlig fremdriftsplan for hvert år. Denne tar for seg tiltaksoppfølging for kommunal sektor (landbruk og vann/avløp) og vannområdekoordinators oppfølgingsoppgaver. Kommunale sektormyndigheter har fått tiltakslister utdelt, og det er gitt opplæring i Vann-Nett mhp. tiltaksrapportering. Vannforvaltning har fått et større fokus i kommunens egne planer (Hovedplan for vann og avløp, landbruksplan, arealplan) etter hvert som disse er blitt rullert i etterkant av Regional plan for vannforvaltning ble vedtatt. Det forutsettes at øvrige sektormyndigheter følger opp sine tiltak. I vannområdet er det satt fokus på fiskepassasje i Skiensvassdraget som følge av vannforvaltningsplanen, og både Skotfoss og Klosterfoss kraftverk er i en prosess med konsesjonsbehandling. Et annet tema som vannområdet har valgt å fokusere på er marin forsøpling. Dette fikk ikke så stor oppmerksomhet i den regionale vannforvaltningsplanen, men som sentrale myndigheter har løftet frem de siste årene som et stort og alvorlig vannmiljøproblem. Tiltaksgjennomføring er i stor grad avhengig av midler fra staten, da kommunene ikke setter av midler til tiltaksgjennomføring utover det som ansees å være innfor ansvarsområdet til kommunen. Det vil være vanskelig for kommunene å f.eks separere ledningsnettet i raskere utskiftingstakt enn det er i dag. Her kunne kommunene med stor fordel avsatt mer midler for å nå miljømålet i vannforekomstene innen Landbrukstiltak er i stor grad avhengig av frivillig innsats fra bonden med støtte i SMIL, eller RMP midler. Vanskelig for landbruksmyndigheten å overstyre dette av vannmiljøhensyn. Vannområdet har søkt om midler, og fått tilsagn på følgende prosjekter: Forprosjekt fiskepassasje i Skiensvassdraget Kartlegging og overvåking av marin forsøpling Prosjektering og tiltaksgjennomføring fiskepassasje Bolvikelva Kartlegging av Stillehavsøsters (via Vestfold fylkeskommune) Handlingsplan for sjøørretbekker i Telemark I 2017 har vannområdet prioritert å jobbe med prosjektstyring og gjennomføring av disse prosjektene. 10

11 7 Utfordringer og flaskehalser Forhold i vannområdet som oppleves vanskelig, usikkert eller uhensiktsmessig med hensyn til: Daglig drift: innenfor en 50% stilling må arbeidet begrenses. Kunne ha satt i gang mer tiltaksgjennomføring hvis stillingsprosenten økes. Organisering og samarbeid: Forslag til endringer i organiseringen vil skape uforutsigbarhet og usikkerhet i arbeidet Tiltaksgjennomføring fram mot 2021: Manglende ressurser til å gjennomføre tiltak hos sektormyndighetene. Ny versjon av Vann-Nett og ny tiltaksmodul kommer sent i forhold til rapporteringsfristen 1. september. 8 Behov i vannområdet framover Det er behov for å revidere budsjettet for vannområdet som ble vedtatt i Lønnskostnader er underestimert, samt at utgifter bør spesifiseres nærmere. Det bør også vurderes nærmere om det er behov for å øke stillingsprosenten i vannområdet. Tiltaksgjennomføring blir hovedsakelig finansiert med midler innenfor budsjettrammen, eller med statlige omsøkte midler. Det kan være mye midler å hente fra offentlige bevilgninger, men av kapasitetsmessige grunner må søkbare prosjekter begrenses. 8.1 Økonomiske og personellmessige ressurser Post Stillingsstørrelse (%), vannområdekoordinator 50% 50% 50% 50% Lønn inkl. sos. utg., vannområdekoordiator Følgekostnader (kontorhold, møter, kurs, reiser m.m) Ekstern bistand/konsulenttjenester Overvåkingskostnader Annet, spesifiser Sum Kompetanse Overvåking 2017, rapport vedlagt. 8.3 Planer Det er behov for en plan for opprydning av forurensede sedimenter for Grenlandsfjordene. Annet 11